Blikkenslager - Sideversjonshistorikk

Ida Tolgensbakk: Legger til referanse til Swensen 1983.

2024-12-10T11:03:13Z

Legger til referanse til Swensen 1983.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2024 kl. 11:03
Linje 3:		Linje 3:
	'''Blikkenslager''' eller blikkslager er navnet på en utøver av blikkenslagerhåndverket. Blikk er tynne plater av metall - ofte av jern med et overtrekk av tinn - som formes ved hamring og valsing. Blikkenslagerens produkter strekker seg fra små husholdningsgjenstander til bygningsdeler. I Norge har håndverket tradisjon tilbake til 1600-tallet<ref>Svendsen 1983:11</ref>. I begynnelsen var de fleste utøverne utenlandsfødte håndverkere som holdt til i byene. Å forme blikk var lenge forholdsvis tidkrevende og kostbart, men håndverket fikk sterk vekst etter at dampkraft og mekanisering gjorde råvarene billigere.		'''Blikkenslager''' eller blikkslager er navnet på en utøver av blikkenslagerhåndverket. Blikk er tynne plater av metall - ofte av jern med et overtrekk av tinn - som formes ved hamring og valsing. Blikkenslagerens produkter strekker seg fra små husholdningsgjenstander til bygningsdeler. I Norge har håndverket tradisjon tilbake til 1600-tallet<ref>Svendsen 1983:11</ref>. I begynnelsen var de fleste utøverne utenlandsfødte håndverkere som holdt til i byene. Å forme blikk var lenge forholdsvis tidkrevende og kostbart, men håndverket fikk sterk vekst etter at dampkraft og mekanisering gjorde råvarene billigere.

	Da 1842s Lov om Handelen kom, ble det lettere å leve av blikkenslageryrket og få avsetning for produktene. Håndverksbygder særlig på vestsida av Mjøsa ble da snart [[Blikkenslagerne i Totens fogderi\|kjerneområder for blikktøyproduksjon]]<ref>Svendsen 1983:12</ref>. Det utvikla seg forlagsarbeidsordninger der noen drev verkstedsproduksjon, andre leverte råvarer til de som drev i mindre omfang hjemme og fikk ferdige produkter tilbake, og atter andre først og fremst var handelsmenn som kjøpte inn varene og tok dem med seg ut på salgsreiser.		Da 1842s Lov om Handelen kom, ble det lettere å leve av blikkenslageryrket og få avsetning for produktene. Håndverksbygder særlig på vestsida av Mjøsa ble da snart [[Blikkenslagerne i Totens fogderi\|kjerneområder for blikktøyproduksjon]]<ref>Svendsen 1983:12</ref>. Det utvikla seg forlagsarbeidsordninger der noen drev verkstedsproduksjon, andre leverte råvarer til de som drev i mindre omfang hjemme og fikk ferdige produkter tilbake, og atter andre først og fremst var handelsmenn som kjøpte inn varene og tok dem med seg ut på salgsreiser<ref>Swensen 1983:74</ref>.

	Mens noen blikkenslagere utførte håndverket hjemme og eventuelt dro på omførselshandel eller sesongmessige markedsreiser, var andre blikkenslagere nærmest omstreifere med blikkenslageri som spesialitet<ref>Rogan 1983:3</ref>.		Mens noen blikkenslagere utførte håndverket hjemme og eventuelt dro på omførselshandel eller sesongmessige markedsreiser, var andre blikkenslagere nærmest omstreifere med blikkenslageri som spesialitet<ref>Rogan 1983:3</ref>.
Linje 16:		Linje 16:
	* Rogan, Bjarne 1983. Reisepass som kilde til kunnskap om håndverk og omsetningsformer. ''Dugnad'' 1/83, volum 9.		* Rogan, Bjarne 1983. Reisepass som kilde til kunnskap om håndverk og omsetningsformer. ''Dugnad'' 1/83, volum 9.
	* Svendsen, Anne-Lise 1983. Omsetning av blikktøy ca. 1850 til ca. 1950. ''Dugnad'' 1/83, volum 9.		* Svendsen, Anne-Lise 1983. Omsetning av blikktøy ca. 1850 til ca. 1950. ''Dugnad'' 1/83, volum 9.
			* Swensen, Grete 1983. Industrialisering og håndverksomforming. ''Dugnad'' 2/3 Vol 9.

	== Se også ==		== Se også ==

Ida Tolgensbakk: litt presisering.

2024-10-29T13:44:33Z

litt presisering.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2024 kl. 13:44
Linje 3:		Linje 3:
	'''Blikkenslager''' eller blikkslager er navnet på en utøver av blikkenslagerhåndverket. Blikk er tynne plater av metall - ofte av jern med et overtrekk av tinn - som formes ved hamring og valsing. Blikkenslagerens produkter strekker seg fra små husholdningsgjenstander til bygningsdeler. I Norge har håndverket tradisjon tilbake til 1600-tallet<ref>Svendsen 1983:11</ref>. I begynnelsen var de fleste utøverne utenlandsfødte håndverkere som holdt til i byene. Å forme blikk var lenge forholdsvis tidkrevende og kostbart, men håndverket fikk sterk vekst etter at dampkraft og mekanisering gjorde råvarene billigere.		'''Blikkenslager''' eller blikkslager er navnet på en utøver av blikkenslagerhåndverket. Blikk er tynne plater av metall - ofte av jern med et overtrekk av tinn - som formes ved hamring og valsing. Blikkenslagerens produkter strekker seg fra små husholdningsgjenstander til bygningsdeler. I Norge har håndverket tradisjon tilbake til 1600-tallet<ref>Svendsen 1983:11</ref>. I begynnelsen var de fleste utøverne utenlandsfødte håndverkere som holdt til i byene. Å forme blikk var lenge forholdsvis tidkrevende og kostbart, men håndverket fikk sterk vekst etter at dampkraft og mekanisering gjorde råvarene billigere.

	Da 1842s Lov om Handelen kom, ble det lettere å leve av blikkenslageryrket og få avsetning for produktene. Håndverksbygder særlig på vestsida av Mjøsa ble da snart [[Blikkenslagerne i Totens fogderi\|kjerneområder for blikktøyproduksjon]]<ref>Svendsen 1983:12</ref>. Mens noen blikkenslagere utførte håndverket hjemme og dro på sesongmessige markedsreiser, var andre blikkenslagere nærmest omstreifere med blikkenslageri som spesialitet<ref>Rogan 1983:3</ref>.		Da 1842s Lov om Handelen kom, ble det lettere å leve av blikkenslageryrket og få avsetning for produktene. Håndverksbygder særlig på vestsida av Mjøsa ble da snart [[Blikkenslagerne i Totens fogderi\|kjerneområder for blikktøyproduksjon]]<ref>Svendsen 1983:12</ref>. Det utvikla seg forlagsarbeidsordninger der noen drev verkstedsproduksjon, andre leverte råvarer til de som drev i mindre omfang hjemme og fikk ferdige produkter tilbake, og atter andre først og fremst var handelsmenn som kjøpte inn varene og tok dem med seg ut på salgsreiser.

			Mens noen blikkenslagere utførte håndverket hjemme og eventuelt dro på omførselshandel eller sesongmessige markedsreiser, var andre blikkenslagere nærmest omstreifere med blikkenslageri som spesialitet<ref>Rogan 1983:3</ref>.

	Utover 1800-tallet gikk så blikkenslageri fra å være et sidehåndverk for bønder og verkstedsarbeid til å bli mer spesialisert bygningsarbeid.		Utover 1800-tallet gikk så blikkenslageri fra å være et sidehåndverk for bønder og verkstedsarbeid til å bli mer spesialisert bygningsarbeid.

Ida Tolgensbakk: Begynner på sak om blikkenslageri

2024-10-24T13:02:13Z

Begynner på sak om blikkenslageri

Ny side

[[Fil:Annonser fra Karlson & Christoffersen i Tromsø Amtstidende 02.07. 1892.jpg|miniatyr|Annonse i Tromsø Amtstidende 02. juli 1892.]]
[[Fil:Karl XIIs gate 28 i Oslo 1936 OB.Z01778.jpg|miniatyr|Blikkenslager E. Grohshennig i Karl XIIs gate i Oslo, 1936.]]
'''Blikkenslager''' eller blikkslager er navnet på en utøver av blikkenslagerhåndverket. Blikk er tynne plater av metall - ofte av jern med et overtrekk av tinn - som formes ved hamring og valsing. Blikkenslagerens produkter strekker seg fra små husholdningsgjenstander til bygningsdeler. I Norge har håndverket tradisjon tilbake til 1600-tallet<ref>Svendsen 1983:11</ref>. I begynnelsen var de fleste utøverne utenlandsfødte håndverkere som holdt til i byene. Å forme blikk var lenge forholdsvis tidkrevende og kostbart, men håndverket fikk sterk vekst etter at dampkraft og mekanisering gjorde råvarene billigere.

Da 1842s Lov om Handelen kom, ble det lettere å leve av blikkenslageryrket og få avsetning for produktene. Håndverksbygder særlig på vestsida av Mjøsa ble da snart [[Blikkenslagerne i Totens fogderi|kjerneområder for blikktøyproduksjon]]<ref>Svendsen 1983:12</ref>. Mens noen blikkenslagere utførte håndverket hjemme og dro på sesongmessige markedsreiser, var andre blikkenslagere nærmest omstreifere med blikkenslageri som spesialitet<ref>Rogan 1983:3</ref>.

Utover 1800-tallet gikk så blikkenslageri fra å være et sidehåndverk for bønder og verkstedsarbeid til å bli mer spesialisert bygningsarbeid.

==Referanser==
<references/>

==Litteratur ==
* Oslo Kobber- og Blikkenslagerlaug gjennem femti år : en fremstilling av laugets arbeide 1884-1934. Merkur Boktrykkeri.
* Rogan, Bjarne 1983. Reisepass som kilde til kunnskap om håndverk og omsetningsformer. ''Dugnad'' 1/83, volum 9.
* Svendsen, Anne-Lise 1983. Omsetning av blikktøy ca. 1850 til ca. 1950. ''Dugnad'' 1/83, volum 9.

== Se også ==
* [[Leksikon: Blikkenslager]]

[[Kategori:Yrkesgrupper]]
[[Kategori:Metallarbeid]]
[[Kategori:Blikkenslagervirksomhet]]