Bjørnstjerne Bjørnson - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Helge Væringsaasen» til «Helge Væringsaasen»

2025-06-12T11:06:18Z

Teksterstatting – «Helge Væringsaasen» til «Helge Væringsaasen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2025 kl. 11:06
Linje 53:		Linje 53:
	Fil:Avduking av minnetavle for Bjørnstjerne Bjørnson i gata Björnsonova ulica, Bratislava, Slovakia - no-nb digifoto 20160606 00008 bldsa BB1713.jpg\|Avduking av minnetavle for Bjørnstjerne Bjørnson i Bratislava.{{byline\|Nasjonalbiblioteket}}		Fil:Avduking av minnetavle for Bjørnstjerne Bjørnson i gata Björnsonova ulica, Bratislava, Slovakia - no-nb digifoto 20160606 00008 bldsa BB1713.jpg\|Avduking av minnetavle for Bjørnstjerne Bjørnson i Bratislava.{{byline\|Nasjonalbiblioteket}}
	Fil:No-nb digibok 2013061708037 0024 1.jpg\|Brev fra Bjørnson i 1902 til N.M.P (Pedersen) Skansen angående bygging av Aulestad mølle, Gausdal.{{byline\|Skansen, Johannes P. "Bygdemøllene i Norge" (1958)}}		Fil:No-nb digibok 2013061708037 0024 1.jpg\|Brev fra Bjørnson i 1902 til N.M.P (Pedersen) Skansen angående bygging av Aulestad mølle, Gausdal.{{byline\|Skansen, Johannes P. "Bygdemøllene i Norge" (1958)}}
	Fil:Begravelse Bjørnstjerne Bjørnson.png\|Fra gravferden 3. mai 1910 fra [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]] i [[Kristiania]]. Foran til høyre går [[Helge Væringsaasen]] som var marskalk.{{byline\|[[Mittet & Co.]]\|1910}}		Fil:Begravelse Bjørnstjerne Bjørnson.png\|Fra gravferden 3. mai 1910 fra [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]] i [[Kristiania]]. Foran til høyre går [[Helge Væringsaasen (1836–1917)\|Helge Væringsaasen]] som var marskalk.{{byline\|[[Mittet & Co.]]\|1910}}
	Fil:Faksimile Aftenposten 3 mai 1910 Bjørnson.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 3. mai 1910: Om Bjørnsons begravelse.		Fil:Faksimile Aftenposten 3 mai 1910 Bjørnson.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 3. mai 1910: Om Bjørnsons begravelse.
	Fil:Vår Frelsers gravlund, Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0032.jpg\|Bjørnsons gravminne på Vår Frelsers gravlund. {{byline\|Domenico Erdmann}}		Fil:Vår Frelsers gravlund, Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0032.jpg\|Bjørnsons gravminne på Vår Frelsers gravlund. {{byline\|Domenico Erdmann}}

Simen1995: /* Dikteråra */ retting av skrivefeil

2025-05-22T17:35:32Z

Dikteråra: retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 17:35
Linje 24:		Linje 24:
	I 1874 kjøpte Bjørnson garden [[Aulestad]] i [[Gausdal]]. Hit flytta han på grunn av sine meningsfeller i miljøet rundt [[Vonheim folkehøgskole]]. Dette skulle bli dikterens base resten av livet, men i Aulestad-perioden hadde han også flere utenlandsopphold. For eksempel er han i folketellingen for 1900 registrert i Østre Gausdal, som ''Digter'', men har Paris som foreløpig bosted.		I 1874 kjøpte Bjørnson garden [[Aulestad]] i [[Gausdal]]. Hit flytta han på grunn av sine meningsfeller i miljøet rundt [[Vonheim folkehøgskole]]. Dette skulle bli dikterens base resten av livet, men i Aulestad-perioden hadde han også flere utenlandsopphold. For eksempel er han i folketellingen for 1900 registrert i Østre Gausdal, som ''Digter'', men har Paris som foreløpig bosted.

	I nordisk sammenheng regnes Bjørnson som en forfatter-pioner innen flere sjangre, som senromantiske fortellinger («Synnøve Solbakken»), historiske drama («Sigurd Slembe»), borgerlige drama («En fallit») og den moderne romanen, herunder skrev han om om samtidens sosiale problemer. Han betegnes også gjerne som ''både'' venn og rival av [[Henrik Ibsen]].		I nordisk sammenheng regnes Bjørnson som en forfatter-pioner innen flere sjangre, som senromantiske fortellinger («Synnøve Solbakken»), historiske drama («Sigurd Slembe»), borgerlige drama («En fallit») og den moderne romanen, herunder skrev han om samtidens sosiale problemer. Han betegnes også gjerne som ''både'' venn og rival av [[Henrik Ibsen]].

	Han fikk Nobelprisen i litteratur i 1903.		Han fikk Nobelprisen i litteratur i 1903.

Stigrp: /* Dikteråra */

2025-04-10T08:26:00Z

Dikteråra

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2025 kl. 08:26
Linje 25:		Linje 25:

	I nordisk sammenheng regnes Bjørnson som en forfatter-pioner innen flere sjangre, som senromantiske fortellinger («Synnøve Solbakken»), historiske drama («Sigurd Slembe»), borgerlige drama («En fallit») og den moderne romanen, herunder skrev han om om samtidens sosiale problemer. Han betegnes også gjerne som ''både'' venn og rival av [[Henrik Ibsen]].		I nordisk sammenheng regnes Bjørnson som en forfatter-pioner innen flere sjangre, som senromantiske fortellinger («Synnøve Solbakken»), historiske drama («Sigurd Slembe»), borgerlige drama («En fallit») og den moderne romanen, herunder skrev han om om samtidens sosiale problemer. Han betegnes også gjerne som ''både'' venn og rival av [[Henrik Ibsen]].

			Han fikk Nobelprisen i litteratur i 1903.

	== Riksmålsforbundet ==		== Riksmålsforbundet ==

Stigrp: /* Dikteråra */

2025-04-10T08:25:11Z

Dikteråra

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2025 kl. 08:25
Linje 24:		Linje 24:
	I 1874 kjøpte Bjørnson garden [[Aulestad]] i [[Gausdal]]. Hit flytta han på grunn av sine meningsfeller i miljøet rundt [[Vonheim folkehøgskole]]. Dette skulle bli dikterens base resten av livet, men i Aulestad-perioden hadde han også flere utenlandsopphold. For eksempel er han i folketellingen for 1900 registrert i Østre Gausdal, som ''Digter'', men har Paris som foreløpig bosted.		I 1874 kjøpte Bjørnson garden [[Aulestad]] i [[Gausdal]]. Hit flytta han på grunn av sine meningsfeller i miljøet rundt [[Vonheim folkehøgskole]]. Dette skulle bli dikterens base resten av livet, men i Aulestad-perioden hadde han også flere utenlandsopphold. For eksempel er han i folketellingen for 1900 registrert i Østre Gausdal, som ''Digter'', men har Paris som foreløpig bosted.

	I nordisk sammenheng regnes ~~Bjørn~~ som en forfatter-pioner innen flere sjangre, som senromantiske fortellinger («Synnøve Solbakken»), historiske drama («Sigurd Slembe»), borgerlige drama («En fallit») og den moderne romanen, herunder skrev han om om samtidens sosiale problemer. Han betegnes også gjerne som ''både'' venn og rival av [[Henrik Ibsen]].		I nordisk sammenheng regnes Bjørnson som en forfatter-pioner innen flere sjangre, som senromantiske fortellinger («Synnøve Solbakken»), historiske drama («Sigurd Slembe»), borgerlige drama («En fallit») og den moderne romanen, herunder skrev han om om samtidens sosiale problemer. Han betegnes også gjerne som ''både'' venn og rival av [[Henrik Ibsen]].

	== Riksmålsforbundet ==		== Riksmålsforbundet ==

Stigrp: /* Dikteråra */ litt utvidelse

2025-04-10T08:24:56Z

Dikteråra: litt utvidelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2025 kl. 08:24
Linje 23:		Linje 23:
	{{thumb\|Ved avdukingen av Hjalmar Hansens Bjørnson-statue, "Dikteremnet", i Molde, 12.8.1957 - no-nb digifoto 20160606 00001 bldsa BB2455.jpg\|Ved avdukinga av Hjalmar Hansens Bjørnson-statue, ''Dikteremnet'', i [[Molde]], 12. august 1957.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Ved avdukingen av Hjalmar Hansens Bjørnson-statue, "Dikteremnet", i Molde, 12.8.1957 - no-nb digifoto 20160606 00001 bldsa BB2455.jpg\|Ved avdukinga av Hjalmar Hansens Bjørnson-statue, ''Dikteremnet'', i [[Molde]], 12. august 1957.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	I 1874 kjøpte Bjørnson garden [[Aulestad]] i [[Gausdal]]. Hit flytta han på grunn av sine meningsfeller i miljøet rundt [[Vonheim folkehøgskole]]. Dette skulle bli dikterens base resten av livet, men i Aulestad-perioden hadde han også flere utenlandsopphold. For eksempel er han i folketellingen for 1900 registrert i Østre Gausdal, som ''Digter'', men har Paris som foreløpig bosted.		I 1874 kjøpte Bjørnson garden [[Aulestad]] i [[Gausdal]]. Hit flytta han på grunn av sine meningsfeller i miljøet rundt [[Vonheim folkehøgskole]]. Dette skulle bli dikterens base resten av livet, men i Aulestad-perioden hadde han også flere utenlandsopphold. For eksempel er han i folketellingen for 1900 registrert i Østre Gausdal, som ''Digter'', men har Paris som foreløpig bosted.

			I nordisk sammenheng regnes Bjørn som en forfatter-pioner innen flere sjangre, som senromantiske fortellinger («Synnøve Solbakken»), historiske drama («Sigurd Slembe»), borgerlige drama («En fallit») og den moderne romanen, herunder skrev han om om samtidens sosiale problemer. Han betegnes også gjerne som ''både'' venn og rival av [[Henrik Ibsen]].

	== Riksmålsforbundet ==		== Riksmålsforbundet ==

Stigrp: /* Ekteskap og familie */

2025-04-10T08:18:19Z

Ekteskap og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2025 kl. 08:18
Linje 6:		Linje 6:
	Bjørnson var sønn av [[Peder Bjørnson]] (1798-1871) og [[Inger Elise Nordraak]] (1808-1897). I [[1858]] giftet han seg med [[Karoline Bjørnson\|Karoline Johanne Elisabeth Reimers]] (1835-1934).		Bjørnson var sønn av [[Peder Bjørnson]] (1798-1871) og [[Inger Elise Nordraak]] (1808-1897). I [[1858]] giftet han seg med [[Karoline Bjørnson\|Karoline Johanne Elisabeth Reimers]] (1835-1934).

	Bjørnson var fetter av komponist [[Rikard Nordraak]], som tonesatte «[[Ja, vi elsker dette landet]]» (Nordraaks far var bror av Bjørnstjerne Bjørnsons mor).		Bjørnson var fetter av komponist [[Rikard Nordraak]] (1842-1866), som tonesatte «[[Ja, vi elsker dette landet]]» (Nordraaks far var bror av Bjørnstjerne Bjørnsons mor).

	Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson fikk disse barna:		Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson fikk disse barna:

Stigrp: /* Ekteskap og familie */

2025-04-10T08:18:02Z

Ekteskap og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2025 kl. 08:18
Linje 4:		Linje 4:
	== Ekteskap og familie ==		== Ekteskap og familie ==
	{{thumb\|Dagny Bjørnson født 1871 gravminne.jpg\|«Bjørnstjernes og Karolines lille Dagny». Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson fikk i 1871 datteren Dagny, som døde allerede året etter. Hun er gravlagt sammen med sine besteforeldre ([[Peder Bjørnson\|Peder]] og [[Inger Elise Bjørnson (1808–1897)\|Inger Elise]]) på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2025)}}		{{thumb\|Dagny Bjørnson født 1871 gravminne.jpg\|«Bjørnstjernes og Karolines lille Dagny». Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson fikk i 1871 datteren Dagny, som døde allerede året etter. Hun er gravlagt sammen med sine besteforeldre ([[Peder Bjørnson\|Peder]] og [[Inger Elise Bjørnson (1808–1897)\|Inger Elise]]) på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2025)}}
	Bjørnson var sønn av [[Peder Bjørnson]] (1798-1871) og [[Inger Elise Nordraak]] (1808-1897). I [[1858]] giftet han seg med [[Karoline Bjørnson\|Karoline Johanne Elisabeth Reimers]].		Bjørnson var sønn av [[Peder Bjørnson]] (1798-1871) og [[Inger Elise Nordraak]] (1808-1897). I [[1858]] giftet han seg med [[Karoline Bjørnson\|Karoline Johanne Elisabeth Reimers]] (1835-1934).

	Bjørnson var fetter av komponist [[Rikard Nordraak]], som tonesatte «[[Ja, vi elsker dette landet]]» (Nordraaks far var bror av Bjørnstjerne Bjørnsons mor).		Bjørnson var fetter av komponist [[Rikard Nordraak]], som tonesatte «[[Ja, vi elsker dette landet]]» (Nordraaks far var bror av Bjørnstjerne Bjørnsons mor).

Stigrp: /* Ekteskap og familie */

2025-04-10T08:17:40Z

Ekteskap og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2025 kl. 08:17
Linje 4:		Linje 4:
	== Ekteskap og familie ==		== Ekteskap og familie ==
	{{thumb\|Dagny Bjørnson født 1871 gravminne.jpg\|«Bjørnstjernes og Karolines lille Dagny». Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson fikk i 1871 datteren Dagny, som døde allerede året etter. Hun er gravlagt sammen med sine besteforeldre ([[Peder Bjørnson\|Peder]] og [[Inger Elise Bjørnson (1808–1897)\|Inger Elise]]) på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2025)}}		{{thumb\|Dagny Bjørnson født 1871 gravminne.jpg\|«Bjørnstjernes og Karolines lille Dagny». Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson fikk i 1871 datteren Dagny, som døde allerede året etter. Hun er gravlagt sammen med sine besteforeldre ([[Peder Bjørnson\|Peder]] og [[Inger Elise Bjørnson (1808–1897)\|Inger Elise]]) på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2025)}}
	Bjørnson var sønn av [[Peder Bjørnson]] (1798-1871) og [[Inger Elise Nordraak]]. I [[1858]] giftet han seg med [[Karoline Bjørnson\|Karoline Johanne Elisabeth Reimers]].		Bjørnson var sønn av [[Peder Bjørnson]] (1798-1871) og [[Inger Elise Nordraak]] (1808-1897). I [[1858]] giftet han seg med [[Karoline Bjørnson\|Karoline Johanne Elisabeth Reimers]].

	Bjørnson var fetter av komponist [[Rikard Nordraak]], som tonesatte «[[Ja, vi elsker dette landet]]» (Nordraaks far var bror av Bjørnstjerne Bjørnsons mor).		Bjørnson var fetter av komponist [[Rikard Nordraak]], som tonesatte «[[Ja, vi elsker dette landet]]» (Nordraaks far var bror av Bjørnstjerne Bjørnsons mor).

Stigrp: /* Ekteskap og familie */

2025-04-10T08:17:23Z

Ekteskap og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2025 kl. 08:17
Linje 4:		Linje 4:
	== Ekteskap og familie ==		== Ekteskap og familie ==
	{{thumb\|Dagny Bjørnson født 1871 gravminne.jpg\|«Bjørnstjernes og Karolines lille Dagny». Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson fikk i 1871 datteren Dagny, som døde allerede året etter. Hun er gravlagt sammen med sine besteforeldre ([[Peder Bjørnson\|Peder]] og [[Inger Elise Bjørnson (1808–1897)\|Inger Elise]]) på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2025)}}		{{thumb\|Dagny Bjørnson født 1871 gravminne.jpg\|«Bjørnstjernes og Karolines lille Dagny». Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson fikk i 1871 datteren Dagny, som døde allerede året etter. Hun er gravlagt sammen med sine besteforeldre ([[Peder Bjørnson\|Peder]] og [[Inger Elise Bjørnson (1808–1897)\|Inger Elise]]) på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2025)}}
	Bjørnson var sønn av [[Peder Bjørnson]] og [[Inger Elise Nordraak]]. I [[1858]] giftet han seg med [[Karoline Bjørnson\|Karoline Johanne Elisabeth Reimers]].		Bjørnson var sønn av [[Peder Bjørnson]] (1798-1871) og [[Inger Elise Nordraak]]. I [[1858]] giftet han seg med [[Karoline Bjørnson\|Karoline Johanne Elisabeth Reimers]].

	Bjørnson var fetter av komponist [[Rikard Nordraak]], som tonesatte «[[Ja, vi elsker dette landet]]» (Nordraaks far var bror av Bjørnstjerne Bjørnsons mor).		Bjørnson var fetter av komponist [[Rikard Nordraak]], som tonesatte «[[Ja, vi elsker dette landet]]» (Nordraaks far var bror av Bjørnstjerne Bjørnsons mor).

Stigrp på 10. apr. 2025 kl. 08:16

2025-04-10T08:16:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2025 kl. 08:16
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Bjornstjerne Bjornson.jpg\|Bjørnstjerne Bjørnson<noinclude>, bilde fra Bibliothek des allgemeinen und praktischen Wissens. Bd. 5" (1905)</noinclude>}}		<onlyinclude>{{thumb\|Bjornstjerne Bjornson.jpg\|Bjørnstjerne Bjørnson<noinclude>, bilde fra Bibliothek des allgemeinen und praktischen Wissens. Bd. 5" (1905)</noinclude>}}
	'''[[Bjørnstjerne Bjørnson\|Bjørnstjerne Martinius Bjørnson]]''' (født [[8. desember]] [[1832]] i [[Kvikne]], død [[26. april]] [[1910]] i Paris) var forfatter og dikter med en omfattende produksjon som inkluderer romaner, noveller, teaterstykker og lyrikk. Han var en markant samfunnsdebattant og politisk aktivist. ~~Bjørnsom~~ skrev teksten til nasjonalsangen «[[Ja, vi elsker dette landet]]», og i [[1903]] mottok han [[Nobelprisen\| Nobelprisen i litteratur]]. I 1907 var han med på å stifte [[Riksmålsforbundet]].</onlyinclude>		'''[[Bjørnstjerne Bjørnson\|Bjørnstjerne Martinius Bjørnson]]''' (født [[8. desember]] [[1832]] i [[Kvikne]], død [[26. april]] [[1910]] i Paris) var forfatter og dikter med en omfattende produksjon som inkluderer romaner, noveller, teaterstykker og lyrikk. Han var også en markant samfunnsdebattant og politisk aktivist. Bjørnson skrev teksten til nasjonalsangen «[[Ja, vi elsker dette landet]]», og i [[1903]] mottok han [[Nobelprisen\| Nobelprisen i litteratur]]. I 1907 var han med på å stifte [[Riksmålsforbundet]].</onlyinclude>

	== Ekteskap og familie ==		== Ekteskap og familie ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2025 kl. 11:06
Linje 53:		Linje 53:
	Fil:Avduking av minnetavle for Bjørnstjerne Bjørnson i gata Björnsonova ulica, Bratislava, Slovakia - no-nb digifoto 20160606 00008 bldsa BB1713.jpg\|Avduking av minnetavle for Bjørnstjerne Bjørnson i Bratislava.{{byline\|Nasjonalbiblioteket}}		Fil:Avduking av minnetavle for Bjørnstjerne Bjørnson i gata Björnsonova ulica, Bratislava, Slovakia - no-nb digifoto 20160606 00008 bldsa BB1713.jpg\|Avduking av minnetavle for Bjørnstjerne Bjørnson i Bratislava.{{byline\|Nasjonalbiblioteket}}
	Fil:No-nb digibok 2013061708037 0024 1.jpg\|Brev fra Bjørnson i 1902 til N.M.P (Pedersen) Skansen angående bygging av Aulestad mølle, Gausdal.{{byline\|Skansen, Johannes P. "Bygdemøllene i Norge" (1958)}}		Fil:No-nb digibok 2013061708037 0024 1.jpg\|Brev fra Bjørnson i 1902 til N.M.P (Pedersen) Skansen angående bygging av Aulestad mølle, Gausdal.{{byline\|Skansen, Johannes P. "Bygdemøllene i Norge" (1958)}}
	Fil:Begravelse Bjørnstjerne Bjørnson.png\|Fra gravferden 3. mai 1910 fra [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]] i [[Kristiania]]. Foran til høyre går [[Helge Væringsaasen]] som var marskalk.{{byline\|[[Mittet & Co.]]\|1910}}		Fil:Begravelse Bjørnstjerne Bjørnson.png\|Fra gravferden 3. mai 1910 fra [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]] i [[Kristiania]]. Foran til høyre går [[Helge Væringsaasen (1836–1917)\|Helge Væringsaasen]] som var marskalk.{{byline\|[[Mittet & Co.]]\|1910}}
	Fil:Faksimile Aftenposten 3 mai 1910 Bjørnson.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 3. mai 1910: Om Bjørnsons begravelse.		Fil:Faksimile Aftenposten 3 mai 1910 Bjørnson.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 3. mai 1910: Om Bjørnsons begravelse.
	Fil:Vår Frelsers gravlund, Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0032.jpg\|Bjørnsons gravminne på Vår Frelsers gravlund. {{byline\|Domenico Erdmann}}		Fil:Vår Frelsers gravlund, Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0032.jpg\|Bjørnsons gravminne på Vår Frelsers gravlund. {{byline\|Domenico Erdmann}}