Blekedammen (Oslo) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: geografi

2024-02-26T15:02:53Z

geografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2024 kl. 15:02
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Fjerdingen i Oslo ca 1870 OB.F01925.jpg\|Til venstre på bildet ser vi vaskebrygga i Akerselva i tilknytting til Blekedammen.\|Oslo museum\|ca. 1870}}		{{thumb\|Fjerdingen i Oslo ca 1870 OB.F01925.jpg\|Til venstre på bildet ser vi vaskebrygga i Akerselva i tilknytting til Blekedammen.\|Oslo museum\|ca. 1870}}

	'''[[Blekedammen (Oslo)\|Blekedammen]]''' er ei tidligere løkke (nr. 236) ved [[Akerselva]] nord for [[Ankerløkken (Oslo)\|Ankerløkken]]. Ifølge Oslo byleksikon er den også kalt Saxlunds løkke. Herfra ble tomtene i [[Østre Elvebakke\|Østre]] og [[Vestre Elvebakke]] fradelt fra 1840-tallet. Deler av området er parkmessig opparbeidet og hører til grøntdraget som i 2011 fikk navnet [[Kathe Lasniks plass]].		'''[[Blekedammen (Oslo)\|Blekedammen]]''' er ei tidligere løkke (nr. 236) ved [[Akerselva]] nord for [[Ankerløkken (Oslo)\|Ankerløkken]] i [[Oslo]]. Ifølge Oslo byleksikon er den også kalt Saxlunds løkke. Herfra ble tomtene i [[Østre Elvebakke\|Østre]] og [[Vestre Elvebakke]] fradelt fra 1840-tallet. Deler av området er parkmessig opparbeidet og hører til grøntdraget som i 2011 fikk navnet [[Kathe Lasniks plass]].

	Ved blekedammen kunne folk i området ta sine tekstiler til bleking mot en liten avgift, og nede ved elva var det vaskeplass. På begynnelsen av 1700-tallet var det gjentatte skred i de bratte elvebakkene. Snekker Jørgen Hansen "paa Blegedammen" søkte seg fritatt for by- og løkkeskatt og soldat-innkvartering som følge av skred både høsten 1704 og høsten 1703. Han hadde mistet huset, og måtte bygge nytt nede ved elva.<ref>Collett, Alf. ''Gamle Christiania-billeder''. Utg. Cappelen. xx. 1893. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010032303038}}:297f.		Ved blekedammen kunne folk i området ta sine tekstiler til bleking mot en liten avgift, og nede ved elva var det vaskeplass. På begynnelsen av 1700-tallet var det gjentatte skred i de bratte elvebakkene. Snekker Jørgen Hansen "paa Blegedammen" søkte seg fritatt for by- og løkkeskatt og soldat-innkvartering som følge av skred både høsten 1704 og høsten 1703. Han hadde mistet huset, og måtte bygge nytt nede ved elva.<ref>Collett, Alf. ''Gamle Christiania-billeder''. Utg. Cappelen. xx. 1893. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010032303038}}:297f.
Linje 12:		Linje 12:

	Etter fradelinga av tomter, ble Blekedammen i 1886 betegnet som et seks dekar stort ubebygd område i kommunens eie.<ref>* ''Christiania Bys Matrikul''. Utg. J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri. 1886. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016050928001}}: 22.</ref> Det var stadig utleid, i 1868 for 60 spd. i året. <ref>Eidem, P.A.. ''Forklaring over Christiania Communes Eiendomme, dens Inventarium, Aktiva og Passiva, m.m. ved Udgangen af Aaret 1868, med vedføiet Register''. 1869. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017110948066}}:10</ref>		Etter fradelinga av tomter, ble Blekedammen i 1886 betegnet som et seks dekar stort ubebygd område i kommunens eie.<ref>* ''Christiania Bys Matrikul''. Utg. J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri. 1886. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016050928001}}: 22.</ref> Det var stadig utleid, i 1868 for 60 spd. i året. <ref>Eidem, P.A.. ''Forklaring over Christiania Communes Eiendomme, dens Inventarium, Aktiva og Passiva, m.m. ved Udgangen af Aaret 1868, med vedføiet Register''. 1869. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017110948066}}:10</ref>



	==Referanser==		==Referanser==

Havre: kilde

2024-02-26T14:36:13Z

kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2024 kl. 14:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ankerløkken 1860.jpg\|Blekedammen var ~~den fuktige~~ elvesletta nedafor Østre Elvebakke.\|J.W.G. Næser/[[Oslo byarkiv]]\|1860}}		{{thumb\|Ankerløkken 1860.jpg\|Siste rest av Blekedammen var elvesletta nedafor Østre Elvebakke.\|J.W.G. Næser/[[Oslo byarkiv]]\|1860}}
	{{thumb\|Kart Christiania 1774 utsnitt Blegedammen.jpg\|Blekedammen avmerket ved Akerselva\|I. T. Wegner/Kartverket\|1774}}		{{thumb\|Kart Christiania 1774 utsnitt Blegedammen.jpg\|Blekedammen avmerket ved Akerselva\|I. T. Wegner/Kartverket\|1774}}
	{{thumb\|Fjerdingen i Oslo ca 1870 OB.F01925.jpg\|Til venstre på bildet ser vi vaskebrygga i Akerselva i tilknytting til Blekedammen.\|Oslo museum\|ca. 1870}}		{{thumb\|Fjerdingen i Oslo ca 1870 OB.F01925.jpg\|Til venstre på bildet ser vi vaskebrygga i Akerselva i tilknytting til Blekedammen.\|Oslo museum\|ca. 1870}}

	'''[[Blekedammen (Oslo)\|Blekedammen]]''' er ei tidligere løkke (nr. 236) ved [[Akerselva]] nord for [[Ankerløkken (Oslo)\|Ankerløkken]]. Herfra ble tomtene i [[Østre Elvebakke\|Østre]] og [[Vestre Elvebakke]] fradelt fra 1840-tallet~~. Ifølge Oslo byleksikon er den også kalt Saxlunds løkke~~. Deler av området er parkmessig opparbeidet og hører til grøntdraget som i 2011 fikk navnet [[Kathe Lasniks plass]].		'''[[Blekedammen (Oslo)\|Blekedammen]]''' er ei tidligere løkke (nr. 236) ved [[Akerselva]] nord for [[Ankerløkken (Oslo)\|Ankerløkken]]. Ifølge Oslo byleksikon er den også kalt Saxlunds løkke. Herfra ble tomtene i [[Østre Elvebakke\|Østre]] og [[Vestre Elvebakke]] fradelt fra 1840-tallet. Deler av området er parkmessig opparbeidet og hører til grøntdraget som i 2011 fikk navnet [[Kathe Lasniks plass]].

	Ved blekedammen kunne folk i området ta sine tekstiler til bleking mot en liten avgift, og nede ved elva var det vaskeplass. På begynnelsen av 1700-tallet var det gjentatte skred i de bratte elvebakkene. Snekker Jørgen Hansen "paa Blegedammen" søkte seg fritatt for by- og løkkeskatt og soldat-innkvartering som følge av skred både høsten 1704 og høsten 1703. Han hadde mistet huset, og måtte bygge nytt nede ved elva.<ref>Collett, Alf. ''Gamle Christiania-billeder''. Utg. Cappelen. xx. 1893. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010032303038}}:297f.		Ved blekedammen kunne folk i området ta sine tekstiler til bleking mot en liten avgift, og nede ved elva var det vaskeplass. På begynnelsen av 1700-tallet var det gjentatte skred i de bratte elvebakkene. Snekker Jørgen Hansen "paa Blegedammen" søkte seg fritatt for by- og løkkeskatt og soldat-innkvartering som følge av skred både høsten 1704 og høsten 1703. Han hadde mistet huset, og måtte bygge nytt nede ved elva.<ref>Collett, Alf. ''Gamle Christiania-billeder''. Utg. Cappelen. xx. 1893. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010032303038}}:297f.
	</ref>		</ref>

			Blekedammen finnes første gang omtalt i 1694, da Kirsten Toller (enka etter [[Niels Toller den yngre\|Niels Toller]]) solgte den sammen med en gard. Ved et skifte etter Jørgen snekkers kone Anniken i 1703 het det de hadde hus og gard ved Blekdammen med to ovner, kornløkke, urtehage og en "Blegevold".<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/25394/170
			Skifteprotokoll 1701-7, fol 168]</ref> Etter Jørgens død, solgte enka eiendommen i 1722 til naboen på løkke nr. 350, styrtrike Helle Michelsen, for 150 rd. I hans dødsbo omtales eiendommen som "Blegedam, Haugeløcke og paastaaende lade samt lysthus og et andet huus". Etter en rekke standsmessige eiere kjøpte høker Ole Tangen løkka i 1835, og fra 1847 starta han utparsellering av tomter.<ref>Arno Berg. «Akerselvens Klædesfabrik mellom Teglovnstrand og Blegvolden». ''St. Hallvard''. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015042881062_001}}:90ff.</ref>

	Etter fradelinga av tomter, ble Blekedammen i 1886 betegnet som et seks dekar stort ubebygd område i kommunens eie.<ref>* ''Christiania Bys Matrikul''. Utg. J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri. 1886. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016050928001}}: 22.</ref> Det var stadig utleid, i 1868 for 60 spd. i året. <ref>Eidem, P.A.. ''Forklaring over Christiania Communes Eiendomme, dens Inventarium, Aktiva og Passiva, m.m. ved Udgangen af Aaret 1868, med vedføiet Register''. 1869. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017110948066}}:10</ref>		Etter fradelinga av tomter, ble Blekedammen i 1886 betegnet som et seks dekar stort ubebygd område i kommunens eie.<ref>* ''Christiania Bys Matrikul''. Utg. J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri. 1886. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016050928001}}: 22.</ref> Det var stadig utleid, i 1868 for 60 spd. i året. <ref>Eidem, P.A.. ''Forklaring over Christiania Communes Eiendomme, dens Inventarium, Aktiva og Passiva, m.m. ved Udgangen af Aaret 1868, med vedføiet Register''. 1869. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017110948066}}:10</ref>

	Blekedammen finnes første gang omtalt i 1694, da Kirsten Toller (enka etter [[Niels Toller den yngre\|Niels Toller]]) solgte den sammen med en gard. Ved et skifte etter Jørgen snekkers kone i 1703 het det de hadde hus og gard ved Blekdammen med to ovner, kornløkke, urtehage og en "Blegevold". Etter Jørgens død, solgte enka eiendommen i 1722 til naboen på løkke nr. 350, styrtrike Helle Michelsen, for 150 rd. I hans dødsbo omtales eiendommen som "Blegedam, Haugeløcke og paastaaende lade samt lysthus og et andet huus". Etter en rekke standsmessige eiere kjøpte høker Ole Tangen løkka i 1835, og fra 1847 starta han utparsellering av tomter.<ref>Arno Berg. «Akerselvens Klædesfabrik mellom Teglovnstrand og Blegvolden». ''St. Hallvard''. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015042881062_001}}:90ff.</ref>

Havre på 26. feb. 2024 kl. 13:41

2024-02-26T13:41:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2024 kl. 13:41
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Fjerdingen i Oslo ca 1870 OB.F01925.jpg\|Til venstre på bildet ser vi vaskebrygga i Akerselva i tilknytting til Blekedammen.\|Oslo museum\|ca. 1870}}		{{thumb\|Fjerdingen i Oslo ca 1870 OB.F01925.jpg\|Til venstre på bildet ser vi vaskebrygga i Akerselva i tilknytting til Blekedammen.\|Oslo museum\|ca. 1870}}

	'''[[Blekedammen (Oslo)\|Blekedammen]]''' ~~var et offentlig område~~ ved [[Akerselva]] nord for [[Ankerløkken (Oslo)\|Ankerløkken]] ~~nær~~ [[Østre Elvebakke]]. ~~Området~~ er også kalt Saxlunds løkke. Deler av området er parkmessig opparbeidet og hører til grøntdraget som i 2011 fikk navnet [[Kathe Lasniks plass]].		'''[[Blekedammen (Oslo)\|Blekedammen]]''' er ei tidligere løkke (nr. 236) ved [[Akerselva]] nord for [[Ankerløkken (Oslo)\|Ankerløkken]]. Herfra ble tomtene i [[Østre Elvebakke\|Østre]] og [[Vestre Elvebakke]] fradelt fra 1840-tallet. Ifølge Oslo byleksikon er den også kalt Saxlunds løkke. Deler av området er parkmessig opparbeidet og hører til grøntdraget som i 2011 fikk navnet [[Kathe Lasniks plass]].

	Ved blekedammen ~~tok~~ folk i området sine tekstiler til bleking mot en liten avgift, og nede ved elva var det vaskeplass. På begynnelsen av 1700-tallet var det gjentatte skred i de bratte elvebakkene. Snekker Jørgen Hansen "paa Blegedammen" søkte seg fritatt for by- og løkkeskatt og soldat-innkvartering som følge av skred både høsten 1704 og høsten 1703. Han hadde mistet huset, og måtte bygge nytt nede ved elva.<ref>Collett, Alf. ''Gamle Christiania-billeder''. Utg. Cappelen. xx. 1893. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010032303038}}:297f.		Ved blekedammen kunne folk i området ta sine tekstiler til bleking mot en liten avgift, og nede ved elva var det vaskeplass. På begynnelsen av 1700-tallet var det gjentatte skred i de bratte elvebakkene. Snekker Jørgen Hansen "paa Blegedammen" søkte seg fritatt for by- og løkkeskatt og soldat-innkvartering som følge av skred både høsten 1704 og høsten 1703. Han hadde mistet huset, og måtte bygge nytt nede ved elva.<ref>Collett, Alf. ''Gamle Christiania-billeder''. Utg. Cappelen. xx. 1893. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010032303038}}:297f.
	</ref>		</ref>

	Blekedammen ~~ble~~ i 1886 betegnet som et seks dekar stort ubebygd område i kommunens eie.<ref>* ''Christiania Bys Matrikul''. Utg. J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri. 1886. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016050928001}}: 22.</ref> Det var stadig utleid, i 1868 for 60 spd. i året. <ref>Eidem, P.A.. ''Forklaring over Christiania Communes Eiendomme, dens Inventarium, Aktiva og Passiva, m.m. ved Udgangen af Aaret 1868, med vedføiet Register''. 1869. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017110948066}}:10</ref>		Etter fradelinga av tomter, ble Blekedammen i 1886 betegnet som et seks dekar stort ubebygd område i kommunens eie.<ref>* ''Christiania Bys Matrikul''. Utg. J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri. 1886. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016050928001}}: 22.</ref> Det var stadig utleid, i 1868 for 60 spd. i året. <ref>Eidem, P.A.. ''Forklaring over Christiania Communes Eiendomme, dens Inventarium, Aktiva og Passiva, m.m. ved Udgangen af Aaret 1868, med vedføiet Register''. 1869. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017110948066}}:10</ref>

	~~Første~~ gang ~~vi hører Blekedammen~~ omtalt er i 1694, da Kirsten Toller (enka etter [[Niels Toller den yngre\|Niels Toller]]) solgte den sammen med en gard. ~~Arno Berg antok at det var løkke nr 236 som seinere inngikk~~ i ~~Ankerløkken. I~~ 1703 het det ~~at Jørgen snekker~~ hadde hus og gard ved Blekdammen med to ~~teglovner~~, kornløkke, urtehage og en "Blegevold". ~~Enka~~ solgte eiendommen i 1722 til naboen på løkke nr. 350, styrtrike Helle Michelsen for 150 rd. I hans dødsbo omtales ~~det hele~~ som "Blegedam, Haugeløcke og paastaaende lade samt lysthus og et andet huus". ~~Høker~~ Ole Tangen ~~kjøpte~~ løkka i 1835 og fra 1847 ~~utparsellerte~~ han tomter~~, vel i det som skulle bli Østre og Vestre Elvebakke~~. <ref>Arno Berg. «Akerselvens Klædesfabrik mellom Teglovnstrand og Blegvolden». ''St. Hallvard''. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015042881062_001}}:90ff.</ref>		Blekedammen finnes første gang omtalt i 1694, da Kirsten Toller (enka etter [[Niels Toller den yngre\|Niels Toller]]) solgte den sammen med en gard. Ved et skifte etter Jørgen snekkers kone i 1703 het det de hadde hus og gard ved Blekdammen med to ovner, kornløkke, urtehage og en "Blegevold". Etter Jørgens død, solgte enka eiendommen i 1722 til naboen på løkke nr. 350, styrtrike Helle Michelsen, for 150 rd. I hans dødsbo omtales eiendommen som "Blegedam, Haugeløcke og paastaaende lade samt lysthus og et andet huus". Etter en rekke standsmessige eiere kjøpte høker Ole Tangen løkka i 1835, og fra 1847 starta han utparsellering av tomter.<ref>Arno Berg. «Akerselvens Klædesfabrik mellom Teglovnstrand og Blegvolden». ''St. Hallvard''. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015042881062_001}}:90ff.</ref>


Linje 19:		Linje 19:
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}
	* [[Oslo Eiendomsregister]]		* [[Oslo Eiendomsregister]]
			* Utparselleringene i Hausmannsgate 18 fra 1847 og framover, panteregister [https://media.digitalarkivet.no/view/21930/300 VI 3, 1841-1867, s. 299].

	[[Kategori:Byløkker]]		[[Kategori:Byløkker]]

Havre: tillegg

2024-02-26T12:05:56Z

tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2024 kl. 12:05
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Fjerdingen i Oslo ca 1870 OB.F01925.jpg\|Til venstre på bildet ser vi vaskebrygga i Akerselva i tilknytting til Blekedammen.\|Oslo museum\|ca. 1870}}		{{thumb\|Fjerdingen i Oslo ca 1870 OB.F01925.jpg\|Til venstre på bildet ser vi vaskebrygga i Akerselva i tilknytting til Blekedammen.\|Oslo museum\|ca. 1870}}

	'''[[Blekedammen (Oslo)\|Blekedammen]] var et offentlig område ved [[Akerselva]] nord for [[Ankerløkken (Oslo)\|Ankerløkken]] nær [[Østre Elvebakke]]. Området er også kalt Saxlunds løkke. Deler av området er parkmessig opparbeidet og hører til grøntdraget som i 2011 fikk navnet [[Kathe Lasniks plass]].		'''[[Blekedammen (Oslo)\|Blekedammen]]''' var et offentlig område ved [[Akerselva]] nord for [[Ankerløkken (Oslo)\|Ankerløkken]] nær [[Østre Elvebakke]]. Området er også kalt Saxlunds løkke. Deler av området er parkmessig opparbeidet og hører til grøntdraget som i 2011 fikk navnet [[Kathe Lasniks plass]].

	Ved blekedammen tok folk i området sine tekstiler til bleking mot en liten avgift, og nede ved elva var det vaskeplass. På begynnelsen av 1700-tallet var det gjentatte skred i de bratte elvebakkene. Snekker Jørgen Hansen "paa Blegedammen" søkte seg fritatt for by- og løkkeskatt og soldat-innkvartering som følge av skred både høsten 1704 og høsten 1703. Han hadde mistet huset, og måtte bygge nytt nede ved elva.		Ved blekedammen tok folk i området sine tekstiler til bleking mot en liten avgift, og nede ved elva var det vaskeplass. På begynnelsen av 1700-tallet var det gjentatte skred i de bratte elvebakkene. Snekker Jørgen Hansen "paa Blegedammen" søkte seg fritatt for by- og løkkeskatt og soldat-innkvartering som følge av skred både høsten 1704 og høsten 1703. Han hadde mistet huset, og måtte bygge nytt nede ved elva.<ref>Collett, Alf. ''Gamle Christiania-billeder''. Utg. Cappelen. xx. 1893. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010032303038}}:297f.
			</ref>

	Blekedammen ble i 1886 betegnet som et seks dekar stort ubebygd område i kommunens eie.<ref>* ''Christiania Bys Matrikul''. Utg. J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri. 1886. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016050928001}}: 22.</ref> Det var stadig utleid, i 1868 for 60 spd. i året. <ref>Eidem, P.A.. ''Forklaring over Christiania Communes Eiendomme, dens Inventarium, Aktiva og Passiva, m.m. ved Udgangen af Aaret 1868, med vedføiet Register''. 1869. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017110948066}}:10</ref>		Blekedammen ble i 1886 betegnet som et seks dekar stort ubebygd område i kommunens eie.<ref>* ''Christiania Bys Matrikul''. Utg. J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri. 1886. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016050928001}}: 22.</ref> Det var stadig utleid, i 1868 for 60 spd. i året. <ref>Eidem, P.A.. ''Forklaring over Christiania Communes Eiendomme, dens Inventarium, Aktiva og Passiva, m.m. ved Udgangen af Aaret 1868, med vedføiet Register''. 1869. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017110948066}}:10</ref>

			Første gang vi hører Blekedammen omtalt er i 1694, da Kirsten Toller (enka etter [[Niels Toller den yngre\|Niels Toller]]) solgte den sammen med en gard. Arno Berg antok at det var løkke nr 236 som seinere inngikk i Ankerløkken. I 1703 het det at Jørgen snekker hadde hus og gard ved Blekdammen med to teglovner, kornløkke, urtehage og en "Blegevold". Enka solgte eiendommen i 1722 til naboen på løkke nr. 350, styrtrike Helle Michelsen for 150 rd. I hans dødsbo omtales det hele som "Blegedam, Haugeløcke og paastaaende lade samt lysthus og et andet huus". Høker Ole Tangen kjøpte løkka i 1835 og fra 1847 utparsellerte han tomter, vel i det som skulle bli Østre og Vestre Elvebakke. <ref>Arno Berg. «Akerselvens Klædesfabrik mellom Teglovnstrand og Blegvolden». ''St. Hallvard''. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015042881062_001}}:90ff.</ref>

Havre: Ny side: {{thumb|Ankerløkken 1860.jpg|Blekedammen var den fuktige elvesletta nedafor Østre Elvebakke.|J.W.G. Næser/Oslo byarkiv|1860}} {{thumb|Kart Christiania 1774 utsnitt Blegedammen.jpg|Blekedammen avmerket ved Akerselva|I. T. Wegner/Kartverket|1774}} {{thumb|Fjerdingen i Oslo ca 1870 OB.F01925.jpg|Til venstre på bildet ser vi vaskebrygga i Akerselva i tilknytting til Blekedammen.|Oslo museum|ca. 1870}} '''Blekedammen var et offentlig område ved Akersel…

2024-02-26T11:40:19Z

Ny side: {{thumb|Ankerløkken 1860.jpg|Blekedammen var den fuktige elvesletta nedafor Østre Elvebakke.|J.W.G. Næser/Oslo byarkiv|1860}} {{thumb|Kart Christiania 1774 utsnitt Blegedammen.jpg|Blekedammen avmerket ved Akerselva|I. T. Wegner/Kartverket|1774}} {{thumb|Fjerdingen i Oslo ca 1870 OB.F01925.jpg|Til venstre på bildet ser vi vaskebrygga i Akerselva i tilknytting til Blekedammen.|Oslo museum|ca. 1870}} '''Blekedammen var et offentlig område ved Akersel…

Ny side

{{thumb|Ankerløkken 1860.jpg|Blekedammen var den fuktige elvesletta nedafor Østre Elvebakke.|J.W.G. Næser/[[Oslo byarkiv]]|1860}}
{{thumb|Kart Christiania 1774 utsnitt Blegedammen.jpg|Blekedammen avmerket ved Akerselva|I. T. Wegner/Kartverket|1774}}
{{thumb|Fjerdingen i Oslo ca 1870 OB.F01925.jpg|Til venstre på bildet ser vi vaskebrygga i Akerselva i tilknytting til Blekedammen.|Oslo museum|ca. 1870}}

'''[[Blekedammen (Oslo)|Blekedammen]] var et offentlig område ved [[Akerselva]] nord for [[Ankerløkken (Oslo)|Ankerløkken]] nær [[Østre Elvebakke]]. Området er også kalt Saxlunds løkke. Deler av området er parkmessig opparbeidet og hører til grøntdraget som i 2011 fikk navnet [[Kathe Lasniks plass]].

Ved blekedammen tok folk i området sine tekstiler til bleking mot en liten avgift, og nede ved elva var det vaskeplass. På begynnelsen av 1700-tallet var det gjentatte skred i de bratte elvebakkene. Snekker Jørgen Hansen "paa Blegedammen" søkte seg fritatt for by- og løkkeskatt og soldat-innkvartering som følge av skred både høsten 1704 og høsten 1703. Han hadde mistet huset, og måtte bygge nytt nede ved elva.

Blekedammen ble i 1886 betegnet som et seks dekar stort ubebygd område i kommunens eie.<ref>* ''Christiania Bys Matrikul''. Utg. J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri. 1886. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016050928001}}: 22.</ref> Det var stadig utleid, i 1868 for 60 spd. i året. <ref>Eidem, P.A.. ''Forklaring over Christiania Communes Eiendomme, dens Inventarium, Aktiva og Passiva, m.m. ved Udgangen af Aaret 1868, med vedføiet Register''. 1869. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017110948066}}:10</ref>

==Referanser==
<references/>

== Kilder ==
* {{Oslo byleksikon 2010}}
* [[Oslo Eiendomsregister]]

[[Kategori:Byløkker]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]
{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2024 kl. 14:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ankerløkken 1860.jpg\|Blekedammen var ~~den fuktige~~ elvesletta nedafor Østre Elvebakke.\|J.W.G. Næser/[[Oslo byarkiv]]\|1860}}		{{thumb\|Ankerløkken 1860.jpg\|Siste rest av Blekedammen var elvesletta nedafor Østre Elvebakke.\|J.W.G. Næser/[[Oslo byarkiv]]\|1860}}
	{{thumb\|Kart Christiania 1774 utsnitt Blegedammen.jpg\|Blekedammen avmerket ved Akerselva\|I. T. Wegner/Kartverket\|1774}}		{{thumb\|Kart Christiania 1774 utsnitt Blegedammen.jpg\|Blekedammen avmerket ved Akerselva\|I. T. Wegner/Kartverket\|1774}}
	{{thumb\|Fjerdingen i Oslo ca 1870 OB.F01925.jpg\|Til venstre på bildet ser vi vaskebrygga i Akerselva i tilknytting til Blekedammen.\|Oslo museum\|ca. 1870}}		{{thumb\|Fjerdingen i Oslo ca 1870 OB.F01925.jpg\|Til venstre på bildet ser vi vaskebrygga i Akerselva i tilknytting til Blekedammen.\|Oslo museum\|ca. 1870}}

	'''[[Blekedammen (Oslo)\|Blekedammen]]''' er ei tidligere løkke (nr. 236) ved [[Akerselva]] nord for [[Ankerløkken (Oslo)\|Ankerløkken]]. Herfra ble tomtene i [[Østre Elvebakke\|Østre]] og [[Vestre Elvebakke]] fradelt fra 1840-tallet~~. Ifølge Oslo byleksikon er den også kalt Saxlunds løkke~~. Deler av området er parkmessig opparbeidet og hører til grøntdraget som i 2011 fikk navnet [[Kathe Lasniks plass]].		'''[[Blekedammen (Oslo)\|Blekedammen]]''' er ei tidligere løkke (nr. 236) ved [[Akerselva]] nord for [[Ankerløkken (Oslo)\|Ankerløkken]]. Ifølge Oslo byleksikon er den også kalt Saxlunds løkke. Herfra ble tomtene i [[Østre Elvebakke\|Østre]] og [[Vestre Elvebakke]] fradelt fra 1840-tallet. Deler av området er parkmessig opparbeidet og hører til grøntdraget som i 2011 fikk navnet [[Kathe Lasniks plass]].

	Ved blekedammen kunne folk i området ta sine tekstiler til bleking mot en liten avgift, og nede ved elva var det vaskeplass. På begynnelsen av 1700-tallet var det gjentatte skred i de bratte elvebakkene. Snekker Jørgen Hansen "paa Blegedammen" søkte seg fritatt for by- og løkkeskatt og soldat-innkvartering som følge av skred både høsten 1704 og høsten 1703. Han hadde mistet huset, og måtte bygge nytt nede ved elva.<ref>Collett, Alf. ''Gamle Christiania-billeder''. Utg. Cappelen. xx. 1893. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010032303038}}:297f.		Ved blekedammen kunne folk i området ta sine tekstiler til bleking mot en liten avgift, og nede ved elva var det vaskeplass. På begynnelsen av 1700-tallet var det gjentatte skred i de bratte elvebakkene. Snekker Jørgen Hansen "paa Blegedammen" søkte seg fritatt for by- og løkkeskatt og soldat-innkvartering som følge av skred både høsten 1704 og høsten 1703. Han hadde mistet huset, og måtte bygge nytt nede ved elva.<ref>Collett, Alf. ''Gamle Christiania-billeder''. Utg. Cappelen. xx. 1893. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010032303038}}:297f.
	</ref>		</ref>

			Blekedammen finnes første gang omtalt i 1694, da Kirsten Toller (enka etter [[Niels Toller den yngre\|Niels Toller]]) solgte den sammen med en gard. Ved et skifte etter Jørgen snekkers kone Anniken i 1703 het det de hadde hus og gard ved Blekdammen med to ovner, kornløkke, urtehage og en "Blegevold".<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/25394/170
			Skifteprotokoll 1701-7, fol 168]</ref> Etter Jørgens død, solgte enka eiendommen i 1722 til naboen på løkke nr. 350, styrtrike Helle Michelsen, for 150 rd. I hans dødsbo omtales eiendommen som "Blegedam, Haugeløcke og paastaaende lade samt lysthus og et andet huus". Etter en rekke standsmessige eiere kjøpte høker Ole Tangen løkka i 1835, og fra 1847 starta han utparsellering av tomter.<ref>Arno Berg. «Akerselvens Klædesfabrik mellom Teglovnstrand og Blegvolden». ''St. Hallvard''. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015042881062_001}}:90ff.</ref>

	Etter fradelinga av tomter, ble Blekedammen i 1886 betegnet som et seks dekar stort ubebygd område i kommunens eie.<ref>* ''Christiania Bys Matrikul''. Utg. J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri. 1886. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016050928001}}: 22.</ref> Det var stadig utleid, i 1868 for 60 spd. i året. <ref>Eidem, P.A.. ''Forklaring over Christiania Communes Eiendomme, dens Inventarium, Aktiva og Passiva, m.m. ved Udgangen af Aaret 1868, med vedføiet Register''. 1869. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017110948066}}:10</ref>		Etter fradelinga av tomter, ble Blekedammen i 1886 betegnet som et seks dekar stort ubebygd område i kommunens eie.<ref>* ''Christiania Bys Matrikul''. Utg. J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri. 1886. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016050928001}}: 22.</ref> Det var stadig utleid, i 1868 for 60 spd. i året. <ref>Eidem, P.A.. ''Forklaring over Christiania Communes Eiendomme, dens Inventarium, Aktiva og Passiva, m.m. ved Udgangen af Aaret 1868, med vedføiet Register''. 1869. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017110948066}}:10</ref>

	Blekedammen finnes første gang omtalt i 1694, da Kirsten Toller (enka etter [[Niels Toller den yngre\|Niels Toller]]) solgte den sammen med en gard. Ved et skifte etter Jørgen snekkers kone i 1703 het det de hadde hus og gard ved Blekdammen med to ovner, kornløkke, urtehage og en "Blegevold". Etter Jørgens død, solgte enka eiendommen i 1722 til naboen på løkke nr. 350, styrtrike Helle Michelsen, for 150 rd. I hans dødsbo omtales eiendommen som "Blegedam, Haugeløcke og paastaaende lade samt lysthus og et andet huus". Etter en rekke standsmessige eiere kjøpte høker Ole Tangen løkka i 1835, og fra 1847 starta han utparsellering av tomter.<ref>Arno Berg. «Akerselvens Klædesfabrik mellom Teglovnstrand og Blegvolden». ''St. Hallvard''. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015042881062_001}}:90ff.</ref>