Bjarkøy Avholdslag - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «{{reflist}}» til «»

2025-06-10T08:43:48Z

Teksterstatting – «{{reflist}}» til «<references />»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2025 kl. 08:43
Linje 121:		Linje 121:
	== Referanser ==		== Referanser ==

	~~{{reflist}}~~		<references />

	== Kilder ==		== Kilder ==

Kallrustad: ingress, overskrift

2024-11-21T07:49:03Z

ingress, overskrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2024 kl. 07:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Avholdslaget og barnelaget Vaarblomsten.jpg\|[[Bjarkøy Avholdslag]] og [[Barnelaget Vaarblomsten]] oppstilt utenfor baptistenes kirke på [[Bjarkøy]] - ca 1910-1915.\|[[Bjarkøy slekts- og historielag]].}}		{{thumb\|Avholdslaget og barnelaget Vaarblomsten.jpg\|[[Bjarkøy Avholdslag]] og [[Barnelaget Vaarblomsten]] oppstilt utenfor baptistenes kirke på [[Bjarkøy]] - ca 1910-1915.\|[[Bjarkøy slekts- og historielag]].}}
	~~'''Vi kjenner ikke til den eksakte dato for når~~ '''[[Bjarkøy Avholdslag]]''' kan ha blitt stiftet, men det er gjort funn som indikerer at ~~laget – eller totalafholdsforeningen, som var den opprinnelige betegnelsen på lokale avdelinger av organisasjonen før 1907, i hvert fall~~ må ~~være stiftet~~ før [[1907]]. Under alle omstendigheter kjenner vi til at det var en losje av [[IOGT]] på [[Bjarkøya]] så tidlig som i [[1887]]<ref>Annonse: «Loge Bjergrosen» i Senjens Tidende 10. desember 1887.</ref> og at [[Det Blaa Baand]] fikk et lokallag her i [[1899]]'''<ref>«Det blaa Baand. Fra virksomheden i Nordland» i Folkets Vel 11. april 1899.</ref>.		'''[[Bjarkøy Avholdslag]]''' var et totalavholdslag i [[Bjarkøy kommune\|Bjarkøy]] i [[Troms]]. Vi vet ikke nøyaktig når det kan ha blitt stiftet, men det er gjort funn som indikerer at det må ha skjedd før [[1907]]. Under alle omstendigheter kjenner vi til at det var en losje av [[IOGT]] på [[Bjarkøya]] så tidlig som i [[1887]]<ref>Annonse: «Loge Bjergrosen» i Senjens Tidende 10. desember 1887.</ref> og at [[Det Blaa Baand]] fikk et lokallag her i [[1899]]'''<ref>«Det blaa Baand. Fra virksomheden i Nordland» i Folkets Vel 11. april 1899.</ref>.

	== Totalavhold i Bjarkøy ==		== Totalavhold i Bjarkøy ==
Linje 118:		Linje 118:

	I henhold til årsmelding for [[1950]] for Trondenes fylke av DNT var fr. Aud Rørvik leder for Bjarkøy Avholdslag med sju medlemmer - og dette er det siste vi har funnet om Bjarkøy Avholdslag.		I henhold til årsmelding for [[1950]] for Trondenes fylke av DNT var fr. Aud Rørvik leder for Bjarkøy Avholdslag med sju medlemmer - og dette er det siste vi har funnet om Bjarkøy Avholdslag.

			== Referanser ==

			{{reflist}}

	== Kilder ==		== Kilder ==

Gunnar E. Kristiansen: /* Besøk fra Vestfold */

2024-10-22T18:54:56Z

Besøk fra Vestfold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2024 kl. 18:54
Linje 7:		Linje 7:
	== Besøk fra Vestfold ==		== Besøk fra Vestfold ==
	Antagelsen om at Bjarkøy-laget kan ha blitt etablert omkring 1907 ser vi har sin begrunnelse i at det var det året at totalavholdskorporasjonen på Bjarkøy første gang ble omtalt på trykk – så langt vi har sett. Det er imidlertid et par andre forhold som til en viss grad forkludrer denne formodningen: Først og fremst det at Sandar-litteraten [[Julius From]] (1862-1934) besøkte denne delen av «øyriket», som det lokalt benevnes i vår tid (2024). I [[1888]] finner vi et reisebrev fra From i avisa [[Vestfold (avis)\|Vestfold]] med tittelen «Nordenfra». Brevet var datert «Bjarkø den 19. september 1888». From skildrer hvordan kampen for tilværelsen kan arte seg for Tromsø amts befolkning, og han sparer ikke på konfekten: «Kommer man til et sted, så kanske det ryker op en forfærdelig storm, så man godt kan trænge til at lægge sig ned på marken for ikke at bli ”filleristet” som et andet fugleskræmsel, og det kan gå dag efter dag uten at man kommer længere». Han forteller at sommeren kun hadde et par solvarme dager på flere uker. Det var ikke tale om å få modent korn, det ble slått grønt og brukt som fôr til dyra. I september lå høyet og råtnet på marka. Uka før han ankom hadde det vært snøfokk som midt på vinteren der heime. Sjøen ga det meste av livberginga på Bjarkøy, og nå forberedte man seg nå på vinterens fiske. Flere mann i hver «seksring». Lofotens rorbuer rommet vanligvis 12 mann, dit fiskerne kom inn dy-våte etter flere timer «på havet». Her ble det laget mat, spist, tørket klær og sovet – «Gud ved, hvordan disse mennesker kan beholde helsen!». En dag gikk ordet om at silda var kommet inn i det han kaller «Harstad-fjorden». Slik flott sild hadde han aldri sett før; «så stor og pen, at tænderne kunde gjærne løpe i vann» - og den kunne gi fiskeren 15 – 16 kroner for ei tønne! Framstillingen om Bjarkøy-folkets hverdag avsluttet From med å sammenligne forholdene med hva østlandsbonden klaget på. «Men kom de hid og skulde leve her i bråt og brand, i slid og slæp på de nøgne øer ude i havet, så tænker jeg nok de vilde sige: Gud give at jeg var på østlandet igjen».<ref>«Nordenfra» i Vestfold 2. oktober 1888.</ref> Hvorfor var så From på Bjarkøya i september 1888? Dette var ikke akkurat i høysesongen for turisttrafikken til [[Nord-Norge]] på den tiden. Det vi kjenner til er at Julius From var engasjert som reisende agent for Det Norske Totalavholdsselskap i tida fra [[1886]] fram til i [[1890]], så da var det vel mest sannsynlig at besøket på Bjarkøya var i anledning en turne for avholdssaken. Men hvorfor nevnes ikke dette i reisebrevet hans fra Bjarkøy til heimtraktene i [[Vestfold]]? Dette kan jo skyldes at han hadde en avtale om å skrive en del «reiseskildringer» for avisa Vestfold, for på den måten å styrke sin personlige økonomi etter som avholdsemissærene ellers ikke var særs godt avlønnet. Det er gjort funn av flere slike; noen morsomme og andre uartige små framstillinger fra landsbygda i distrikts-Norge skrevet at avholdsagenter.		Antagelsen om at Bjarkøy-laget kan ha blitt etablert omkring 1907 ser vi har sin begrunnelse i at det var det året at totalavholdskorporasjonen på Bjarkøy første gang ble omtalt på trykk – så langt vi har sett. Det er imidlertid et par andre forhold som til en viss grad forkludrer denne formodningen: Først og fremst det at Sandar-litteraten [[Julius From]] (1862-1934) besøkte denne delen av «øyriket», som det lokalt benevnes i vår tid (2024). I [[1888]] finner vi et reisebrev fra From i avisa [[Vestfold (avis)\|Vestfold]] med tittelen «Nordenfra». Brevet var datert «Bjarkø den 19. september 1888». From skildrer hvordan kampen for tilværelsen kan arte seg for Tromsø amts befolkning, og han sparer ikke på konfekten: «Kommer man til et sted, så kanske det ryker op en forfærdelig storm, så man godt kan trænge til at lægge sig ned på marken for ikke at bli ”filleristet” som et andet fugleskræmsel, og det kan gå dag efter dag uten at man kommer længere». Han forteller at sommeren kun hadde et par solvarme dager på flere uker. Det var ikke tale om å få modent korn, det ble slått grønt og brukt som fôr til dyra. I september lå høyet og råtnet på marka. Uka før han ankom hadde det vært snøfokk som midt på vinteren der heime. Sjøen ga det meste av livberginga på Bjarkøy, og nå forberedte man seg nå på vinterens fiske. Flere mann i hver «seksring». Lofotens rorbuer rommet vanligvis 12 mann, dit fiskerne kom inn dy-våte etter flere timer «på havet». Her ble det laget mat, spist, tørket klær og sovet – «Gud ved, hvordan disse mennesker kan beholde helsen!». En dag gikk ordet om at silda var kommet inn i det han kaller «Harstad-fjorden». Slik flott sild hadde han aldri sett før; «så stor og pen, at tænderne kunde gjærne løpe i vann» - og den kunne gi fiskeren 15 – 16 kroner for ei tønne! Framstillingen om Bjarkøy-folkets hverdag avsluttet From med å sammenligne forholdene med hva østlandsbonden klaget på. «Men kom de hid og skulde leve her i bråt og brand, i slid og slæp på de nøgne øer ude i havet, så tænker jeg nok de vilde sige: Gud give at jeg var på østlandet igjen».<ref>«Nordenfra» i Vestfold 2. oktober 1888.</ref> Hvorfor var så From på Bjarkøya i september 1888? Dette var ikke akkurat i høysesongen for turisttrafikken til [[Nord-Norge]] på den tiden. Det vi kjenner til er at Julius From var engasjert som reisende agent for Det Norske Totalavholdsselskap i tida fra [[1886]] fram til i [[1890]], så da var det vel mest sannsynlig at besøket på Bjarkøya var i anledning en turne for avholdssaken. Men hvorfor nevnes ikke dette i reisebrevet hans fra Bjarkøy til heimtraktene i [[Vestfold]]? Dette kan jo skyldes at han hadde en avtale om å skrive en del «reiseskildringer» for avisa Vestfold, for på den måten å styrke sin personlige økonomi etter som avholdsemissærene ellers ikke var særs godt avlønnet. Det er gjort funn av flere slike; noen morsomme og andre uartige små framstillinger fra landsbygda i distrikts-Norge skrevet at avholdsagenter.
	[[Fil:Julius From 1885.jpeg\|miniatyr\|Julius From besøkte Bjarkøy i 1888 - sannsynligvis i egenskap av å være avholdsemissær for Det Norske Totalavholdsselskap. From var fra Sandar, seinere innlemmet i Sandefjord. Her er han fotografert av Adam Felix Polaczek på Hamar i april 1885 mens han gikk på folkehøgskole ]]		[[Fil:Julius From 1885.jpeg\|miniatyr\|[[Julius From]] besøkte [[Bjarkøy kommune\|Bjarkøy]] i 1888 - sannsynligvis i egenskap av å være avholdsemissær for [[Det Norske Totalavholdsselskap]]. From var fra [[Sandar kommune\|Sandar]], seinere innlemmet i [[Sandefjord kommune\|Sandefjord]]. Her er han fotografert av [[Adam Felix Polaczek]] på [[Hamar]] i april 1885 mens han gikk på folkehøgskole.]]
	En reisende agent for «Totalafholdsselskabet» sin primær-oppgave var ellers å søke å få stiftet nye lokallag i området som ble besøkt, dernest skulle hen besøke eksisterende lag for å gi inspirasjon til ny innsats gjennom å foredra om sentralledelsens planer og tiltak for å styrke organisasjonen. Det kan jo og vært at Julius Froms besøk på Bjarkøya ikke gikk helt som han ville; i alle fall ble ikke agitasjonsreisen nevnt for avisa Vestfolds lesere. Det vi ellers vet om avholdsrørslas tilstand i regionen Sør-Troms rundt 1888, er at det var etablert totalavholdsforeninger både i [[Fauskevåg]]<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fauskev%C3%A5g_Avholdslag</ref>, [[Breivika]]<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bredvik_Totalafholdsforening</ref>, [[Kasfjord]]<ref>Olsen, Andreas: ''Kasfjord: Folk og forhold mellom 1850 og 1900'', Tromsø 2001</ref> og [[Trondenes]]<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Trondenes_fylke_av_Det_Norske_Totalavholdsselskap</ref> i det som langt seinere ble til [[Harstad kommune]] samt at det og var lag på [[Borkenes]] i [[Kvæfjord kommune]]<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Avholdsr%C3%B8rsla_i_Kv%C3%A6fjord</ref>, som vi derfor må anta har vært besøkt av Julius From, ja kan hende har han og besøkt totalavholdsforeningen som den gang eksisterte på [[Igeland Avholdslag\|Igeland]] på [[Andørja]] i dagens [[Ibestad kommune]]<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Igeland_Avholdslag</ref>. I [[Narvik]] eksisterte et ungdomslag med betegnelsen «De unges forbund» underlagt «totalistlaget» ved inngangen til det 20. århundre. De reiste på lysttur til Bjarkøya med D/S «Ankenes» i august [[1908]] for å delta på et ungdomsstevne som ble ledet av sogneprest [[Jonas Rein Landmark\|Landmark]] og C.G. Eidnes<ref>Annonse: «Ungdomsstevne» i Haalogaland 29. juli 1908.</ref>. Både Eidnes og Landmark var losje-folk, men et stevne var stevne og ungdom var og er ungdom. Møtet ble svært vellykket.<ref>«Et i alle dele» i [[Narvik Tidende]] 11. august 1908.</ref>		En reisende agent for «Totalafholdsselskabet» sin primær-oppgave var ellers å søke å få stiftet nye lokallag i området som ble besøkt, dernest skulle hen besøke eksisterende lag for å gi inspirasjon til ny innsats gjennom å foredra om sentralledelsens planer og tiltak for å styrke organisasjonen. Det kan jo og vært at Julius Froms besøk på Bjarkøya ikke gikk helt som han ville; i alle fall ble ikke agitasjonsreisen nevnt for avisa Vestfolds lesere. Det vi ellers vet om avholdsrørslas tilstand i regionen Sør-Troms rundt 1888, er at det var etablert totalavholdsforeninger både i [[Fauskevåg]]<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fauskev%C3%A5g_Avholdslag</ref>, [[Breivika]]<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bredvik_Totalafholdsforening</ref>, [[Kasfjord]]<ref>Olsen, Andreas: ''Kasfjord: Folk og forhold mellom 1850 og 1900'', Tromsø 2001</ref> og [[Trondenes]]<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Trondenes_fylke_av_Det_Norske_Totalavholdsselskap</ref> i det som langt seinere ble til [[Harstad kommune]] samt at det og var lag på [[Borkenes]] i [[Kvæfjord kommune]]<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Avholdsr%C3%B8rsla_i_Kv%C3%A6fjord</ref>, som vi derfor må anta har vært besøkt av Julius From, ja kan hende har han og besøkt totalavholdsforeningen som den gang eksisterte på [[Igeland Avholdslag\|Igeland]] på [[Andørja]] i dagens [[Ibestad kommune]]<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Igeland_Avholdslag</ref>. I [[Narvik]] eksisterte et ungdomslag med betegnelsen «De unges forbund» underlagt «totalistlaget» ved inngangen til det 20. århundre. De reiste på lysttur til Bjarkøya med D/S «Ankenes» i august [[1908]] for å delta på et ungdomsstevne som ble ledet av sogneprest [[Jonas Rein Landmark\|Landmark]] og C.G. Eidnes<ref>Annonse: «Ungdomsstevne» i Haalogaland 29. juli 1908.</ref>. Både Eidnes og Landmark var losje-folk, men et stevne var stevne og ungdom var og er ungdom. Møtet ble svært vellykket.<ref>«Et i alle dele» i [[Narvik Tidende]] 11. august 1908.</ref>

Gunnar E. Kristiansen: /* Bjarkøy og avholdslagsarbeidet */ Satt inn foto av Jacob Norman

2024-10-22T16:50:25Z

Bjarkøy og avholdslagsarbeidet: Satt inn foto av Jacob Norman

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2024 kl. 16:50
Linje 82:		Linje 82:

	I Trondenes fylke sin 1928-rapport ser vi at Bjarkøy-laget da hadde tatt imot 4 loddbøker fra DNT-lotteriet, og at J. Simonsen var formann. At laget tok 4 loddbøker tyder på mange medlemmer, de øvrige laga i Sør-Troms (Trondenes fylke) tok sjelden mer enn 3, de fleste bare 2.		I Trondenes fylke sin 1928-rapport ser vi at Bjarkøy-laget da hadde tatt imot 4 loddbøker fra DNT-lotteriet, og at J. Simonsen var formann. At laget tok 4 loddbøker tyder på mange medlemmer, de øvrige laga i Sør-Troms (Trondenes fylke) tok sjelden mer enn 3, de fleste bare 2.
			[[Fil:Jacob Norman (1897-1983).jpg\|miniatyr\|Jacob Norman var lærer på Bjarkøya i åtte år - og ledet Bjarkøy Avholdslag såvel som Trondenes fylke av D.N.T. Foto fra Harstad Tidende 22. januar 1983.]]
	Et brev fra Hans Vaskinn på Grytøya til fylkesformann [[Arne Dalås]] i Harstad, datert oktober 1930 er interessant i den forstand at man planla reiseruta for en avholdsagent i regionen. Her går det fram at man søkte å få etablert lag på [[Sandsøy]] og den forbindelse nevnes både [[Alf Skogsletten]] og lærer [[Erling Støver]] som aktuelle kontaktpersoner. Reiseagent [[Edvard Nyhamar]] som reiste i heile Trondarnes fylke skulle hatt møte på Sandsøy den 3. november [[1930]], men «fikk bud om at de ikke kunne få til noe møte der». 10. november besøkte han Bjarkøy Avholdslag. Barnelagsmøte kl. 1800: 29 møtte. Voksenlagsmøte kl. 2000 med 35 frammøtte. [[Jacob Norman\|Lærer Norman]] som nylig var kommet til Bjarkøy, ledet begge møtene. (Edvard Nyhamar ble leder for DNTU i 1930-31.)		Et brev fra Hans Vaskinn på Grytøya til fylkesformann [[Arne Dalås]] i Harstad, datert oktober 1930 er interessant i den forstand at man planla reiseruta for en avholdsagent i regionen. Her går det fram at man søkte å få etablert lag på [[Sandsøy]] og den forbindelse nevnes både [[Alf Skogsletten]] og lærer [[Erling Støver]] som aktuelle kontaktpersoner. Reiseagent [[Edvard Nyhamar]] som reiste i heile Trondarnes fylke skulle hatt møte på Sandsøy den 3. november [[1930]], men «fikk bud om at de ikke kunne få til noe møte der». 10. november besøkte han Bjarkøy Avholdslag. Barnelagsmøte kl. 1800: 29 møtte. Voksenlagsmøte kl. 2000 med 35 frammøtte. [[Jacob Norman\|Lærer Norman]] som nylig var kommet til Bjarkøy, ledet begge møtene. (Edvard Nyhamar ble leder for DNTU i 1930-31.)

Gunnar E. Kristiansen: /* Bjarkøy-lagets vei mot framtida */

2024-10-22T16:11:33Z

Bjarkøy-lagets vei mot framtida

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2024 kl. 16:11
Linje 63:		Linje 63:
	== Bjarkøy-lagets vei mot framtida ==		== Bjarkøy-lagets vei mot framtida ==
	I 1910 ble årsmøtet for «Tromsø fylke» arrangert av Harstad Avholdslag, som i 1908 hadde fått bygd eget hus i det som skulle bli krysset mellom [[Asbjørn Selsbanes gate (Harstad)\|Asbjørn Selsbanes gate]] og [[Verftsgata (Harstad)\|Verftsgata]]. Som delegert fra Bjarkøy Avholdslag møtte Ellen Hagen, men nå var det blitt flere avholdslag i Bjarkøy kommune – og i et referat fra det 28. kretsmøtet for Tromsø fylke under D.N.T. finner vi at fra [[Meløyvær Avholdslag]] møtte [[Ole Martinussen]] og at fru Clausen møtte for [[Sandsø Avholdslag]]. I det samme referatet finner vi at frøken Hagen tok opp behovet for reisetalere i regionen, noe Korneliussen fra Harstad sa seg helt enig i; Hansson kunne umulig klare å dekke hele fylket selv. Til dette repliserte fylkesformann O.B. Hansson at han hadde henvendt seg til landsstyret om saken – uten å få noe resultat. Delinga av fylket måtte utestå idet komiteen hadde støtt på hindringer i å innhente fornødne opplysninger. Her foreslo fru Clausen at det ble valgt en ny komite som fikk som mandat å legge fram saken på neste fylkesmøte i [[Rossfjord]].		I 1910 ble årsmøtet for «Tromsø fylke» arrangert av Harstad Avholdslag, som i 1908 hadde fått bygd eget hus i det som skulle bli krysset mellom [[Asbjørn Selsbanes gate (Harstad)\|Asbjørn Selsbanes gate]] og [[Verftsgata (Harstad)\|Verftsgata]]. Som delegert fra Bjarkøy Avholdslag møtte Ellen Hagen, men nå var det blitt flere avholdslag i Bjarkøy kommune – og i et referat fra det 28. kretsmøtet for Tromsø fylke under D.N.T. finner vi at fra [[Meløyvær Avholdslag]] møtte [[Ole Martinussen]] og at fru Clausen møtte for [[Sandsø Avholdslag]]. I det samme referatet finner vi at frøken Hagen tok opp behovet for reisetalere i regionen, noe Korneliussen fra Harstad sa seg helt enig i; Hansson kunne umulig klare å dekke hele fylket selv. Til dette repliserte fylkesformann O.B. Hansson at han hadde henvendt seg til landsstyret om saken – uten å få noe resultat. Delinga av fylket måtte utestå idet komiteen hadde støtt på hindringer i å innhente fornødne opplysninger. Her foreslo fru Clausen at det ble valgt en ny komite som fikk som mandat å legge fram saken på neste fylkesmøte i [[Rossfjord]].
	[[Fil:Sakarias Hansen (1850-1951).jpg\|miniatyr\|Veteranen Sakkarias Johan Hansen ble innvalgt i komiteen for å utrede en deling av Troms fylke av D.N.T. Foto: [[Folkeviljen]] ]]		[[Fil:Sakarias Hansen (1850-1951).jpg\|miniatyr\|Veteranen Sakkarias Johan Hansen ble innvalgt i komiteen for å utrede en deling av Troms fylke av D.N.T. på fylkesmøtet i Harstad i 1910. Foto: [[Folkeviljen]] ]]
	Sakkarias Hansen		Sakkarias Hansen
	Til denne komiteen ble valgt [[Nils Bjørhovde\|lærer Bjørhovde]], Harstad, [[Sakkarias Johan Hansen\|Sakkarias Hansen]], Fuhr, [[Martin M. Grøsnes]], [[Ibestad]], O.B. Hansson og Ragnv. Gabrielsen, Tromsø. Møtet vedtok og å endre delegatkvoteringen fra laga til fylkesmøtet slik at det for hvert påbegynte 50. medlem kunne velges en utsending; dog ikke over fire for hvert lag.<ref>«Tromsø fylke under D.N.T.» i Tromsø Stiftstidende 6. august 1910.</ref>		Til denne komiteen ble valgt [[Nils Bjørhovde\|lærer Bjørhovde]], Harstad, [[Sakkarias Johan Hansen\|Sakkarias Hansen]], Fuhr, [[Martin M. Grøsnes]], [[Ibestad]], O.B. Hansson og Ragnv. Gabrielsen, Tromsø. Møtet vedtok og å endre delegatkvoteringen fra laga til fylkesmøtet slik at det for hvert påbegynte 50. medlem kunne velges en utsending; dog ikke over fire for hvert lag.<ref>«Tromsø fylke under D.N.T.» i Tromsø Stiftstidende 6. august 1910.</ref>

Gunnar E. Kristiansen: /* Besøk fra Vestfold */ satt inn nytt bilde av Julius From

2024-10-22T16:08:27Z

Besøk fra Vestfold: satt inn nytt bilde av Julius From

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2024 kl. 16:08
Linje 7:		Linje 7:
	== Besøk fra Vestfold ==		== Besøk fra Vestfold ==
	Antagelsen om at Bjarkøy-laget kan ha blitt etablert omkring 1907 ser vi har sin begrunnelse i at det var det året at totalavholdskorporasjonen på Bjarkøy første gang ble omtalt på trykk – så langt vi har sett. Det er imidlertid et par andre forhold som til en viss grad forkludrer denne formodningen: Først og fremst det at Sandar-litteraten [[Julius From]] (1862-1934) besøkte denne delen av «øyriket», som det lokalt benevnes i vår tid (2024). I [[1888]] finner vi et reisebrev fra From i avisa [[Vestfold (avis)\|Vestfold]] med tittelen «Nordenfra». Brevet var datert «Bjarkø den 19. september 1888». From skildrer hvordan kampen for tilværelsen kan arte seg for Tromsø amts befolkning, og han sparer ikke på konfekten: «Kommer man til et sted, så kanske det ryker op en forfærdelig storm, så man godt kan trænge til at lægge sig ned på marken for ikke at bli ”filleristet” som et andet fugleskræmsel, og det kan gå dag efter dag uten at man kommer længere». Han forteller at sommeren kun hadde et par solvarme dager på flere uker. Det var ikke tale om å få modent korn, det ble slått grønt og brukt som fôr til dyra. I september lå høyet og råtnet på marka. Uka før han ankom hadde det vært snøfokk som midt på vinteren der heime. Sjøen ga det meste av livberginga på Bjarkøy, og nå forberedte man seg nå på vinterens fiske. Flere mann i hver «seksring». Lofotens rorbuer rommet vanligvis 12 mann, dit fiskerne kom inn dy-våte etter flere timer «på havet». Her ble det laget mat, spist, tørket klær og sovet – «Gud ved, hvordan disse mennesker kan beholde helsen!». En dag gikk ordet om at silda var kommet inn i det han kaller «Harstad-fjorden». Slik flott sild hadde han aldri sett før; «så stor og pen, at tænderne kunde gjærne løpe i vann» - og den kunne gi fiskeren 15 – 16 kroner for ei tønne! Framstillingen om Bjarkøy-folkets hverdag avsluttet From med å sammenligne forholdene med hva østlandsbonden klaget på. «Men kom de hid og skulde leve her i bråt og brand, i slid og slæp på de nøgne øer ude i havet, så tænker jeg nok de vilde sige: Gud give at jeg var på østlandet igjen».<ref>«Nordenfra» i Vestfold 2. oktober 1888.</ref> Hvorfor var så From på Bjarkøya i september 1888? Dette var ikke akkurat i høysesongen for turisttrafikken til [[Nord-Norge]] på den tiden. Det vi kjenner til er at Julius From var engasjert som reisende agent for Det Norske Totalavholdsselskap i tida fra [[1886]] fram til i [[1890]], så da var det vel mest sannsynlig at besøket på Bjarkøya var i anledning en turne for avholdssaken. Men hvorfor nevnes ikke dette i reisebrevet hans fra Bjarkøy til heimtraktene i [[Vestfold]]? Dette kan jo skyldes at han hadde en avtale om å skrive en del «reiseskildringer» for avisa Vestfold, for på den måten å styrke sin personlige økonomi etter som avholdsemissærene ellers ikke var særs godt avlønnet. Det er gjort funn av flere slike; noen morsomme og andre uartige små framstillinger fra landsbygda i distrikts-Norge skrevet at avholdsagenter.		Antagelsen om at Bjarkøy-laget kan ha blitt etablert omkring 1907 ser vi har sin begrunnelse i at det var det året at totalavholdskorporasjonen på Bjarkøy første gang ble omtalt på trykk – så langt vi har sett. Det er imidlertid et par andre forhold som til en viss grad forkludrer denne formodningen: Først og fremst det at Sandar-litteraten [[Julius From]] (1862-1934) besøkte denne delen av «øyriket», som det lokalt benevnes i vår tid (2024). I [[1888]] finner vi et reisebrev fra From i avisa [[Vestfold (avis)\|Vestfold]] med tittelen «Nordenfra». Brevet var datert «Bjarkø den 19. september 1888». From skildrer hvordan kampen for tilværelsen kan arte seg for Tromsø amts befolkning, og han sparer ikke på konfekten: «Kommer man til et sted, så kanske det ryker op en forfærdelig storm, så man godt kan trænge til at lægge sig ned på marken for ikke at bli ”filleristet” som et andet fugleskræmsel, og det kan gå dag efter dag uten at man kommer længere». Han forteller at sommeren kun hadde et par solvarme dager på flere uker. Det var ikke tale om å få modent korn, det ble slått grønt og brukt som fôr til dyra. I september lå høyet og råtnet på marka. Uka før han ankom hadde det vært snøfokk som midt på vinteren der heime. Sjøen ga det meste av livberginga på Bjarkøy, og nå forberedte man seg nå på vinterens fiske. Flere mann i hver «seksring». Lofotens rorbuer rommet vanligvis 12 mann, dit fiskerne kom inn dy-våte etter flere timer «på havet». Her ble det laget mat, spist, tørket klær og sovet – «Gud ved, hvordan disse mennesker kan beholde helsen!». En dag gikk ordet om at silda var kommet inn i det han kaller «Harstad-fjorden». Slik flott sild hadde han aldri sett før; «så stor og pen, at tænderne kunde gjærne løpe i vann» - og den kunne gi fiskeren 15 – 16 kroner for ei tønne! Framstillingen om Bjarkøy-folkets hverdag avsluttet From med å sammenligne forholdene med hva østlandsbonden klaget på. «Men kom de hid og skulde leve her i bråt og brand, i slid og slæp på de nøgne øer ude i havet, så tænker jeg nok de vilde sige: Gud give at jeg var på østlandet igjen».<ref>«Nordenfra» i Vestfold 2. oktober 1888.</ref> Hvorfor var så From på Bjarkøya i september 1888? Dette var ikke akkurat i høysesongen for turisttrafikken til [[Nord-Norge]] på den tiden. Det vi kjenner til er at Julius From var engasjert som reisende agent for Det Norske Totalavholdsselskap i tida fra [[1886]] fram til i [[1890]], så da var det vel mest sannsynlig at besøket på Bjarkøya var i anledning en turne for avholdssaken. Men hvorfor nevnes ikke dette i reisebrevet hans fra Bjarkøy til heimtraktene i [[Vestfold]]? Dette kan jo skyldes at han hadde en avtale om å skrive en del «reiseskildringer» for avisa Vestfold, for på den måten å styrke sin personlige økonomi etter som avholdsemissærene ellers ikke var særs godt avlønnet. Det er gjort funn av flere slike; noen morsomme og andre uartige små framstillinger fra landsbygda i distrikts-Norge skrevet at avholdsagenter.
	[[Fil:~~No-nb digibok 2014102208023 0042 1~~.~~jpg~~\|miniatyr\|Julius From~~, litterat og reisende agent~~ for Det Norske Totalavholdsselskap.]]		[[Fil:Julius From 1885.jpeg\|miniatyr\|Julius From besøkte Bjarkøy i 1888 - sannsynligvis i egenskap av å være avholdsemissær for Det Norske Totalavholdsselskap. From var fra Sandar, seinere innlemmet i Sandefjord. Her er han fotografert av Adam Felix Polaczek på Hamar i april 1885 mens han gikk på folkehøgskole ]]
	En reisende agent for «Totalafholdsselskabet» sin primær-oppgave var ellers å søke å få stiftet nye lokallag i området som ble besøkt, dernest skulle hen besøke eksisterende lag for å gi inspirasjon til ny innsats gjennom å foredra om sentralledelsens planer og tiltak for å styrke organisasjonen. Det kan jo og vært at Julius Froms besøk på Bjarkøya ikke gikk helt som han ville; i alle fall ble ikke agitasjonsreisen nevnt for avisa Vestfolds lesere. Det vi ellers vet om avholdsrørslas tilstand i regionen Sør-Troms rundt 1888, er at det var etablert totalavholdsforeninger både i [[Fauskevåg]]<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fauskev%C3%A5g_Avholdslag</ref>, [[Breivika]]<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bredvik_Totalafholdsforening</ref>, [[Kasfjord]]<ref>Olsen, Andreas: ''Kasfjord: Folk og forhold mellom 1850 og 1900'', Tromsø 2001</ref> og [[Trondenes]]<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Trondenes_fylke_av_Det_Norske_Totalavholdsselskap</ref> i det som langt seinere ble til [[Harstad kommune]] samt at det og var lag på [[Borkenes]] i [[Kvæfjord kommune]]<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Avholdsr%C3%B8rsla_i_Kv%C3%A6fjord</ref>, som vi derfor må anta har vært besøkt av Julius From, ja kan hende har han og besøkt totalavholdsforeningen som den gang eksisterte på [[Igeland Avholdslag\|Igeland]] på [[Andørja]] i dagens [[Ibestad kommune]]<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Igeland_Avholdslag</ref>. I [[Narvik]] eksisterte et ungdomslag med betegnelsen «De unges forbund» underlagt «totalistlaget» ved inngangen til det 20. århundre. De reiste på lysttur til Bjarkøya med D/S «Ankenes» i august [[1908]] for å delta på et ungdomsstevne som ble ledet av sogneprest [[Jonas Rein Landmark\|Landmark]] og C.G. Eidnes<ref>Annonse: «Ungdomsstevne» i Haalogaland 29. juli 1908.</ref>. Både Eidnes og Landmark var losje-folk, men et stevne var stevne og ungdom var og er ungdom. Møtet ble svært vellykket.<ref>«Et i alle dele» i [[Narvik Tidende]] 11. august 1908.</ref>		En reisende agent for «Totalafholdsselskabet» sin primær-oppgave var ellers å søke å få stiftet nye lokallag i området som ble besøkt, dernest skulle hen besøke eksisterende lag for å gi inspirasjon til ny innsats gjennom å foredra om sentralledelsens planer og tiltak for å styrke organisasjonen. Det kan jo og vært at Julius Froms besøk på Bjarkøya ikke gikk helt som han ville; i alle fall ble ikke agitasjonsreisen nevnt for avisa Vestfolds lesere. Det vi ellers vet om avholdsrørslas tilstand i regionen Sør-Troms rundt 1888, er at det var etablert totalavholdsforeninger både i [[Fauskevåg]]<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fauskev%C3%A5g_Avholdslag</ref>, [[Breivika]]<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bredvik_Totalafholdsforening</ref>, [[Kasfjord]]<ref>Olsen, Andreas: ''Kasfjord: Folk og forhold mellom 1850 og 1900'', Tromsø 2001</ref> og [[Trondenes]]<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Trondenes_fylke_av_Det_Norske_Totalavholdsselskap</ref> i det som langt seinere ble til [[Harstad kommune]] samt at det og var lag på [[Borkenes]] i [[Kvæfjord kommune]]<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Avholdsr%C3%B8rsla_i_Kv%C3%A6fjord</ref>, som vi derfor må anta har vært besøkt av Julius From, ja kan hende har han og besøkt totalavholdsforeningen som den gang eksisterte på [[Igeland Avholdslag\|Igeland]] på [[Andørja]] i dagens [[Ibestad kommune]]<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Igeland_Avholdslag</ref>. I [[Narvik]] eksisterte et ungdomslag med betegnelsen «De unges forbund» underlagt «totalistlaget» ved inngangen til det 20. århundre. De reiste på lysttur til Bjarkøya med D/S «Ankenes» i august [[1908]] for å delta på et ungdomsstevne som ble ledet av sogneprest [[Jonas Rein Landmark\|Landmark]] og C.G. Eidnes<ref>Annonse: «Ungdomsstevne» i Haalogaland 29. juli 1908.</ref>. Både Eidnes og Landmark var losje-folk, men et stevne var stevne og ungdom var og er ungdom. Møtet ble svært vellykket.<ref>«Et i alle dele» i [[Narvik Tidende]] 11. august 1908.</ref>

Gunnar E. Kristiansen: /* Bjarkøy-lagets vei mot framtida */ Satt inn foto.

2024-10-22T12:48:46Z

Bjarkøy-lagets vei mot framtida: Satt inn foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2024 kl. 12:48
Linje 62:		Linje 62:

	== Bjarkøy-lagets vei mot framtida ==		== Bjarkøy-lagets vei mot framtida ==
	I 1910 ble årsmøtet for «Tromsø fylke» arrangert av Harstad Avholdslag, som i 1908 hadde fått bygd eget hus i det som skulle bli krysset mellom [[Asbjørn Selsbanes gate (Harstad)\|Asbjørn Selsbanes gate]] og [[Verftsgata (Harstad)\|Verftsgata]]. Som delegert fra Bjarkøy Avholdslag møtte Ellen Hagen, men nå var det blitt flere avholdslag i Bjarkøy kommune – og i et referat fra det 28. kretsmøtet for Tromsø fylke under D.N.T. finner vi at fra [[Meløyvær Avholdslag]] møtte [[Ole Martinussen]] og at fru Clausen møtte for [[Sandsø Avholdslag]]. I det samme referatet finner vi at frøken Hagen tok opp behovet for reisetalere i regionen, noe Korneliussen fra Harstad sa seg helt enig i; Hansson kunne umulig klare å dekke hele fylket selv. Til dette repliserte fylkesformann O.B. Hansson at han hadde henvendt seg til landsstyret om saken – uten å få noe resultat. Delinga av fylket måtte utestå idet komiteen hadde støtt på hindringer i å innhente fornødne opplysninger. Her foreslo fru Clausen at det ble valgt en ny komite som fikk som mandat å legge fram saken på neste fylkesmøte i [[Rossfjord]]. Til denne komiteen ble valgt [[Nils Bjørhovde\|lærer Bjørhovde]], Harstad, [[~~Sakarias~~ Hansen]], Fuhr, [[Martin M. Grøsnes]], [[Ibestad]], O.B. Hansson og Ragnv. Gabrielsen, Tromsø. Møtet vedtok og å endre delegatkvoteringen fra laga til fylkesmøtet slik at det for hvert påbegynte 50. medlem kunne velges en utsending; dog ikke over fire for hvert lag.<ref>«Tromsø fylke under D.N.T.» i Tromsø Stiftstidende 6. august 1910.</ref>		I 1910 ble årsmøtet for «Tromsø fylke» arrangert av Harstad Avholdslag, som i 1908 hadde fått bygd eget hus i det som skulle bli krysset mellom [[Asbjørn Selsbanes gate (Harstad)\|Asbjørn Selsbanes gate]] og [[Verftsgata (Harstad)\|Verftsgata]]. Som delegert fra Bjarkøy Avholdslag møtte Ellen Hagen, men nå var det blitt flere avholdslag i Bjarkøy kommune – og i et referat fra det 28. kretsmøtet for Tromsø fylke under D.N.T. finner vi at fra [[Meløyvær Avholdslag]] møtte [[Ole Martinussen]] og at fru Clausen møtte for [[Sandsø Avholdslag]]. I det samme referatet finner vi at frøken Hagen tok opp behovet for reisetalere i regionen, noe Korneliussen fra Harstad sa seg helt enig i; Hansson kunne umulig klare å dekke hele fylket selv. Til dette repliserte fylkesformann O.B. Hansson at han hadde henvendt seg til landsstyret om saken – uten å få noe resultat. Delinga av fylket måtte utestå idet komiteen hadde støtt på hindringer i å innhente fornødne opplysninger. Her foreslo fru Clausen at det ble valgt en ny komite som fikk som mandat å legge fram saken på neste fylkesmøte i [[Rossfjord]].
			[[Fil:Sakarias Hansen (1850-1951).jpg\|miniatyr\|Veteranen Sakkarias Johan Hansen ble innvalgt i komiteen for å utrede en deling av Troms fylke av D.N.T. Foto: [[Folkeviljen]] ]]
			Sakkarias Hansen
			Til denne komiteen ble valgt [[Nils Bjørhovde\|lærer Bjørhovde]], Harstad, [[Sakkarias Johan Hansen\|Sakkarias Hansen]], Fuhr, [[Martin M. Grøsnes]], [[Ibestad]], O.B. Hansson og Ragnv. Gabrielsen, Tromsø. Møtet vedtok og å endre delegatkvoteringen fra laga til fylkesmøtet slik at det for hvert påbegynte 50. medlem kunne velges en utsending; dog ikke over fire for hvert lag.<ref>«Tromsø fylke under D.N.T.» i Tromsø Stiftstidende 6. august 1910.</ref>

	== Baptistene og avholdsrørsla ==		== Baptistene og avholdsrørsla ==

Gunnar E. Kristiansen: /* Det første sikre tegn til Bjarkøy Avholdslag */ Satt inn fotografi

2024-10-22T10:05:56Z

Det første sikre tegn til Bjarkøy Avholdslag: Satt inn fotografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2024 kl. 10:05
Linje 13:		Linje 13:
	Bjarkøy Avholdslag var representert med en delegat på «Tromsø fylke under D.N.T.» sitt fylkesmøte i [[Meistervik]] i [[Ballangen kommune\|Ballangen]] i tida 26. – 28. juli 1908. Det fant vi gjennom et relativt detaljert referat fra fylkesmøtet, som «samlet 20 deputerte til Mestervik søndag den 26. juli», der den sydligste del av fylket hadde færrest utsendinger. Det var [[Ellen Hagen]] som møtte fra Bjarkøy-laget, og hun ble valgt inn i møtets valgkomite, som rent teknisk kunne velge styre blant fylkets 40 lokallag som til sammen hadde 3180 medlemmer.<ref>«Referat» i Nordlys 29. august 1908.</ref>		Bjarkøy Avholdslag var representert med en delegat på «Tromsø fylke under D.N.T.» sitt fylkesmøte i [[Meistervik]] i [[Ballangen kommune\|Ballangen]] i tida 26. – 28. juli 1908. Det fant vi gjennom et relativt detaljert referat fra fylkesmøtet, som «samlet 20 deputerte til Mestervik søndag den 26. juli», der den sydligste del av fylket hadde færrest utsendinger. Det var [[Ellen Hagen]] som møtte fra Bjarkøy-laget, og hun ble valgt inn i møtets valgkomite, som rent teknisk kunne velge styre blant fylkets 40 lokallag som til sammen hadde 3180 medlemmer.<ref>«Referat» i Nordlys 29. august 1908.</ref>
	[[Fil:O.B. Hansson.jpg\|miniatyr\|Den svenske baptistpredikanten O.B. Hansson kom til Tromsø i 1870 og virket i regionen i 25 år. Han var formann for Troms fylke av D.N.T. i mange år og var ofte brukt som foredragsholder i totalavholdsforeningene. Til Bjarkøy kom han flere ganger.]]		[[Fil:O.B. Hansson.jpg\|miniatyr\|Den svenske baptistpredikanten O.B. Hansson kom til Tromsø i 1870 og virket i regionen i 25 år. Han var formann for Troms fylke av D.N.T. i mange år og var ofte brukt som foredragsholder i totalavholdsforeningene. Til Bjarkøy kom han flere ganger.]]
	På fylkesmøtets andre dag, mandag 27. juli var det Ellen Hagen som innledet til debatt omkring «Hvad kan gjøres for at få større fart i barnearbejdet inden fylket?» Hun pekte på at lærerne var de som skulle ha de beste forutsetninger for dette, men sa samtidig at barna også måtte få delta. Fester og utflukter vil styrke interessen og barnebladet «Magne» må få større utbredelse blant barn. Innledninga munnet ut i en resolusjon som blant annet sa at fylkesstyret må arbeide aktivt for at flest mulig av lagene oppretter barnelag. For å oppnå målsetninga sa man at det burde ansettes en spesialagent som også kunne virke som sekretær. Foruten at styret ble bedt om å anskaffe plansjer til barnelaga, måtte det og tilveiebringes en «lanterna magica» som skulle stilles til agentens rådighet på sine reiser innen fylket. Før valget tok til ble det reist krav fra en deputert om å få flyttet fylkesstyret fra [[Tromsø]] til Harstad, et innspill som især fikk sterk motbør fra Tromsø-delegatene, som blant annet viste til fordelene man nøt godt av med dagens ordning ved at formanns- og agentstillingen kunne være kombinert. Og slik ble da også resultatet; [[O.B. Hansson]] fra Tromsø fikk 11 stemmer mot [[Peter Christian Aronsen Lunde]] fra [[Grytøya]] i [[Trondenes kommune]] fikk 8 stemmer, som igjen førte til at de øvrige styremedlemmer alle ble valgt fra Tromsø. Det må likevel sies å ha blitt slått en kile til annerledes tenkning innen Troms fylke av D.N.T. Ser vi på bakgrunnen for forslaget om å få styret til Harstad, som i og for seg ikke ser ut til å ha klangbunn i noe egentlig organisasjonsmessig motsetningsforhold, men heller rent faktisk forskjellig syn på hvordan og med hvilke midler man burde drive lagsarbeidet på. Dette skulle noen år seinere få som konsekvens at fylket ble delt – med en egen krets i sør-fylket.<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Trondenes_fylke_av_Det_Norske_Totalavholdsselskap</ref> Men da møtet fikk melding fra Trondenes om at Aronsen-Lunde hadde dannet sognenemnder for kommunene Trondenes, Harstad, Bjarkøy og Kvæfjord, og at med representanter fra disse nemndene var «Trondenes krædsnevnd» med overrettssakfører [[Carl Johan Glückstad Dahl\|Carl Dahl]] fra Harstad som formann blitt stiftet allerede 20. juli, kan vi tenke oss at dette var med på å lage «bølger» innen fylkesstyret så vel som forsamlingen i Meistervik. I tillegg skylder vi å gjøre oppmerksom på med hvilken styrke og fart [[Harstad Avholdslag]] hadde vokst i den seinere tid; laget hadde mer enn 200 medlemmer, med fru Dahl som formann, og var i gang med å bygge eget hus – seinere kjent som Tonehuset. For øvrig var det Carl Dahl som på møtets siste dag, innledet til debatt om stridsspørsmålet «Bør avholdsarbejdet ta sigte på forbut?» Her kom mye av forskjellene mellom Tromsø og Harstad-regionen til syne idet han blant annet uttalte at «En forbudslov er ikke det beste for avholdsarbejdet, den vil skaffe os mange fiender, særlig blandt måteholdsfolkene». Når han så fortsatte med å si at mange, ellers bra mennesker – vil komme til å bryte loven, fordi de anser den for uberettiget, gjorde ikke det motsetningen mindre. Alle som hadde ordet etter innledningen uttalte seg mot innlederen idet alle hevdet at en forbudslov ville være det beste middel til å oppnå målet om et edruelig folk.		På fylkesmøtets andre dag, mandag 27. juli var det Ellen Hagen som innledet til debatt omkring «Hvad kan gjøres for at få større fart i barnearbejdet inden fylket?» Hun pekte på at lærerne var de som skulle ha de beste forutsetninger for dette, men sa samtidig at barna også måtte få delta. Fester og utflukter vil styrke interessen og barnebladet «Magne» må få større utbredelse blant barn. Innledninga munnet ut i en resolusjon som blant annet sa at fylkesstyret må arbeide aktivt for at flest mulig av lagene oppretter barnelag. For å oppnå målsetninga sa man at det burde ansettes en spesialagent som også kunne virke som sekretær. Foruten at styret ble bedt om å anskaffe plansjer til barnelaga, måtte det og tilveiebringes en «lanterna magica» som skulle stilles til agentens rådighet på sine reiser innen fylket. Før valget tok til ble det reist krav fra en deputert om å få flyttet fylkesstyret fra [[Tromsø]] til Harstad, et innspill som især fikk sterk motbør fra Tromsø-delegatene, som blant annet viste til fordelene man nøt godt av med dagens ordning ved at formanns- og agentstillingen kunne være kombinert.
			{{Thumb\|Aronsen-Lunde.JPG\|Peter Christian Aronsen-Lunde.}}
			Og slik ble da også resultatet; [[O.B. Hansson]] fra Tromsø fikk 11 stemmer mot [[Peter Christian Aronsen Lunde]] fra [[Grytøya]] i [[Trondenes kommune]] fikk 8 stemmer, som igjen førte til at de øvrige styremedlemmer alle ble valgt fra Tromsø. Det må likevel sies å ha blitt slått en kile til annerledes tenkning innen Troms fylke av D.N.T. Ser vi på bakgrunnen for forslaget om å få styret til Harstad, som i og for seg ikke ser ut til å ha klangbunn i noe egentlig organisasjonsmessig motsetningsforhold, men heller rent faktisk forskjellig syn på hvordan og med hvilke midler man burde drive lagsarbeidet på. Dette skulle noen år seinere få som konsekvens at fylket ble delt – med en egen krets i sør-fylket.<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Trondenes_fylke_av_Det_Norske_Totalavholdsselskap</ref> Men da møtet fikk melding fra Trondenes om at Aronsen-Lunde hadde dannet sognenemnder for kommunene Trondenes, Harstad, Bjarkøy og Kvæfjord, og at med representanter fra disse nemndene var «Trondenes krædsnevnd» med overrettssakfører [[Carl Johan Glückstad Dahl\|Carl Dahl]] fra Harstad som formann blitt stiftet allerede 20. juli, kan vi tenke oss at dette var med på å lage «bølger» innen fylkesstyret så vel som forsamlingen i Meistervik. I tillegg skylder vi å gjøre oppmerksom på med hvilken styrke og fart [[Harstad Avholdslag]] hadde vokst i den seinere tid; laget hadde mer enn 200 medlemmer, med fru Dahl som formann, og var i gang med å bygge eget hus – seinere kjent som Tonehuset. For øvrig var det Carl Dahl som på møtets siste dag, innledet til debatt om stridsspørsmålet «Bør avholdsarbejdet ta sigte på forbut?» Her kom mye av forskjellene mellom Tromsø og Harstad-regionen til syne idet han blant annet uttalte at «En forbudslov er ikke det beste for avholdsarbejdet, den vil skaffe os mange fiender, særlig blandt måteholdsfolkene». Når han så fortsatte med å si at mange, ellers bra mennesker – vil komme til å bryte loven, fordi de anser den for uberettiget, gjorde ikke det motsetningen mindre. Alle som hadde ordet etter innledningen uttalte seg mot innlederen idet alle hevdet at en forbudslov ville være det beste middel til å oppnå målet om et edruelig folk.

	Til sist vedtok møtet – etter innbydelse å ha neste fylkesmøte på Bjarkøy.<ref>«Referat» i Nordlys 2. september 1908.</ref>		Til sist vedtok møtet – etter innbydelse å ha neste fylkesmøte på Bjarkøy.<ref>«Referat» i Nordlys 2. september 1908.</ref>

Gunnar E. Kristiansen: /* Bjarkøy-lagets vei mot framtida */

2024-10-22T07:00:43Z

Bjarkøy-lagets vei mot framtida

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2024 kl. 07:00
Linje 60:		Linje 60:

	== Bjarkøy-lagets vei mot framtida ==		== Bjarkøy-lagets vei mot framtida ==
	I 1910 ble årsmøtet for «Tromsø fylke» arrangert av Harstad Avholdslag, som i 1908 hadde fått bygd eget hus i det som skulle bli krysset mellom [[Asbjørn Selsbanes gate (Harstad)\|Asbjørn Selsbanes gate]] og [[Verftsgata (Harstad)\|Verftsgata]]. Som delegert fra Bjarkøy Avholdslag møtte Ellen Hagen, men nå var det blitt flere avholdslag i Bjarkøy kommune – og i et referat fra det 28. kretsmøtet for Tromsø fylke under D.N.T. finner vi at fra [[Meløyvær Avholdslag]] møtte [[Ole Martinussen]] og at fru Clausen møtte for [[Sandsø Avholdslag]]. I det samme referatet finner vi at frøken Hagen tok opp behovet for reisetalere i regionen, noe Korneliussen fra Harstad sa seg helt enig i; Hansson kunne umulig klare å dekke hele fylket selv. Til dette repliserte fylkesformann O.B. Hansson at han hadde henvendt seg til landsstyret om saken – uten å få noe resultat. Delinga av fylket måtte utestå idet komiteen hadde støtt på hindringer i å innhente fornødne opplysninger. Her foreslo fru Clausen at det ble valgt en ny komite som fikk som mandat å legge fram saken på neste fylkesmøte i [[Rossfjord]]. Til denne komiteen ble valgt [[\|Nils Bjørhovde\|lærer Bjørhovde]], Harstad, [[Sakarias Hansen]], Fuhr, [[Martin M. Grøsnes]], Ibestad, O.B. Hansson og Ragnv. Gabrielsen, Tromsø. Møtet vedtok og å endre delegatkvoteringen fra laga til fylkesmøtet slik at det for hvert påbegynte 50. medlem kunne velges en utsending; dog ikke over fire for hvert lag.<ref>«Tromsø fylke under D.N.T.» i Tromsø Stiftstidende 6. august 1910.</ref>		I 1910 ble årsmøtet for «Tromsø fylke» arrangert av Harstad Avholdslag, som i 1908 hadde fått bygd eget hus i det som skulle bli krysset mellom [[Asbjørn Selsbanes gate (Harstad)\|Asbjørn Selsbanes gate]] og [[Verftsgata (Harstad)\|Verftsgata]]. Som delegert fra Bjarkøy Avholdslag møtte Ellen Hagen, men nå var det blitt flere avholdslag i Bjarkøy kommune – og i et referat fra det 28. kretsmøtet for Tromsø fylke under D.N.T. finner vi at fra [[Meløyvær Avholdslag]] møtte [[Ole Martinussen]] og at fru Clausen møtte for [[Sandsø Avholdslag]]. I det samme referatet finner vi at frøken Hagen tok opp behovet for reisetalere i regionen, noe Korneliussen fra Harstad sa seg helt enig i; Hansson kunne umulig klare å dekke hele fylket selv. Til dette repliserte fylkesformann O.B. Hansson at han hadde henvendt seg til landsstyret om saken – uten å få noe resultat. Delinga av fylket måtte utestå idet komiteen hadde støtt på hindringer i å innhente fornødne opplysninger. Her foreslo fru Clausen at det ble valgt en ny komite som fikk som mandat å legge fram saken på neste fylkesmøte i [[Rossfjord]]. Til denne komiteen ble valgt [[Nils Bjørhovde\|lærer Bjørhovde]], Harstad, [[Sakarias Hansen]], Fuhr, [[Martin M. Grøsnes]], [[Ibestad]], O.B. Hansson og Ragnv. Gabrielsen, Tromsø. Møtet vedtok og å endre delegatkvoteringen fra laga til fylkesmøtet slik at det for hvert påbegynte 50. medlem kunne velges en utsending; dog ikke over fire for hvert lag.<ref>«Tromsø fylke under D.N.T.» i Tromsø Stiftstidende 6. august 1910.</ref>

	== Baptistene og avholdsrørsla ==		== Baptistene og avholdsrørsla ==
	Dr. theol. [[Peder Eidberg]] (1933-2013) fra Fauskevåg i Harstad kommune har blant mye annet skrevet avhandlingen ''Det folk som kalles baptister'', som han tok sin doktorgrad på i [[1999]]. Der finner vi en del interessant informasjon verd å ta med seg i søket etter avholdsfolk fra Bjarkøy. Eidberg forteller at baptistmenigheten ble etablert på Bjarkøy i [[1884]]. Johan E. Jensen som var fra Bjarkøy begynte som predikant i 1876 og ble ansatt som «missionær» i [[Tromsø Missionsforening]] fra [[1878]], som seinere ble til [[Tromsø Distrikts- og Missions Forening]]. Samtidig men også seinere arbeidet han også som reisende agent for D.N.T. (blant annet i 1882). Eidbergs avhandling setter og søkelys på det faktum at avholdsarbeid blant baptister betraktes som et middel i evangeliseringen, selv om avholdssaken som sådan jo er et borgerlig (verdslig) anliggende. Flere kjente baptistpredikanter, også nordnorske, arbeidet da også i perioder som det vi kjenner som «avholdsagenter». Den som kanskje er best kjent var pastor O.B. Hansson i Tromsø. Han reiste i Nord-Norge for Det Norske Totalavholdsselskap (D.N.T.) både som formann i Tromsø fylke under D.N.T. og som «menig medlem». Hansson stiftet mange avholdslag, men også bjarkøyværingen Johan Jensen ga til fulle av sin skjerv.		Dr. theol. [[Peder Eidberg]] (1933-2013) fra Fauskevåg i Harstad kommune har blant mye annet skrevet avhandlingen ''Det folk som kalles baptister'', som han tok sin doktorgrad på i [[1999]]. Der finner vi en del interessant informasjon verd å ta med seg i søket etter avholdsfolk fra Bjarkøy. Eidberg forteller at baptistmenigheten ble etablert på Bjarkøy i [[1884]]. Johan E. Jensen som var fra Bjarkøy begynte som predikant i 1876 og ble ansatt som «missionær» i [[Tromsø Missionsforening]] fra [[1878]], som seinere ble til [[Tromsø Distrikts- og Missions Forening]]. Samtidig men også seinere arbeidet han også som reisende agent for D.N.T. (blant annet i 1882). Eidbergs avhandling setter og søkelys på det faktum at avholdsarbeid blant baptister betraktes som et middel i evangeliseringen, selv om avholdssaken som sådan jo er et borgerlig (verdslig) anliggende. Flere kjente baptistpredikanter, også nordnorske, arbeidet da også i perioder som det vi kjenner som «avholdsagenter». Den som kanskje er best kjent var pastor O.B. Hansson i Tromsø. Han reiste i Nord-Norge for Det Norske Totalavholdsselskap (D.N.T.) både som formann i Tromsø fylke under D.N.T. og som «menig medlem». Hansson stiftet mange avholdslag, men også bjarkøyværingen Johan Jensen ga til fulle av sin skjerv.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn foto

2024-10-21T21:37:14Z

Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 21:37
Linje 7:		Linje 7:
	== Besøk fra Vestfold ==		== Besøk fra Vestfold ==
	Antagelsen om at Bjarkøy-laget kan ha blitt etablert omkring 1907 ser vi har sin begrunnelse i at det var det året at totalavholdskorporasjonen på Bjarkøy første gang ble omtalt på trykk – så langt vi har sett. Det er imidlertid et par andre forhold som til en viss grad forkludrer denne formodningen: Først og fremst det at Sandar-litteraten [[Julius From]] (1862-1934) besøkte denne delen av «øyriket», som det lokalt benevnes i vår tid (2024). I [[1888]] finner vi et reisebrev fra From i avisa [[Vestfold (avis)\|Vestfold]] med tittelen «Nordenfra». Brevet var datert «Bjarkø den 19. september 1888». From skildrer hvordan kampen for tilværelsen kan arte seg for Tromsø amts befolkning, og han sparer ikke på konfekten: «Kommer man til et sted, så kanske det ryker op en forfærdelig storm, så man godt kan trænge til at lægge sig ned på marken for ikke at bli ”filleristet” som et andet fugleskræmsel, og det kan gå dag efter dag uten at man kommer længere». Han forteller at sommeren kun hadde et par solvarme dager på flere uker. Det var ikke tale om å få modent korn, det ble slått grønt og brukt som fôr til dyra. I september lå høyet og råtnet på marka. Uka før han ankom hadde det vært snøfokk som midt på vinteren der heime. Sjøen ga det meste av livberginga på Bjarkøy, og nå forberedte man seg nå på vinterens fiske. Flere mann i hver «seksring». Lofotens rorbuer rommet vanligvis 12 mann, dit fiskerne kom inn dy-våte etter flere timer «på havet». Her ble det laget mat, spist, tørket klær og sovet – «Gud ved, hvordan disse mennesker kan beholde helsen!». En dag gikk ordet om at silda var kommet inn i det han kaller «Harstad-fjorden». Slik flott sild hadde han aldri sett før; «så stor og pen, at tænderne kunde gjærne løpe i vann» - og den kunne gi fiskeren 15 – 16 kroner for ei tønne! Framstillingen om Bjarkøy-folkets hverdag avsluttet From med å sammenligne forholdene med hva østlandsbonden klaget på. «Men kom de hid og skulde leve her i bråt og brand, i slid og slæp på de nøgne øer ude i havet, så tænker jeg nok de vilde sige: Gud give at jeg var på østlandet igjen».<ref>«Nordenfra» i Vestfold 2. oktober 1888.</ref> Hvorfor var så From på Bjarkøya i september 1888? Dette var ikke akkurat i høysesongen for turisttrafikken til [[Nord-Norge]] på den tiden. Det vi kjenner til er at Julius From var engasjert som reisende agent for Det Norske Totalavholdsselskap i tida fra [[1886]] fram til i [[1890]], så da var det vel mest sannsynlig at besøket på Bjarkøya var i anledning en turne for avholdssaken. Men hvorfor nevnes ikke dette i reisebrevet hans fra Bjarkøy til heimtraktene i [[Vestfold]]? Dette kan jo skyldes at han hadde en avtale om å skrive en del «reiseskildringer» for avisa Vestfold, for på den måten å styrke sin personlige økonomi etter som avholdsemissærene ellers ikke var særs godt avlønnet. Det er gjort funn av flere slike; noen morsomme og andre uartige små framstillinger fra landsbygda i distrikts-Norge skrevet at avholdsagenter.		Antagelsen om at Bjarkøy-laget kan ha blitt etablert omkring 1907 ser vi har sin begrunnelse i at det var det året at totalavholdskorporasjonen på Bjarkøy første gang ble omtalt på trykk – så langt vi har sett. Det er imidlertid et par andre forhold som til en viss grad forkludrer denne formodningen: Først og fremst det at Sandar-litteraten [[Julius From]] (1862-1934) besøkte denne delen av «øyriket», som det lokalt benevnes i vår tid (2024). I [[1888]] finner vi et reisebrev fra From i avisa [[Vestfold (avis)\|Vestfold]] med tittelen «Nordenfra». Brevet var datert «Bjarkø den 19. september 1888». From skildrer hvordan kampen for tilværelsen kan arte seg for Tromsø amts befolkning, og han sparer ikke på konfekten: «Kommer man til et sted, så kanske det ryker op en forfærdelig storm, så man godt kan trænge til at lægge sig ned på marken for ikke at bli ”filleristet” som et andet fugleskræmsel, og det kan gå dag efter dag uten at man kommer længere». Han forteller at sommeren kun hadde et par solvarme dager på flere uker. Det var ikke tale om å få modent korn, det ble slått grønt og brukt som fôr til dyra. I september lå høyet og råtnet på marka. Uka før han ankom hadde det vært snøfokk som midt på vinteren der heime. Sjøen ga det meste av livberginga på Bjarkøy, og nå forberedte man seg nå på vinterens fiske. Flere mann i hver «seksring». Lofotens rorbuer rommet vanligvis 12 mann, dit fiskerne kom inn dy-våte etter flere timer «på havet». Her ble det laget mat, spist, tørket klær og sovet – «Gud ved, hvordan disse mennesker kan beholde helsen!». En dag gikk ordet om at silda var kommet inn i det han kaller «Harstad-fjorden». Slik flott sild hadde han aldri sett før; «så stor og pen, at tænderne kunde gjærne løpe i vann» - og den kunne gi fiskeren 15 – 16 kroner for ei tønne! Framstillingen om Bjarkøy-folkets hverdag avsluttet From med å sammenligne forholdene med hva østlandsbonden klaget på. «Men kom de hid og skulde leve her i bråt og brand, i slid og slæp på de nøgne øer ude i havet, så tænker jeg nok de vilde sige: Gud give at jeg var på østlandet igjen».<ref>«Nordenfra» i Vestfold 2. oktober 1888.</ref> Hvorfor var så From på Bjarkøya i september 1888? Dette var ikke akkurat i høysesongen for turisttrafikken til [[Nord-Norge]] på den tiden. Det vi kjenner til er at Julius From var engasjert som reisende agent for Det Norske Totalavholdsselskap i tida fra [[1886]] fram til i [[1890]], så da var det vel mest sannsynlig at besøket på Bjarkøya var i anledning en turne for avholdssaken. Men hvorfor nevnes ikke dette i reisebrevet hans fra Bjarkøy til heimtraktene i [[Vestfold]]? Dette kan jo skyldes at han hadde en avtale om å skrive en del «reiseskildringer» for avisa Vestfold, for på den måten å styrke sin personlige økonomi etter som avholdsemissærene ellers ikke var særs godt avlønnet. Det er gjort funn av flere slike; noen morsomme og andre uartige små framstillinger fra landsbygda i distrikts-Norge skrevet at avholdsagenter.
			[[Fil:No-nb digibok 2014102208023 0042 1.jpg\|miniatyr\|Julius From, litterat og reisende agent for Det Norske Totalavholdsselskap.]]
	En reisende agent for «Totalafholdsselskabet» sin primær-oppgave var ellers å søke å få stiftet nye lokallag i området som ble besøkt, dernest skulle hen besøke eksisterende lag for å gi inspirasjon til ny innsats gjennom å foredra om sentralledelsens planer og tiltak for å styrke organisasjonen. Det kan jo og vært at Julius Froms besøk på Bjarkøya ikke gikk helt som han ville; i alle fall ble ikke agitasjonsreisen nevnt for avisa Vestfolds lesere. Det vi ellers vet om avholdsrørslas tilstand i regionen Sør-Troms rundt 1888, er at det var etablert totalavholdsforeninger både i [[Fauskevåg]]<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fauskev%C3%A5g_Avholdslag</ref>, [[Breivika]]<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bredvik_Totalafholdsforening</ref>, [[Kasfjord]]<ref>Olsen, Andreas: ''Kasfjord: Folk og forhold mellom 1850 og 1900'', Tromsø 2001</ref> og [[Trondenes]]<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Trondenes_fylke_av_Det_Norske_Totalavholdsselskap</ref> i det som langt seinere ble til [[Harstad kommune]] samt at det og var lag på [[Borkenes]] i [[Kvæfjord kommune]]<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Avholdsr%C3%B8rsla_i_Kv%C3%A6fjord</ref>, som vi derfor må anta har vært besøkt av Julius From, ja kan hende har han og besøkt totalavholdsforeningen som den gang eksisterte på [[Igeland Avholdslag\|Igeland]] på [[Andørja]] i dagens [[Ibestad kommune]]<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Igeland_Avholdslag</ref>. I [[Narvik]] eksisterte et ungdomslag med betegnelsen «De unges forbund» underlagt «totalistlaget» ved inngangen til det 20. århundre. De reiste på lysttur til Bjarkøya med D/S «Ankenes» i august [[1908]] for å delta på et ungdomsstevne som ble ledet av sogneprest [[Jonas Rein Landmark\|Landmark]] og C.G. Eidnes<ref>Annonse: «Ungdomsstevne» i Haalogaland 29. juli 1908.</ref>. Både Eidnes og Landmark var losje-folk, men et stevne var stevne og ungdom var og er ungdom. Møtet ble svært vellykket.<ref>«Et i alle dele» i [[Narvik Tidende]] 11. august 1908.</ref>		En reisende agent for «Totalafholdsselskabet» sin primær-oppgave var ellers å søke å få stiftet nye lokallag i området som ble besøkt, dernest skulle hen besøke eksisterende lag for å gi inspirasjon til ny innsats gjennom å foredra om sentralledelsens planer og tiltak for å styrke organisasjonen. Det kan jo og vært at Julius Froms besøk på Bjarkøya ikke gikk helt som han ville; i alle fall ble ikke agitasjonsreisen nevnt for avisa Vestfolds lesere. Det vi ellers vet om avholdsrørslas tilstand i regionen Sør-Troms rundt 1888, er at det var etablert totalavholdsforeninger både i [[Fauskevåg]]<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fauskev%C3%A5g_Avholdslag</ref>, [[Breivika]]<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bredvik_Totalafholdsforening</ref>, [[Kasfjord]]<ref>Olsen, Andreas: ''Kasfjord: Folk og forhold mellom 1850 og 1900'', Tromsø 2001</ref> og [[Trondenes]]<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Trondenes_fylke_av_Det_Norske_Totalavholdsselskap</ref> i det som langt seinere ble til [[Harstad kommune]] samt at det og var lag på [[Borkenes]] i [[Kvæfjord kommune]]<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Avholdsr%C3%B8rsla_i_Kv%C3%A6fjord</ref>, som vi derfor må anta har vært besøkt av Julius From, ja kan hende har han og besøkt totalavholdsforeningen som den gang eksisterte på [[Igeland Avholdslag\|Igeland]] på [[Andørja]] i dagens [[Ibestad kommune]]<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Igeland_Avholdslag</ref>. I [[Narvik]] eksisterte et ungdomslag med betegnelsen «De unges forbund» underlagt «totalistlaget» ved inngangen til det 20. århundre. De reiste på lysttur til Bjarkøya med D/S «Ankenes» i august [[1908]] for å delta på et ungdomsstevne som ble ledet av sogneprest [[Jonas Rein Landmark\|Landmark]] og C.G. Eidnes<ref>Annonse: «Ungdomsstevne» i Haalogaland 29. juli 1908.</ref>. Både Eidnes og Landmark var losje-folk, men et stevne var stevne og ungdom var og er ungdom. Møtet ble svært vellykket.<ref>«Et i alle dele» i [[Narvik Tidende]] 11. august 1908.</ref>