Birgitte Christensdatter Skanke (1603–1681) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 20. okt. 2025 kl. 09:28

2025-10-20T09:28:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2025 kl. 09:28
Linje 85:		Linje 85:
	[[Kategori:Dødsfall i 1681]]		[[Kategori:Dødsfall i 1681]]
	[[Kategori:Brønnøy kommune]]		[[Kategori:Brønnøy kommune]]
			{{DEFAULTSORT:Skanke, Birgitte_Christensdatter}}

Finnrind: /* Strid med biskop Bredal */

2025-10-14T18:46:17Z

Strid med biskop Bredal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2025 kl. 18:46
Linje 45:		Linje 45:
	Daae forteller denne historien både i ''Throndhjems Stifts geistlige Historie'' fra 1863 og ''Geistliges Kaldelse i den norske Kirke efter Reformationen'' fra 1879, «da den i flere henseender belyser Tiden» som han skrev i 1863. I den første framstillingen er Thord Horn en sentral aktør, sitater fra Birgittes brev blir lagt i hans munn og det er han som overtaler Gyldenløve til å ta parti mot Bredal. I 1879 er Thord bare en budbringer, og et større utdrag av brevet er gjengitt i sammenheng.<ref>Daae (1863) s.114-115, Daae (1879) s. 44-46</ref>		Daae forteller denne historien både i ''Throndhjems Stifts geistlige Historie'' fra 1863 og ''Geistliges Kaldelse i den norske Kirke efter Reformationen'' fra 1879, «da den i flere henseender belyser Tiden» som han skrev i 1863. I den første framstillingen er Thord Horn en sentral aktør, sitater fra Birgittes brev blir lagt i hans munn og det er han som overtaler Gyldenløve til å ta parti mot Bredal. I 1879 er Thord bare en budbringer, og et større utdrag av brevet er gjengitt i sammenheng.<ref>Daae (1863) s.114-115, Daae (1879) s. 44-46</ref>

	I en sak hvor en presteenke står mot en biskop skulle en forvente at biskopen hadde overtaket. Men Birgitte var ingen hvem som helst, og hadde god hjelp av sine sønner. Hennes sønn Hans var jo selv biskop i Christiania, og en nær alliert av Gyldenløve. Det ble gitt kongelig befaling 16. august 1666 til Gyldenløve om «å foreta en undersøkelse angående den avdøde prest Hans Markussen(!) og hans enke», i forbindelse med en søknad fra Rasmus Claussen Rosing og Claus Markussen(!).<ref>''Norske kongebrev''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1964. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011022205125}}. s. 218</ref> Her er sønnene Rasmus og Claus som er nevnt, men Hans har nok også vært involvert. Et brev fra 5. april 1667 viser til en sak mellom «magister Erik Bredal på den ene og avdøde Hans Machesen og Birgitte Christensdatter på den annen side»<ref>''Norske kongebrev''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111006057}}. s. 238</ref>, og 4. januar 1668 blir det utstedt befaling om at stattholder Gyldenløve og biskop Hans Svane skulle «mekle mellom Erik Bredal og Hans Machesens arvinger».<ref>''Norske kongebrev''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111006057}}. s. 262</ref> Denne meklingen viste seg effektiv, om kanskje ikke upartisk. 13. mars 1666 ble en overenskomst mellom Bredal og arvingene, datert 16. januar 1668, stadfestet.<ref>''Norske kongebrev''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111006057}}. s. 267</ref> Den innebar at Møinichen fikk beholde sitt embete, men biskop Bredal måtte betale 500 rdl. til Birgitte. I følge Daae var det Hans Rosing som sto bak dette.<ref>Daae (1863) s. 115</ref>		I en sak hvor en presteenke står mot en biskop skulle en forvente at biskopen hadde overtaket. Men Birgitte var ingen hvem som helst, og hadde god hjelp av sine sønner. Hennes sønn Hans var jo selv biskop i Christiania, og en nær alliert av Gyldenløve. Det ble gitt kongelig befaling 16. august 1666 til Gyldenløve om «å foreta en undersøkelse angående den avdøde prest Hans Markussen(sic) og hans enke», i forbindelse med en søknad fra Rasmus Claussen Rosing og Claus Markussen(sic).<ref>''Norske kongebrev''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1964. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011022205125}}. s. 218</ref> Her er sønnene Rasmus og Claus som er nevnt, men Hans har nok også vært involvert. Et brev fra 5. april 1667 viser til en sak mellom «magister Erik Bredal på den ene og avdøde Hans Machesen og Birgitte Christensdatter på den annen side»<ref>''Norske kongebrev''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111006057}}. s. 238</ref>, og 4. januar 1668 blir det utstedt befaling om at stattholder Gyldenløve og biskop Hans Svane skulle «mekle mellom Erik Bredal og Hans Machesens arvinger».<ref>''Norske kongebrev''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111006057}}. s. 262</ref> Denne meklingen viste seg effektiv, om kanskje ikke upartisk. 13. mars 1666 ble en overenskomst mellom Bredal og arvingene, datert 16. januar 1668, stadfestet.<ref>''Norske kongebrev''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111006057}}. s. 267</ref> Den innebar at Møinichen fikk beholde sitt embete, men biskop Bredal måtte betale 500 rdl. til Birgitte. I følge Daae var det Hans Rosing som sto bak dette.<ref>Daae (1863) s. 115</ref>

	I Dahl sin framstilling handlet saken mer om sverting av Machesons navn enn om hvem som skulle være hans etterfølger, og bare Rasmus og Claus er nevnt som de som fører saken.<ref name=":2" />		I Dahl sin framstilling handlet saken mer om sverting av Machesons navn enn om hvem som skulle være hans etterfølger, og bare Rasmus og Claus er nevnt som de som fører saken.<ref name=":2" />

Finnrind: /* Siste år */

2025-10-14T18:45:36Z

Siste år

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2025 kl. 18:45
Linje 56:		Linje 56:
	I jubileumsboken for Sømna kirke gjengis følgende historie om Birgitte fra hennes tid i Bærum. <blockquote>''Birgitte Schancke var en myndig dame... ...Det fortelles at hun en dag red inn til bispegården i Christiania. Da biskopen, noe overrasket over besøket, kom ut for å hilse på den uventede gjest, gikk hun ikke av hesten en gang, men ga sønnen en kraftig ørefik og sa: «Dette skal du ha min sønn, fordi du ikke holder det fjerde bud, og glemmer hva du har lovet og er din gamle mor skyldig.» Han skulle besøke henne hver uke.''<ref name=":4" /></blockquote>Historien er ikke gjengitt andre steder, og jubileumsboken den er trykket i er uten kilder og har mange feil og mangler i sin ''[[Leksikon:Series pastorum\|Series Pastorum]].''<ref>Det nevnes f.eks. ikke at Birgitte var gift også med Hans Macheson, og om Christen Skanke heter det at han er brorsønn eller sønnesønn av sin forgjenger. Hansen (1976) s. 31f (han var gift med forgjengerens datter)</ref> Historier som begynner med ''Det fortelles'' er ofte bare nettopp det, mer eller mindre gode historier som noen har fortalt. Men det at denne historien har blitt overlevert på Sør-Helgeland til vår tid gir likevel et inntrykk av hvordan Birgitte har blitt oppfattet lokalt i sin samtid og blitt husket i ettertiden.		I jubileumsboken for Sømna kirke gjengis følgende historie om Birgitte fra hennes tid i Bærum. <blockquote>''Birgitte Schancke var en myndig dame... ...Det fortelles at hun en dag red inn til bispegården i Christiania. Da biskopen, noe overrasket over besøket, kom ut for å hilse på den uventede gjest, gikk hun ikke av hesten en gang, men ga sønnen en kraftig ørefik og sa: «Dette skal du ha min sønn, fordi du ikke holder det fjerde bud, og glemmer hva du har lovet og er din gamle mor skyldig.» Han skulle besøke henne hver uke.''<ref name=":4" /></blockquote>Historien er ikke gjengitt andre steder, og jubileumsboken den er trykket i er uten kilder og har mange feil og mangler i sin ''[[Leksikon:Series pastorum\|Series Pastorum]].''<ref>Det nevnes f.eks. ikke at Birgitte var gift også med Hans Macheson, og om Christen Skanke heter det at han er brorsønn eller sønnesønn av sin forgjenger. Hansen (1976) s. 31f (han var gift med forgjengerens datter)</ref> Historier som begynner med ''Det fortelles'' er ofte bare nettopp det, mer eller mindre gode historier som noen har fortalt. Men det at denne historien har blitt overlevert på Sør-Helgeland til vår tid gir likevel et inntrykk av hvordan Birgitte har blitt oppfattet lokalt i sin samtid og blitt husket i ettertiden.

	Lorentz U. Pedersen omtaler henne som «den mektige Birgitte Christensdatter»<ref name=":6" /> Hun døde 78 dager, 6 uker og fem dager gammel, og ble gravlagt i Brønnøy kirke 26. september 1681.<ref name=":6" />		Lorentz U. Pedersen omtaler henne som «den mektige Birgitte Christensdatter».<ref name=":6" /> Hun døde 78 dager, 6 uker og fem dager gammel, og ble gravlagt i Brønnøy kirke 26. september 1681.<ref name=":6" />

	== Se også ==		== Se også ==

Finnrind: /* Familie og slekt */

2025-10-14T18:44:36Z

Familie og slekt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2025 kl. 18:44
Linje 18:		Linje 18:
	# [[Oluf Clausen Rosing (d. 1674)\|Oluf]] (d. 1674), sokneprest i Åfjord og Hitra		# [[Oluf Clausen Rosing (d. 1674)\|Oluf]] (d. 1674), sokneprest i Åfjord og Hitra
	# [[Christen Clausen Rosing (d. 1675)\|Christen]] (d. 1675), byskriver i Kristiania.		# [[Christen Clausen Rosing (d. 1675)\|Christen]] (d. 1675), byskriver i Kristiania.
	# [[Else Clausdatter Rosing (n 1660)\|Else (f. ca. 1630)]], gift med [[Jens Mikkelsen Snog (d. 1688)\|Jens Mikkelsen Snog]], residerende kapellan i [[Vega prestegjeld]].		# [[Else Clausdatter Rosing (n. 1660)\|Else (f. ca. 1630)]], gift med [[Jens Mikkelsen Snog (d. 1688)\|Jens Mikkelsen Snog]], residerende kapellan i [[Vega prestegjeld]].
	# [[Milde Clausdatter Rosing (1633–1680)\|Milde]] (f. 1633), gift med Jakob Torsen. Blant deres etterkommere er stortingspresident [[Sivert Andreas Nielsen (1823–1904)\|Sivert Andreas Nielsen]].<ref name=":1" />		# [[Milde Clausdatter Rosing (1633–1680)\|Milde]] (f. 1633), gift med Jakob Torsen. Blant deres etterkommere er stortingspresident [[Sivert Andreas Nielsen (1823–1904)\|Sivert Andreas Nielsen]].<ref name=":1" />
	# [[Rasmus Clausen Rosing (1641–1705)\|Rasmus]] (f. 1641), ble sokneprest i Hitra. Blant hans etterkommere er [[Ole Bull]], [[Edvard Hagerup Bull (1855–1938)\|Edvard Hagerup Bull]] og [[Carl Joachim Hambro (1885–1964)\|Carl Joachim Hambro]].<ref name=":1" />		# [[Rasmus Clausen Rosing (1641–1705)\|Rasmus]] (f. 1641), ble sokneprest i Hitra. Blant hans etterkommere er [[Ole Bull]], [[Edvard Hagerup Bull (1855–1938)\|Edvard Hagerup Bull]] og [[Carl Joachim Hambro (1885–1964)\|Carl Joachim Hambro]].<ref name=":1" />

Finnrind: /* Familie og slekt */

2025-10-14T17:53:31Z

Familie og slekt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2025 kl. 17:53
Linje 18:		Linje 18:
	# [[Oluf Clausen Rosing (d. 1674)\|Oluf]] (d. 1674), sokneprest i Åfjord og Hitra		# [[Oluf Clausen Rosing (d. 1674)\|Oluf]] (d. 1674), sokneprest i Åfjord og Hitra
	# [[Christen Clausen Rosing (d. 1675)\|Christen]] (d. 1675), byskriver i Kristiania.		# [[Christen Clausen Rosing (d. 1675)\|Christen]] (d. 1675), byskriver i Kristiania.
	# [[Else Clausdatter Rosing (~~f. ca. 1630~~)\|Else (f. ca. 1630)]], gift med [[Jens Mikkelsen Snog (d. 1688)\|Jens Mikkelsen Snog]], residerende kapellan i [[Vega prestegjeld]].		# [[Else Clausdatter Rosing (n 1660)\|Else (f. ca. 1630)]], gift med [[Jens Mikkelsen Snog (d. 1688)\|Jens Mikkelsen Snog]], residerende kapellan i [[Vega prestegjeld]].
	# [[Milde Clausdatter Rosing (1633–1680)\|Milde]] (f. 1633), gift med Jakob Torsen. Blant deres etterkommere er stortingspresident [[Sivert Andreas Nielsen (1823–1904)\|Sivert Andreas Nielsen]].<ref name=":1" />		# [[Milde Clausdatter Rosing (1633–1680)\|Milde]] (f. 1633), gift med Jakob Torsen. Blant deres etterkommere er stortingspresident [[Sivert Andreas Nielsen (1823–1904)\|Sivert Andreas Nielsen]].<ref name=":1" />
	# [[Rasmus Clausen Rosing (1641–1705)\|Rasmus]] (f. 1641), ble sokneprest i Hitra. Blant hans etterkommere er [[Ole Bull]], [[Edvard Hagerup Bull (1855–1938)\|Edvard Hagerup Bull]] og [[Carl Joachim Hambro (1885–1964)\|Carl Joachim Hambro]].<ref name=":1" />		# [[Rasmus Clausen Rosing (1641–1705)\|Rasmus]] (f. 1641), ble sokneprest i Hitra. Blant hans etterkommere er [[Ole Bull]], [[Edvard Hagerup Bull (1855–1938)\|Edvard Hagerup Bull]] og [[Carl Joachim Hambro (1885–1964)\|Carl Joachim Hambro]].<ref name=":1" />

Finnrind på 14. okt. 2025 kl. 08:07

2025-10-14T08:07:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2025 kl. 08:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Skanke Birtgitte underskrift.jpg\|Birgittes egenhendige underskrift på klagebrev til kong ~~Fredrik~~ [[III]] fra 1666\|bredde=300}}		{{Thumb\|Skanke Birtgitte underskrift.jpg\|Birgittes egenhendige underskrift på klagebrev til kong [[Fredrik III]] fra 1666\|bredde=300}}

	'''[[Birgitte Christensdatter Skanke (1603–1681)\|Birgitte Christensdatter Skanke]]''' (født august [[1603]] i [[Brønnøy kommune\|Brønnøy]], død september [[1681]] samme sted) var prestedatter og to ganger prestekone i [[Brønnøy prestegjeld]]. Hun var av (lav)adelig slekt, med bånd til ætter som Skanke og Kusse. Birgitte var del av en på tidlig 1600-tall svært eksklusiv handels- og embetsstand, som skilte seg markant fra den jevne nordnorske fiskerbonde som med veldig få unntak ikke eide egen jord.		'''[[Birgitte Christensdatter Skanke (1603–1681)\|Birgitte Christensdatter Skanke]]''' (født august [[1603]] i [[Brønnøy kommune\|Brønnøy]], død september [[1681]] samme sted) var prestedatter og to ganger prestekone i [[Brønnøy prestegjeld]]. Hun var av (lav)adelig slekt, med bånd til ætter som Skanke og Kusse. Birgitte var del av en på tidlig 1600-tall svært eksklusiv handels- og embetsstand, som skilte seg markant fra den jevne nordnorske fiskerbonde som med veldig få unntak ikke eide egen jord.

Finnrind på 14. okt. 2025 kl. 08:05

2025-10-14T08:05:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2025 kl. 08:05
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Birgitte Christensdatter Skanke (1603–1681)\|Birgitte Christensdatter Skanke]]''' (født august [[1603]] i [[Brønnøy kommune\|Brønnøy]], død september [[1681]] samme sted) var prestedatter og to ganger prestekone i [[Brønnøy prestegjeld]]. Hun var av (lav)adelig slekt, med bånd til ætter som Skanke og Kusse. Birgitte var del av en på tidlig 1600-tall svært eksklusiv handels- og embetsstand, som skilte seg markant fra den jevne nordnorske fiskerbonde som med veldig få unntak ikke eide egen jord.		'''[[Birgitte Christensdatter Skanke (1603–1681)\|Birgitte Christensdatter Skanke]]''' (født august [[1603]] i [[Brønnøy kommune\|Brønnøy]], død september [[1681]] samme sted) var prestedatter og to ganger prestekone i [[Brønnøy prestegjeld]]. Hun var av (lav)adelig slekt, med bånd til ætter som Skanke og Kusse. Birgitte var del av en på tidlig 1600-tall svært eksklusiv handels- og embetsstand, som skilte seg markant fra den jevne nordnorske fiskerbonde som med veldig få unntak ikke eide egen jord.

	[[Prestegård\|Prestegårdene]] og de få andre [[Embetsgarder i Nordland\|embetsgårdene i Nordland]] var i et tynt befolket område som oaser for alle priviligerte som reiste langs leia, og de måtte til enhver tid være klar til å husere reisende og deres følge. Hun skrev selv i 1666 at hennes familie hadde bodd i [[Brønnøy prestegård]] siden «Luthers og Reformationens Tider»,~~<ref name=":7" />~~ den hadde gått fra svigerfar til svigersønn i over hundre år siden [[Oluf Andersen (d. 1611)\|Oluf Andersen]] ble prest der i 1561. Hun satte alt inn på at slik skulle det fortsette, men biskop [[Erik Bredal (1608–1672)\|Erik Bredal]] fikk på kontroversielt vis satt inn sin egen svigersønn som prest her.		[[Prestegård\|Prestegårdene]] og de få andre [[Embetsgarder i Nordland\|embetsgårdene i Nordland]] var i et tynt befolket område som oaser for alle priviligerte som reiste langs leia, og de måtte til enhver tid være klar til å husere reisende og deres følge. Hun skrev selv i 1666 at hennes familie hadde bodd i [[Brønnøy prestegård]] siden «Luthers og Reformationens Tider», den hadde gått fra svigerfar til svigersønn i over hundre år siden [[Oluf Andersen (d. 1611)\|Oluf Andersen]] ble prest der i 1561. Hun satte alt inn på at slik skulle det fortsette, men biskop [[Erik Bredal (1608–1672)\|Erik Bredal]] fikk på kontroversielt vis satt inn sin egen svigersønn som prest her.

	Birgitte ga seg ikke uten sverdslag, og skrev blant annet til kongen om Bredal at det var «''for hver Mand vitterligt, hvor mesterlig samme Biskop sit eget Huses Nytte med Guds Æres og Menighedens Opbyggelses Skin haver bemantlet''». Hun og sønnene fikk gjennom at biskopen til slutt måtte betale henne en bot på 500 [[Rdl.\|rdl]].		Birgitte ga seg ikke uten sverdslag, og skrev blant annet til kongen om Bredal at det var «''for hver Mand vitterligt, hvor mesterlig samme Biskop sit eget Huses Nytte med Guds Æres og Menighedens Opbyggelses Skin haver bemantlet''». Hun og sønnene fikk gjennom at biskopen til slutt måtte betale henne en bot på 500 [[Rdl.\|rdl]].

Finnrind: /* Prestegård ved allfarvei */

2025-10-13T17:09:44Z

Prestegård ved allfarvei

Finnrind: /* Strid med biskop Bredal */

2025-10-13T14:58:26Z

Strid med biskop Bredal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2025 kl. 14:58
Linje 40:		Linje 40:
	I Brønnøy hadde kapellanen [[Jens Christensen (n. 1665)\|Jens Christensen]] allerede fått [[ekspektanse]] på soknepreststillingen,<ref>''[[Norske kongebrev]], bind 1.3.'' Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1964. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011022205125}}. s. 184</ref> men det var to andre kandidater det skulle stå mellom. Biskop Bredal skriver 9. januar 1666 at enken har søkt om at en «vorder kallet som efter vis og vedtekt kunne ekte hennes datter».<ref name=":2" /> Birgitte ønsket at Henrik Jensen Samsing som hadde lovet å ekte datteren Maren skulle få kallet. Erik Bredal hadde imidlertid sin egen kandidat, hans svigersønn, [[Jens a Møinichen (1642–1712)\|Jens a Møinichen]].<ref name=":3" /> Selv om almuen valgte Samsing sørget Bredal for at det var Møinichen som fikk kongebrev på embetet 29. januar 1966.<ref name=":5" /><ref>''Norske kongebrev''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1964. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011022205125}}. s. 208</ref>		I Brønnøy hadde kapellanen [[Jens Christensen (n. 1665)\|Jens Christensen]] allerede fått [[ekspektanse]] på soknepreststillingen,<ref>''[[Norske kongebrev]], bind 1.3.'' Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1964. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011022205125}}. s. 184</ref> men det var to andre kandidater det skulle stå mellom. Biskop Bredal skriver 9. januar 1666 at enken har søkt om at en «vorder kallet som efter vis og vedtekt kunne ekte hennes datter».<ref name=":2" /> Birgitte ønsket at Henrik Jensen Samsing som hadde lovet å ekte datteren Maren skulle få kallet. Erik Bredal hadde imidlertid sin egen kandidat, hans svigersønn, [[Jens a Møinichen (1642–1712)\|Jens a Møinichen]].<ref name=":3" /> Selv om almuen valgte Samsing sørget Bredal for at det var Møinichen som fikk kongebrev på embetet 29. januar 1966.<ref name=":5" /><ref>''Norske kongebrev''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1964. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011022205125}}. s. 208</ref>

	Birgittes familie hadde allerede en dårlig relasjon til Bredal på grunn av hans omtale av Hans Macheson i forbindelse med [[visitas]] (se [[Hans Thomassen Macheson (d. 1665)\|artikkelen]] om ham), og Birgitte skrev et meget skarpt klagebrev hvor hun anklager biskopen for å først og fremst været opptatt av sine egne. I brevet heter det blant annet: <blockquote>Derhos havde Biskop Bredal tidligere stedse givet Hr. Henrik gode Vidnesbyrd, ligeindtil der blev Tale om hans egen Svigersøn, men det var jo rigtignok for hver Mand vitterligt, hvor mesterlig samme Biskop sit eget Huses Nytte med Guds Æres og Menighedens Opbyggelses Skin haver bemantlet.<ref name=":5" /> </blockquote>Ludvig Daae skriver at brevet ble sendt med en ''Thord Horn'', som dro til Christiania for å ta saken opp med Stattholder [[Ulrik Frederik Gyldenløve]].<ref>Daae (1879) s. 46</ref> Mathisen mener at dette navnet er feil, og at det trolig var Gjert Jørgensen Holst som var budbringer.<ref>Mathisen (2016) s. 37</ref>		Birgittes familie hadde allerede en dårlig relasjon til Bredal på grunn av hans omtale av Hans Macheson i forbindelse med [[visitas]] (se [[Hans Thomassen Macheson (d. 1665)\|artikkelen]] om ham), og Birgitte skrev et meget skarpt klagebrev hvor hun anklager biskopen for å først og fremst været opptatt av sine egne. I brevet heter det blant annet: <blockquote>Derhos havde Biskop Bredal tidligere stedse givet Hr. Henrik gode Vidnesbyrd, ligeindtil der blev Tale om hans egen Svigersøn, men det var jo rigtignok for hver Mand vitterligt, hvor mesterlig samme Biskop sit eget Huses Nytte med Guds Æres og Menighedens Opbyggelses Skin haver bemantlet.<ref name=":5" /> </blockquote>Ludvig Daae skriver at brevet ble sendt med en ''Thord Horn'', som dro til Christiania for å ta saken opp med Stattholder [[Ulrik Frederik Gyldenløve]].<ref>Daae (1879) s. 46</ref> Mathisen mener at dette navnet er feil, og at det trolig var Gjert Jørgensen Holst som var budbringer.<ref>Mathisen (2016) s. 37</ref>
			{{Thumb\|Ludvig Ludvigsen Daae 1897 OB.SZ05508.jpg\|Historikeren Ludvig Daae kom flere ganger tilbake til denne striden, som en ''Valghistorie der i flere henseender belyser Tiden''.}}
	Daae forteller denne historien både i ''Throndhjems Stifts geistlige Historie'' fra 1863 og ''Geistliges Kaldelse i den norske Kirke efter Reformationen'' fra 1879, «da den i flere henseender belyser Tiden» som han skrev i 1863. I den første framstillingen er Thord Horn en sentral aktør, sitater fra Birgittes brev blir lagt i hans munn og det er han som overtaler Gyldenløve til å ta parti mot Bredal. I 1879 er Thord bare en budbringer, og et større utdrag av brevet er gjengitt i sammenheng.<ref>Daae (1863) s.114-115, Daae (1879) s. 44-46</ref>		Daae forteller denne historien både i ''Throndhjems Stifts geistlige Historie'' fra 1863 og ''Geistliges Kaldelse i den norske Kirke efter Reformationen'' fra 1879, «da den i flere henseender belyser Tiden» som han skrev i 1863. I den første framstillingen er Thord Horn en sentral aktør, sitater fra Birgittes brev blir lagt i hans munn og det er han som overtaler Gyldenløve til å ta parti mot Bredal. I 1879 er Thord bare en budbringer, og et større utdrag av brevet er gjengitt i sammenheng.<ref>Daae (1863) s.114-115, Daae (1879) s. 44-46</ref>

Finnrind på 13. okt. 2025 kl. 12:02

2025-10-13T12:02:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2025 kl. 12:02
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid\|Planlegger litt større artikkel med fokus på striden med Bredal, lar malen stå mens jeg parallelt skriver tilhørende artikler}}~~{{Thumb\|Skanke Birtgitte underskrift.jpg\|Birgittes egenhendige underskrift på klagebrev til kong Fredrik [[III]] fra 1666\|bredde=300}}		{{Thumb\|Skanke Birtgitte underskrift.jpg\|Birgittes egenhendige underskrift på klagebrev til kong Fredrik [[III]] fra 1666\|bredde=300}}

	'''[[Birgitte Christensdatter Skanke (1603–1681)\|Birgitte Christensdatter Skanke]]''' (født august [[1603]] i [[Brønnøy kommune\|Brønnøy]], død september [[1681]] samme sted) var prestedatter og to ganger prestekone i [[Brønnøy prestegjeld]]. Hun var av (lav)adelig slekt, med bånd til ætter som Skanke og Kusse. Birgitte var del av en på tidlig 1600-tall svært eksklusiv handels- og embetsstand, som skilte seg markant fra den jevne nordnorske fiskerbonde som med veldig få unntak ikke eide egen jord.		'''[[Birgitte Christensdatter Skanke (1603–1681)\|Birgitte Christensdatter Skanke]]''' (født august [[1603]] i [[Brønnøy kommune\|Brønnøy]], død september [[1681]] samme sted) var prestedatter og to ganger prestekone i [[Brønnøy prestegjeld]]. Hun var av (lav)adelig slekt, med bånd til ætter som Skanke og Kusse. Birgitte var del av en på tidlig 1600-tall svært eksklusiv handels- og embetsstand, som skilte seg markant fra den jevne nordnorske fiskerbonde som med veldig få unntak ikke eide egen jord.
Linje 10:		Linje 10:

	== Familie og slekt ==		== Familie og slekt ==
	{{Thumb\|Rosing Hans portrett.jpg\|Biskop [[Hans Rosing (1625–1699)\|Hans Rosing]] var sønn av Birgitte fra hennes første ekteskap med [[Claus Rasmussen Rosing (d. 1644)\|Claus Rosing]]. Portrett fra [[sakristi]]et i [[Oslo domkirke]].\|width=250}}
	{{Thumb\|Macheson Hans Portrett.jpg\|Hans Macheson var Birgittes andre ektemann.\|width=250}}		{{Thumb\|Macheson Hans Portrett.jpg\|Hans Macheson var Birgittes andre ektemann.\|width=250}}
	Hun var datter av [[Christen Stensen Skanke (n. 1612–1632)\|Christen Stensen Skanke]] og en ikke navngitt datter av [[Oluf Andersen (d. 1611)\|Oluf Andersen]]. Både faren og morfaren var [[Sokneprest\|sokneprester]] i Brønnøy. På farssiden stammet hun fra Skankeslekten i [[Jemtland]], og mormoren Birgitte Hermansdatter var sannsynligvis av Kusseslekten.<ref>De Robelin (1995) s. 398</ref><ref>Pedersen (1986) s. 31 viser til en slektsopptegnelse fra Birgittes dattersønn Thomas Rosing hvor han skriver at Birgittes mor var "Af de Kiowser"</ref> Hun hadde to yngre søstre, [[Adelus Skanke (1608–1690)\|Adelus]] (f. 1608) og [[Anne Skanke (1613–1680)\|Anne]] (f. 1613). Adelus ble gift med [[fogd]] [[Oluf Mechlenborg (d. etter 1665)\|Oluf Mechlenborg]] og Anne med [[skipper]] og [[lensmann]] [[Kristen Pedersen (1613–1685)\|Kristen Pedersen]] i Torget. Mathisen og Miller nevner også en mulig tredje søster, ''Kirsten,'' som ble gift med handelsmann og lensmann Gjert Jørgensen Holst på borgerleiet Horn.<ref>Mathisen (2016) s. 31</ref>		Hun var datter av [[Christen Stensen Skanke (n. 1612–1632)\|Christen Stensen Skanke]] og en ikke navngitt datter av [[Oluf Andersen (d. 1611)\|Oluf Andersen]]. Både faren og morfaren var [[Sokneprest\|sokneprester]] i Brønnøy. På farssiden stammet hun fra Skankeslekten i [[Jemtland]], og mormoren Birgitte Hermansdatter var sannsynligvis av Kusseslekten.<ref>De Robelin (1995) s. 398</ref><ref>Pedersen (1986) s. 31 viser til en slektsopptegnelse fra Birgittes dattersønn Thomas Rosing hvor han skriver at Birgittes mor var "Af de Kiowser"</ref> Hun hadde to yngre søstre, [[Adelus Skanke (1608–1690)\|Adelus]] (f. 1608) og [[Anne Skanke (1613–1680)\|Anne]] (f. 1613). Adelus ble gift med [[fogd]] [[Oluf Mechlenborg (d. etter 1665)\|Oluf Mechlenborg]] og Anne med [[skipper]] og [[lensmann]] [[Kristen Pedersen (1613–1685)\|Kristen Pedersen]] i Torget. Mathisen og Miller nevner også en mulig tredje søster, ''Kirsten,'' som ble gift med handelsmann og lensmann Gjert Jørgensen Holst på borgerleiet Horn.<ref>Mathisen (2016) s. 31</ref>
Linje 34:		Linje 33:

	== Strid med biskop Bredal ==		== Strid med biskop Bredal ==
			{{Thumb\|Rosing Hans portrett.jpg\|Biskop [[Hans Rosing (1625–1699)\|Hans Rosing]] var sønn av Birgitte fra hennes første ekteskap med [[Claus Rasmussen Rosing (d. 1644)\|Claus Rosing]]. Han sto stattholder Gyldenløve nært, og hadde nok større rolle i familiens konflikt med Erik Bredal enn offisielle dokumenter viser. Portrett fra [[sakristi]]et i [[Oslo domkirke]].\|width=250}}
	Eksakt dødsår for Hans Macheson er ikke kjent, trolig 1665.<ref name=":3">Mathisen (2016) s. 36</ref> Etter hans død ble det strid om hvem som skulle etterfølge ham. Sokneprestene hadde rett til selv å kalle sine kapellaner, og de kalte da gjerne sine egne sønner eller svigersønner. Fra gammelt av hadde ''allmuen'' en god del å si ved presteutnevnelser, og de utpekte i regelen helst de som de kjente. Dette var imidlertid i endring på Birgittes tid, innføringen av [[Enevelde\|eneveldet]] gjorde også her at kongen gjorde mer selvstendige utnevnelser, uten å ta hensyn til lokale ønsker.		Eksakt dødsår for Hans Macheson er ikke kjent, trolig 1665.<ref name=":3">Mathisen (2016) s. 36</ref> Etter hans død ble det strid om hvem som skulle etterfølge ham. Sokneprestene hadde rett til selv å kalle sine kapellaner, og de kalte da gjerne sine egne sønner eller svigersønner. Fra gammelt av hadde ''allmuen'' en god del å si ved presteutnevnelser, og de utpekte i regelen helst de som de kjente. Dette var imidlertid i endring på Birgittes tid, innføringen av [[Enevelde\|eneveldet]] gjorde også her at kongen gjorde mer selvstendige utnevnelser, uten å ta hensyn til lokale ønsker.

Linje 76:		Linje 75:
	*Mathisen, Tor Q. og Margaret Lynne Miller. ''Brønnøy: gård og slekt. Bind 5''. Utg. Brønnøy kommune. Brønnøysund. 2016. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020100607575}}.		*Mathisen, Tor Q. og Margaret Lynne Miller. ''Brønnøy: gård og slekt. Bind 5''. Utg. Brønnøy kommune. Brønnøysund. 2016. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020100607575}}.
	*Pedersen, Lorentz U. «Omkring presterekken i Brønnøy fra reformasjonen til ca 1700» i ''Årbok for Helgeland''. Brønnøysund. 1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018030781310_001}}.		*Pedersen, Lorentz U. «Omkring presterekken i Brønnøy fra reformasjonen til ca 1700» i ''Årbok for Helgeland''. Brønnøysund. 1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018030781310_001}}.
	*''[[Norske kongebrev]]''. 1.3 Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1964. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011022205125}}.
	*''Norske kongebrev''. 1.4 Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111006057}}.
	{{Prestefolk i Nordland\|1\|1\|1\|6=1}}		{{Prestefolk i Nordland\|1\|1\|1\|6=1}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2025 kl. 18:44
Linje 18:		Linje 18:
	# [[Oluf Clausen Rosing (d. 1674)\|Oluf]] (d. 1674), sokneprest i Åfjord og Hitra		# [[Oluf Clausen Rosing (d. 1674)\|Oluf]] (d. 1674), sokneprest i Åfjord og Hitra
	# [[Christen Clausen Rosing (d. 1675)\|Christen]] (d. 1675), byskriver i Kristiania.		# [[Christen Clausen Rosing (d. 1675)\|Christen]] (d. 1675), byskriver i Kristiania.
	# [[Else Clausdatter Rosing (n 1660)\|Else (f. ca. 1630)]], gift med [[Jens Mikkelsen Snog (d. 1688)\|Jens Mikkelsen Snog]], residerende kapellan i [[Vega prestegjeld]].		# [[Else Clausdatter Rosing (n. 1660)\|Else (f. ca. 1630)]], gift med [[Jens Mikkelsen Snog (d. 1688)\|Jens Mikkelsen Snog]], residerende kapellan i [[Vega prestegjeld]].
	# [[Milde Clausdatter Rosing (1633–1680)\|Milde]] (f. 1633), gift med Jakob Torsen. Blant deres etterkommere er stortingspresident [[Sivert Andreas Nielsen (1823–1904)\|Sivert Andreas Nielsen]].<ref name=":1" />		# [[Milde Clausdatter Rosing (1633–1680)\|Milde]] (f. 1633), gift med Jakob Torsen. Blant deres etterkommere er stortingspresident [[Sivert Andreas Nielsen (1823–1904)\|Sivert Andreas Nielsen]].<ref name=":1" />
	# [[Rasmus Clausen Rosing (1641–1705)\|Rasmus]] (f. 1641), ble sokneprest i Hitra. Blant hans etterkommere er [[Ole Bull]], [[Edvard Hagerup Bull (1855–1938)\|Edvard Hagerup Bull]] og [[Carl Joachim Hambro (1885–1964)\|Carl Joachim Hambro]].<ref name=":1" />		# [[Rasmus Clausen Rosing (1641–1705)\|Rasmus]] (f. 1641), ble sokneprest i Hitra. Blant hans etterkommere er [[Ole Bull]], [[Edvard Hagerup Bull (1855–1938)\|Edvard Hagerup Bull]] og [[Carl Joachim Hambro (1885–1964)\|Carl Joachim Hambro]].<ref name=":1" />

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2025 kl. 17:53
Linje 18:		Linje 18:
	# [[Oluf Clausen Rosing (d. 1674)\|Oluf]] (d. 1674), sokneprest i Åfjord og Hitra		# [[Oluf Clausen Rosing (d. 1674)\|Oluf]] (d. 1674), sokneprest i Åfjord og Hitra
	# [[Christen Clausen Rosing (d. 1675)\|Christen]] (d. 1675), byskriver i Kristiania.		# [[Christen Clausen Rosing (d. 1675)\|Christen]] (d. 1675), byskriver i Kristiania.
	# [[Else Clausdatter Rosing (~~f. ca. 1630~~)\|Else (f. ca. 1630)]], gift med [[Jens Mikkelsen Snog (d. 1688)\|Jens Mikkelsen Snog]], residerende kapellan i [[Vega prestegjeld]].		# [[Else Clausdatter Rosing (n 1660)\|Else (f. ca. 1630)]], gift med [[Jens Mikkelsen Snog (d. 1688)\|Jens Mikkelsen Snog]], residerende kapellan i [[Vega prestegjeld]].
	# [[Milde Clausdatter Rosing (1633–1680)\|Milde]] (f. 1633), gift med Jakob Torsen. Blant deres etterkommere er stortingspresident [[Sivert Andreas Nielsen (1823–1904)\|Sivert Andreas Nielsen]].<ref name=":1" />		# [[Milde Clausdatter Rosing (1633–1680)\|Milde]] (f. 1633), gift med Jakob Torsen. Blant deres etterkommere er stortingspresident [[Sivert Andreas Nielsen (1823–1904)\|Sivert Andreas Nielsen]].<ref name=":1" />
	# [[Rasmus Clausen Rosing (1641–1705)\|Rasmus]] (f. 1641), ble sokneprest i Hitra. Blant hans etterkommere er [[Ole Bull]], [[Edvard Hagerup Bull (1855–1938)\|Edvard Hagerup Bull]] og [[Carl Joachim Hambro (1885–1964)\|Carl Joachim Hambro]].<ref name=":1" />		# [[Rasmus Clausen Rosing (1641–1705)\|Rasmus]] (f. 1641), ble sokneprest i Hitra. Blant hans etterkommere er [[Ole Bull]], [[Edvard Hagerup Bull (1855–1938)\|Edvard Hagerup Bull]] og [[Carl Joachim Hambro (1885–1964)\|Carl Joachim Hambro]].<ref name=":1" />

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2025 kl. 08:05
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Birgitte Christensdatter Skanke (1603–1681)\|Birgitte Christensdatter Skanke]]''' (født august [[1603]] i [[Brønnøy kommune\|Brønnøy]], død september [[1681]] samme sted) var prestedatter og to ganger prestekone i [[Brønnøy prestegjeld]]. Hun var av (lav)adelig slekt, med bånd til ætter som Skanke og Kusse. Birgitte var del av en på tidlig 1600-tall svært eksklusiv handels- og embetsstand, som skilte seg markant fra den jevne nordnorske fiskerbonde som med veldig få unntak ikke eide egen jord.		'''[[Birgitte Christensdatter Skanke (1603–1681)\|Birgitte Christensdatter Skanke]]''' (født august [[1603]] i [[Brønnøy kommune\|Brønnøy]], død september [[1681]] samme sted) var prestedatter og to ganger prestekone i [[Brønnøy prestegjeld]]. Hun var av (lav)adelig slekt, med bånd til ætter som Skanke og Kusse. Birgitte var del av en på tidlig 1600-tall svært eksklusiv handels- og embetsstand, som skilte seg markant fra den jevne nordnorske fiskerbonde som med veldig få unntak ikke eide egen jord.

	[[Prestegård\|Prestegårdene]] og de få andre [[Embetsgarder i Nordland\|embetsgårdene i Nordland]] var i et tynt befolket område som oaser for alle priviligerte som reiste langs leia, og de måtte til enhver tid være klar til å husere reisende og deres følge. Hun skrev selv i 1666 at hennes familie hadde bodd i [[Brønnøy prestegård]] siden «Luthers og Reformationens Tider»,~~<ref name=":7" />~~ den hadde gått fra svigerfar til svigersønn i over hundre år siden [[Oluf Andersen (d. 1611)\|Oluf Andersen]] ble prest der i 1561. Hun satte alt inn på at slik skulle det fortsette, men biskop [[Erik Bredal (1608–1672)\|Erik Bredal]] fikk på kontroversielt vis satt inn sin egen svigersønn som prest her.		[[Prestegård\|Prestegårdene]] og de få andre [[Embetsgarder i Nordland\|embetsgårdene i Nordland]] var i et tynt befolket område som oaser for alle priviligerte som reiste langs leia, og de måtte til enhver tid være klar til å husere reisende og deres følge. Hun skrev selv i 1666 at hennes familie hadde bodd i [[Brønnøy prestegård]] siden «Luthers og Reformationens Tider», den hadde gått fra svigerfar til svigersønn i over hundre år siden [[Oluf Andersen (d. 1611)\|Oluf Andersen]] ble prest der i 1561. Hun satte alt inn på at slik skulle det fortsette, men biskop [[Erik Bredal (1608–1672)\|Erik Bredal]] fikk på kontroversielt vis satt inn sin egen svigersønn som prest her.

	Birgitte ga seg ikke uten sverdslag, og skrev blant annet til kongen om Bredal at det var «''for hver Mand vitterligt, hvor mesterlig samme Biskop sit eget Huses Nytte med Guds Æres og Menighedens Opbyggelses Skin haver bemantlet''». Hun og sønnene fikk gjennom at biskopen til slutt måtte betale henne en bot på 500 [[Rdl.\|rdl]].		Birgitte ga seg ikke uten sverdslag, og skrev blant annet til kongen om Bredal at det var «''for hver Mand vitterligt, hvor mesterlig samme Biskop sit eget Huses Nytte med Guds Æres og Menighedens Opbyggelses Skin haver bemantlet''». Hun og sønnene fikk gjennom at biskopen til slutt måtte betale henne en bot på 500 [[Rdl.\|rdl]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2025 kl. 12:02
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid\|Planlegger litt større artikkel med fokus på striden med Bredal, lar malen stå mens jeg parallelt skriver tilhørende artikler}}~~{{Thumb\|Skanke Birtgitte underskrift.jpg\|Birgittes egenhendige underskrift på klagebrev til kong Fredrik [[III]] fra 1666\|bredde=300}}		{{Thumb\|Skanke Birtgitte underskrift.jpg\|Birgittes egenhendige underskrift på klagebrev til kong Fredrik [[III]] fra 1666\|bredde=300}}

	'''[[Birgitte Christensdatter Skanke (1603–1681)\|Birgitte Christensdatter Skanke]]''' (født august [[1603]] i [[Brønnøy kommune\|Brønnøy]], død september [[1681]] samme sted) var prestedatter og to ganger prestekone i [[Brønnøy prestegjeld]]. Hun var av (lav)adelig slekt, med bånd til ætter som Skanke og Kusse. Birgitte var del av en på tidlig 1600-tall svært eksklusiv handels- og embetsstand, som skilte seg markant fra den jevne nordnorske fiskerbonde som med veldig få unntak ikke eide egen jord.		'''[[Birgitte Christensdatter Skanke (1603–1681)\|Birgitte Christensdatter Skanke]]''' (født august [[1603]] i [[Brønnøy kommune\|Brønnøy]], død september [[1681]] samme sted) var prestedatter og to ganger prestekone i [[Brønnøy prestegjeld]]. Hun var av (lav)adelig slekt, med bånd til ætter som Skanke og Kusse. Birgitte var del av en på tidlig 1600-tall svært eksklusiv handels- og embetsstand, som skilte seg markant fra den jevne nordnorske fiskerbonde som med veldig få unntak ikke eide egen jord.
Linje 10:		Linje 10:

	== Familie og slekt ==		== Familie og slekt ==
	{{Thumb\|Rosing Hans portrett.jpg\|Biskop [[Hans Rosing (1625–1699)\|Hans Rosing]] var sønn av Birgitte fra hennes første ekteskap med [[Claus Rasmussen Rosing (d. 1644)\|Claus Rosing]]. Portrett fra [[sakristi]]et i [[Oslo domkirke]].\|width=250}}
	{{Thumb\|Macheson Hans Portrett.jpg\|Hans Macheson var Birgittes andre ektemann.\|width=250}}		{{Thumb\|Macheson Hans Portrett.jpg\|Hans Macheson var Birgittes andre ektemann.\|width=250}}
	Hun var datter av [[Christen Stensen Skanke (n. 1612–1632)\|Christen Stensen Skanke]] og en ikke navngitt datter av [[Oluf Andersen (d. 1611)\|Oluf Andersen]]. Både faren og morfaren var [[Sokneprest\|sokneprester]] i Brønnøy. På farssiden stammet hun fra Skankeslekten i [[Jemtland]], og mormoren Birgitte Hermansdatter var sannsynligvis av Kusseslekten.<ref>De Robelin (1995) s. 398</ref><ref>Pedersen (1986) s. 31 viser til en slektsopptegnelse fra Birgittes dattersønn Thomas Rosing hvor han skriver at Birgittes mor var "Af de Kiowser"</ref> Hun hadde to yngre søstre, [[Adelus Skanke (1608–1690)\|Adelus]] (f. 1608) og [[Anne Skanke (1613–1680)\|Anne]] (f. 1613). Adelus ble gift med [[fogd]] [[Oluf Mechlenborg (d. etter 1665)\|Oluf Mechlenborg]] og Anne med [[skipper]] og [[lensmann]] [[Kristen Pedersen (1613–1685)\|Kristen Pedersen]] i Torget. Mathisen og Miller nevner også en mulig tredje søster, ''Kirsten,'' som ble gift med handelsmann og lensmann Gjert Jørgensen Holst på borgerleiet Horn.<ref>Mathisen (2016) s. 31</ref>		Hun var datter av [[Christen Stensen Skanke (n. 1612–1632)\|Christen Stensen Skanke]] og en ikke navngitt datter av [[Oluf Andersen (d. 1611)\|Oluf Andersen]]. Både faren og morfaren var [[Sokneprest\|sokneprester]] i Brønnøy. På farssiden stammet hun fra Skankeslekten i [[Jemtland]], og mormoren Birgitte Hermansdatter var sannsynligvis av Kusseslekten.<ref>De Robelin (1995) s. 398</ref><ref>Pedersen (1986) s. 31 viser til en slektsopptegnelse fra Birgittes dattersønn Thomas Rosing hvor han skriver at Birgittes mor var "Af de Kiowser"</ref> Hun hadde to yngre søstre, [[Adelus Skanke (1608–1690)\|Adelus]] (f. 1608) og [[Anne Skanke (1613–1680)\|Anne]] (f. 1613). Adelus ble gift med [[fogd]] [[Oluf Mechlenborg (d. etter 1665)\|Oluf Mechlenborg]] og Anne med [[skipper]] og [[lensmann]] [[Kristen Pedersen (1613–1685)\|Kristen Pedersen]] i Torget. Mathisen og Miller nevner også en mulig tredje søster, ''Kirsten,'' som ble gift med handelsmann og lensmann Gjert Jørgensen Holst på borgerleiet Horn.<ref>Mathisen (2016) s. 31</ref>
Linje 34:		Linje 33:

	== Strid med biskop Bredal ==		== Strid med biskop Bredal ==
			{{Thumb\|Rosing Hans portrett.jpg\|Biskop [[Hans Rosing (1625–1699)\|Hans Rosing]] var sønn av Birgitte fra hennes første ekteskap med [[Claus Rasmussen Rosing (d. 1644)\|Claus Rosing]]. Han sto stattholder Gyldenløve nært, og hadde nok større rolle i familiens konflikt med Erik Bredal enn offisielle dokumenter viser. Portrett fra [[sakristi]]et i [[Oslo domkirke]].\|width=250}}
	Eksakt dødsår for Hans Macheson er ikke kjent, trolig 1665.<ref name=":3">Mathisen (2016) s. 36</ref> Etter hans død ble det strid om hvem som skulle etterfølge ham. Sokneprestene hadde rett til selv å kalle sine kapellaner, og de kalte da gjerne sine egne sønner eller svigersønner. Fra gammelt av hadde ''allmuen'' en god del å si ved presteutnevnelser, og de utpekte i regelen helst de som de kjente. Dette var imidlertid i endring på Birgittes tid, innføringen av [[Enevelde\|eneveldet]] gjorde også her at kongen gjorde mer selvstendige utnevnelser, uten å ta hensyn til lokale ønsker.		Eksakt dødsår for Hans Macheson er ikke kjent, trolig 1665.<ref name=":3">Mathisen (2016) s. 36</ref> Etter hans død ble det strid om hvem som skulle etterfølge ham. Sokneprestene hadde rett til selv å kalle sine kapellaner, og de kalte da gjerne sine egne sønner eller svigersønner. Fra gammelt av hadde ''allmuen'' en god del å si ved presteutnevnelser, og de utpekte i regelen helst de som de kjente. Dette var imidlertid i endring på Birgittes tid, innføringen av [[Enevelde\|eneveldet]] gjorde også her at kongen gjorde mer selvstendige utnevnelser, uten å ta hensyn til lokale ønsker.

Linje 76:		Linje 75:
	*Mathisen, Tor Q. og Margaret Lynne Miller. ''Brønnøy: gård og slekt. Bind 5''. Utg. Brønnøy kommune. Brønnøysund. 2016. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020100607575}}.		*Mathisen, Tor Q. og Margaret Lynne Miller. ''Brønnøy: gård og slekt. Bind 5''. Utg. Brønnøy kommune. Brønnøysund. 2016. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020100607575}}.
	*Pedersen, Lorentz U. «Omkring presterekken i Brønnøy fra reformasjonen til ca 1700» i ''Årbok for Helgeland''. Brønnøysund. 1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018030781310_001}}.		*Pedersen, Lorentz U. «Omkring presterekken i Brønnøy fra reformasjonen til ca 1700» i ''Årbok for Helgeland''. Brønnøysund. 1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018030781310_001}}.
	*''[[Norske kongebrev]]''. 1.3 Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1964. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011022205125}}.
	*''Norske kongebrev''. 1.4 Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111006057}}.
	{{Prestefolk i Nordland\|1\|1\|1\|6=1}}		{{Prestefolk i Nordland\|1\|1\|1\|6=1}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2025 kl. 17:09
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Birgitte Christensdatter Skanke (1603–1681)\|Birgitte Christensdatter Skanke]]''' (født august [[1603]] i [[Brønnøy kommune\|Brønnøy]], død september [[1681]] samme sted) var prestedatter og to ganger prestekone i [[Brønnøy prestegjeld]]. Hun var av (lav)adelig slekt, med bånd til ætter som Skanke og Kusse. Birgitte var del av en på tidlig 1600-tall svært eksklusiv handels- og embetsstand, som skilte seg markant fra den jevne nordnorske fiskerbonde som med veldig få unntak ikke eide egen jord.		'''[[Birgitte Christensdatter Skanke (1603–1681)\|Birgitte Christensdatter Skanke]]''' (født august [[1603]] i [[Brønnøy kommune\|Brønnøy]], død september [[1681]] samme sted) var prestedatter og to ganger prestekone i [[Brønnøy prestegjeld]]. Hun var av (lav)adelig slekt, med bånd til ætter som Skanke og Kusse. Birgitte var del av en på tidlig 1600-tall svært eksklusiv handels- og embetsstand, som skilte seg markant fra den jevne nordnorske fiskerbonde som med veldig få unntak ikke eide egen jord.

	[[Prestegård\|Prestegårdene]] og de få andre [[Embetsgarder i Nordland\|embetsgårdene i Nordland]] var i et tynt befolket område som oaser for alle priviligerte som reiste langs leia, og de måtte til enhver tid være klar til å husere reisende og deres følge. Hun skrev selv i 1666 at hennes familie hadde bodd i [[Brønnøy prestegård]] siden «Luthers og Reformationens Tider»,<ref~~>Mathisen (2016) s. 37<~~/~~ref~~> den hadde gått fra svigerfar til svigersønn i over hundre år siden [[Oluf Andersen (d. 1611)\|Oluf Andersen]] ble prest der i 1561. Hun satte alt inn på at slik skulle det fortsette, men biskop [[Erik Bredal (1608–1672)\|Erik Bredal]] fikk på kontroversielt vis satt inn sin egen svigersønn som prest her.		[[Prestegård\|Prestegårdene]] og de få andre [[Embetsgarder i Nordland\|embetsgårdene i Nordland]] var i et tynt befolket område som oaser for alle priviligerte som reiste langs leia, og de måtte til enhver tid være klar til å husere reisende og deres følge. Hun skrev selv i 1666 at hennes familie hadde bodd i [[Brønnøy prestegård]] siden «Luthers og Reformationens Tider»,<ref name=":7" /> den hadde gått fra svigerfar til svigersønn i over hundre år siden [[Oluf Andersen (d. 1611)\|Oluf Andersen]] ble prest der i 1561. Hun satte alt inn på at slik skulle det fortsette, men biskop [[Erik Bredal (1608–1672)\|Erik Bredal]] fikk på kontroversielt vis satt inn sin egen svigersønn som prest her.

	Birgitte ga seg ikke uten sverdslag, og skrev blant annet til kongen om Bredal at det var «''for hver Mand vitterligt, hvor mesterlig samme Biskop sit eget Huses Nytte med Guds Æres og Menighedens Opbyggelses Skin haver bemantlet''». Hun og sønnene fikk gjennom at biskopen til slutt måtte betale henne en bot på 500 [[Rdl.\|rdl]].		Birgitte ga seg ikke uten sverdslag, og skrev blant annet til kongen om Bredal at det var «''for hver Mand vitterligt, hvor mesterlig samme Biskop sit eget Huses Nytte med Guds Æres og Menighedens Opbyggelses Skin haver bemantlet''». Hun og sønnene fikk gjennom at biskopen til slutt måtte betale henne en bot på 500 [[Rdl.\|rdl]].
Linje 28:		Linje 28:

	== Prestegård ved allfarvei ==		== Prestegård ved allfarvei ==
			{{Thumb\|Brønnøy prestegård Diriks.jpg\|[[Brønnøy prestegård]], akvarell av [[Carl Frederik Diriks]] fra 1862. Bildet er malt nesten 200 år etter Birgittes tid, men gir et inntrykk av prestegårdens sentrale plassering langs leia.}}
	Vi kjenner ikke nøyaktig til hvordan [[Brønnøy prestegård]] så ut på 1600-tallet, den lå på samme sted som senere men det første huset vi kjenner byggeår på er et våningshus [[Peder Eriksen Bredal (1651-1714)\|Peder Bredal]] får satt opp ca 1690. På den tiden besto prestegårdene normalt av et tun med mange mindre hus, blant annet våningshus, [[borgstue]] og driftssbygninger av forskjellig slag. Det var fortsatt i regelen presten som selv bekostet oppføring og reparasjon av hus.		Vi kjenner ikke nøyaktig til hvordan [[Brønnøy prestegård]] så ut på 1600-tallet, den lå på samme sted som senere men det første huset vi kjenner byggeår på er et våningshus [[Peder Eriksen Bredal (1651-1714)\|Peder Bredal]] får satt opp ca 1690. På den tiden besto prestegårdene normalt av et tun med mange mindre hus, blant annet våningshus, [[borgstue]] og driftssbygninger av forskjellig slag. Det var fortsatt i regelen presten som selv bekostet oppføring og reparasjon av hus.

Linje 40:		Linje 41:
	I Brønnøy hadde kapellanen [[Jens Christensen (n. 1665)\|Jens Christensen]] allerede fått [[ekspektanse]] på soknepreststillingen,<ref>''[[Norske kongebrev]], bind 1.3.'' Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1964. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011022205125}}. s. 184</ref> men det var to andre kandidater det skulle stå mellom. Biskop Bredal skriver 9. januar 1666 at enken har søkt om at en «vorder kallet som efter vis og vedtekt kunne ekte hennes datter».<ref name=":2" /> Birgitte ønsket at Henrik Jensen Samsing som hadde lovet å ekte datteren Maren skulle få kallet. Erik Bredal hadde imidlertid sin egen kandidat, hans svigersønn, [[Jens a Møinichen (1642–1712)\|Jens a Møinichen]].<ref name=":3" /> Selv om almuen valgte Samsing sørget Bredal for at det var Møinichen som fikk kongebrev på embetet 29. januar 1966.<ref name=":5" /><ref>''Norske kongebrev''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1964. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011022205125}}. s. 208</ref>		I Brønnøy hadde kapellanen [[Jens Christensen (n. 1665)\|Jens Christensen]] allerede fått [[ekspektanse]] på soknepreststillingen,<ref>''[[Norske kongebrev]], bind 1.3.'' Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1964. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011022205125}}. s. 184</ref> men det var to andre kandidater det skulle stå mellom. Biskop Bredal skriver 9. januar 1666 at enken har søkt om at en «vorder kallet som efter vis og vedtekt kunne ekte hennes datter».<ref name=":2" /> Birgitte ønsket at Henrik Jensen Samsing som hadde lovet å ekte datteren Maren skulle få kallet. Erik Bredal hadde imidlertid sin egen kandidat, hans svigersønn, [[Jens a Møinichen (1642–1712)\|Jens a Møinichen]].<ref name=":3" /> Selv om almuen valgte Samsing sørget Bredal for at det var Møinichen som fikk kongebrev på embetet 29. januar 1966.<ref name=":5" /><ref>''Norske kongebrev''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1964. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011022205125}}. s. 208</ref>

	Birgittes familie hadde allerede en dårlig relasjon til Bredal på grunn av hans omtale av Hans Macheson i forbindelse med [[visitas]] (se [[Hans Thomassen Macheson (d. 1665)\|artikkelen]] om ham), og Birgitte skrev et meget skarpt klagebrev hvor hun anklager biskopen for å først og fremst været opptatt av sine egne. I brevet heter det blant annet: <blockquote>Derhos havde Biskop Bredal tidligere stedse givet Hr. Henrik gode Vidnesbyrd, ligeindtil der blev Tale om hans egen Svigersøn, men det var jo rigtignok for hver Mand vitterligt, hvor mesterlig samme Biskop sit eget Huses Nytte med Guds Æres og Menighedens Opbyggelses Skin haver bemantlet.<ref name=":5" /> </blockquote>Ludvig Daae skriver at brevet ble sendt med en ''Thord Horn'', som dro til Christiania for å ta saken opp med Stattholder [[Ulrik Frederik Gyldenløve]].<ref~~>Daae (1879) s. 46<~~/~~ref~~> Mathisen mener at dette navnet er feil, og at det trolig var Gjert Jørgensen Holst som var budbringer.<ref>Mathisen (2016) s. 37</ref>		Birgittes familie hadde allerede en dårlig relasjon til Bredal på grunn av hans omtale av Hans Macheson i forbindelse med [[visitas]] (se [[Hans Thomassen Macheson (d. 1665)\|artikkelen]] om ham), og Birgitte skrev et meget skarpt klagebrev hvor hun anklager biskopen for å først og fremst været opptatt av sine egne. I brevet heter det blant annet: <blockquote>Derhos havde Biskop Bredal tidligere stedse givet Hr. Henrik gode Vidnesbyrd, ligeindtil der blev Tale om hans egen Svigersøn, men det var jo rigtignok for hver Mand vitterligt, hvor mesterlig samme Biskop sit eget Huses Nytte med Guds Æres og Menighedens Opbyggelses Skin haver bemantlet.<ref name=":5" /> </blockquote>Ludvig Daae skriver at brevet ble sendt med en ''Thord Horn'', som dro til Christiania for å ta saken opp med Stattholder [[Ulrik Frederik Gyldenløve]].<ref name=":5" /> Mathisen mener at dette navnet er feil, og at det trolig var Gjert Jørgensen Holst som var budbringer.<ref name=":7">Mathisen (2016) s. 37</ref>
	{{Thumb\|Ludvig Ludvigsen Daae 1897 OB.SZ05508.jpg\|Historikeren Ludvig Daae kom flere ganger tilbake til denne striden, som en ''Valghistorie der i flere henseender belyser Tiden''.}}		{{Thumb\|Ludvig Ludvigsen Daae 1897 OB.SZ05508.jpg\|Historikeren Ludvig Daae kom flere ganger tilbake til denne striden, som en ''Valghistorie der i flere henseender belyser Tiden''.}}
	Daae forteller denne historien både i ''Throndhjems Stifts geistlige Historie'' fra 1863 og ''Geistliges Kaldelse i den norske Kirke efter Reformationen'' fra 1879, «da den i flere henseender belyser Tiden» som han skrev i 1863. I den første framstillingen er Thord Horn en sentral aktør, sitater fra Birgittes brev blir lagt i hans munn og det er han som overtaler Gyldenløve til å ta parti mot Bredal. I 1879 er Thord bare en budbringer, og et større utdrag av brevet er gjengitt i sammenheng.<ref>Daae (1863) s.114-115, Daae (1879) s. 44-46</ref>		Daae forteller denne historien både i ''Throndhjems Stifts geistlige Historie'' fra 1863 og ''Geistliges Kaldelse i den norske Kirke efter Reformationen'' fra 1879, «da den i flere henseender belyser Tiden» som han skrev i 1863. I den første framstillingen er Thord Horn en sentral aktør, sitater fra Birgittes brev blir lagt i hans munn og det er han som overtaler Gyldenløve til å ta parti mot Bredal. I 1879 er Thord bare en budbringer, og et større utdrag av brevet er gjengitt i sammenheng.<ref>Daae (1863) s.114-115, Daae (1879) s. 44-46</ref>
Linje 46:		Linje 47:
	I en sak hvor en presteenke står mot en biskop skulle en forvente at biskopen hadde overtaket. Men Birgitte var ingen hvem som helst, og hadde god hjelp av sine sønner. Hennes sønn Hans var jo selv biskop i Christiania, og en nær alliert av Gyldenløve. Det ble gitt kongelig befaling 16. august 1666 til Gyldenløve om «å foreta en undersøkelse angående den avdøde prest Hans Markussen(!) og hans enke», i forbindelse med en søknad fra Rasmus Claussen Rosing og Claus Markussen(!).<ref>''Norske kongebrev''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1964. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011022205125}}. s. 218</ref> Her er sønnene Rasmus og Claus som er nevnt, men Hans har nok også vært involvert. Et brev fra 5. april 1667 viser til en sak mellom «magister Erik Bredal på den ene og avdøde Hans Machesen og Birgitte Christensdatter på den annen side»<ref>''Norske kongebrev''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111006057}}. s. 238</ref>, og 4. januar 1668 blir det utstedt befaling om at stattholder Gyldenløve og biskop Hans Svane skulle «mekle mellom Erik Bredal og Hans Machesens arvinger».<ref>''Norske kongebrev''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111006057}}. s. 262</ref> Denne meklingen viste seg effektiv, om kanskje ikke upartisk. 13. mars 1666 ble en overenskomst mellom Bredal og arvingene, datert 16. januar 1668, stadfestet.<ref>''Norske kongebrev''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111006057}}. s. 267</ref> Den innebar at Møinichen fikk beholde sitt embete, men biskop Bredal måtte betale 500 rdl. til Birgitte. I følge Daae var det Hans Rosing som sto bak dette.<ref>Daae (1863) s. 115</ref>		I en sak hvor en presteenke står mot en biskop skulle en forvente at biskopen hadde overtaket. Men Birgitte var ingen hvem som helst, og hadde god hjelp av sine sønner. Hennes sønn Hans var jo selv biskop i Christiania, og en nær alliert av Gyldenløve. Det ble gitt kongelig befaling 16. august 1666 til Gyldenløve om «å foreta en undersøkelse angående den avdøde prest Hans Markussen(!) og hans enke», i forbindelse med en søknad fra Rasmus Claussen Rosing og Claus Markussen(!).<ref>''Norske kongebrev''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1964. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011022205125}}. s. 218</ref> Her er sønnene Rasmus og Claus som er nevnt, men Hans har nok også vært involvert. Et brev fra 5. april 1667 viser til en sak mellom «magister Erik Bredal på den ene og avdøde Hans Machesen og Birgitte Christensdatter på den annen side»<ref>''Norske kongebrev''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111006057}}. s. 238</ref>, og 4. januar 1668 blir det utstedt befaling om at stattholder Gyldenløve og biskop Hans Svane skulle «mekle mellom Erik Bredal og Hans Machesens arvinger».<ref>''Norske kongebrev''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111006057}}. s. 262</ref> Denne meklingen viste seg effektiv, om kanskje ikke upartisk. 13. mars 1666 ble en overenskomst mellom Bredal og arvingene, datert 16. januar 1668, stadfestet.<ref>''Norske kongebrev''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111006057}}. s. 267</ref> Den innebar at Møinichen fikk beholde sitt embete, men biskop Bredal måtte betale 500 rdl. til Birgitte. I følge Daae var det Hans Rosing som sto bak dette.<ref>Daae (1863) s. 115</ref>

	I Dahl sin framstilling handlet saken mer om sverting av Machesons navn enn om hans etterfølger, og bare Rasmus og Claus er nevnt som de som fører saken.<ref~~>Dahl (2000) s. 274<~~/~~ref~~>		I Dahl sin framstilling handlet saken mer om sverting av Machesons navn enn om hvem som skulle være hans etterfølger, og bare Rasmus og Claus er nevnt som de som fører saken.<ref name=":2" />

	Lorentz Pedersen skriver at Birgittes og Jens a Møinichens familier med siden utviklet et godt forhold.<ref name=":6">Pedersen (1986) s. 33</ref> Henrik Jensen Samsing var fadder for Møinichens første barn, og Birgitte selv var fadder for det andre.<ref name=":6" />		Lorentz Pedersen skriver at Birgittes og Jens a Møinichens familier med siden utviklet et godt forhold.<ref name=":6">Pedersen (1986) s. 33</ref> Henrik Jensen Samsing var fadder for Møinichens første barn, og Birgitte selv var fadder for det andre.<ref name=":6" />