Blakervegen (veg i Nes) - Sideversjonshistorikk

Leharu på 6. apr. 2025 kl. 22:02

2025-04-06T22:02:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2025 kl. 22:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nes Blakervegen ~~oversikt~~-1 250405.jpg\|Parti fra Blakervegen like sør for [[Europavei 16]].\|Leif-Harald Ruud\|2025}}		{{thumb\|Nes Blakervegen-2 250405.jpg\|Parti fra Blakervegen like sør for [[Europavei 16]].\|Leif-Harald Ruud\|2025}}

	'''[[Blakervegen (veg i Nes)\|Blakervegen]]''' i [[Nes kommune]] er en kommunal veg som i dag strekker seg fra [[Kongsvingervegen (vei i Nes)\|Kongsvingervegen]] ved Kulmoen til [[Fuglefjellvegen (vei i Nes)\|Fuglefjellvegen]]. Vegen utgjør en strekning av den såkalte Prinsevegen som bandt sammen [[Den Wingerske Kongeveg]] ved Kulmoen med [[Øvre Fredrikshaldske Kongevei]] ved [[Blakersund]].		'''[[Blakervegen (veg i Nes)\|Blakervegen]]''' i [[Nes kommune]] er en kommunal veg som i dag strekker seg fra [[Kongsvingervegen (vei i Nes)\|Kongsvingervegen]] ved Kulmoen til [[Fuglefjellvegen (vei i Nes)\|Fuglefjellvegen]]. Vegen utgjør en strekning av den såkalte Prinsevegen som bandt sammen [[Den Wingerske Kongeveg]] ved Kulmoen med [[Øvre Fredrikshaldske Kongevei]] ved [[Blakersund]].

Leharu på 6. apr. 2025 kl. 22:02

2025-04-06T22:02:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2025 kl. 22:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nes Blakervegen 250405.jpg\|Parti fra Blakervegen like sør for [[Europavei 16]].\|Leif-Harald Ruud\|2025}}		{{thumb\|Nes Blakervegen oversikt-1 250405.jpg\|Parti fra Blakervegen like sør for [[Europavei 16]].\|Leif-Harald Ruud\|2025}}

	'''[[Blakervegen (veg i Nes)\|Blakervegen]]''' i [[Nes kommune]] er en kommunal veg som i dag strekker seg fra [[Kongsvingervegen (vei i Nes)\|Kongsvingervegen]] ved Kulmoen til [[Fuglefjellvegen (vei i Nes)\|Fuglefjellvegen]]. Vegen utgjør en strekning av den såkalte Prinsevegen som bandt sammen [[Den Wingerske Kongeveg]] ved Kulmoen med [[Øvre Fredrikshaldske Kongevei]] ved [[Blakersund]].		'''[[Blakervegen (veg i Nes)\|Blakervegen]]''' i [[Nes kommune]] er en kommunal veg som i dag strekker seg fra [[Kongsvingervegen (vei i Nes)\|Kongsvingervegen]] ved Kulmoen til [[Fuglefjellvegen (vei i Nes)\|Fuglefjellvegen]]. Vegen utgjør en strekning av den såkalte Prinsevegen som bandt sammen [[Den Wingerske Kongeveg]] ved Kulmoen med [[Øvre Fredrikshaldske Kongevei]] ved [[Blakersund]].

Leharu: Lagt til bilde

2025-04-06T22:01:50Z

Lagt til bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2025 kl. 22:01
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Nes Blakervegen 250405.jpg\|Parti fra Blakervegen like sør for [[Europavei 16]].\|Leif-Harald Ruud\|2025}}

	'''[[Blakervegen (veg i Nes)\|Blakervegen]]''' i [[Nes kommune]] er en kommunal veg som i dag strekker seg fra [[Kongsvingervegen (vei i Nes)\|Kongsvingervegen]] ved Kulmoen til [[Fuglefjellvegen (vei i Nes)\|Fuglefjellvegen]]. Vegen utgjør en strekning av den såkalte Prinsevegen som bandt sammen [[Den Wingerske Kongeveg]] ved Kulmoen med [[Øvre Fredrikshaldske Kongevei]] ved [[Blakersund]].		'''[[Blakervegen (veg i Nes)\|Blakervegen]]''' i [[Nes kommune]] er en kommunal veg som i dag strekker seg fra [[Kongsvingervegen (vei i Nes)\|Kongsvingervegen]] ved Kulmoen til [[Fuglefjellvegen (vei i Nes)\|Fuglefjellvegen]]. Vegen utgjør en strekning av den såkalte Prinsevegen som bandt sammen [[Den Wingerske Kongeveg]] ved Kulmoen med [[Øvre Fredrikshaldske Kongevei]] ved [[Blakersund]].

Havre: kart til datering

2024-04-22T14:52:39Z

kart til datering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2024 kl. 14:52
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Blakervegen (veg i Nes)\|Blakervegen]]''' i [[Nes kommune]] er en kommunal veg som i dag strekker seg fra [[Kongsvingervegen (vei i Nes)\|Kongsvingervegen]] ved Kulmoen til [[Fuglefjellvegen (vei i Nes)\|Fuglefjellvegen]]. Vegen utgjør en strekning av den såkalte Prinsevegen som ~~seinest fra slutten av 1700-tallet~~ bandt sammen [[Den Wingerske Kongeveg]] ved Kulmoen med [[Øvre Fredrikshaldske Kongevei]] ved [[Blakersund]].		'''[[Blakervegen (veg i Nes)\|Blakervegen]]''' i [[Nes kommune]] er en kommunal veg som i dag strekker seg fra [[Kongsvingervegen (vei i Nes)\|Kongsvingervegen]] ved Kulmoen til [[Fuglefjellvegen (vei i Nes)\|Fuglefjellvegen]]. Vegen utgjør en strekning av den såkalte Prinsevegen som bandt sammen [[Den Wingerske Kongeveg]] ved Kulmoen med [[Øvre Fredrikshaldske Kongevei]] ved [[Blakersund]].

	Fra krysset ved Fuglefjellvegen fortsatte vegen i en rett linje over jordet og gikk over i [[Hvamsvegen]] ved Østre Mørdre, så [[Borgenveien (Lillestrøm og Nes)\|Borgenveien]] til Blakersund. Den ble rotelagt som bygdeveg i 1826. Delstrekningen fra Kulmoen til Mørdregrinna er seinere nedklassert. Vegen hadde en utpreget militær rolle, på Kulmoen var det ekserserplass og telthus, og ved Blakersund lå [[Blaker skanse\|Blaker festning]].		Fra krysset ved Fuglefjellvegen fortsatte vegen i en rett linje over jordet og gikk over i [[Hvamsvegen]] ved Østre Mørdre, så [[Borgenveien (Lillestrøm og Nes)\|Borgenveien]] til Blakersund. Den ble rotelagt som bygdeveg i 1826. Delstrekningen fra Kulmoen til Mørdregrinna er seinere nedklassert. Vegen hadde en utpreget militær rolle, på Kulmoen var det ekserserplass og telthus, og ved Blakersund lå [[Blaker skanse\|Blaker festning]].

	Den rette veglinja sørover fra Kulmoen er karakteristisk for hovedvegene som ble bygd omkring 1800 etter fransk manér, men alderen er ukjent. Nordligste del av traséen framstår som godt bevart, men er ikke nevnt i kommunens kulturminneplan. Navnet Prinsevegen er forsøksvis satt i forbindelse med kronprins Frederiks reise over Romerike i 1788.(Nielsen: 174) På Blaker-kanten heter det at vegen skriver seg helt tilbake til da Blaker skanse ble anlagt i 1683, og ble anlagt litt unna Glomma så ikke framrykkende soldater skulle være synlige fra østsida av elva. Den nordligste delen av vegen mot Blaker er avmerket på kart fra 1750 og mer detaljert fra 1782.		Den rette veglinja sørover fra Kulmoen er karakteristisk for hovedvegene som ble bygd omkring 1800 etter fransk manér, men alderen er ukjent. Nordligste del av traséen framstår som godt bevart, men er ikke nevnt i kommunens kulturminneplan. Navnet Prinsevegen er forsøksvis satt i forbindelse med kronprins Frederiks reise over Romerike i 1788.(Nielsen: 174) På Blaker-kanten heter det at vegen skriver seg helt tilbake til da Blaker skanse ble anlagt i 1683, og ble anlagt litt unna Glomma så ikke framrykkende soldater skulle være synlige fra østsida av elva. Eldste kart som avtegner noe som med godvilje kan tolkes i retning av vegen er fra 1716, men først på von Langens kart fra 1740 er den sørlige delen av traseen entydig. Den nordligste delen av vegen mot Blaker er avmerket på kart fra 1750 og mer detaljert fra 1782.

	==Kilder==		==Kilder==
Linje 12:		Linje 12:
	*Kartverket: [https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Kvadratmilkart_Mil_nr_97-nv-sv,_1782.jpg kart 1782].		*Kartverket: [https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Kvadratmilkart_Mil_nr_97-nv-sv,_1782.jpg kart 1782].
	*Kartverket: [https://kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=955 kart 1750].		*Kartverket: [https://kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=955 kart 1750].
			*Kartverket: [https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=17744 kart 1740].
			*Kartverket: [https://kartverket.no/historiske/6/6832_norgesavd_41-n_1716_jpg100dpi.jpg kart 1716].
	*Gjærum, J.. ''Akershus fylkes veghistorie''. Utg. P. Soelberg trykk. 1954. s. 602. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014063024002}}.		*Gjærum, J.. ''Akershus fylkes veghistorie''. Utg. P. Soelberg trykk. 1954. s. 602. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014063024002}}.
	*Horgen, Jan Erik. ''Sørum bygdebok''. Utg. Sørum kommune. 2003. s. 571. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014042338018}}.		*Horgen, Jan Erik. ''Sørum bygdebok''. Utg. Sørum kommune. 2003. s. 571. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014042338018}}.

Havre: retta internlenke

2024-04-22T12:56:16Z

retta internlenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2024 kl. 12:56
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Blakervegen (veg i Nes)\|Blakervegen]]''' i [[Nes kommune]] er en kommunal veg som i dag strekker seg fra [[Kongsvingervegen (vei i Nes)\|Kongsvingervegen]] ved Kulmoen til [[Fuglefjellvegen (vei i Nes)\|Fuglefjellvegen]]. Vegen utgjør en strekning av den såkalte Prinsevegen som seinest fra slutten av 1700-tallet bandt sammen [[Den Wingerske Kongeveg]] ved Kulmoen med [[Øvre Fredrikshaldske Kongevei]] ved [[Blakersund]].		'''[[Blakervegen (veg i Nes)\|Blakervegen]]''' i [[Nes kommune]] er en kommunal veg som i dag strekker seg fra [[Kongsvingervegen (vei i Nes)\|Kongsvingervegen]] ved Kulmoen til [[Fuglefjellvegen (vei i Nes)\|Fuglefjellvegen]]. Vegen utgjør en strekning av den såkalte Prinsevegen som seinest fra slutten av 1700-tallet bandt sammen [[Den Wingerske Kongeveg]] ved Kulmoen med [[Øvre Fredrikshaldske Kongevei]] ved [[Blakersund]].

	Fra krysset ved Fuglefjellvegen fortsatte vegen i en rett linje over jordet og gikk over i [[Hvamsvegen]] ved Østre Mørdre, så [[Borgenveien (Lillestrøm)\|Borgenveien]] til Blakersund. Den ble rotelagt som bygdeveg i 1826. Delstrekningen fra Kulmoen til Mørdregrinna er seinere nedklassert. Vegen hadde en utpreget militær rolle, på Kulmoen var det ekserserplass og telthus, og ved Blakersund lå [[Blaker skanse\|Blaker festning]].		Fra krysset ved Fuglefjellvegen fortsatte vegen i en rett linje over jordet og gikk over i [[Hvamsvegen]] ved Østre Mørdre, så [[Borgenveien (Lillestrøm og Nes)\|Borgenveien]] til Blakersund. Den ble rotelagt som bygdeveg i 1826. Delstrekningen fra Kulmoen til Mørdregrinna er seinere nedklassert. Vegen hadde en utpreget militær rolle, på Kulmoen var det ekserserplass og telthus, og ved Blakersund lå [[Blaker skanse\|Blaker festning]].

	Den rette veglinja sørover fra Kulmoen er karakteristisk for hovedvegene som ble bygd omkring 1800 etter fransk manér, men alderen er ukjent. Nordligste del av traséen framstår som godt bevart, men er ikke nevnt i kommunens kulturminneplan. Navnet Prinsevegen er forsøksvis satt i forbindelse med kronprins Frederiks reise over Romerike i 1788.(Nielsen: 174) På Blaker-kanten heter det at vegen skriver seg helt tilbake til da Blaker skanse ble anlagt i 1683, og ble anlagt litt unna Glomma så ikke framrykkende soldater skulle være synlige fra østsida av elva. Den nordligste delen av vegen mot Blaker er avmerket på kart fra 1750 og mer detaljert fra 1782.		Den rette veglinja sørover fra Kulmoen er karakteristisk for hovedvegene som ble bygd omkring 1800 etter fransk manér, men alderen er ukjent. Nordligste del av traséen framstår som godt bevart, men er ikke nevnt i kommunens kulturminneplan. Navnet Prinsevegen er forsøksvis satt i forbindelse med kronprins Frederiks reise over Romerike i 1788.(Nielsen: 174) På Blaker-kanten heter det at vegen skriver seg helt tilbake til da Blaker skanse ble anlagt i 1683, og ble anlagt litt unna Glomma så ikke framrykkende soldater skulle være synlige fra østsida av elva. Den nordligste delen av vegen mot Blaker er avmerket på kart fra 1750 og mer detaljert fra 1782.

Havre: internlenke

2024-04-22T12:50:11Z

internlenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2024 kl. 12:50
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Blakervegen (veg i Nes)\|Blakervegen]]''' i [[Nes kommune]] er en kommunal veg som i dag strekker seg fra [[Kongsvingervegen (vei i Nes)\|Kongsvingervegen]] ved Kulmoen til [[Fuglefjellvegen (vei i Nes)\|Fuglefjellvegen]]. Vegen utgjør en strekning av den såkalte Prinsevegen som fra slutten av 1700-tallet bandt sammen [[Den Wingerske Kongeveg]] ved Kulmoen med [[Øvre Fredrikshaldske Kongevei]] ved [[Blakersund]].		'''[[Blakervegen (veg i Nes)\|Blakervegen]]''' i [[Nes kommune]] er en kommunal veg som i dag strekker seg fra [[Kongsvingervegen (vei i Nes)\|Kongsvingervegen]] ved Kulmoen til [[Fuglefjellvegen (vei i Nes)\|Fuglefjellvegen]]. Vegen utgjør en strekning av den såkalte Prinsevegen som seinest fra slutten av 1700-tallet bandt sammen [[Den Wingerske Kongeveg]] ved Kulmoen med [[Øvre Fredrikshaldske Kongevei]] ved [[Blakersund]].

	Fra krysset ved Fuglefjellvegen fortsatte vegen i en rett linje over jordet og gikk over i [[Hvamsvegen]] ved Østre Mørdre, så Borgenveien til Blakersund. Den ble rotelagt som bygdeveg i 1826. Delstrekningen fra Kulmoen til Mørdregrinna er seinere nedklassert. Vegen hadde en utpreget militær rolle, på Kulmoen var det ekserserplass og telthus, og ved Blakersund lå [[Blaker skanse\|Blaker festning]].		Fra krysset ved Fuglefjellvegen fortsatte vegen i en rett linje over jordet og gikk over i [[Hvamsvegen]] ved Østre Mørdre, så [[Borgenveien (Lillestrøm)\|Borgenveien]] til Blakersund. Den ble rotelagt som bygdeveg i 1826. Delstrekningen fra Kulmoen til Mørdregrinna er seinere nedklassert. Vegen hadde en utpreget militær rolle, på Kulmoen var det ekserserplass og telthus, og ved Blakersund lå [[Blaker skanse\|Blaker festning]].

	Den rette veglinja sørover fra Kulmoen er karakteristisk for hovedvegene som ble bygd omkring 1800 etter fransk manér, men alderen er ukjent. Nordligste del av traséen framstår som godt bevart, men er ikke nevnt i kommunens kulturminneplan. Navnet Prinsevegen er forsøksvis satt i forbindelse med kronprins Frederiks reise over Romerike i 1788.(Nielsen: 174) På Blaker-kanten heter det at vegen skriver seg helt tilbake til da Blaker skanse ble anlagt i 1683, og ble anlagt litt unna Glomma så ikke framrykkende soldater skulle være synlige fra østsida av elva. Den nordligste delen av vegen mot Blaker er avmerket på kart fra 1750 og mer detaljert fra 1782.		Den rette veglinja sørover fra Kulmoen er karakteristisk for hovedvegene som ble bygd omkring 1800 etter fransk manér, men alderen er ukjent. Nordligste del av traséen framstår som godt bevart, men er ikke nevnt i kommunens kulturminneplan. Navnet Prinsevegen er forsøksvis satt i forbindelse med kronprins Frederiks reise over Romerike i 1788.(Nielsen: 174) På Blaker-kanten heter det at vegen skriver seg helt tilbake til da Blaker skanse ble anlagt i 1683, og ble anlagt litt unna Glomma så ikke framrykkende soldater skulle være synlige fra østsida av elva. Den nordligste delen av vegen mot Blaker er avmerket på kart fra 1750 og mer detaljert fra 1782.

Havre: kilde til eldre historie

2024-04-22T12:35:26Z

kilde til eldre historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2024 kl. 12:35
Linje 3:		Linje 3:
	Fra krysset ved Fuglefjellvegen fortsatte vegen i en rett linje over jordet og gikk over i [[Hvamsvegen]] ved Østre Mørdre, så Borgenveien til Blakersund. Den ble rotelagt som bygdeveg i 1826. Delstrekningen fra Kulmoen til Mørdregrinna er seinere nedklassert. Vegen hadde en utpreget militær rolle, på Kulmoen var det ekserserplass og telthus, og ved Blakersund lå [[Blaker skanse\|Blaker festning]].		Fra krysset ved Fuglefjellvegen fortsatte vegen i en rett linje over jordet og gikk over i [[Hvamsvegen]] ved Østre Mørdre, så Borgenveien til Blakersund. Den ble rotelagt som bygdeveg i 1826. Delstrekningen fra Kulmoen til Mørdregrinna er seinere nedklassert. Vegen hadde en utpreget militær rolle, på Kulmoen var det ekserserplass og telthus, og ved Blakersund lå [[Blaker skanse\|Blaker festning]].

	Den rette veglinja sørover fra Kulmoen er karakteristisk for hovedvegene som ble bygd omkring 1800 etter fransk manér, men alderen er ukjent. Nordligste del av traséen framstår som godt bevart, men er ikke nevnt i kommunens kulturminneplan. Navnet ~~forsøksvis~~ Prinsevegen er satt i forbindelse med kronprins Frederiks reise over Romerike i 1788.(Nielsen: 174) På Blaker-kanten heter det at vegen skriver seg helt tilbake til da Blaker skanse ble anlagt i 1683, og ble anlagt litt unna Glomma så ikke framrykkende soldater skulle være synlige fra østsida av elva. Den nordligste delen av vegen mot Blaker er avmerket på kart fra 1782.		Den rette veglinja sørover fra Kulmoen er karakteristisk for hovedvegene som ble bygd omkring 1800 etter fransk manér, men alderen er ukjent. Nordligste del av traséen framstår som godt bevart, men er ikke nevnt i kommunens kulturminneplan. Navnet Prinsevegen er forsøksvis satt i forbindelse med kronprins Frederiks reise over Romerike i 1788.(Nielsen: 174) På Blaker-kanten heter det at vegen skriver seg helt tilbake til da Blaker skanse ble anlagt i 1683, og ble anlagt litt unna Glomma så ikke framrykkende soldater skulle være synlige fra østsida av elva. Den nordligste delen av vegen mot Blaker er avmerket på kart fra 1750 og mer detaljert fra 1782.

	==Kilder==		==Kilder==
Linje 11:		Linje 11:
	*Kartverket: [https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=7161 Kart 1806].		*Kartverket: [https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=7161 Kart 1806].
	*Kartverket: [https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Kvadratmilkart_Mil_nr_97-nv-sv,_1782.jpg kart 1782].		*Kartverket: [https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Kvadratmilkart_Mil_nr_97-nv-sv,_1782.jpg kart 1782].
			*Kartverket: [https://kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=955 kart 1750].
	*Gjærum, J.. ''Akershus fylkes veghistorie''. Utg. P. Soelberg trykk. 1954. s. 602. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014063024002}}.		*Gjærum, J.. ''Akershus fylkes veghistorie''. Utg. P. Soelberg trykk. 1954. s. 602. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014063024002}}.
	*Horgen, Jan Erik. ''Sørum bygdebok''. Utg. Sørum kommune. 2003. s. 571. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014042338018}}.		*Horgen, Jan Erik. ''Sørum bygdebok''. Utg. Sørum kommune. 2003. s. 571. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014042338018}}.

Kallrustad på 22. apr. 2024 kl. 06:44

2024-04-22T06:44:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2024 kl. 06:44
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Blakervegen (~~vei~~ i Nes)\|Blakervegen]]''' i [[Nes kommune]] er en kommunal veg som i dag strekker seg fra [[Kongsvingervegen (vei i Nes)\|Kongsvingervegen]] ved Kulmoen til [[Fuglefjellvegen (vei i Nes)\|Fuglefjellvegen]]. Vegen utgjør en strekning av den såkalte Prinsevegen som fra slutten av 1700-tallet bandt sammen [[Den Wingerske Kongeveg]] ved Kulmoen med [[Øvre Fredrikshaldske Kongevei]] ved [[Blakersund]].		'''[[Blakervegen (veg i Nes)\|Blakervegen]]''' i [[Nes kommune]] er en kommunal veg som i dag strekker seg fra [[Kongsvingervegen (vei i Nes)\|Kongsvingervegen]] ved Kulmoen til [[Fuglefjellvegen (vei i Nes)\|Fuglefjellvegen]]. Vegen utgjør en strekning av den såkalte Prinsevegen som fra slutten av 1700-tallet bandt sammen [[Den Wingerske Kongeveg]] ved Kulmoen med [[Øvre Fredrikshaldske Kongevei]] ved [[Blakersund]].

	Fra krysset ved Fuglefjellvegen fortsatte vegen i en rett linje over jordet og gikk over i [[Hvamsvegen]] ved Østre Mørdre, så Borgenveien til Blakersund. Den ble rotelagt som bygdeveg i 1826. Delstrekningen fra Kulmoen til Mørdregrinna er seinere nedklassert. Vegen hadde en utpreget militær rolle, på Kulmoen var det ekserserplass og telthus, og ved Blakersund lå [[Blaker skanse\|Blaker festning]].		Fra krysset ved Fuglefjellvegen fortsatte vegen i en rett linje over jordet og gikk over i [[Hvamsvegen]] ved Østre Mørdre, så Borgenveien til Blakersund. Den ble rotelagt som bygdeveg i 1826. Delstrekningen fra Kulmoen til Mørdregrinna er seinere nedklassert. Vegen hadde en utpreget militær rolle, på Kulmoen var det ekserserplass og telthus, og ved Blakersund lå [[Blaker skanse\|Blaker festning]].

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Blakervegen (vei i Nes) til Blakervegen (veg i Nes): konsekvent språkform

2024-04-22T06:44:20Z

Kallrustad flyttet siden Blakervegen (vei i Nes) til Blakervegen (veg i Nes): konsekvent språkform

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 22. apr. 2024 kl. 06:44
(Ingen forskjell)

Havre: språkvask

2024-04-20T07:02:50Z

språkvask

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2024 kl. 07:02
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Blakervegen (vei i Nes)\|Blakervegen]]''' i [[Nes kommune]] er en kommunal veg som strekker seg fra [[Kongsvingervegen (vei i Nes)\|Kongsvingervegen]] ved Kulmoen til [[Fuglefjellvegen (vei i Nes)\|Fuglefjellvegen]]. Vegen utgjør en strekning av den såkalte Prinsevegen som fra slutten av 1700-tallet bandt sammen [[Den Wingerske Kongeveg]] med [[Øvre Fredrikshaldske Kongevei]].		'''[[Blakervegen (vei i Nes)\|Blakervegen]]''' i [[Nes kommune]] er en kommunal veg som i dag strekker seg fra [[Kongsvingervegen (vei i Nes)\|Kongsvingervegen]] ved Kulmoen til [[Fuglefjellvegen (vei i Nes)\|Fuglefjellvegen]]. Vegen utgjør en strekning av den såkalte Prinsevegen som fra slutten av 1700-tallet bandt sammen [[Den Wingerske Kongeveg]] ved Kulmoen med [[Øvre Fredrikshaldske Kongevei]] ved [[Blakersund]].

	Fra krysset ved Fuglefjellvegen fortsatte vegen over jordet og gikk over i [[Hvamsvegen]] ved Østre Mørdre, så Borgenveien til Blakersund. Den ble rotelagt som bygdeveg i 1826. Delstrekningen fra Kulmoen til Mørdregrinna er seinere nedklassert. Vegen hadde en utpreget militær rolle, på Kulmoen var det ekserserplass og telthus, og ved Blakersund lå [[Blaker skanse\|Blaker festning]].		Fra krysset ved Fuglefjellvegen fortsatte vegen i en rett linje over jordet og gikk over i [[Hvamsvegen]] ved Østre Mørdre, så Borgenveien til Blakersund. Den ble rotelagt som bygdeveg i 1826. Delstrekningen fra Kulmoen til Mørdregrinna er seinere nedklassert. Vegen hadde en utpreget militær rolle, på Kulmoen var det ekserserplass og telthus, og ved Blakersund lå [[Blaker skanse\|Blaker festning]].

	Den rette veglinja sørover fra Kulmoen er karakteristisk for hovedvegene som ble bygd omkring 1800 etter fransk manér, men alderen er ukjent. Nordligste del av traséen framstår som godt bevart, men er ikke nevnt i kommunens kulturminneplan. Navnet forsøksvis Prinsevegen er satt i forbindelse med kronprins Frederiks reise over Romerike i 1788.(Nielsen: 174) På Blaker-kanten heter det at vegen skriver seg helt tilbake til da Blaker skanse ble anlagt i 1683, og ble anlagt litt unna Glomma så ikke framrykkende soldater skulle være synlige fra østsida av elva. Den nordligste delen av vegen mot Blaker er avmerket på kart fra 1782.		Den rette veglinja sørover fra Kulmoen er karakteristisk for hovedvegene som ble bygd omkring 1800 etter fransk manér, men alderen er ukjent. Nordligste del av traséen framstår som godt bevart, men er ikke nevnt i kommunens kulturminneplan. Navnet forsøksvis Prinsevegen er satt i forbindelse med kronprins Frederiks reise over Romerike i 1788.(Nielsen: 174) På Blaker-kanten heter det at vegen skriver seg helt tilbake til da Blaker skanse ble anlagt i 1683, og ble anlagt litt unna Glomma så ikke framrykkende soldater skulle være synlige fra østsida av elva. Den nordligste delen av vegen mot Blaker er avmerket på kart fra 1782.