Bodø havn - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter kategorien Hurtigrutens anløpssteder med Hurtigrutas anløpssteder

2025-07-07T08:59:28Z

Robot: Erstatter kategorien Hurtigrutens anløpssteder med Hurtigrutas anløpssteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2025 kl. 08:59
Linje 23:		Linje 23:

	* [http://www.bodohavn.no/om-oss/historie/ Historie] på Bodø havns hjemmesider.		* [http://www.bodohavn.no/om-oss/historie/ Historie] på Bodø havns hjemmesider.
			{{bm}}

	[[Kategori:Hamner]]		[[Kategori:Hamner]]
	[[Kategori:Bodø kommune]]		[[Kategori:Bodø kommune]]
	[[Kategori:~~Hurtigrutens~~ anløpssteder]]		[[Kategori:Hurtigrutas anløpssteder]]
	~~{{bm}}~~

Kallrustad på 9. mai 2023 kl. 06:42

2023-05-09T06:42:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 06:42
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Forbundet KYSTENs landsstevne 2016 - Anna Rogde på vei ut fra Molobukta 01.JPG\|Skonnerten «Anna Rogde» på vei ut fra Molobukta med småbåt- og gjestehavn under Forbundet KYSTENs landsstevne i juli 2016.\|Chris Nyborg}}		{{thumb\|Forbundet KYSTENs landsstevne 2016 - Anna Rogde på vei ut fra Molobukta 01.JPG\|Skonnerten «Anna Rogde» på vei ut fra Molobukta med småbåt- og gjestehavn under Forbundet KYSTENs landsstevne i juli 2016.\|Chris Nyborg}}
	{{thumb\|Bodø havn moloen blå plakett.JPG\|Blå plakett på moloen i Bodø havn.\|Chris Nyborg\|2016}}		{{thumb\|Bodø havn moloen blå plakett.JPG\|Blå plakett på moloen i Bodø havn.\|Chris Nyborg\|2016}}
	'''[[Bodø havn]]''' la grunnlaget for at det oppsto et handelssted og etter hvert		'''[[Bodø havn]]''' la grunnlaget for at det oppsto et handelssted og etter hvert en [[kjøpstad]] i [[Bodø]]. Det er egentlig ikke en god naturhavn, ettersom den har svært lite beskyttelse mot havet i vest. Men beliggenheten tett ved skipsleia og gode bunnforhold førte til at både fiske- og handelsflåten brukte den.
	en [[kjøpstad]] i [[Bodø]]. Det er egentlig ikke en god naturhavn, ettersom den har svært lite beskyttelse mot havet i vest. Men beliggenheten tett ved skipsleia og gode bunnforhold førte til at både fiske- og handelsflåten brukte den.

	Etter at Bodø fikk bystatus i 1816 vokste stedet sakte. Først i 1880-åra ble havna virkelig viktig for skipsfarten, og da spesielt for trelasthandelen med Arkangelsk. På denne tida kom det krav om utbedringer av havna, med hensyn til både frakteskutene og sildefisket som var stort på den tida. I 1882 ble det fiska sild for omkring fire millioner kroner i området ved Bodø, en enorm sun den gangen. Det var omkring tusen fartøyer fordelt på 150 [[notlag]] med på fisket, og det kunne ligge opptil 500 fartøyer i havna på en gang.		Etter at Bodø fikk bystatus i 1816, vokste stedet sakte. Først i 1880-åra ble havna virkelig viktig for skipsfarten, og da spesielt for trelasthandelen med Arkangelsk. På denne tida kom det krav om utbedringer av havna, med hensyn til både frakteskutene og sildefisket som var stort på den tida. I 1882 ble det fiska sild for omkring fire millioner kroner i området ved Bodø, en enorm sun den gangen. Det var omkring tusen fartøyer fordelt på 150 [[notlag]] med på fisket, og det kunne ligge opptil 500 fartøyer i havna på en gang.

	Havnevesenet i Bodø ble oppretta i 1856 av [[Ole M. Groth (1815–1872)\|Ole M. Groth]]. Han var byens første havnemester, og han var også borgermester i fem perioder mellom 1856 og hans død i 1872.		Havnevesenet i Bodø ble oppretta i 1856 av [[Ole M. Groth (1815–1872)\|Ole M. Groth]]. Han var byens første havnemester, og han var også borgermester i fem perioder mellom 1856 og hans død i 1872.

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:38:33Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:38
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Forbundet KYSTENs landsstevne 2016 - Anna Rogde på vei ut fra Molobukta 01.JPG\|Skonnerten «Anna Rogde» på vei ut fra Molobukta med småbåt- og gjestehavn under Forbundet KYSTENs landsstevne i juli 2016.\|Chris Nyborg}}		{{thumb\|Forbundet KYSTENs landsstevne 2016 - Anna Rogde på vei ut fra Molobukta 01.JPG\|Skonnerten «Anna Rogde» på vei ut fra Molobukta med småbåt- og gjestehavn under Forbundet KYSTENs landsstevne i juli 2016.\|Chris Nyborg}}
	{{thumb\|Bodø havn moloen blå plakett.JPG\|Blå plakett på moloen i Bodø havn.\|Chris Nyborg\|2016}}		{{thumb\|Bodø havn moloen blå plakett.JPG\|Blå plakett på moloen i Bodø havn.\|Chris Nyborg\|2016}}
	'''[[Bodø havn]]''' la grunnlaget for at det oppsto et handelssted og ~~etterhvert~~ en [[kjøpstad]] i [[Bodø]]. Det er egentlig ikke en god naturhavn, ettersom den har svært lite beskyttelse mot havet i vest. Men beliggenheten tett ved skipsleia og gode bunnforhold førte til at både fiske- og handelsflåten brukte den.		'''[[Bodø havn]]''' la grunnlaget for at det oppsto et handelssted og etter hvert
			en [[kjøpstad]] i [[Bodø]]. Det er egentlig ikke en god naturhavn, ettersom den har svært lite beskyttelse mot havet i vest. Men beliggenheten tett ved skipsleia og gode bunnforhold førte til at både fiske- og handelsflåten brukte den.

	Etter at Bodø fikk bystatus i 1816 vokste stedet sakte. Først i 1880-åra ble havna virkelig viktig for skipsfarten, og da spesielt for trelasthandelen med Arkangelsk. På denne tida kom det krav om utbedringer av havna, med hensyn til både frakteskutene og sildefisket som var stort på den tida. I 1882 ble det fiska sild for omkring fire millioner kroner i området ved Bodø, en enorm sun den gangen. Det var omkring tusen fartøyer fordelt på 150 [[notlag]] med på fisket, og det kunne ligge opptil 500 fartøyer i havna på en gang.		Etter at Bodø fikk bystatus i 1816 vokste stedet sakte. Først i 1880-åra ble havna virkelig viktig for skipsfarten, og da spesielt for trelasthandelen med Arkangelsk. På denne tida kom det krav om utbedringer av havna, med hensyn til både frakteskutene og sildefisket som var stort på den tida. I 1882 ble det fiska sild for omkring fire millioner kroner i området ved Bodø, en enorm sun den gangen. Det var omkring tusen fartøyer fordelt på 150 [[notlag]] med på fisket, og det kunne ligge opptil 500 fartøyer i havna på en gang.

Cnyborg: korr

2022-01-07T09:40:19Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2022 kl. 09:40
Linje 10:		Linje 10:
	Det var klart at man trengte en [[molo]], for dersom det begynt å blåse kuling fra sørvest gikk det hardt utover flåten. Det tok tid å finne ut hvor den skulle ligge, men i 1892 kunne bygginga starte. [[Statens havnevesen]] sto for bygginga av det som var Norges første rausmolo. Opp til hundre mann var i arbeid på en gang. Det kan nevnes at dette var en av de første arbeidsplassene i landet hvor arbeiderne fikk ulykkesforsikring. I 1904 sto moloen endelig ferdig, og prisen hadde blitt kr 684 654,97. Av dette måtte Bodø kjøpstad betale 29 500. Etter at moloen var på plass ble havna mudra opp, fra 1904 til 1906.		Det var klart at man trengte en [[molo]], for dersom det begynt å blåse kuling fra sørvest gikk det hardt utover flåten. Det tok tid å finne ut hvor den skulle ligge, men i 1892 kunne bygginga starte. [[Statens havnevesen]] sto for bygginga av det som var Norges første rausmolo. Opp til hundre mann var i arbeid på en gang. Det kan nevnes at dette var en av de første arbeidsplassene i landet hvor arbeiderne fikk ulykkesforsikring. I 1904 sto moloen endelig ferdig, og prisen hadde blitt kr 684 654,97. Av dette måtte Bodø kjøpstad betale 29 500. Etter at moloen var på plass ble havna mudra opp, fra 1904 til 1906.

	Da [[andre verdenskrig]] brøt ut hadde Bodø havn omkring 330 meter kai, samt noen mindre allmennings- og landgangskaier. Det var også omkring 500 meter private kaier i byen. De var for det meste bygd i tre, og under [[~~bombinba~~ av Bodø 1940\|bombeangrepet]] i 1940 brant hele kaianlegget med brygger og sjøhus ned. I 1945 sto havnevesenet med tom kasse etter fem år uten havneavgifter, og de hadde ikke noe anlegg ut over en åtti meter lang kai tyskerne hadde bygd. Gjenoppbygginga av Bodø medførte dermed også en stor satsing på havneanlegget. Per 2016 har havna omkring 1500 meter offentlig kai og 1120 meter private kaier.		Da [[andre verdenskrig]] brøt ut hadde Bodø havn omkring 330 meter kai, samt noen mindre allmennings- og landgangskaier. Det var også omkring 500 meter private kaier i byen. De var for det meste bygd i tre, og under [[Bombinga av Bodø 1940\|bombeangrepet]] i 1940 brant hele kaianlegget med brygger og sjøhus ned. I 1945 sto havnevesenet med tom kasse etter fem år uten havneavgifter, og de hadde ikke noe anlegg ut over en åtti meter lang kai tyskerne hadde bygd. Gjenoppbygginga av Bodø medførte dermed også en stor satsing på havneanlegget. Per 2016 har havna omkring 1500 meter offentlig kai og 1120 meter private kaier.

	Havneanlegget omfatter en stor gjestehavn med omkring 70 plasser og småbåthavn i [[Molobukta (Bodø)\|Molobukta]]. De mange gjesteplassene med strømuttak og vannposter førte til at Bodø ble kåra til Årets båtkommune i 1989.		Havneanlegget omfatter en stor gjestehavn med omkring 70 plasser og småbåthavn i [[Molobukta (Bodø)\|Molobukta]]. De mange gjesteplassene med strømuttak og vannposter førte til at Bodø ble kåra til Årets båtkommune i 1989.

Olve Utne: {{bm}}

2019-05-29T20:19:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2019 kl. 20:19
Linje 27:		Linje 27:
	[[Kategori:Bodø kommune]]		[[Kategori:Bodø kommune]]
	[[Kategori:Hurtigrutens anløpssteder]]		[[Kategori:Hurtigrutens anløpssteder]]
			{{bm}}

Cnyborg på 21. jul. 2016 kl. 08:16

2016-07-21T08:16:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2016 kl. 08:16
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Forbundet KYSTENs landsstevne 2016 kappseilas 01.JPG\|Hurtigruteskipet «Kong Harald» i Bodø havn. I forgrunnen kappseilas under Forbundet KYSTENs landsstevne i juli 2016.\|Chris Nyborg}}
			{{thumb\|Forbundet KYSTENs landsstevne 2016 - Anna Rogde på vei ut fra Molobukta 01.JPG\|Skonnerten «Anna Rogde» på vei ut fra Molobukta med småbåt- og gjestehavn under Forbundet KYSTENs landsstevne i juli 2016.\|Chris Nyborg}}
			{{thumb\|Bodø havn moloen blå plakett.JPG\|Blå plakett på moloen i Bodø havn.\|Chris Nyborg\|2016}}
	'''[[Bodø havn]]''' la grunnlaget for at det oppsto et handelssted og etterhvert en [[kjøpstad]] i [[Bodø]]. Det er egentlig ikke en god naturhavn, ettersom den har svært lite beskyttelse mot havet i vest. Men beliggenheten tett ved skipsleia og gode bunnforhold førte til at både fiske- og handelsflåten brukte den.		'''[[Bodø havn]]''' la grunnlaget for at det oppsto et handelssted og etterhvert en [[kjøpstad]] i [[Bodø]]. Det er egentlig ikke en god naturhavn, ettersom den har svært lite beskyttelse mot havet i vest. Men beliggenheten tett ved skipsleia og gode bunnforhold førte til at både fiske- og handelsflåten brukte den.

Cnyborg: Ny side: '''Bodø havn''' la grunnlaget for at det oppsto et handelssted og etterhvert en kjøpstad i Bodø. Det er egentlig ikke en god naturhavn, ettersom den har svært lite beskyt...

2016-07-21T08:04:11Z

Ny side: '''Bodø havn''' la grunnlaget for at det oppsto et handelssted og etterhvert en kjøpstad i Bodø. Det er egentlig ikke en god naturhavn, ettersom den har svært lite beskyt...

Ny side

'''[[Bodø havn]]''' la grunnlaget for at det oppsto et handelssted og etterhvert en [[kjøpstad]] i [[Bodø]]. Det er egentlig ikke en god naturhavn, ettersom den har svært lite beskyttelse mot havet i vest. Men beliggenheten tett ved skipsleia og gode bunnforhold førte til at både fiske- og handelsflåten brukte den.

Etter at Bodø fikk bystatus i 1816 vokste stedet sakte. Først i 1880-åra ble havna virkelig viktig for skipsfarten, og da spesielt for trelasthandelen med Arkangelsk. På denne tida kom det krav om utbedringer av havna, med hensyn til både frakteskutene og sildefisket som var stort på den tida. I 1882 ble det fiska sild for omkring fire millioner kroner i området ved Bodø, en enorm sun den gangen. Det var omkring tusen fartøyer fordelt på 150 [[notlag]] med på fisket, og det kunne ligge opptil 500 fartøyer i havna på en gang.

Havnevesenet i Bodø ble oppretta i 1856 av [[Ole M. Groth (1815–1872)|Ole M. Groth]]. Han var byens første havnemester, og han var også borgermester i fem perioder mellom 1856 og hans død i 1872.

Det var klart at man trengte en [[molo]], for dersom det begynt å blåse kuling fra sørvest gikk det hardt utover flåten. Det tok tid å finne ut hvor den skulle ligge, men i 1892 kunne bygginga starte. [[Statens havnevesen]] sto for bygginga av det som var Norges første rausmolo. Opp til hundre mann var i arbeid på en gang. Det kan nevnes at dette var en av de første arbeidsplassene i landet hvor arbeiderne fikk ulykkesforsikring. I 1904 sto moloen endelig ferdig, og prisen hadde blitt kr 684 654,97. Av dette måtte Bodø kjøpstad betale 29 500. Etter at moloen var på plass ble havna mudra opp, fra 1904 til 1906.

Da [[andre verdenskrig]] brøt ut hadde Bodø havn omkring 330 meter kai, samt noen mindre allmennings- og landgangskaier. Det var også omkring 500 meter private kaier i byen. De var for det meste bygd i tre, og under [[bombinba av Bodø 1940|bombeangrepet]] i 1940 brant hele kaianlegget med brygger og sjøhus ned. I 1945 sto havnevesenet med tom kasse etter fem år uten havneavgifter, og de hadde ikke noe anlegg ut over en åtti meter lang kai tyskerne hadde bygd. Gjenoppbygginga av Bodø medførte dermed også en stor satsing på havneanlegget. Per 2016 har havna omkring 1500 meter offentlig kai og 1120 meter private kaier.

Havneanlegget omfatter en stor gjestehavn med omkring 70 plasser og småbåthavn i [[Molobukta (Bodø)|Molobukta]]. De mange gjesteplassene med strømuttak og vannposter førte til at Bodø ble kåra til Årets båtkommune i 1989.

Moloen ble reparert i 1990, etter mer enn åtti år med vind og vær som hadde tæret på den. De eneste større reparasjonene som hadde vært gjennomført inntil da var oppretting av stormskader i 1907 og reparasjon av en mineskade i 1949.

Havna har også salgskai for salg av ferske reker og fisk.

[[Hurtigruta]] har anløp i Bodø.

==Litteratur==

* [http://www.bodohavn.no/om-oss/historie/ Historie] på Bodø havns hjemmesider.

[[Kategori:Hamner]]
[[Kategori:Bodø kommune]]
[[Kategori:Hurtigrutens anløpssteder]]