Bikkjefjerdingen - Sideversjonshistorikk

Henrikom på 19. feb. 2026 kl. 13:58

2026-02-19T13:58:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 13:58
Linje 15:		Linje 15:

	{{Bm}}		{{Bm}}
			{{artikkelkoord\|60.2187336\|N\|9.5913305\|Ø}}
	[[Kategori:Stedsnavn]]		[[Kategori:Stedsnavn]]
	[[Kategori:Krødsherad kommune]]		[[Kategori:Krødsherad kommune]]
	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]

Benode: Bikkjeferdingen

2025-11-25T16:55:37Z

Bikkjeferdingen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2025 kl. 16:55
Linje 3:		Linje 3:
	Navnet har, ifølge Andreas Mørch sine bygdebøker om Krødsherad, opphavet sitt i uvennskap mellom granner på østsida og vestsida av fjorden. «Det ser ut til at de gamle var leie til å tale nedsettende om sine medmennesker, de var mestere i å finne opp rammende oppnavn på folk» Dette gjaldt tydeligvis også om steder: «Det er ennå i folkeminne at det var strid mellom østside og vestside i øvre bygda. De fikk sjølsagt sine klengenavn, Svartekroken på østsida, Bikkjeferdingen på vestsida. Det gikk så langt at ungdommen fra den motsatte sida av fjorden ikke var velkomne til danselag eller andre frie sammenkomster. Når de kom roende over fjorden til et samvær, kunne de bli møtt med fantord eller lite vennlige øyekast. Det var noko gammalt som hong igjen, sa de».<ref>Mørch 1976: 689f.</ref>		Navnet har, ifølge Andreas Mørch sine bygdebøker om Krødsherad, opphavet sitt i uvennskap mellom granner på østsida og vestsida av fjorden. «Det ser ut til at de gamle var leie til å tale nedsettende om sine medmennesker, de var mestere i å finne opp rammende oppnavn på folk» Dette gjaldt tydeligvis også om steder: «Det er ennå i folkeminne at det var strid mellom østside og vestside i øvre bygda. De fikk sjølsagt sine klengenavn, Svartekroken på østsida, Bikkjeferdingen på vestsida. Det gikk så langt at ungdommen fra den motsatte sida av fjorden ikke var velkomne til danselag eller andre frie sammenkomster. Når de kom roende over fjorden til et samvær, kunne de bli møtt med fantord eller lite vennlige øyekast. Det var noko gammalt som hong igjen, sa de».<ref>Mørch 1976: 689f.</ref>

	Stedsnavnet er etter alt å dømme et oppkallingsnavn i nedsettende betydning med 1.leddet Bikkje- og 2.leddet -fjæLingen. 2.leddet -fjæLingen kommer muligens av [[norrønt]] ''[[Fjerding\|fjorðungr]]'' som betyr en fjerdedel, gjerne av en gård eller en bestemt landskyld, ordet brukes i denne betydninga av [[Oluf Rygh]] i [[Norske Gaardnavne\|''Norske Gaardnavne'']] med lenke til [[Diplomatarium Norvegicum\|''Diplomatarium Norvegicum'']]. i Norsk stadnamnleksikon og i bygdebøkene om Krødherad av Andreas Mørch settes det også i forbindelse i med forsvaret i eldre tider. Ordet kan også ha med avstand å gjøre, og kan ha forbindelse med rettsvesenet i eldre tider		Stedsnavnet er etter alt å dømme et oppkallingsnavn i nedsettende betydning med 1.leddet Bikkje- og 2.leddet -fjæLingen. 2.leddet -fjæLingen kommer muligens av [[norrønt]] ''[[Fjerding\|fjorðungr]]'' som betyr en fjerdedel, gjerne av en gård eller en bestemt landskyld, ordet brukes i denne betydninga av [[Oluf Rygh]] i [[Norske Gaardnavne\|''Norske Gaardnavne'']]. Ordet kan også ha med avstand å gjøre, og kan ha forbindelse med rettsvesenet i eldre tider

	Grammatisk form: substantiv, bestemt form entall, hankjønn.		Grammatisk form: substantiv, bestemt form entall, hankjønn.

Benode på 12. nov. 2025 kl. 14:29

2025-11-12T14:29:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2025 kl. 14:29
Linje 12:		Linje 12:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	* Mørch, Andreas. ''Krødsherad. B. 2-3 2-3:[1] : Bygdehistorie''. Utg. Krødsherad kommune. Noresund. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017070307070}}.		* Mørch, Andreas. ''Krødsherad. B. 2-3 2-3:[1] : Bygdehistorie''. Utg. Krødsherad kommune. Noresund. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017070307070\|side=699}}.

	{{Bm}}		{{Bm}}

Benode: Bikkjefjerdingen

2025-11-11T19:16:24Z

Bikkjefjerdingen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2025 kl. 19:16
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bikkjefjerdingen ~~(Krødsherad)\|Bikkjefjerdingen]]~~''', eller ''BikkjefjæLingen'' som navnet uttales i kryllingdialekta, ligger i området Snersrud–Sorteberg, fra Sandumbekken og nordover, på østsida av fjorden i [[Krødsherad kommune]].		'''Bikkjefjerdingen''', eller ''BikkjefjæLingen'' som navnet uttales i kryllingdialekta, ligger i området Snersrud–Sorteberg, fra Sandumbekken og nordover, på østsida av fjorden i [[Krødsherad kommune]].

	Navnet har, ifølge Andreas Mørch sine bygdebøker om Krødsherad, opphavet sitt i uvennskap mellom granner på østsida og vestsida av fjorden. «Det ser ut til at de gamle var leie til å tale nedsettende om sine medmennesker, de var mestere i å finne opp rammende oppnavn på folk» Dette gjaldt tydeligvis også om steder: «Det er ennå i folkeminne at det var strid mellom østside og vestside i øvre bygda. De fikk sjølsagt sine klengenavn, Svartekroken på østsida, Bikkjeferdingen på vestsida. Det gikk så langt at ungdommen fra den motsatte sida av fjorden ikke var velkomne til danselag eller andre frie sammenkomster. Når de kom roende over fjorden til et samvær, kunne de bli møtt med fantord eller lite vennlige øyekast. Det var noko gammalt som hong igjen, sa de».<ref>Mørch 1976: 689f.</ref>		Navnet har, ifølge Andreas Mørch sine bygdebøker om Krødsherad, opphavet sitt i uvennskap mellom granner på østsida og vestsida av fjorden. «Det ser ut til at de gamle var leie til å tale nedsettende om sine medmennesker, de var mestere i å finne opp rammende oppnavn på folk» Dette gjaldt tydeligvis også om steder: «Det er ennå i folkeminne at det var strid mellom østside og vestside i øvre bygda. De fikk sjølsagt sine klengenavn, Svartekroken på østsida, Bikkjeferdingen på vestsida. Det gikk så langt at ungdommen fra den motsatte sida av fjorden ikke var velkomne til danselag eller andre frie sammenkomster. Når de kom roende over fjorden til et samvær, kunne de bli møtt med fantord eller lite vennlige øyekast. Det var noko gammalt som hong igjen, sa de».<ref>Mørch 1976: 689f.</ref>

Benode på 11. nov. 2025 kl. 18:36

2025-11-11T18:36:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2025 kl. 18:36
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bikkjefjerdingen]]''', eller ''BikkjefjæLingen'' som navnet uttales i kryllingdialekta, ligger i området Snersrud–Sorteberg, fra Sandumbekken og nordover, på østsida av fjorden i [[Krødsherad kommune]].		'''[[Bikkjefjerdingen (Krødsherad)\|Bikkjefjerdingen]]''', eller ''BikkjefjæLingen'' som navnet uttales i kryllingdialekta, ligger i området Snersrud–Sorteberg, fra Sandumbekken og nordover, på østsida av fjorden i [[Krødsherad kommune]].

	Navnet har, ifølge Andreas Mørch sine bygdebøker om Krødsherad, opphavet sitt i uvennskap mellom granner på østsida og vestsida av fjorden. «Det ser ut til at de gamle var leie til å tale nedsettende om sine medmennesker, de var mestere i å finne opp rammende oppnavn på folk» Dette gjaldt tydeligvis også om steder: «Det er ennå i folkeminne at det var strid mellom østside og vestside i øvre bygda. De fikk sjølsagt sine klengenavn, Svartekroken på østsida, Bikkjeferdingen på vestsida. Det gikk så langt at ungdommen fra den motsatte sida av fjorden ikke var velkomne til danselag eller andre frie sammenkomster. Når de kom roende over fjorden til et samvær, kunne de bli møtt med fantord eller lite vennlige øyekast. Det var noko gammalt som hong igjen, sa de».<ref>Mørch 1976: 689f.</ref>		Navnet har, ifølge Andreas Mørch sine bygdebøker om Krødsherad, opphavet sitt i uvennskap mellom granner på østsida og vestsida av fjorden. «Det ser ut til at de gamle var leie til å tale nedsettende om sine medmennesker, de var mestere i å finne opp rammende oppnavn på folk» Dette gjaldt tydeligvis også om steder: «Det er ennå i folkeminne at det var strid mellom østside og vestside i øvre bygda. De fikk sjølsagt sine klengenavn, Svartekroken på østsida, Bikkjeferdingen på vestsida. Det gikk så langt at ungdommen fra den motsatte sida av fjorden ikke var velkomne til danselag eller andre frie sammenkomster. Når de kom roende over fjorden til et samvær, kunne de bli møtt med fantord eller lite vennlige øyekast. Det var noko gammalt som hong igjen, sa de».<ref>Mørch 1976: 689f.</ref>

Benode: Bikkjeferdingen

2025-10-22T09:22:20Z

Bikkjeferdingen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2025 kl. 09:22
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bikkjefjerdingen]]''', eller ''BikkjefjæLingen'' som navnet uttales i kryllingdialekta, ligger i området Snersrud–Sorteberg, fra Sandumbekken og nordover, på østsida av fjorden i [[Krødsherad kommune]]. Stedsnavnet er etter alt å dømme et oppkallingsnavn i nedsettende betydning med 1.leddet Bikkje- og 2.leddet -fjæLingen. Navnet har, ifølge Andreas Mørch sine bygdebøker om Krødsherad, opphavet sitt i uvennskap mellom granner på østsida og vestsida av fjorden. «Det ser ut til at de gamle var leie til å tale nedsettende om sine medmennesker, de var mestere i å finne opp rammende oppnavn på folk» Dette gjaldt tydeligvis også om steder: «Det er ennå i folkeminne at det var strid mellom østside og vestside i øvre bygda. De fikk sjølsagt sine klengenavn, Svartekroken på østsida, Bikkjeferdingen på vestsida. Det gikk så langt at ungdommen fra den motsatte sida av fjorden ikke var velkomne til danselag eller andre frie sammenkomster. Når de kom roende over fjorden til et samvær, kunne de bli møtt med fantord eller lite vennlige øyekast. Det var noko gammalt som hong igjen, sa de».<ref>Mørch 1976: 689f.</ref>		'''[[Bikkjefjerdingen]]''', eller ''BikkjefjæLingen'' som navnet uttales i kryllingdialekta, ligger i området Snersrud–Sorteberg, fra Sandumbekken og nordover, på østsida av fjorden i [[Krødsherad kommune]].

	2.leddet -fjæLingen kommer muligens av [[norrønt]] ''[[Fjerding\|fjorðungr]]'' som betyr en fjerdedel, gjerne av en gård eller en bestemt landskyld, ordet brukes i denne betydninga av [[Oluf Rygh]] i [[Norske Gaardnavne\|''Norske Gaardnavne'']] med lenke til [[Diplomatarium Norvegicum\|''Diplomatarium Norvegicum'']]. i Norsk stadnamnleksikon og i bygdebøkene om Krødherad av Andreas Mørch settes det også i forbindelse i med forsvaret i eldre tider. Ordet kan også ha med avstand å gjøre, og kan ha forbindelse med rettsvesenet i eldre tider		Navnet har, ifølge Andreas Mørch sine bygdebøker om Krødsherad, opphavet sitt i uvennskap mellom granner på østsida og vestsida av fjorden. «Det ser ut til at de gamle var leie til å tale nedsettende om sine medmennesker, de var mestere i å finne opp rammende oppnavn på folk» Dette gjaldt tydeligvis også om steder: «Det er ennå i folkeminne at det var strid mellom østside og vestside i øvre bygda. De fikk sjølsagt sine klengenavn, Svartekroken på østsida, Bikkjeferdingen på vestsida. Det gikk så langt at ungdommen fra den motsatte sida av fjorden ikke var velkomne til danselag eller andre frie sammenkomster. Når de kom roende over fjorden til et samvær, kunne de bli møtt med fantord eller lite vennlige øyekast. Det var noko gammalt som hong igjen, sa de».<ref>Mørch 1976: 689f.</ref>

			Stedsnavnet er etter alt å dømme et oppkallingsnavn i nedsettende betydning med 1.leddet Bikkje- og 2.leddet -fjæLingen. 2.leddet -fjæLingen kommer muligens av [[norrønt]] ''[[Fjerding\|fjorðungr]]'' som betyr en fjerdedel, gjerne av en gård eller en bestemt landskyld, ordet brukes i denne betydninga av [[Oluf Rygh]] i [[Norske Gaardnavne\|''Norske Gaardnavne'']] med lenke til [[Diplomatarium Norvegicum\|''Diplomatarium Norvegicum'']]. i Norsk stadnamnleksikon og i bygdebøkene om Krødherad av Andreas Mørch settes det også i forbindelse i med forsvaret i eldre tider. Ordet kan også ha med avstand å gjøre, og kan ha forbindelse med rettsvesenet i eldre tider

	Grammatisk form: substantiv, bestemt form entall, hankjønn.		Grammatisk form: substantiv, bestemt form entall, hankjønn.

Kallrustad på 1. okt. 2025 kl. 13:23

2025-10-01T13:23:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2025 kl. 13:23
Linje 15:		Linje 15:
	[[Kategori:Stedsnavn]]		[[Kategori:Stedsnavn]]
	[[Kategori:Krødsherad kommune]]		[[Kategori:Krødsherad kommune]]
			[[Kategori:Grender og bygdelag]]

Benode: Bikkjeferdingen

2025-10-01T12:54:11Z

Bikkjeferdingen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2025 kl. 12:54
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bikkjefjerdingen]]''', eller ''BikkjefjæLingen'' som navnet uttales i kryllingdialekta, ligger i området Snersrud–Sorteberg, fra Sandumbekken og nordover, på østsida av fjorden i [[Krødsherad kommune]]. Stedsnavnet er etter alt å dømme et oppkallingsnavn i nedsettende betydning med 1.leddet Bikkje- og 2.leddet -fjæLingen. Navnet har, ifølge Andreas Mørch sine bygdebøker om Krødsherad, opphavet sitt i uvennskap mellom granner på østsida og vestsida av fjorden. «Det ser ut til at de gamle var leie til å tale nedsettende om sine medmennesker, de var mestere i å finne opp rammende oppnavn på folk» Dette gjaldt tydeligvis også om steder: «Det er ennå i folkeminne at det var strid mellom østside og vestside i øvre bygda. De fikk sjølsagt sine klengenavn, Svartekroken på østsida, Bikkjeferdingen på vestsida. Det gikk så langt at ungdommen fra den motsatte sida av fjorden ikke var velkomne til danselag eller andre frie sammenkomster. Når de kom roende over fjorden til et samvær, kunne de bli møtt med fantord eller lite vennlige øyekast. Det var noko gammalt som hong igjen, sa de».<ref>Mørch 1976: 689f.</ref>		'''[[Bikkjefjerdingen]]''', eller ''BikkjefjæLingen'' som navnet uttales i kryllingdialekta, ligger i området Snersrud–Sorteberg, fra Sandumbekken og nordover, på østsida av fjorden i [[Krødsherad kommune]]. Stedsnavnet er etter alt å dømme et oppkallingsnavn i nedsettende betydning med 1.leddet Bikkje- og 2.leddet -fjæLingen. Navnet har, ifølge Andreas Mørch sine bygdebøker om Krødsherad, opphavet sitt i uvennskap mellom granner på østsida og vestsida av fjorden. «Det ser ut til at de gamle var leie til å tale nedsettende om sine medmennesker, de var mestere i å finne opp rammende oppnavn på folk» Dette gjaldt tydeligvis også om steder: «Det er ennå i folkeminne at det var strid mellom østside og vestside i øvre bygda. De fikk sjølsagt sine klengenavn, Svartekroken på østsida, Bikkjeferdingen på vestsida. Det gikk så langt at ungdommen fra den motsatte sida av fjorden ikke var velkomne til danselag eller andre frie sammenkomster. Når de kom roende over fjorden til et samvær, kunne de bli møtt med fantord eller lite vennlige øyekast. Det var noko gammalt som hong igjen, sa de».<ref>Mørch 1976: 689f.</ref>

	2.leddet -fjæLingen kommer muligens av [[norrønt]] ''[[Fjerding\|fjorðungr]]'' som betyr en fjerdedel, gjerne av en gård eller en bestemt landskyld, ordet brukes i denne betydninga av [[Oluf Rygh]] i [[Norske Gaardnavne\|''Norske Gaardnavne'']] med lenke til [[Diplomatarium Norvegicum\|''Diplomatarium Norvegicum'']]. i Norsk stadnamnleksikon og i bygdebøkene om Krødherad av Andreas Mørch settes det også i forbindelse i med forsvaret i eldre tider.		2.leddet -fjæLingen kommer muligens av [[norrønt]] ''[[Fjerding\|fjorðungr]]'' som betyr en fjerdedel, gjerne av en gård eller en bestemt landskyld, ordet brukes i denne betydninga av [[Oluf Rygh]] i [[Norske Gaardnavne\|''Norske Gaardnavne'']] med lenke til [[Diplomatarium Norvegicum\|''Diplomatarium Norvegicum'']]. i Norsk stadnamnleksikon og i bygdebøkene om Krødherad av Andreas Mørch settes det også i forbindelse i med forsvaret i eldre tider. Ordet kan også ha med avstand å gjøre, og kan ha forbindelse med rettsvesenet i eldre tider

	Grammatisk form: substantiv, bestemt form entall, hankjønn.		Grammatisk form: substantiv, bestemt form entall, hankjønn.

Cnyborg på 8. apr. 2025 kl. 07:16

2025-04-08T07:16:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2025 kl. 07:16
Linje 1:		Linje 1:
	Bikkjefjerdingen, eller BikkjefjæLingen som navnet uttales i kryllingdialekta, ligger i området Snersrud–Sorteberg, fra Sandumbekken og nordover, på østsida av fjorden. Stedsnavnet er etter alt å dømme et oppkallingsnavn i nedsettende betydning med 1.leddet Bikkje- og 2.leddet -fjæLingen. Navnet har, ifølge Andreas Mørch sine bygdebøker om Krødsherad, opphavet sitt i uvennskap mellom granner på østsida og vestsida av fjorden. «Det ser ut til at de gamle var leie til å tale nedsettende om sine medmennesker, de var mestere i å finne opp rammende oppnavn på folk» Dette gjaldt tydeligvis også om steder: «Det er ennå i folkeminne at det var strid mellom østside og vestside i øvre bygda. De fikk sjølsagt sine klengenavn, Svartekroken på østsida, Bikkjeferdingen på vestsida. Det gikk så langt at ungdommen fra den motsatte sida av fjorden ikke var velkomne til danselag eller andre frie sammenkomster. Når de kom roende over fjorden til et samvær, kunne de bli møtt med fantord eller lite vennlige øyekast. Det var noko gammalt som hong igjen, sa de» (s.~~689-690 «Krødsherad II III», Andreas~~ Mørch)		'''[[Bikkjefjerdingen]]''', eller ''BikkjefjæLingen'' som navnet uttales i kryllingdialekta, ligger i området Snersrud–Sorteberg, fra Sandumbekken og nordover, på østsida av fjorden i [[Krødsherad kommune]]. Stedsnavnet er etter alt å dømme et oppkallingsnavn i nedsettende betydning med 1.leddet Bikkje- og 2.leddet -fjæLingen. Navnet har, ifølge Andreas Mørch sine bygdebøker om Krødsherad, opphavet sitt i uvennskap mellom granner på østsida og vestsida av fjorden. «Det ser ut til at de gamle var leie til å tale nedsettende om sine medmennesker, de var mestere i å finne opp rammende oppnavn på folk» Dette gjaldt tydeligvis også om steder: «Det er ennå i folkeminne at det var strid mellom østside og vestside i øvre bygda. De fikk sjølsagt sine klengenavn, Svartekroken på østsida, Bikkjeferdingen på vestsida. Det gikk så langt at ungdommen fra den motsatte sida av fjorden ikke var velkomne til danselag eller andre frie sammenkomster. Når de kom roende over fjorden til et samvær, kunne de bli møtt med fantord eller lite vennlige øyekast. Det var noko gammalt som hong igjen, sa de».<ref>Mørch 1976: 689f.</ref>

	2.leddet -fjæLingen kommer muligens av [[norrønt]] ''fjorðungr'' som betyr en fjerdedel, gjerne av en gård eller en bestemt landskyld, ordet brukes i denne betydninga av Oluf Rygh i Norske Gaardnavne med lenke til Diplomatarium Norvegicum. i Norsk stadnamnleksikon og i bygdebøkene om Krødherad av Andreas Mørch settes det også i forbindelse i med forsvaret i eldre tider.		2.leddet -fjæLingen kommer muligens av [[norrønt]] ''[[Fjerding\|fjorðungr]]'' som betyr en fjerdedel, gjerne av en gård eller en bestemt landskyld, ordet brukes i denne betydninga av [[Oluf Rygh]] i [[Norske Gaardnavne\|''Norske Gaardnavne'']] med lenke til [[Diplomatarium Norvegicum\|''Diplomatarium Norvegicum'']]. i Norsk stadnamnleksikon og i bygdebøkene om Krødherad av Andreas Mørch settes det også i forbindelse i med forsvaret i eldre tider.

	Grammatisk form: substantiv, bestemt form entall, hankjønn		Grammatisk form: substantiv, bestemt form entall, hankjønn.

			== Referanser ==
			<references />

			== Kilder og litteratur ==

			* Mørch, Andreas. ''Krødsherad. B. 2-3 2-3:[1] : Bygdehistorie''. Utg. Krødsherad kommune. Noresund. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017070307070}}.

			{{Bm}}
			[[Kategori:Stedsnavn]]
			[[Kategori:Krødsherad kommune]]

Benode: Bikkjeferdingen

2025-04-07T15:48:30Z

Bikkjeferdingen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2025 kl. 15:48
Linje 1:		Linje 1:
	Bikkjefjerdingen, eller BikkjefjæLingen som navnet uttales i kryllingdialekta, ligger i området Snersrud–Sorteberg, fra Sandumbekken og nordover, på østsida av fjorden. Stedsnavnet er etter alt å dømme et oppkallingsnavn i nedsettende betydning med 1.leddet Bikkje- og 2.leddet -fjæLingen. Navnet har, ifølge Andreas Mørch sine bygdebøker om Krødsherad, opphavet sitt i uvennskap mellom granner på østsida og vestsida av fjorden. «Det ser ut til at de gamle var leie til å tale nedsettende om sine medmennesker, de var mestere i å finne opp rammende oppnavn på folk» Dette gjaldt tydeligvis også om steder: «Det er ennå i folkeminne at det var strid mellom østside og vestside i øvre bygda. De fikk sjølsagt sine klengenavn, Svartekroken på østsida, Bikkjeferdingen på vestsida. Det gikk så langt at ungdommen fra den motsatte sida av fjorden ikke var velkomne til danselag eller andre frie sammenkomster. Når de kom roende over fjorden til et samvær, kunne de bli møtt med fantord eller lite vennlige øyekast. Det var noko gammalt som hong igjen, sa de» (s.689-690 «Krødsherad II III», Andreas Mørch)		Bikkjefjerdingen, eller BikkjefjæLingen som navnet uttales i kryllingdialekta, ligger i området Snersrud–Sorteberg, fra Sandumbekken og nordover, på østsida av fjorden. Stedsnavnet er etter alt å dømme et oppkallingsnavn i nedsettende betydning med 1.leddet Bikkje- og 2.leddet -fjæLingen. Navnet har, ifølge Andreas Mørch sine bygdebøker om Krødsherad, opphavet sitt i uvennskap mellom granner på østsida og vestsida av fjorden. «Det ser ut til at de gamle var leie til å tale nedsettende om sine medmennesker, de var mestere i å finne opp rammende oppnavn på folk» Dette gjaldt tydeligvis også om steder: «Det er ennå i folkeminne at det var strid mellom østside og vestside i øvre bygda. De fikk sjølsagt sine klengenavn, Svartekroken på østsida, Bikkjeferdingen på vestsida. Det gikk så langt at ungdommen fra den motsatte sida av fjorden ikke var velkomne til danselag eller andre frie sammenkomster. Når de kom roende over fjorden til et samvær, kunne de bli møtt med fantord eller lite vennlige øyekast. Det var noko gammalt som hong igjen, sa de» (s.689-690 «Krødsherad II III», Andreas Mørch)

	2.leddet -fjæLingen kommer muligens av [[norrønt]] ''fjorðungr'' som betyr en fjerdedel, gjerne av en gård eller en bestemt landskyld~~. Ordet ''fjerding'' nevnes~~ av Oluf Rygh i Norske Gaardnavne med lenke til Diplomatarium Norvegicum, i Norsk stadnamnleksikon og i bygdebøkene om Krødherad av Andreas Mørch i forbindelse med ~~forsvar, samt i Etymologisk ordbok~~ i ~~samme betydning som hos Rygh~~.		2.leddet -fjæLingen kommer muligens av [[norrønt]] ''fjorðungr'' som betyr en fjerdedel, gjerne av en gård eller en bestemt landskyld, ordet brukes i denne betydninga av Oluf Rygh i Norske Gaardnavne med lenke til Diplomatarium Norvegicum. i Norsk stadnamnleksikon og i bygdebøkene om Krødherad av Andreas Mørch settes det også i forbindelse i med forsvaret i eldre tider.

	Grammatisk form: substantiv, bestemt form entall, hankjønn		Grammatisk form: substantiv, bestemt form entall, hankjønn