Binde meieri - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-1.januar +1. januar)

2025-04-25T11:16:40Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-1.januar +1. januar)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:16
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{Thumb\|SMØRMASKIN VED BINDE MEIERI.JPG\|Smør var et sikkert produkt. Også fra Binde meieri ble det eksportert betydelige mengder smør til England. Denne maskina er anslagsvis fra 1920-åra. [[Brynhild Løberg]] betjente maskina i mange år. \|[[Forr Historielag]].}}		<onlyinclude>{{Thumb\|SMØRMASKIN VED BINDE MEIERI.JPG\|Smør var et sikkert produkt. Også fra Binde meieri ble det eksportert betydelige mengder smør til England. Denne maskina er anslagsvis fra 1920-åra. [[Brynhild Løberg]] betjente maskina i mange år. \|[[Forr Historielag]].}}
	'''[[Binde meieri]]''' ble etablert på [[Binde i Stod]] i [[1888]], men fikk mang en bratt kneik å gå før det endelig laga seg til for de 37 interessentene som først tegna seg – riktignok etter mange og sterke påvirkningsaksjoner fra dem som dro det hele i gang. Men da bøndene så at dette gikk rette vegen, strømmet de til. Prestefrua på [[For (Steinkjer)\|For]] hadde fått det som hun ville. De mange gode menn i bygda sørget først for å få i gang smøreksport til England. I [[1913]] ble meieriet modernisert, og da gikk det slik at en del av det utrangerte utstyret havna i [[Hordaland]]! De to krigene i forrige århundre påvirket laget i negativ lei, men det var kan hende motgangen som til slutt berget laget. De måtte tenke nytt, og etter hvert som utviklingen gikk videre fikk stodbyggene hint om at det kan gå an å produsere fransk ost på [[Innherred]]. Da kom det enda flere leverandører med, og produksjonen føk i været. Denne utviklinga fortsatte – og akselererte etter at [[andre verdenskrig]] var over. 1.januar [[1967]] gikk Binde meieri opp i [[Steinkjer meieri]], og leverte sin melk dit.</onlyinclude>		'''[[Binde meieri]]''' ble etablert på [[Binde i Stod]] i [[1888]], men fikk mang en bratt kneik å gå før det endelig laga seg til for de 37 interessentene som først tegna seg – riktignok etter mange og sterke påvirkningsaksjoner fra dem som dro det hele i gang. Men da bøndene så at dette gikk rette vegen, strømmet de til. Prestefrua på [[For (Steinkjer)\|For]] hadde fått det som hun ville. De mange gode menn i bygda sørget først for å få i gang smøreksport til England. I [[1913]] ble meieriet modernisert, og da gikk det slik at en del av det utrangerte utstyret havna i [[Hordaland]]! De to krigene i forrige århundre påvirket laget i negativ lei, men det var kan hende motgangen som til slutt berget laget. De måtte tenke nytt, og etter hvert som utviklingen gikk videre fikk stodbyggene hint om at det kan gå an å produsere fransk ost på [[Innherred]]. Da kom det enda flere leverandører med, og produksjonen føk i været. Denne utviklinga fortsatte – og akselererte etter at [[andre verdenskrig]] var over. 1. januar [[1967]] gikk Binde meieri opp i [[Steinkjer meieri]], og leverte sin melk dit.</onlyinclude>
	{{Thumb\|BINDE MEIERI 1913.JPG\|Binde meieri 1913. Hva foranledningen for flagget er vites ikke, men det kan ha å gjøre med at en del vesentlige investeringer ble gjort på denne tiden. Bildet er utlånt av [[Forr Historielag]]\|Ukjent.}}		{{Thumb\|BINDE MEIERI 1913.JPG\|Binde meieri 1913. Hva foranledningen for flagget er vites ikke, men det kan ha å gjøre med at en del vesentlige investeringer ble gjort på denne tiden. Bildet er utlånt av [[Forr Historielag]]\|Ukjent.}}
	{{Thumb\|Meieikonsulent John Bruseth.jpg\|Meierikonsulent [[John Bruseth]]. Skannet fra ''Nord-Trøndelag Landbruksselskap 1830-1930''\|Ukjent.}}		{{Thumb\|Meieikonsulent John Bruseth.jpg\|Meierikonsulent [[John Bruseth]]. Skannet fra ''Nord-Trøndelag Landbruksselskap 1830-1930''\|Ukjent.}}
Linje 123:		Linje 123:

	== Bestyrerne ==		== Bestyrerne ==
	I april 1888 gikk '''[[Hans Holtan]]''' over til stillingen som bestyrer for [[Steinkjer Meieri]], og i hans sted kom '''[[Anton Remmen]]''', som i sin tur (1890) ble avløst av '''Johannes A. Westerhus''' fra [[Ytterøy]]. I 1902 slutta Westerhus og '''A. D. Hansen''' kom inn som bestyrer, men han ble ikke lenger enn til 1905. '''[[Elias P. Lillebø]]''' som kom i Hansens sted var til i 1910, da '''[[Helge Juul]]''' fra [[Sparbu]], som hadde vært bestyrer ved [[Sundnes Meieri]] fra 1905 kom inn. Juul holdt det gående til i 1919 da han ble tilsatt som bestyrer ved det nye [[Inderøy Meieri]] – og i 1931 som bestyrer av [[Sparbu Meieri]]. Da han fratrådte i 1919, skulle det vise seg ikke å bli vanskelig å finne erstatter, for meieriet fikk 30 søkere, hvor man valgte ut '''L. A. Tønne''' fra Sparbu. Tønne sa opp i 1923 og man fikk '''Bjarne Skjemstad''' fra [[Beitstad]] inn i hans sted. Skjemstad fortsatte som bestyrer ved Binde Meieri til han gikk av med pensjon per 31.12.1966. Og fra 1.januar 1967 gikk Binde Meieri opp i Steinkjer Meieri, og leverte sin melk dit.		I april 1888 gikk '''[[Hans Holtan]]''' over til stillingen som bestyrer for [[Steinkjer Meieri]], og i hans sted kom '''[[Anton Remmen]]''', som i sin tur (1890) ble avløst av '''Johannes A. Westerhus''' fra [[Ytterøy]]. I 1902 slutta Westerhus og '''A. D. Hansen''' kom inn som bestyrer, men han ble ikke lenger enn til 1905. '''[[Elias P. Lillebø]]''' som kom i Hansens sted var til i 1910, da '''[[Helge Juul]]''' fra [[Sparbu]], som hadde vært bestyrer ved [[Sundnes Meieri]] fra 1905 kom inn. Juul holdt det gående til i 1919 da han ble tilsatt som bestyrer ved det nye [[Inderøy Meieri]] – og i 1931 som bestyrer av [[Sparbu Meieri]]. Da han fratrådte i 1919, skulle det vise seg ikke å bli vanskelig å finne erstatter, for meieriet fikk 30 søkere, hvor man valgte ut '''L. A. Tønne''' fra Sparbu. Tønne sa opp i 1923 og man fikk '''Bjarne Skjemstad''' fra [[Beitstad]] inn i hans sted. Skjemstad fortsatte som bestyrer ved Binde Meieri til han gikk av med pensjon per 31.12.1966. Og fra 1. januar 1967 gikk Binde Meieri opp i Steinkjer Meieri, og leverte sin melk dit.

	== Kvinner i Binde Meieri ==		== Kvinner i Binde Meieri ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Kolonner slutt

2024-03-14T07:35:20Z

Robot: Endrer mal: Kolonner slutt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2024 kl. 07:35
Linje 120:		Linje 120:
	[[*Eilert Halset]]		[[*Eilert Halset]]
	*[[Anders Skjeflo]]		*[[Anders Skjeflo]]
	{{~~kolonner~~ slutt}}		{{Spalter slutt}}

	== Bestyrerne ==		== Bestyrerne ==
Linje 142:		Linje 142:
	*1945: 639.916 kg		*1945: 639.916 kg
	*1962:ca. 2 mill. kg.		*1962:ca. 2 mill. kg.
	{{~~kolonner~~ slutt}}		{{Spalter slutt}}
	== Oppgjørsform ==		== Oppgjørsform ==
	Betaling av melka etter fettprosent ble innført i [[1907]]. Differensieringen lå da på 0,1 øre per 0,1 % fett. Det var formannen som sammen med bestyreren og kontrollassistenten skulle føre tilsyn med at det gikk rett for seg.		Betaling av melka etter fettprosent ble innført i [[1907]]. Differensieringen lå da på 0,1 øre per 0,1 % fett. Det var formannen som sammen med bestyreren og kontrollassistenten skulle føre tilsyn med at det gikk rett for seg.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Kolonner start

2024-03-14T07:34:05Z

Robot: Endrer mal: Kolonner start

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2024 kl. 07:34
Linje 82:		Linje 82:
	== De første medlemmene ==		== De første medlemmene ==
	På møte den 15. januar 1887 var det i følge møteboka inntegnet 34 interessenter, men Wekre viser til at lærer Andreas Binde, som vi så ble valgt til lagets kasserer i 1888, oppgir disse 37 ved starten av meieriet:		På møte den 15. januar 1887 var det i følge møteboka inntegnet 34 interessenter, men Wekre viser til at lærer Andreas Binde, som vi så ble valgt til lagets kasserer i 1888, oppgir disse 37 ved starten av meieriet:
	{{~~kolonner~~ start\|3}}		{{Spalter start\|3}}
	*[[Lars Robert Hirsch]]		*[[Lars Robert Hirsch]]
	*[[Andreas Hestevolden]]		*[[Andreas Hestevolden]]
Linje 130:		Linje 130:

	== Melkeleveransene ==		== Melkeleveransene ==
	{{~~kolonner~~ start\|3}}		{{Spalter start\|3}}
	*1889: 154.710 liter		*1889: 154.710 liter
	*1893: 170.799 liter		*1893: 170.799 liter

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:52:47Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

PaulVIF på 17. apr. 2022 kl. 19:31

2022-04-17T19:31:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2022 kl. 19:31
Linje 26:		Linje 26:
	Da folk så at dette foretaket virkelig kasta av seg, steg også antallet leverandører og melkemengden økte så meget at [[Olianna Moa]] (i april) ble tilsatt som [[meierske]] på samme vilkår som det [[Margrete Stavrum]] var tilsatt på; Kr. 10,- per måned og frie meieriprodukter.		Da folk så at dette foretaket virkelig kasta av seg, steg også antallet leverandører og melkemengden økte så meget at [[Olianna Moa]] (i april) ble tilsatt som [[meierske]] på samme vilkår som det [[Margrete Stavrum]] var tilsatt på; Kr. 10,- per måned og frie meieriprodukter.

	Produksjonen ble sentrert omkring smør og magerost. Innenlands økte smørforbruket, og eksporten til England økte enda mer. [[Jakob Skavlan Gram ~~d.y.~~ \|Jakob Gram]] på [[By (gård i Steinkjer)\|By gård]] hadde i 1885 foretatt en studiereise til England for å se på markedsforholdene for smør, og like etter starta en rimelig regelmessig eksport av smør gjennom konsul [[Einar Gram]] i Trondheim. Det skal også ha vært på denne studiereisen at Jakob Grams interesse for [[cheddarost]]en ble vakt.		Produksjonen ble sentrert omkring smør og magerost. Innenlands økte smørforbruket, og eksporten til England økte enda mer. [[Jakob Skavlan Gram (1850–1930)\|Jakob Skavlan Gram]] (1850–1930) på [[By (gård i Steinkjer)\|By gård]] hadde i 1885 foretatt en studiereise til England for å se på markedsforholdene for smør, og like etter starta en rimelig regelmessig eksport av smør gjennom konsul [[Einar Gram]] i Trondheim. Det skal også ha vært på denne studiereisen at Jakob Grams interesse for [[cheddarost]]en ble vakt.

	Smøret fra [[Innherred]] ble sendt med [[Steinkjer Dampskibsselskap]]s båter til [[Trondheim]] og derfra med Englandsrutens båter. Konsul Gram hadde en konkurrent i Bernh. Brekke som averterte i [[Indhereds-Posten]] 22. november 1887 at hans firma hadde «mangeårig erfaring og de beste forbindelser».		Smøret fra [[Innherred]] ble sendt med [[Steinkjer Dampskibsselskap]]s båter til [[Trondheim]] og derfra med Englandsrutens båter. Konsul Gram hadde en konkurrent i Bernh. Brekke som averterte i [[Indhereds-Posten]] 22. november 1887 at hans firma hadde «mangeårig erfaring og de beste forbindelser».

PaulVIF: /* Etablering */

2022-04-17T19:30:14Z

Etablering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2022 kl. 19:30
Linje 14:		Linje 14:
	Byggearbeidene ble satt bort til byggmester [[Ole Andreas Røising]] fra [[Røysing (Ogndal)\|Røysing]] i [[Ogndal]], bosatt i [[Steinkjer]], og murmester [[Johannes Skjemstad]].		Byggearbeidene ble satt bort til byggmester [[Ole Andreas Røising]] fra [[Røysing (Ogndal)\|Røysing]] i [[Ogndal]], bosatt i [[Steinkjer]], og murmester [[Johannes Skjemstad]].

	På møte 31. august [[1887]] ble man enige om heller å bygge et [[dampmeieri]] samt å kjøpe en [[separator]] med en kapasitet på 550 liter per time. Videre måtte man skaffe seg ei [[smørkjerne]] og en [[mysostrører]], som meget vel kan ha vært en kopi av den mysostrøreren som [[Jakob Skavlan Gram ~~d.y.~~]], proprietær på [[~~Helge-Rein-~~By ~~Brug~~]] konstruerte , og som først ble satt i produksjon av smed [[Petter Larsen]], Steinkjer.		På møte 31. august [[1887]] ble man enige om heller å bygge et [[dampmeieri]] samt å kjøpe en [[separator]] med en kapasitet på 550 liter per time. Videre måtte man skaffe seg ei [[smørkjerne]] og en [[mysostrører]], som meget vel kan ha vært en kopi av den mysostrøreren som [[Jakob Skavlan Gram (1850–1930)\|Jakob Skavlan Gram]] (1850–1930), proprietær på [[By (gård i Steinkjer)\|By gård]] konstruerte , og som først ble satt i produksjon av smed [[Petter Larsen]], Steinkjer.

	29. november 1887 ble [[Hans Holtan]] fra [[Sparbu]] ansatt som meieribestyrer med en lønn på 35 kroner per måned – og ellers «vanlige frie naturalier». På samme møtet ble vedtektene vedtatt og styret valgt: Formann ble [[Anton Holmboe]] som fikk Matias Klebu og Andreas P. Binde med seg i styret.		29. november 1887 ble [[Hans Holtan]] fra [[Sparbu]] ansatt som meieribestyrer med en lønn på 35 kroner per måned – og ellers «vanlige frie naturalier». På samme møtet ble vedtektene vedtatt og styret valgt: Formann ble [[Anton Holmboe]] som fikk Matias Klebu og Andreas P. Binde med seg i styret.

PaulVIF på 14. apr. 2022 kl. 16:52

2022-04-14T16:52:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2022 kl. 16:52
Linje 26:		Linje 26:
	Da folk så at dette foretaket virkelig kasta av seg, steg også antallet leverandører og melkemengden økte så meget at [[Olianna Moa]] (i april) ble tilsatt som [[meierske]] på samme vilkår som det [[Margrete Stavrum]] var tilsatt på; Kr. 10,- per måned og frie meieriprodukter.		Da folk så at dette foretaket virkelig kasta av seg, steg også antallet leverandører og melkemengden økte så meget at [[Olianna Moa]] (i april) ble tilsatt som [[meierske]] på samme vilkår som det [[Margrete Stavrum]] var tilsatt på; Kr. 10,- per måned og frie meieriprodukter.

	Produksjonen ble sentrert omkring smør og magerost. Innenlands økte smørforbruket, og eksporten til England økte enda mer. [[Jakob Skavlan Gram d.y. \|Jakob Gram]] på [[By (Steinkjer)\|By]] hadde i 1885 foretatt en studiereise til England for å se på markedsforholdene for smør, og like etter starta en rimelig regelmessig eksport av smør gjennom konsul [[Einar Gram]] i Trondheim. Det skal også ha vært på denne studiereisen at Jakob Grams interesse for [[cheddarost]]en ble vakt.		Produksjonen ble sentrert omkring smør og magerost. Innenlands økte smørforbruket, og eksporten til England økte enda mer. [[Jakob Skavlan Gram d.y. \|Jakob Gram]] på [[By (gård i Steinkjer)\|By gård]] hadde i 1885 foretatt en studiereise til England for å se på markedsforholdene for smør, og like etter starta en rimelig regelmessig eksport av smør gjennom konsul [[Einar Gram]] i Trondheim. Det skal også ha vært på denne studiereisen at Jakob Grams interesse for [[cheddarost]]en ble vakt.

	Smøret fra [[Innherred]] ble sendt med [[Steinkjer Dampskibsselskap]]s båter til [[Trondheim]] og derfra med Englandsrutens båter. Konsul Gram hadde en konkurrent i Bernh. Brekke som averterte i [[Indhereds-Posten]] 22. november 1887 at hans firma hadde «mangeårig erfaring og de beste forbindelser».		Smøret fra [[Innherred]] ble sendt med [[Steinkjer Dampskibsselskap]]s båter til [[Trondheim]] og derfra med Englandsrutens båter. Konsul Gram hadde en konkurrent i Bernh. Brekke som averterte i [[Indhereds-Posten]] 22. november 1887 at hans firma hadde «mangeårig erfaring og de beste forbindelser».

PaulVIF: /* Etablering */

2022-04-13T19:25:56Z

Etablering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2022 kl. 19:25
Linje 14:		Linje 14:
	Byggearbeidene ble satt bort til byggmester [[Ole Andreas Røising]] fra [[Røysing (Ogndal)\|Røysing]] i [[Ogndal]], bosatt i [[Steinkjer]], og murmester [[Johannes Skjemstad]].		Byggearbeidene ble satt bort til byggmester [[Ole Andreas Røising]] fra [[Røysing (Ogndal)\|Røysing]] i [[Ogndal]], bosatt i [[Steinkjer]], og murmester [[Johannes Skjemstad]].

	På møte 31. august [[1887]] ble man enige om heller å bygge et [[dampmeieri]] samt å kjøpe en [[separator]] med en kapasitet på 550 liter per time. Videre måtte man skaffe seg ei [[smørkjerne]] og en [[mysostrører]], som meget vel kan ha vært en kopi av den mysostrøreren som [[Jakob Skavlan Gram d.y.]], proprietær på [[Helge-Rein-By ~~bruk~~]] konstruerte , og som først ble satt i produksjon av smed [[Petter Larsen]], Steinkjer.		På møte 31. august [[1887]] ble man enige om heller å bygge et [[dampmeieri]] samt å kjøpe en [[separator]] med en kapasitet på 550 liter per time. Videre måtte man skaffe seg ei [[smørkjerne]] og en [[mysostrører]], som meget vel kan ha vært en kopi av den mysostrøreren som [[Jakob Skavlan Gram d.y.]], proprietær på [[Helge-Rein-By Brug]] konstruerte , og som først ble satt i produksjon av smed [[Petter Larsen]], Steinkjer.

	29. november 1887 ble [[Hans Holtan]] fra [[Sparbu]] ansatt som meieribestyrer med en lønn på 35 kroner per måned – og ellers «vanlige frie naturalier». På samme møtet ble vedtektene vedtatt og styret valgt: Formann ble [[Anton Holmboe]] som fikk Matias Klebu og Andreas P. Binde med seg i styret.		29. november 1887 ble [[Hans Holtan]] fra [[Sparbu]] ansatt som meieribestyrer med en lønn på 35 kroner per måned – og ellers «vanlige frie naturalier». På samme møtet ble vedtektene vedtatt og styret valgt: Formann ble [[Anton Holmboe]] som fikk Matias Klebu og Andreas P. Binde med seg i styret.

Gunnar E. Kristiansen: Redigering og lenker

2022-01-26T12:47:11Z

Redigering og lenker

Vis endringer

Olve Utne: {{bm}}

2021-03-23T20:34:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2021 kl. 20:34
Linje 186:		Linje 186:
	[[Kategori:Opphør i 1966]]		[[Kategori:Opphør i 1966]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:52
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|SMØRMASKIN VED BINDE MEIERI.JPG\|Smør var et sikkert produkt. Også fra Binde meieri ble det eksportert betydelige mengder smør til England. Denne maskina er anslagsvis fra 1920-åra. [[Brynhild Løberg]] betjente maskina i mange år. \|[[Forr Historielag]].}}		<onlyinclude>{{Thumb\|SMØRMASKIN VED BINDE MEIERI.JPG\|Smør var et sikkert produkt. Også fra Binde meieri ble det eksportert betydelige mengder smør til England. Denne maskina er anslagsvis fra 1920-åra. [[Brynhild Løberg]] betjente maskina i mange år. \|[[Forr Historielag]].}}
	'''[[Binde meieri]]''' ble etablert på [[Binde i Stod]] i [[1888]], men fikk mang en bratt kneik å gå før det endelig laga seg til for de 37 interessentene som først tegna seg – riktignok etter mange og sterke påvirkningsaksjoner fra dem som dro det hele i gang. Men da bøndene så at dette gikk rette vegen, strømmet de til. Prestefrua på [[For (Steinkjer)\|For]] hadde fått det som hun ville. De mange gode menn i bygda sørget først for å få i gang smøreksport til England. I [[1913]] ble meieriet modernisert, og da gikk det slik at en del av det utrangerte utstyret havna i [[Hordaland]]! De to krigene i forrige århundre påvirket laget i negativ lei, men det var kan hende motgangen som til slutt berget laget. De måtte tenke nytt, og etter hvert som utviklingen gikk videre fikk stodbyggene hint om at det kan gå an å produsere fransk ost på [[Innherred]]. Da kom det enda flere leverandører med, og produksjonen føk i været. Denne utviklinga fortsatte – og akselererte etter at [[andre verdenskrig]] var over. 1.januar [[1967]] gikk Binde meieri opp i [[Steinkjer meieri]], og leverte sin melk dit.</onlyinclude>		'''[[Binde meieri]]''' ble etablert på [[Binde i Stod]] i [[1888]], men fikk mang en bratt kneik å gå før det endelig laga seg til for de 37 interessentene som først tegna seg – riktignok etter mange og sterke påvirkningsaksjoner fra dem som dro det hele i gang. Men da bøndene så at dette gikk rette vegen, strømmet de til. Prestefrua på [[For (Steinkjer)\|For]] hadde fått det som hun ville. De mange gode menn i bygda sørget først for å få i gang smøreksport til England. I [[1913]] ble meieriet modernisert, og da gikk det slik at en del av det utrangerte utstyret havna i [[Hordaland]]! De to krigene i forrige århundre påvirket laget i negativ lei, men det var kan hende motgangen som til slutt berget laget. De måtte tenke nytt, og etter hvert som utviklingen gikk videre fikk stodbyggene hint om at det kan gå an å produsere fransk ost på [[Innherred]]. Da kom det enda flere leverandører med, og produksjonen føk i været. Denne utviklinga fortsatte – og akselererte etter at [[andre verdenskrig]] var over. 1.januar [[1967]] gikk Binde meieri opp i [[Steinkjer meieri]], og leverte sin melk dit.</onlyinclude>
	{{~~thumb høyre~~\|BINDE MEIERI 1913.JPG\|Binde meieri 1913. Hva foranledningen for flagget er vites ikke, men det kan ha å gjøre med at en del vesentlige investeringer ble gjort på denne tiden. Bildet er utlånt av [[Forr Historielag]]\|Ukjent.}}		{{Thumb\|BINDE MEIERI 1913.JPG\|Binde meieri 1913. Hva foranledningen for flagget er vites ikke, men det kan ha å gjøre med at en del vesentlige investeringer ble gjort på denne tiden. Bildet er utlånt av [[Forr Historielag]]\|Ukjent.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Meieikonsulent John Bruseth.jpg\|Meierikonsulent [[John Bruseth]]. Skannet fra ''Nord-Trøndelag Landbruksselskap 1830-1930''\|Ukjent.}}		{{Thumb\|Meieikonsulent John Bruseth.jpg\|Meierikonsulent [[John Bruseth]]. Skannet fra ''Nord-Trøndelag Landbruksselskap 1830-1930''\|Ukjent.}}
	== Forhistorien ==		== Forhistorien ==
	I [[1883]] kom det ny prest til [[Stod]]; [[Lars Robert Hirsch]] (født 16. februar 1845 i [[Trondheim]]). Hans kone Stine, født Colban Aas som var datter av en artillerikaptein, skal ha gjort energiske forsøk for å få opprettet et meieri, uten at kildene forklarer hva som betinget den borgerlige damens store interesse for meierisaken. I henhold til tiden hun levde i, skulle jo hun ha hatt nok med sine tre barn, Thomas Konrad, Bolette og Johannes Henrik, som alle var født i [[Antwerpen]] hhv 1876, 1879 og 1882, der Hirsch hadde tjenestegjort som [[sjømannsprest]] fra 1874. Imidlertid lyktes ikke prestefruen med sitt forehavende, uten at kildene forteller hva som gikk galt. Men; så finner vi at Lars Robert Hirsch var blant de første interessentene som tegnet seg for Binde Meieri, og da blir det med en gang større forståelse for prestefruens engasjement. [[For \|Prestegården]] hadde nok stor besetning allerede den gang, og da var det selvsagt like mye om å gjøre for prestefamilien å få mest mulig ut av produktene, som det var for de øvrige bønder i bygda.		I [[1883]] kom det ny prest til [[Stod]]; [[Lars Robert Hirsch]] (født 16. februar 1845 i [[Trondheim]]). Hans kone Stine, født Colban Aas som var datter av en artillerikaptein, skal ha gjort energiske forsøk for å få opprettet et meieri, uten at kildene forklarer hva som betinget den borgerlige damens store interesse for meierisaken. I henhold til tiden hun levde i, skulle jo hun ha hatt nok med sine tre barn, Thomas Konrad, Bolette og Johannes Henrik, som alle var født i [[Antwerpen]] hhv 1876, 1879 og 1882, der Hirsch hadde tjenestegjort som [[sjømannsprest]] fra 1874. Imidlertid lyktes ikke prestefruen med sitt forehavende, uten at kildene forteller hva som gikk galt. Men; så finner vi at Lars Robert Hirsch var blant de første interessentene som tegnet seg for Binde Meieri, og da blir det med en gang større forståelse for prestefruens engasjement. [[For \|Prestegården]] hadde nok stor besetning allerede den gang, og da var det selvsagt like mye om å gjøre for prestefamilien å få mest mulig ut av produktene, som det var for de øvrige bønder i bygda.
Linje 52:		Linje 52:
	Det var vanskelige år, og i 1899 opprettet Binde Meieri melkeutsalg på Steinkjer. Man satte prisen for skummet melk til 6 øre literen, mens fløten ble priset til 60 øre literen. Når disse prisene også skulle dekke utgiftene med kjøring og leie av lokaler, skjønner en at det ikke ble den helt store inntjening. Eksempelvis vet vi at det i [[1905]] kom inn fire tilbud på kjøring fra Binde til Steinkjer: 100, 90, 89 og 80 øre per 100 liter, hvor det laveste selvsagt ble antatt. Utsalget ble nedlagt fra nyåret [[1917]].		Det var vanskelige år, og i 1899 opprettet Binde Meieri melkeutsalg på Steinkjer. Man satte prisen for skummet melk til 6 øre literen, mens fløten ble priset til 60 øre literen. Når disse prisene også skulle dekke utgiftene med kjøring og leie av lokaler, skjønner en at det ikke ble den helt store inntjening. Eksempelvis vet vi at det i [[1905]] kom inn fire tilbud på kjøring fra Binde til Steinkjer: 100, 90, 89 og 80 øre per 100 liter, hvor det laveste selvsagt ble antatt. Utsalget ble nedlagt fra nyåret [[1917]].

	{{~~thumb høyre~~\|BjarneSkjemstad.jpg\|[[Bjarne Skjemstad]] ble bestyrer fra [[1923]], og ble på post til han gikk av i [[1966]]. Bildet er skannet fra boka ''Meieribruket i Steinkjerområdet 1847-1877-1977''\|Ukjent.}}		{{Thumb\|BjarneSkjemstad.jpg\|[[Bjarne Skjemstad]] ble bestyrer fra [[1923]], og ble på post til han gikk av i [[1966]]. Bildet er skannet fra boka ''Meieribruket i Steinkjerområdet 1847-1877-1977''\|Ukjent.}}

	== Flere medlemmer, økt leveranse – men krigen tok sitt ==		== Flere medlemmer, økt leveranse – men krigen tok sitt ==
Linje 58:		Linje 58:

	I motsetning til for eksempel [[Brede meieri]] på [[Snåsa]], så minket leveransene til Binde Meieri under første verdenskrig. Kildene sier ikke noe eksakt om mengde, bare at den gikk «sterkt tilbake» og i det man viser til året [[1909]] hvor det ble levert 336.938 kg som var tilnærmelsesvis likt leveransene i 1923, sies det at det «under krigen trolig var adskillig verre».		I motsetning til for eksempel [[Brede meieri]] på [[Snåsa]], så minket leveransene til Binde Meieri under første verdenskrig. Kildene sier ikke noe eksakt om mengde, bare at den gikk «sterkt tilbake» og i det man viser til året [[1909]] hvor det ble levert 336.938 kg som var tilnærmelsesvis likt leveransene i 1923, sies det at det «under krigen trolig var adskillig verre».
	{{~~thumb høyre~~\|BINDE MEIERI.JPG\|Binde meieri ca 1920-åra - Melka ble levert i spann, transportert med hest og kjerre. Bildet utlånt av [[Forr Historielag]]\|Ukjent.}}		{{Thumb\|BINDE MEIERI.JPG\|Binde meieri ca 1920-åra - Melka ble levert i spann, transportert med hest og kjerre. Bildet utlånt av [[Forr Historielag]]\|Ukjent.}}

	== Mellomkrigsår ==		== Mellomkrigsår ==
Linje 172:		Linje 172:
	Binde Meieri har gjennom åra gitt støtte til uhorvelig mange tiltak i bygda. I fleng nevnes her		Binde Meieri har gjennom åra gitt støtte til uhorvelig mange tiltak i bygda. I fleng nevnes her
	Sambeitelaget, feavlslagene, [[4H]]-lagene, vannverket, [[Stod Samfunnshus]], [[Sunnan Samfunnshus]], [[Strindheim Møtehus]].		Sambeitelaget, feavlslagene, [[4H]]-lagene, vannverket, [[Stod Samfunnshus]], [[Sunnan Samfunnshus]], [[Strindheim Møtehus]].
	{{~~thumb høyre~~\|Personalet ved Binde meieri.jpg\|Binde meieris ansatte ved overgangen til Steinkjer Meieri (Klikk på bildet for å se navna). Bildet utlånt av [[Forr Historielag]]\|Ukjent.}}		{{Thumb\|Personalet ved Binde meieri.jpg\|Binde meieris ansatte ved overgangen til Steinkjer Meieri (Klikk på bildet for å se navna). Bildet utlånt av [[Forr Historielag]]\|Ukjent.}}

	== Binde Meieri 75 år ==		== Binde Meieri 75 år ==