Blasonering - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:12:29Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:12
Linje 16:		Linje 16:

	* [http://no.wikipedia.org/wiki/Blasonering «Blasonering»] på no.wikipedia.org		* [http://no.wikipedia.org/wiki/Blasonering «Blasonering»] på no.wikipedia.org
			{{Bm}}

	[[Kategori:Heraldikk]]		[[Kategori:Heraldikk]]

Roede: Tegnsetting

2018-06-19T19:28:39Z

Tegnsetting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2018 kl. 19:28
Linje 5:		Linje 5:
	For å sikre at blasoneringen er entydig følges et rigid system for setningsbygning og tegnsetting, terminologi, elementenes rekkefølge og plassering. Blasoneringen skal være så kortfattet som mulig og samtidig inneholde alle nødvendige opplysninger. Under bildene på denne siden er det gitt blasoneringer for våpenene. [[Moss' kommunevåpen]] er «i rødt gull kråke». Dette forteller at det skal være en rød bakgrunn med en kråke i gull. Fargene skal være klare; den røde skal ikke være rosa og heller ikke så mørk at den går over mot lilla eller svart. Gull gjengis av praktiske grunner ofte som gul, som da ikke skal være så lys at den går over i hvitt og ikke så mørk at den blir oransje. I det andre eksempelet, «i grønt sølv greip», kan sølv også gjengis som hvit.		For å sikre at blasoneringen er entydig følges et rigid system for setningsbygning og tegnsetting, terminologi, elementenes rekkefølge og plassering. Blasoneringen skal være så kortfattet som mulig og samtidig inneholde alle nødvendige opplysninger. Under bildene på denne siden er det gitt blasoneringer for våpenene. [[Moss' kommunevåpen]] er «i rødt gull kråke». Dette forteller at det skal være en rød bakgrunn med en kråke i gull. Fargene skal være klare; den røde skal ikke være rosa og heller ikke så mørk at den går over mot lilla eller svart. Gull gjengis av praktiske grunner ofte som gul, som da ikke skal være så lys at den går over i hvitt og ikke så mørk at den blir oransje. I det andre eksempelet, «i grønt sølv greip», kan sølv også gjengis som hvit.

	Som «figurer» i våpen regnes både alminnelige figurer, f.eks. kors, dyr, planter, fantasivesener, og geometriske inndelinger, «heroldsfigurer», f.eks. delinger (vannrett), kløvninger (loddrett) og kvadrering (firedelt). Som tinkturer regnes særlig ''gull, sølv, rødt, blått, svart'', ''grønt'' og ''purpur''. I blasoneringer brukes bare disse ordene, uten å angi noen fargenyanser e.l. I våpen brukes også pelsverk som gråverk (foreslått for Svalbard) og hermelin (kongevåpenets våpenkappe og Ørskog kommune) .		Som «figurer» i våpen regnes både alminnelige figurer, f.eks. kors, dyr, planter, fantasivesener, og geometriske inndelinger, «heroldsfigurer», f.eks. delinger (vannrett), kløvninger (loddrett) og kvadrering (firedelt). Som tinkturer regnes særlig ''gull, sølv, rødt, blått, svart'', ''grønt'' og ''purpur''. I blasoneringer brukes bare disse ordene, uten å angi noen fargenyanser e.l. I våpen brukes også pelsverk som gråverk (foreslått for Svalbard) og hermelin (kongevåpenets våpenkappe, Ørskog kommune og hertugdømmet Bretagne) .

	Avbildningen og den fysiske utformingen av farge- og figursammensettingen i et våpen, kan variere med tidens smak og behag og med materialene som brukes. Men da forutsatt at utformingen er trofast mot blasoneringen og de heraldiske konvensjonene for stilisering av farger og figurer. I middelalderen og i nyere tids offentlige våpen i Norge, er stiliseringen ganske streng. I såkalt «heraldisk stil» legges det vekt på det enkle og karakteristiske i fargene og figurene, uten perspektiv og skyggelegging.		Avbildningen og den fysiske utformingen av farge- og figursammensettingen i et våpen kan variere med tidens smak og behag og med materialene som brukes. Men da forutsatt at utformingen er trofast mot blasoneringen og de heraldiske konvensjonene for stilisering av farger og figurer. I middelalderen og i nyere tids offentlige våpen i Norge er stiliseringen ganske streng. I såkalt «heraldisk stil» legges det vekt på det enkle og karakteristiske i fargene og figurene, uten perspektiv og skyggelegging.

	De eldste blasoneringene man kjenner er på normannerfransk fra [[1200-tallet]], og finnes i våpenruller. I disse rullene ble våpen for adelen ofte tegnet, men det var blasoneringen som var den egentlige definisjonen. Etterhvert begynte man å skrive lengre beskrivelser, men da heraldikken fikk en mer akademisk tilværelse fra [[1800-tallet]] ble det vanlig å gå tilbake til den formelle, kortfattede formen. Dette ble enda mer konsekvent og strengt praktisert i Norge fra ca. 1937, da [[riksvåpen]]et ble fastsatt og gitt en ny, forenklet blasonering.		De eldste blasoneringene man kjenner er på normannerfransk fra [[1200-tallet]] og finnes i våpenruller. I disse rullene ble våpen for adelen ofte tegnet, men det var blasoneringen som var den egentlige definisjonen. Etterhvert begynte man å skrive lengre beskrivelser, men da heraldikken fikk en mer akademisk tilværelse fra [[1800-tallet]], ble det vanlig å gå tilbake til den formelle, kortfattede formen. Dette ble enda mer konsekvent og strengt praktisert i Norge fra ca. 1937, da [[riksvåpen]]et ble fastsatt og gitt en ny, forenklet blasonering.

	Norske kommuners og fylkeskommuners våpen blir i kgl. res. godkjent og fastsatt i form av blasoneringer. Tegningene som er vedlagt godkjenningene er å anse som eksempler på hvordan våpnene kan avbildes på korrekt måte. Dette betyr at det ikke er bare en eneste korrekt fargenyanse innenfor den tillatte spennvidden, selv om de fleste kommuner vil insistere på en helt spesiell nyanse. Det er heller ikke bare en eneste måte å gjengi figurene på, f.eks. er skjoldet i Norges riksvåpen heraldisk det samme, selv om utformingen varierer i de offisielle versjonene av 1844, 1905, 1937 og 1992. Greipet i [[Snillfjords kommunevåpen]] som er avbildet her ville vært like korrekt om det hadde vært fremstilt som en stilisering av et moderne greip med fire tenner.		Norske kommuners og fylkeskommuners våpen blir i kgl. res. godkjent og fastsatt i form av blasoneringer. Tegningene som er vedlagt godkjenningene er å anse som eksempler på hvordan våpnene kan avbildes på korrekt måte. Dette betyr at det ikke er bare en eneste korrekt fargenyanse innenfor den tillatte spennvidden, selv om de fleste kommuner vil insistere på en helt spesiell nyanse. Det er heller ikke bare en eneste måte å gjengi figurene på, f.eks. er skjoldet i Norges riksvåpen heraldisk det samme, selv om utformingen varierer i de offisielle versjonene av 1844, 1905, 1937 og 1992. Greipet i [[Snillfjords kommunevåpen]] som er avbildet her, ville vært like korrekt om det hadde vært fremstilt som en stilisering av et moderne greip med fire tenner.

	==Kilder==		==Kilder==

Hans Cappelen: trykkfeil

2015-03-06T10:00:19Z

trykkfeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2015 kl. 10:00
Linje 9:		Linje 9:
	Avbildningen og den fysiske utformingen av farge- og figursammensettingen i et våpen, kan variere med tidens smak og behag og med materialene som brukes. Men da forutsatt at utformingen er trofast mot blasoneringen og de heraldiske konvensjonene for stilisering av farger og figurer. I middelalderen og i nyere tids offentlige våpen i Norge, er stiliseringen ganske streng. I såkalt «heraldisk stil» legges det vekt på det enkle og karakteristiske i fargene og figurene, uten perspektiv og skyggelegging.		Avbildningen og den fysiske utformingen av farge- og figursammensettingen i et våpen, kan variere med tidens smak og behag og med materialene som brukes. Men da forutsatt at utformingen er trofast mot blasoneringen og de heraldiske konvensjonene for stilisering av farger og figurer. I middelalderen og i nyere tids offentlige våpen i Norge, er stiliseringen ganske streng. I såkalt «heraldisk stil» legges det vekt på det enkle og karakteristiske i fargene og figurene, uten perspektiv og skyggelegging.

	De eldste blasoneringene man ~~kjennes~~ er på normannerfransk fra [[1200-tallet]], og finnes i våpenruller. I disse rullene ble våpen for adelen ofte tegnet, men det var blasoneringen som var den egentlige definisjonen. Etterhvert begynte man å skrive lengre beskrivelser, men da heraldikken fikk en mer akademisk tilværelse fra [[1800-tallet]] ble det vanlig å gå tilbake til den formelle, kortfattede formen. Dette ble enda mer konsekvent og strengt praktisert i Norge fra ca. 1937, da [[riksvåpen]]et ble fastsatt og gitt en ny, forenklet blasonering.		De eldste blasoneringene man kjenner er på normannerfransk fra [[1200-tallet]], og finnes i våpenruller. I disse rullene ble våpen for adelen ofte tegnet, men det var blasoneringen som var den egentlige definisjonen. Etterhvert begynte man å skrive lengre beskrivelser, men da heraldikken fikk en mer akademisk tilværelse fra [[1800-tallet]] ble det vanlig å gå tilbake til den formelle, kortfattede formen. Dette ble enda mer konsekvent og strengt praktisert i Norge fra ca. 1937, da [[riksvåpen]]et ble fastsatt og gitt en ny, forenklet blasonering.

	Norske kommuners og fylkeskommuners våpen blir i kgl. res. godkjent og fastsatt i form av blasoneringer. Tegningene som er vedlagt godkjenningene er å anse som eksempler på hvordan våpnene kan avbildes på korrekt måte. Dette betyr at ikke er bare en eneste korrekt fargenyanse innenfor den tillatte spennvidden, selv om de fleste kommuner vil insistere på en helt spesiell nyanse. Det er heller ikke bare en eneste måte å gjengi figurene på, f.eks. er skjoldet i Norges riksvåpen heraldisk det samme, selv om utformingen varierer i de offisielle versjonene av 1844, 1905, 1937 og 1992. Greipet i [[Snillfjords kommunevåpen]] som er avbildet her ville vært like korrekt om det hadde vært fremstilt som en stilisering av et moderne greip med fire tenner.		Norske kommuners og fylkeskommuners våpen blir i kgl. res. godkjent og fastsatt i form av blasoneringer. Tegningene som er vedlagt godkjenningene er å anse som eksempler på hvordan våpnene kan avbildes på korrekt måte. Dette betyr at det ikke er bare en eneste korrekt fargenyanse innenfor den tillatte spennvidden, selv om de fleste kommuner vil insistere på en helt spesiell nyanse. Det er heller ikke bare en eneste måte å gjengi figurene på, f.eks. er skjoldet i Norges riksvåpen heraldisk det samme, selv om utformingen varierer i de offisielle versjonene av 1844, 1905, 1937 og 1992. Greipet i [[Snillfjords kommunevåpen]] som er avbildet her ville vært like korrekt om det hadde vært fremstilt som en stilisering av et moderne greip med fire tenner.

	==Kilder==		==Kilder==

Hans Cappelen: supplering

2015-03-06T09:54:52Z

supplering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2015 kl. 09:54
Linje 1:		Linje 1:
	[[~~Bilde~~:0104 Moss.~~svg~~\|thumb\|[[Moss' kommunevåpen]]: «i rødt gull kråke»]]		[[Fil:0104 Moss komm.png\|thumb\|[[Moss' kommunevåpen]]: «i rødt gull kråke»]]
	[[Bilde:1613 Snillfjord komm.png\|thumb\|[[Snillfjords kommunevåpen]]: «i grønt sølv greip»]]		[[Bilde:1613 Snillfjord komm.png\|thumb\|[[Snillfjords kommunevåpen]]: «i grønt sølv greip»]]
	'''Blasonering''' er et sett regler for å beskrive og definere [[heraldikk\|heraldiske]] [[våpen (heraldikk)\|våpen]]. Beskrivelsen angir hvilke farger og ~~symboler~~ som er ~~brukt~~, og ~~eventuelle inndelinger av skjoldet~~ i ~~felter~~. ~~Den fysiske utformingen av skjoldet kan varierer med tidens smak og behag og med materialene~~ som ~~brukes, så lenge~~ den ~~er trofast mot blasoneringen og de heraldiske konvensjonene for [[heraldisk stil\|stilisering]] av symboler~~.		'''Blasonering''' er en metode og et sett regler for å beskrive og definere innholdet i [[heraldikk\|heraldiske]] [[våpen (heraldikk)\|våpen]]. Beskrivelsen i blasoneringen angir hvilke farger ([[tinktur]]er) og figurer som er i våpen, og hvordan farger og figurer er satt sammen, f.eks. «På raud botn to krosslagde gulløkser med gullkrone over» for Hordaland fylkeskommune (i kgl.res. 1.12.1961). Kjernen i blasoneringen kalles også et våpens ''innhold'', i motsetning til et våpens ''form'' som er den enkelte avbildningen.

	For å sikre at blasoneringen er entydig følges et rigid system for setningsbygning og tegnsetting, terminologi, elementenes rekkefølge og plassering. Blasoneringen skal være så kortfattet som mulig og samtidig inneholde alle nødvendige opplysninger. Under bildene på denne siden er det gitt blasoneringer for våpenene. [[Moss' kommunevåpen]] er «i rødt gull kråke». Dette forteller at det skal være en rød bakgrunn med en kråke i gull. Fargene skal være klare; den røde skal ikke være rosa og heller ikke så mørk at den går over mot lilla eller svart. Gull gjengis av praktiske grunner ofte som gul, som da ikke skal være så lys at den går over i hvitt og ikke så mørk at den blir oransje. I det andre eksempelet, «i grønt sølv greip», kan sølv også gjengis som hvit.		For å sikre at blasoneringen er entydig følges et rigid system for setningsbygning og tegnsetting, terminologi, elementenes rekkefølge og plassering. Blasoneringen skal være så kortfattet som mulig og samtidig inneholde alle nødvendige opplysninger. Under bildene på denne siden er det gitt blasoneringer for våpenene. [[Moss' kommunevåpen]] er «i rødt gull kråke». Dette forteller at det skal være en rød bakgrunn med en kråke i gull. Fargene skal være klare; den røde skal ikke være rosa og heller ikke så mørk at den går over mot lilla eller svart. Gull gjengis av praktiske grunner ofte som gul, som da ikke skal være så lys at den går over i hvitt og ikke så mørk at den blir oransje. I det andre eksempelet, «i grønt sølv greip», kan sølv også gjengis som hvit.

	~~De eldste blasoneringene man kjennes er på normannerfransk fra [[1200-tallet]]~~, og ~~finnes i våpenruller~~. I disse ~~rullene ble~~ våpen for adelen ofte tegnet, men det var blasoneringen som var den egentlige definisjonen. Etterhvert begynte man å skrive lengre beskrivelser, men da heraldikken fikk en mer akademisk tilværelse fra [[1800-tallet]] ble det vanlig å gå tilbake til den formelle, kortfattede formen.		Som «figurer» i våpen regnes både alminnelige figurer, f.eks. kors, dyr, planter, fantasivesener, og geometriske inndelinger, «heroldsfigurer», f.eks. delinger (vannrett), kløvninger (loddrett) og kvadrering (firedelt). Som tinkturer regnes særlig ''gull, sølv, rødt, blått, svart'', ''grønt'' og ''purpur''. I blasoneringer brukes bare disse ordene, uten å angi noen fargenyanser e.l. I våpen brukes også pelsverk som gråverk (foreslått for Svalbard) og hermelin (kongevåpenets våpenkappe og Ørskog kommune) .

	~~Norske kommune~~-, ~~fylkes~~- og riksvåpen ~~er definert~~ i form av blasoneringer. Tegningene som er vedlagt ~~godkjenningen~~ er å anse som eksempler på hvordan ~~våpenet~~ kan avbildes på korrekt måte. Dette betyr at ~~det egentlig~~ ikke er en korrekt fargenyanse innenfor den tillatte spennvidden, selv om de fleste kommuner vil insistere på en helt spesiell nyanse. Det er heller ikke ~~noen entydig~~ måte å ~~fremstille symbolet~~ på~~; greipet~~ i [[Snillfjords kommunevåpen]] som er avbildet her ville vært like korrekt om det hadde vært fremstilt som et moderne greip med fire tenner.		Avbildningen og den fysiske utformingen av farge- og figursammensettingen i et våpen, kan variere med tidens smak og behag og med materialene som brukes. Men da forutsatt at utformingen er trofast mot blasoneringen og de heraldiske konvensjonene for stilisering av farger og figurer. I middelalderen og i nyere tids offentlige våpen i Norge, er stiliseringen ganske streng. I såkalt «heraldisk stil» legges det vekt på det enkle og karakteristiske i fargene og figurene, uten perspektiv og skyggelegging.

			De eldste blasoneringene man kjennes er på normannerfransk fra [[1200-tallet]], og finnes i våpenruller. I disse rullene ble våpen for adelen ofte tegnet, men det var blasoneringen som var den egentlige definisjonen. Etterhvert begynte man å skrive lengre beskrivelser, men da heraldikken fikk en mer akademisk tilværelse fra [[1800-tallet]] ble det vanlig å gå tilbake til den formelle, kortfattede formen. Dette ble enda mer konsekvent og strengt praktisert i Norge fra ca. 1937, da [[riksvåpen]]et ble fastsatt og gitt en ny, forenklet blasonering.

			Norske kommuners og fylkeskommuners våpen blir i kgl. res. godkjent og fastsatt i form av blasoneringer. Tegningene som er vedlagt godkjenningene er å anse som eksempler på hvordan våpnene kan avbildes på korrekt måte. Dette betyr at ikke er bare en eneste korrekt fargenyanse innenfor den tillatte spennvidden, selv om de fleste kommuner vil insistere på en helt spesiell nyanse. Det er heller ikke bare en eneste måte å gjengi figurene på, f.eks. er skjoldet i Norges riksvåpen heraldisk det samme, selv om utformingen varierer i de offisielle versjonene av 1844, 1905, 1937 og 1992. Greipet i [[Snillfjords kommunevåpen]] som er avbildet her ville vært like korrekt om det hadde vært fremstilt som en stilisering av et moderne greip med fire tenner.

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg: kilde

2008-11-05T09:41:41Z

kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2008 kl. 09:41
Linje 8:		Linje 8:

	Norske kommune-, fylkes- og riksvåpen er definert i form av blasoneringer. Tegningene som er vedlagt godkjenningen er å anse som eksempler på hvordan våpenet kan avbildes på korrekt måte. Dette betyr at det egentlig ikke er en korrekt fargenyanse innenfor den tillatte spennvidden, selv om de fleste kommuner vil insistere på en helt spesiell nyanse. Det er heller ikke noen entydig måte å fremstille symbolet på; greipet i [[Snillfjords kommunevåpen]] som er avbildet her ville vært like korrekt om det hadde vært fremstilt som et moderne greip med fire tenner.		Norske kommune-, fylkes- og riksvåpen er definert i form av blasoneringer. Tegningene som er vedlagt godkjenningen er å anse som eksempler på hvordan våpenet kan avbildes på korrekt måte. Dette betyr at det egentlig ikke er en korrekt fargenyanse innenfor den tillatte spennvidden, selv om de fleste kommuner vil insistere på en helt spesiell nyanse. Det er heller ikke noen entydig måte å fremstille symbolet på; greipet i [[Snillfjords kommunevåpen]] som er avbildet her ville vært like korrekt om det hadde vært fremstilt som et moderne greip med fire tenner.

			==Kilder==

			* [http://no.wikipedia.org/wiki/Blasonering «Blasonering»] på no.wikipedia.org

	[[Kategori:Heraldikk]]		[[Kategori:Heraldikk]]

Siri J: lenkeretting

2008-08-17T12:57:47Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2008 kl. 12:57
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:0104 Moss.svg\|thumb\|[[Moss' kommunevåpen]]: «i rødt gull kråke»]]		[[Bilde:0104 Moss.svg\|thumb\|[[Moss' kommunevåpen]]: «i rødt gull kråke»]]
	[[Bilde:Snillfjord komm.png\|thumb\|[[Snillfjords kommunevåpen]]: «i grønt sølv greip»]]		[[Bilde:1613 Snillfjord komm.png\|thumb\|[[Snillfjords kommunevåpen]]: «i grønt sølv greip»]]
	'''Blasonering''' er et sett regler for å beskrive og definere [[heraldikk\|heraldiske]] [[våpen (heraldikk)\|våpen]]. Beskrivelsen angir hvilke farger og symboler som er brukt, og eventuelle inndelinger av skjoldet i felter. Den fysiske utformingen av skjoldet kan varierer med tidens smak og behag og med materialene som brukes, så lenge den er trofast mot blasoneringen og de heraldiske konvensjonene for [[heraldisk stil\|stilisering]] av symboler.		'''Blasonering''' er et sett regler for å beskrive og definere [[heraldikk\|heraldiske]] [[våpen (heraldikk)\|våpen]]. Beskrivelsen angir hvilke farger og symboler som er brukt, og eventuelle inndelinger av skjoldet i felter. Den fysiske utformingen av skjoldet kan varierer med tidens smak og behag og med materialene som brukes, så lenge den er trofast mot blasoneringen og de heraldiske konvensjonene for [[heraldisk stil\|stilisering]] av symboler.

Cnyborg på 11. mai 2008 kl. 14:59

2008-05-11T14:59:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2008 kl. 14:59
Linje 3:		Linje 3:
	'''Blasonering''' er et sett regler for å beskrive og definere [[heraldikk\|heraldiske]] [[våpen (heraldikk)\|våpen]]. Beskrivelsen angir hvilke farger og symboler som er brukt, og eventuelle inndelinger av skjoldet i felter. Den fysiske utformingen av skjoldet kan varierer med tidens smak og behag og med materialene som brukes, så lenge den er trofast mot blasoneringen og de heraldiske konvensjonene for [[heraldisk stil\|stilisering]] av symboler.		'''Blasonering''' er et sett regler for å beskrive og definere [[heraldikk\|heraldiske]] [[våpen (heraldikk)\|våpen]]. Beskrivelsen angir hvilke farger og symboler som er brukt, og eventuelle inndelinger av skjoldet i felter. Den fysiske utformingen av skjoldet kan varierer med tidens smak og behag og med materialene som brukes, så lenge den er trofast mot blasoneringen og de heraldiske konvensjonene for [[heraldisk stil\|stilisering]] av symboler.

	For å sikre at blasoneringen er entydig følges et rigid system for setningsbygning og tegnsetting, terminologi, elementenes rekkefølge og plassering. Blasoneringen skal være så kortfattet som mulig og samtidig inneholde alle nødvendige opplysninger. Under bildene på denne siden er det gitt blasoneringer for våpenene. [[Moss kommunevåpen]] er «i rødt gull kråke». Dette forteller at det skal være en rød bakgrunn med en kråke i gull. Fargene skal være klare; den røde skal ikke være rosa og heller ikke så mørk at den går over mot lilla eller svart. Gull gjengis av praktiske grunner ofte som gul, som da ikke skal være så lys at den går over i hvitt og ikke så mørk at den blir oransje. I det andre eksempelet, «i grønt sølv greip», kan sølv også gjengis som hvit.		For å sikre at blasoneringen er entydig følges et rigid system for setningsbygning og tegnsetting, terminologi, elementenes rekkefølge og plassering. Blasoneringen skal være så kortfattet som mulig og samtidig inneholde alle nødvendige opplysninger. Under bildene på denne siden er det gitt blasoneringer for våpenene. [[Moss' kommunevåpen]] er «i rødt gull kråke». Dette forteller at det skal være en rød bakgrunn med en kråke i gull. Fargene skal være klare; den røde skal ikke være rosa og heller ikke så mørk at den går over mot lilla eller svart. Gull gjengis av praktiske grunner ofte som gul, som da ikke skal være så lys at den går over i hvitt og ikke så mørk at den blir oransje. I det andre eksempelet, «i grønt sølv greip», kan sølv også gjengis som hvit.

	De eldste blasoneringene man kjennes er på normannerfransk fra [[1200-tallet]], og finnes i våpenruller. I disse rullene ble våpen for adelen ofte tegnet, men det var blasoneringen som var den egentlige definisjonen. Etterhvert begynte man å skrive lengre beskrivelser, men da heraldikken fikk en mer akademisk tilværelse fra [[1800-tallet]] ble det vanlig å gå tilbake til den formelle, kortfattede formen.		De eldste blasoneringene man kjennes er på normannerfransk fra [[1200-tallet]], og finnes i våpenruller. I disse rullene ble våpen for adelen ofte tegnet, men det var blasoneringen som var den egentlige definisjonen. Etterhvert begynte man å skrive lengre beskrivelser, men da heraldikken fikk en mer akademisk tilværelse fra [[1800-tallet]] ble det vanlig å gå tilbake til den formelle, kortfattede formen.

Cnyborg på 8. mai 2008 kl. 17:42

2008-05-08T17:42:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2008 kl. 17:42
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{thumb\|~~0104 Moss.svg\|[[Moss' kommunevåpen]]: «i rødt gull kråke»}}		[[Bilde:0104 Moss.svg\|thumb\|[[Moss' kommunevåpen]]: «i rødt gull kråke»]]
	[[Bilde:Snillfjord komm.png\|thumb\|[[Snillfjords kommunevåpen]]: «i grønt sølv greip»]]		[[Bilde:Snillfjord komm.png\|thumb\|[[Snillfjords kommunevåpen]]: «i grønt sølv greip»]]
	'''Blasonering''' er et sett regler for å beskrive og definere [[heraldikk\|heraldiske]] [[våpen (heraldikk)\|våpen]]. Beskrivelsen angir hvilke farger og symboler som er brukt, og eventuelle inndelinger av skjoldet i felter. Den fysiske utformingen av skjoldet kan varierer med tidens smak og behag og med materialene som brukes, så lenge den er trofast mot blasoneringen og de heraldiske konvensjonene for [[heraldisk stil\|stilisering]] av symboler.		'''Blasonering''' er et sett regler for å beskrive og definere [[heraldikk\|heraldiske]] [[våpen (heraldikk)\|våpen]]. Beskrivelsen angir hvilke farger og symboler som er brukt, og eventuelle inndelinger av skjoldet i felter. Den fysiske utformingen av skjoldet kan varierer med tidens smak og behag og med materialene som brukes, så lenge den er trofast mot blasoneringen og de heraldiske konvensjonene for [[heraldisk stil\|stilisering]] av symboler.

Cnyborg: Ny side: {{thumb|0104 Moss.svg|Moss' kommunevåpen: «i rødt gull kråke»}} [[Snillfjords kommunevåpen: «i grønt sølv greip»]] '''Blasonering''' er et ...

2008-05-08T17:42:04Z

Ny side: {{thumb|0104 Moss.svg|Moss' kommunevåpen: «i rødt gull kråke»}} thumb|[[Snillfjords kommunevåpen: «i grønt sølv greip»]] '''Blasonering''' er et ...

Ny side

{{thumb|0104 Moss.svg|[[Moss' kommunevåpen]]: «i rødt gull kråke»}}
[[Bilde:Snillfjord komm.png|thumb|[[Snillfjords kommunevåpen]]: «i grønt sølv greip»]]
'''Blasonering''' er et sett regler for å beskrive og definere [[heraldikk|heraldiske]] [[våpen (heraldikk)|våpen]]. Beskrivelsen angir hvilke farger og symboler som er brukt, og eventuelle inndelinger av skjoldet i felter. Den fysiske utformingen av skjoldet kan varierer med tidens smak og behag og med materialene som brukes, så lenge den er trofast mot blasoneringen og de heraldiske konvensjonene for [[heraldisk stil|stilisering]] av symboler.

For å sikre at blasoneringen er entydig følges et rigid system for setningsbygning og tegnsetting, terminologi, elementenes rekkefølge og plassering. Blasoneringen skal være så kortfattet som mulig og samtidig inneholde alle nødvendige opplysninger. Under bildene på denne siden er det gitt blasoneringer for våpenene. [[Moss kommunevåpen]] er «i rødt gull kråke». Dette forteller at det skal være en rød bakgrunn med en kråke i gull. Fargene skal være klare; den røde skal ikke være rosa og heller ikke så mørk at den går over mot lilla eller svart. Gull gjengis av praktiske grunner ofte som gul, som da ikke skal være så lys at den går over i hvitt og ikke så mørk at den blir oransje. I det andre eksempelet, «i grønt sølv greip», kan sølv også gjengis som hvit.

De eldste blasoneringene man kjennes er på normannerfransk fra [[1200-tallet]], og finnes i våpenruller. I disse rullene ble våpen for adelen ofte tegnet, men det var blasoneringen som var den egentlige definisjonen. Etterhvert begynte man å skrive lengre beskrivelser, men da heraldikken fikk en mer akademisk tilværelse fra [[1800-tallet]] ble det vanlig å gå tilbake til den formelle, kortfattede formen.

Norske kommune-, fylkes- og riksvåpen er definert i form av blasoneringer. Tegningene som er vedlagt godkjenningen er å anse som eksempler på hvordan våpenet kan avbildes på korrekt måte. Dette betyr at det egentlig ikke er en korrekt fargenyanse innenfor den tillatte spennvidden, selv om de fleste kommuner vil insistere på en helt spesiell nyanse. Det er heller ikke noen entydig måte å fremstille symbolet på; greipet i [[Snillfjords kommunevåpen]] som er avbildet her ville vært like korrekt om det hadde vært fremstilt som et moderne greip med fire tenner.

[[Kategori:Heraldikk]]