Biskop Berggravs hytte - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: koord

2025-11-10T13:05:26Z

koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2025 kl. 13:05
Linje 4:		Linje 4:
	En dramatisk hendelse under [[okkupasjonen 1940–45]] skjedde i Asker i påsken 1942. Et overveldende flertall av norske prester leste opp hyrdebrevet ''[[Kirkens Grunn]]'', som konkluderte med at de nedla den statlige del av embetet, men ville ellers fortsette sitt arbeid. Langfredag 1942 skulle dr. theol. Eivind Berggrav preke i Vår Frelsers kirke (nåværende [[Oslo domkirke]]). Han og de andre biskopene hadde brutt med staten, og [[Vidkun Quisling\|Quisling]] hadde fratatt ham bispetittelen. Berggrav var blitt nektet å bo i bispeboligen, så han bodde i sin egen hytte på Borgenåsen i Asker. Langfredag morgen gikk han til Asker og tok toget, men da de kom til [[Hvalstad stasjon]], kom det på en mann fra [[Statspolitiet]]. Han minnet Berggrav om prekenforbudet, og sendte ham hjem til hytta. Der ble han sittende i husarrest frem til tre uker før frigjøringsdagen 8. mai 1945, da han ble befridd om natten av [[Hjemmefronten\|hjemmefrontstyrkene]] i Asker og noen av politivaktene som var blitt hans venner.		En dramatisk hendelse under [[okkupasjonen 1940–45]] skjedde i Asker i påsken 1942. Et overveldende flertall av norske prester leste opp hyrdebrevet ''[[Kirkens Grunn]]'', som konkluderte med at de nedla den statlige del av embetet, men ville ellers fortsette sitt arbeid. Langfredag 1942 skulle dr. theol. Eivind Berggrav preke i Vår Frelsers kirke (nåværende [[Oslo domkirke]]). Han og de andre biskopene hadde brutt med staten, og [[Vidkun Quisling\|Quisling]] hadde fratatt ham bispetittelen. Berggrav var blitt nektet å bo i bispeboligen, så han bodde i sin egen hytte på Borgenåsen i Asker. Langfredag morgen gikk han til Asker og tok toget, men da de kom til [[Hvalstad stasjon]], kom det på en mann fra [[Statspolitiet]]. Han minnet Berggrav om prekenforbudet, og sendte ham hjem til hytta. Der ble han sittende i husarrest frem til tre uker før frigjøringsdagen 8. mai 1945, da han ble befridd om natten av [[Hjemmefronten\|hjemmefrontstyrkene]] i Asker og noen av politivaktene som var blitt hans venner.
	Se [[Biskop Berggrav internert på Borgen i Asker 1942-1945]]		Se [[Biskop Berggrav internert på Borgen i Asker 1942-1945]]
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}{{Artikkelkoord\|59.8234073\|N\|10.4227109\|Ø}}{{bm}}
	{{bm}}

	[[Kategori:Hytter]]		[[Kategori:Hytter]]

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-02-29T13:31:53Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 13:31
Linje 5:		Linje 5:
	Se [[Biskop Berggrav internert på Borgen i Asker 1942-1945]]		Se [[Biskop Berggrav internert på Borgen i Asker 1942-1945]]
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Hytter]]		[[Kategori:Hytter]]

Jonc på 13. nov. 2016 kl. 13:32

2016-11-13T13:32:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2016 kl. 13:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Bispestien.jpg\|Gangvei mellom Jutemyrveien og Jerpefaret som går forbi Berggravhytta\|Jon Christofersen}}'''[[Biskop Berggravs hytte]]''' er ei hytte (nå helårsbolig) med adresse [[Jerpefaret (Asker)\|Jerpefaret]] 38 i [[Asker]]. Eiendommen ble skilt ut fra [[Borgen (gårder i Asker)\|Søndre Borgen]] som hytte i 1909, og fikk navnet Granstua. Adkomstvei var den gangen via [[Jutemyrveien]]. Biskop [[Eivind Berggrav]] kjøpte hytta i ~~1938~~ av ~~skipsreder~~ Pedersen og bekrev den slik i 1945:		{{thumb\|Bispestien.jpg\|Gangvei mellom Jutemyrveien og Jerpefaret som går forbi Berggravhytta\|Jon Christofersen}}'''[[Biskop Berggravs hytte]]''' er ei hytte (nå helårsbolig) med adresse [[Jerpefaret (Asker)\|Jerpefaret]] 38 i [[Asker]]. Eiendommen ble skilt ut fra [[Borgen (gårder i Asker)\|Søndre Borgen]] som hytte i 1909, og fikk navnet Granstua. Adkomstvei var den gangen via [[Jutemyrveien]]. Biskop [[Eivind Berggrav]] kjøpte hytta i 1939 av grosserer A. Pedersen og bekrev den slik i 1945:
	Hytta er av tømmer og i halvannen etasje. Det er en stor peisestue mot syd, kjøkken mot vest og kammers mot øst. Trappen går rett opp fra pesestua til to soverom, et mot nord, og et mot sør. Det er elektrisitet, men ikke innlagt vann og vask. På husets østside, utenfor kammerset, er det en lang altan. Den er beskyttet med et vindu mot nord og har trapp ned mot plenen.		Hytta er av tømmer og i halvannen etasje. Det er en stor peisestue mot syd, kjøkken mot vest og kammers mot øst. Trappen går rett opp fra pesestua til to soverom, et mot nord, og et mot sør. Det er elektrisitet, men ikke innlagt vann og vask. På husets østside, utenfor kammerset, er det en lang altan. Den er beskyttet med et vindu mot nord og har trapp ned mot plenen.

Jonc på 10. nov. 2016 kl. 10:37

2016-11-10T10:37:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2016 kl. 10:37
Linje 3:		Linje 3:

	En dramatisk hendelse under [[okkupasjonen 1940–45]] skjedde i Asker i påsken 1942. Et overveldende flertall av norske prester leste opp hyrdebrevet ''[[Kirkens Grunn]]'', som konkluderte med at de nedla den statlige del av embetet, men ville ellers fortsette sitt arbeid. Langfredag 1942 skulle dr. theol. Eivind Berggrav preke i Vår Frelsers kirke (nåværende [[Oslo domkirke]]). Han og de andre biskopene hadde brutt med staten, og [[Vidkun Quisling\|Quisling]] hadde fratatt ham bispetittelen. Berggrav var blitt nektet å bo i bispeboligen, så han bodde i sin egen hytte på Borgenåsen i Asker. Langfredag morgen gikk han til Asker og tok toget, men da de kom til [[Hvalstad stasjon]], kom det på en mann fra [[Statspolitiet]]. Han minnet Berggrav om prekenforbudet, og sendte ham hjem til hytta. Der ble han sittende i husarrest frem til tre uker før frigjøringsdagen 8. mai 1945, da han ble befridd om natten av [[Hjemmefronten\|hjemmefrontstyrkene]] i Asker og noen av politivaktene som var blitt hans venner.		En dramatisk hendelse under [[okkupasjonen 1940–45]] skjedde i Asker i påsken 1942. Et overveldende flertall av norske prester leste opp hyrdebrevet ''[[Kirkens Grunn]]'', som konkluderte med at de nedla den statlige del av embetet, men ville ellers fortsette sitt arbeid. Langfredag 1942 skulle dr. theol. Eivind Berggrav preke i Vår Frelsers kirke (nåværende [[Oslo domkirke]]). Han og de andre biskopene hadde brutt med staten, og [[Vidkun Quisling\|Quisling]] hadde fratatt ham bispetittelen. Berggrav var blitt nektet å bo i bispeboligen, så han bodde i sin egen hytte på Borgenåsen i Asker. Langfredag morgen gikk han til Asker og tok toget, men da de kom til [[Hvalstad stasjon]], kom det på en mann fra [[Statspolitiet]]. Han minnet Berggrav om prekenforbudet, og sendte ham hjem til hytta. Der ble han sittende i husarrest frem til tre uker før frigjøringsdagen 8. mai 1945, da han ble befridd om natten av [[Hjemmefronten\|hjemmefrontstyrkene]] i Asker og noen av politivaktene som var blitt hans venner.
			Se [[Biskop Berggrav internert på Borgen i Asker 1942-1945]]
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Kallrustad: lenker

2016-11-01T11:40:07Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2016 kl. 11:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Bispestien.jpg\|Gangvei mellom Jutemyrveien og Jerpefaret som går forbi Berggravhytta\|Jon Christofersen}}'''[[Biskop Berggravs hytte]]''' er ei hytte (nå helårsbolig) med adresse [[Jerpefaret (Asker)\|Jerpefaret]] 38 i Asker. Eiendommen ble skilt ut fra Søndre Borgen som hytte i 1909, og fikk navnet Granstua. Adkomstvei var den gangen via [[Jutemyrveien]]. Biskop [[Eivind Berggrav]] kjøpte hytta i 1938 av skipsreder Pedersen og bekrev den slik i 1945:		{{thumb\|Bispestien.jpg\|Gangvei mellom Jutemyrveien og Jerpefaret som går forbi Berggravhytta\|Jon Christofersen}}'''[[Biskop Berggravs hytte]]''' er ei hytte (nå helårsbolig) med adresse [[Jerpefaret (Asker)\|Jerpefaret]] 38 i [[Asker]]. Eiendommen ble skilt ut fra [[Borgen (gårder i Asker)\|Søndre Borgen]] som hytte i 1909, og fikk navnet Granstua. Adkomstvei var den gangen via [[Jutemyrveien]]. Biskop [[Eivind Berggrav]] kjøpte hytta i 1938 av skipsreder Pedersen og bekrev den slik i 1945:
	Hytta er av tømmer og i halvannen etasje. Det er en stor peisestue mot syd, kjøkken mot vest og kammers mot øst. Trappen går rett opp fra pesestua til to soverom, et mot nord, og et mot sør. Det er elektrisitet, men ikke innlagt vann og vask. På husets østside, utenfor kammerset, er det en lang altan. Den er beskyttet med et vindu mot nord og har trapp ned mot plenen.		Hytta er av tømmer og i halvannen etasje. Det er en stor peisestue mot syd, kjøkken mot vest og kammers mot øst. Trappen går rett opp fra pesestua til to soverom, et mot nord, og et mot sør. Det er elektrisitet, men ikke innlagt vann og vask. På husets østside, utenfor kammerset, er det en lang altan. Den er beskyttet med et vindu mot nord og har trapp ned mot plenen.

Jonc på 1. nov. 2016 kl. 11:06

2016-11-01T11:06:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2016 kl. 11:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Bispestien.jpg\|Gangvei mellom Jutemyrveien og Jerpefaret som går forbi Berggravhytta\|Jon Christofersen}}'''[[Biskop Berggravs hytte]]''' er ei hytte (nå helårsbolig) med adresse [[Jerpefaret (Asker)\|Jerpefaret]] 38 i Asker. Eiendommen ble skilt ut fra Søndre Borgen som hytte i 1909, og fikk navnet Granstua. Adkomstvei var den gangen via [[Jutemyrveien]]. Biskop [[Eivind Berggrav]] kjøpte hytta i 1938 av skipsreder Pedersen.		{{thumb\|Bispestien.jpg\|Gangvei mellom Jutemyrveien og Jerpefaret som går forbi Berggravhytta\|Jon Christofersen}}'''[[Biskop Berggravs hytte]]''' er ei hytte (nå helårsbolig) med adresse [[Jerpefaret (Asker)\|Jerpefaret]] 38 i Asker. Eiendommen ble skilt ut fra Søndre Borgen som hytte i 1909, og fikk navnet Granstua. Adkomstvei var den gangen via [[Jutemyrveien]]. Biskop [[Eivind Berggrav]] kjøpte hytta i 1938 av skipsreder Pedersen og bekrev den slik i 1945:
			Hytta er av tømmer og i halvannen etasje. Det er en stor peisestue mot syd, kjøkken mot vest og kammers mot øst. Trappen går rett opp fra pesestua til to soverom, et mot nord, og et mot sør. Det er elektrisitet, men ikke innlagt vann og vask. På husets østside, utenfor kammerset, er det en lang altan. Den er beskyttet med et vindu mot nord og har trapp ned mot plenen.

	En dramatisk hendelse under [[okkupasjonen 1940–45]] skjedde i Asker i påsken 1942. Et overveldende flertall av norske prester leste opp hyrdebrevet ''[[Kirkens Grunn]]'', som konkluderte med at de nedla den statlige del av embetet, men ville ellers fortsette sitt arbeid. Langfredag 1942 skulle dr. theol. Eivind Berggrav preke i Vår Frelsers kirke (nåværende [[Oslo domkirke]]). Han og de andre biskopene hadde brutt med staten, og [[Vidkun Quisling\|Quisling]] hadde fratatt ham bispetittelen. Berggrav var blitt nektet å bo i bispeboligen, så han bodde i sin egen hytte på Borgenåsen i Asker. Langfredag morgen gikk han til Asker og tok toget, men da de kom til [[Hvalstad stasjon]], kom det på en mann fra [[Statspolitiet]]. Han minnet Berggrav om prekenforbudet, og sendte ham hjem til hytta. Der ble han sittende i husarrest frem til tre uker før frigjøringsdagen 8. mai 1945, da han ble befridd om natten av [[Hjemmefronten\|hjemmefrontstyrkene]] i Asker og noen av politivaktene som var blitt hans venner.		En dramatisk hendelse under [[okkupasjonen 1940–45]] skjedde i Asker i påsken 1942. Et overveldende flertall av norske prester leste opp hyrdebrevet ''[[Kirkens Grunn]]'', som konkluderte med at de nedla den statlige del av embetet, men ville ellers fortsette sitt arbeid. Langfredag 1942 skulle dr. theol. Eivind Berggrav preke i Vår Frelsers kirke (nåværende [[Oslo domkirke]]). Han og de andre biskopene hadde brutt med staten, og [[Vidkun Quisling\|Quisling]] hadde fratatt ham bispetittelen. Berggrav var blitt nektet å bo i bispeboligen, så han bodde i sin egen hytte på Borgenåsen i Asker. Langfredag morgen gikk han til Asker og tok toget, men da de kom til [[Hvalstad stasjon]], kom det på en mann fra [[Statspolitiet]]. Han minnet Berggrav om prekenforbudet, og sendte ham hjem til hytta. Der ble han sittende i husarrest frem til tre uker før frigjøringsdagen 8. mai 1945, da han ble befridd om natten av [[Hjemmefronten\|hjemmefrontstyrkene]] i Asker og noen av politivaktene som var blitt hans venner.

Jonc på 30. okt. 2016 kl. 08:35

2016-10-30T08:35:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2016 kl. 08:35
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Biskop Berggravs hytte]]''' er ei hytte (nå helårsbolig) med adresse [[Jerpefaret (Asker)\|Jerpefaret]] 38 i Asker. Eiendommen ble skilt ut fra Søndre Borgen som hytte i 1909, og fikk navnet Granstua. Adkomstvei var den gangen via [[Jutemyrveien]]. Biskop [[Eivind Berggrav]] kjøpte hytta i 1938 av skipsreder Pedersen.		{{thumb\|Bispestien.jpg\|Gangvei mellom Jutemyrveien og Jerpefaret som går forbi Berggravhytta\|Jon Christofersen}}'''[[Biskop Berggravs hytte]]''' er ei hytte (nå helårsbolig) med adresse [[Jerpefaret (Asker)\|Jerpefaret]] 38 i Asker. Eiendommen ble skilt ut fra Søndre Borgen som hytte i 1909, og fikk navnet Granstua. Adkomstvei var den gangen via [[Jutemyrveien]]. Biskop [[Eivind Berggrav]] kjøpte hytta i 1938 av skipsreder Pedersen.

	En dramatisk hendelse under [[okkupasjonen 1940–45]] skjedde i Asker i påsken 1942. Et overveldende flertall av norske prester leste opp hyrdebrevet ''[[Kirkens Grunn]]'', som konkluderte med at de nedla den statlige del av embetet, men ville ellers fortsette sitt arbeid. Langfredag 1942 skulle dr. theol. Eivind Berggrav preke i Vår Frelsers kirke (nåværende [[Oslo domkirke]]). Han og de andre biskopene hadde brutt med staten, og [[Vidkun Quisling\|Quisling]] hadde fratatt ham bispetittelen. Berggrav var blitt nektet å bo i bispeboligen, så han bodde i sin egen hytte på Borgenåsen i Asker. Langfredag morgen gikk han til Asker og tok toget, men da de kom til [[Hvalstad stasjon]], kom det på en mann fra [[Statspolitiet]]. Han minnet Berggrav om prekenforbudet, og sendte ham hjem til hytta. Der ble han sittende i husarrest frem til tre uker før frigjøringsdagen 8. mai 1945, da han ble befridd om natten av [[Hjemmefronten\|hjemmefrontstyrkene]] i Asker og noen av politivaktene som var blitt hans venner.		En dramatisk hendelse under [[okkupasjonen 1940–45]] skjedde i Asker i påsken 1942. Et overveldende flertall av norske prester leste opp hyrdebrevet ''[[Kirkens Grunn]]'', som konkluderte med at de nedla den statlige del av embetet, men ville ellers fortsette sitt arbeid. Langfredag 1942 skulle dr. theol. Eivind Berggrav preke i Vår Frelsers kirke (nåværende [[Oslo domkirke]]). Han og de andre biskopene hadde brutt med staten, og [[Vidkun Quisling\|Quisling]] hadde fratatt ham bispetittelen. Berggrav var blitt nektet å bo i bispeboligen, så han bodde i sin egen hytte på Borgenåsen i Asker. Langfredag morgen gikk han til Asker og tok toget, men da de kom til [[Hvalstad stasjon]], kom det på en mann fra [[Statspolitiet]]. Han minnet Berggrav om prekenforbudet, og sendte ham hjem til hytta. Der ble han sittende i husarrest frem til tre uker før frigjøringsdagen 8. mai 1945, da han ble befridd om natten av [[Hjemmefronten\|hjemmefrontstyrkene]] i Asker og noen av politivaktene som var blitt hans venner.

Stigrp: retter lenke til jerpefaret, og skriver inn at dette er i Asker, det bør stå i innledningen, dette er ikke kjent stoff

2016-10-30T08:10:38Z

retter lenke til jerpefaret, og skriver inn at dette er i Asker, det bør stå i innledningen, dette er ikke kjent stoff

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2016 kl. 08:10
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Biskop Berggravs hytte]]''' er ei hytte (nå helårsbolig) med adresse [[Jerpefaret]] 38.		'''[[Biskop Berggravs hytte]]''' er ei hytte (nå helårsbolig) med adresse [[Jerpefaret (Asker)\|Jerpefaret]] 38 i Asker. Eiendommen ble skilt ut fra Søndre Borgen som hytte i 1909, og fikk navnet Granstua. Adkomstvei var den gangen via [[Jutemyrveien]]. Biskop [[Eivind Berggrav]] kjøpte hytta i 1938 av skipsreder Pedersen.
	Eiendommen ble skilt ut fra Søndre Borgen som hytte i 1909 og fikk navnet Granstua. Adkomstvei var den gangen via [[Jutemyrveien]]. Biskop [[Eivind Berggrav]] kjøpte hytta i 1938 av skipsreder Pedersen.

	En dramatisk hendelse under [[okkupasjonen 1940–45]] skjedde i Asker i påsken 1942. Et overveldende flertall av norske prester leste opp hyrdebrevet ''[[Kirkens Grunn]]'', som konkluderte med at de nedla den statlige del av embetet, men ville ellers fortsette sitt arbeid. Langfredag 1942 skulle dr. theol. Eivind Berggrav preke i Vår Frelsers kirke (nåværende [[Oslo domkirke]]). Han og de andre biskopene hadde brutt med staten, og [[Vidkun Quisling\|Quisling]] hadde fratatt ham bispetittelen. Berggrav var blitt nektet å bo i bispeboligen, så han bodde i sin egen hytte på Borgenåsen i Asker. Langfredag morgen gikk han til Asker og tok toget, men da de kom til [[Hvalstad stasjon]], kom det på en mann fra [[Statspolitiet]]. Han minnet Berggrav om prekenforbudet, og sendte ham hjem til hytta. Der ble han sittende i husarrest frem til tre uker før frigjøringsdagen 8. mai 1945, da han ble befridd om natten av [[Hjemmefronten\|hjemmefrontstyrkene]] i Asker og noen av politivaktene som var blitt hans venner.		En dramatisk hendelse under [[okkupasjonen 1940–45]] skjedde i Asker i påsken 1942. Et overveldende flertall av norske prester leste opp hyrdebrevet ''[[Kirkens Grunn]]'', som konkluderte med at de nedla den statlige del av embetet, men ville ellers fortsette sitt arbeid. Langfredag 1942 skulle dr. theol. Eivind Berggrav preke i Vår Frelsers kirke (nåværende [[Oslo domkirke]]). Han og de andre biskopene hadde brutt med staten, og [[Vidkun Quisling\|Quisling]] hadde fratatt ham bispetittelen. Berggrav var blitt nektet å bo i bispeboligen, så han bodde i sin egen hytte på Borgenåsen i Asker. Langfredag morgen gikk han til Asker og tok toget, men da de kom til [[Hvalstad stasjon]], kom det på en mann fra [[Statspolitiet]]. Han minnet Berggrav om prekenforbudet, og sendte ham hjem til hytta. Der ble han sittende i husarrest frem til tre uker før frigjøringsdagen 8. mai 1945, da han ble befridd om natten av [[Hjemmefronten\|hjemmefrontstyrkene]] i Asker og noen av politivaktene som var blitt hans venner.

Jonc på 30. okt. 2016 kl. 08:06

2016-10-30T08:06:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2016 kl. 08:06
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Biskop Berggravs hytte]]''' er ei hytte ~~ved~~ [[~~Jutemyrveien~~]] ~~på [[Borgen (Asker)\|~~Borgen]] i [[~~Asker kommune\|Asker~~]]~~, med navn etter biskop~~ [[Eivind Berggrav]].		'''[[Biskop Berggravs hytte]]''' er ei hytte (nå helårsbolig) med adresse [[Jerpefaret]] 38.
			Eiendommen ble skilt ut fra Søndre Borgen som hytte i 1909 og fikk navnet Granstua. Adkomstvei var den gangen via [[Jutemyrveien]]. Biskop [[Eivind Berggrav]] kjøpte hytta i 1938 av skipsreder Pedersen.

	En dramatisk hendelse under [[okkupasjonen 1940–45]] skjedde i Asker i påsken 1942. Et overveldende flertall av norske prester leste opp hyrdebrevet ''[[Kirkens Grunn]]'', som konkluderte med at de nedla den statlige del av embetet, men ville ellers fortsette sitt arbeid. Langfredag 1942 skulle dr. theol. Eivind Berggrav preke i Vår Frelsers kirke (nåværende [[Oslo domkirke]]). Han og de andre biskopene hadde brutt med staten, og [[Vidkun Quisling\|Quisling]] hadde fratatt ham bispetittelen. Berggrav var blitt nektet å bo i bispeboligen, så han bodde i sin egen hytte på Borgenåsen i Asker. Langfredag morgen gikk han til Asker og tok toget, men da de kom til [[Hvalstad stasjon]], kom det på en mann fra [[Statspolitiet]]. Han minnet Berggrav om prekenforbudet, og sendte ham hjem til hytta. Der ble han sittende i husarrest frem til tre uker før frigjøringsdagen 8. mai 1945, da han ble befridd om natten av [[Hjemmefronten\|hjemmefrontstyrkene]] i Asker og noen av politivaktene som var blitt hans venner.		En dramatisk hendelse under [[okkupasjonen 1940–45]] skjedde i Asker i påsken 1942. Et overveldende flertall av norske prester leste opp hyrdebrevet ''[[Kirkens Grunn]]'', som konkluderte med at de nedla den statlige del av embetet, men ville ellers fortsette sitt arbeid. Langfredag 1942 skulle dr. theol. Eivind Berggrav preke i Vår Frelsers kirke (nåværende [[Oslo domkirke]]). Han og de andre biskopene hadde brutt med staten, og [[Vidkun Quisling\|Quisling]] hadde fratatt ham bispetittelen. Berggrav var blitt nektet å bo i bispeboligen, så han bodde i sin egen hytte på Borgenåsen i Asker. Langfredag morgen gikk han til Asker og tok toget, men da de kom til [[Hvalstad stasjon]], kom det på en mann fra [[Statspolitiet]]. Han minnet Berggrav om prekenforbudet, og sendte ham hjem til hytta. Der ble han sittende i husarrest frem til tre uker før frigjøringsdagen 8. mai 1945, da han ble befridd om natten av [[Hjemmefronten\|hjemmefrontstyrkene]] i Asker og noen av politivaktene som var blitt hans venner.

Cnyborg på 5. aug. 2016 kl. 07:24

2016-08-05T07:24:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2016 kl. 07:24
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Biskop Berggravs hytte]]''' er ei hytte ved [[Borgen (Asker)\|Borgen]] i [[Asker kommune\|Asker]], med navn etter biskop [[Eivind Berggrav]].		'''[[Biskop Berggravs hytte]]''' er ei hytte ved [[Jutemyrveien]] på [[Borgen (Asker)\|Borgen]] i [[Asker kommune\|Asker]], med navn etter biskop [[Eivind Berggrav]].

	En dramatisk hendelse under [[okkupasjonen 1940–45]] skjedde i Asker i påsken 1942. Et overveldende flertall av norske prester leste opp hyrdebrevet ''[[Kirkens Grunn]]'', som konkluderte med at de nedla den statlige del av embetet, men ville ellers fortsette sitt arbeid. Langfredag 1942 skulle dr. theol. Eivind Berggrav preke i Vår Frelsers kirke (nåværende [[Oslo domkirke]]). Han og de andre biskopene hadde brutt med staten, og [[Vidkun Quisling\|Quisling]] hadde fratatt ham bispetittelen. Berggrav var blitt nektet å bo i bispeboligen, så han bodde i sin egen hytte på Borgenåsen i Asker. Langfredag morgen gikk han til Asker og tok toget, men da de kom til [[Hvalstad stasjon]], kom det på en mann fra [[Statspolitiet]]. Han minnet Berggrav om prekenforbudet, og sendte ham hjem til hytta. Der ble han sittende i husarrest frem til tre uker før frigjøringsdagen 8. mai 1945, da han ble befridd om natten av [[Hjemmefronten\|hjemmefrontstyrkene]] i Asker og noen av politivaktene som var blitt hans venner.		En dramatisk hendelse under [[okkupasjonen 1940–45]] skjedde i Asker i påsken 1942. Et overveldende flertall av norske prester leste opp hyrdebrevet ''[[Kirkens Grunn]]'', som konkluderte med at de nedla den statlige del av embetet, men ville ellers fortsette sitt arbeid. Langfredag 1942 skulle dr. theol. Eivind Berggrav preke i Vår Frelsers kirke (nåværende [[Oslo domkirke]]). Han og de andre biskopene hadde brutt med staten, og [[Vidkun Quisling\|Quisling]] hadde fratatt ham bispetittelen. Berggrav var blitt nektet å bo i bispeboligen, så han bodde i sin egen hytte på Borgenåsen i Asker. Langfredag morgen gikk han til Asker og tok toget, men da de kom til [[Hvalstad stasjon]], kom det på en mann fra [[Statspolitiet]]. Han minnet Berggrav om prekenforbudet, og sendte ham hjem til hytta. Der ble han sittende i husarrest frem til tre uker før frigjøringsdagen 8. mai 1945, da han ble befridd om natten av [[Hjemmefronten\|hjemmefrontstyrkene]] i Asker og noen av politivaktene som var blitt hans venner.