Blåbringebær i Østfold - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: -

2026-06-26T11:24:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2026 kl. 11:24
Linje 14:		Linje 14:
	\| sist =2025		\| sist =2025
	\| graf =		\| graf =
	\|familie=Rosefamilien}}'''Blåbringebær''' er en art som vokser på ballastplasser, tørrbakker, skrenter, veikanter og åpen skog i [[Østfold]].		\|familie=Rosefamilien}}'''[[Blåbringebær i Østfold\|Blåbringebær]]''' er en art som vokser på ballastplasser, tørrbakker, skrenter, veikanter og åpen skog i [[Østfold]].
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Blåbringebær er en hjemlig som er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden - spredt]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vestlig til sørvestlig utbredelse og vokser i kyststrøkene<ref>Stabbetorp, Odd. Blåbringebær i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Rubus_caesius.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref><ref>Artsdatabanken. Blåbringebær i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/356209,6556992/6/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B63373%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearTo%22%3A1950%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.		Blåbringebær er en hjemlig som er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden - spredt]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vestlig til sørvestlig utbredelse og vokser i kyststrøkene<ref>Stabbetorp, Odd. Blåbringebær i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Rubus_caesius.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref><ref>Artsdatabanken. Blåbringebær i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/356209,6556992/6/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B63373%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearTo%22%3A1950%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.

Bplofall på 15. nov. 2025 kl. 22:39

2025-11-15T22:39:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2025 kl. 22:39
Linje 14:		Linje 14:
	\| sist =2025		\| sist =2025
	\| graf =		\| graf =
	\|familie=Rosefamilien}}'''Blåbringebær'~~'' ''Rubus caesius~~'' er en art som vokser på ballastplasser, tørrbakker, skrenter, veikanter og åpen skog i [[Østfold]].		\|familie=Rosefamilien}}'''Blåbringebær''' er en art som vokser på ballastplasser, tørrbakker, skrenter, veikanter og åpen skog i [[Østfold]].
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Blåbringebær er hjemlig og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden - spredt]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vestlig til sørvestlig utbredelse og vokser i kyststrøkene<ref>Stabbetorp, Odd. Blåbringebær i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Rubus_caesius.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref><ref>Artsdatabanken. Blåbringebær i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/356209,6556992/6/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B63373%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearTo%22%3A1950%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.		Blåbringebær er en hjemlig som er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden - spredt]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vestlig til sørvestlig utbredelse og vokser i kyststrøkene<ref>Stabbetorp, Odd. Blåbringebær i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Rubus_caesius.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref><ref>Artsdatabanken. Blåbringebær i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/356209,6556992/6/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B63373%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearTo%22%3A1950%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.
	==Økologi==		==Økologi==
	Blåbringebær vokser på ballastplasser, havstrandkanter, berg, skrenter og tørrbakker<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s. </ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s. </ref>.		Blåbringebær vokser på ballastplasser, havstrandkanter, berg, skrenter og tørrbakker<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s. </ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s. </ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Blåbringebær omtales først av ~~[[Robert Collett]]~~ fra Spjærøy på [[Hvaler kommune\|Hvaler]] i 1868<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=34}}.</ref>. ~~Blåbringebær~~ ble først samlet på Feste i [[Rygge kommune\|Rygge]] 26. juni 1882 av Randor E. Fridtz<ref>Fridtz, Randor E., 1882. Herbarieark ~~av blåbringebær samlet i Moss.~~ [https://www.gbif.org/occurrence/1702233551 ~~Digitalt~~] på GBIF.</ref>.		Blåbringebær omtales først litteraturen av fra Spjærøy på [[Hvaler kommune\|Hvaler]] i 1868 av [[Robert Collett]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=34}}.</ref>. Arten ble først samlet på Feste i [[Rygge kommune\|Rygge]] 26. juni 1882 av Randor E. Fridtz<ref>Fridtz, Randor E. 1882. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1702233551 digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	~~Arten~~ regnes ~~som spontan og~~ nær truet (NT) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av blåbringebær ''Rubus caesius'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/27639 Nettside] hos Artsdatabanken. </ref>.		Blåbringebær regnes nær truet (NT) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av blåbringebær ''Rubus caesius'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/27639 Nettside] hos Artsdatabanken. </ref>.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />

Haubar på 16. okt. 2025 kl. 06:04

2025-10-16T06:04:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2025 kl. 06:04
Linje 14:		Linje 14:
	\| sist =2025		\| sist =2025
	\| graf =		\| graf =
	\|familie=Rosefamilien}}'''Blåbringebær''' ''Rubus caesius'' er en art som vokser på ballastplasser, tørrbakker, skrenter og åpen skog i [[Østfold]].		\|familie=Rosefamilien}}'''Blåbringebær''' ''Rubus caesius'' er en art som vokser på ballastplasser, tørrbakker, skrenter, veikanter og åpen skog i [[Østfold]].
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	~~Søk opp arten her~~ [~~http:~~/~~/www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora~~]~~. Beskrives både~~ i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen~~, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst~~. ~~Når gjelder~~ utbredelse ~~så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper~~. ~~Når det gjelder utbredelsetype~~, ~~så skal kun en benyttes~~. ~~Bruk disse to kildene: http~~://~~www.~~ostfoldbotanikk.org/obfnet/~~startside~~.html ~~og velg aktuell art for å vise til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen, samt utbredelsen~~. ~~For å beskrive hvor i "Østfoldlandskapet" arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis:~~ Artsdatabanken. ~~«Art»~~ i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.		Blåbringebær er hjemlig og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden - spredt]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vestlig til sørvestlig utbredelse og vokser i kyststrøkene<ref>Stabbetorp, Odd. Blåbringebær i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Rubus_caesius.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref><ref>Artsdatabanken. Blåbringebær i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/356209,6556992/6/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B63373%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearTo%22%3A1950%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.
	==Økologi==		==Økologi==
	~~Sjekk floraer~~ og ~~Artsdatabankens nettsider~~, ~~men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold~~. ~~Vi trenger en liste her kanskje? NiN er oppdatert til versjon 3~~, ~~hva med enheter i målestokk 1:20000?~~		Blåbringebær vokser på ballastplasser, havstrandkanter, berg, skrenter og tørrbakker<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s. </ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s. </ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	~~Kun første innsamling (ikke usikre bestemmelser, filtrer~~ i ~~Artskart under Avansert "Vis sikker artsbestemmelse"~~, ~~og første litteraturomtale hvor rekkefølgen i setningen er sted, dato og samler~~. ~~Ikke oppdagelser generelt~~. ~~Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f~~.~~eks~~. ~~har mistanke om at et udatert funn kan være eldre~~. ~~Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn, eks~~. ~~10. juni 1898 før juni 1898, før 1898~~. Tidsrom f.eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Hvis to belegg har samme dato så velg belegget med mest presis stedsangivelse, f.eks. Kirkøen, Hvaler før Hvaler. Kilde til belegg skrives slik: Samlers etternavn, fornavn, år. Herbarieark digitalt på ~~GBIF (med lenken bak digital).~~		Blåbringebær omtales først av [[Robert Collett]] fra Spjærøy på [[Hvaler kommune\|Hvaler]] i 1868<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=34}}.</ref>. Blåbringebær ble først samlet på Feste i [[Rygge kommune\|Rygge]] 26. juni 1882 av Randor E. Fridtz<ref>Fridtz, Randor E., 1882. Herbarieark av blåbringebær samlet i Moss. [https://www.gbif.org/occurrence/1702233551 Digitalt] på GBIF.</ref>.

	~~Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil/mangler, se artikkelen Karplantene~~ i ~~Østfold~~. ~~Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer på belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år~~. ~~Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato~~, ~~eksempelvis 1842 har blitt 1.1~~.~~1842~~, ~~juni 1842 har blitt 1~~. ~~juni 1842. Derfor bør foto~~ av ~~etikett sjekkes når det er tilgjengelig (se GBIF)~~. ~~Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet (søk og konsulter Virtuella herbariet) som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold.~~

	~~Ved presentasjon av eldste publikasjon bør rekkefølgen være forfatter, år publisert og lokaliteten. For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books~~ https://~~books~~.~~google~~.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". Liste med eldste litteratur for en god del arter er distribuert til bidragsytere, men den kan inneholde feil, og har flere mangler. Når forfatteren i kilden igjen bruker en annen kilde så skriv også dette. Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868, f.eks. Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (1827 Blytt og 1842 Printz, men ikke årstall fra Schübeler). Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde. Finner du ikke eldste blant overstående, sjekk Breien 1933, "Nye plantefunn" i Nytt Magasin for Naturvitenskapene av Holmboe, "Nye plantefunn" i Blyttia av Johannes Lid, Planteliste fra Rakkestad (1964) osv., For fullstendig kilde se bibliografi:Østfoldflora.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Sjekk 5x5 km-karta, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor -tallet, f.eks. 1950-åra.

	Når det gjelder tidligere undersøkelser og betraktninger fra Østfold om evt. hyppighet og endringer så er disse de viktigte: Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. observasjoner i perioden 1925?-1963 uten Degernes Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer 1865, med observasjoner fra M.N. Blytt i 1827, H.C. Printz i 1842 og Collett selv i 1865 Collett, samt Schübeler i perioden 1838-1865?. Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora, Observasjoner i perioden slutten av 1950-åra til 1980. Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur, fauna og flora. ca. 1970-1982 Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold er viktig kilde for mange sjeldne arter. For komplett liste for knapt 200 arter i hele Østfold. Se bibliografi:østfoldflora for fullstendig henvisning.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Arten regnes som spontan og nær truet (NT) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av blåbringebær ''Rubus caesius'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/27639 Nettside] hos Artsdatabanken. </ref>.		Arten regnes som spontan og nær truet (NT) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av blåbringebær ''Rubus caesius'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/27639 Nettside] hos Artsdatabanken. </ref>.

Haubar: Ny side: {{Infoboks lokalflora | målform = | navn =Blåbringebær | latinsknavn =''Rubus caesius'' L. | bilde = | bildetekst = | oppdatert =12.2.2025 | kart5x5 =Rubus_caesius.png | ruter5x5 =17 | kart1x1 =Rubus_caesius_1.png | ruter1x1 =24 | ruter01a =31 | først =1882 | sist =2025 | graf = |familie=Rosefamilien}}'''Blåbringebær''' ''Rubus caesius'' er en art som vokser på ballastplasser, tørrbakke…

2025-10-16T05:50:15Z

Ny side: {{Infoboks lokalflora | målform = | navn =Blåbringebær | latinsknavn =''Rubus caesius'' L. | bilde = | bildetekst = | oppdatert =12.2.2025 | kart5x5 =Rubus_caesius.png | ruter5x5 =17 | kart1x1 =Rubus_caesius_1.png | ruter1x1 =24 | ruter01a =31 | først =1882 | sist =2025 | graf = |familie=Rosefamilien}}'''Blåbringebær''' ''Rubus caesius'' er en art som vokser på ballastplasser, tørrbakke…

Ny side

{{Infoboks lokalflora
| målform =
| navn =Blåbringebær
| latinsknavn =''Rubus caesius'' L.
| bilde =
| bildetekst =
| oppdatert =12.2.2025
| kart5x5 =Rubus_caesius.png
| ruter5x5 =17
| kart1x1 =Rubus_caesius_1.png
| ruter1x1 =24
| ruter01a =31
| først =1882
| sist =2025
| graf =
|familie=Rosefamilien}}'''Blåbringebær''' ''Rubus caesius'' er en art som vokser på ballastplasser, tørrbakker, skrenter og åpen skog i [[Østfold]].
==Hyppighet og utbredelse==
Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper. Når det gjelder utbredelsetype, så skal kun en benyttes. Bruk disse to kildene: http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html og velg aktuell art for å vise til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen, samt utbredelsen. For å beskrive hvor i "Østfoldlandskapet" arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis: Artsdatabanken. «Art» i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.
==Økologi==
Sjekk floraer og Artsdatabankens nettsider, men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold. Vi trenger en liste her kanskje? NiN er oppdatert til versjon 3, hva med enheter i målestokk 1:20000?
==Oppdagelseshistorikk==
Kun første innsamling (ikke usikre bestemmelser, filtrer i Artskart under Avansert "Vis sikker artsbestemmelse", og første litteraturomtale hvor rekkefølgen i setningen er sted, dato og samler. Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f.eks. har mistanke om at et udatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn, eks. 10. juni 1898 før juni 1898, før 1898. Tidsrom f.eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Hvis to belegg har samme dato så velg belegget med mest presis stedsangivelse, f.eks. Kirkøen, Hvaler før Hvaler. Kilde til belegg skrives slik: Samlers etternavn, fornavn, år. Herbarieark digitalt på GBIF (med lenken bak digital).

Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil/mangler, se artikkelen Karplantene i Østfold. Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer på belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år. Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1.1.1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto av etikett sjekkes når det er tilgjengelig (se GBIF). Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet (søk og konsulter Virtuella herbariet) som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold.

Ved presentasjon av eldste publikasjon bør rekkefølgen være forfatter, år publisert og lokaliteten. For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books https://books.google.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". Liste med eldste litteratur for en god del arter er distribuert til bidragsytere, men den kan inneholde feil, og har flere mangler. Når forfatteren i kilden igjen bruker en annen kilde så skriv også dette. Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868, f.eks. Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (1827 Blytt og 1842 Printz, men ikke årstall fra Schübeler). Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde. Finner du ikke eldste blant overstående, sjekk Breien 1933, "Nye plantefunn" i Nytt Magasin for Naturvitenskapene av Holmboe, "Nye plantefunn" i Blyttia av Johannes Lid, Planteliste fra Rakkestad (1964) osv., For fullstendig kilde se bibliografi:Østfoldflora.
==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
Sjekk 5x5 km-karta, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor -tallet, f.eks. 1950-åra.

Når det gjelder tidligere undersøkelser og betraktninger fra Østfold om evt. hyppighet og endringer så er disse de viktigte: Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. observasjoner i perioden 1925?-1963 uten Degernes Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer 1865, med observasjoner fra M.N. Blytt i 1827, H.C. Printz i 1842 og Collett selv i 1865 Collett, samt Schübeler i perioden 1838-1865?. Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora, Observasjoner i perioden slutten av 1950-åra til 1980. Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur, fauna og flora. ca. 1970-1982 Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold er viktig kilde for mange sjeldne arter. For komplett liste for knapt 200 arter i hele Østfold. Se bibliografi:østfoldflora for fullstendig henvisning.
==Forvaltningsstatus==
Arten regnes som spontan og nær truet (NT) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av blåbringebær ''Rubus caesius'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/27639 Nettside] hos Artsdatabanken. </ref>.
==Kilder og litteratur==
<references />
==Eksterne lenker==
*[https://snl.no/bl%C3%A5bringeb%C3%A6r Blåbringebær] hos Store norske leksikon
*[https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bl%C3%A5bringeb%C3%A6r&oldid=24825136 Blåbringebær] hos Norsk Wikipedia
*[https://artsdatabanken.no/taxon/Rubus%20caesius/103413 Blåbringebær] hos Artsdatabanken
{{bm}}
[[Kategori:Østfoldflora]]
[[Kategori:Planter]]
[[Kategori:Østfold fylke]]