Birger Kirkeby - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-07T13:00:20Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2023 kl. 13:00
Linje 29:		Linje 29:
	{{DEFAULTSORT:Kirkeby, Birger}}		{{DEFAULTSORT:Kirkeby, Birger}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Nittedal kommune]]		[[Kategori:Nittedal kommune]]
	[[Kategori:Lørenskog kommune]]		[[Kategori:Lørenskog kommune]]
	[[Kategori:Lokalhistorikere]]		[[Kategori:Lokalhistorikere]]

MortenHV: dette kan man kalle en forglemmelse...

2022-07-26T08:25:50Z

dette kan man kalle en forglemmelse...

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2022 kl. 08:25
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Lørenskog kommune]]		[[Kategori:Lørenskog kommune]]
	[[Kategori:Lokalhistorikere]]		[[Kategori:Lokalhistorikere]]
			[[Kategori:Bygdebokforfattere]]
	[[Kategori:Fødsler i 1923]]		[[Kategori:Fødsler i 1923]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2007]]		[[Kategori:Dødsfall i 2007]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: formann i Nittedal historielag

2022-07-26T07:23:48Z

formann i Nittedal historielag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2022 kl. 07:23
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Birger Kirkeby]]''' (født [[2. mars]] [[1923]] i [[Kristiania]], død [[26. desember]] [[2007]] i [[Lørenskog]]) var lokalhistoriker og bygdebokforfatter med et stort forfatterskap. En stor del av bøkene han skreiv, var for bygdene i hjemdistriktet [[Romerike]].		'''[[Birger Kirkeby]]''' (født [[2. mars]] [[1923]] i [[Kristiania]], død [[26. desember]] [[2007]] i [[Lørenskog]]) var lokalhistoriker og bygdebokforfatter med et stort forfatterskap. En stor del av bøkene han skreiv, var for bygdene i hjemdistriktet [[Romerike]].

	Kirkeby hadde navnet sitt fra [[Kirkeby (Oslo)\|Kirkeby]] i [[Maridalen]], men han vokste opp på [[Holter (Nittedal)\|Nedre Holter]] i [[Nittedal]], som foreldrene kjøpte i [[1929]]. I [[1954]] kjøpte foreldrene bruket Nordli på [[Lysås i Lørenskog\|Lysås]] i [[Lørenskog]]. Kirkeby overtok Nordli etter få år og bodde der resten av sitt liv. Han var gift og hadde fire barn. Hans akademiske løpebane begynte på [[universitetet i Oslo]], der han tok sin eksamen med fagene historie, engelsk og tysk. Han studerte også norsk, fransk og geografi. På fritiden var han en ivrig skøyteløper og likte å reise i Sør-Frankrike.</onlyinclude>		Kirkeby hadde navnet sitt fra [[Kirkeby (Oslo)\|Kirkeby]] i [[Maridalen]], men han vokste opp på [[Holter (Nittedal)\|Nedre Holter]] i [[Nittedal]], som foreldrene kjøpte i [[1929]]. I [[1954]] kjøpte foreldrene bruket Nordli på [[Lysås i Lørenskog\|Lysås]] i [[Lørenskog]]. Kirkeby overtok Nordli etter få år og bodde der resten av sitt liv. Han var gift og hadde fire barn. Hans akademiske løpebane begynte på [[universitetet i Oslo]], der han tok sin eksamen med fagene historie, engelsk og tysk. Han studerte også norsk, fransk og geografi. På fritiden var han en ivrig skøyteløper og likte å reise i Sør-Frankrike. I perioden 1953-55 var han formann i [[Nittedal historielag]].</onlyinclude>

	Kirkebys arbeid som bygdebokforfatter fikk en trang fødsel. Mye av det første stoffet han samlet inn ble liggende lenge før det kom på trykk, noe er fremdeles bare i manuskript. Når det først løsnet så kom det imidlertid et skred av [[Bygdebok\|bygdebøker]]. Først var det et flerbindsverk om [[Eidsvoll]] gitt ut i 1959 og 1961, som Kirkeby skrev samtidig som han allerede var i gang med å planlegge sine to neste prosjekter om [[Gjerdrum]] og [[Nannestad]]. Deretter fulgte bøker om [[Nes kommune (Akershus)\|Nes]] på [[Romerike]], [[Odalen]], [[Enebakk]] i [[Akershus]] og [[Sauherad]] i [[Telemark]]. Alt i alt skrev Kirkeby 37 bygdebøker, og med det holder han ennå norgesrekorden i antall. I tillegg skrev han en rekke andre historiebøker og artikler, bare det som er mellom stive permer utgjør om lag 22 500 sider. Frem til sin død var han og en fast gjest på [[Riksarkivet]] på [[Kringsjå]] i [[Oslo]], der han hentet inspirasjon til nye studier i norske 1600-tallsdokumenter.		Kirkebys arbeid som bygdebokforfatter fikk en trang fødsel. Mye av det første stoffet han samlet inn ble liggende lenge før det kom på trykk, noe er fremdeles bare i manuskript. Når det først løsnet så kom det imidlertid et skred av [[Bygdebok\|bygdebøker]]. Først var det et flerbindsverk om [[Eidsvoll]] gitt ut i 1959 og 1961, som Kirkeby skrev samtidig som han allerede var i gang med å planlegge sine to neste prosjekter om [[Gjerdrum]] og [[Nannestad]]. Deretter fulgte bøker om [[Nes kommune (Akershus)\|Nes]] på [[Romerike]], [[Odalen]], [[Enebakk]] i [[Akershus]] og [[Sauherad]] i [[Telemark]]. Alt i alt skrev Kirkeby 37 bygdebøker, og med det holder han ennå norgesrekorden i antall. I tillegg skrev han en rekke andre historiebøker og artikler, bare det som er mellom stive permer utgjør om lag 22 500 sider. Frem til sin død var han og en fast gjest på [[Riksarkivet]] på [[Kringsjå]] i [[Oslo]], der han hentet inspirasjon til nye studier i norske 1600-tallsdokumenter.
Linje 23:		Linje 23:
	*{{Digitalarkivet\|pc00000002486600\|Birger Kirkeby\|Døde 1951 - 2014}}		*{{Digitalarkivet\|pc00000002486600\|Birger Kirkeby\|Døde 1951 - 2014}}
	*''Historikeren Birger Kirkeby'' (Festskrift til 80-årsdagen 2. mars 2003). Gjøvik Trykkeri AS, Gjøvik 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014051308142}}.		*''Historikeren Birger Kirkeby'' (Festskrift til 80-årsdagen 2. mars 2003). Gjøvik Trykkeri AS, Gjøvik 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014051308142}}.
	*''Glåmdalen 1996.03.08''~~. 19960308~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_glaamdalen_null_null_19960308_71_58_1}}		*''Glåmdalen 1996.03.08''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_glaamdalen_null_null_19960308_71_58_1}}
	*{{hbr1-1\|pc00000002486600\|Birger Kirkeby}}		*{{hbr1-1\|pc00000002486600\|Birger Kirkeby}}
			*Opplysninger fra Nittedal historielag (Landslaget for lokalhistories lagsundersøkelse 2019).

	{{DEFAULTSORT:Kirkeby, Birger}}		{{DEFAULTSORT:Kirkeby, Birger}}

Hans P. Hosar: /* Kilder og litteratur */ Lenke til Nettbiblioteket

2022-06-09T11:47:43Z

Kilder og litteratur: Lenke til Nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2022 kl. 11:47
Linje 22:		Linje 22:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*{{Digitalarkivet\|pc00000002486600\|Birger Kirkeby\|Døde 1951 - 2014}}		*{{Digitalarkivet\|pc00000002486600\|Birger Kirkeby\|Døde 1951 - 2014}}
	*''Historikeren Birger Kirkeby'' (Festskrift til 80-årsdagen 2. mars 2003). Gjøvik Trykkeri AS, Gjøvik 2003.		*''Historikeren Birger Kirkeby'' (Festskrift til 80-årsdagen 2. mars 2003). Gjøvik Trykkeri AS, Gjøvik 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014051308142}}.
	*''Glåmdalen 1996.03.08''. 19960308. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_glaamdalen_null_null_19960308_71_58_1}}		*''Glåmdalen 1996.03.08''. 19960308. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_glaamdalen_null_null_19960308_71_58_1}}
	*{{hbr1-1\|pc00000002486600\|Birger Kirkeby}}		*{{hbr1-1\|pc00000002486600\|Birger Kirkeby}}

Vidariv: /* Kilder og litteratur */

2022-03-30T11:02:10Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2022 kl. 11:02
Linje 24:		Linje 24:
	*''Historikeren Birger Kirkeby'' (Festskrift til 80-årsdagen 2. mars 2003). Gjøvik Trykkeri AS, Gjøvik 2003.		*''Historikeren Birger Kirkeby'' (Festskrift til 80-årsdagen 2. mars 2003). Gjøvik Trykkeri AS, Gjøvik 2003.
	*''Glåmdalen 1996.03.08''. 19960308. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_glaamdalen_null_null_19960308_71_58_1}}		*''Glåmdalen 1996.03.08''. 19960308. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_glaamdalen_null_null_19960308_71_58_1}}
			*{{hbr1-1\|pc00000002486600\|Birger Kirkeby}}

	{{DEFAULTSORT:Kirkeby, Birger}}		{{DEFAULTSORT:Kirkeby, Birger}}

Stigrp: Illustrasjon

2021-10-26T20:21:34Z

Illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2021 kl. 20:21
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Birger Kirkeby]]''' (født [[2. mars]] [[1923]] i [[Kristiania]], død [[26. desember]] [[2007]] i [[Lørenskog]]) var lokalhistoriker og bygdebokforfatter med et stort forfatterskap. En stor del av bøkene han skreiv, var for bygdene i hjemdistriktet [[Romerike]].		<onlyinclude>{{thumb\|Birger Kirkeby faksimile 1996.jpg\|Faksimile fra avisa [[Glåmdalen (avis)\|Glåmdalen]] 8. mars 1996: intervju med Birger Kirkeby.}}
			'''[[Birger Kirkeby]]''' (født [[2. mars]] [[1923]] i [[Kristiania]], død [[26. desember]] [[2007]] i [[Lørenskog]]) var lokalhistoriker og bygdebokforfatter med et stort forfatterskap. En stor del av bøkene han skreiv, var for bygdene i hjemdistriktet [[Romerike]].

	Kirkeby hadde navnet sitt fra [[Kirkeby (Oslo)\|Kirkeby]] i [[Maridalen]], men han vokste opp på [[Holter (Nittedal)\|Nedre Holter]] i [[Nittedal]], som foreldrene kjøpte i [[1929]]. I [[1954]] kjøpte foreldrene bruket Nordli på [[Lysås i Lørenskog\|Lysås]] i [[Lørenskog]]. Kirkeby overtok Nordli etter få år og bodde der resten av sitt liv. Han var gift og hadde fire barn. Hans akademiske løpebane begynte på [[universitetet i Oslo]], der han tok sin eksamen med fagene historie, engelsk og tysk. Han studerte også norsk, fransk og geografi. På fritiden var han en ivrig skøyteløper og likte å reise i Sør-Frankrike.</onlyinclude>		Kirkeby hadde navnet sitt fra [[Kirkeby (Oslo)\|Kirkeby]] i [[Maridalen]], men han vokste opp på [[Holter (Nittedal)\|Nedre Holter]] i [[Nittedal]], som foreldrene kjøpte i [[1929]]. I [[1954]] kjøpte foreldrene bruket Nordli på [[Lysås i Lørenskog\|Lysås]] i [[Lørenskog]]. Kirkeby overtok Nordli etter få år og bodde der resten av sitt liv. Han var gift og hadde fire barn. Hans akademiske løpebane begynte på [[universitetet i Oslo]], der han tok sin eksamen med fagene historie, engelsk og tysk. Han studerte også norsk, fransk og geografi. På fritiden var han en ivrig skøyteløper og likte å reise i Sør-Frankrike.</onlyinclude>
Linje 22:		Linje 23:
	*{{Digitalarkivet\|pc00000002486600\|Birger Kirkeby\|Døde 1951 - 2014}}		*{{Digitalarkivet\|pc00000002486600\|Birger Kirkeby\|Døde 1951 - 2014}}
	*''Historikeren Birger Kirkeby'' (Festskrift til 80-årsdagen 2. mars 2003). Gjøvik Trykkeri AS, Gjøvik 2003.		*''Historikeren Birger Kirkeby'' (Festskrift til 80-årsdagen 2. mars 2003). Gjøvik Trykkeri AS, Gjøvik 2003.
			*''Glåmdalen 1996.03.08''. 19960308. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_glaamdalen_null_null_19960308_71_58_1}}

	{{DEFAULTSORT:Kirkeby, Birger}}		{{DEFAULTSORT:Kirkeby, Birger}}

Kallrustad på 4. feb. 2021 kl. 12:41

2021-02-04T12:41:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2021 kl. 12:41
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Birger Kirkeby]]''' (født [[2. mars]] [[1923]] i [[Kristiania]], død [[26. desember]] [[2007]] i [[Lørenskog]]) var lokalhistoriker og bygdebokforfatter med et stort forfatterskap. En stor del av bøkene han skreiv, var for bygdene i hjemdistriktet [[Romerike]].		<onlyinclude>'''[[Birger Kirkeby]]''' (født [[2. mars]] [[1923]] i [[Kristiania]], død [[26. desember]] [[2007]] i [[Lørenskog]]) var lokalhistoriker og bygdebokforfatter med et stort forfatterskap. En stor del av bøkene han skreiv, var for bygdene i hjemdistriktet [[Romerike]].

	Kirkeby hadde navnet sitt fra [[Kirkeby i \|Kirkeby]] i [[Maridalen]], men han vokste opp på [[Holter (Nittedal)\|Nedre Holter]] i [[Nittedal]], som foreldrene kjøpte i [[1929]]. I [[1954]] kjøpte foreldrene bruket Nordli på [[Lysås i Lørenskog\|Lysås]] i [[Lørenskog]]. Kirkeby overtok Nordli etter få år og bodde der resten av sitt liv. Han var gift og hadde fire barn. Hans akademiske løpebane begynte på [[universitetet i Oslo]], der han tok sin eksamen med fagene historie, engelsk og tysk. Han studerte også norsk, fransk og geografi. På fritiden var han en ivrig skøyteløper og likte å reise i Sør-Frankrike.</onlyinclude>		Kirkeby hadde navnet sitt fra [[Kirkeby (Oslo)\|Kirkeby]] i [[Maridalen]], men han vokste opp på [[Holter (Nittedal)\|Nedre Holter]] i [[Nittedal]], som foreldrene kjøpte i [[1929]]. I [[1954]] kjøpte foreldrene bruket Nordli på [[Lysås i Lørenskog\|Lysås]] i [[Lørenskog]]. Kirkeby overtok Nordli etter få år og bodde der resten av sitt liv. Han var gift og hadde fire barn. Hans akademiske løpebane begynte på [[universitetet i Oslo]], der han tok sin eksamen med fagene historie, engelsk og tysk. Han studerte også norsk, fransk og geografi. På fritiden var han en ivrig skøyteløper og likte å reise i Sør-Frankrike.</onlyinclude>

	Kirkebys arbeid som bygdebokforfatter fikk en trang fødsel. Mye av det første stoffet han samlet inn ble liggende lenge før det kom på trykk, noe er fremdeles bare i manuskript. Når det først løsnet så kom det imidlertid et skred av [[Bygdebok\|bygdebøker]]. Først var det et flerbindsverk om [[Eidsvoll]] gitt ut i 1959 og 1961, som Kirkeby skrev samtidig som han allerede var i gang med å planlegge sine to neste prosjekter om [[Gjerdrum]] og [[Nannestad]]. Deretter fulgte bøker om [[Nes kommune (Akershus)\|Nes]] på [[Romerike]], [[Odalen]], [[Enebakk]] i [[Akershus]] og [[Sauherad]] i [[Telemark]]. Alt i alt skrev Kirkeby 37 bygdebøker, og med det holder han ennå norgesrekorden i antall. I tillegg skrev han en rekke andre historiebøker og artikler, bare det som er mellom stive permer utgjør om lag 22 500 sider. Frem til sin død var han og en fast gjest på [[Riksarkivet]] på [[Kringsjå]] i [[Oslo]], der han hentet inspirasjon til nye studier i norske 1600-tallsdokumenter.		Kirkebys arbeid som bygdebokforfatter fikk en trang fødsel. Mye av det første stoffet han samlet inn ble liggende lenge før det kom på trykk, noe er fremdeles bare i manuskript. Når det først løsnet så kom det imidlertid et skred av [[Bygdebok\|bygdebøker]]. Først var det et flerbindsverk om [[Eidsvoll]] gitt ut i 1959 og 1961, som Kirkeby skrev samtidig som han allerede var i gang med å planlegge sine to neste prosjekter om [[Gjerdrum]] og [[Nannestad]]. Deretter fulgte bøker om [[Nes kommune (Akershus)\|Nes]] på [[Romerike]], [[Odalen]], [[Enebakk]] i [[Akershus]] og [[Sauherad]] i [[Telemark]]. Alt i alt skrev Kirkeby 37 bygdebøker, og med det holder han ennå norgesrekorden i antall. I tillegg skrev han en rekke andre historiebøker og artikler, bare det som er mellom stive permer utgjør om lag 22 500 sider. Frem til sin død var han og en fast gjest på [[Riksarkivet]] på [[Kringsjå]] i [[Oslo]], der han hentet inspirasjon til nye studier i norske 1600-tallsdokumenter.

Kallrustad: retter/fjerner lenker, Digitalarkivet

2021-02-04T12:41:05Z

retter/fjerner lenker, Digitalarkivet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2021 kl. 12:41
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~		<onlyinclude>'''[[Birger Kirkeby]]''' (født [[2. mars]] [[1923]] i [[Kristiania]], død [[26. desember]] [[2007]] i [[Lørenskog]]) var lokalhistoriker og bygdebokforfatter med et stort forfatterskap. En stor del av bøkene han skreiv, var for bygdene i hjemdistriktet [[Romerike]].
	<onlyinclude>'''[[Birger Kirkeby]]''' (født [[2. mars]] [[1923]] i [[~~Oslo\|~~Kristiania]], død [[26. desember]] [[2007]]) var lokalhistoriker og bygdebokforfatter med et stort forfatterskap. En stor del av bøkene han skreiv, var for bygdene i hjemdistriktet [[Romerike]].

	Kirkeby hadde navnet sitt fra [[Kirkeby i ~~Aker~~\|Kirkeby]] i [[Maridalen]], men han vokste opp på [[Holter i Nittedal\|Nedre Holter]] i [[Nittedal]], som foreldrene kjøpte i [[1929]]. I [[1954]] kjøpte foreldrene bruket Nordli på [[Lysås i Lørenskog\|Lysås]] i [[Lørenskog]]. Kirkeby overtok Nordli etter få år og bodde der resten av sitt liv. Han var gift og hadde fire barn. Hans akademiske løpebane begynte på [[universitetet i Oslo]], der han tok sin eksamen med fagene historie, engelsk og tysk. Han studerte også norsk, fransk og geografi. På fritiden var han en ivrig skøyteløper og likte å reise i Sør-Frankrike.</onlyinclude>		Kirkeby hadde navnet sitt fra [[Kirkeby i \|Kirkeby]] i [[Maridalen]], men han vokste opp på [[Holter (Nittedal)\|Nedre Holter]] i [[Nittedal]], som foreldrene kjøpte i [[1929]]. I [[1954]] kjøpte foreldrene bruket Nordli på [[Lysås i Lørenskog\|Lysås]] i [[Lørenskog]]. Kirkeby overtok Nordli etter få år og bodde der resten av sitt liv. Han var gift og hadde fire barn. Hans akademiske løpebane begynte på [[universitetet i Oslo]], der han tok sin eksamen med fagene historie, engelsk og tysk. Han studerte også norsk, fransk og geografi. På fritiden var han en ivrig skøyteløper og likte å reise i Sør-Frankrike.</onlyinclude>

	Kirkebys arbeid som bygdebokforfatter fikk en trang fødsel. Mye av det første stoffet han samlet inn ble liggende lenge før det kom på trykk, noe er fremdeles bare i manuskript. Når det først løsnet så kom det imidlertid et skred av [[Bygdebok\|bygdebøker]]. Først var det et flerbindsverk om [[Eidsvoll]] gitt ut i 1959 og 1961, som Kirkeby skrev samtidig som han allerede var i gang med å planlegge sine to neste prosjekter om [[Gjerdrum]] og [[Nannestad]]. Deretter fulgte bøker om [[Nes kommune (Akershus)\|Nes]] på [[Romerike]], [[Odalen]], [[Enebakk]] i [[Akershus]] og [[Sauherad]] i [[Telemark]]. Alt i alt skrev Kirkeby 37 bygdebøker, og med det holder han ennå norgesrekorden i antall. I tillegg skrev han en rekke andre historiebøker og artikler, bare det som er mellom stive permer utgjør om lag ~~22500~~ sider. Frem til sin død var han og en fast gjest på [[Riksarkivet]] på [[Kringsjå]] i [[Oslo]], der han hentet inspirasjon til nye studier i norske 1600-tallsdokumenter.		Kirkebys arbeid som bygdebokforfatter fikk en trang fødsel. Mye av det første stoffet han samlet inn ble liggende lenge før det kom på trykk, noe er fremdeles bare i manuskript. Når det først løsnet så kom det imidlertid et skred av [[Bygdebok\|bygdebøker]]. Først var det et flerbindsverk om [[Eidsvoll]] gitt ut i 1959 og 1961, som Kirkeby skrev samtidig som han allerede var i gang med å planlegge sine to neste prosjekter om [[Gjerdrum]] og [[Nannestad]]. Deretter fulgte bøker om [[Nes kommune (Akershus)\|Nes]] på [[Romerike]], [[Odalen]], [[Enebakk]] i [[Akershus]] og [[Sauherad]] i [[Telemark]]. Alt i alt skrev Kirkeby 37 bygdebøker, og med det holder han ennå norgesrekorden i antall. I tillegg skrev han en rekke andre historiebøker og artikler, bare det som er mellom stive permer utgjør om lag 22 500 sider. Frem til sin død var han og en fast gjest på [[Riksarkivet]] på [[Kringsjå]] i [[Oslo]], der han hentet inspirasjon til nye studier i norske 1600-tallsdokumenter.

	En så stor produksjon som Kirkebys satte strenge krav til systematikk og effektivitet, mange har beundret hans evne til å arbeide hurtig med et materiale uten å miste oversikten. Selv ga Kirkeby uttrykk for at det var den gode kontakten med bygdefolket som motiverte ham. Ikke overraskende har hans modell for historieoppsettet blitt veiledende for aspirerende bygdebokforfattere.		En så stor produksjon som Kirkebys satte strenge krav til systematikk og effektivitet, mange har beundret hans evne til å arbeide hurtig med et materiale uten å miste oversikten. Selv ga Kirkeby uttrykk for at det var den gode kontakten med bygdefolket som motiverte ham. Ikke overraskende har hans modell for historieoppsettet blitt veiledende for aspirerende bygdebokforfattere.
Linje 20:		Linje 19:
	*''[[Enebakk bygdebok]]'' 3 b. (1981-91)		*''[[Enebakk bygdebok]]'' 3 b. (1981-91)

	== ~~Litteratur~~ ==		== Kilder og litteratur ==
			*{{Digitalarkivet\|pc00000002486600\|Birger Kirkeby\|Døde 1951 - 2014}}
	*''Historikeren Birger Kirkeby'' (Festskrift til 80-årsdagen 2. mars 2003). Gjøvik Trykkeri AS, Gjøvik 2003.		*''Historikeren Birger Kirkeby'' (Festskrift til 80-årsdagen 2. mars 2003). Gjøvik Trykkeri AS, Gjøvik 2003.

	~~== Eksterne lenker ==~~
	* [https://www.nittedal.kommune.no/om-nittedal/om-bygda/lokalhistorie/ Nittedals lokalhistorie]

	{{DEFAULTSORT:Kirkeby, Birger}}		{{DEFAULTSORT:Kirkeby, Birger}}

Kallrustad på 4. feb. 2021 kl. 07:55

2021-02-04T07:55:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2021 kl. 07:55
Linje 1:		Linje 1:
			{{under arbeid}}
	<onlyinclude>'''[[Birger Kirkeby]]''' (født [[2. mars]] [[1923]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[26. desember]] [[2007]]) var lokalhistoriker og bygdebokforfatter med et stort forfatterskap. En stor del av bøkene han skreiv, var for bygdene i hjemdistriktet [[Romerike]].		<onlyinclude>'''[[Birger Kirkeby]]''' (født [[2. mars]] [[1923]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[26. desember]] [[2007]]) var lokalhistoriker og bygdebokforfatter med et stort forfatterskap. En stor del av bøkene han skreiv, var for bygdene i hjemdistriktet [[Romerike]].

Kallrustad: Tar ut opplysning om digitaliserte bygdebøker for Nittedal, nesten alt er digitalisert nå

2020-11-25T09:40:41Z

Tar ut opplysning om digitaliserte bygdebøker for Nittedal, nesten alt er digitalisert nå

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2020 kl. 09:40
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Birger Kirkeby]]''' (født [[2. mars]] [[1923]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[26. desember]] [[2007]]) var lokalhistoriker og bygdebokforfatter med et stort forfatterskap. En stor del av bøkene han skreiv, var for bygdene i hjemdistriktet [[Romerike]]~~. Kirkebys bygdebøker for Nittedal ble i 2008 lagt ut på Internett~~.		<onlyinclude>'''[[Birger Kirkeby]]''' (født [[2. mars]] [[1923]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[26. desember]] [[2007]]) var lokalhistoriker og bygdebokforfatter med et stort forfatterskap. En stor del av bøkene han skreiv, var for bygdene i hjemdistriktet [[Romerike]].

	Kirkeby hadde navnet sitt fra [[Kirkeby i Aker\|Kirkeby]] i [[Maridalen]], men han vokste opp på [[Holter i Nittedal\|Nedre Holter]] i [[Nittedal]], som foreldrene kjøpte i [[1929]]. I [[1954]] kjøpte foreldrene bruket Nordli på [[Lysås i Lørenskog\|Lysås]] i [[Lørenskog]]. Kirkeby overtok Nordli etter få år og bodde der resten av sitt liv. Han var gift og hadde fire barn. Hans akademiske løpebane begynte på [[universitetet i Oslo]], der han tok sin eksamen med fagene historie, engelsk og tysk. Han studerte også norsk, fransk og geografi. På fritiden var han en ivrig skøyteløper og likte å reise i Sør-Frankrike.</onlyinclude>		Kirkeby hadde navnet sitt fra [[Kirkeby i Aker\|Kirkeby]] i [[Maridalen]], men han vokste opp på [[Holter i Nittedal\|Nedre Holter]] i [[Nittedal]], som foreldrene kjøpte i [[1929]]. I [[1954]] kjøpte foreldrene bruket Nordli på [[Lysås i Lørenskog\|Lysås]] i [[Lørenskog]]. Kirkeby overtok Nordli etter få år og bodde der resten av sitt liv. Han var gift og hadde fire barn. Hans akademiske løpebane begynte på [[universitetet i Oslo]], der han tok sin eksamen med fagene historie, engelsk og tysk. Han studerte også norsk, fransk og geografi. På fritiden var han en ivrig skøyteløper og likte å reise i Sør-Frankrike.</onlyinclude>

	Kirkebys arbeid som bygdebokforfatter fikk en trang fødsel. Mye av det første stoffet han samlet inn ble liggende lenge før det kom på trykk, noe er fremdeles bare i manuskript. Når det først løsnet så kom det imidlertid et skred av [[Bygdebok\|bygdebøker]]. Først var det et flerbindsverk om [[Eidsvoll]] gitt ut i 1959 og 1961, som Kirkeby skrev samtidig som han allerede var i gang med å planlegge sine to neste prosjekter om [[Gjerdrum]] og [[Nannestad]]. Deretter fulgte bøker om [[Nes kommune (Akershus)\|Nes]] på [[Romerike]], [[Odalen]], [[Enebakk]] i [[Akershus]] og [[Sauherad]] i [[Telemark]]. Alt i alt skrev Kirkeby 37 bygdebøker og med det holder han ennå norgesrekorden i antall. I tillegg skrev han en rekke andre historiebøker og artikler, bare det som er mellom stive permer utgjør om lag 22500 sider. Frem til sin død var han og en fast gjest på [[Riksarkivet]] på [[Kringsjå]] i [[Oslo]], der han hentet inspirasjon til nye studier i norske 1600-tallsdokumenter.		Kirkebys arbeid som bygdebokforfatter fikk en trang fødsel. Mye av det første stoffet han samlet inn ble liggende lenge før det kom på trykk, noe er fremdeles bare i manuskript. Når det først løsnet så kom det imidlertid et skred av [[Bygdebok\|bygdebøker]]. Først var det et flerbindsverk om [[Eidsvoll]] gitt ut i 1959 og 1961, som Kirkeby skrev samtidig som han allerede var i gang med å planlegge sine to neste prosjekter om [[Gjerdrum]] og [[Nannestad]]. Deretter fulgte bøker om [[Nes kommune (Akershus)\|Nes]] på [[Romerike]], [[Odalen]], [[Enebakk]] i [[Akershus]] og [[Sauherad]] i [[Telemark]]. Alt i alt skrev Kirkeby 37 bygdebøker, og med det holder han ennå norgesrekorden i antall. I tillegg skrev han en rekke andre historiebøker og artikler, bare det som er mellom stive permer utgjør om lag 22500 sider. Frem til sin død var han og en fast gjest på [[Riksarkivet]] på [[Kringsjå]] i [[Oslo]], der han hentet inspirasjon til nye studier i norske 1600-tallsdokumenter.

	En så stor produksjon som Kirkebys satte strenge krav til systematikk og effektivitet, mange har beundret hans evne til å arbeide hurtig med et materiale uten å miste oversikten. Selv ga Kirkeby uttrykk for at det var den gode kontakten med bygdefolket som motiverte ham. Ikke overraskende har hans modell for historieoppsettet blitt veiledende for aspirerende bygdebokforfattere.		En så stor produksjon som Kirkebys satte strenge krav til systematikk og effektivitet, mange har beundret hans evne til å arbeide hurtig med et materiale uten å miste oversikten. Selv ga Kirkeby uttrykk for at det var den gode kontakten med bygdefolket som motiverte ham. Ikke overraskende har hans modell for historieoppsettet blitt veiledende for aspirerende bygdebokforfattere.
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Dødsfall i 2007]]		[[Kategori:Dødsfall i 2007]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2022 kl. 07:23
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Birger Kirkeby]]''' (født [[2. mars]] [[1923]] i [[Kristiania]], død [[26. desember]] [[2007]] i [[Lørenskog]]) var lokalhistoriker og bygdebokforfatter med et stort forfatterskap. En stor del av bøkene han skreiv, var for bygdene i hjemdistriktet [[Romerike]].		'''[[Birger Kirkeby]]''' (født [[2. mars]] [[1923]] i [[Kristiania]], død [[26. desember]] [[2007]] i [[Lørenskog]]) var lokalhistoriker og bygdebokforfatter med et stort forfatterskap. En stor del av bøkene han skreiv, var for bygdene i hjemdistriktet [[Romerike]].

	Kirkeby hadde navnet sitt fra [[Kirkeby (Oslo)\|Kirkeby]] i [[Maridalen]], men han vokste opp på [[Holter (Nittedal)\|Nedre Holter]] i [[Nittedal]], som foreldrene kjøpte i [[1929]]. I [[1954]] kjøpte foreldrene bruket Nordli på [[Lysås i Lørenskog\|Lysås]] i [[Lørenskog]]. Kirkeby overtok Nordli etter få år og bodde der resten av sitt liv. Han var gift og hadde fire barn. Hans akademiske løpebane begynte på [[universitetet i Oslo]], der han tok sin eksamen med fagene historie, engelsk og tysk. Han studerte også norsk, fransk og geografi. På fritiden var han en ivrig skøyteløper og likte å reise i Sør-Frankrike.</onlyinclude>		Kirkeby hadde navnet sitt fra [[Kirkeby (Oslo)\|Kirkeby]] i [[Maridalen]], men han vokste opp på [[Holter (Nittedal)\|Nedre Holter]] i [[Nittedal]], som foreldrene kjøpte i [[1929]]. I [[1954]] kjøpte foreldrene bruket Nordli på [[Lysås i Lørenskog\|Lysås]] i [[Lørenskog]]. Kirkeby overtok Nordli etter få år og bodde der resten av sitt liv. Han var gift og hadde fire barn. Hans akademiske løpebane begynte på [[universitetet i Oslo]], der han tok sin eksamen med fagene historie, engelsk og tysk. Han studerte også norsk, fransk og geografi. På fritiden var han en ivrig skøyteløper og likte å reise i Sør-Frankrike. I perioden 1953-55 var han formann i [[Nittedal historielag]].</onlyinclude>

	Kirkebys arbeid som bygdebokforfatter fikk en trang fødsel. Mye av det første stoffet han samlet inn ble liggende lenge før det kom på trykk, noe er fremdeles bare i manuskript. Når det først løsnet så kom det imidlertid et skred av [[Bygdebok\|bygdebøker]]. Først var det et flerbindsverk om [[Eidsvoll]] gitt ut i 1959 og 1961, som Kirkeby skrev samtidig som han allerede var i gang med å planlegge sine to neste prosjekter om [[Gjerdrum]] og [[Nannestad]]. Deretter fulgte bøker om [[Nes kommune (Akershus)\|Nes]] på [[Romerike]], [[Odalen]], [[Enebakk]] i [[Akershus]] og [[Sauherad]] i [[Telemark]]. Alt i alt skrev Kirkeby 37 bygdebøker, og med det holder han ennå norgesrekorden i antall. I tillegg skrev han en rekke andre historiebøker og artikler, bare det som er mellom stive permer utgjør om lag 22 500 sider. Frem til sin død var han og en fast gjest på [[Riksarkivet]] på [[Kringsjå]] i [[Oslo]], der han hentet inspirasjon til nye studier i norske 1600-tallsdokumenter.		Kirkebys arbeid som bygdebokforfatter fikk en trang fødsel. Mye av det første stoffet han samlet inn ble liggende lenge før det kom på trykk, noe er fremdeles bare i manuskript. Når det først løsnet så kom det imidlertid et skred av [[Bygdebok\|bygdebøker]]. Først var det et flerbindsverk om [[Eidsvoll]] gitt ut i 1959 og 1961, som Kirkeby skrev samtidig som han allerede var i gang med å planlegge sine to neste prosjekter om [[Gjerdrum]] og [[Nannestad]]. Deretter fulgte bøker om [[Nes kommune (Akershus)\|Nes]] på [[Romerike]], [[Odalen]], [[Enebakk]] i [[Akershus]] og [[Sauherad]] i [[Telemark]]. Alt i alt skrev Kirkeby 37 bygdebøker, og med det holder han ennå norgesrekorden i antall. I tillegg skrev han en rekke andre historiebøker og artikler, bare det som er mellom stive permer utgjør om lag 22 500 sider. Frem til sin død var han og en fast gjest på [[Riksarkivet]] på [[Kringsjå]] i [[Oslo]], der han hentet inspirasjon til nye studier i norske 1600-tallsdokumenter.
Linje 23:		Linje 23:
	*{{Digitalarkivet\|pc00000002486600\|Birger Kirkeby\|Døde 1951 - 2014}}		*{{Digitalarkivet\|pc00000002486600\|Birger Kirkeby\|Døde 1951 - 2014}}
	*''Historikeren Birger Kirkeby'' (Festskrift til 80-årsdagen 2. mars 2003). Gjøvik Trykkeri AS, Gjøvik 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014051308142}}.		*''Historikeren Birger Kirkeby'' (Festskrift til 80-årsdagen 2. mars 2003). Gjøvik Trykkeri AS, Gjøvik 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014051308142}}.
	*''Glåmdalen 1996.03.08''~~. 19960308~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_glaamdalen_null_null_19960308_71_58_1}}		*''Glåmdalen 1996.03.08''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_glaamdalen_null_null_19960308_71_58_1}}
	*{{hbr1-1\|pc00000002486600\|Birger Kirkeby}}		*{{hbr1-1\|pc00000002486600\|Birger Kirkeby}}
			*Opplysninger fra Nittedal historielag (Landslaget for lokalhistories lagsundersøkelse 2019).

	{{DEFAULTSORT:Kirkeby, Birger}}		{{DEFAULTSORT:Kirkeby, Birger}}