Birgitte Andersdatter Sverdrup (ca. 1674–1700) - Sideversjonshistorikk

Finnrind på 20. okt. 2025 kl. 10:23

2025-10-20T10:23:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2025 kl. 10:23
Linje 7:		Linje 7:
	Den 9. november 1698 ble hun gift med magister [[Peter Bredal (1650–1714)\|Peter Bredal]] (1650–1714). Han var sønn av biskop [[Erik Bredal (1608–1672)\|Erik Andersen Bredal]] og [[Johanne Willumsdatter Rogert]]. Peter Bredal hadde blitt sokneprest til [[Brønnøy prestegjeld]] i 1676, og tok magistergraden i 1694. Han var kjent so en lærd prest, og var en nær venn av [[Petter Dass]]. Ekteskapet krevde kongelig bevilling på grunn av slektskap i forbudne ledd. Årsaken er noe komplisert. Peter Bredal ble gift for første gang i 1681 med [[Margrethe Mejer (d. 1695)\|Margrethe Mejer]] (d. 1695), som var datter av Thomas Edvardsen Mejer og Birgitte Østensdatter. Sistnevnte var søster av Elisbeth Østensdatter, og dermed tante til Birgitte Sverdrup. Slik regelverket var den gang, var det ikke tillatt å gifte seg med sin avdøde kones niese uten dispensasjon fra kongen. Petter Dass hadde også et slektbånd til henne: Hennes bror [[Jørgen Andersen Sverdrup (1671–1732)\|Jørgen Andersen Sverdrup]] var gift med dikterprestens niese [[Margrethe Petersdatter Angell (1691–1779)\|Margrethe Petersdatter Angell]]. I anledning bryllupet skrev han «Velmente Tanker til Magister Peter Bredals og Birgitæ Sverdrups Brudloup 1698 d. 9de Novbr.», en tekst som dessverre er tapt.		Den 9. november 1698 ble hun gift med magister [[Peter Bredal (1650–1714)\|Peter Bredal]] (1650–1714). Han var sønn av biskop [[Erik Bredal (1608–1672)\|Erik Andersen Bredal]] og [[Johanne Willumsdatter Rogert]]. Peter Bredal hadde blitt sokneprest til [[Brønnøy prestegjeld]] i 1676, og tok magistergraden i 1694. Han var kjent so en lærd prest, og var en nær venn av [[Petter Dass]]. Ekteskapet krevde kongelig bevilling på grunn av slektskap i forbudne ledd. Årsaken er noe komplisert. Peter Bredal ble gift for første gang i 1681 med [[Margrethe Mejer (d. 1695)\|Margrethe Mejer]] (d. 1695), som var datter av Thomas Edvardsen Mejer og Birgitte Østensdatter. Sistnevnte var søster av Elisbeth Østensdatter, og dermed tante til Birgitte Sverdrup. Slik regelverket var den gang, var det ikke tillatt å gifte seg med sin avdøde kones niese uten dispensasjon fra kongen. Petter Dass hadde også et slektbånd til henne: Hennes bror [[Jørgen Andersen Sverdrup (1671–1732)\|Jørgen Andersen Sverdrup]] var gift med dikterprestens niese [[Margrethe Petersdatter Angell (1691–1779)\|Margrethe Petersdatter Angell]]. I anledning bryllupet skrev han «Velmente Tanker til Magister Peter Bredals og Birgitæ Sverdrups Brudloup 1698 d. 9de Novbr.», en tekst som dessverre er tapt.

	Birgitte Sverdrup døde like etter at hun hadde født ei datter, [[Margrethe Bredal (f. 1700)\|Margrethe]]. Dette var det eneste barnet de to fikk sammen. Prost [[Peder Strømer (~~ca.~~ 1634–1714)\|Peder Strømer]] holdt liktalen over henne. Petter Dass skrev i anledning dødsfallet sørgediktet «Magister Peter Bredals Graad». Og det er ingen tvil om at han sørga over sin kone, for flere søndager i tida etter dødsfallet skrev han inn i kirkeboka at han ikke hadde holdt gudstjeneste «fordi Gud paaførde mig dend Sorg og bortkallede min Sl. Hustrue».<ref>''Brønnøy'' 2016: 41.</ref> Han kom etter hvert over det, og omkring 1702 ble han gift for tredje gang med [[Adelucia Montagne (1684–1768)\|Adelucia Montagne]].		Birgitte Sverdrup døde like etter at hun hadde født ei datter, [[Margrethe Bredal (f. 1700)\|Margrethe]]. Dette var det eneste barnet de to fikk sammen. Prost [[Peder Strømer (1634–1714)\|Peder Strømer]] holdt liktalen over henne. Petter Dass skrev i anledning dødsfallet sørgediktet «Magister Peter Bredals Graad». Og det er ingen tvil om at han sørga over sin kone, for flere søndager i tida etter dødsfallet skrev han inn i kirkeboka at han ikke hadde holdt gudstjeneste «fordi Gud paaførde mig dend Sorg og bortkallede min Sl. Hustrue».<ref>''Brønnøy'' 2016: 41.</ref> Han kom etter hvert over det, og omkring 1702 ble han gift for tredje gang med [[Adelucia Montagne (1684–1768)\|Adelucia Montagne]].

	== Referanser ==		== Referanser ==

Finnrind på 11. okt. 2025 kl. 10:54

2025-10-11T10:54:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2025 kl. 10:54
Linje 5:		Linje 5:
	Da hun ble født bodde familien på [[Skattum (Vang gnr. 183/1)\|Skattum]] på Vang. Faren døde i 1675, men mora ble sittende på gården i noen år til, i hvert fall til 1682. Det er noe uklart hvor det ble av familien i de neste åra.		Da hun ble født bodde familien på [[Skattum (Vang gnr. 183/1)\|Skattum]] på Vang. Faren døde i 1675, men mora ble sittende på gården i noen år til, i hvert fall til 1682. Det er noe uklart hvor det ble av familien i de neste åra.

	Den 9. november 1698 ble hun gift med magister [[Peter Bredal (1650–1714)\|Peter Bredal]] (1650–1714). Han var sønn av biskop [[Erik Andersen Bredal]] og [[Johanne Willumsdatter Rogert]]. Peter Bredal hadde blitt sokneprest til [[Brønnøy prestegjeld]] i 1676, og tok magistergraden i 1694. Han var kjent so en lærd prest, og var en nær venn av [[Petter Dass]]. Ekteskapet krevde kongelig bevilling på grunn av slektskap i forbudne ledd. Årsaken er noe komplisert. Peter Bredal ble gift for første gang i 1681 med [[Margrethe Mejer (d. 1695)\|Margrethe Mejer]] (d. 1695), som var datter av Thomas Edvardsen Mejer og Birgitte Østensdatter. Sistnevnte var søster av Elisbeth Østensdatter, og dermed tante til Birgitte Sverdrup. Slik regelverket var den gang, var det ikke tillatt å gifte seg med sin avdøde kones niese uten dispensasjon fra kongen. Petter Dass hadde også et slektbånd til henne: Hennes bror [[Jørgen Andersen Sverdrup (1671–1732)\|Jørgen Andersen Sverdrup]] var gift med dikterprestens niese [[Margrethe Petersdatter Angell (1691–1779)\|Margrethe Petersdatter Angell]]. I anledning bryllupet skrev han «Velmente Tanker til Magister Peter Bredals og Birgitæ Sverdrups Brudloup 1698 d. 9de Novbr.», en tekst som dessverre er tapt.		Den 9. november 1698 ble hun gift med magister [[Peter Bredal (1650–1714)\|Peter Bredal]] (1650–1714). Han var sønn av biskop [[Erik Bredal (1608–1672)\|Erik Andersen Bredal]] og [[Johanne Willumsdatter Rogert]]. Peter Bredal hadde blitt sokneprest til [[Brønnøy prestegjeld]] i 1676, og tok magistergraden i 1694. Han var kjent so en lærd prest, og var en nær venn av [[Petter Dass]]. Ekteskapet krevde kongelig bevilling på grunn av slektskap i forbudne ledd. Årsaken er noe komplisert. Peter Bredal ble gift for første gang i 1681 med [[Margrethe Mejer (d. 1695)\|Margrethe Mejer]] (d. 1695), som var datter av Thomas Edvardsen Mejer og Birgitte Østensdatter. Sistnevnte var søster av Elisbeth Østensdatter, og dermed tante til Birgitte Sverdrup. Slik regelverket var den gang, var det ikke tillatt å gifte seg med sin avdøde kones niese uten dispensasjon fra kongen. Petter Dass hadde også et slektbånd til henne: Hennes bror [[Jørgen Andersen Sverdrup (1671–1732)\|Jørgen Andersen Sverdrup]] var gift med dikterprestens niese [[Margrethe Petersdatter Angell (1691–1779)\|Margrethe Petersdatter Angell]]. I anledning bryllupet skrev han «Velmente Tanker til Magister Peter Bredals og Birgitæ Sverdrups Brudloup 1698 d. 9de Novbr.», en tekst som dessverre er tapt.

	Birgitte Sverdrup døde like etter at hun hadde født ei datter, [[Margrethe Bredal (f. 1700)\|Margrethe]]. Dette var det eneste barnet de to fikk sammen. Prost [[Peder Strømer (ca. 1634–1714)\|Peder Strømer]] holdt liktalen over henne. Petter Dass skrev i anledning dødsfallet sørgediktet «Magister Peter Bredals Graad». Og det er ingen tvil om at han sørga over sin kone, for flere søndager i tida etter dødsfallet skrev han inn i kirkeboka at han ikke hadde holdt gudstjeneste «fordi Gud paaførde mig dend Sorg og bortkallede min Sl. Hustrue».<ref>''Brønnøy'' 2016: 41.</ref> Han kom etter hvert over det, og omkring 1702 ble han gift for tredje gang med [[Adelucia Montagne (1684–1768)\|Adelucia Montagne]].		Birgitte Sverdrup døde like etter at hun hadde født ei datter, [[Margrethe Bredal (f. 1700)\|Margrethe]]. Dette var det eneste barnet de to fikk sammen. Prost [[Peder Strømer (ca. 1634–1714)\|Peder Strømer]] holdt liktalen over henne. Petter Dass skrev i anledning dødsfallet sørgediktet «Magister Peter Bredals Graad». Og det er ingen tvil om at han sørga over sin kone, for flere søndager i tida etter dødsfallet skrev han inn i kirkeboka at han ikke hadde holdt gudstjeneste «fordi Gud paaførde mig dend Sorg og bortkallede min Sl. Hustrue».<ref>''Brønnøy'' 2016: 41.</ref> Han kom etter hvert over det, og omkring 1702 ble han gift for tredje gang med [[Adelucia Montagne (1684–1768)\|Adelucia Montagne]].

Finnrind: prosjektmal

2025-08-06T12:22:57Z

prosjektmal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2025 kl. 12:22
Linje 17:		Linje 17:
	* Finne-Grønn, S.H. (Stian Herlofsen). ''Slegten Sverdrup : kortfattede genealogiske-personalhistoriske oplysninger med prospekter og portrætter''. Utg. Det Mallingske Bogtrykkeri. Christiania. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092108061}}.		* Finne-Grønn, S.H. (Stian Herlofsen). ''Slegten Sverdrup : kortfattede genealogiske-personalhistoriske oplysninger med prospekter og portrætter''. Utg. Det Mallingske Bogtrykkeri. Christiania. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092108061}}.
	* ''Petter Dass : bibliografi og resepsjonshistorie 1678-2022''. Utg. Museumsforlaget. Trondheim. 2024. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2024011648010}}.		* ''Petter Dass : bibliografi og resepsjonshistorie 1678-2022''. Utg. Museumsforlaget. Trondheim. 2024. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2024011648010}}.
			{{Prestefolk i Nordland\|5=1}}{{Kvinner i lokalhistoria}}{{Bm}}
	{{Kvinner i lokalhistoria}}{{Bm}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Prestekoner]]		[[Kategori:Prestekoner]]

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.november +. november)

2025-04-25T12:27:39Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.november +. november)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:27
Linje 5:		Linje 5:
	Da hun ble født bodde familien på [[Skattum (Vang gnr. 183/1)\|Skattum]] på Vang. Faren døde i 1675, men mora ble sittende på gården i noen år til, i hvert fall til 1682. Det er noe uklart hvor det ble av familien i de neste åra.		Da hun ble født bodde familien på [[Skattum (Vang gnr. 183/1)\|Skattum]] på Vang. Faren døde i 1675, men mora ble sittende på gården i noen år til, i hvert fall til 1682. Det er noe uklart hvor det ble av familien i de neste åra.

	Den 9.november 1698 ble hun gift med magister [[Peter Bredal (1650–1714)\|Peter Bredal]] (1650–1714). Han var sønn av biskop [[Erik Andersen Bredal]] og [[Johanne Willumsdatter Rogert]]. Peter Bredal hadde blitt sokneprest til [[Brønnøy prestegjeld]] i 1676, og tok magistergraden i 1694. Han var kjent so en lærd prest, og var en nær venn av [[Petter Dass]]. Ekteskapet krevde kongelig bevilling på grunn av slektskap i forbudne ledd. Årsaken er noe komplisert. Peter Bredal ble gift for første gang i 1681 med [[Margrethe Mejer (d. 1695)\|Margrethe Mejer]] (d. 1695), som var datter av Thomas Edvardsen Mejer og Birgitte Østensdatter. Sistnevnte var søster av Elisbeth Østensdatter, og dermed tante til Birgitte Sverdrup. Slik regelverket var den gang, var det ikke tillatt å gifte seg med sin avdøde kones niese uten dispensasjon fra kongen. Petter Dass hadde også et slektbånd til henne: Hennes bror [[Jørgen Andersen Sverdrup (1671–1732)\|Jørgen Andersen Sverdrup]] var gift med dikterprestens niese [[Margrethe Petersdatter Angell (1691–1779)\|Margrethe Petersdatter Angell]]. I anledning bryllupet skrev han «Velmente Tanker til Magister Peter Bredals og Birgitæ Sverdrups Brudloup 1698 d. 9de Novbr.», en tekst som dessverre er tapt.		Den 9. november 1698 ble hun gift med magister [[Peter Bredal (1650–1714)\|Peter Bredal]] (1650–1714). Han var sønn av biskop [[Erik Andersen Bredal]] og [[Johanne Willumsdatter Rogert]]. Peter Bredal hadde blitt sokneprest til [[Brønnøy prestegjeld]] i 1676, og tok magistergraden i 1694. Han var kjent so en lærd prest, og var en nær venn av [[Petter Dass]]. Ekteskapet krevde kongelig bevilling på grunn av slektskap i forbudne ledd. Årsaken er noe komplisert. Peter Bredal ble gift for første gang i 1681 med [[Margrethe Mejer (d. 1695)\|Margrethe Mejer]] (d. 1695), som var datter av Thomas Edvardsen Mejer og Birgitte Østensdatter. Sistnevnte var søster av Elisbeth Østensdatter, og dermed tante til Birgitte Sverdrup. Slik regelverket var den gang, var det ikke tillatt å gifte seg med sin avdøde kones niese uten dispensasjon fra kongen. Petter Dass hadde også et slektbånd til henne: Hennes bror [[Jørgen Andersen Sverdrup (1671–1732)\|Jørgen Andersen Sverdrup]] var gift med dikterprestens niese [[Margrethe Petersdatter Angell (1691–1779)\|Margrethe Petersdatter Angell]]. I anledning bryllupet skrev han «Velmente Tanker til Magister Peter Bredals og Birgitæ Sverdrups Brudloup 1698 d. 9de Novbr.», en tekst som dessverre er tapt.

	Birgitte Sverdrup døde like etter at hun hadde født ei datter, [[Margrethe Bredal (f. 1700)\|Margrethe]]. Dette var det eneste barnet de to fikk sammen. Prost [[Peder Strømer (ca. 1634–1714)\|Peder Strømer]] holdt liktalen over henne. Petter Dass skrev i anledning dødsfallet sørgediktet «Magister Peter Bredals Graad». Og det er ingen tvil om at han sørga over sin kone, for flere søndager i tida etter dødsfallet skrev han inn i kirkeboka at han ikke hadde holdt gudstjeneste «fordi Gud paaførde mig dend Sorg og bortkallede min Sl. Hustrue».<ref>''Brønnøy'' 2016: 41.</ref> Han kom etter hvert over det, og omkring 1702 ble han gift for tredje gang med [[Adelucia Montagne (1684–1768)\|Adelucia Montagne]].		Birgitte Sverdrup døde like etter at hun hadde født ei datter, [[Margrethe Bredal (f. 1700)\|Margrethe]]. Dette var det eneste barnet de to fikk sammen. Prost [[Peder Strømer (ca. 1634–1714)\|Peder Strømer]] holdt liktalen over henne. Petter Dass skrev i anledning dødsfallet sørgediktet «Magister Peter Bredals Graad». Og det er ingen tvil om at han sørga over sin kone, for flere søndager i tida etter dødsfallet skrev han inn i kirkeboka at han ikke hadde holdt gudstjeneste «fordi Gud paaførde mig dend Sorg og bortkallede min Sl. Hustrue».<ref>''Brønnøy'' 2016: 41.</ref> Han kom etter hvert over det, og omkring 1702 ble han gift for tredje gang med [[Adelucia Montagne (1684–1768)\|Adelucia Montagne]].

Cnyborg på 12. feb. 2025 kl. 09:06

2025-02-12T09:06:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2025 kl. 09:06
Linje 5:		Linje 5:
	Da hun ble født bodde familien på [[Skattum (Vang gnr. 183/1)\|Skattum]] på Vang. Faren døde i 1675, men mora ble sittende på gården i noen år til, i hvert fall til 1682. Det er noe uklart hvor det ble av familien i de neste åra.		Da hun ble født bodde familien på [[Skattum (Vang gnr. 183/1)\|Skattum]] på Vang. Faren døde i 1675, men mora ble sittende på gården i noen år til, i hvert fall til 1682. Det er noe uklart hvor det ble av familien i de neste åra.

	Den 9.november 1698 ble hun gift med magister [[Peter Bredal (1650–1714)\|Peter Bredal]] (1650–1714). Han var sønn av biskop [[Erik Andersen Bredal]] og [[Johanne Willumsdatter Rogert]]. Peter Bredal hadde blitt sokneprest til [[Brønnøy prestegjeld]] i 1676, og tok magistergraden i 1694. Han var kjent so en lærd prest, og var en nær venn av [[Petter Dass]]. Ekteskapet krevde kongelig bevilling på grunn av slektskap i forbudne ledd. Årsaken er noe komplisert. Peter Bredal ble gift for første gang i 1681 med [[Margrethe Mejer (d. 1695)\|Margrethe Mejer]] (d. 1695), som var datter av Thomas Edvardsen Mejer og Birgitte Østensdatter. Sistnevnte var søster av Elisbeth Østensdatter, og dermed tante til Birgitte Sverdrup. Slik regelverket var den gang, var det ikke tillatt å gifte seg med sin avdøde kones niese uten dispensasjon fra kongen.		Den 9.november 1698 ble hun gift med magister [[Peter Bredal (1650–1714)\|Peter Bredal]] (1650–1714). Han var sønn av biskop [[Erik Andersen Bredal]] og [[Johanne Willumsdatter Rogert]]. Peter Bredal hadde blitt sokneprest til [[Brønnøy prestegjeld]] i 1676, og tok magistergraden i 1694. Han var kjent so en lærd prest, og var en nær venn av [[Petter Dass]]. Ekteskapet krevde kongelig bevilling på grunn av slektskap i forbudne ledd. Årsaken er noe komplisert. Peter Bredal ble gift for første gang i 1681 med [[Margrethe Mejer (d. 1695)\|Margrethe Mejer]] (d. 1695), som var datter av Thomas Edvardsen Mejer og Birgitte Østensdatter. Sistnevnte var søster av Elisbeth Østensdatter, og dermed tante til Birgitte Sverdrup. Slik regelverket var den gang, var det ikke tillatt å gifte seg med sin avdøde kones niese uten dispensasjon fra kongen. Petter Dass hadde også et slektbånd til henne: Hennes bror [[Jørgen Andersen Sverdrup (1671–1732)\|Jørgen Andersen Sverdrup]] var gift med dikterprestens niese [[Margrethe Petersdatter Angell (1691–1779)\|Margrethe Petersdatter Angell]]. I anledning bryllupet skrev han «Velmente Tanker til Magister Peter Bredals og Birgitæ Sverdrups Brudloup 1698 d. 9de Novbr.», en tekst som dessverre er tapt.

	Birgitte Sverdrup døde like etter at hun hadde født ei datter, [[Margrethe Bredal (f. 1700)\|Margrethe]]. Petter Dass skrev i anledning dødsfallet sørgediktet «Magister Peter Bredals Graad». ~~Prost Peder Strømer~~ holdt ~~liktalen~~ over ~~henne~~.		Birgitte Sverdrup døde like etter at hun hadde født ei datter, [[Margrethe Bredal (f. 1700)\|Margrethe]]. Dette var det eneste barnet de to fikk sammen. Prost [[Peder Strømer (ca. 1634–1714)\|Peder Strømer]] holdt liktalen over henne. Petter Dass skrev i anledning dødsfallet sørgediktet «Magister Peter Bredals Graad». Og det er ingen tvil om at han sørga over sin kone, for flere søndager i tida etter dødsfallet skrev han inn i kirkeboka at han ikke hadde holdt gudstjeneste «fordi Gud paaførde mig dend Sorg og bortkallede min Sl. Hustrue».<ref>''Brønnøy'' 2016: 41.</ref> Han kom etter hvert over det, og omkring 1702 ble han gift for tredje gang med [[Adelucia Montagne (1684–1768)\|Adelucia Montagne]].

			== Referanser ==
			<references />

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

			* ''Brønnøy : gård og slekt. B. V''. Utg. Brønnøy kommune. Brønnøysund. 2016. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020100607575}}.
	* Finne-Grønn, S.H. (Stian Herlofsen). ''Slegten Sverdrup : kortfattede genealogiske-personalhistoriske oplysninger med prospekter og portrætter''. Utg. Det Mallingske Bogtrykkeri. Christiania. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092108061}}.		* Finne-Grønn, S.H. (Stian Herlofsen). ''Slegten Sverdrup : kortfattede genealogiske-personalhistoriske oplysninger med prospekter og portrætter''. Utg. Det Mallingske Bogtrykkeri. Christiania. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092108061}}.
			* ''Petter Dass : bibliografi og resepsjonshistorie 1678-2022''. Utg. Museumsforlaget. Trondheim. 2024. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2024011648010}}.

	{{Kvinner i lokalhistoria}}{{Bm}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}{{Bm}}

Cnyborg: Ny side: '''Birgitte Andersdatter Sverdrup''' (født ca. 1674 på Vang, død 25. september 1700 i Brønnøy) var prestefrue. Hun var datter av godsforvalter Anders Pedersen Sverdrup (1626–1675) og Elisabeth Østensdatter (1642–1710). Hun var den yngste av de fem barna i familien som vokste opp. Da hun ble…

2025-02-12T08:54:13Z

Ny side: '''Birgitte Andersdatter Sverdrup''' (født ca. 1674 på Vang, død 25. september 1700 i Brønnøy) var prestefrue. Hun var datter av godsforvalter Anders Pedersen Sverdrup (1626–1675) og Elisabeth Østensdatter (1642–1710). Hun var den yngste av de fem barna i familien som vokste opp. Da hun ble…

Ny side

'''[[Birgitte Andersdatter Sverdrup (ca. 1674–1700)|Birgitte Andersdatter Sverdrup]]''' (født ca. 1674 på [[Vang i Hedmark|Vang]], død 25. september 1700 i [[Brønnøy kommune|Brønnøy]]) var prestefrue.

Hun var datter av godsforvalter [[Anders Pedersen Sverdrup (1626–1675)|Anders Pedersen Sverdrup]] (1626–1675) og [[Elisabeth Østensdatter (1642–1710)|Elisabeth Østensdatter]] (1642–1710). Hun var den yngste av de fem barna i familien som vokste opp.

Da hun ble født bodde familien på [[Skattum (Vang gnr. 183/1)|Skattum]] på Vang. Faren døde i 1675, men mora ble sittende på gården i noen år til, i hvert fall til 1682. Det er noe uklart hvor det ble av familien i de neste åra.

Den 9.november 1698 ble hun gift med magister [[Peter Bredal (1650–1714)|Peter Bredal]] (1650–1714). Han var sønn av biskop [[Erik Andersen Bredal]] og [[Johanne Willumsdatter Rogert]]. Peter Bredal hadde blitt sokneprest til [[Brønnøy prestegjeld]] i 1676, og tok magistergraden i 1694. Han var kjent so en lærd prest, og var en nær venn av [[Petter Dass]]. Ekteskapet krevde kongelig bevilling på grunn av slektskap i forbudne ledd. Årsaken er noe komplisert. Peter Bredal ble gift for første gang i 1681 med [[Margrethe Mejer (d. 1695)|Margrethe Mejer]] (d. 1695), som var datter av Thomas Edvardsen Mejer og Birgitte Østensdatter. Sistnevnte var søster av Elisbeth Østensdatter, og dermed tante til Birgitte Sverdrup. Slik regelverket var den gang, var det ikke tillatt å gifte seg med sin avdøde kones niese uten dispensasjon fra kongen.

Birgitte Sverdrup døde like etter at hun hadde født ei datter, [[Margrethe Bredal (f. 1700)|Margrethe]]. Petter Dass skrev i anledning dødsfallet sørgediktet «Magister Peter Bredals Graad». Prost Peder Strømer holdt liktalen over henne.

== Kilder og litteratur ==

* Finne-Grønn, S.H. (Stian Herlofsen). ''Slegten Sverdrup : kortfattede genealogiske-personalhistoriske oplysninger med prospekter og portrætter''. Utg. Det Mallingske Bogtrykkeri. Christiania. 1923. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011092108061}}.

{{Kvinner i lokalhistoria}}{{Bm}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Prestekoner]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
[[Kategori:Brønnøy kommune]]
[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall i 1700]]
{{DEFAULTSORT:Sverdrup, Birgitte Andersdatter}}