Blakstad (Asker gnr 61) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:30:48Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:30
Linje 49:		Linje 49:
	== Videre lesing ==		== Videre lesing ==

	*Torgersen, Halvard: ''Asker : bidrag til bygdens gaardshistorie'', Kristiania 1917. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013091708024}}, s. 303-315.		*Torgersen, Halvard: ''Asker : bidrag til bygdens gaardshistorie'', Kristiania 1917. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091708024}}, s. 303-315.

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-02-29T13:32:42Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 13:32
Linje 52:		Linje 52:

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

			{{artikkelkoord\|59.8153984\|N\|10.4609498\|Ø}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Risenga (Asker)]]		[[Kategori:Risenga (Asker)]]
	~~{{artikkelkoord\|59.8153984\|N\|10.4609498\|Ø}}~~

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

2024-01-11T12:16:40Z

Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2024 kl. 12:16
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]		\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]
	\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]		\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
	\| fylke = [[~~Viken fylke\|Viken~~]]		\| fylke = [[Akershus]]
	\| gnr = 61		\| gnr = 61
	\| bnr =		\| bnr =

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:46:58Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:46
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]		\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]
	\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]		\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 61		\| gnr = 61
	\| bnr =		\| bnr =

OPV: /* Nordre (Nedre) Blakstad */

2018-08-10T13:59:47Z

Nordre (Nedre) Blakstad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2018 kl. 13:59
Linje 35:		Linje 35:
	== Nordre (Nedre) Blakstad ==		== Nordre (Nedre) Blakstad ==

	Også kalt Ødegården, [[Nordre Blakstad (Asker gnr 61/1)\|bruksnr. 61/1]], [[Strandveien (Asker)\|Strandveien]] 54. Navnet tyder på at det lå et Blakstadbruk her før [[svartedauden]]. Dette bruket utgjorde bare 25 % av den samlede gård ved delingen i 1752, men i 1849 ble Søndre og Nordre Blakstad jevnstore. Martin Blakstad blir i slektsboken betegnet som «den mest tragiske skikkelsen i Blakstadslekten». Han hadde store ambisjoner om å etablere virksomhet utenom gårdsdriften. Den var han mindre interessert i. Bl.a. var han i 1852 den første i Asker som begynte med isdrift, og han startet teglverk. I 1882 ble gården solgt på tvangsauksjon til apoteker B. A. Maschmann, og Martin Blakstad ble kjent umyndig. I 1902 kjøpte [[Akershus fylkeskommune]] gården, og [[Blakstad sykehus]] ble etablert. Gården ble godt drevet av sykehusets bestyrere, men etter hvert ble gårdsdriften avviklet. Våningshus, stabbur og driftsbygning er bygd fra 1850 til 1900. På brukets grunn ble det bygd tuberkulosehjem i 1919, nå [[~~https://lokalhistoriewiki.no/wiki/~~Gullhella_sykehjem\|Gullhella sykehjem]].		Også kalt Ødegården, [[Nordre Blakstad (Asker gnr 61/1)\|bruksnr. 61/1]], [[Strandveien (Asker)\|Strandveien]] 54. Navnet tyder på at det lå et Blakstadbruk her før [[svartedauden]]. Dette bruket utgjorde bare 25 % av den samlede gård ved delingen i 1752, men i 1849 ble Søndre og Nordre Blakstad jevnstore. Martin Blakstad blir i slektsboken betegnet som «den mest tragiske skikkelsen i Blakstadslekten». Han hadde store ambisjoner om å etablere virksomhet utenom gårdsdriften. Den var han mindre interessert i. Bl.a. var han i 1852 den første i Asker som begynte med isdrift, og han startet teglverk. I 1882 ble gården solgt på tvangsauksjon til apoteker B. A. Maschmann, og Martin Blakstad ble kjent umyndig. I 1902 kjøpte [[Akershus fylkeskommune]] gården, og [[Blakstad sykehus]] ble etablert. Gården ble godt drevet av sykehusets bestyrere, men etter hvert ble gårdsdriften avviklet. Våningshus, stabbur og driftsbygning er bygd fra 1850 til 1900. På brukets grunn ble det bygd tuberkulosehjem i 1919, nå [[Gullhella_sykehjem\|Gullhella sykehjem]].

	I 1939 hadde bruket 297 dekar dyrket jord herav 34 dekar frukt og bær, 5 hester, 26 storfe, 42 griser.		I 1939 hadde bruket 297 dekar dyrket jord herav 34 dekar frukt og bær, 5 hester, 26 storfe, 42 griser.

OPV: /* Nordre (Nedre) Blakstad */

2018-08-10T13:57:59Z

Nordre (Nedre) Blakstad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2018 kl. 13:57
Linje 35:		Linje 35:
	== Nordre (Nedre) Blakstad ==		== Nordre (Nedre) Blakstad ==

	Også kalt Ødegården, [[Nordre Blakstad (Asker gnr 61/1)\|bruksnr. 61/1]], [[Strandveien (Asker)\|Strandveien]] 54. Navnet tyder på at det lå et Blakstadbruk her før [[svartedauden]]. Dette bruket utgjorde bare 25 % av den samlede gård ved delingen i 1752, men i 1849 ble Søndre og Nordre Blakstad jevnstore. Martin Blakstad blir i slektsboken betegnet som «den mest tragiske skikkelsen i Blakstadslekten». Han hadde store ambisjoner om å etablere virksomhet utenom gårdsdriften. Den var han mindre interessert i. Bl.a. var han i 1852 den første i Asker som begynte med isdrift, og han startet teglverk. I 1882 ble gården solgt på tvangsauksjon til apoteker B. A. Maschmann, og Martin Blakstad ble kjent umyndig. I 1902 kjøpte [[Akershus fylkeskommune]] gården, og [[Blakstad sykehus]] ble etablert. Gården ble godt drevet av sykehusets bestyrere, men etter hvert ble gårdsdriften avviklet. Våningshus, stabbur og driftsbygning er bygd fra 1850 til 1900. På brukets grunn ble det bygd tuberkulosehjem i 1919, nå Gullhella sykehjem.		Også kalt Ødegården, [[Nordre Blakstad (Asker gnr 61/1)\|bruksnr. 61/1]], [[Strandveien (Asker)\|Strandveien]] 54. Navnet tyder på at det lå et Blakstadbruk her før [[svartedauden]]. Dette bruket utgjorde bare 25 % av den samlede gård ved delingen i 1752, men i 1849 ble Søndre og Nordre Blakstad jevnstore. Martin Blakstad blir i slektsboken betegnet som «den mest tragiske skikkelsen i Blakstadslekten». Han hadde store ambisjoner om å etablere virksomhet utenom gårdsdriften. Den var han mindre interessert i. Bl.a. var han i 1852 den første i Asker som begynte med isdrift, og han startet teglverk. I 1882 ble gården solgt på tvangsauksjon til apoteker B. A. Maschmann, og Martin Blakstad ble kjent umyndig. I 1902 kjøpte [[Akershus fylkeskommune]] gården, og [[Blakstad sykehus]] ble etablert. Gården ble godt drevet av sykehusets bestyrere, men etter hvert ble gårdsdriften avviklet. Våningshus, stabbur og driftsbygning er bygd fra 1850 til 1900. På brukets grunn ble det bygd tuberkulosehjem i 1919, nå [[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Gullhella_sykehjem\|Gullhella sykehjem]].

	I 1939 hadde bruket 297 dekar dyrket jord herav 34 dekar frukt og bær, 5 hester, 26 storfe, 42 griser.		I 1939 hadde bruket 297 dekar dyrket jord herav 34 dekar frukt og bær, 5 hester, 26 storfe, 42 griser.

Kallrustad: /* Nordre (Nedre) Blakstad */ lenker

2018-01-05T07:48:09Z

Nordre (Nedre) Blakstad: lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2018 kl. 07:48
Linje 35:		Linje 35:
	== Nordre (Nedre) Blakstad ==		== Nordre (Nedre) Blakstad ==

	Også kalt Ødegården, [[Nordre Blakstad (Asker gnr 61/1)\|bruksnr. 61/1]], [[Strandveien (Asker)\|Strandveien]] 54. Navnet tyder på at det lå et Blakstadbruk her før [[svartedauden]]. Dette bruket utgjorde bare 25 % av den samlede gård ved delingen i 1752, men i 1849 ble Søndre og Nordre Blakstad jevnstore. Martin Blakstad blir i slektsboken betegnet som «den mest tragiske skikkelsen i Blakstadslekten». Han hadde store ambisjoner om å etablere virksomhet utenom gårdsdriften. Den var han mindre interessert i. Bl.a. var han i 1852 den første i Asker som begynte med isdrift, og han startet teglverk. I 1882 ble gården solgt på tvangsauksjon til apoteker B. A. Maschmann, og Martin Blakstad ble kjent umyndig. I 1902 kjøpte Akershus fylkeskommune gården, og Blakstad ~~Sykehus~~ ble etablert. Gården ble godt drevet av sykehusets bestyrere, men etter hvert ble gårdsdriften avviklet. Våningshus, stabbur og driftsbygning er bygd fra 1850 til 1900. På brukets grunn ble det bygd tuberkulosehjem i 1919, nå Gullhella sykehjem.		Også kalt Ødegården, [[Nordre Blakstad (Asker gnr 61/1)\|bruksnr. 61/1]], [[Strandveien (Asker)\|Strandveien]] 54. Navnet tyder på at det lå et Blakstadbruk her før [[svartedauden]]. Dette bruket utgjorde bare 25 % av den samlede gård ved delingen i 1752, men i 1849 ble Søndre og Nordre Blakstad jevnstore. Martin Blakstad blir i slektsboken betegnet som «den mest tragiske skikkelsen i Blakstadslekten». Han hadde store ambisjoner om å etablere virksomhet utenom gårdsdriften. Den var han mindre interessert i. Bl.a. var han i 1852 den første i Asker som begynte med isdrift, og han startet teglverk. I 1882 ble gården solgt på tvangsauksjon til apoteker B. A. Maschmann, og Martin Blakstad ble kjent umyndig. I 1902 kjøpte [[Akershus fylkeskommune]] gården, og [[Blakstad sykehus]] ble etablert. Gården ble godt drevet av sykehusets bestyrere, men etter hvert ble gårdsdriften avviklet. Våningshus, stabbur og driftsbygning er bygd fra 1850 til 1900. På brukets grunn ble det bygd tuberkulosehjem i 1919, nå Gullhella sykehjem.

	I 1939 hadde bruket 297 dekar dyrket jord herav 34 dekar frukt og bær, 5 hester, 26 storfe, 42 griser.		I 1939 hadde bruket 297 dekar dyrket jord herav 34 dekar frukt og bær, 5 hester, 26 storfe, 42 griser.

Kallrustad: Torgersen, videre lesing

2016-09-29T08:32:32Z

Torgersen, videre lesing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2016 kl. 08:32
Linje 46:		Linje 46:

	[[Kudalen under Lille Eid\|Kudalen]] (1760, [[Kudalsveien (Asker)\|Kudalsvn.]] 12), [[Eidbråtan under Lille Eid\|Eidbråtan]] (1762, [[Gamle Røyken vei (Asker)\|Gamle Røyken vei]]. 59a), [[Norddal under Lille Eid\|Norddal]] (1801, [[Gullhellaveien (Asker)\|Gullhellaveien]]), [[Rabakken under Lille Eid\|Rabakken]] (1865, [[Ringveien (Asker)\|Ringveien]]. 37).		[[Kudalen under Lille Eid\|Kudalen]] (1760, [[Kudalsveien (Asker)\|Kudalsvn.]] 12), [[Eidbråtan under Lille Eid\|Eidbråtan]] (1762, [[Gamle Røyken vei (Asker)\|Gamle Røyken vei]]. 59a), [[Norddal under Lille Eid\|Norddal]] (1801, [[Gullhellaveien (Asker)\|Gullhellaveien]]), [[Rabakken under Lille Eid\|Rabakken]] (1865, [[Ringveien (Asker)\|Ringveien]]. 37).

			== Videre lesing ==

			*Torgersen, Halvard: ''Asker : bidrag til bygdens gaardshistorie'', Kristiania 1917. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013091708024}}, s. 303-315.

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborg: /* Søndre (Øvre) Blakstad */

2016-07-19T12:03:05Z

Søndre (Øvre) Blakstad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2016 kl. 12:03
Linje 29:		Linje 29:
	== Søndre (Øvre) Blakstad ==		== Søndre (Øvre) Blakstad ==

	[[Søndre Blakstad (Asker gnr 61/2)\|Bruksnr. 61/2]], [[Ellefs vei (Asker)\|Ellefs vei]] 20. [[Erik Blakstad (1827–1890)\|Erik Blakstad]] (1827–90) var en av Askers mest fremtredende innbyggere på 1800-tallet, en dyktig bonde som bidro sterkt til å modernisere landbruket i bygda og var landskjent for sin husdyravl. Han var aktiv i annen næringsvirksomhet og i lokalpolitikken, bl.a. som ordfører 1886–89. Sønnen Gudolf Blakstad overtok gården i 1897. Driftsbygningene ble ombygd og modernisert. Hovedbygningen ble utvidet til et tre etasjes pensjonat (kalt sanatorium) som kona Henriette hadde hovedansvaret for. Hovedbelegget var sommergjester. Pensjonatdriften ble nedlagt i 1915. Gudolf Blakstad var Askers varaordførerer 1908–17 og ordfører til sin død i 1922. Stein Blakstad Øxset er eier siden 1987. På brukets grunn ble [[Blakstad skole]] åpnet i 1996.		[[Søndre Blakstad (Asker gnr 61/2)\|Bruksnr. 61/2]], [[Ellefs vei (Asker)\|Ellefs vei]] 20. [[Erik Blakstad (1827–1890)\|Erik Blakstad]] (1827–90) var en av Askers mest fremtredende innbyggere på 1800-tallet, en dyktig bonde som bidro sterkt til å modernisere landbruket i bygda og var landskjent for sin husdyravl. Han var aktiv i annen næringsvirksomhet og i lokalpolitikken, bl.a. som ordfører 1886–89. Sønnen [[Gudolf Blakstad (1861–1922)\|Gudolf Blakstad]] overtok gården i 1897. Driftsbygningene ble ombygd og modernisert. Hovedbygningen ble utvidet til et tre etasjes pensjonat (kalt [[Blakstad sanatorium]]) som kona [[Maren Henriette Blakstad (1858–1931)\|Henriette]] hadde hovedansvaret for. Hovedbelegget var sommergjester. Pensjonatdriften ble nedlagt i 1915. Gudolf Blakstad var Askers varaordførerer 1908–17 og ordfører til sin død i 1922. Stein Blakstad Øxset er eier siden 1987. På brukets grunn ble [[Blakstad skole]] åpnet i 1996.

	I 1939 hadde bruket 244 dekar dyrket jord, 4 hester, 20 storfe, 2 griser.		I 1939 hadde bruket 244 dekar dyrket jord, 4 hester, 20 storfe, 2 griser.

Vidariv: bilde

2016-06-22T07:27:50Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2016 kl. 07:27
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Blakstad		\| navn = Blakstad
	\| bilde =		\| bilde = No-nb digibok 2013091708024 0316 1.jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst = Blakstad i 1915
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =