Bjartbakken - Sideversjonshistorikk

Kjetil r: /* Eksterne lenker */ oppdaterer død lenke

2025-03-20T21:39:20Z

Eksterne lenker: oppdaterer død lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2025 kl. 21:39
Linje 77:		Linje 77:

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
	*«[https://~~www.~~oppsalif.no/~~historie/ski/bjartbakken~~ Bjartbakkens vekst og fall]». Artikkel hos Oppsal idrettsforening.		*«[https://oppsalif.no/?p=2064 Bjartbakkens vekst og fall]». Artikkel hos Oppsal idrettsforening.

	[[Kategori:Bydel Østensjø]]		[[Kategori:Bydel Østensjø]]

Olve Utne: {{bm}}

2024-01-29T14:41:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2024 kl. 14:41
Linje 82:		Linje 82:
	[[Kategori:Hoppbakker]]		[[Kategori:Hoppbakker]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

	{{Artikkelkoord\|59\|53\|45.288\|N\|10\|51\|27.545\|E\|type:landmark\|vis=tittel}}		{{Artikkelkoord\|59\|53\|45.288\|N\|10\|51\|27.545\|E\|type:landmark\|vis=tittel}}
			{{bm}}

Kallrustad: Kategori

2019-04-22T07:16:46Z

Kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2019 kl. 07:16
Linje 81:		Linje 81:
	[[Kategori:Bydel Østensjø]]		[[Kategori:Bydel Østensjø]]
	[[Kategori:Hoppbakker]]		[[Kategori:Hoppbakker]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]

	{{Artikkelkoord\|59\|53\|45.288\|N\|10\|51\|27.545\|E\|type:landmark\|vis=tittel}}		{{Artikkelkoord\|59\|53\|45.288\|N\|10\|51\|27.545\|E\|type:landmark\|vis=tittel}}

Kjetil r: /* Etterkrigstiden, «Den lille Bjartbakken» */ alt i alt, uten bindestrek

2019-04-22T00:45:01Z

Etterkrigstiden, «Den lille Bjartbakken»: alt i alt, uten bindestrek

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2019 kl. 00:45
Linje 26:		Linje 26:
	I 1952 ble det igjen arrangert landsrenn i Bjartbakken. Dette var det første landsrennet i Østmarka på 20 år. Spesielt med dette rennet var også at fire japanske hoppere brukte rennet som en del av oppvarmingen før [[OL i Oslo 1952\|de olympiske vinterlekene]], som skulle holdes i Oslo et par uker senere. De fire hopperne – Fujisawa, Kawashim, Watanabe og Yoshizawa – hoppet i følge ''Aftenposten'' «dristig men urolig». Japanernes hopp ble ikke regnet med i konkurransen, som ble vunnet av Gunnar Sunde (Heming) med to hopp på 54 og 49 meter. Til sammenligning ble Yoshizawa beste japaner med to hopp på 51½ og 53½ meter.<ref name="japanere" />		I 1952 ble det igjen arrangert landsrenn i Bjartbakken. Dette var det første landsrennet i Østmarka på 20 år. Spesielt med dette rennet var også at fire japanske hoppere brukte rennet som en del av oppvarmingen før [[OL i Oslo 1952\|de olympiske vinterlekene]], som skulle holdes i Oslo et par uker senere. De fire hopperne – Fujisawa, Kawashim, Watanabe og Yoshizawa – hoppet i følge ''Aftenposten'' «dristig men urolig». Japanernes hopp ble ikke regnet med i konkurransen, som ble vunnet av Gunnar Sunde (Heming) med to hopp på 54 og 49 meter. Til sammenligning ble Yoshizawa beste japaner med to hopp på 51½ og 53½ meter.<ref name="japanere" />

	Norgesmesterskapet for junior for 1958 ble tildelt BFG og Bjartbakken høsten 1957, men dette var ikke ukontroversielt, for bakken hadde ikke noe godt rykte på seg på denne tiden. Avgjørelsen ble tatt under sterk dissens, og mot hoppkomiteens råd. Tildelingen skulle egentlig ha gått til Linnerudkollen, men de tre klubbene som drev denne måtte trekke seg skjedde etter at de ikke fikk garantiene de trengte.<ref name="misfornøyd" /> NM-rennet ble avholdt søndag 16. februar, og på tross av stort snøfall natten før ble forholdene alt-i-alt gode. Mellom tre og fire tusen tilskuere overvar rennet, inkludert [[Harald V\|kronprins Harald]]. Mange gode hopp i første omgang gjorde at arrangørene ble tvunget til å kutte hoppet med 10 cm, noe som gav langt svakere lengder i andre omgang. Vinner av rennet ble Arne Dalslåen fra Kongsvinger, med hopp på 56½ og 55 meter.<ref name="NM-1" /><ref name="NM-2" />		Norgesmesterskapet for junior for 1958 ble tildelt BFG og Bjartbakken høsten 1957, men dette var ikke ukontroversielt, for bakken hadde ikke noe godt rykte på seg på denne tiden. Avgjørelsen ble tatt under sterk dissens, og mot hoppkomiteens råd. Tildelingen skulle egentlig ha gått til Linnerudkollen, men de tre klubbene som drev denne måtte trekke seg skjedde etter at de ikke fikk garantiene de trengte.<ref name="misfornøyd" /> NM-rennet ble avholdt søndag 16. februar, og på tross av stort snøfall natten før ble forholdene alt i alt gode. Mellom tre og fire tusen tilskuere overvar rennet, inkludert [[Harald V\|kronprins Harald]]. Mange gode hopp i første omgang gjorde at arrangørene ble tvunget til å kutte hoppet med 10 cm, noe som gav langt svakere lengder i andre omgang. Vinner av rennet ble Arne Dalslåen fra Kongsvinger, med hopp på 56½ og 55 meter.<ref name="NM-1" /><ref name="NM-2" />

	I 1959 og 1960 ble hopprennene i Bjartbakken avlyst på grunn av snømangel og liten deltagelse. Bakken var nå kommet i dårlig forfatning, og i en rapport fra Oslo Idrettsvesen og [[Skiforeningen]] i 1961 ble både Bjartbakken og en rekke andre hoppbakker i Oslo stemplet som livsfarlige på grunn av pillråtne stillaser.<ref name="VG-rapport" /> I 1964 var trappen i bakken så morken at den bare måtte rives, siden den utgjorde en fare for ungene i området.<ref name="1964-morken" /> I årene som fulgte fortsatte avisene å skrive om de farlige forholdene i og rundt bakken, som nå lå brakk.<ref name="1968-brakk" />		I 1959 og 1960 ble hopprennene i Bjartbakken avlyst på grunn av snømangel og liten deltagelse. Bakken var nå kommet i dårlig forfatning, og i en rapport fra Oslo Idrettsvesen og [[Skiforeningen]] i 1961 ble både Bjartbakken og en rekke andre hoppbakker i Oslo stemplet som livsfarlige på grunn av pillråtne stillaser.<ref name="VG-rapport" /> I 1964 var trappen i bakken så morken at den bare måtte rives, siden den utgjorde en fare for ungene i området.<ref name="1964-morken" /> I årene som fulgte fortsatte avisene å skrive om de farlige forholdene i og rundt bakken, som nå lå brakk.<ref name="1968-brakk" />

Kjetil r: /* Etterkrigstiden, «Den lille Bjartbakken» */ skrivefeil

2019-04-22T00:42:58Z

Etterkrigstiden, «Den lille Bjartbakken»: skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2019 kl. 00:42
Linje 24:		Linje 24:
	Den store Bjartbakken fikk sitt første renn etter krigen i 1948. Man hadde fortsatt på arbeidet fra 1940 og gjort ytterligere endringer på bakkens profil, slik at man så forventet hopplengder på ca. 60 meter. Samtidig hadde man fått nye innbygde tribuner for dommere og presse, samt en varmestue for hopperne ved foten av fartsoppbygget.<ref name="første-etter-krigen" /> Under åpningsrennet satte Per Chr. Hauger fra BFG ny bakkerekord med 58½ meter.<ref name="første-etter-krigen-rekord" />		Den store Bjartbakken fikk sitt første renn etter krigen i 1948. Man hadde fortsatt på arbeidet fra 1940 og gjort ytterligere endringer på bakkens profil, slik at man så forventet hopplengder på ca. 60 meter. Samtidig hadde man fått nye innbygde tribuner for dommere og presse, samt en varmestue for hopperne ved foten av fartsoppbygget.<ref name="første-etter-krigen" /> Under åpningsrennet satte Per Chr. Hauger fra BFG ny bakkerekord med 58½ meter.<ref name="første-etter-krigen-rekord" />

	I 1952 ble det igjen arrangert landsrenn i Bjartbakken. Dette var det ~~førte~~ landsrennet i Østmarka på 20 år. Spesielt med dette rennet var også at fire japanske hoppere brukte rennet som en del av oppvarmingen før [[OL i Oslo 1952\|de olympiske vinterlekene]], som skulle holdes i Oslo et par uker senere. De fire hopperne – Fujisawa, Kawashim, Watanabe og Yoshizawa – hoppet i følge ''Aftenposten'' «dristig men urolig». Japanernes hopp ble ikke regnet med i konkurransen, som ble vunnet av Gunnar Sunde (Heming) med to hopp på 54 og 49 meter. Til sammenligning ble Yoshizawa beste japaner med to hopp på 51½ og 53½ meter.<ref name="japanere" />		I 1952 ble det igjen arrangert landsrenn i Bjartbakken. Dette var det første landsrennet i Østmarka på 20 år. Spesielt med dette rennet var også at fire japanske hoppere brukte rennet som en del av oppvarmingen før [[OL i Oslo 1952\|de olympiske vinterlekene]], som skulle holdes i Oslo et par uker senere. De fire hopperne – Fujisawa, Kawashim, Watanabe og Yoshizawa – hoppet i følge ''Aftenposten'' «dristig men urolig». Japanernes hopp ble ikke regnet med i konkurransen, som ble vunnet av Gunnar Sunde (Heming) med to hopp på 54 og 49 meter. Til sammenligning ble Yoshizawa beste japaner med to hopp på 51½ og 53½ meter.<ref name="japanere" />

	Norgesmesterskapet for junior for 1958 ble tildelt BFG og Bjartbakken høsten 1957, men dette var ikke ukontroversielt, for bakken hadde ikke noe godt rykte på seg på denne tiden. Avgjørelsen ble tatt under sterk dissens, og mot hoppkomiteens råd. Tildelingen skulle egentlig ha gått til Linnerudkollen, men de tre klubbene som drev denne måtte trekke seg skjedde etter at de ikke fikk garantiene de trengte.<ref name="misfornøyd" /> NM-rennet ble avholdt søndag 16. februar, og på tross av stort snøfall natten før ble forholdene alt-i-alt gode. Mellom tre og fire tusen tilskuere overvar rennet, inkludert [[Harald V\|kronprins Harald]]. Mange gode hopp i første omgang gjorde at arrangørene ble tvunget til å kutte hoppet med 10 cm, noe som gav langt svakere lengder i andre omgang. Vinner av rennet ble Arne Dalslåen fra Kongsvinger, med hopp på 56½ og 55 meter.<ref name="NM-1" /><ref name="NM-2" />		Norgesmesterskapet for junior for 1958 ble tildelt BFG og Bjartbakken høsten 1957, men dette var ikke ukontroversielt, for bakken hadde ikke noe godt rykte på seg på denne tiden. Avgjørelsen ble tatt under sterk dissens, og mot hoppkomiteens råd. Tildelingen skulle egentlig ha gått til Linnerudkollen, men de tre klubbene som drev denne måtte trekke seg skjedde etter at de ikke fikk garantiene de trengte.<ref name="misfornøyd" /> NM-rennet ble avholdt søndag 16. februar, og på tross av stort snøfall natten før ble forholdene alt-i-alt gode. Mellom tre og fire tusen tilskuere overvar rennet, inkludert [[Harald V\|kronprins Harald]]. Mange gode hopp i første omgang gjorde at arrangørene ble tvunget til å kutte hoppet med 10 cm, noe som gav langt svakere lengder i andre omgang. Vinner av rennet ble Arne Dalslåen fra Kongsvinger, med hopp på 56½ og 55 meter.<ref name="NM-1" /><ref name="NM-2" />

Kjetil r: /* Etterkrigstiden, «Den lille Bjartbakken» / farts*oppbygget

2019-04-22T00:42:29Z

Etterkrigstiden, «Den lille Bjartbakken»: fart*s*oppbygget

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2019 kl. 00:42
Linje 22:		Linje 22:
	Ved siden av den opprinnelige Bjartbakken hadde man i 1940 bygget en mindre bakke, til bruk for guttehoppere. Denne var beregnet på hopp opp til ca. 35 meter.<ref name="ombygget" /> «Den lille Bjartbakken» ble tatt i bruk igjen relativt kjapt etter krigens slutt.		Ved siden av den opprinnelige Bjartbakken hadde man i 1940 bygget en mindre bakke, til bruk for guttehoppere. Denne var beregnet på hopp opp til ca. 35 meter.<ref name="ombygget" /> «Den lille Bjartbakken» ble tatt i bruk igjen relativt kjapt etter krigens slutt.

	Den store Bjartbakken fikk sitt første renn etter krigen i 1948. Man hadde fortsatt på arbeidet fra 1940 og gjort ytterligere endringer på bakkens profil, slik at man så forventet hopplengder på ca. 60 meter. Samtidig hadde man fått nye innbygde tribuner for dommere og presse, samt en varmestue for hopperne ved foten av ~~fartoppbygget~~.<ref name="første-etter-krigen" /> Under åpningsrennet satte Per Chr. Hauger fra BFG ny bakkerekord med 58½ meter.<ref name="første-etter-krigen-rekord" />		Den store Bjartbakken fikk sitt første renn etter krigen i 1948. Man hadde fortsatt på arbeidet fra 1940 og gjort ytterligere endringer på bakkens profil, slik at man så forventet hopplengder på ca. 60 meter. Samtidig hadde man fått nye innbygde tribuner for dommere og presse, samt en varmestue for hopperne ved foten av fartsoppbygget.<ref name="første-etter-krigen" /> Under åpningsrennet satte Per Chr. Hauger fra BFG ny bakkerekord med 58½ meter.<ref name="første-etter-krigen-rekord" />

	I 1952 ble det igjen arrangert landsrenn i Bjartbakken. Dette var det førte landsrennet i Østmarka på 20 år. Spesielt med dette rennet var også at fire japanske hoppere brukte rennet som en del av oppvarmingen før [[OL i Oslo 1952\|de olympiske vinterlekene]], som skulle holdes i Oslo et par uker senere. De fire hopperne – Fujisawa, Kawashim, Watanabe og Yoshizawa – hoppet i følge ''Aftenposten'' «dristig men urolig». Japanernes hopp ble ikke regnet med i konkurransen, som ble vunnet av Gunnar Sunde (Heming) med to hopp på 54 og 49 meter. Til sammenligning ble Yoshizawa beste japaner med to hopp på 51½ og 53½ meter.<ref name="japanere" />		I 1952 ble det igjen arrangert landsrenn i Bjartbakken. Dette var det førte landsrennet i Østmarka på 20 år. Spesielt med dette rennet var også at fire japanske hoppere brukte rennet som en del av oppvarmingen før [[OL i Oslo 1952\|de olympiske vinterlekene]], som skulle holdes i Oslo et par uker senere. De fire hopperne – Fujisawa, Kawashim, Watanabe og Yoshizawa – hoppet i følge ''Aftenposten'' «dristig men urolig». Japanernes hopp ble ikke regnet med i konkurransen, som ble vunnet av Gunnar Sunde (Heming) med to hopp på 54 og 49 meter. Til sammenligning ble Yoshizawa beste japaner med to hopp på 51½ og 53½ meter.<ref name="japanere" />

Kjetil r: /* Spor i nærmiljøet */ bilder

2019-04-21T19:54:37Z

Spor i nærmiljøet: bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2019 kl. 19:54
Linje 37:		Linje 37:

	Pr. 2019 er det minimale spor igjen av den store Bjartbakken fra 1930-tallet, og både ova- og unnarennet er helt gjengrodd. Restene av den lille Bjartbakken fungerer som akebakke, og her synes sporene av hoppbakken langt bedre.		Pr. 2019 er det minimale spor igjen av den store Bjartbakken fra 1930-tallet, og både ova- og unnarennet er helt gjengrodd. Restene av den lille Bjartbakken fungerer som akebakke, og her synes sporene av hoppbakken langt bedre.

			<gallery widths=250 heights=250>
			Fil:Store Bjartbakken, fundamenter fra stillaset.jpg\|Store Bjartbakken, rester av fundamentene til stillaset. {{byline\|Kjetil Ree\|2019}}
			Fil:Store Bjartbakken, hopp.jpg\|Store Bjartbakken, rester av hoppet.{{byline\|Kjetil Ree\|2019}}
			Fil:Store Bjartbakken, unnarenn.jpg\|Store Bjartbakken, unnarennet. Dette er nå helt gjengrodd, og man kan ikke se at det har vært en hoppbakke der.{{byline\|Kjetil Ree\|2019}}
			Fil:Lille Bjartbakken, ovarenn.jpg\|Lille Bjartbakken, sett ned fra toppen av ovarennet.{{byline\|Kjetil Ree\|2019}}
			Fil:Lille Bjartbakken, hopp.jpg\|Lille Bjartbakken, rester av hoppet.{{byline\|Kjetil Ree\|2019}}
			Fil:Lille Bjartbakken, unnarenn.jpg\|Lille Bjartbakken, unnarennet. Fortsatt i bruk som akebakke.{{byline\|Kjetil Ree\|2019}}
			</gallery>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Kjetil r: /* Etterkrigstiden, «Den lille Bjartbakken» */ retter årstall

2019-04-21T18:44:12Z

Etterkrigstiden, «Den lille Bjartbakken»: retter årstall

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2019 kl. 18:44
Linje 26:		Linje 26:
	I 1952 ble det igjen arrangert landsrenn i Bjartbakken. Dette var det førte landsrennet i Østmarka på 20 år. Spesielt med dette rennet var også at fire japanske hoppere brukte rennet som en del av oppvarmingen før [[OL i Oslo 1952\|de olympiske vinterlekene]], som skulle holdes i Oslo et par uker senere. De fire hopperne – Fujisawa, Kawashim, Watanabe og Yoshizawa – hoppet i følge ''Aftenposten'' «dristig men urolig». Japanernes hopp ble ikke regnet med i konkurransen, som ble vunnet av Gunnar Sunde (Heming) med to hopp på 54 og 49 meter. Til sammenligning ble Yoshizawa beste japaner med to hopp på 51½ og 53½ meter.<ref name="japanere" />		I 1952 ble det igjen arrangert landsrenn i Bjartbakken. Dette var det førte landsrennet i Østmarka på 20 år. Spesielt med dette rennet var også at fire japanske hoppere brukte rennet som en del av oppvarmingen før [[OL i Oslo 1952\|de olympiske vinterlekene]], som skulle holdes i Oslo et par uker senere. De fire hopperne – Fujisawa, Kawashim, Watanabe og Yoshizawa – hoppet i følge ''Aftenposten'' «dristig men urolig». Japanernes hopp ble ikke regnet med i konkurransen, som ble vunnet av Gunnar Sunde (Heming) med to hopp på 54 og 49 meter. Til sammenligning ble Yoshizawa beste japaner med to hopp på 51½ og 53½ meter.<ref name="japanere" />

	Norgesmesterskapet for junior for 1958 ble tildelt BFG og Bjartbakken høsten 1957, men dette var ikke ukontroversielt, for bakken hadde ikke noe godt rykte på seg på denne tiden. Avgjørelsen ble tatt under sterk dissens, og mot hoppkomiteens råd. Tildelingen skulle egentlig ha gått til Linnerudkollen, men de tre klubbene som drev denne måtte trekke seg skjedde etter at de ikke fikk garantiene de trengte.<ref name="misfornøyd" /> NM-rennet ble avholdt søndag 16. februar, og på tross av stort snøfall natten før ble forholdene alt-i-alt gode. Mellom tre og fire tusen tilskuere overvar rennet, inkludert [[Harald V\|kronprins Harald]]. Mange gode hopp i første omgang gjorde at arrangørene ble tvunget til å kutte hoppet med 10 cm, noe som gav langt svakere lengder i andre omgang. Vinner av rennet ble Arne Dalslåen fra Kongsvinger, med hopp på ~~65½~~ og 55 meter.<ref name="NM-1" /><ref name="NM-2" />		Norgesmesterskapet for junior for 1958 ble tildelt BFG og Bjartbakken høsten 1957, men dette var ikke ukontroversielt, for bakken hadde ikke noe godt rykte på seg på denne tiden. Avgjørelsen ble tatt under sterk dissens, og mot hoppkomiteens råd. Tildelingen skulle egentlig ha gått til Linnerudkollen, men de tre klubbene som drev denne måtte trekke seg skjedde etter at de ikke fikk garantiene de trengte.<ref name="misfornøyd" /> NM-rennet ble avholdt søndag 16. februar, og på tross av stort snøfall natten før ble forholdene alt-i-alt gode. Mellom tre og fire tusen tilskuere overvar rennet, inkludert [[Harald V\|kronprins Harald]]. Mange gode hopp i første omgang gjorde at arrangørene ble tvunget til å kutte hoppet med 10 cm, noe som gav langt svakere lengder i andre omgang. Vinner av rennet ble Arne Dalslåen fra Kongsvinger, med hopp på 56½ og 55 meter.<ref name="NM-1" /><ref name="NM-2" />

	I 1959 og 1960 ble hopprennene i Bjartbakken avlyst på grunn av snømangel og liten deltagelse. Bakken var nå kommet i dårlig forfatning, og i en rapport fra Oslo Idrettsvesen og [[Skiforeningen]] i 1961 ble både Bjartbakken og en rekke andre hoppbakker i Oslo stemplet som livsfarlige på grunn av pillråtne stillaser.<ref name="VG-rapport" /> I 1964 var trappen i bakken så morken at den bare måtte rives, siden den utgjorde en fare for ungene i området.<ref name="1964-morken" /> I årene som fulgte fortsatte avisene å skrive om de farlige forholdene i og rundt bakken, som nå lå brakk.<ref name="1968-brakk" />		I 1959 og 1960 ble hopprennene i Bjartbakken avlyst på grunn av snømangel og liten deltagelse. Bakken var nå kommet i dårlig forfatning, og i en rapport fra Oslo Idrettsvesen og [[Skiforeningen]] i 1961 ble både Bjartbakken og en rekke andre hoppbakker i Oslo stemplet som livsfarlige på grunn av pillråtne stillaser.<ref name="VG-rapport" /> I 1964 var trappen i bakken så morken at den bare måtte rives, siden den utgjorde en fare for ungene i området.<ref name="1964-morken" /> I årene som fulgte fortsatte avisene å skrive om de farlige forholdene i og rundt bakken, som nå lå brakk.<ref name="1968-brakk" />

Kjetil r: /* Bygging og bruk i mellomkrigstiden / farts*oppbygg, kanskje?

2019-04-21T18:37:47Z

Bygging og bruk i mellomkrigstiden: fart*s*oppbygg, kanskje?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2019 kl. 18:37
Linje 7:		Linje 7:
	Bjartbakken var bygget som en 50-metersbakke. og fra hoppet og til midt i overgangen var den 70 meter.<ref name="Aftenposten-åpning" /> Bakken stod klar til prøvehopp fredag 19. januar 1934, og de første som satte utfor hoppkanten var Arne B. Christensen, Kristian Johansson og Lorang Andersen. Offisiell innvielse skjedde påfølgende søndag, med et kretsrenn i regi av Akers skikrets.<ref name="Dagbladet-1934" /> Dette rennet ble i samtiden omtalt som «Østmarkens Holmenkollrenn».<ref name="Aftenposten-åpning" /> Rundt 2000 tilskuere møtte opp til åpningsrennet, og førstepremiene gikk til Oddbjørn Hagen (Bækkelaget, kombinert kl. A), Erik Hafstad (Bjart, kombinert kl. B), Carl Haave (Nordstrand, senior over 32 år), Jacob Kielland (Heming, spesielt hopp 20-32 år) og Nils Eie (Heming, junior). Lengste hopp var ved Arne B. Christensen fra Nordstrand, som hoppet 42 meter i andre omgang, men likevel ikke nådde helt opp i spesialhopprennet som ble dominert av Heming.<ref name="attraksjon" />		Bjartbakken var bygget som en 50-metersbakke. og fra hoppet og til midt i overgangen var den 70 meter.<ref name="Aftenposten-åpning" /> Bakken stod klar til prøvehopp fredag 19. januar 1934, og de første som satte utfor hoppkanten var Arne B. Christensen, Kristian Johansson og Lorang Andersen. Offisiell innvielse skjedde påfølgende søndag, med et kretsrenn i regi av Akers skikrets.<ref name="Dagbladet-1934" /> Dette rennet ble i samtiden omtalt som «Østmarkens Holmenkollrenn».<ref name="Aftenposten-åpning" /> Rundt 2000 tilskuere møtte opp til åpningsrennet, og førstepremiene gikk til Oddbjørn Hagen (Bækkelaget, kombinert kl. A), Erik Hafstad (Bjart, kombinert kl. B), Carl Haave (Nordstrand, senior over 32 år), Jacob Kielland (Heming, spesielt hopp 20-32 år) og Nils Eie (Heming, junior). Lengste hopp var ved Arne B. Christensen fra Nordstrand, som hoppet 42 meter i andre omgang, men likevel ikke nådde helt opp i spesialhopprennet som ble dominert av Heming.<ref name="attraksjon" />
	[[Fil:Bjartbakken 1936.JPG\|thumb\|Fra landsrennet i Bjartbakken i 1936: Til venstre vinner Nils Eie (Heming), til høyre ny innehaver av ny bakkerekkord Arne B. Christensen (Nordstrand).{{byline\|Aftenposten\|1936}}]]		[[Fil:Bjartbakken 1936.JPG\|thumb\|Fra landsrennet i Bjartbakken i 1936: Til venstre vinner Nils Eie (Heming), til høyre ny innehaver av ny bakkerekkord Arne B. Christensen (Nordstrand).{{byline\|Aftenposten\|1936}}]]
	Allerede etter første sesong ble det bygget om en del på bakken, blant annet så ~~fartoppbygget~~ ble gjort høyere. Bakkerekorden etter vinteren 1933/1934 var på 50½ meter, og med ombyggingen tok man sikte på å åpne for hopp opp til ca. 55 meter.<ref name="ombygging" /> Ny bakkerekord ble satt av Kjelsås ILs Hans Fjeldstad, som forbedret egen rekord til 51½ meter ved landsrennet 9. februar 1936.<ref name="ny-rekord" />		Allerede etter første sesong ble det bygget om en del på bakken, blant annet så fartsoppbygget ble gjort høyere. Bakkerekorden etter vinteren 1933/1934 var på 50½ meter, og med ombyggingen tok man sikte på å åpne for hopp opp til ca. 55 meter.<ref name="ombygging" /> Ny bakkerekord ble satt av Kjelsås ILs Hans Fjeldstad, som forbedret egen rekord til 51½ meter ved landsrennet 9. februar 1936.<ref name="ny-rekord" />
	[[Fil:Bjartbakken dommertribune.JPG\|thumb\|Bjartbakken hadde fått ny dommertribune i 1937. ''Aftenposten'' skrev at «Norges flotteste dommertribune er bygget i Bjartbakken. Vi kan ikke erindre å ha sett eller hørt om noget lignende. Den er overbygget og tjener som et godt dekke mot vær og vind. […] Forhåpentlig vil mange følge den driftige østmarkklubbs eksempel».<ref name="tårn" />{{byline\|Aftenposten\|1937}}]]		[[Fil:Bjartbakken dommertribune.JPG\|thumb\|Bjartbakken hadde fått ny dommertribune i 1937. ''Aftenposten'' skrev at «Norges flotteste dommertribune er bygget i Bjartbakken. Vi kan ikke erindre å ha sett eller hørt om noget lignende. Den er overbygget og tjener som et godt dekke mot vær og vind. […] Forhåpentlig vil mange følge den driftige østmarkklubbs eksempel».<ref name="tårn" />{{byline\|Aftenposten\|1937}}]]

Kjetil r: /* Etterkrigstiden, «Den lille Bjartbakken» */ presisering

2019-04-21T18:36:43Z

Etterkrigstiden, «Den lille Bjartbakken»: presisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2019 kl. 18:36
Linje 20:		Linje 20:
	== Etterkrigstiden, «Den lille Bjartbakken» ==		== Etterkrigstiden, «Den lille Bjartbakken» ==
	[[Fil:Bjartbakken - A-20027 Ua 0015 033.jpg\|thumb\|Da [[Oppsal (strøk)\|Oppsal]] ble bygget ut som drabantby i midten av 1950-årene stod fortsatt den store Bjartbakken (øverst til venstre i bildet).{{byline\|Widerøes Flyveselskap / Otto Hansen\|1956}}]]		[[Fil:Bjartbakken - A-20027 Ua 0015 033.jpg\|thumb\|Da [[Oppsal (strøk)\|Oppsal]] ble bygget ut som drabantby i midten av 1950-årene stod fortsatt den store Bjartbakken (øverst til venstre i bildet).{{byline\|Widerøes Flyveselskap / Otto Hansen\|1956}}]]
	Ved siden av den opprinnelige Bjartbakken hadde man i 1940 bygget en mindre bakke, til bruk for guttehoppere. Denne var beregnet på hopp opp til ca. 35 meter.<ref name="ombygget" /> «Den lille Bjartbakken» ble tatt i bruk relativt kjapt etter krigens slutt.		Ved siden av den opprinnelige Bjartbakken hadde man i 1940 bygget en mindre bakke, til bruk for guttehoppere. Denne var beregnet på hopp opp til ca. 35 meter.<ref name="ombygget" /> «Den lille Bjartbakken» ble tatt i bruk igjen relativt kjapt etter krigens slutt.

	Den store Bjartbakken fikk sitt første renn etter krigen i 1948. Man hadde fortsatt på arbeidet fra 1940 og gjort ytterligere endringer på bakkens profil, slik at man så forventet hopplengder på ca. 60 meter. Samtidig hadde man fått nye innbygde tribuner for dommere og presse, samt en varmestue for hopperne ved foten av fartoppbygget.<ref name="første-etter-krigen" /> Under åpningsrennet satte Per Chr. Hauger fra BFG ny bakkerekord med 58½ meter.<ref name="første-etter-krigen-rekord" />		Den store Bjartbakken fikk sitt første renn etter krigen i 1948. Man hadde fortsatt på arbeidet fra 1940 og gjort ytterligere endringer på bakkens profil, slik at man så forventet hopplengder på ca. 60 meter. Samtidig hadde man fått nye innbygde tribuner for dommere og presse, samt en varmestue for hopperne ved foten av fartoppbygget.<ref name="første-etter-krigen" /> Under åpningsrennet satte Per Chr. Hauger fra BFG ny bakkerekord med 58½ meter.<ref name="første-etter-krigen-rekord" />