Bjørk - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Neverpressing

2023-10-12T09:27:39Z

Neverpressing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2023 kl. 09:27
Linje 6:		Linje 6:
	Bjørka brukes ofte som prydtre eller [[tuntre]]. Men den har også en rekke andre bruksområder. Den har ikke kjerneved, er sterk og elastisk og egner seg godt for forming, Dette gjør den god som materiale til møbler og små gjenstander. I utgangspunktet er veden nokså homogen i utseende, men en feil i celledannelsen kan fære til at cellene krøller seg og haker seg i hverandre. Dette gir flammet ved, kjent som masurbjørk eller valbjørk, og forkommer nokså ofte. Ut over at utseendet kan gi dekorative gjenstander, tåler masurbjørk slag godt, og den har derfor blitt brukt mye til bordplater, skapdører og kniv- og redskapsskaft.		Bjørka brukes ofte som prydtre eller [[tuntre]]. Men den har også en rekke andre bruksområder. Den har ikke kjerneved, er sterk og elastisk og egner seg godt for forming, Dette gjør den god som materiale til møbler og små gjenstander. I utgangspunktet er veden nokså homogen i utseende, men en feil i celledannelsen kan fære til at cellene krøller seg og haker seg i hverandre. Dette gir flammet ved, kjent som masurbjørk eller valbjørk, og forkommer nokså ofte. Ut over at utseendet kan gi dekorative gjenstander, tåler masurbjørk slag godt, og den har derfor blitt brukt mye til bordplater, skapdører og kniv- og redskapsskaft.

			{{thumb\|28412 Husasnotra.jpg\|Pressing av never ved [[Husasnotra]] i [[Heim kommune]].\|Olve Utne\|2012}}
	Barkens ytre lag, never, har blitt brukt til taktekking og til å lage kurver, bokser, ryggsekker og annet. Mens den er myk er den lett å flette, og når den tørker holder den seg godt og er et sterkt materiale. Barken er også rik på garvesyre, og har derfor blitt brukt til [[garving]].		Barkens ytre lag, never, har blitt brukt til taktekking og til å lage kurver, bokser, ryggsekker og annet. Mens den er myk er den lett å flette, og når den tørker holder den seg godt og er et sterkt materiale. Barken er også rik på garvesyre, og har derfor blitt brukt til [[garving]].

Cnyborg på 19. nov. 2020 kl. 12:08

2020-11-19T12:08:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2020 kl. 12:08
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|C26587 gamle økser, nye økseskaft.jpg\|Økseskaft av bjørk.\|Olve Utne\|2017}}		{{thumb\|C26587 gamle økser, nye økseskaft.jpg\|Økseskaft av bjørk.\|Olve Utne\|2017}}
	'''[[Bjørk]]''' (latin ''Betula'' er ei slekt i bjørkefamilien. Det finnes tre arter i Norge: Dunbjørk eller vanlig bjørk (''Betula pubescens''), hengebjørk eller lavlandsbjørk (''Betula pendula'') og [[dvergbjørk]] (''Betula nana''). Vi har også fjellbjørk, som er en underart av vanlig bjørk. Man finner også naturlig forekommende hybrider mellom de tre artene og en rekke kultiverte varianter av dem.		'''[[Bjørk]]''' eller ''bjerk'' (latin ''Betula'' er ei slekt i bjørkefamilien. Det finnes tre arter i Norge: Dunbjørk eller vanlig bjørk (''Betula pubescens''), hengebjørk eller lavlandsbjørk (''Betula pendula'') og [[dvergbjørk]] (''Betula nana''). Vi har også fjellbjørk, som er en underart av vanlig bjørk. Man finner også naturlig forekommende hybrider mellom de tre artene og en rekke kultiverte varianter av dem.

	Vanlig bjørk vokser i skog og på mye i lavlandet over hele Norge, mens varianten fjellbjørk finnes i fjellskog over hele landet, og i nord også i lavlandet. Dvergbjørka vokser i fjellområder i hele landet, og særlig over skoggrensa. Der den vokser sammen med fjellbjørk hybridiserer den ofte med denne. Hengebjørka er vanlig i lavlandet nord til [[Trøndelag]], mens finnes mer spredt helt nord til [[Sør-Varanger kommune\|Sør-Varanger]].		Vanlig bjørk vokser i skog og på mye i lavlandet over hele Norge, mens varianten fjellbjørk finnes i fjellskog over hele landet, og i nord også i lavlandet. Dvergbjørka vokser i fjellområder i hele landet, og særlig over skoggrensa. Der den vokser sammen med fjellbjørk hybridiserer den ofte med denne. Hengebjørka er vanlig i lavlandet nord til [[Trøndelag]], mens finnes mer spredt helt nord til [[Sør-Varanger kommune\|Sør-Varanger]].
Linje 11:		Linje 11:

	Bjørk inngår i en rekke gårds og stedsnavn, og det finnes også en del gårder som heter Bjørk.		Bjørk inngår i en rekke gårds og stedsnavn, og det finnes også en del gårder som heter Bjørk.

			==Galleri==

			<gallery>
			Fil:Fjellbjerk 2.jpg\|Fjellbjørk. {{byline\|Anne Brit Flatin Borgen\|2008}}.
			</gallery>

	==Se også==		==Se også==

Cnyborg på 17. sep. 2018 kl. 06:45

2018-09-17T06:45:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2018 kl. 06:45
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bjørk]]''' (latin ''Betula'' er ei slekt i bjørkefamilien. Det finnes tre arter i Norge: Dunbjørk eller vanlig bjørk (''Betula pubescens''), hengebjørk eller lavlandsbjørk (''Betula pendula'') og dvergbjørk (''Betula nana''). Vi har også fjellbjørk, som er en underart av vanlig bjørk. Man finner også naturlig forekommende hybrider mellom de tre artene og en rekke kultiverte varianter av dem.		{{thumb\|C26587 gamle økser, nye økseskaft.jpg\|Økseskaft av bjørk.\|Olve Utne\|2017}}
			'''[[Bjørk]]''' (latin ''Betula'' er ei slekt i bjørkefamilien. Det finnes tre arter i Norge: Dunbjørk eller vanlig bjørk (''Betula pubescens''), hengebjørk eller lavlandsbjørk (''Betula pendula'') og [[dvergbjørk]] (''Betula nana''). Vi har også fjellbjørk, som er en underart av vanlig bjørk. Man finner også naturlig forekommende hybrider mellom de tre artene og en rekke kultiverte varianter av dem.

	Vanlig bjørk vokser i skog og på mye i lavlandet over hele Norge, mens varianten fjellbjørk finnes i fjellskog over hele landet, og i nord også i lavlandet. Dvergbjørka vokser i fjellområder i hele landet, og særlig over skoggrensa. Der den vokser sammen med fjellbjørk hybridiserer den ofte med denne. Hengebjørka er vanlig i lavlandet nord til [[Trøndelag]], mens finnes mer spredt helt nord til [[Sør-Varanger kommune\|Sør-Varanger]].		Vanlig bjørk vokser i skog og på mye i lavlandet over hele Norge, mens varianten fjellbjørk finnes i fjellskog over hele landet, og i nord også i lavlandet. Dvergbjørka vokser i fjellområder i hele landet, og særlig over skoggrensa. Der den vokser sammen med fjellbjørk hybridiserer den ofte med denne. Hengebjørka er vanlig i lavlandet nord til [[Trøndelag]], mens finnes mer spredt helt nord til [[Sør-Varanger kommune\|Sør-Varanger]].
Linje 7:		Linje 8:
	Barkens ytre lag, never, har blitt brukt til taktekking og til å lage kurver, bokser, ryggsekker og annet. Mens den er myk er den lett å flette, og når den tørker holder den seg godt og er et sterkt materiale. Barken er også rik på garvesyre, og har derfor blitt brukt til [[garving]].		Barkens ytre lag, never, har blitt brukt til taktekking og til å lage kurver, bokser, ryggsekker og annet. Mens den er myk er den lett å flette, og når den tørker holder den seg godt og er et sterkt materiale. Barken er også rik på garvesyre, og har derfor blitt brukt til [[garving]].

	I folkemedisinen lagde man bjørkolje av neveren til bruk mot sykdommer hos dyr. I folketrua mente man at bjørk hadde magiske virkninger, og man kunne for eksempel slå i bakken med bjørkekvister for å drive bort skadeinnsekter eller trollskap. En viss virkning har det forsåvidt, da bjørkeris er godt egna til sopelimer. Bjørkeris har også blitt brukt til avstraffelser.		I folkemedisinen lagde man bjørkolje av neveren til bruk mot sykdommer hos dyr. I folketrua mente man at bjørk hadde magiske virkninger, og man kunne for eksempel slå i bakken med bjørkekvister for å drive bort skadeinnsekter eller trollskap. En viss virkning har det forsåvidt, da bjørkeris er godt egna til sopelimer. Bjørkeris har også blitt brukt til avstraffelser. I matlaging brukes bjørkepinner når man skal dampe [[pinnekjøtt]].

	Bjørk inngår i en rekke gårds og stedsnavn, og det finnes også en del gårder som heter Bjørk.		Bjørk inngår i en rekke gårds og stedsnavn, og det finnes også en del gårder som heter Bjørk.

Cnyborg på 17. sep. 2018 kl. 06:43

2018-09-17T06:43:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2018 kl. 06:43
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bjørk]]''' (latin ''Betula'' er ei slekt i bjørkefamilien. Det finnes tre arter i Norge: Dunbjørk eller vanlig bjørk (''Betula pubescens''), hengebjørk eller lavlandsbjørk (''Betula pendula'') og dvergbjørk (''Betula nana''). Vi har også fjellbjørk, som er en underart av vanlig bjørk. Man finner også naturlig forekommende hybrider mellom de tre artene og en rekke kultiverte varianter av dem.		'''[[Bjørk]]''' (latin ''Betula'' er ei slekt i bjørkefamilien. Det finnes tre arter i Norge: Dunbjørk eller vanlig bjørk (''Betula pubescens''), hengebjørk eller lavlandsbjørk (''Betula pendula'') og dvergbjørk (''Betula nana''). Vi har også fjellbjørk, som er en underart av vanlig bjørk. Man finner også naturlig forekommende hybrider mellom de tre artene og en rekke kultiverte varianter av dem.

			Vanlig bjørk vokser i skog og på mye i lavlandet over hele Norge, mens varianten fjellbjørk finnes i fjellskog over hele landet, og i nord også i lavlandet. Dvergbjørka vokser i fjellområder i hele landet, og særlig over skoggrensa. Der den vokser sammen med fjellbjørk hybridiserer den ofte med denne. Hengebjørka er vanlig i lavlandet nord til [[Trøndelag]], mens finnes mer spredt helt nord til [[Sør-Varanger kommune\|Sør-Varanger]].

	Bjørka brukes ofte som prydtre eller [[tuntre]]. Men den har også en rekke andre bruksområder. Den har ikke kjerneved, er sterk og elastisk og egner seg godt for forming, Dette gjør den god som materiale til møbler og små gjenstander. I utgangspunktet er veden nokså homogen i utseende, men en feil i celledannelsen kan fære til at cellene krøller seg og haker seg i hverandre. Dette gir flammet ved, kjent som masurbjørk eller valbjørk, og forkommer nokså ofte. Ut over at utseendet kan gi dekorative gjenstander, tåler masurbjørk slag godt, og den har derfor blitt brukt mye til bordplater, skapdører og kniv- og redskapsskaft.		Bjørka brukes ofte som prydtre eller [[tuntre]]. Men den har også en rekke andre bruksområder. Den har ikke kjerneved, er sterk og elastisk og egner seg godt for forming, Dette gjør den god som materiale til møbler og små gjenstander. I utgangspunktet er veden nokså homogen i utseende, men en feil i celledannelsen kan fære til at cellene krøller seg og haker seg i hverandre. Dette gir flammet ved, kjent som masurbjørk eller valbjørk, og forkommer nokså ofte. Ut over at utseendet kan gi dekorative gjenstander, tåler masurbjørk slag godt, og den har derfor blitt brukt mye til bordplater, skapdører og kniv- og redskapsskaft.

Cnyborg: Ny side: '''Bjørk''' (latin ''Betula'' er ei slekt i bjørkefamilien. Det finnes tre arter i Norge: Dunbjørk eller vanlig bjørk (''Betula pubescens''), hengebjørk eller lavlandsbjørk (''...

2018-09-17T06:40:30Z

Ny side: '''Bjørk''' (latin ''Betula'' er ei slekt i bjørkefamilien. Det finnes tre arter i Norge: Dunbjørk eller vanlig bjørk (''Betula pubescens''), hengebjørk eller lavlandsbjørk (''...

Ny side

'''[[Bjørk]]''' (latin ''Betula'' er ei slekt i bjørkefamilien. Det finnes tre arter i Norge: Dunbjørk eller vanlig bjørk (''Betula pubescens''), hengebjørk eller lavlandsbjørk (''Betula pendula'') og dvergbjørk (''Betula nana''). Vi har også fjellbjørk, som er en underart av vanlig bjørk. Man finner også naturlig forekommende hybrider mellom de tre artene og en rekke kultiverte varianter av dem.

Bjørka brukes ofte som prydtre eller [[tuntre]]. Men den har også en rekke andre bruksområder. Den har ikke kjerneved, er sterk og elastisk og egner seg godt for forming, Dette gjør den god som materiale til møbler og små gjenstander. I utgangspunktet er veden nokså homogen i utseende, men en feil i celledannelsen kan fære til at cellene krøller seg og haker seg i hverandre. Dette gir flammet ved, kjent som masurbjørk eller valbjørk, og forkommer nokså ofte. Ut over at utseendet kan gi dekorative gjenstander, tåler masurbjørk slag godt, og den har derfor blitt brukt mye til bordplater, skapdører og kniv- og redskapsskaft.

Barkens ytre lag, never, har blitt brukt til taktekking og til å lage kurver, bokser, ryggsekker og annet. Mens den er myk er den lett å flette, og når den tørker holder den seg godt og er et sterkt materiale. Barken er også rik på garvesyre, og har derfor blitt brukt til [[garving]].

I folkemedisinen lagde man bjørkolje av neveren til bruk mot sykdommer hos dyr. I folketrua mente man at bjørk hadde magiske virkninger, og man kunne for eksempel slå i bakken med bjørkekvister for å drive bort skadeinnsekter eller trollskap. En viss virkning har det forsåvidt, da bjørkeris er godt egna til sopelimer. Bjørkeris har også blitt brukt til avstraffelser.

Bjørk inngår i en rekke gårds og stedsnavn, og det finnes også en del gårder som heter Bjørk.

==Se også==

* [[Kongebjørka]].

==Litteratur og kilder==

* [https://snl.no/bj%C3%B8rk Bjørk] i ''Store norske leksikon''.

[[Kategori:Trær]]
{{bm}}{{ikke koord}}