Birger Nygaard-Østby - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 4. apr. 2025 kl. 12:08

2025-04-04T12:08:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2025 kl. 12:08
Linje 30:		Linje 30:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*~~{{kilde www \|url=~~https://nbl.snl.no/Birger_Nygaard-%C3%98stby ~~\|tittel=~~''Birger Nygaard-Østby'' ~~\|verk=~~Norsk biografisk leksikon ~~\|etternavn=von der Fehr \|fornavn=Frithjof Ramm}}~~		*von der Fehr, Frithjof Ramm: [https://nbl.snl.no/Birger_Nygaard-%C3%98stby ''Birger Nygaard-Østby''] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	*{{~~kilde www~~ \|~~url=https://www.digitalarkivet.no/view/387/~~pc00000002219625 \|~~tittel=Person:~~ Birger Nygaard-Østby \|~~verk=~~Døde 1951–2014 ~~\|utgiver=Digitalarkivet~~}}		*{{digitalarkivet\|pc00000002219625\|Birger Nygaard-Østby\|Døde 1951–2014}}.
	*{{~~kilde www~~ \|~~url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/~~pf01036458020899 \|~~tittel=Person: 005~~ Birger Nygaard Østby \|~~verk=Folketelling~~ 1910 ~~for 0602~~ Drammen kjøpstad ~~\|utgiver=Digitalarkivet~~}}		*{{folketelling\|pf01036458020899\|Birger Nygaard Østby\|1910\|Drammen kjøpstad}}.
	*{{hbr1-1\|pf01036458020899\|Birger Nygaard-Østby}}		*{{hbr1-1\|pf01036458020899\|Birger Nygaard-Østby}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

2023-11-19T21:30:12Z

Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 21:30
Linje 36:		Linje 36:

	{{DEFAULTSORT:Nygård-Østby, Birger}}		{{DEFAULTSORT:Nygård-Østby, Birger}}
	[[Kategori: Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Larvik kommune]]		[[Kategori:Larvik kommune]]
	[[Kategori:Aker]]		[[Kategori:Aker]]

PaulVIF på 20. jun. 2023 kl. 07:24

2023-06-20T07:24:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2023 kl. 07:24
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Fødsler i 1904]]		[[Kategori:Fødsler i 1904]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1977]]		[[Kategori:Dødsfall i 1977]]
			{{bm}}

MortenHV: sortkey

2022-03-05T08:47:39Z

sortkey

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2022 kl. 08:47
Linje 35:		Linje 35:
	*{{hbr1-1\|pf01036458020899\|Birger Nygaard-Østby}}		*{{hbr1-1\|pf01036458020899\|Birger Nygaard-Østby}}

	{{DEFAULTSORT:~~Nygaard~~-Østby, Birger}}		{{DEFAULTSORT:Nygård-Østby, Birger}}
	[[Kategori: Personer]]		[[Kategori: Personer]]
	[[Kategori:Larvik kommune]]		[[Kategori:Larvik kommune]]

Mbakkel2 på 28. sep. 2021 kl. 09:55

2021-09-28T09:55:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2021 kl. 09:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Birger Nygaard-Østby.jpg\|Birger Nygaard-Østby\|Rigmor Dahl Delhpin / Oslo Museum (1972)}}		{{thumb\|Birger Nygaard-Østby.jpg\|Birger Nygaard-Østby\|Rigmor Dahl Delhpin / Oslo Museum (1972)}}
	{{thumb\|Larvik, Sigurds gate 09.jpg\|Sigurds gate 9\|Roy Olsen (2012)}}		{{thumb\|Larvik, Sigurds gate 09.jpg\|Sigurds gate 9\|Roy Olsen (2012)}}
	'''[[Birger Nygaard-Østby]]''' (født [[20. mai]] [[1904]] i [[Larvik]], død [[15. juni]] [[1977]] i [[Oslo]]) var professor og tannlege. Foreldrene var jernbanekontorist Anton Iversen Østby (1865–1955) og Kristine, f. Nygaard (1870–1935). Adressen ved fødselen var [[Sigurds gate (Larvik)\|Sigurds gate]] 9 i Larvik. Ifølge ~~Folketellingen~~ 1910 var faren blitt stasjonsfullmektig og familien bodde da i Sehesteds gate i [[Drammen]]. Gårdens nummer var 630p.		'''[[Birger Nygaard-Østby]]''' (født [[20. mai]] [[1904]] i [[Larvik]], død [[15. juni]] [[1977]] i [[Oslo]]) var professor og tannlege. Foreldrene var jernbanekontorist Anton Iversen Østby (1865–1955) og Kristine, f. Nygaard (1870–1935). Adressen ved fødselen var [[Sigurds gate (Larvik)\|Sigurds gate]] 9 i Larvik. Ifølge [[folketellingen 1910]] var faren blitt stasjonsfullmektig og familien bodde da i Sehesteds gate i [[Drammen]]. Gårdens nummer var 630p.

	Birger Nygaard-Østby giftet seg 23. juni 1932 med Elsa Helene Mathilde Hoff (1908–1977).		Birger Nygaard-Østby giftet seg 23. juni 1932 med Elsa Helene Mathilde Hoff (1908–1977).

Vidariv: /* Kilder */ hbr

2021-05-18T09:16:04Z

Kilder: hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2021 kl. 09:16
Linje 33:		Linje 33:
	*{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002219625 \|tittel=Person: Birger Nygaard-Østby \|verk=Døde 1951–2014 \|utgiver=Digitalarkivet}}		*{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002219625 \|tittel=Person: Birger Nygaard-Østby \|verk=Døde 1951–2014 \|utgiver=Digitalarkivet}}
	*{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036458020899 \|tittel=Person: 005 Birger Nygaard Østby \|verk=Folketelling 1910 for 0602 Drammen kjøpstad \|utgiver=Digitalarkivet}}		*{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036458020899 \|tittel=Person: 005 Birger Nygaard Østby \|verk=Folketelling 1910 for 0602 Drammen kjøpstad \|utgiver=Digitalarkivet}}
			*{{hbr1-1\|pf01036458020899\|Birger Nygaard-Østby}}

	{{DEFAULTSORT:Nygaard-Østby, Birger}}		{{DEFAULTSORT:Nygaard-Østby, Birger}}

Mbakkel2 på 28. mar. 2021 kl. 10:43

2021-03-28T10:43:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2021 kl. 10:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Birger Nygaard-Østby.jpg\|Birger Nygaard-Østby\|Rigmor Dahl Delhpin / Oslo Museum (1972)}}		{{thumb\|Birger Nygaard-Østby.jpg\|Birger Nygaard-Østby\|Rigmor Dahl Delhpin / Oslo Museum (1972)}}
	{{thumb\|Larvik, Sigurds gate 09.jpg\|Sigurds gate 9\|Roy Olsen (2012)}}		{{thumb\|Larvik, Sigurds gate 09.jpg\|Sigurds gate 9\|Roy Olsen (2012)}}
	'''[[Birger Nygaard-Østby]]''' (født [[20. mai]] [[1904]] i [[Larvik]], død [[15. juni]] [[1977]] i [[Oslo]]) var professor og tannlege. Foreldrene var jernbanekontorist Anton Iversen Østby (1865–1955) og Kristine, f. Nygaard (1870–1935). Adressen ved fødselen var [[Sigurds gate (Larvik)\|Sigurds gate]] 9. Ifølge Folketellingen 1910 var faren blitt stasjonsfullmektig og familien bodde da i Sehesteds gate i [[Drammen]]. Gårdens nummer var 630p.		'''[[Birger Nygaard-Østby]]''' (født [[20. mai]] [[1904]] i [[Larvik]], død [[15. juni]] [[1977]] i [[Oslo]]) var professor og tannlege. Foreldrene var jernbanekontorist Anton Iversen Østby (1865–1955) og Kristine, f. Nygaard (1870–1935). Adressen ved fødselen var [[Sigurds gate (Larvik)\|Sigurds gate]] 9 i Larvik. Ifølge Folketellingen 1910 var faren blitt stasjonsfullmektig og familien bodde da i Sehesteds gate i [[Drammen]]. Gårdens nummer var 630p.

	Birger Nygaard-Østby giftet seg 23. juni 1932 med Elsa Helene Mathilde Hoff (1908–1977).		Birger Nygaard-Østby giftet seg 23. juni 1932 med Elsa Helene Mathilde Hoff (1908–1977).

Mbakkel2 på 28. mar. 2021 kl. 08:59

2021-03-28T08:59:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2021 kl. 08:59
Linje 4:		Linje 4:

	Birger Nygaard-Østby giftet seg 23. juni 1932 med Elsa Helene Mathilde Hoff (1908–1977).		Birger Nygaard-Østby giftet seg 23. juni 1932 med Elsa Helene Mathilde Hoff (1908–1977).

			Det var privat tannlegepraksis og eksperimentell rotbehandling som utgjorde hans faglig/vitenskapelige basis. Nygaard-Østbys livsverk kom til å bli Odontologisk Forskningsinstitutt (OF), som innledet en ny epoke innen norsk odontologi.

	== Liv ==		== Liv ==

Mbakkel2: /* Liv */

2021-03-28T07:48:24Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2021 kl. 07:48
Linje 8:		Linje 8:
	Han avla eksamen ved Statens Tandlægeinstitut i 1927, i det første kullet som gikk ut fra den nye bygningen i Geitmyrsveien. Etter noen år i privat praksis på Kløfta etablerte Nygaard-Østby seg i 1933 på Vinderen i daværende Aker, der han ble boende resten av livet. Samme år ble han også assistent på Konserverende avdeling ved Norges Tannlægehøiskole, hos professor Immanuel Ottesen. Det var han som inspirerte Nygaard-Østby til å starte vitenskapelige studier.		Han avla eksamen ved Statens Tandlægeinstitut i 1927, i det første kullet som gikk ut fra den nye bygningen i Geitmyrsveien. Etter noen år i privat praksis på Kløfta etablerte Nygaard-Østby seg i 1933 på Vinderen i daværende Aker, der han ble boende resten av livet. Samme år ble han også assistent på Konserverende avdeling ved Norges Tannlægehøiskole, hos professor Immanuel Ottesen. Det var han som inspirerte Nygaard-Østby til å starte vitenskapelige studier.

	Fokalinfeksjonslæren (generell sykdom forårsaket av lokal betennelse) ~~hadde på den tiden en sterk posisjon~~. Flere tenner ble ofret på ren mistanke. Nygaard-Østby tok ikke standpunkt til læren som sådan, men ville gjerne undersøke om det lot seg gjøre å fjerne betennelsestilstander i rotspissområdet gjennom rotbehandling. Etter omfattende litteraturstudier ønsket han å belyse problemet eksperimentelt gjennom å ta ut selve rotspissområdet med en selvutviklet teknikk. Totalt 30 pasienter med varierende antall friske eller skadede tenner ble behandlet, delvis også på proteseavdelingen med støtte av professor I. Krohn. Det var professor K. Häupl i Praha, som utførte den videre bearbeidelsen og analysen av materialet. Han hadde til 1936 arbeidet i Oslo. Avhandlingen konkluderte med at det lot seg gjøre å fjerne rotbetennelser ved utrensking og rotfylling. Dette pionerarbeidet ble i 1939 honorert med den filosofiske doktorgraden og kom senere til å danne grunnlaget for undervisning og praksis i endodonti både nasjonalt og internasjonalt.		Fokalinfeksjonslæren hadde på den tiden en sterk posisjon (Fokalinfeksjon er en generell sykdom forårsaket av lokal betennelse). Flere tenner ble ofret på ren mistanke. Nygaard-Østby tok ikke standpunkt til læren som sådan, men ville gjerne undersøke om det lot seg gjøre å fjerne betennelsestilstander i rotspissområdet gjennom rotbehandling. Etter omfattende litteraturstudier ønsket han å belyse problemet eksperimentelt gjennom å ta ut selve rotspissområdet med en selvutviklet teknikk. Totalt 30 pasienter med varierende antall friske eller skadede tenner ble behandlet, delvis også på proteseavdelingen med støtte av professor I. Krohn. Det var professor K. Häupl i Praha, som utførte den videre bearbeidelsen og analysen av materialet. Han hadde til 1936 arbeidet i Oslo. Avhandlingen konkluderte med at det lot seg gjøre å fjerne rotbetennelser ved utrensking og rotfylling. Dette pionerarbeidet ble i 1939 honorert med den filosofiske doktorgraden og kom senere til å danne grunnlaget for undervisning og praksis i endodonti både nasjonalt og internasjonalt.

	I etterkrigstiden hadde odontologisk forskning kummerlige kår. Da tippemidler ble stilt til rådighet, kunne NAVF i 1951 innvie Odontologisk Forskningsinstitutt, med Nygaard-Østby som leder. Han rekrutterte forskere med varierende bakgrunn og erfaring, noe som raskt gav instituttet et internasjonalt renommé. Det mottok gjennom en årrekke betydelig økonomisk støtte fra ''U.S. Public Health Service'' og ble i 1963 et universitetsinstitutt med styreren som professor (personlig professorat).		I etterkrigstiden hadde odontologisk forskning kummerlige kår. Da tippemidler ble stilt til rådighet, kunne NAVF i 1951 innvie Odontologisk Forskningsinstitutt, med Nygaard-Østby som leder. Han rekrutterte forskere med varierende bakgrunn og erfaring, noe som raskt gav instituttet et internasjonalt renommé. Det mottok gjennom en årrekke betydelig økonomisk støtte fra ''U.S. Public Health Service'' og ble i 1963 et universitetsinstitutt med styreren som professor (personlig professorat).

Mbakkel2: /* Liv */

2021-03-28T07:44:47Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2021 kl. 07:44
Linje 10:		Linje 10:
	Fokalinfeksjonslæren (generell sykdom forårsaket av lokal betennelse) hadde på den tiden en sterk posisjon. Flere tenner ble ofret på ren mistanke. Nygaard-Østby tok ikke standpunkt til læren som sådan, men ville gjerne undersøke om det lot seg gjøre å fjerne betennelsestilstander i rotspissområdet gjennom rotbehandling. Etter omfattende litteraturstudier ønsket han å belyse problemet eksperimentelt gjennom å ta ut selve rotspissområdet med en selvutviklet teknikk. Totalt 30 pasienter med varierende antall friske eller skadede tenner ble behandlet, delvis også på proteseavdelingen med støtte av professor I. Krohn. Det var professor K. Häupl i Praha, som utførte den videre bearbeidelsen og analysen av materialet. Han hadde til 1936 arbeidet i Oslo. Avhandlingen konkluderte med at det lot seg gjøre å fjerne rotbetennelser ved utrensking og rotfylling. Dette pionerarbeidet ble i 1939 honorert med den filosofiske doktorgraden og kom senere til å danne grunnlaget for undervisning og praksis i endodonti både nasjonalt og internasjonalt.		Fokalinfeksjonslæren (generell sykdom forårsaket av lokal betennelse) hadde på den tiden en sterk posisjon. Flere tenner ble ofret på ren mistanke. Nygaard-Østby tok ikke standpunkt til læren som sådan, men ville gjerne undersøke om det lot seg gjøre å fjerne betennelsestilstander i rotspissområdet gjennom rotbehandling. Etter omfattende litteraturstudier ønsket han å belyse problemet eksperimentelt gjennom å ta ut selve rotspissområdet med en selvutviklet teknikk. Totalt 30 pasienter med varierende antall friske eller skadede tenner ble behandlet, delvis også på proteseavdelingen med støtte av professor I. Krohn. Det var professor K. Häupl i Praha, som utførte den videre bearbeidelsen og analysen av materialet. Han hadde til 1936 arbeidet i Oslo. Avhandlingen konkluderte med at det lot seg gjøre å fjerne rotbetennelser ved utrensking og rotfylling. Dette pionerarbeidet ble i 1939 honorert med den filosofiske doktorgraden og kom senere til å danne grunnlaget for undervisning og praksis i endodonti både nasjonalt og internasjonalt.

	I etterkrigstiden hadde odontologisk forskning kummerlige kår. Da tippemidler ble stilt til rådighet, kunne NAVF i 1951 innvie Odontologisk Forskningsinstitutt, med Nygaard-Østby som leder. Han rekrutterte forskere med varierende bakgrunn og erfaring, noe som raskt gav instituttet et internasjonalt renommé. ~~Gjennom~~ en årrekke ~~mottok det~~ betydelig økonomisk støtte fra ''U.S. Public Health Service'' og ble i 1963 et universitetsinstitutt med styreren som professor (personlig professorat).		I etterkrigstiden hadde odontologisk forskning kummerlige kår. Da tippemidler ble stilt til rådighet, kunne NAVF i 1951 innvie Odontologisk Forskningsinstitutt, med Nygaard-Østby som leder. Han rekrutterte forskere med varierende bakgrunn og erfaring, noe som raskt gav instituttet et internasjonalt renommé. Det mottok gjennom en årrekke betydelig økonomisk støtte fra ''U.S. Public Health Service'' og ble i 1963 et universitetsinstitutt med styreren som professor (personlig professorat).

	Nygaard-Østby holdt tallrike foredrag og kurs. Han skaffet seg etter hvert mange internasjonale kontakter. Nygaard-Østby engasjerte seg i mye av den faglige utviklingen som fant sted og markerte klare, men også kontroversielle synspunkter. Han engasjerte seg tidlig i foreningsarbeid og fikk etter hvert flere tillitsverv og topposisjoner, som for eksempel visepresident for Den norske tannlegeforening 1947–1949, president 1949–1951 og redaktør for foreningens tidsskrift 1955–1959.		Nygaard-Østby holdt tallrike foredrag og kurs. Han skaffet seg etter hvert mange internasjonale kontakter. Nygaard-Østby engasjerte seg i mye av den faglige utviklingen som fant sted og markerte klare, men også kontroversielle synspunkter. Han engasjerte seg tidlig i foreningsarbeid og fikk etter hvert flere tillitsverv og topposisjoner, som for eksempel visepresident for Den norske tannlegeforening 1947–1949, president 1949–1951 og redaktør for foreningens tidsskrift 1955–1959.