Blichfeldtgården (Trondheim) - Sideversjonshistorikk

Oasorgard: Lagt til Peter Petersen Høyer, far til søstrene Mette Christine Dass og Ester Westermann.

2025-02-19T18:55:26Z

Lagt til Peter Petersen Høyer, far til søstrene Mette Christine Dass og Ester Westermann.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2025 kl. 18:55
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Blichfeldtgården (Trondheim)\|Blichfeldtgården]]''', [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 8 i [[Trondheim]], var et bygningskompleks som i areal utgjorde det som senere ble børs- og telegrafbygningen øverst i [[Nordre gate (Trondheim)\|Nordre gate]]. Det var en gammel to-etasjes gård med svalganger.		'''[[Blichfeldtgården (Trondheim)\|Blichfeldtgården]]''', [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 8 i [[Trondheim]], var et bygningskompleks som i areal utgjorde det som senere ble børs- og telegrafbygningen øverst i [[Nordre gate (Trondheim)\|Nordre gate]]. Det var en gammel to-etasjes gård med svalganger.

	Hans Hagerup Luytkis kjøpte eiendommen i 1766 av kjøpmann [[Abraham And]] og [[Andreas Casper Hammer]]. Gården ble oppført i denne tiden, men det var en gård her enda tidligere. Den eldste kjente gården på denne tomta er fra 1677 og tilhørte [[Antony Lerche]]. Luytkis solgte den i 1770 videre til søstrene [[Mette Christine Dass]] og [[Ester Westermann]] (begge ~~født~~ Høyer) som var blitt enker. I 1775 ankom [[Christopher Madsen Lindeman]] byen og skal først ha bodd her. Luytkis bodde selv på [[Granåsen gård]]. Neste eier var oberst Krabbe og deretter Lorentz Angell. Fra han gikk den til hans svigersønn, overkrigskommisær Holzendorph. Fra han igjen til sorenskriver Tyrholm.		Hans Hagerup Luytkis kjøpte eiendommen i 1766 av kjøpmann [[Abraham And]] og [[Andreas Casper Hammer]]. Gården ble oppført i denne tiden, men det var en gård her enda tidligere. Den eldste kjente gården på denne tomta er fra 1677 og tilhørte [[Antony Lerche]]. Luytkis solgte den i 1770 videre til søstrene [[Mette Christine Dass]] og [[Ester Westermann]] (begge døtre av [[Peter Petersen Høyer]]) som var blitt enker. I 1775 ankom [[Christopher Madsen Lindeman]] byen og skal først ha bodd her. Luytkis bodde selv på [[Granåsen gård]]. Neste eier var oberst Krabbe og deretter Lorentz Angell. Fra han gikk den til hans svigersønn, overkrigskommisær Holzendorph. Fra han igjen til sorenskriver Tyrholm.

	Omkring år 1800 ble det losji og servering i gården. Først hos en dansemester Heschier og deretter hos den danske kjøpmann Thomas Møller. Da han døde i 1823 kjøpte den kjente oberst Georg Fr. Von Krogh gården. Han døde i 1826.		Omkring år 1800 ble det losji og servering i gården. Først hos en dansemester Heschier og deretter hos den danske kjøpmann Thomas Møller. Da han døde i 1823 kjøpte den kjente oberst Georg Fr. Von Krogh gården. Han døde i 1826.

Janes: /* Litteratur og kilder */

2024-05-22T19:13:55Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2024 kl. 19:13
Linje 10:		Linje 10:

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==
	*~~{{Trondheim byleksikon 1996}}~~		* Diverse søk i nasjonalbiblioteket
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]		[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]
	[[Kategori:Bygårder]]		[[Kategori:Bygårder]]
	{{bm}}		{{bm}}

Janes på 22. mai 2024 kl. 19:12

2024-05-22T19:12:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2024 kl. 19:12
Linje 5:		Linje 5:
	Omkring år 1800 ble det losji og servering i gården. Først hos en dansemester Heschier og deretter hos den danske kjøpmann Thomas Møller. Da han døde i 1823 kjøpte den kjente oberst Georg Fr. Von Krogh gården. Han døde i 1826.		Omkring år 1800 ble det losji og servering i gården. Først hos en dansemester Heschier og deretter hos den danske kjøpmann Thomas Møller. Da han døde i 1823 kjøpte den kjente oberst Georg Fr. Von Krogh gården. Han døde i 1826.

	Blichfeldtgården har sitt navn etter skipskaptein [[Frederik Blichfeldt]] som eide den i årene 1829-1848. Han benevnes også som tracteur og hadde et losji her.		Blichfeldtgården har sitt navn etter skipskaptein [[Frederik Blichfeldt]] som eide den i årene 1829-1848. Han benevnes også som tracteur og hadde et losji her. Det skal også ha vært stallplass til så mye som 40-50 hester, og om somrene holdt artilleriet til her.

	Fra slutten av 1840 årene til ut i 1850 årene var [[Borgs Boktrykkeri]] plassert i den søndre fløyen av gården som vender mot Kongens gate. Senere ble den beskrevet som gammeldags og ikke noe fryd for byen på en så fremskutt plassering som på hjørnet av Nordre og Kongens gate. Den prydet ikke omgivelsene. Den hadde også da et belegg av klientell som ikke var byens besteborgere. Omreisende linedansere, positivspillere og andre dansere mv. hadde sitt tilhold i gården. Så sent som i 1858 (året før riving) var det endel tilstelninger i salongen og en ser av annonseringene en sigøynerske som spår, synger, danser og spiller ville sanger. Gården ble jevnet med jorden i 1859.		Fra slutten av 1840 årene til ut i 1850 årene var [[Borgs Boktrykkeri]] plassert i den søndre fløyen av gården som vender mot Kongens gate. Senere ble den beskrevet som gammeldags og ikke noe fryd for byen på en så fremskutt plassering som på hjørnet av Nordre og Kongens gate. Den prydet ikke omgivelsene. Den hadde også da et belegg av klientell som ikke var byens besteborgere. Omreisende linedansere, positivspillere og andre dansere mv. hadde sitt tilhold i gården. Så sent som i 1858 (året før riving) var det endel tilstelninger i salongen og en ser av annonseringene en sigøynerske som spår, synger, danser og spiller ville sanger. Gården ble jevnet med jorden i 1859.

Janes på 10. sep. 2023 kl. 10:53

2023-09-10T10:53:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2023 kl. 10:53
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Blichfeldtgården (Trondheim)\|Blichfeldtgården]]''', [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 8 i [[Trondheim]], var et bygningskompleks som i areal utgjorde det som senere ble børs- og telegrafbygningen øverst i [[Nordre gate (Trondheim)\|Nordre gate]]. Det var en gammel to-etasjes gård med svalganger.		'''[[Blichfeldtgården (Trondheim)\|Blichfeldtgården]]''', [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 8 i [[Trondheim]], var et bygningskompleks som i areal utgjorde det som senere ble børs- og telegrafbygningen øverst i [[Nordre gate (Trondheim)\|Nordre gate]]. Det var en gammel to-etasjes gård med svalganger.

	Hans Hagerup Luytkis kjøpte eiendommen i 1766 av kjøpmann [[Abraham And]] og [[Andreas Casper Hammer]]. Gården ble oppført i denne tiden, men det var en gård her enda tidligere. Den eldste kjente gården på denne tomta er fra 1677 og tilhørte [[Antony Lerche]]. Luytkis solgte den i 1770 videre til søstrene [[Mette Christine Dass]] og [[Ester Westermann]] (begge født Høyer) som var blitt enker. I 1775 ankom [[Christopher Madsen Lindeman]] byen og skal først ha bodd her. Luytkis bodde selv på [[Granåsen gård]]. Blichfeldtgården har sitt navn etter skipskaptein [[Frederik Blichfeldt]] som eide den i årene 1829-1848. Han benevnes også som tracteur og hadde et losji her.		Hans Hagerup Luytkis kjøpte eiendommen i 1766 av kjøpmann [[Abraham And]] og [[Andreas Casper Hammer]]. Gården ble oppført i denne tiden, men det var en gård her enda tidligere. Den eldste kjente gården på denne tomta er fra 1677 og tilhørte [[Antony Lerche]]. Luytkis solgte den i 1770 videre til søstrene [[Mette Christine Dass]] og [[Ester Westermann]] (begge født Høyer) som var blitt enker. I 1775 ankom [[Christopher Madsen Lindeman]] byen og skal først ha bodd her. Luytkis bodde selv på [[Granåsen gård]]. Neste eier var oberst Krabbe og deretter Lorentz Angell. Fra han gikk den til hans svigersønn, overkrigskommisær Holzendorph. Fra han igjen til sorenskriver Tyrholm.

			Omkring år 1800 ble det losji og servering i gården. Først hos en dansemester Heschier og deretter hos den danske kjøpmann Thomas Møller. Da han døde i 1823 kjøpte den kjente oberst Georg Fr. Von Krogh gården. Han døde i 1826.

			Blichfeldtgården har sitt navn etter skipskaptein [[Frederik Blichfeldt]] som eide den i årene 1829-1848. Han benevnes også som tracteur og hadde et losji her.

	Fra slutten av 1840 årene til ut i 1850 årene var [[Borgs Boktrykkeri]] plassert i den søndre fløyen av gården som vender mot Kongens gate. Senere ble den beskrevet som gammeldags og ikke noe fryd for byen på en så fremskutt plassering som på hjørnet av Nordre og Kongens gate. Den prydet ikke omgivelsene. Den hadde også da et belegg av klientell som ikke var byens besteborgere. Omreisende linedansere, positivspillere og andre dansere mv. hadde sitt tilhold i gården. Så sent som i 1858 (året før riving) var det endel tilstelninger i salongen og en ser av annonseringene en sigøynerske som spår, synger, danser og spiller ville sanger. Gården ble jevnet med jorden i 1859.		Fra slutten av 1840 årene til ut i 1850 årene var [[Borgs Boktrykkeri]] plassert i den søndre fløyen av gården som vender mot Kongens gate. Senere ble den beskrevet som gammeldags og ikke noe fryd for byen på en så fremskutt plassering som på hjørnet av Nordre og Kongens gate. Den prydet ikke omgivelsene. Den hadde også da et belegg av klientell som ikke var byens besteborgere. Omreisende linedansere, positivspillere og andre dansere mv. hadde sitt tilhold i gården. Så sent som i 1858 (året før riving) var det endel tilstelninger i salongen og en ser av annonseringene en sigøynerske som spår, synger, danser og spiller ville sanger. Gården ble jevnet med jorden i 1859.

Cnyborg på 30. mai 2023 kl. 10:47

2023-05-30T10:47:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 10:47
Linje 9:		Linje 9:
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]		[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]
	[[Kategori:~~Bygninger~~]]		[[Kategori:Bygårder]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad på 31. mai 2022 kl. 09:30

2022-05-31T09:30:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2022 kl. 09:30
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Blichfeldtgården (Trondheim)\|Blichfeldtgården]]''', [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 8 i [[Trondheim]] var et bygningskompleks som i areal utgjorde det som senere ble børs- og telegrafbygningen øverst i [[Nordre gate (Trondheim)\|Nordre gate]]. Det var en gammel to-etasjes gård med svalganger.		'''[[Blichfeldtgården (Trondheim)\|Blichfeldtgården]]''', [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 8 i [[Trondheim]], var et bygningskompleks som i areal utgjorde det som senere ble børs- og telegrafbygningen øverst i [[Nordre gate (Trondheim)\|Nordre gate]]. Det var en gammel to-etasjes gård med svalganger.

	Hans Hagerup Luytkis kjøpte eiendommen i 1766 av kjøpmann [[Abraham And]] og [[Andreas Casper Hammer]]. Gården ble oppført i denne tiden, men det var en gård her enda tidligere. Den eldste kjente gården på denne tomta er fra 1677 og tilhørte [[Antony Lerche]]. Luytkis solgte den i 1770 videre til søstrene [[Mette Christine Dass]] og [[Ester Westermann]] (begge født Høyer) som var blitt enker. I 1775 ankom [[Christopher Madsen Lindeman]] byen og skal først ha bodd her. Luytkis bodde selv på [[Granåsen gård]]. Blichfeldtgården har sitt navn etter skipskaptein [[Frederik Blichfeldt]] som eide den i årene 1829-1848. Han benevnes også som tracteur og hadde et losji her.		Hans Hagerup Luytkis kjøpte eiendommen i 1766 av kjøpmann [[Abraham And]] og [[Andreas Casper Hammer]]. Gården ble oppført i denne tiden, men det var en gård her enda tidligere. Den eldste kjente gården på denne tomta er fra 1677 og tilhørte [[Antony Lerche]]. Luytkis solgte den i 1770 videre til søstrene [[Mette Christine Dass]] og [[Ester Westermann]] (begge født Høyer) som var blitt enker. I 1775 ankom [[Christopher Madsen Lindeman]] byen og skal først ha bodd her. Luytkis bodde selv på [[Granåsen gård]]. Blichfeldtgården har sitt navn etter skipskaptein [[Frederik Blichfeldt]] som eide den i årene 1829-1848. Han benevnes også som tracteur og hadde et losji her.

	Fra slutten av 1840 årene til ut i 1850 årene var [[Borgs Boktrykkeri]] plassert i den søndre fløyen av gården som vender mot Kongens gate. Senere ble den beskrevet som gammeldags og ikke noe fryd for byen på en så fremskutt plassering som på hjørnet av Nordre og Kongens gate. Den prydet ikke omgivelsene. Den hadde også da et belegg av klientell som ikke var byens besteborgere. Omreisende linedansere, positivspillere og andre dansere mv. hadde sitt tilhold i gården. Så sent som i 1858 (året før riving) var det endel tilstelninger i salongen og en ser av annonseringene en sigøynerske som spår, synger, danser og spiller ville sanger. Gården ble jevnet med jorden i 1859.		Fra slutten av 1840 årene til ut i 1850 årene var [[Borgs Boktrykkeri]] plassert i den søndre fløyen av gården som vender mot Kongens gate. Senere ble den beskrevet som gammeldags og ikke noe fryd for byen på en så fremskutt plassering som på hjørnet av Nordre og Kongens gate. Den prydet ikke omgivelsene. Den hadde også da et belegg av klientell som ikke var byens besteborgere. Omreisende linedansere, positivspillere og andre dansere mv. hadde sitt tilhold i gården. Så sent som i 1858 (året før riving) var det endel tilstelninger i salongen og en ser av annonseringene en sigøynerske som spår, synger, danser og spiller ville sanger. Gården ble jevnet med jorden i 1859.

	~~{{bm}}~~

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==
	{{Trondheim byleksikon 1996}}		*{{Trondheim byleksikon 1996}}
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]		[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
			{{bm}}

Cnyborg: kilder

2020-10-22T07:28:34Z

kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2020 kl. 07:28
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Trenger kilder}}~~		'''[[Blichfeldtgården (Trondheim)\|Blichfeldtgården]]''', [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 8 i [[Trondheim]] var et bygningskompleks som i areal utgjorde det som senere ble børs- og telegrafbygningen øverst i [[Nordre gate (Trondheim)\|Nordre gate]]. Det var en gammel to-etasjes gård med svalganger.
	'''[[Blichfeldtgården (Trondheim)\|Blichfeldtgården]]''', [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 8 i [[Trondheim]] var et bygningskompleks som i areal utgjorde det som senere ble børs- og telegrafbygningen øverst i [[Nordre gate (Trondheim)\|Nordre gate]]. Det var en gammel to-etasjes gård med svalganger. Hans Hagerup Luytkis kjøpte eiendommen i 1766 av kjøpmann Abraham And og Andreas Casper Hammer. Gården ble oppført i denne tiden, men det var en gård her enda tidligere. Den eldste kjente gården på denne tomta er fra 1677 og tilhørte Antony Lerche. Luytkis solgte den i 1770 videre til søstrene Mette og Ester Høyer som var blitt enker. I 1775 ankommer Christopher Madsen Lindeman byen og skal først ha bodd her. Luytkis bodde selv på [[Granåsen gård]]. Blichfeldt gården har sitt navn etter skipskaptein F. Blichfeldt som eide den i årene 1829-1848. Han benevnes også som tracteur og hadde et losji her. Fra slutten av 1840 årene til ut i 1850 årene var Borgs Boktrykkeri plassert i den søndre fløyen av gården som vender mot Kongens gate. Senere ble den beskrevet som gammeldags og ikke noe fryd for byen på en så fremskutt plassering som på hjørnet av Nordre og Kongens gate. Den prydet ikke omgivelsene. Den hadde også da et belegg av klientell som ikke var byens besteborgere. Omreisende linedansere, positivspillere og andre dansere mv. hadde sitt tilhold i gården. Så sent som i 1858 (året før riving) var det endel tilstelninger i salongen og en ser av annonseringene en sigøynerske som spår, synger, danser og spiller ville sanger. Gården ble jevnet med jorden i 1859.

			Hans Hagerup Luytkis kjøpte eiendommen i 1766 av kjøpmann [[Abraham And]] og [[Andreas Casper Hammer]]. Gården ble oppført i denne tiden, men det var en gård her enda tidligere. Den eldste kjente gården på denne tomta er fra 1677 og tilhørte [[Antony Lerche]]. Luytkis solgte den i 1770 videre til søstrene [[Mette Christine Dass]] og [[Ester Westermann]] (begge født Høyer) som var blitt enker. I 1775 ankom [[Christopher Madsen Lindeman]] byen og skal først ha bodd her. Luytkis bodde selv på [[Granåsen gård]]. Blichfeldtgården har sitt navn etter skipskaptein [[Frederik Blichfeldt]] som eide den i årene 1829-1848. Han benevnes også som tracteur og hadde et losji her.

			Fra slutten av 1840 årene til ut i 1850 årene var [[Borgs Boktrykkeri]] plassert i den søndre fløyen av gården som vender mot Kongens gate. Senere ble den beskrevet som gammeldags og ikke noe fryd for byen på en så fremskutt plassering som på hjørnet av Nordre og Kongens gate. Den prydet ikke omgivelsene. Den hadde også da et belegg av klientell som ikke var byens besteborgere. Omreisende linedansere, positivspillere og andre dansere mv. hadde sitt tilhold i gården. Så sent som i 1858 (året før riving) var det endel tilstelninger i salongen og en ser av annonseringene en sigøynerske som spår, synger, danser og spiller ville sanger. Gården ble jevnet med jorden i 1859.

			{{bm}}

			== Litteratur og kilder ==
			{{Trondheim byleksikon 1996}}
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]		[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
	~~{{bm}}~~

Kallrustad: lenke, men artikkelen er kildeløs.

2020-09-02T06:46:24Z

lenke, men artikkelen er kildeløs.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2020 kl. 06:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{Trenger kilder}}		{{Trenger kilder}}
	'''[[Blichfeldtgården (Trondheim)\|Blichfeldtgården]]''', [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 8 i [[Trondheim]] var et bygningskompleks som i areal utgjorde det som senere ble børs- og telegrafbygningen øverst i Nordre gate. Det var en gammel to-etasjes gård med svalganger. Hans Hagerup Luytkis kjøpte eiendommen i 1766 av kjøpmann Abraham And og Andreas Casper Hammer. Gården ble oppført i denne tiden, men det var en gård her enda tidligere. Den eldste kjente gården på denne tomta er fra 1677 og tilhørte Antony Lerche. Luytkis solgte den i 1770 videre til søstrene Mette og Ester Høyer som var blitt enker. I 1775 ankommer Christopher Madsen Lindeman byen og skal først ha bodd her. Luytkis bodde selv på [[Granåsen gård]]. Blichfeldt gården har sitt navn etter skipskaptein F. Blichfeldt som eide den i årene 1829-1848. Han benevnes også som tracteur og hadde et losji her. Fra slutten av 1840 årene til ut i 1850 årene var Borgs Boktrykkeri plassert i den søndre fløyen av gården som vender mot Kongens gate. Senere ble den beskrevet som gammeldags og ikke noe fryd for byen på en så fremskutt plassering som på hjørnet av Nordre og Kongens gate. Den prydet ikke omgivelsene. Den hadde også da et belegg av klientell som ikke var byens besteborgere. Omreisende linedansere, positivspillere og andre dansere mv. hadde sitt tilhold i gården. Så sent som i 1858 (året før riving) var det endel tilstelninger i salongen og en ser av annonseringene en sigøynerske som spår, synger, danser og spiller ville sanger. Gården ble jevnet med jorden i 1859.		'''[[Blichfeldtgården (Trondheim)\|Blichfeldtgården]]''', [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 8 i [[Trondheim]] var et bygningskompleks som i areal utgjorde det som senere ble børs- og telegrafbygningen øverst i [[Nordre gate (Trondheim)\|Nordre gate]]. Det var en gammel to-etasjes gård med svalganger. Hans Hagerup Luytkis kjøpte eiendommen i 1766 av kjøpmann Abraham And og Andreas Casper Hammer. Gården ble oppført i denne tiden, men det var en gård her enda tidligere. Den eldste kjente gården på denne tomta er fra 1677 og tilhørte Antony Lerche. Luytkis solgte den i 1770 videre til søstrene Mette og Ester Høyer som var blitt enker. I 1775 ankommer Christopher Madsen Lindeman byen og skal først ha bodd her. Luytkis bodde selv på [[Granåsen gård]]. Blichfeldt gården har sitt navn etter skipskaptein F. Blichfeldt som eide den i årene 1829-1848. Han benevnes også som tracteur og hadde et losji her. Fra slutten av 1840 årene til ut i 1850 årene var Borgs Boktrykkeri plassert i den søndre fløyen av gården som vender mot Kongens gate. Senere ble den beskrevet som gammeldags og ikke noe fryd for byen på en så fremskutt plassering som på hjørnet av Nordre og Kongens gate. Den prydet ikke omgivelsene. Den hadde også da et belegg av klientell som ikke var byens besteborgere. Omreisende linedansere, positivspillere og andre dansere mv. hadde sitt tilhold i gården. Så sent som i 1858 (året før riving) var det endel tilstelninger i salongen og en ser av annonseringene en sigøynerske som spår, synger, danser og spiller ville sanger. Gården ble jevnet med jorden i 1859.

	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]

Janes på 1. sep. 2020 kl. 21:14

2020-09-01T21:14:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2020 kl. 21:14
Linje 1:		Linje 1:
	{{Trenger kilder}}		{{Trenger kilder}}
	'''[[Blichfeldtgården (Trondheim)\|Blichfeldtgården]]''', [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 8 i [[Trondheim]] var et bygningskompleks som i areal utgjorde det som senere ble børs- og telegrafbygningen øverst i Nordre gate. Det var en gammel to-etasjes gård med svalganger. Hans Hagerup Luytkis kjøpte eiendommen i 1766 av kjøpmann Abraham And og Andreas Casper Hammer. Gården ble oppført i denne tiden, men det var en gård her enda tidligere. Den eldste kjente gården på denne tomta er fra 1677 og tilhørte Antony Lerche. Luytkis solgte den i 1770 videre til søstrene Mette og Ester Høyer som var blitt enker. I 1775 ankommer Christopher Madsen Lindeman byen og skal først ha bodd her. Luytkis bodde selv på [[Granåsen gård]]. Blichfeldt gården har sitt navn etter skipskaptein F. Blichfeldt som eide den i årene 1829-1848. Fra slutten av 1840 årene til ut i 1850 årene var Borgs Boktrykkeri plassert i den søndre fløyen av gården som vender mot Kongens gate. Senere ble den beskrevet som gammeldags og ikke noe fryd for byen på en så fremskutt plassering som på hjørnet av Nordre og Kongens gate. Den prydet ikke omgivelsene. Den hadde også da et belegg av klientell som ikke var byens besteborgere. Omreisende linedansere, positivspillere og andre dansere mv. hadde sitt tilhold i gården. Så sent som i 1858 (året før riving) var det endel tilstelninger i salongen og en ser av annonseringene en sigøynerske som spår, synger, danser og spiller ville sanger. Gården ble jevnet med jorden i 1859.		'''[[Blichfeldtgården (Trondheim)\|Blichfeldtgården]]''', [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 8 i [[Trondheim]] var et bygningskompleks som i areal utgjorde det som senere ble børs- og telegrafbygningen øverst i Nordre gate. Det var en gammel to-etasjes gård med svalganger. Hans Hagerup Luytkis kjøpte eiendommen i 1766 av kjøpmann Abraham And og Andreas Casper Hammer. Gården ble oppført i denne tiden, men det var en gård her enda tidligere. Den eldste kjente gården på denne tomta er fra 1677 og tilhørte Antony Lerche. Luytkis solgte den i 1770 videre til søstrene Mette og Ester Høyer som var blitt enker. I 1775 ankommer Christopher Madsen Lindeman byen og skal først ha bodd her. Luytkis bodde selv på [[Granåsen gård]]. Blichfeldt gården har sitt navn etter skipskaptein F. Blichfeldt som eide den i årene 1829-1848. Han benevnes også som tracteur og hadde et losji her. Fra slutten av 1840 årene til ut i 1850 årene var Borgs Boktrykkeri plassert i den søndre fløyen av gården som vender mot Kongens gate. Senere ble den beskrevet som gammeldags og ikke noe fryd for byen på en så fremskutt plassering som på hjørnet av Nordre og Kongens gate. Den prydet ikke omgivelsene. Den hadde også da et belegg av klientell som ikke var byens besteborgere. Omreisende linedansere, positivspillere og andre dansere mv. hadde sitt tilhold i gården. Så sent som i 1858 (året før riving) var det endel tilstelninger i salongen og en ser av annonseringene en sigøynerske som spår, synger, danser og spiller ville sanger. Gården ble jevnet med jorden i 1859.

	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]

Janes på 1. sep. 2020 kl. 21:11

2020-09-01T21:11:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2020 kl. 21:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{Trenger kilder}}		{{Trenger kilder}}
	'''[[Blichfeldtgården (Trondheim)\|Blichfeldtgården]]''', [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 8 i [[Trondheim]] var et bygningskompleks som i areal utgjorde det som senere ble børs- og telegrafbygningen øverst i Nordre gate. Hans Hagerup Luytkis kjøpte eiendommen i 1766 av kjøpmann Abraham And og Andreas Casper Hammer. Gården ble oppført i denne tiden, men det var en gård her enda tidligere. Den eldste kjente gården på denne tomta er fra 1677 og tilhørte Antony Lerche. Luytkis solgte den i 1770 videre til søstrene Mette og Ester Høyer som var blitt enker. I 1775 ankommer Christopher Madsen Lindeman byen og skal først ha bodd her. Luytkis bodde selv på [[Granåsen gård]]. Blichfeldt gården har sitt navn etter skipskaptein F. Blichfeldt som eide den i årene 1829-1848. Fra slutten av 1840 årene til ut i 1850 årene var Borgs Boktrykkeri plassert i den søndre fløyen av gården som vender mot Kongens gate. Senere ble den beskrevet som gammeldags og ikke noe fryd for byen på en så fremskutt plassering som på hjørnet av Nordre og Kongens gate. Den prydet ikke omgivelsene. Den hadde også da et belegg av klientell som ikke var byens besteborgere. Omreisende linedansere, positivspillere og andre dansere mv. hadde sitt tilhold i gården. Så sent som i 1858 (året før riving) var det endel tilstelninger i salongen og en ser av annonseringene en sigøynerske som spår, synger, danser og spiller ville sanger. Gården ble jevnet med jorden i 1859.		'''[[Blichfeldtgården (Trondheim)\|Blichfeldtgården]]''', [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 8 i [[Trondheim]] var et bygningskompleks som i areal utgjorde det som senere ble børs- og telegrafbygningen øverst i Nordre gate. Det var en gammel to-etasjes gård med svalganger. Hans Hagerup Luytkis kjøpte eiendommen i 1766 av kjøpmann Abraham And og Andreas Casper Hammer. Gården ble oppført i denne tiden, men det var en gård her enda tidligere. Den eldste kjente gården på denne tomta er fra 1677 og tilhørte Antony Lerche. Luytkis solgte den i 1770 videre til søstrene Mette og Ester Høyer som var blitt enker. I 1775 ankommer Christopher Madsen Lindeman byen og skal først ha bodd her. Luytkis bodde selv på [[Granåsen gård]]. Blichfeldt gården har sitt navn etter skipskaptein F. Blichfeldt som eide den i årene 1829-1848. Fra slutten av 1840 årene til ut i 1850 årene var Borgs Boktrykkeri plassert i den søndre fløyen av gården som vender mot Kongens gate. Senere ble den beskrevet som gammeldags og ikke noe fryd for byen på en så fremskutt plassering som på hjørnet av Nordre og Kongens gate. Den prydet ikke omgivelsene. Den hadde også da et belegg av klientell som ikke var byens besteborgere. Omreisende linedansere, positivspillere og andre dansere mv. hadde sitt tilhold i gården. Så sent som i 1858 (året før riving) var det endel tilstelninger i salongen og en ser av annonseringene en sigøynerske som spår, synger, danser og spiller ville sanger. Gården ble jevnet med jorden i 1859.

	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]