Bever - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 5. nov. 2025 kl. 10:20

2025-11-05T10:20:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2025 kl. 10:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Bever fra oppegård.jpg\|Utstoppet bever fra utstillingen i Langbygningen, Gjersjøelva natur- og kulturpark, Nordre Follo kommune.\|Siri Iversen\|2025}}'''[[Bever]]''' (Castor fiber) er en gnagerart i beverfamilien, som kan bli 40 kilo tung og 90 centimeter lang. I tillegg kommer en flattrykt hale på opptil 30 centimeter, som er med på å gi dyret dets særpregete utseende. Det er to arter i beverfamilien, europeisk og nordamerikansk bever, som er de største gnagerne i Europa, Asia og Nord-Amerika. Beveren lever i ferskvann og er mest aktiv om natten. Føden består av vannplanter og trær, som den feller med de kraftige fortennene. Kvister og trestokker fra trær, samt jord og steiner, bruker den dessuten til å bygge karakteristiske hytter og demninger som kan bli så store at de demmer opp et helt elveløp.		<onlyinclude>{{thumb\|Bever fra oppegård.jpg\|Utstoppet bever fra utstillingen i Langbygningen, Gjersjøelva natur- og kulturpark, Nordre Follo kommune.\|Siri Iversen\|2025}}'''[[Bever]]''' (Castor fiber) er en gnagerart i beverfamilien, som kan bli 40 kilo tung og 90 centimeter lang. I tillegg kommer en flattrykt hale på opptil 30 centimeter, som er med på å gi dyret dets særpregete utseende. Det er to arter i beverfamilien, europeisk og nordamerikansk bever, som er de største gnagerne i Europa, Asia og Nord-Amerika. Beveren lever i ferskvann og er mest aktiv om natten. Føden består av vannplanter og trær, som den feller med de kraftige fortennene. Kvister og trestokker fra trær, samt jord og steiner, bruker den dessuten til å bygge karakteristiske hytter og demninger som kan bli så store at de demmer opp et helt elveløp.</onlyinclude>

	== Ordet bever – et vanlig stedsnavn ==		== Ordet bever – et vanlig stedsnavn ==
	~~{{thumb\|~~{{thumb\|Bever.png\|Bever framstilt i Olaus Magnus, Historia de Gentibus Septentrionalibus.}}		{{thumb\|Bever.png\|Bever framstilt i Olaus Magnus, Historia de Gentibus Septentrionalibus.}}
	{{thumb\|No-nb digibok 2012052224011 0108 1.jpg\|Beveren har bygd hus i Sannesskogen, Drangedal kommune. Illustrasjon hentet fra boka "Drangedal med Tørdal" av Olav Sannes fra 1924.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2012052224011 0108 1.jpg\|Beveren har bygd hus i Sannesskogen, Drangedal kommune. Illustrasjon hentet fra boka "Drangedal med Tørdal" av Olav Sannes fra 1924.}}
	{{thumb\|Stokk gnagd av bever URN NBN no-nb digifoto 20171101 00174 bldsa rcpp 160.jpg\|Aspetre felt av bever, Åmli.\|Robert Collett/Nasjonalbiblioteket\|Mai 1896}}		{{thumb\|Stokk gnagd av bever URN NBN no-nb digifoto 20171101 00174 bldsa rcpp 160.jpg\|Aspetre felt av bever, Åmli.\|Robert Collett/Nasjonalbiblioteket\|Mai 1896}}

Ola Alsvik: Lastet opp bilde av bever fra Olaus Magnus

2025-06-04T13:11:56Z

Lastet opp bilde av bever fra Olaus Magnus

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2025 kl. 13:11
Linje 2:		Linje 2:

	== Ordet bever – et vanlig stedsnavn ==		== Ordet bever – et vanlig stedsnavn ==
			{{thumb\|{{thumb\|Bever.png\|Bever framstilt i Olaus Magnus, Historia de Gentibus Septentrionalibus.}}
	{{thumb\|No-nb digibok 2012052224011 0108 1.jpg\|Beveren har bygd hus i Sannesskogen, Drangedal kommune. Illustrasjon hentet fra boka "Drangedal med Tørdal" av Olav Sannes fra 1924.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2012052224011 0108 1.jpg\|Beveren har bygd hus i Sannesskogen, Drangedal kommune. Illustrasjon hentet fra boka "Drangedal med Tørdal" av Olav Sannes fra 1924.}}
	{{thumb\|Stokk gnagd av bever URN NBN no-nb digifoto 20171101 00174 bldsa rcpp 160.jpg\|Aspetre felt av bever, Åmli.\|Robert Collett/Nasjonalbiblioteket\|Mai 1896}}		{{thumb\|Stokk gnagd av bever URN NBN no-nb digifoto 20171101 00174 bldsa rcpp 160.jpg\|Aspetre felt av bever, Åmli.\|Robert Collett/Nasjonalbiblioteket\|Mai 1896}}

Siri Iversen: satt inn bilder

2025-06-03T07:20:27Z

satt inn bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2025 kl. 07:20
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Bever fra oppegård.jpg\|Utstoppet bever fra utstillingen i Langbygningen, Gjersjøelva natur- og kulturpark, Nordre Follo kommune.\|Siri Iversen\|2025}}'''[[Bever]]''' (Castor fiber) er en gnagerart i beverfamilien, som kan bli 40 kilo tung og 90 centimeter lang. I tillegg kommer en flattrykt hale på opptil 30 centimeter, som er med på å gi dyret dets særpregete utseende. Det er to arter i beverfamilien, europeisk og nordamerikansk bever, som er de største gnagerne i Europa, Asia og Nord-Amerika. Beveren lever i ferskvann og er mest aktiv om natten. Føden består av vannplanter og trær, som den feller med de kraftige fortennene. Kvister og trestokker fra trær, samt jord og steiner, bruker den dessuten til å bygge karakteristiske hytter og demninger som kan bli så store at de demmer opp et helt elveløp.

	'''Bever''' (Castor fiber) er en gnagerart i beverfamilien, som kan bli 40 kilo tung og 90 centimeter lang. I tillegg kommer en flattrykt hale på opptil 30 centimeter, som er med på å gi dyret dets særpregete utseende. Det er to arter i beverfamilien, europeisk og nordamerikansk bever, som er de største gnagerne i Europa, Asia og Nord-Amerika. Beveren lever i ferskvann og er mest aktiv om natten. Føden består av vannplanter og trær, som den feller med de kraftige fortennene. Kvister og trestokker fra trær, samt jord og steiner, bruker den dessuten til å bygge karakteristiske hytter og demninger som kan bli så store at de demmer opp et helt elveløp.

	== Ordet bever – et vanlig stedsnavn ==		== Ordet bever – et vanlig stedsnavn ==
			{{thumb\|No-nb digibok 2012052224011 0108 1.jpg\|Beveren har bygd hus i Sannesskogen, Drangedal kommune. Illustrasjon hentet fra boka "Drangedal med Tørdal" av Olav Sannes fra 1924.}}
			{{thumb\|Stokk gnagd av bever URN NBN no-nb digifoto 20171101 00174 bldsa rcpp 160.jpg\|Aspetre felt av bever, Åmli.\|Robert Collett/Nasjonalbiblioteket\|Mai 1896}}
	Ordet bever kommer fra middelnedertysk bever, som tilsvarer norrønt bjórr, som dukker opp i en rekke stedsnavn. Bjor kan både bety dyret «bever», slik det for eksempel brukes i et stedsnavn som Bjorli eller det kan bety «spisst nes», av norrønt bjórr = bjore, kilde), slik det anvendes i stedsnavnet Bjornesfjorden. Den store utbredelsen til stedsnavn som refererer til beveren, vitner om at dyret har hatt stor utbredelse, men også at det var økonomisk viktig. Etter den siste istida fulgte beveren nordover i takt med utbredelsen av trær og skog. Funn fra steinalderboplasser viser at store deler av beveren ble utnyttet, både skinnet og kjøttet, men også knoklene og ikke minst de skarpe fortennene som ble formet til kniver eller brukt som skjæreredskaper.		Ordet bever kommer fra middelnedertysk bever, som tilsvarer norrønt bjórr, som dukker opp i en rekke stedsnavn. Bjor kan både bety dyret «bever», slik det for eksempel brukes i et stedsnavn som Bjorli eller det kan bety «spisst nes», av norrønt bjórr = bjore, kilde), slik det anvendes i stedsnavnet Bjornesfjorden. Den store utbredelsen til stedsnavn som refererer til beveren, vitner om at dyret har hatt stor utbredelse, men også at det var økonomisk viktig. Etter den siste istida fulgte beveren nordover i takt med utbredelsen av trær og skog. Funn fra steinalderboplasser viser at store deler av beveren ble utnyttet, både skinnet og kjøttet, men også knoklene og ikke minst de skarpe fortennene som ble formet til kniver eller brukt som skjæreredskaper.

	== Økonomisk utnyttelse og hard beskatning ==		== Økonomisk utnyttelse og hard beskatning ==
	~~{{thumb\|No-nb digibok 2012052224011 0108 1.jpg\|Beveren har bygd hus i Sannesskogen, Drangedal kommune. Illustrasjon hentet fra boka "Drangedal med Tørdal" av Olav Sannes fra 1924.}}~~
	~~{{thumb\|Stokk gnagd av bever URN NBN no-nb digifoto 20171101 00174 bldsa rcpp 160.jpg\|Aspetre felt av bever, Åmli.\|Robert Collett/Nasjonalbiblioteket\|Mai 1896}}~~
	Den harde beskatningen av beveren fortsatte gjennom århundrene i hele Europa, og allerede tidlig i Middelalderen begynte beveren å bli sjelden i Storbritannia, der den ble utryddet på 1100-tallet. Og på slutten av 1700-tallet var dyret også utryddet over mesteparten av det europeiske kontinentet. Norden var heller ikke noe unntak. Fra Finland forsvant den i slutten av 1860-åra, og omtrent på samme tid – rundt 1870 – var den også praktisk talt utryddet i Sverige. Situasjonen var også kritisk i Norge, men ifølge Johan Christian Frøstrup var det fortsatt igjen noen få og kritisk truede bestander i Agder og Telemark. Situasjonen var så kritisk at arten ble fredet i 1845, og da skal det ifølge enkelte informanter ikke ha vært stort mer enn 100 individer igjen. På begynnelsen av 1900-tallet begynte beverbestanden å ta seg opp igjen, men det var først i løpet av 1950-åra at det skjedde en markant oppgang. Zoologen Svein Myrberget gjennomførte en telling i 1965 og kom fram til at beverbestanden var et sted mellom 5000 og 10 000 dyr. Seinere har bestanden vokst ytterligere, og i dag er beveren igjen utbredt over store deler av Sørlandet, Østlandet, Trøndelag og deler av Nor-Norge. Det er også en isolert, men livskraftig populasjon i Øst-Finnmark.		Den harde beskatningen av beveren fortsatte gjennom århundrene i hele Europa, og allerede tidlig i Middelalderen begynte beveren å bli sjelden i Storbritannia, der den ble utryddet på 1100-tallet. Og på slutten av 1700-tallet var dyret også utryddet over mesteparten av det europeiske kontinentet. Norden var heller ikke noe unntak. Fra Finland forsvant den i slutten av 1860-åra, og omtrent på samme tid – rundt 1870 – var den også praktisk talt utryddet i Sverige. Situasjonen var også kritisk i Norge, men ifølge Johan Christian Frøstrup var det fortsatt igjen noen få og kritisk truede bestander i Agder og Telemark. Situasjonen var så kritisk at arten ble fredet i 1845, og da skal det ifølge enkelte informanter ikke ha vært stort mer enn 100 individer igjen. På begynnelsen av 1900-tallet begynte beverbestanden å ta seg opp igjen, men det var først i løpet av 1950-åra at det skjedde en markant oppgang. Zoologen Svein Myrberget gjennomførte en telling i 1965 og kom fram til at beverbestanden var et sted mellom 5000 og 10 000 dyr. Seinere har bestanden vokst ytterligere, og i dag er beveren igjen utbredt over store deler av Sørlandet, Østlandet, Trøndelag og deler av Nor-Norge. Det er også en isolert, men livskraftig populasjon i Øst-Finnmark.

Siri Iversen: -

2025-06-03T07:03:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2025 kl. 07:03
Linje 8:		Linje 8:
	== Økonomisk utnyttelse og hard beskatning ==		== Økonomisk utnyttelse og hard beskatning ==
	{{thumb\|No-nb digibok 2012052224011 0108 1.jpg\|Beveren har bygd hus i Sannesskogen, Drangedal kommune. Illustrasjon hentet fra boka "Drangedal med Tørdal" av Olav Sannes fra 1924.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2012052224011 0108 1.jpg\|Beveren har bygd hus i Sannesskogen, Drangedal kommune. Illustrasjon hentet fra boka "Drangedal med Tørdal" av Olav Sannes fra 1924.}}
			{{thumb\|Stokk gnagd av bever URN NBN no-nb digifoto 20171101 00174 bldsa rcpp 160.jpg\|Aspetre felt av bever, Åmli.\|Robert Collett/Nasjonalbiblioteket\|Mai 1896}}
	Den harde beskatningen av beveren fortsatte gjennom århundrene i hele Europa, og allerede tidlig i Middelalderen begynte beveren å bli sjelden i Storbritannia, der den ble utryddet på 1100-tallet. Og på slutten av 1700-tallet var dyret også utryddet over mesteparten av det europeiske kontinentet. Norden var heller ikke noe unntak. Fra Finland forsvant den i slutten av 1860-åra, og omtrent på samme tid – rundt 1870 – var den også praktisk talt utryddet i Sverige. Situasjonen var også kritisk i Norge, men ifølge Johan Christian Frøstrup var det fortsatt igjen noen få og kritisk truede bestander i Agder og Telemark. Situasjonen var så kritisk at arten ble fredet i 1845, og da skal det ifølge enkelte informanter ikke ha vært stort mer enn 100 individer igjen. På begynnelsen av 1900-tallet begynte beverbestanden å ta seg opp igjen, men det var først i løpet av 1950-åra at det skjedde en markant oppgang. Zoologen Svein Myrberget gjennomførte en telling i 1965 og kom fram til at beverbestanden var et sted mellom 5000 og 10 000 dyr. Seinere har bestanden vokst ytterligere, og i dag er beveren igjen utbredt over store deler av Sørlandet, Østlandet, Trøndelag og deler av Nor-Norge. Det er også en isolert, men livskraftig populasjon i Øst-Finnmark.		Den harde beskatningen av beveren fortsatte gjennom århundrene i hele Europa, og allerede tidlig i Middelalderen begynte beveren å bli sjelden i Storbritannia, der den ble utryddet på 1100-tallet. Og på slutten av 1700-tallet var dyret også utryddet over mesteparten av det europeiske kontinentet. Norden var heller ikke noe unntak. Fra Finland forsvant den i slutten av 1860-åra, og omtrent på samme tid – rundt 1870 – var den også praktisk talt utryddet i Sverige. Situasjonen var også kritisk i Norge, men ifølge Johan Christian Frøstrup var det fortsatt igjen noen få og kritisk truede bestander i Agder og Telemark. Situasjonen var så kritisk at arten ble fredet i 1845, og da skal det ifølge enkelte informanter ikke ha vært stort mer enn 100 individer igjen. På begynnelsen av 1900-tallet begynte beverbestanden å ta seg opp igjen, men det var først i løpet av 1950-åra at det skjedde en markant oppgang. Zoologen Svein Myrberget gjennomførte en telling i 1965 og kom fram til at beverbestanden var et sted mellom 5000 og 10 000 dyr. Seinere har bestanden vokst ytterligere, og i dag er beveren igjen utbredt over store deler av Sørlandet, Østlandet, Trøndelag og deler av Nor-Norge. Det er også en isolert, men livskraftig populasjon i Øst-Finnmark.

Siri Iversen: /* Økonomisk utnyttelse og hard beskatning */ satt inn bilde

2025-06-03T06:54:34Z

Økonomisk utnyttelse og hard beskatning: satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2025 kl. 06:54
Linje 7:		Linje 7:

	== Økonomisk utnyttelse og hard beskatning ==		== Økonomisk utnyttelse og hard beskatning ==
			{{thumb\|No-nb digibok 2012052224011 0108 1.jpg\|Beveren har bygd hus i Sannesskogen, Drangedal kommune. Illustrasjon hentet fra boka "Drangedal med Tørdal" av Olav Sannes fra 1924.}}
	Den harde beskatningen av beveren fortsatte gjennom århundrene i hele Europa, og allerede tidlig i Middelalderen begynte beveren å bli sjelden i Storbritannia, der den ble utryddet på 1100-tallet. Og på slutten av 1700-tallet var dyret også utryddet over mesteparten av det europeiske kontinentet. Norden var heller ikke noe unntak. Fra Finland forsvant den i slutten av 1860-åra, og omtrent på samme tid – rundt 1870 – var den også praktisk talt utryddet i Sverige. Situasjonen var også kritisk i Norge, men ifølge Johan Christian Frøstrup var det fortsatt igjen noen få og kritisk truede bestander i Agder og Telemark. Situasjonen var så kritisk at arten ble fredet i 1845, og da skal det ifølge enkelte informanter ikke ha vært stort mer enn 100 individer igjen. På begynnelsen av 1900-tallet begynte beverbestanden å ta seg opp igjen, men det var først i løpet av 1950-åra at det skjedde en markant oppgang. Zoologen Svein Myrberget gjennomførte en telling i 1965 og kom fram til at beverbestanden var et sted mellom 5000 og 10 000 dyr. Seinere har bestanden vokst ytterligere, og i dag er beveren igjen utbredt over store deler av Sørlandet, Østlandet, Trøndelag og deler av Nor-Norge. Det er også en isolert, men livskraftig populasjon i Øst-Finnmark.		Den harde beskatningen av beveren fortsatte gjennom århundrene i hele Europa, og allerede tidlig i Middelalderen begynte beveren å bli sjelden i Storbritannia, der den ble utryddet på 1100-tallet. Og på slutten av 1700-tallet var dyret også utryddet over mesteparten av det europeiske kontinentet. Norden var heller ikke noe unntak. Fra Finland forsvant den i slutten av 1860-åra, og omtrent på samme tid – rundt 1870 – var den også praktisk talt utryddet i Sverige. Situasjonen var også kritisk i Norge, men ifølge Johan Christian Frøstrup var det fortsatt igjen noen få og kritisk truede bestander i Agder og Telemark. Situasjonen var så kritisk at arten ble fredet i 1845, og da skal det ifølge enkelte informanter ikke ha vært stort mer enn 100 individer igjen. På begynnelsen av 1900-tallet begynte beverbestanden å ta seg opp igjen, men det var først i løpet av 1950-åra at det skjedde en markant oppgang. Zoologen Svein Myrberget gjennomførte en telling i 1965 og kom fram til at beverbestanden var et sted mellom 5000 og 10 000 dyr. Seinere har bestanden vokst ytterligere, og i dag er beveren igjen utbredt over store deler av Sørlandet, Østlandet, Trøndelag og deler av Nor-Norge. Det er også en isolert, men livskraftig populasjon i Øst-Finnmark.

Ola Alsvik på 20. mai 2025 kl. 12:44

2025-05-20T12:44:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2025 kl. 12:44
Linje 1:		Linje 1:


	'''Bever''' (Castor fiber) er en gnagerart i beverfamilien, som kan bli 40 kilo tung og 90 centimeter lang. I tillegg kommer en ~~særpreget,~~ flattrykt hale på opptil 30 centimeter, som er med på å gi dyret dets særpregete utseende. Det er to arter i beverfamilien, europeisk og nordamerikansk bever, som er de største gnagerne i Europa, Asia og Nord-Amerika. Beveren lever i ferskvann og er mest aktiv om natten. Føden består av vannplanter og trær, som den feller med de kraftige fortennene. Kvister og trestokker fra trær, samt jord og steiner, bruker den dessuten til å bygge karakteristiske hytter og demninger som kan bli så store at de demmer opp et helt elveløp.		'''Bever''' (Castor fiber) er en gnagerart i beverfamilien, som kan bli 40 kilo tung og 90 centimeter lang. I tillegg kommer en flattrykt hale på opptil 30 centimeter, som er med på å gi dyret dets særpregete utseende. Det er to arter i beverfamilien, europeisk og nordamerikansk bever, som er de største gnagerne i Europa, Asia og Nord-Amerika. Beveren lever i ferskvann og er mest aktiv om natten. Føden består av vannplanter og trær, som den feller med de kraftige fortennene. Kvister og trestokker fra trær, samt jord og steiner, bruker den dessuten til å bygge karakteristiske hytter og demninger som kan bli så store at de demmer opp et helt elveløp.

	== Ordet bever – et vanlig stedsnavn ==		== Ordet bever – et vanlig stedsnavn ==

Ola Alsvik: Korrektur

2025-05-20T08:46:03Z

Korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2025 kl. 08:46
Linje 7:		Linje 7:

	== Økonomisk utnyttelse og hard beskatning ==		== Økonomisk utnyttelse og hard beskatning ==
	Den harde beskatningen av beveren fortsatte gjennom århundrene i hele Europa, og allerede tidlig i Middelalderen begynte beveren å bli sjelden i Storbritannia, der den ble utryddet på 1100-tallet. Og på slutten av 1700-tallet var dyret også utryddet over mesteparten av det europeiske kontinentet. Norden var heller ikke noe unntak. Fra Finland forsvant den i slutten av 1860-åra, og omtrent på samme tid – rundt 1870 – var den også praktisk talt utryddet i Sverige. Situasjonen var også kritisk i Norge, men ifølge Johan Christian Frøstrup var det fortsatt igjen noen få og kritisk truede bestander i Agder og Telemark. Situasjonen var så kritisk at arten ble fredet i 1845, og da skal det ifølge enkelte informanter ikke ha vært stort mer enn 100 individer igjen. På begynnelsen av 1900-tallet begynte beverbestanden å ta seg opp igjen, men det var først i løpet av 1950-åra at det skjedde en markant oppgang. Zoologen Svein Myrberget gjennomførte en telling i 1965 og kom fram til at beverbestanden var et sted mellom ~~500~~ og 10 000 dyr. Seinere har bestanden vokst ytterligere, og i dag er beveren igjen utbredt over store deler av Sørlandet, Østlandet, Trøndelag og deler av Nor-Norge. Det er også en isolert, men livskraftig populasjon i Øst-Finnmark.		Den harde beskatningen av beveren fortsatte gjennom århundrene i hele Europa, og allerede tidlig i Middelalderen begynte beveren å bli sjelden i Storbritannia, der den ble utryddet på 1100-tallet. Og på slutten av 1700-tallet var dyret også utryddet over mesteparten av det europeiske kontinentet. Norden var heller ikke noe unntak. Fra Finland forsvant den i slutten av 1860-åra, og omtrent på samme tid – rundt 1870 – var den også praktisk talt utryddet i Sverige. Situasjonen var også kritisk i Norge, men ifølge Johan Christian Frøstrup var det fortsatt igjen noen få og kritisk truede bestander i Agder og Telemark. Situasjonen var så kritisk at arten ble fredet i 1845, og da skal det ifølge enkelte informanter ikke ha vært stort mer enn 100 individer igjen. På begynnelsen av 1900-tallet begynte beverbestanden å ta seg opp igjen, men det var først i løpet av 1950-åra at det skjedde en markant oppgang. Zoologen Svein Myrberget gjennomførte en telling i 1965 og kom fram til at beverbestanden var et sted mellom 5000 og 10 000 dyr. Seinere har bestanden vokst ytterligere, og i dag er beveren igjen utbredt over store deler av Sørlandet, Østlandet, Trøndelag og deler av Nor-Norge. Det er også en isolert, men livskraftig populasjon i Øst-Finnmark.

	== Skinn og bevergjel ==		== Skinn og bevergjel ==

Ola Alsvik: Redigering

2025-05-20T08:39:02Z

Redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2025 kl. 08:39
Linje 3:		Linje 3:
	'''Bever''' (Castor fiber) er en gnagerart i beverfamilien, som kan bli 40 kilo tung og 90 centimeter lang. I tillegg kommer en særpreget, flattrykt hale på opptil 30 centimeter, som er med på å gi dyret dets særpregete utseende. Det er to arter i beverfamilien, europeisk og nordamerikansk bever, som er de største gnagerne i Europa, Asia og Nord-Amerika. Beveren lever i ferskvann og er mest aktiv om natten. Føden består av vannplanter og trær, som den feller med de kraftige fortennene. Kvister og trestokker fra trær, samt jord og steiner, bruker den dessuten til å bygge karakteristiske hytter og demninger som kan bli så store at de demmer opp et helt elveløp.		'''Bever''' (Castor fiber) er en gnagerart i beverfamilien, som kan bli 40 kilo tung og 90 centimeter lang. I tillegg kommer en særpreget, flattrykt hale på opptil 30 centimeter, som er med på å gi dyret dets særpregete utseende. Det er to arter i beverfamilien, europeisk og nordamerikansk bever, som er de største gnagerne i Europa, Asia og Nord-Amerika. Beveren lever i ferskvann og er mest aktiv om natten. Føden består av vannplanter og trær, som den feller med de kraftige fortennene. Kvister og trestokker fra trær, samt jord og steiner, bruker den dessuten til å bygge karakteristiske hytter og demninger som kan bli så store at de demmer opp et helt elveløp.

	== ~~Navnet~~ bever – et vanlig stedsnavn ==		== Ordet bever – et vanlig stedsnavn ==
	Ordet bever kommer fra middelnedertysk bever, som tilsvarer norrønt bjórr, som dukker opp i en rekke stedsnavn. Bjor kan både bety dyret «bever», slik det for eksempel brukes i et stedsnavn som Bjorli eller det kan bety «spisst nes», av norrønt bjórr = bjore, kilde), slik det anvendes i stedsnavnet Bjornesfjorden. Den store utbredelsen til stedsnavn som refererer til beveren, vitner om at dyret har hatt stor utbredelse, men også at det var økonomisk viktig. Etter den siste istida fulgte beveren nordover i takt med utbredelsen av trær og skog. Funn fra steinalderboplasser viser at store deler av beveren ble utnyttet, både skinnet og kjøttet, men også knoklene og ikke minst de skarpe fortennene som ble formet til kniver eller brukt som skjæreredskaper.		Ordet bever kommer fra middelnedertysk bever, som tilsvarer norrønt bjórr, som dukker opp i en rekke stedsnavn. Bjor kan både bety dyret «bever», slik det for eksempel brukes i et stedsnavn som Bjorli eller det kan bety «spisst nes», av norrønt bjórr = bjore, kilde), slik det anvendes i stedsnavnet Bjornesfjorden. Den store utbredelsen til stedsnavn som refererer til beveren, vitner om at dyret har hatt stor utbredelse, men også at det var økonomisk viktig. Etter den siste istida fulgte beveren nordover i takt med utbredelsen av trær og skog. Funn fra steinalderboplasser viser at store deler av beveren ble utnyttet, både skinnet og kjøttet, men også knoklene og ikke minst de skarpe fortennene som ble formet til kniver eller brukt som skjæreredskaper.

	== Økonomisk utnyttelse og hard beskatning ==		== Økonomisk utnyttelse og hard beskatning ==

Ola Alsvik: Lagt til mer litteratur

2025-05-20T08:05:04Z

Lagt til mer litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2025 kl. 08:05
Linje 13:		Linje 13:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
			*Frafjord, Karl: [https://snl.no/bever «Bever»]. Artikkel i Store Norske Leksikon (SNL).
	*Frøstrup, Johan Christian. ''Jakt & vilt i folketroen''. Utg. Friluftsforl.. Arendal. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012103106144}}.		*Frøstrup, Johan Christian. ''Jakt & vilt i folketroen''. Utg. Friluftsforl.. Arendal. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012103106144}}.
	*''Norges dyr''. Utg. Cappelen. Oslo. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017021748603}}.		*''Norges dyr''. Utg. Cappelen. Oslo. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017021748603}}.

Ola Alsvik: Diverse redigeringer

2025-05-20T07:59:42Z

Diverse redigeringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2025 kl. 07:59
Linje 10:		Linje 10:

	== Skinn og bevergjel ==		== Skinn og bevergjel ==
	De to viktigste årsakene til beskatningen av beveren var det vakre skinnet og den såkalte bevergjelen. Bevergjel er betegnelsen på et svært etterspurt sekret, som dannes i i to flate «punger» som kan bli opptil 12 centimeter ~~lang~~ og er plassert ved haleroten til beveren sammen med to kjertler som utsondrer et oljeaktig sekret. Selve navnet gjel stammer fra tysk «Geil» som betyr testikkel. Og det var en utbredt folkelig oppfatning at disse kjertlene faktisk var beverens testikler. Bevergjel – eller castoreum – har hatt en viktig posisjon i folkemedisinen. Kjertelpungen ble ~~tørket i røyk~~, noe som gjorde at sekretet fikk en brun farge og ble fast, sprøtt og harpiksaktig. I tørket tilstand hadde stoffet en aromatisk lukt og en temmelig skarp og bitter smak. Brukt i pulverform eller i form av en tinktur var stoffet ettertraktet blant annet som beroligende middel og til å stille kramper. Men ved siden av denne kjernebruk hadde bevergjel nærmest ry som et universalmiddel i behandling av de forskjelligste lidelser, som feber, gikt, mageplager, nervøse tilstander, epilepsi, pest, bryst- og lungeverk. Det skal også ha vært effektivt mot lus og andre plagsomme småkryp.		De to viktigste årsakene til beskatningen av beveren var det vakre skinnet og den såkalte [[Leksikon:Bevergjel\|bevergjelen]]. Bevergjel er betegnelsen på et svært etterspurt sekret, som dannes i i to flate «punger» som kan bli opptil 12 centimeter lange og er plassert ved haleroten til beveren sammen med to kjertler som utsondrer et oljeaktig sekret. Selve navnet gjel stammer fra tysk «Geil» som betyr testikkel. Og det var en utbredt folkelig oppfatning at disse kjertlene faktisk var beverens testikler. Bevergjel – eller castoreum – har hatt en viktig posisjon i folkemedisinen. Kjertelpungen ble røyktørket, noe som gjorde at sekretet fikk en brun farge og ble fast, sprøtt og harpiksaktig. I tørket tilstand hadde stoffet en aromatisk lukt og en temmelig skarp og bitter smak. Brukt i pulverform eller i form av en tinktur var stoffet ettertraktet blant annet som beroligende middel og til å stille kramper. Men ved siden av denne kjernebruk hadde bevergjel nærmest ry som et universalmiddel i behandling av de forskjelligste lidelser, som feber, gikt, mageplager, nervøse tilstander, epilepsi, pest, bryst- og lungeverk. Det skal også ha vært effektivt mot lus og andre plagsomme småkryp.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2025 kl. 10:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Bever fra oppegård.jpg\|Utstoppet bever fra utstillingen i Langbygningen, Gjersjøelva natur- og kulturpark, Nordre Follo kommune.\|Siri Iversen\|2025}}'''[[Bever]]''' (Castor fiber) er en gnagerart i beverfamilien, som kan bli 40 kilo tung og 90 centimeter lang. I tillegg kommer en flattrykt hale på opptil 30 centimeter, som er med på å gi dyret dets særpregete utseende. Det er to arter i beverfamilien, europeisk og nordamerikansk bever, som er de største gnagerne i Europa, Asia og Nord-Amerika. Beveren lever i ferskvann og er mest aktiv om natten. Føden består av vannplanter og trær, som den feller med de kraftige fortennene. Kvister og trestokker fra trær, samt jord og steiner, bruker den dessuten til å bygge karakteristiske hytter og demninger som kan bli så store at de demmer opp et helt elveløp.		<onlyinclude>{{thumb\|Bever fra oppegård.jpg\|Utstoppet bever fra utstillingen i Langbygningen, Gjersjøelva natur- og kulturpark, Nordre Follo kommune.\|Siri Iversen\|2025}}'''[[Bever]]''' (Castor fiber) er en gnagerart i beverfamilien, som kan bli 40 kilo tung og 90 centimeter lang. I tillegg kommer en flattrykt hale på opptil 30 centimeter, som er med på å gi dyret dets særpregete utseende. Det er to arter i beverfamilien, europeisk og nordamerikansk bever, som er de største gnagerne i Europa, Asia og Nord-Amerika. Beveren lever i ferskvann og er mest aktiv om natten. Føden består av vannplanter og trær, som den feller med de kraftige fortennene. Kvister og trestokker fra trær, samt jord og steiner, bruker den dessuten til å bygge karakteristiske hytter og demninger som kan bli så store at de demmer opp et helt elveløp.</onlyinclude>

	== Ordet bever – et vanlig stedsnavn ==		== Ordet bever – et vanlig stedsnavn ==
	~~{{thumb\|~~{{thumb\|Bever.png\|Bever framstilt i Olaus Magnus, Historia de Gentibus Septentrionalibus.}}		{{thumb\|Bever.png\|Bever framstilt i Olaus Magnus, Historia de Gentibus Septentrionalibus.}}
	{{thumb\|No-nb digibok 2012052224011 0108 1.jpg\|Beveren har bygd hus i Sannesskogen, Drangedal kommune. Illustrasjon hentet fra boka "Drangedal med Tørdal" av Olav Sannes fra 1924.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2012052224011 0108 1.jpg\|Beveren har bygd hus i Sannesskogen, Drangedal kommune. Illustrasjon hentet fra boka "Drangedal med Tørdal" av Olav Sannes fra 1924.}}
	{{thumb\|Stokk gnagd av bever URN NBN no-nb digifoto 20171101 00174 bldsa rcpp 160.jpg\|Aspetre felt av bever, Åmli.\|Robert Collett/Nasjonalbiblioteket\|Mai 1896}}		{{thumb\|Stokk gnagd av bever URN NBN no-nb digifoto 20171101 00174 bldsa rcpp 160.jpg\|Aspetre felt av bever, Åmli.\|Robert Collett/Nasjonalbiblioteket\|Mai 1896}}