Bjørkelangen stasjon - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T09:39:57Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 09:39
Linje 24:		Linje 24:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Hans Fredrik Dahl og Finn Halling (red.). ''Banen og bygda: Tertitten gjennom 100 år''. Sørumsand: Stiftelsen Urskog-Hølandsbanen, 1996, side 182-183. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010120708093\|side=185}}.		* Hans Fredrik Dahl og Finn Halling (red.). ''Banen og bygda: Tertitten gjennom 100 år''. Sørumsand: Stiftelsen Urskog-Hølandsbanen, 1996, side 182-183. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010120708093\|side=185}}.
	* [http://forsk.njk.no/stdb/index.php?mod=st&aut=0&detaljert=1&baneID=22&Stnr=1508&sid=639 Norsk jernbaneklubb om Bjørkelangen stasjon]		* [http://forsk.njk.no/stdb/index.php?mod=st&aut=0&detaljert=1&baneID=22&Stnr=1508&sid=639 Norsk jernbaneklubb om Bjørkelangen stasjon]
	* [http://www.u-hb.no/forvaltningsplan/Forvaltningsplan-for-UHB.pdf Forvaltningsplan for Urskog-Hølandsbanen]		* [http://www.u-hb.no/forvaltningsplan/Forvaltningsplan-for-UHB.pdf Forvaltningsplan for Urskog-Hølandsbanen]

PaulVIF på 10. nov. 2021 kl. 18:11

2021-11-10T18:11:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2021 kl. 18:11
Linje 16:		Linje 16:
	På Bjørkelangen står fortsatt også driftbestyrerboligen Bergan ble brukt som kulturhus fram til det ble tatt i bruk som privathjem i 2013, samt stasjonens søndre vanntårn, men svingskiven er fjernet.		På Bjørkelangen står fortsatt også driftbestyrerboligen Bergan ble brukt som kulturhus fram til det ble tatt i bruk som privathjem i 2013, samt stasjonens søndre vanntårn, men svingskiven er fjernet.

	Stasjonsanlegget ble pusset opp i 2009–2010. Stasjonsbygningen inneholder i dag turistkontor, kafé og butikk, og det er bussholdeplass utenfor.		Stasjonsanlegget ble pusset opp i 2009–2010. Stasjonsbygningen inneholder i dag turistkontor, kafé og butikk, og det er bussholdeplass utenfor. Etter at kommunen kjøpte stasjonsbygningen i 2019 ble denne pusset opp og opprustet i 2021 med nytt ventilasjonsanlegg, elektrisk opplegg, røropplegg innvendig, det er satt inn et vanntåkeanlegg i tilfelle brann, det er handikap-WC og nytt kjøkken i første og andre etasjeog Aurskog-Høland Frivilligsentral flyttet inn i bygningen.

	== Grunnlag for museumsbanen ==		== Grunnlag for museumsbanen ==
Linje 30:		Linje 30:
	* [https://jernbane.net/bo/subpage.php?s=4&u=2031 Bilder på jernbane.net]		* [https://jernbane.net/bo/subpage.php?s=4&u=2031 Bilder på jernbane.net]
	* [https://www.rb.no/bolig/forvandler-bergan-til-et-familiehjem/s/1-95-6554108 «Forvandler Bergan til et familiehjem»], [[Romerikes Blad]], 18. mars 2013, med bilder av interiør		* [https://www.rb.no/bolig/forvandler-bergan-til-et-familiehjem/s/1-95-6554108 «Forvandler Bergan til et familiehjem»], [[Romerikes Blad]], 18. mars 2013, med bilder av interiør
			* [https://www.indre.no/dette-er-sa-stort/s/5-25-392856?key=2021-11-10T13%3A06%3A45.000Z%2Fretriever%2F1891cdb19bdcc95dce2f14d9ed34ce7a30be2bfe – Dette er så stort!] ''[[Indre Akershus Blad]]'', 8. november 2021

	{{Artikkelkoord\|59.8843\|N\|11.5742\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.8843\|N\|11.5742\|Ø}}

PaulVIF på 3. des. 2018 kl. 16:35

2018-12-03T16:35:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2018 kl. 16:35
Linje 6:		Linje 6:
	Banen åpnet som to delstrekninger, først Urskogbanen mellom [[Bingsfoss stasjon\|Bingsfoss]] ved [[Sørumsand]] og [[Bjørkelangen (tettsted)\|Bjørkelangen]] 16. november 1896 og deretter Hølandsbanen fra Bjørkelangen til [[Skulerud stasjon\|Skulerud]] 15. desember 1898. Urskog-Hølandsbanens hovedkontor og driftsbestyrerboligen Bergan i Stasjonsveien 17, oppført i 1898, lå på Bjørkelangen, samt banens verksted. Banen ble forlenget til [[Sørumsand]] i 1903.		Banen åpnet som to delstrekninger, først Urskogbanen mellom [[Bingsfoss stasjon\|Bingsfoss]] ved [[Sørumsand]] og [[Bjørkelangen (tettsted)\|Bjørkelangen]] 16. november 1896 og deretter Hølandsbanen fra Bjørkelangen til [[Skulerud stasjon\|Skulerud]] 15. desember 1898. Urskog-Hølandsbanens hovedkontor og driftsbestyrerboligen Bergan i Stasjonsveien 17, oppført i 1898, lå på Bjørkelangen, samt banens verksted. Banen ble forlenget til [[Sørumsand]] i 1903.

	Stasjonen hadde stasjonsbygning, ~~uthus med~~ [[~~privet~~]] og vedskjul, lokomotivstall, to vanntårn i mur, kullager og godshus. Stasjonsbygningen på Bjørkelangen ble i likhet med de andre stasjonene på Aurskogbanen tegnet og oppført av byggmester [[Günther Schüssler]], og bygget om og utvidet i 1947 etter tegninger fra driftsbestyrer [[Eigil Prydz]] fra året før, og denne ombyggingen ga bygningen en ny romdisponering i første etasje, og stasjonsmesterboligen i andre etasje ble også bygget om og fikk et arkutbygg på taket. Bygningen er en av få som fortsatt står på sitt opprinnelig sted lenge etter at skinnene er revet opp.		Stasjonen hadde stasjonsbygning, [[privethus]] med vedskjul, lokomotivstall, to vanntårn i mur, kullager og godshus. Stasjonsbygningen på Bjørkelangen ble i likhet med de andre stasjonene på Aurskogbanen tegnet og oppført av byggmester [[Günther Schüssler]], og bygget om og utvidet i 1947 etter tegninger fra driftsbestyrer [[Eigil Prydz]] fra året før, og denne ombyggingen ga bygningen en ny romdisponering i første etasje, og stasjonsmesterboligen i andre etasje ble også bygget om og fikk et arkutbygg på taket. Bygningen er en av få som fortsatt står på sitt opprinnelig sted lenge etter at skinnene er revet opp.

	Lokomotivstallen som lå på selve stasjonsområdet ble revet rundt 1913 etter at det ble bygget ny som også inneholdt smie og verksted ble bygget et lite stykke fra stasjonsområdet i 1908. Bygningen var tegnet av banens driftsbestyrer og ingeniør [[Oskar Hagen Westbye]], og inneholdt dobbelt spor med graver under begge sporene. I 1955 ble det bygget på med sentralfyr, garderobe, toaletter, dusj og spiserom,, men dette påbygget ble revet i 2008. Det er planer om å gjenoppføre dette til bruk for museet.		Lokomotivstallen som lå på selve stasjonsområdet ble revet rundt 1913 etter at det ble bygget ny som også inneholdt smie og verksted ble bygget et lite stykke fra stasjonsområdet i 1908. Bygningen var tegnet av banens driftsbestyrer og ingeniør [[Oskar Hagen Westbye]], og inneholdt dobbelt spor med graver under begge sporene. I 1955 ble det bygget på med sentralfyr, garderobe, toaletter, dusj og spiserom,, men dette påbygget ble revet i 2008. Det er planer om å gjenoppføre dette til bruk for museet.

PaulVIF på 19. mar. 2018 kl. 15:03

2018-03-19T15:03:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2018 kl. 15:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Bjørkelangen - no-nb digifoto 20150814 00033 bldsa PK22111.jpg\|Bjørkelangen stasjon\|[[Carl Normann]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1922}}		{{thumb\|Bjørkelangen - no-nb digifoto 20150814 00033 bldsa PK22111.jpg\|Bjørkelangen stasjon\|[[Carl Normann]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1922}}
	{{thumb\|8705 Damplokomotiv nr. 2 Eidsverket foran åpningstoget på Bjørkelangen stasjon Foto NN.jpg\|Damplokomotiv nr. 2 Eidsverket foran åpningstoget på Bjørkelangen stasjon 1898.\|Norske jernbanestasjoner\|1896}}		{{thumb\|8705 Damplokomotiv nr. 2 Eidsverket foran åpningstoget på Bjørkelangen stasjon Foto NN.jpg\|Damplokomotiv nr. 2 Eidsverket foran åpningstoget på Bjørkelangen stasjon 1898.\|Norske jernbanestasjoner\|1896}}
	{{thumb\|Bergan Bjørkelangen.png\|Bestyrerboligen «Bergan» på [[Bjørkelangen (tettsted)\|Bjørkelangen]], oppført i 1898.\|Eigil Prydz/[[Akershusbasen]]\|1920}}		{{thumb\|Bergan Bjørkelangen.png\|Bestyrerboligen «Bergan» på [[Bjørkelangen (tettsted)\|Bjørkelangen]], oppført i 1898.\|[[Eigil Prydz]]/[[Akershusbasen]]\|1920}}
	'''[[Bjørkelangen stasjon]]''' var en stasjon på [[Urskog-Hølandsbanen]], den het ''Bjerkelangen stasjon'' fram til åpningen av forbindelsen til [[Skulerud stasjon]] 15. desember 1898. Stasjonen lå 27,7 km fram endeholdeplassen [[Sørumsand stasjon]].		'''[[Bjørkelangen stasjon]]''' var en stasjon på [[Urskog-Hølandsbanen]], den het ''Bjerkelangen stasjon'' fram til åpningen av forbindelsen til [[Skulerud stasjon]] 15. desember 1898. Stasjonen lå 27,7 km fram endeholdeplassen [[Sørumsand stasjon]].

PaulVIF på 19. mar. 2018 kl. 15:02

2018-03-19T15:02:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2018 kl. 15:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Bjørkelangen - no-nb digifoto 20150814 00033 bldsa PK22111.jpg\|Bjørkelangen stasjon\|[[Carl Normann]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1922}}		{{thumb\|Bjørkelangen - no-nb digifoto 20150814 00033 bldsa PK22111.jpg\|Bjørkelangen stasjon\|[[Carl Normann]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1922}}
	{{thumb\|8705 Damplokomotiv nr. 2 Eidsverket foran åpningstoget på Bjørkelangen stasjon Foto NN.jpg\|Damplokomotiv nr. 2 Eidsverket foran åpningstoget på Bjørkelangen stasjon 1898.\|Norske jernbanestasjoner\|1896}}		{{thumb\|8705 Damplokomotiv nr. 2 Eidsverket foran åpningstoget på Bjørkelangen stasjon Foto NN.jpg\|Damplokomotiv nr. 2 Eidsverket foran åpningstoget på Bjørkelangen stasjon 1898.\|Norske jernbanestasjoner\|1896}}
	{{thumb\|Bergan Bjørkelangen.png\|Bestyrerboligen «Bergan» på [[Bjørkelangen (tettsted)\|Bjørkelangen]]\|Eigil Prydz/[[Akershusbasen]]\|1920}}		{{thumb\|Bergan Bjørkelangen.png\|Bestyrerboligen «Bergan» på [[Bjørkelangen (tettsted)\|Bjørkelangen]], oppført i 1898.\|Eigil Prydz/[[Akershusbasen]]\|1920}}
	'''[[Bjørkelangen stasjon]]''' var en stasjon på [[Urskog-Hølandsbanen]], den het ''Bjerkelangen stasjon'' fram til åpningen av forbindelsen til [[Skulerud stasjon]] 15. desember 1898. Stasjonen lå 27,7 km fram endeholdeplassen [[Sørumsand stasjon]].		'''[[Bjørkelangen stasjon]]''' var en stasjon på [[Urskog-Hølandsbanen]], den het ''Bjerkelangen stasjon'' fram til åpningen av forbindelsen til [[Skulerud stasjon]] 15. desember 1898. Stasjonen lå 27,7 km fram endeholdeplassen [[Sørumsand stasjon]].

PaulVIF på 19. mar. 2018 kl. 15:01

2018-03-19T15:01:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2018 kl. 15:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Bjørkelangen - no-nb digifoto 20150814 00033 bldsa PK22111.jpg\|Bjørkelangen stasjon\|[[Carl Normann]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1922}}		{{thumb\|Bjørkelangen - no-nb digifoto 20150814 00033 bldsa PK22111.jpg\|Bjørkelangen stasjon\|[[Carl Normann]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1922}}
	{{thumb\|8705 Damplokomotiv nr. 2 Eidsverket foran åpningstoget på Bjørkelangen stasjon Foto NN.jpg\|Damplokomotiv nr. 2 Eidsverket foran åpningstoget på Bjørkelangen stasjon 1898.\|Norske jernbanestasjoner\|1896}}		{{thumb\|8705 Damplokomotiv nr. 2 Eidsverket foran åpningstoget på Bjørkelangen stasjon Foto NN.jpg\|Damplokomotiv nr. 2 Eidsverket foran åpningstoget på Bjørkelangen stasjon 1898.\|Norske jernbanestasjoner\|1896}}
			{{thumb\|Bergan Bjørkelangen.png\|Bestyrerboligen «Bergan» på [[Bjørkelangen (tettsted)\|Bjørkelangen]]\|Eigil Prydz/[[Akershusbasen]]\|1920}}
	'''[[Bjørkelangen stasjon]]''' var en stasjon på [[Urskog-Hølandsbanen]], den het ''Bjerkelangen stasjon'' fram til åpningen av forbindelsen til [[Skulerud stasjon]] 15. desember 1898. Stasjonen lå 27,7 km fram endeholdeplassen [[Sørumsand stasjon]].		'''[[Bjørkelangen stasjon]]''' var en stasjon på [[Urskog-Hølandsbanen]], den het ''Bjerkelangen stasjon'' fram til åpningen av forbindelsen til [[Skulerud stasjon]] 15. desember 1898. Stasjonen lå 27,7 km fram endeholdeplassen [[Sørumsand stasjon]].

PaulVIF på 19. mar. 2018 kl. 14:44

2018-03-19T14:44:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2018 kl. 14:44
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Bjørkelangen stasjon]]''' var en stasjon på [[Urskog-Hølandsbanen]], den het ''Bjerkelangen stasjon'' fram til åpningen av forbindelsen til [[Skulerud stasjon]] 15. desember 1898. Stasjonen lå 27,7 km fram endeholdeplassen [[Sørumsand stasjon]].		'''[[Bjørkelangen stasjon]]''' var en stasjon på [[Urskog-Hølandsbanen]], den het ''Bjerkelangen stasjon'' fram til åpningen av forbindelsen til [[Skulerud stasjon]] 15. desember 1898. Stasjonen lå 27,7 km fram endeholdeplassen [[Sørumsand stasjon]].

	Banen åpnet som to delstrekninger, først Urskogbanen mellom [[Bingsfoss stasjon\|Bingsfoss]] ved [[Sørumsand]] og [[Bjørkelangen (tettsted)\|Bjørkelangen]] 16. november 1896 og deretter Hølandsbanen fra Bjørkelangen til [[Skulerud stasjon\|Skulerud]] 15. desember 1898. Urskog-Hølandsbanens hovedkontor og driftsbestyrerboligen Bergan lå på Bjørkelangen, samt banens verksted. Banen ble forlenget til [[Sørumsand]] i 1903.		Banen åpnet som to delstrekninger, først Urskogbanen mellom [[Bingsfoss stasjon\|Bingsfoss]] ved [[Sørumsand]] og [[Bjørkelangen (tettsted)\|Bjørkelangen]] 16. november 1896 og deretter Hølandsbanen fra Bjørkelangen til [[Skulerud stasjon\|Skulerud]] 15. desember 1898. Urskog-Hølandsbanens hovedkontor og driftsbestyrerboligen Bergan i Stasjonsveien 17, oppført i 1898, lå på Bjørkelangen, samt banens verksted. Banen ble forlenget til [[Sørumsand]] i 1903.

	Stasjonen hadde stasjonsbygning, uthus med [[privet]] og vedskjul, lokomotivstall, to vanntårn i mur, kullager og godshus. Stasjonsbygningen på Bjørkelangen ble i likhet med de andre stasjonene på Aurskogbanen tegnet og oppført av byggmester [[Günther Schüssler]], og bygget om og utvidet i 1947 etter tegninger fra driftsbestyrer [[Eigil Prydz]] fra året før, og denne ombyggingen ga bygningen en ny romdisponering i første etasje, og stasjonsmesterboligen i andre etasje ble også bygget om og fikk et arkutbygg på taket. Bygningen er en av få som fortsatt står på sitt opprinnelig sted lenge etter at skinnene er revet opp.		Stasjonen hadde stasjonsbygning, uthus med [[privet]] og vedskjul, lokomotivstall, to vanntårn i mur, kullager og godshus. Stasjonsbygningen på Bjørkelangen ble i likhet med de andre stasjonene på Aurskogbanen tegnet og oppført av byggmester [[Günther Schüssler]], og bygget om og utvidet i 1947 etter tegninger fra driftsbestyrer [[Eigil Prydz]] fra året før, og denne ombyggingen ga bygningen en ny romdisponering i første etasje, og stasjonsmesterboligen i andre etasje ble også bygget om og fikk et arkutbygg på taket. Bygningen er en av få som fortsatt står på sitt opprinnelig sted lenge etter at skinnene er revet opp.
Linje 13:		Linje 13:
	Fra stasjonen gikk et sidespor til Eidsverket, kalt «Eidsverksporet» som krysset [[Hølandselva]] på en 16 meter lang bru, denne er i dag en gangbru.		Fra stasjonen gikk et sidespor til Eidsverket, kalt «Eidsverksporet» som krysset [[Hølandselva]] på en 16 meter lang bru, denne er i dag en gangbru.

	På Bjørkelangen står fortsatt også driftbestyrerboligen Bergan som ~~nå brukes~~ som ~~kulturhus~~, samt stasjonens søndre vanntårn, men svingskiven er fjernet.		På Bjørkelangen står fortsatt også driftbestyrerboligen Bergan ble brukt som kulturhus fram til det ble tatt i bruk som privathjem i 2013, samt stasjonens søndre vanntårn, men svingskiven er fjernet.

	Stasjonsanlegget ble pusset opp i 2009–2010. Stasjonsbygningen inneholder i dag turistkontor, kafé og butikk, og det er bussholdeplass utenfor.		Stasjonsanlegget ble pusset opp i 2009–2010. Stasjonsbygningen inneholder i dag turistkontor, kafé og butikk, og det er bussholdeplass utenfor.
Linje 28:		Linje 28:
	* [http://www.u-hb.no/forvaltningsplan/Flyfotovedlegg-til-forvaltningsplan.pdf Lokalisering av stasjon på flyfoto av traséen, side 15]		* [http://www.u-hb.no/forvaltningsplan/Flyfotovedlegg-til-forvaltningsplan.pdf Lokalisering av stasjon på flyfoto av traséen, side 15]
	* [https://jernbane.net/bo/subpage.php?s=4&u=2031 Bilder på jernbane.net]		* [https://jernbane.net/bo/subpage.php?s=4&u=2031 Bilder på jernbane.net]
			* [https://www.rb.no/bolig/forvandler-bergan-til-et-familiehjem/s/1-95-6554108 «Forvandler Bergan til et familiehjem»], [[Romerikes Blad]], 18. mars 2013, med bilder av interiør

	{{Artikkelkoord\|59.8843\|N\|11.5742\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.8843\|N\|11.5742\|Ø}}

PaulVIF på 19. mar. 2018 kl. 14:26

2018-03-19T14:26:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2018 kl. 14:26
Linje 7:		Linje 7:
	Stasjonen hadde stasjonsbygning, uthus med [[privet]] og vedskjul, lokomotivstall, to vanntårn i mur, kullager og godshus. Stasjonsbygningen på Bjørkelangen ble i likhet med de andre stasjonene på Aurskogbanen tegnet og oppført av byggmester [[Günther Schüssler]], og bygget om og utvidet i 1947 etter tegninger fra driftsbestyrer [[Eigil Prydz]] fra året før, og denne ombyggingen ga bygningen en ny romdisponering i første etasje, og stasjonsmesterboligen i andre etasje ble også bygget om og fikk et arkutbygg på taket. Bygningen er en av få som fortsatt står på sitt opprinnelig sted lenge etter at skinnene er revet opp.		Stasjonen hadde stasjonsbygning, uthus med [[privet]] og vedskjul, lokomotivstall, to vanntårn i mur, kullager og godshus. Stasjonsbygningen på Bjørkelangen ble i likhet med de andre stasjonene på Aurskogbanen tegnet og oppført av byggmester [[Günther Schüssler]], og bygget om og utvidet i 1947 etter tegninger fra driftsbestyrer [[Eigil Prydz]] fra året før, og denne ombyggingen ga bygningen en ny romdisponering i første etasje, og stasjonsmesterboligen i andre etasje ble også bygget om og fikk et arkutbygg på taket. Bygningen er en av få som fortsatt står på sitt opprinnelig sted lenge etter at skinnene er revet opp.

	Lokomotivstallen som lå på selve stasjonsområdet ble revet rundt 1913 etter at det ble bygget ny som også inneholdt smie og verksted ble bygget et lite stykke fra stasjonsområdet i 1908. Bygningen var tegnet av banens driftsbestyrer og ingeniør [[Oskar Hagen Westbye]], og inneholdt dobbelt spor med graver under begge sporene. I 1955 ble det bygget på ~~fyrrom~~, garderobe og ~~toaletter~~.		Lokomotivstallen som lå på selve stasjonsområdet ble revet rundt 1913 etter at det ble bygget ny som også inneholdt smie og verksted ble bygget et lite stykke fra stasjonsområdet i 1908. Bygningen var tegnet av banens driftsbestyrer og ingeniør [[Oskar Hagen Westbye]], og inneholdt dobbelt spor med graver under begge sporene. I 1955 ble det bygget på med sentralfyr, garderobe, toaletter, dusj og spiserom,, men dette påbygget ble revet i 2008. Det er planer om å gjenoppføre dette til bruk for museet.

	I 1919 fikk [[Narvesen Kioskkompagni]] tillatelse til å drive kioskdrift, og satte opp en standard kiosktype, tegnet av [[Erik Glosimodt]] i 1915.		I 1919 fikk [[Narvesen Kioskkompagni]] tillatelse til å drive kioskdrift, og satte opp en standard kiosktype, tegnet av [[Erik Glosimodt]] i 1915.

	Fra stasjonen gikk et sidespor til Eidsverket, kalt «Eidsverksporet» som krysset Hølandselva på en 16 meter lang bru, denne er i dag en gangbru.		Fra stasjonen gikk et sidespor til Eidsverket, kalt «Eidsverksporet» som krysset [[Hølandselva]] på en 16 meter lang bru, denne er i dag en gangbru.

	På Bjørkelangen står fortsatt også driftbestyrerboligen Bergan og stasjonens vanntårn, men svingskiven er fjernet. ~~Anlegget~~ ble pusset opp i 2009–2010. Stasjonsbygningen inneholder i dag turistkontor, kafé og butikk, og det er bussholdeplass utenfor.		På Bjørkelangen står fortsatt også driftbestyrerboligen Bergan som nå brukes som kulturhus, samt stasjonens søndre vanntårn, men svingskiven er fjernet.

			Stasjonsanlegget ble pusset opp i 2009–2010. Stasjonsbygningen inneholder i dag turistkontor, kafé og butikk, og det er bussholdeplass utenfor.

	== Grunnlag for museumsbanen ==		== Grunnlag for museumsbanen ==

PaulVIF: /* Kilder */

2018-03-19T14:08:41Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2018 kl. 14:08
Linje 25:		Linje 25:
	* [http://www.u-hb.no/forvaltningsplan/Forvaltningsplan-for-UHB.pdf Forvaltningsplan for Urskog-Hølandsbanen]		* [http://www.u-hb.no/forvaltningsplan/Forvaltningsplan-for-UHB.pdf Forvaltningsplan for Urskog-Hølandsbanen]
	* [http://www.u-hb.no/forvaltningsplan/Flyfotovedlegg-til-forvaltningsplan.pdf Lokalisering av stasjon på flyfoto av traséen, side 15]		* [http://www.u-hb.no/forvaltningsplan/Flyfotovedlegg-til-forvaltningsplan.pdf Lokalisering av stasjon på flyfoto av traséen, side 15]
			* [https://jernbane.net/bo/subpage.php?s=4&u=2031 Bilder på jernbane.net]

	{{Artikkelkoord\|59.8843\|N\|11.5742\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.8843\|N\|11.5742\|Ø}}

PaulVIF på 19. mar. 2018 kl. 14:02

2018-03-19T14:02:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2018 kl. 14:02
Linje 7:		Linje 7:
	Stasjonen hadde stasjonsbygning, uthus med [[privet]] og vedskjul, lokomotivstall, to vanntårn i mur, kullager og godshus. Stasjonsbygningen på Bjørkelangen ble i likhet med de andre stasjonene på Aurskogbanen tegnet og oppført av byggmester [[Günther Schüssler]], og bygget om og utvidet i 1947 etter tegninger fra driftsbestyrer [[Eigil Prydz]] fra året før, og denne ombyggingen ga bygningen en ny romdisponering i første etasje, og stasjonsmesterboligen i andre etasje ble også bygget om og fikk et arkutbygg på taket. Bygningen er en av få som fortsatt står på sitt opprinnelig sted lenge etter at skinnene er revet opp.		Stasjonen hadde stasjonsbygning, uthus med [[privet]] og vedskjul, lokomotivstall, to vanntårn i mur, kullager og godshus. Stasjonsbygningen på Bjørkelangen ble i likhet med de andre stasjonene på Aurskogbanen tegnet og oppført av byggmester [[Günther Schüssler]], og bygget om og utvidet i 1947 etter tegninger fra driftsbestyrer [[Eigil Prydz]] fra året før, og denne ombyggingen ga bygningen en ny romdisponering i første etasje, og stasjonsmesterboligen i andre etasje ble også bygget om og fikk et arkutbygg på taket. Bygningen er en av få som fortsatt står på sitt opprinnelig sted lenge etter at skinnene er revet opp.

	Lokomotivstallen som lå på selve stasjonsområdet ble revet rundt 1913 etter at det ble bygget ny som også inneholdt smie og verksted ble bygget et lite stykke fra stasjonsområdet i 1908. Bygningen var tegnet av banens driftsbestyrer og ingeniør [[Hagen Westbye]], og inneholdt dobbelt spor med graver under begge sporene. I 1955 ble det bygget på fyrrom, garderobe og toaletter.		Lokomotivstallen som lå på selve stasjonsområdet ble revet rundt 1913 etter at det ble bygget ny som også inneholdt smie og verksted ble bygget et lite stykke fra stasjonsområdet i 1908. Bygningen var tegnet av banens driftsbestyrer og ingeniør [[Oskar Hagen Westbye]], og inneholdt dobbelt spor med graver under begge sporene. I 1955 ble det bygget på fyrrom, garderobe og toaletter.

	I 1919 fikk [[Narvesen Kioskkompagni]] tillatelse til å drive kioskdrift, og satte opp en standard kiosktype, tegnet av [[Erik Glosimodt]] i 1915.		I 1919 fikk [[Narvesen Kioskkompagni]] tillatelse til å drive kioskdrift, og satte opp en standard kiosktype, tegnet av [[Erik Glosimodt]] i 1915.