Bjørum (gård i Bærum) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-02-29T13:32:37Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 13:32
Linje 76:		Linje 76:
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{Artikkelkoord\|59.9331176\|N\|10.4428915\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.9331176\|N\|10.4428915\|Ø}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Vøyenenga–Skui]]		[[Kategori:Vøyenenga–Skui]]

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

2024-01-11T12:22:33Z

Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2024 kl. 12:22
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Viken fylke\|Viken~~]]		\| fylke = [[Akershus]]
	\| gnr = 67		\| gnr = 67
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF: /* Historie */ lenkefiks

2022-11-17T12:53:49Z

Historie: lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2022 kl. 12:53
Linje 30:		Linje 30:
	Bjørum var en skogsgård, hvor kulldriften i jernverkstiden på Bærums Verk var viktig. I 1610 hadde gården sag, sannsynlig ved den fossen hvor [[Bjørum Sag]] senere ble bygd.		Bjørum var en skogsgård, hvor kulldriften i jernverkstiden på Bærums Verk var viktig. I 1610 hadde gården sag, sannsynlig ved den fossen hvor [[Bjørum Sag]] senere ble bygd.

	Fra 1674 hadde Bjørum tinglyst rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Bjørum [[Seter\|setret]] på [[Gotland]], [[Burås]] og Toverudseter i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]].		Fra 1674 hadde Bjørum tinglyst rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Bjørum [[Seter\|setret]] på [[Gotland (Bærum)\|Gotland]], [[Burås]] og Toverudseter i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]].

	== Vestre Bjørum ==		== Vestre Bjørum ==

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:46:13Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:46
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 67		\| gnr = 67
	\| bnr =		\| bnr =

Kallrustad: /* Nordre Jammerdal */

2017-11-28T08:31:19Z

Nordre Jammerdal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2017 kl. 08:31
Linje 56:		Linje 56:

	== Nordre Jammerdal ==		== Nordre Jammerdal ==
	Bruksnr. 66/10, ligger på en hylle med [[Risfjellet]] i bakgrunnen. I 1766 var gården en av de 16 husmannsplassene under Bjørum. Den ble solgt fra Bærums Verk i 1922. Navnet Jammerdal er et nedsettende navn som kan komme av at plassen lå avsides, med bratt og tungvint vei opp fra [[Isielva]], slik at senere eiere kalte plassen '''Solstad''', og veien dit opp [[Jomarveien]], etter eiernes fornavn, '''Jo'''han og '''Mar'''git Jensen. I dag drives det hesteoppdrett på gården.		[[Jammerdal (Bærum gnr. 67/10)\|Bruksnr. 67/10]], ligger på en hylle med [[Risfjellet]] i bakgrunnen. I 1766 var gården en av de 16 husmannsplassene under Bjørum. Den ble solgt fra Bærums Verk i 1922. Navnet Jammerdal er et nedsettende navn som kan komme av at plassen lå avsides, med bratt og tungvint vei opp fra [[Isielva]], slik at senere eiere kalte plassen '''Solstad''', og veien dit opp [[Jomarveien]], etter eiernes fornavn, '''Jo'''han og '''Mar'''git Jensen. I dag drives det hesteoppdrett på gården.

	== Nordre Ullbråtan ==		== Nordre Ullbråtan ==

Kallrustad: /* Husmannsplasser */ lenke til Gotland

2017-09-18T10:41:30Z

Husmannsplasser: lenke til Gotland

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2017 kl. 10:41
Linje 71:		Linje 71:

	== Husmannsplasser ==		== Husmannsplasser ==
	Bjørum hadde 16 husmannsplasser i Bjørumsmarka: Gotland, Nordre Jammerdal, Øvre Burås, Hvile, Sagåsen, Bjørumsbråtan, Bakken, Søndre Ullbråtan, Nordre Ullbråtan, Gamle Rustan, Rustan, Brenna, Brennengen, Øvre Løkkene, Nedre Løkkene og Bråtan. Flere av disse plassene ble utvidet ved nybrott, drevet som separate leilendingsgårder under Bærums Verk og senere kjøpt av brukerne. Øvre Burås ble fraflyttet i 1904 og hovedbygningen ble flyttet til Bærums Verk hvor den ble stallkarbolig. Ved [[Bjørumfossen]] skal det ha vært en [[sløe]], en fast fangstinnretning for fisk.		Bjørum hadde 16 husmannsplasser i Bjørumsmarka: [[Gotland under Bjørum\|Gotland]], Nordre Jammerdal, Øvre Burås, Hvile, Sagåsen, Bjørumsbråtan, Bakken, Søndre Ullbråtan, Nordre Ullbråtan, Gamle Rustan, Rustan, Brenna, Brennengen, Øvre Løkkene, Nedre Løkkene og Bråtan. Flere av disse plassene ble utvidet ved nybrott, drevet som separate leilendingsgårder under Bærums Verk og senere kjøpt av brukerne. Øvre Burås ble fraflyttet i 1904 og hovedbygningen ble flyttet til Bærums Verk hvor den ble stallkarbolig. Ved [[Bjørumfossen]] skal det ha vært en [[sløe]], en fast fangstinnretning for fisk.

	[[Nypefoss bro]] over [[Rustanelva]] fra 1858 ble sprengt av norske styrker [[Angrepet på Norge i 1940\|i april 1940]], men raskt bygd opp av tyskerne.		[[Nypefoss bro]] over [[Rustanelva]] fra 1858 ble sprengt av norske styrker [[Angrepet på Norge i 1940\|i april 1940]], men raskt bygd opp av tyskerne.

Cnyborg: /* Søndre Ullbråtan */

2017-06-21T08:42:48Z

Søndre Ullbråtan

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2017 kl. 08:42
Linje 62:		Linje 62:

	== Søndre Ullbråtan ==		== Søndre Ullbråtan ==
	Bruksnr. 67/14 het tidligere Lille Rustan. Gården ble i 1939 solgt fra Bærums Verk til brukerne. Gården var da på 332 dekar, hvorav 57 dekar var jordbruksareal og 255 dekar barskog. Brødrene Henriksen, som både eide og drev gården, hadde 2 hester, 3 kalver, 1 kvige, 9 kyr, 4 sauer, 6 lam og 2 griser. De dyrket 2 dekar vårhvete, 10 dekar havre, 1 dekar grønnfôr og 1,5 dekar poteter. I hagen var det 7 fruktrær og 9 bærbusker. I dag drives tradisjonell gårdsdrift med sauer som beiter i Vestmarka.		[[Søndre Ullbråtan (Bærum gnr 67/14)\|Bruksnr. 67/14]] het tidligere Lille Rustan. Gården ble i 1939 solgt fra Bærums Verk til brukerne. Gården var da på 332 dekar, hvorav 57 dekar var jordbruksareal og 255 dekar barskog. Brødrene Henriksen, som både eide og drev gården, hadde 2 hester, 3 kalver, 1 kvige, 9 kyr, 4 sauer, 6 lam og 2 griser. De dyrket 2 dekar vårhvete, 10 dekar havre, 1 dekar grønnfôr og 1,5 dekar poteter. I hagen var det 7 fruktrær og 9 bærbusker. I dag drives tradisjonell gårdsdrift med sauer som beiter i Vestmarka.

	== Rustan ==		== Rustan ==

Cnyborg: /* Nordre Ullbråtan */

2017-06-21T08:42:31Z

Nordre Ullbråtan

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2017 kl. 08:42
Linje 59:		Linje 59:

	== Nordre Ullbråtan ==		== Nordre Ullbråtan ==
	Bruksnr. 67/13, ble i 1939 solgt fra Bærums Verk til brukeren. Gården var da på 335 dekar, hvorav 60 dekar var jordbruksareal og 255 dekar barskog. Besetningen var 2 gamle og 2 yngre hester, 1 kalv, 9 kyr, 11 sauer og 3 fetesvin. Det ble dyrket 5 dekar vårhvete, 15 dekar havre, 1,5 dekar grønnfôr og 3 dekar poteter. I hagen var det 2 epletrær og 11 bærbusker. I dag drives tradisjonell gårdsdrift med sauer som beiter i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]].		[[Nordre Ullbråtan (Bærum gnr 67/13)\|Bruksnr. 67/13]], ble i 1939 solgt fra Bærums Verk til brukeren. Gården var da på 335 dekar, hvorav 60 dekar var jordbruksareal og 255 dekar barskog. Besetningen var 2 gamle og 2 yngre hester, 1 kalv, 9 kyr, 11 sauer og 3 fetesvin. Det ble dyrket 5 dekar vårhvete, 15 dekar havre, 1,5 dekar grønnfôr og 3 dekar poteter. I hagen var det 2 epletrær og 11 bærbusker. I dag drives tradisjonell gårdsdrift med sauer som beiter i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]].

	== Søndre Ullbråtan ==		== Søndre Ullbråtan ==

Kallrustad: /* Bråtan */ lenke

2017-06-21T07:07:07Z

Bråtan: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2017 kl. 07:07
Linje 53:		Linje 53:

	== Bråtan ==		== Bråtan ==
	Bruksnr. 67/9, var opprinnelig en [[Finner og kvener\|finneplass]], så en [[Leilending\|leilendingsplass]] under Bærums Verk, som først i 1919 ble solgt fra Bærums Verk til brukeren. Bråtan var da på ca. 70 mål innmark og ca 200 mål skog. I 1939 var Bråtan på 350 dekar, hvorav 70 dekar var jordbruksareal og 60 dekar barskog. Besetningen var på 3 hester, 3 kalver, 4 unge okser, 5 kuer, 2 fetesvin, 10 sauer, 6 lam og 22 høns. Bonden Søren Bråtan dyrket 3 dekar havre, 10 dekar grønnfôr, 1 dekar poteter og 0,5 dekar nepe. Etter [[Andre verdenskrig i Asker og Bærum\|krigen]] har Bråtan drevet servering til skiturister. I dag er det ingen gårdsdrift på Bråtan.		[[Bråtan (Bærum gnr 67/9)\|Bruksnr. 67/9]], var opprinnelig en [[Finner og kvener\|finneplass]], så en [[Leilending\|leilendingsplass]] under Bærums Verk, som først i 1919 ble solgt fra Bærums Verk til brukeren. Bråtan var da på ca. 70 mål innmark og ca 200 mål skog. I 1939 var Bråtan på 350 dekar, hvorav 70 dekar var jordbruksareal og 60 dekar barskog. Besetningen var på 3 hester, 3 kalver, 4 unge okser, 5 kuer, 2 fetesvin, 10 sauer, 6 lam og 22 høns. Bonden Søren Bråtan dyrket 3 dekar havre, 10 dekar grønnfôr, 1 dekar poteter og 0,5 dekar nepe. Etter [[Andre verdenskrig i Asker og Bærum\|krigen]] har Bråtan drevet servering til skiturister. I dag er det ingen gårdsdrift på Bråtan.

	== Nordre Jammerdal ==		== Nordre Jammerdal ==

PaulVIF: /* Historie */

2017-03-30T09:07:47Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2017 kl. 09:07
Linje 26:		Linje 26:
	Bjørum tilhørte [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]] og [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]]. Senere også [[Asker kirke]]. Ved [[reformasjonen]] ble gården [[krongods]] og i 1668 kjøpt av [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Frantzen]], og kom således under [[Nesøygodset]].		Bjørum tilhørte [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]] og [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]]. Senere også [[Asker kirke]]. Ved [[reformasjonen]] ble gården [[krongods]] og i 1668 kjøpt av [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Frantzen]], og kom således under [[Nesøygodset]].

	Fra 1674 kom [[Bærums Verk]] ~~inn som eier~~ etter Frantzens konkurs og beholdt gården til 1783 da den kom på bondehender. Bærums Verk beholdt den vestre delen av [[Bjørumskogen]] med de såkalte [[Holmevannsplassene]]. Bjørum hadde to brukere i [[middelalderen]], men etter [[Svartedauden]] bare én.		Fra 1674 kom gården under [[Krefting\|Kreftingfamilien]] på [[Bærums Verk]] etter at [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]] kjøpte den opp etter Frantzens konkurs og beholdt gården til 1783 da den kom på bondehender. Bærums Verk beholdt den vestre delen av [[Bjørumskogen]] med de såkalte [[Holmevannsplassene]]. Bjørum hadde to brukere i [[middelalderen]], men etter [[Svartedauden]] bare én.

	Bjørum var en skogsgård, hvor kulldriften i jernverkstiden på Bærums Verk var viktig. I 1610 hadde gården sag, sannsynlig ved den fossen hvor [[Bjørum Sag]] senere ble bygd.		Bjørum var en skogsgård, hvor kulldriften i jernverkstiden på Bærums Verk var viktig. I 1610 hadde gården sag, sannsynlig ved den fossen hvor [[Bjørum Sag]] senere ble bygd.