Bingen lenser - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 30. mar. 2026 kl. 14:54

2026-03-30T14:54:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2026 kl. 14:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Situasjonsplan over Bingsfossen og Bingen Lenser.JPG\|Situasjonsplan over Bingsfossen og Bingen Lenser ved Glomma.\|Fra Erik Pontoppidan: Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie, 1752.}}		{{thumb\|Situasjonsplan over Bingsfossen og Bingen Lenser.JPG\|Situasjonsplan over Bingsfossen og Bingen Lenser ved Glomma.\|Fra Erik Pontoppidan: Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie, 1752.}}
	{{thumb\|Bingen 10-karsrekka.jpg\|Bingen lensers 10-karsrekke.\|Ukjent/Bingen lenseminneforening\|dato=ukjent}}		{{thumb\|Bingen 10-karsrekka.jpg\|Bingen lensers 10-karsrekke.\|Ukjent/Bingen lenseminneforening\|dato=ukjent}}
	'''[[Bingen ~~Lenser~~]]''' er et lensesystem i [[Sørum kommune\|Sørum]] i [[Lillestrøm kommune]]. Det ligger nedenfor [[Bingsfoss]] ute i [[Glomma]], den lengste elva i Norge. Denne delen av elva har blitt brukt til [[fløting]] siden i hvert fall 1500-tallet, noe som lenge var en stor del av økonomien i Sørum.		'''[[Bingen lenser]]''' er et lensesystem i [[Sørum kommune\|Sørum]] i [[Lillestrøm kommune]]. Det ligger nedenfor [[Bingsfoss]] ute i [[Glomma]], den lengste elva i Norge. Denne delen av elva har blitt brukt til [[fløting]] siden i hvert fall 1500-tallet, noe som lenge var en stor del av økonomien i Sørum.

	== Historikk ==		== Historikk ==

PaulVIF: PaulVIF flyttet siden Bingen Lenser til Bingen lenser

2026-03-30T14:54:24Z

PaulVIF flyttet siden Bingen Lenser til Bingen lenser

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 30. mar. 2026 kl. 14:54

Siri Iversen: bm

2026-01-13T09:09:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2026 kl. 09:09
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]]		[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]]
	[[Kategori:Kulturminner fra 1800-tallet]]		[[Kategori:Kulturminner fra 1800-tallet]]
	{{artikkelkoord\|59.98116\|N\|11.20856\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.98116\|N\|11.20856\|Ø}}{{Bm}}

Aslak Kittelsen på 14. jul. 2025 kl. 12:56

2025-07-14T12:56:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2025 kl. 12:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Situasjonsplan over Bingsfossen og Bingen Lenser.JPG\|Situasjonsplan over Bingsfossen og Bingen Lenser ved Glomma.\|Fra Erik Pontoppidan: Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie, 1752.}}		{{thumb\|Situasjonsplan over Bingsfossen og Bingen Lenser.JPG\|Situasjonsplan over Bingsfossen og Bingen Lenser ved Glomma.\|Fra Erik Pontoppidan: Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie, 1752.}}
	{{thumb\|Bingen 10-karsrekka.jpg\|Bingen lensers 10-karsrekke ~~Foto:~~ Ukjent/Bingen lenseminneforening\|dato=ukjent}}		{{thumb\|Bingen 10-karsrekka.jpg\|Bingen lensers 10-karsrekke.\|Ukjent/Bingen lenseminneforening\|dato=ukjent}}
	'''[[Bingen Lenser]]''' er et lensesystem i [[Sørum kommune\|Sørum]] i [[Lillestrøm kommune]]. Det ligger nedenfor [[Bingsfoss]] ute i [[Glomma]], den lengste elva i Norge. Denne delen av elva har blitt brukt til [[fløting]] siden i hvert fall 1500-tallet, noe som lenge var en stor del av økonomien i Sørum.		'''[[Bingen Lenser]]''' er et lensesystem i [[Sørum kommune\|Sørum]] i [[Lillestrøm kommune]]. Det ligger nedenfor [[Bingsfoss]] ute i [[Glomma]], den lengste elva i Norge. Denne delen av elva har blitt brukt til [[fløting]] siden i hvert fall 1500-tallet, noe som lenge var en stor del av økonomien i Sørum.

Aslak Kittelsen på 14. jul. 2025 kl. 08:32

2025-07-14T08:32:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2025 kl. 08:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Situasjonsplan over Bingsfossen og Bingen Lenser.JPG\|Situasjonsplan over Bingsfossen og Bingen Lenser ved Glomma.\|Fra Erik Pontoppidan: Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie, 1752.}}		{{thumb\|Situasjonsplan over Bingsfossen og Bingen Lenser.JPG\|Situasjonsplan over Bingsfossen og Bingen Lenser ved Glomma.\|Fra Erik Pontoppidan: Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie, 1752.}}
	{{thumb\|Bingen 10-karsrekka.jpg\|Bingen lensers 10-karsrekke Foto: Ukjent/Bingen lenseminneforening\|dato=ukjent}}		{{thumb\|Bingen 10-karsrekka.jpg\|Bingen lensers 10-karsrekke Foto: Ukjent/Bingen lenseminneforening\|dato=ukjent}}
	'''[[Bingen Lenser]]''' er et lensesystem i [[Sørum kommune\|Sørum]] i [[Lillestrøm kommune]]. Det ligger nedenfor [[Bingsfoss]] ute i [[Glomma]], den lengste elva i Norge. Denne delen av elva har blitt brukt til [[fløting]] siden i hvert fall 1500-tallet noe som lenge var en stor del av økonomien i Sørum.		'''[[Bingen Lenser]]''' er et lensesystem i [[Sørum kommune\|Sørum]] i [[Lillestrøm kommune]]. Det ligger nedenfor [[Bingsfoss]] ute i [[Glomma]], den lengste elva i Norge. Denne delen av elva har blitt brukt til [[fløting]] siden i hvert fall 1500-tallet, noe som lenge var en stor del av økonomien i Sørum.

	== Historikk ==		== Historikk ==

Aslak Kittelsen på 14. jul. 2025 kl. 08:32

2025-07-14T08:32:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2025 kl. 08:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Situasjonsplan over Bingsfossen og Bingen Lenser.JPG\|Situasjonsplan over Bingsfossen og Bingen Lenser ved Glomma.\|Fra Erik Pontoppidan: Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie, 1752.}}		{{thumb\|Situasjonsplan over Bingsfossen og Bingen Lenser.JPG\|Situasjonsplan over Bingsfossen og Bingen Lenser ved Glomma.\|Fra Erik Pontoppidan: Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie, 1752.}}
	{{thumb\|Bingen 10-karsrekka.jpg\|Bingen lensers 10-karsrekke Foto: Ukjent/Bingen lenseminneforening\|dato=ukjent}}		{{thumb\|Bingen 10-karsrekka.jpg\|Bingen lensers 10-karsrekke Foto: Ukjent/Bingen lenseminneforening\|dato=ukjent}}
	'''[[Bingen Lenser]]''' er et lensesystem i [[Sørum kommune\|Sørum]] i [[Lillestrøm kommune]]. Det ligger nedenfor [[Bingsfoss]] ute i [[Glomma]], den lengste elva i Norge. Denne delen av elva har blitt brukt til [[fløting]] siden i hvert fall 1500-tallet noe som lenge var en stor del av økonomien i [[Sørum ~~kommune\|Sørum]]~~.		'''[[Bingen Lenser]]''' er et lensesystem i [[Sørum kommune\|Sørum]] i [[Lillestrøm kommune]]. Det ligger nedenfor [[Bingsfoss]] ute i [[Glomma]], den lengste elva i Norge. Denne delen av elva har blitt brukt til [[fløting]] siden i hvert fall 1500-tallet noe som lenge var en stor del av økonomien i Sørum.

	== Historikk ==		== Historikk ==

Aslak Kittelsen på 14. jul. 2025 kl. 08:31

2025-07-14T08:31:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2025 kl. 08:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Situasjonsplan over Bingsfossen og Bingen Lenser.JPG\|Situasjonsplan over Bingsfossen og Bingen Lenser ved Glomma.\|Fra Erik Pontoppidan: Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie, 1752.}}		{{thumb\|Situasjonsplan over Bingsfossen og Bingen Lenser.JPG\|Situasjonsplan over Bingsfossen og Bingen Lenser ved Glomma.\|Fra Erik Pontoppidan: Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie, 1752.}}
	{{thumb\|Bingen 10-karsrekka.jpg\|Bingen lensers 10-karsrekke Foto: Ukjent/Bingen lenseminneforening\|dato=ukjent}}		{{thumb\|Bingen 10-karsrekka.jpg\|Bingen lensers 10-karsrekke Foto: Ukjent/Bingen lenseminneforening\|dato=ukjent}}
	'''[[Bingen Lenser]]''' er et lensesystem i [[Sørum kommune\|Sørum]] i [[Lillestrøm kommune]]. Det ligger nedenfor [[Bingsfoss]] ute i den lengste elva i Norge~~, [[Glomma]]~~. Denne delen av elva har blitt brukt til [[fløting]] siden i hvert fall 1500-tallet og var ~~lenge~~ en stor del av økonomien i [[Sørum kommune\|Sørum]]. Det er en del bevis for at det har vært aktivitet langs [[Glomma]] i flere årtusener blant annet [[Sørumbåten]] og [[Helleristning\|helleristninger]] som har blitt funnet i nærheten av [[Bingsfoss]]. Ved Bingen lenser så ble tømmeret sortert og buntet. Tømmeret ble oppbevart i tømmerdepot for å unngå at alt tømmeret skulle strømme nedover elva ukontrollert. Når de kom til hogstplassene så skulle det bli hogd inn kjøperenes merker inn i tømmeret for å forhindre at tømmeret skulle ende opp på feil «addresse» eller feil sagbruk.		'''[[Bingen Lenser]]''' er et lensesystem i [[Sørum kommune\|Sørum]] i [[Lillestrøm kommune]]. Det ligger nedenfor [[Bingsfoss]] ute i [[Glomma]], den lengste elva i Norge. Denne delen av elva har blitt brukt til [[fløting]] siden i hvert fall 1500-tallet noe som lenge var en stor del av økonomien i [[Sørum kommune\|Sørum]].

	~~Generelt fra langt tilbake så var det kjøpsmenn fra [[Oslo\|Christiania]] som kjøpte mye av trelasten fra lensene. De gikk da igjennom~~ en ~~prosess ved å bli buntet sammen til større «sopper» av tømmer~~ for ~~å bli slept ned til~~ [[~~Øyeren~~]] ~~hvor de da gikk igjennom sagbrukene på~~ [[~~Skedsmo kommune\|Skedsmo~~]], [[~~Enebakk kommune~~\|~~Enebakk~~]] og [[~~Strømmen~~]]. ~~Når vinteren kom så~~ ble ~~det transportert med hest~~ og ~~slede til Christiania for å kunne bli brukt på skipsrederier~~. ~~Allerede på 1600-tallet så var det nederlandske delegasjoner~~ i ~~Norge~~ for å ~~lete etter tømmer som egnet seg godt~~ til å bli ~~master~~ for ~~skip. Etter store deler av London brant i 1666 så var~~ det ~~også store mengder med norsk tømmer som ble brukt til å gjenbygge byen.<ref>Vestheim, Ø. (1998). Fløting gjennom århundrer: fløtingas historie i Glomma- og Mjøvassdraget. Norsk skogbruksmuseum~~.~~</ref>~~		== Historikk ==
			Det er en del bevis for at det har vært aktivitet langs [[Glomma]] i flere årtusener, blant annet [[Sørumbåten]] og [[Helleristning\|helleristninger]] som har blitt funnet i nærheten av [[Bingsfoss]]. Ved Bingen lenser ble tømmeret sortert og buntet. Tømmeret ble oppbevart i tømmerdepot for å unngå at alt tømmeret skulle strømme nedover elva ukontrollert. Når de kom til hogstplassene skulle kjøpernes merker bli hogd inn i tømmeret for å forhindre at det endte opp på feil «adresse» eller feil sagbruk.

	~~Med etableringen~~ av [[~~Kongsvingerbanen~~]] ~~i 1862 så gjorde jernbanebrua over~~ [[~~Glomma~~]] ~~at sorteringa ved Bingen måtte flyttes nedenfor brua~~. ~~Den~~ var ~~for lav til at~~ det ~~var mulig~~ for ~~båter~~ å ~~komme~~ seg ~~fram med buntet tømmer så den flere hundreårige sorterings systemet på Bingen lenser kom~~ til ~~en slutt~~. ~~Dette gjorde~~ at ~~[[Fetsund Lenser]]~~ ble ~~etablert siden Bingen lenser måtte bytte arbeidsoppgave~~ til å ~~bare stoppe og samle tømmeret for å deretter løsfløte det ned til Fetsund lenser for sortering og bunting~~.		Generelt fra langt tilbake kjøpte kjøpmenn fra [[Christiania]] mye av trelasten fra lensene. De gikk da igjennom en prosess ved å bli buntet sammen til større «sopper» av tømmer for å bli slept ned til [[Øyeren]] hvor de da gikk igjennom sagbrukene på [[Skedsmo kommune\|Skedsmo]], [[Enebakk kommune\|Enebakk]] og [[Strømmen]]. Når vinteren kom ble det transportert med hest og slede til Christiania for å kunne bli brukt på skipsrederier. Allerede på 1600-tallet var det nederlandske delegasjoner i Norge for å lete etter tømmer som egnet seg godt til å bli master for skip. Etter at store deler av London brant i 1666 ble det også brukt store mengder med norsk tømmer til å gjenoppbygge byen.<ref>Vestheim, 1998.</ref>

	~~Etter~~ at ~~tømmersorteringen ble jobben til Fetsund lenser så ble det laget et nytt og omfattende system av lensekar fulle av stein på~~ Bingen~~, mer spesifikt 150-300 kubikkmeter med spengstein~~. ~~Rierkaret~~ var ~~konstruert~~ med ~~en solid rier~~ og ~~plog mot strømmen som kunne stå imot trykket fra tømmeret og pløye~~ det ~~til side. Rieren selv besto av to parallelle og kraftige furustokker som var forsterket med doble jernbaneskinner og lå diagonalt~~ på ~~plogen og karkista mot strømmen. Når tømmeret kom tett med strømmen så kom de~~ på ~~rieren og presset karet ned i elvebunnen~~. ~~Plogen skulle pløye tømmeret og fordele trykket på karet. Denne kartypen var mer stødig enn de tidligere og~~ ble ~~oppfunnet av bestyreren på den tiden Johs. Johannesen~~ og ~~tatt i bruk på starten av 1900-tallet. Rierkarene erstattet de tidligere mindre firkantkarene, som ofte ikke klarte presset like godt~~ og ~~hadde~~ det ~~lett~~ for ~~å velte~~.		Da [[Kongsvingerbanen]] ble etablert i 1862 gjorde jernbanebrua over [[Glomma]] at sorteringa ved Bingen måtte flyttes nedenfor brua. Brua var nemlig for lav til at båter kunne komme seg fram med buntet tømmer, og dermed var det slutt på flere hundre års sorteringssystem på Bingen lenser. Dette gjorde at [[Fetsund Lenser]] ble etablert, og at Bingen lenser måtte bytte arbeidsoppgave til å bare stoppe og samle tømmeret for å deretter løsfløte det ned til Fetsund lenser for sortering og bunting.

			Etter at tømmersorteringa ble lagt til Fetsund lenser, ble det laget et nytt og omfattende system av lensekar fulle av stein på Bingen, mer spesifikt 150-300 kubikkmeter med spengstein. Rierkaret var konstruert med en solid rier og plog mot strømmen som kunne stå imot trykket fra tømmeret og pløye det til side. Rieren selv besto av to parallelle og kraftige furustokker som var forsterket med doble jernbaneskinner og lå diagonalt på plogen og karkista mot strømmen. Når tømmeret kom tett med strømmen, kom de på rieren og presset karet ned i elvebunnen. Plogen skulle pløye tømmeret og fordele trykket på karet. Denne kartypen var mer stødig enn de tidligere og ble oppfunnet av bestyreren på den tiden, Johs. Johannesen, og tatt i bruk på starten av 1900-tallet. Rierkarene erstattet de tidligere mindre firkantkarene, som ofte ikke klarte presset like godt og hadde lett for å velte.

			== Dagens kulturminne ==
	I dag er det 51 gjenværende og synlige [[lensekar]] som står igjen, av disse er det 24 rierkar og 27 firkantkar, firkantkarene ser generelt mer ut som store steinhauger i elva i dag. Ved lavvann kan man se mange gamle kartomter liggende i nærheten av de som vanligvis er synlige. Den stadig økende tømmermengden som lensene måtte håndtere krevde stadig større lagringsplass og har blitt flyttet lenger ned i elva gjennom årene.		I dag er det 51 gjenværende og synlige [[lensekar]] som står igjen, av disse er det 24 rierkar og 27 firkantkar, firkantkarene ser generelt mer ut som store steinhauger i elva i dag. Ved lavvann kan man se mange gamle kartomter liggende i nærheten av de som vanligvis er synlige. Den stadig økende tømmermengden som lensene måtte håndtere krevde stadig større lagringsplass og har blitt flyttet lenger ned i elva gjennom årene.

	[[Bingen Lenseminneforening]] ble etablert i 2011 for å bevare det som kunne bevares av denne delen av kulturhistorien i Norge som i motsetning til Fetsund Lenser ikke ble vernet i 1987, 2 år etter at tømmerfløtingen tok slutt. De har utført restaurasjon av noen av de tidligere karene i Bingen lenser og brukte 6 år selv med moderne hjelpemidler. Bingen lenseminneforening har siden 2011 arbeidet for å bevare lensekarene ute i Glomma samt for å spre informasjon om den eldgamle fløterkulturen og med å inspirere til natur og kulturopplevelser i Glomma. <ref>bingenlenser.no Hentet 11. ~~Juli~~ 2025</ref>		[[Bingen Lenseminneforening]] ble etablert i 2011 for å bevare det som kunne bevares av denne delen av kulturhistorien i Norge som i motsetning til Fetsund Lenser ikke ble vernet i 1987, 2 år etter at tømmerfløtingen tok slutt. De har utført restaurasjon av noen av de tidligere karene i Bingen lenser og brukte 6 år selv med moderne hjelpemidler. Bingen lenseminneforening har siden 2011 arbeidet for å bevare lensekarene ute i Glomma samt for å spre informasjon om den eldgamle fløterkulturen og med å inspirere til natur og kulturopplevelser i Glomma. <ref>bingenlenser.no Hentet 11. juli 2025</ref>

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==
Linje 17:		Linje 21:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* Berit ~~Leikhammer.~~ (2023)~~. Kulturminne~~ på mektig ~~elv.~~ ''Fortidsvern~~, 2023(~~''3~~''),'' side 26~~-29.		* Berg, Thomas Støvind (2012): ''Fetsund lenser : stemmer fra elva : fløtingas historie i Fet''. Utg. Fetsund lenser, Avdeling i Akershusmuseet. Fetsund. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020030507028}}.
	* ~~Berg~~, ~~T. S.~~ (~~2012~~) ~~Fetsund Lenser~~: ~~Stemmer fra elva, Fløtingas~~ historie i ~~Fet~~. ~~Fetsund Lenser~~.		* Leikhammer, Berit (2023): «Kulturminne på mektig elv», side 26-29 i ''Fortidsvern'', nr. 3 2023. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023092683175_001}}.
			* Vestheim, Øivind (1998): ''Fløting gjennom århundrer: fløtingas historie i Glomma- og Mjøvassdraget''. Utg. Norsk skogbruksmuseum. Elverum. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011030903049}}.

	[[Kategori:Elver og bekker]]		[[Kategori:Elver og bekker]]

Aslak Kittelsen: lett redigering

2025-07-14T07:58:38Z

lett redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2025 kl. 07:58
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Situasjonsplan over Bingsfossen og Bingen Lenser.JPG~~\|alt=\|miniatyr~~\|Situasjonsplan over Bingsfossen og Bingen Lenser ved Glomma ~~<small>Foto:~~ Fra Pontoppidan~~, Erik~~: Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie, 1752.~~</small>]]~~		{{thumb\|Situasjonsplan over Bingsfossen og Bingen Lenser.JPG\|Situasjonsplan over Bingsfossen og Bingen Lenser ved Glomma.\|Fra Erik Pontoppidan: Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie, 1752.}}
	{{thumb\|Bingen 10-karsrekka.jpg\|Bingen lensers 10-karsrekke Foto: Ukjent/Bingen lenseminneforening\|dato=ukjent}}		{{thumb\|Bingen 10-karsrekka.jpg\|Bingen lensers 10-karsrekke Foto: Ukjent/Bingen lenseminneforening\|dato=ukjent}}
	Bingen ~~lenser~~ er et lensesystem i [[Sørum kommune\|Sørum ~~Kommune~~]]. Det ligger nedenfor [[Bingsfoss]] ute i den lengste elva i Norge, [[Glomma]]. Denne delen av elva har blitt brukt til [[fløting]] siden i hvert fall 1500-tallet og var lenge en stor del av økonomien i [[Sørum kommune\|Sørum]]. Det er en del bevis for at det har vært aktivitet langs [[Glomma]] i flere årtusener blant annet [[Sørumbåten]] og [[Helleristning\|helleristninger]] som har blitt funnet i nærheten av [[Bingsfoss]]. Ved Bingen lenser så ble tømmeret sortert og buntet. Tømmeret ble oppbevart i tømmerdepot for å unngå at alt tømmeret skulle strømme nedover elva ukontrollert. Når de kom til hogstplassene så skulle det bli hogd inn kjøperenes merker inn i tømmeret for å forhindre at tømmeret skulle ende opp på feil ~~"addresse"~~ eller feil sagbruk.		'''[[Bingen Lenser]]''' er et lensesystem i [[Sørum kommune\|Sørum]] i [[Lillestrøm kommune]]. Det ligger nedenfor [[Bingsfoss]] ute i den lengste elva i Norge, [[Glomma]]. Denne delen av elva har blitt brukt til [[fløting]] siden i hvert fall 1500-tallet og var lenge en stor del av økonomien i [[Sørum kommune\|Sørum]]. Det er en del bevis for at det har vært aktivitet langs [[Glomma]] i flere årtusener blant annet [[Sørumbåten]] og [[Helleristning\|helleristninger]] som har blitt funnet i nærheten av [[Bingsfoss]]. Ved Bingen lenser så ble tømmeret sortert og buntet. Tømmeret ble oppbevart i tømmerdepot for å unngå at alt tømmeret skulle strømme nedover elva ukontrollert. Når de kom til hogstplassene så skulle det bli hogd inn kjøperenes merker inn i tømmeret for å forhindre at tømmeret skulle ende opp på feil «addresse» eller feil sagbruk.

	Generelt fra langt tilbake så var det kjøpsmenn fra [[Oslo\|Christiania]] som kjøpte mye av trelasten fra lensene. De gikk da igjennom en prosess ved å bli buntet sammen til større ~~"sopper"~~ av tømmer for å bli slept ned til [[Øyeren]] hvor de da gikk igjennom sagbrukene på [[Skedsmo kommune\|Skedsmo]], [[Enebakk kommune\|Enebakk]] og [[Strømmen]]. Når vinteren kom så ble det transportert med hest og slede til Christiania for å kunne bli brukt på skipsrederier. Allerede på 1600-tallet så var det nederlandske delegasjoner i Norge for å lete etter tømmer som egnet seg godt til å bli master for skip. Etter store deler av London brant i 1666 så var det også store mengder med norsk tømmer som ble brukt til å gjenbygge byen. <ref>Vestheim, Ø. (1998). Fløting gjennom århundrer: fløtingas historie i Glomma- og Mjøvassdraget. Norsk skogbruksmuseum.</ref>		Generelt fra langt tilbake så var det kjøpsmenn fra [[Oslo\|Christiania]] som kjøpte mye av trelasten fra lensene. De gikk da igjennom en prosess ved å bli buntet sammen til større «sopper» av tømmer for å bli slept ned til [[Øyeren]] hvor de da gikk igjennom sagbrukene på [[Skedsmo kommune\|Skedsmo]], [[Enebakk kommune\|Enebakk]] og [[Strømmen]]. Når vinteren kom så ble det transportert med hest og slede til Christiania for å kunne bli brukt på skipsrederier. Allerede på 1600-tallet så var det nederlandske delegasjoner i Norge for å lete etter tømmer som egnet seg godt til å bli master for skip. Etter store deler av London brant i 1666 så var det også store mengder med norsk tømmer som ble brukt til å gjenbygge byen.<ref>Vestheim, Ø. (1998). Fløting gjennom århundrer: fløtingas historie i Glomma- og Mjøvassdraget. Norsk skogbruksmuseum.</ref>

	Med etableringen av [[Kongsvingerbanen]] i 1862 så gjorde jernbanebrua over [[Glomma]] at sorteringa ved Bingen måtte flyttes nedenfor brua. Den var for lav til at det var mulig for båter å komme seg fram med buntet tømmer så den flere hundreårige sorterings systemet på Bingen lenser kom til en slutt. Dette gjorde at Fetsund ~~lenser~~ ble etablert siden Bingen lenser måtte bytte arbeidsoppgave til å bare stoppe og samle tømmeret for å deretter løsfløte det ned til Fetsund lenser for sortering og bunting.		Med etableringen av [[Kongsvingerbanen]] i 1862 så gjorde jernbanebrua over [[Glomma]] at sorteringa ved Bingen måtte flyttes nedenfor brua. Den var for lav til at det var mulig for båter å komme seg fram med buntet tømmer så den flere hundreårige sorterings systemet på Bingen lenser kom til en slutt. Dette gjorde at [[Fetsund Lenser]] ble etablert siden Bingen lenser måtte bytte arbeidsoppgave til å bare stoppe og samle tømmeret for å deretter løsfløte det ned til Fetsund lenser for sortering og bunting.

	Etter at tømmersorteringen ble jobben til Fetsund lenser så ble det laget et nytt og omfattende system av lensekar fulle av stein på Bingen. Mer spesifikt 150-300m<sup>3</sup> med spengstein. Rierkaret var konstruert med en solid rier og plog mot strømmen som kunne stå imot trykket fra tømmeret og pløye det til side. Rieren selv besto av to parallelle og kraftige furustokker som var forsterket med doble jernbaneskinner og lå diagonalt på plogen og karkista mot strømmen. Når tømmeret kom tett med strømmen så kom de på rieren og presset karet ned i elvebunnen. Plogen skulle pløye tømmeret og fordele trykket på karet. Denne kartypen var mer stødig enn de tidligere og ble oppfunnet av bestyreren på den tiden Johs. Johannesen og tatt i bruk på starten av 1900-tallet. Rierkarene erstattet de tidligere mindre firkantkarene, som ofte ikke klarte presset like godt og hadde det lett for å velte.

			Etter at tømmersorteringen ble jobben til Fetsund lenser så ble det laget et nytt og omfattende system av lensekar fulle av stein på Bingen, mer spesifikt 150-300 kubikkmeter med spengstein. Rierkaret var konstruert med en solid rier og plog mot strømmen som kunne stå imot trykket fra tømmeret og pløye det til side. Rieren selv besto av to parallelle og kraftige furustokker som var forsterket med doble jernbaneskinner og lå diagonalt på plogen og karkista mot strømmen. Når tømmeret kom tett med strømmen så kom de på rieren og presset karet ned i elvebunnen. Plogen skulle pløye tømmeret og fordele trykket på karet. Denne kartypen var mer stødig enn de tidligere og ble oppfunnet av bestyreren på den tiden Johs. Johannesen og tatt i bruk på starten av 1900-tallet. Rierkarene erstattet de tidligere mindre firkantkarene, som ofte ikke klarte presset like godt og hadde det lett for å velte.

	I dag er det 51 gjenværende og synlige [[lensekar]] som står igjen, av disse er det 24 rierkar og 27 firkantkar, firkantkarene ser generelt mer ut som store steinhauger i elva i dag. Ved lavvann kan man se mange gamle kartomter liggende i nærheten av de som vanligvis er synlige. Den stadig økende tømmermengden som lensene måtte håndtere krevde stadig større lagringsplass og har blitt flyttet lenger ned i elva gjennom årene.		I dag er det 51 gjenværende og synlige [[lensekar]] som står igjen, av disse er det 24 rierkar og 27 firkantkar, firkantkarene ser generelt mer ut som store steinhauger i elva i dag. Ved lavvann kan man se mange gamle kartomter liggende i nærheten av de som vanligvis er synlige. Den stadig økende tømmermengden som lensene måtte håndtere krevde stadig større lagringsplass og har blitt flyttet lenger ned i elva gjennom årene.
Linje 14:		Linje 13:
	[[Bingen Lenseminneforening]] ble etablert i 2011 for å bevare det som kunne bevares av denne delen av kulturhistorien i Norge som i motsetning til Fetsund Lenser ikke ble vernet i 1987, 2 år etter at tømmerfløtingen tok slutt. De har utført restaurasjon av noen av de tidligere karene i Bingen lenser og brukte 6 år selv med moderne hjelpemidler. Bingen lenseminneforening har siden 2011 arbeidet for å bevare lensekarene ute i Glomma samt for å spre informasjon om den eldgamle fløterkulturen og med å inspirere til natur og kulturopplevelser i Glomma. <ref>bingenlenser.no Hentet 11. Juli 2025</ref>		[[Bingen Lenseminneforening]] ble etablert i 2011 for å bevare det som kunne bevares av denne delen av kulturhistorien i Norge som i motsetning til Fetsund Lenser ikke ble vernet i 1987, 2 år etter at tømmerfløtingen tok slutt. De har utført restaurasjon av noen av de tidligere karene i Bingen lenser og brukte 6 år selv med moderne hjelpemidler. Bingen lenseminneforening har siden 2011 arbeidet for å bevare lensekarene ute i Glomma samt for å spre informasjon om den eldgamle fløterkulturen og med å inspirere til natur og kulturopplevelser i Glomma. <ref>bingenlenser.no Hentet 11. Juli 2025</ref>

	~~{{artikkelkoord\|59.98116\|N\|11.20856\|Ø}}~~		== Fotnoter ==
	<~~ref~~>Berit Leikhammer. (2023). Kulturminne på mektig elv. ''Fortidsvern, 2023(''3''),'' side 26-29~~</ref>~~		<references />

			== Litteratur ==
			* Berit Leikhammer. (2023). Kulturminne på mektig elv. ''Fortidsvern, 2023(''3''),'' side 26-29.
			* Berg, T. S. (2012) Fetsund Lenser: Stemmer fra elva, Fløtingas historie i Fet. Fetsund Lenser.

	==
	~~<ref>Berg, T. S. (2012) Fetsund Lenser: Stemmer fra elva, Fløtingas historie i Fet. Fetsund Lenser</ref>Kilder og litteraturliste: ==~~
	~~<references />~~
	[[Kategori:Elver og bekker]]		[[Kategori:Elver og bekker]]
	[[Kategori:Tømmerfløyting]]		[[Kategori:Tømmerfløyting]]
Linje 28:		Linje 28:
	[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]]		[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]]
	[[Kategori:Kulturminner fra 1800-tallet]]		[[Kategori:Kulturminner fra 1800-tallet]]
			{{artikkelkoord\|59.98116\|N\|11.20856\|Ø}}

Aksel Bjørndal på 11. jul. 2025 kl. 11:50

2025-07-11T11:50:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2025 kl. 11:50
Linje 12:		Linje 12:
	I dag er det 51 gjenværende og synlige [[lensekar]] som står igjen, av disse er det 24 rierkar og 27 firkantkar, firkantkarene ser generelt mer ut som store steinhauger i elva i dag. Ved lavvann kan man se mange gamle kartomter liggende i nærheten av de som vanligvis er synlige. Den stadig økende tømmermengden som lensene måtte håndtere krevde stadig større lagringsplass og har blitt flyttet lenger ned i elva gjennom årene.		I dag er det 51 gjenværende og synlige [[lensekar]] som står igjen, av disse er det 24 rierkar og 27 firkantkar, firkantkarene ser generelt mer ut som store steinhauger i elva i dag. Ved lavvann kan man se mange gamle kartomter liggende i nærheten av de som vanligvis er synlige. Den stadig økende tømmermengden som lensene måtte håndtere krevde stadig større lagringsplass og har blitt flyttet lenger ned i elva gjennom årene.

	[[Bingen Lenseminneforening]] ble etablert i 2011 for å bevare det som kunne bevares av denne delen av kulturhistorien i Norge som i motsetning til Fetsund Lenser ikke ~~ble~~ ble vernet i 1987, 2 år etter at tømmerfløtingen tok slutt. De har utført restaurasjon av noen av de tidligere karene i Bingen lenser og brukte 6 år selv med moderne hjelpemidler. Bingen lenseminneforening har siden 2011 arbeidet for å bevare lensekarene ute i Glomma samt for å spre informasjon om den eldgamle fløterkulturen og med å inspirere til natur og kulturopplevelser i Glomma. <ref>bingenlenser.no Hentet 11. Juli 2025</ref>		[[Bingen Lenseminneforening]] ble etablert i 2011 for å bevare det som kunne bevares av denne delen av kulturhistorien i Norge som i motsetning til Fetsund Lenser ikke ble vernet i 1987, 2 år etter at tømmerfløtingen tok slutt. De har utført restaurasjon av noen av de tidligere karene i Bingen lenser og brukte 6 år selv med moderne hjelpemidler. Bingen lenseminneforening har siden 2011 arbeidet for å bevare lensekarene ute i Glomma samt for å spre informasjon om den eldgamle fløterkulturen og med å inspirere til natur og kulturopplevelser i Glomma. <ref>bingenlenser.no Hentet 11. Juli 2025</ref>

	{{artikkelkoord\|59.98116\|N\|11.20856\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.98116\|N\|11.20856\|Ø}}

Aksel Bjørndal på 11. jul. 2025 kl. 11:50

2025-07-11T11:50:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2025 kl. 11:50
Linje 15:		Linje 15:

	{{artikkelkoord\|59.98116\|N\|11.20856\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.98116\|N\|11.20856\|Ø}}
	<ref>Berit Leikhammer. (2023). Kulturminne på mektig elv. ''Fortidsvern, 2023(''3''),'' side 26-29</ref>		<ref>Berit Leikhammer. (2023). Kulturminne på mektig elv. ''Fortidsvern, 2023(''3''),'' side 26-29</ref>

			==
	<ref>Berg, T. S. (2012) Fetsund Lenser: Stemmer fra elva, Fløtingas historie i Fet. Fetsund Lenser</ref>Kilder og litteraturliste:		<ref>Berg, T. S. (2012) Fetsund Lenser: Stemmer fra elva, Fløtingas historie i Fet. Fetsund Lenser</ref>Kilder og litteraturliste: ==
	<references />		<references />
	[[Kategori:Elver og bekker]]		[[Kategori:Elver og bekker]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2025 kl. 12:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Situasjonsplan over Bingsfossen og Bingen Lenser.JPG\|Situasjonsplan over Bingsfossen og Bingen Lenser ved Glomma.\|Fra Erik Pontoppidan: Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie, 1752.}}		{{thumb\|Situasjonsplan over Bingsfossen og Bingen Lenser.JPG\|Situasjonsplan over Bingsfossen og Bingen Lenser ved Glomma.\|Fra Erik Pontoppidan: Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie, 1752.}}
	{{thumb\|Bingen 10-karsrekka.jpg\|Bingen lensers 10-karsrekke ~~Foto:~~ Ukjent/Bingen lenseminneforening\|dato=ukjent}}		{{thumb\|Bingen 10-karsrekka.jpg\|Bingen lensers 10-karsrekke.\|Ukjent/Bingen lenseminneforening\|dato=ukjent}}
	'''[[Bingen Lenser]]''' er et lensesystem i [[Sørum kommune\|Sørum]] i [[Lillestrøm kommune]]. Det ligger nedenfor [[Bingsfoss]] ute i [[Glomma]], den lengste elva i Norge. Denne delen av elva har blitt brukt til [[fløting]] siden i hvert fall 1500-tallet, noe som lenge var en stor del av økonomien i Sørum.		'''[[Bingen Lenser]]''' er et lensesystem i [[Sørum kommune\|Sørum]] i [[Lillestrøm kommune]]. Det ligger nedenfor [[Bingsfoss]] ute i [[Glomma]], den lengste elva i Norge. Denne delen av elva har blitt brukt til [[fløting]] siden i hvert fall 1500-tallet, noe som lenge var en stor del av økonomien i Sørum.