Bodin prestegård - Sideversjonshistorikk

Leharu på 2. des. 2025 kl. 09:58

2025-12-02T09:58:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2025 kl. 09:58
Linje 93:		Linje 93:

	Prestegården utgjorde ved matrikkelen av 1886 en av de største matrikkelenheter i landsdelen og hadde da ei skyld på 38,35 skyldmark. Noe som nok for en stor del skyldtes de store og gode husmannsplassene som lå under prestegården. Da landbruksskolen overtok den gamle prestegården ble som tidligere nevnt den nye prestegården fraskilt og landbruksskolen satt igjen med en eiendom på 30,68 skyldmark. I 1895 ble en større del av gårdens utmark (ca. 1/3), sammen med en rekke parter av gården øvre [[Rønvik]] fradelt og utlagt til gårdsbruk for Nordland psykiatriske sykehus - [[Rønvik asyl]]. Denne gården ble med tiden det som i nyere tid er kjent som Bodin gård og er på mange måter arvtakeren etter den gamle prestegården som jordbruksenhet<ref name=":0" />. Etter at store utmarksareal og flere av plassene, tomter, arealer til Bodin leir, samt jord til forsøksgården med mere ble solgt fra, utgjorde tilslutt landbrukskolens eiendom bare 5,33 skyldmark<ref name=":0" />. Landbruksskolen ble drevet fram til 1960-tallet, men ble da nedlagt og jordveien høstet fra nevnte gård ved [[Nordland psykiatriske sykehus]] - Asyljorda eller Bodin gård. Det samme er i nyere tid også jordveien ved forsøksgården Vågøynes. Jordveien på Bodin gård har i nyere tid gått under navnet Rønvikjordene, noe som på sett og vis er en noe feilaktig beskrivelse, ettersom kun deler av arealet hører til det egentlige Rønvika. Jordveien er et stort og for det meste sammenhengende areal dyrket mark kloss inntil Bodø by. Dette området var for det meste dype og endeløse myrer i tida da de gamle prestene regjerte på prestegården<ref name=":0" />. Arealet har imidlertid vært under sterkt press og store deler av det er gjennom årenes løp gått med til utvidelsen av byen. Dagens Rønvikjorder er således kun en liten rest av det en gang dyrkede arealet på Bodøhalvøya.		Prestegården utgjorde ved matrikkelen av 1886 en av de største matrikkelenheter i landsdelen og hadde da ei skyld på 38,35 skyldmark. Noe som nok for en stor del skyldtes de store og gode husmannsplassene som lå under prestegården. Da landbruksskolen overtok den gamle prestegården ble som tidligere nevnt den nye prestegården fraskilt og landbruksskolen satt igjen med en eiendom på 30,68 skyldmark. I 1895 ble en større del av gårdens utmark (ca. 1/3), sammen med en rekke parter av gården øvre [[Rønvik]] fradelt og utlagt til gårdsbruk for Nordland psykiatriske sykehus - [[Rønvik asyl]]. Denne gården ble med tiden det som i nyere tid er kjent som Bodin gård og er på mange måter arvtakeren etter den gamle prestegården som jordbruksenhet<ref name=":0" />. Etter at store utmarksareal og flere av plassene, tomter, arealer til Bodin leir, samt jord til forsøksgården med mere ble solgt fra, utgjorde tilslutt landbrukskolens eiendom bare 5,33 skyldmark<ref name=":0" />. Landbruksskolen ble drevet fram til 1960-tallet, men ble da nedlagt og jordveien høstet fra nevnte gård ved [[Nordland psykiatriske sykehus]] - Asyljorda eller Bodin gård. Det samme er i nyere tid også jordveien ved forsøksgården Vågøynes. Jordveien på Bodin gård har i nyere tid gått under navnet Rønvikjordene, noe som på sett og vis er en noe feilaktig beskrivelse, ettersom kun deler av arealet hører til det egentlige Rønvika. Jordveien er et stort og for det meste sammenhengende areal dyrket mark kloss inntil Bodø by. Dette området var for det meste dype og endeløse myrer i tida da de gamle prestene regjerte på prestegården<ref name=":0" />. Arealet har imidlertid vært under sterkt press og store deler av det er gjennom årenes løp gått med til utvidelsen av byen. Dagens Rønvikjorder er således kun en liten rest av det en gang dyrkede arealet på Bodøhalvøya.

			* Se også: [[Prestegårder i Norge]]

	== Kilder ==		== Kilder ==

Finnrind: /* Residensen ved Alberthaugen */

2025-10-07T16:46:28Z

Residensen ved Alberthaugen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2025 kl. 16:46
Linje 72:		Linje 72:
	# [[Arnoldus Schytte (1769-1834)\|Arnoldus Schytte]] (1808-1834)		# [[Arnoldus Schytte (1769-1834)\|Arnoldus Schytte]] (1808-1834)
	# [[Marcus Fredrik Steen]] (1835-52)		# [[Marcus Fredrik Steen]] (1835-52)
	# [[Børge Andreas Motzfeldt]] (1852-54)		# [[Børge Andreas Motzfeldt (1810–1879)\|Børge Andreas Motzfeldt]] (1852-54)
	# [[Peter Holm]] (1854-66)		# [[Peter Holm]] (1854-66)
	# [[Lars Olai Schønning]] (1866-77)		# [[Lars Olai Schønning]] (1866-77)

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-forøvrig +for øvrig)

2024-11-11T10:15:26Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-forøvrig +for øvrig)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2024 kl. 10:15
Linje 38:		Linje 38:
	{{thumb\|Bodin Landbruksskole, Bodin kirke og Bodøgård ca. 1885 - no-nb digifoto 20140307 00040 bldsa fFA00180.jpg\|Bodin gamle prestegård til venstre med kirken og Bodøgård til høyre ca. 1885. Foruten prestegården på bildet, skal våningshuset på Bodøgård vi ser her etter all sannsynlighet også være bygget av titulærbiskop Friis<ref name=":0" />.}}		{{thumb\|Bodin Landbruksskole, Bodin kirke og Bodøgård ca. 1885 - no-nb digifoto 20140307 00040 bldsa fFA00180.jpg\|Bodin gamle prestegård til venstre med kirken og Bodøgård til høyre ca. 1885. Foruten prestegården på bildet, skal våningshuset på Bodøgård vi ser her etter all sannsynlighet også være bygget av titulærbiskop Friis<ref name=":0" />.}}
	{{thumb\|12021 Hans Lauritson Blix (1596-1666), Bodin krk.jpg\|Hans Lauritson Blix (1596-1666). Gravplaten er murt inn i sørveggen på Bodin kirke. Blix var en av sogneprestene til Bodin som virkelig har fått ett ettermæle som stordriver på både sjø og land<ref name=":0" />}}		{{thumb\|12021 Hans Lauritson Blix (1596-1666), Bodin krk.jpg\|Hans Lauritson Blix (1596-1666). Gravplaten er murt inn i sørveggen på Bodin kirke. Blix var en av sogneprestene til Bodin som virkelig har fått ett ettermæle som stordriver på både sjø og land<ref name=":0" />}}
	Til prestegården hørte en rekke husmannsplasser, deriblant Vågøya, Vågøynes, Bodømyra, Skeid, Trondengdalen og Skardalen. Disse plassene var for store gårdsbruk å regne og var på nivå med de største matrikulerte brukene i bygda ~~forøvrig~~<ref name=":0" />. Prestegården hadde også eiendomsrett til Prestøya i [[Helligvær]]<ref name=":0" /> langt ute i havet.		Til prestegården hørte en rekke husmannsplasser, deriblant Vågøya, Vågøynes, Bodømyra, Skeid, Trondengdalen og Skardalen. Disse plassene var for store gårdsbruk å regne og var på nivå med de største matrikulerte brukene i bygda for øvrig<ref name=":0" />. Prestegården hadde også eiendomsrett til Prestøya i [[Helligvær]]<ref name=":0" /> langt ute i havet.

	Sogneprester i den første prestegården<ref name=":0" />:		Sogneprester i den første prestegården<ref name=":0" />:

Finnrind: /* Residensen ved Alberthaugen */ lenke

2024-09-28T12:40:12Z

Residensen ved Alberthaugen: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2024 kl. 12:40
Linje 69:		Linje 69:
	# [[Nicolai Christian Friis]] (1750-71), bodde også i den gamle prestegården nærmere Bodin kirke		# [[Nicolai Christian Friis]] (1750-71), bodde også i den gamle prestegården nærmere Bodin kirke
	# [[Søren Bang]] (1770-75)		# [[Søren Bang]] (1770-75)
	# [[Erik Gerhard Schytte]] (1776-1808)		# [[Erik Gerhard Schytte (1729-1808)\|Erik Gerhard Schytte]] (1776-1808)
	# [[Arnoldus Schytte]] (1808-1834)		# [[Arnoldus Schytte (1769-1834)\|Arnoldus Schytte]] (1808-1834)
	# [[Marcus Fredrik Steen]] (1835-52)		# [[Marcus Fredrik Steen]] (1835-52)
	# [[Børge Andreas Motzfeldt]] (1852-54)		# [[Børge Andreas Motzfeldt]] (1852-54)
Linje 76:		Linje 76:
	# [[Lars Olai Schønning]] (1866-77)		# [[Lars Olai Schønning]] (1866-77)
	# [[Hans Schytter Schanche]] (1878-1886)		# [[Hans Schytter Schanche]] (1878-1886)
	# [[Olaus Holter]] (1887-92), flyttet så inn i den nye prestegården på Rishaugen, se videre der		# [[Olaus Holter]] (1887-92), flyttet så inn i den nye prestegården på Rishaugen, se videre der

	== Prestegården på Rishaugen ==		== Prestegården på Rishaugen ==

Vartind1 på 25. jan. 2024 kl. 10:35

2024-01-25T10:35:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2024 kl. 10:35
Linje 92:		Linje 92:
	Da Nordland amtskommune kjøpte prestegården til bruk som landbruksskole i 1892, ble de gamle bygningene snart funnet uhensiktsmessige. Først ble fløybygningene revet og erstattet av nye moderne bygninger, og ikke lenge etter ble den store hovedbygningen jevnet med jorda. En katastrofe i kulturhistorisk sammenheng. Nye bygninger ble oppført på de gamle tomtene og der hovedbygningen før hadde stått ble den såkalte Valkyrien oppført. Noe av inventaret og de malte lerretene fra den gamle bygningen ble overført til denne bygningen. Rommet der de oljemalte lerretene ble hengt opp på nytt går også under navnet [[Louis Phillips værelse]]. Også de gamle driftsbygningene ble erstattet av nye bygninger etter kort tid<ref name=":0" />.		Da Nordland amtskommune kjøpte prestegården til bruk som landbruksskole i 1892, ble de gamle bygningene snart funnet uhensiktsmessige. Først ble fløybygningene revet og erstattet av nye moderne bygninger, og ikke lenge etter ble den store hovedbygningen jevnet med jorda. En katastrofe i kulturhistorisk sammenheng. Nye bygninger ble oppført på de gamle tomtene og der hovedbygningen før hadde stått ble den såkalte Valkyrien oppført. Noe av inventaret og de malte lerretene fra den gamle bygningen ble overført til denne bygningen. Rommet der de oljemalte lerretene ble hengt opp på nytt går også under navnet [[Louis Phillips værelse]]. Også de gamle driftsbygningene ble erstattet av nye bygninger etter kort tid<ref name=":0" />.

	Prestegården utgjorde ved matrikkelen av 1886 en av de største matrikkelenheter i landsdelen og hadde da ei skyld på 38,35 skyldmark. Noe som nok for en stor del skyldtes de store og gode husmannsplassene som lå under prestegården. Da landbruksskolen overtok den gamle prestegården ble som tidligere nevnt den nye prestegården fraskilt og landbruksskolen satt igjen med en eiendom på 30,68 skyldmark. I 1895 ble en større del av gårdens utmark (ca. 1/3), sammen med en rekke parter av gården øvre [[Rønvik]] fradelt og utlagt til gårdsbruk for Nordland psykiatriske sykehus - [[Rønvik asyl]]. Denne gården ble med tiden det som i nyere tid er kjent som Bodin gård og er på mange måter arvtakeren etter den gamle prestegården som jordbruksenhet<ref name=":0" />. Etter at store utmarksareal og flere av plassene, tomter, arealer til Bodin leir, samt jord til forsøksgården med mere ble solgt fra, utgjorde tilslutt landbrukskolens eiendom bare 5,33 skyldmark<ref name=":0" />. Landbruksskolen ble drevet fram til 1960-tallet, men ble da nedlagt og jordveien høstet fra nevnte gård ved [[Nordland psykiatriske sykehus]] - Asyljorda eller Bodin gård. Det samme er i nyere tid også jordveien ved forsøksgården Vågøynes. Jordveien på Bodin gård har i nyere tid gått under navnet , noe som på sett og vis er en noe feilaktig beskrivelse, ettersom kun deler av arealet hører til Rønvika. Jordveien er et stort og for det meste sammenhengende areal dyrket mark kloss inntil Bodø by. Dette området var for det meste dype og endeløse myrer i tida da de gamle prestene regjerte på prestegården<ref name=":0" />. Arealet har imidlertid vært under sterkt press og store deler av det er gjennom årenes løp gått med til utvidelsen av byen. Dagens Rønvikjorder er således kun en liten rest av det en gang dyrkede arealet på Bodøhalvøya.		Prestegården utgjorde ved matrikkelen av 1886 en av de største matrikkelenheter i landsdelen og hadde da ei skyld på 38,35 skyldmark. Noe som nok for en stor del skyldtes de store og gode husmannsplassene som lå under prestegården. Da landbruksskolen overtok den gamle prestegården ble som tidligere nevnt den nye prestegården fraskilt og landbruksskolen satt igjen med en eiendom på 30,68 skyldmark. I 1895 ble en større del av gårdens utmark (ca. 1/3), sammen med en rekke parter av gården øvre [[Rønvik]] fradelt og utlagt til gårdsbruk for Nordland psykiatriske sykehus - [[Rønvik asyl]]. Denne gården ble med tiden det som i nyere tid er kjent som Bodin gård og er på mange måter arvtakeren etter den gamle prestegården som jordbruksenhet<ref name=":0" />. Etter at store utmarksareal og flere av plassene, tomter, arealer til Bodin leir, samt jord til forsøksgården med mere ble solgt fra, utgjorde tilslutt landbrukskolens eiendom bare 5,33 skyldmark<ref name=":0" />. Landbruksskolen ble drevet fram til 1960-tallet, men ble da nedlagt og jordveien høstet fra nevnte gård ved [[Nordland psykiatriske sykehus]] - Asyljorda eller Bodin gård. Det samme er i nyere tid også jordveien ved forsøksgården Vågøynes. Jordveien på Bodin gård har i nyere tid gått under navnet Rønvikjordene, noe som på sett og vis er en noe feilaktig beskrivelse, ettersom kun deler av arealet hører til det egentlige Rønvika. Jordveien er et stort og for det meste sammenhengende areal dyrket mark kloss inntil Bodø by. Dette området var for det meste dype og endeløse myrer i tida da de gamle prestene regjerte på prestegården<ref name=":0" />. Arealet har imidlertid vært under sterkt press og store deler av det er gjennom årenes løp gått med til utvidelsen av byen. Dagens Rønvikjorder er således kun en liten rest av det en gang dyrkede arealet på Bodøhalvøya.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Kallrustad på 16. jan. 2024 kl. 07:41

2024-01-16T07:41:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2024 kl. 07:41
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Bodin prestegård 1890.jpg\|Bodin gamle prestegård bygget av titulærbiskop Nicolai Christian Friis rundt 1750.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Bodin prestegård 1890.jpg\|Bodin gamle prestegård bygget av titulærbiskop Nicolai Christian Friis rundt 1750.}}
	'''[[Bodin prestegård]]''' var prestegård for [[Bodin prestegjeld]]~~. Et~~ vidstrakt prestegjeld som fram til 1770 omfattet det meste av [[Salten]]. Gården lå like ved [[Bodin kirke]] og [[Bodøgård]]. Prestegården var en stor eiendom som strakk seg helt fra [[Hangåsbukta]] ved [[Bodøsjøen]] i sørvest, over og forbi Junkersfjellet til Skardalen og Bertnesskaret i nordøst<noinclude><ref name=":0" /></noinclude>. Eiendommen omfattet det meste av de såkalte [[Rønvikjordene]], men disse er i all hovedsak dyrket opp i forrige århundre. Den gamle innmarka på gården lå hovedsakelig rundt selve gårdstunet og mot vest <noinclude><ref name=":0">Gudbrandson, Terje: ''Gårds- og slektshistorie for kirkegrenda''. Utg. Bodø kommune - Bygdebokkomittéen. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061307037}}.</ref></noinclude>. På 1890-tallet ble det bygd ny prestegård på Rishaugen vest for den opprinnelige gården og den gamle prestegården ble tatt i bruk som landbruksskole. De gamle bygningene ble imidlertid revet og erstattet av nye moderne skolebygninger. Etter at landbruksskolen ble nedlagt ble disse tatt i bruk som [[Nordland kultursenter]]<noinclude><ref>[https://www.nfk.no/nordland-kultursenter/ Nordland kultursenter]</ref></noinclude>. Prestegården som ble bygd på Rishaugen ble solgt til private i 1954 og det ble bygd ny villa som prestebolig nærmere hovedveien. For få år siden ble også denne solgt til private.</onlyinclude>		'''[[Bodin prestegård]]''' var prestegård for [[Bodin prestegjeld]], et vidstrakt [[prestegjeld]] som fram til 1770 omfattet det meste av [[Salten]]. Gården lå like ved [[Bodin kirke]] og [[Bodøgård]]. Prestegården var en stor eiendom som strakk seg helt fra [[Hangåsbukta]] ved [[Bodøsjøen]] i sørvest, over og forbi Junkersfjellet til Skardalen og Bertnesskaret i nordøst<noinclude><ref name=":0" /></noinclude>. Eiendommen omfattet det meste av de såkalte [[Rønvikjordene]], men disse er i all hovedsak dyrket opp i forrige århundre. Den gamle innmarka på gården lå hovedsakelig rundt selve gårdstunet og mot vest <noinclude><ref name=":0">Gudbrandson, Terje: ''Gårds- og slektshistorie for kirkegrenda''. Utg. Bodø kommune - Bygdebokkomittéen. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061307037}}.</ref></noinclude>. På 1890-tallet ble det bygd ny prestegård på Rishaugen vest for den opprinnelige gården og den gamle prestegården ble tatt i bruk som landbruksskole. De gamle bygningene ble imidlertid revet og erstattet av nye moderne skolebygninger. Etter at landbruksskolen ble nedlagt ble disse tatt i bruk som [[Nordland kultursenter]]<noinclude><ref>[https://www.nfk.no/nordland-kultursenter/ Nordland kultursenter]</ref></noinclude>. Prestegården som ble bygd på Rishaugen ble solgt til private i 1954 og det ble bygd ny villa som prestebolig nærmere hovedveien. For få år siden ble også denne solgt til private.</onlyinclude>

	== Den første prestegården ==		== Den første prestegården ==

Cnyborg: thumb-mal

2023-10-02T06:42:37Z

thumb-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2023 kl. 06:42
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>~~[[Fil:~~Bodin prestegård 1890.jpg~~\|miniatyr~~\|Bodin gamle prestegård bygget av titulærbiskop Nicolai Christian Friis rundt 1750.]]		<onlyinclude>{{thumb\|Bodin prestegård 1890.jpg\|Bodin gamle prestegård bygget av titulærbiskop Nicolai Christian Friis rundt 1750.}}
	'''[[Bodin prestegård]]''' var prestegård for [[Bodin prestegjeld]]. Et vidstrakt prestegjeld som fram til 1770 omfattet det meste av [[Salten]]. Gården lå like ved [[Bodin kirke]] og [[Bodøgård]]. Prestegården var en stor eiendom som strakk seg helt fra [[Hangåsbukta]] ved [[Bodøsjøen]] i sørvest, over og forbi Junkersfjellet til Skardalen og Bertnesskaret i nordøst<noinclude><ref name=":0" /></noinclude>. Eiendommen omfattet det meste av de såkalte [[Rønvikjordene]], men disse er i all hovedsak dyrket opp i forrige århundre. Den gamle innmarka på gården lå hovedsakelig rundt selve gårdstunet og mot vest <noinclude><ref name=":0">Gudbrandson, Terje: ''Gårds- og slektshistorie for kirkegrenda''. Utg. Bodø kommune - Bygdebokkomittéen. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061307037}}.</ref></noinclude>. På 1890-tallet ble det bygd ny prestegård på Rishaugen vest for den opprinnelige gården og den gamle prestegården ble tatt i bruk som landbruksskole. De gamle bygningene ble imidlertid revet og erstattet av nye moderne skolebygninger. Etter at landbruksskolen ble nedlagt ble disse tatt i bruk som [[Nordland kultursenter]]<noinclude><ref>[https://www.nfk.no/nordland-kultursenter/ Nordland kultursenter]</ref></noinclude>. Prestegården som ble bygd på Rishaugen ble solgt til private i 1954 og det ble bygd ny villa som prestebolig nærmere hovedveien. For få år siden ble også denne solgt til private.</onlyinclude>		'''[[Bodin prestegård]]''' var prestegård for [[Bodin prestegjeld]]. Et vidstrakt prestegjeld som fram til 1770 omfattet det meste av [[Salten]]. Gården lå like ved [[Bodin kirke]] og [[Bodøgård]]. Prestegården var en stor eiendom som strakk seg helt fra [[Hangåsbukta]] ved [[Bodøsjøen]] i sørvest, over og forbi Junkersfjellet til Skardalen og Bertnesskaret i nordøst<noinclude><ref name=":0" /></noinclude>. Eiendommen omfattet det meste av de såkalte [[Rønvikjordene]], men disse er i all hovedsak dyrket opp i forrige århundre. Den gamle innmarka på gården lå hovedsakelig rundt selve gårdstunet og mot vest <noinclude><ref name=":0">Gudbrandson, Terje: ''Gårds- og slektshistorie for kirkegrenda''. Utg. Bodø kommune - Bygdebokkomittéen. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061307037}}.</ref></noinclude>. På 1890-tallet ble det bygd ny prestegård på Rishaugen vest for den opprinnelige gården og den gamle prestegården ble tatt i bruk som landbruksskole. De gamle bygningene ble imidlertid revet og erstattet av nye moderne skolebygninger. Etter at landbruksskolen ble nedlagt ble disse tatt i bruk som [[Nordland kultursenter]]<noinclude><ref>[https://www.nfk.no/nordland-kultursenter/ Nordland kultursenter]</ref></noinclude>. Prestegården som ble bygd på Rishaugen ble solgt til private i 1954 og det ble bygd ny villa som prestebolig nærmere hovedveien. For få år siden ble også denne solgt til private.</onlyinclude>

	== Den første prestegården ==		== Den første prestegården ==
	~~[[Fil:~~Bodin kirke 2.jpg~~\|miniatyr~~\|Bodin kirke. Kirkebygget har gjennomgått flere store ombygginger gjennom tidene.]]		{{thumb\|Bodin kirke 2.jpg\|Bodin kirke. Kirkebygget har gjennomgått flere store ombygginger gjennom tidene.}}
	Det eldste tunet på prestegården lå like ved Bodin kirke hvor det nåværende Kirkely ligger, tett på østsiden av Bodøelva. Bodin prestegård og Bodøgård utgjorde i gammel tid storgården Bodin. Som så langt tilbake i tid har blitt delt mellom kongen og kirken i to på papiret like enheter med en gammel skyld på hver 4 våg<ref name=":0" />. Utmarka var opprinnelig felles eiendom mellom de to gårdene, men gjennom hevd ble prestegården over tid en mye større eiendom enn Bodøgård. Dessuten ble de før selvstendige gårdene Vågøya, Kløvereng og Trondeng lagt direkte inn under prestegården. Mens prestegården ble en sammenhengende enhet, ble Bodøgård en oppstykket eiendom med utmark både vest for prestegårdens eiendom mot Hernes og med en skogteig langt inne på prestegårdens eiendom i Junkersfjellet. Bodøgård skar på sin side av prestegården mot sjøen slik at der ikke var tomt for sjøhus på prestegården og presten var avhengig å ha disse på Bodøgårds mark. Alt dette resulterte i gnisninger mellom to av landsdelens mektigste menn, som satt som naboer på hver sine gårder. Gjennom århundrene var det derfor en rekke stridigheter mellom kongens representant på Bodøgård og sognepresten<ref name=":0" />. Dette gjaldt grenser og rettigheter i både inn- og utmark. Dette var så kjent at [[Petter Dass]] nevner det i [[Nordlands Trompet]]<ref>Dass, Petter: ''Nordlands Trompet''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1982. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016060808206}}.</ref>:		Det eldste tunet på prestegården lå like ved Bodin kirke hvor det nåværende Kirkely ligger, tett på østsiden av Bodøelva. Bodin prestegård og Bodøgård utgjorde i gammel tid storgården Bodin. Som så langt tilbake i tid har blitt delt mellom kongen og kirken i to på papiret like enheter med en gammel skyld på hver 4 våg<ref name=":0" />. Utmarka var opprinnelig felles eiendom mellom de to gårdene, men gjennom hevd ble prestegården over tid en mye større eiendom enn Bodøgård. Dessuten ble de før selvstendige gårdene Vågøya, Kløvereng og Trondeng lagt direkte inn under prestegården. Mens prestegården ble en sammenhengende enhet, ble Bodøgård en oppstykket eiendom med utmark både vest for prestegårdens eiendom mot Hernes og med en skogteig langt inne på prestegårdens eiendom i Junkersfjellet. Bodøgård skar på sin side av prestegården mot sjøen slik at der ikke var tomt for sjøhus på prestegården og presten var avhengig å ha disse på Bodøgårds mark. Alt dette resulterte i gnisninger mellom to av landsdelens mektigste menn, som satt som naboer på hver sine gårder. Gjennom århundrene var det derfor en rekke stridigheter mellom kongens representant på Bodøgård og sognepresten<ref name=":0" />. Dette gjaldt grenser og rettigheter i både inn- og utmark. Dette var så kjent at [[Petter Dass]] nevner det i [[Nordlands Trompet]]<ref>Dass, Petter: ''Nordlands Trompet''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1982. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016060808206}}.</ref>:

Linje 36:		Linje 36:
	''Vor HErre velsigne dem begge!"''		''Vor HErre velsigne dem begge!"''

	~~[[Fil:~~Bodin Landbruksskole, Bodin kirke og Bodøgård ca. 1885 - no-nb digifoto 20140307 00040 bldsa fFA00180.jpg~~\|miniatyr~~\|Bodin gamle prestegård til venstre med kirken og Bodøgård til høyre ca. 1885. Foruten prestegården på bildet, skal våningshuset på Bodøgård vi ser her etter all sannsynlighet også være bygget av titulærbiskop Friis<ref name=":0" />.]]		{{thumb\|Bodin Landbruksskole, Bodin kirke og Bodøgård ca. 1885 - no-nb digifoto 20140307 00040 bldsa fFA00180.jpg\|Bodin gamle prestegård til venstre med kirken og Bodøgård til høyre ca. 1885. Foruten prestegården på bildet, skal våningshuset på Bodøgård vi ser her etter all sannsynlighet også være bygget av titulærbiskop Friis<ref name=":0" />.}}
	~~[[Fil:~~12021 Hans Lauritson Blix (1596-1666), Bodin krk.jpg~~\|miniatyr~~\|Hans Lauritson Blix (1596-1666). Gravplaten er murt inn i sørveggen på Bodin kirke. Blix var en av sogneprestene til Bodin som virkelig har fått ett ettermæle som stordriver på både sjø og land<ref name=":0" />]]		{{thumb\|12021 Hans Lauritson Blix (1596-1666), Bodin krk.jpg\|Hans Lauritson Blix (1596-1666). Gravplaten er murt inn i sørveggen på Bodin kirke. Blix var en av sogneprestene til Bodin som virkelig har fått ett ettermæle som stordriver på både sjø og land<ref name=":0" />}}
	Til prestegården hørte en rekke husmannsplasser, deriblant Vågøya, Vågøynes, Bodømyra, Skeid, Trondengdalen og Skardalen. Disse plassene var for store gårdsbruk å regne og var på nivå med de største matrikulerte brukene i bygda forøvrig<ref name=":0" />. Prestegården hadde også eiendomsrett til Prestøya i [[Helligvær]]<ref name=":0" /> langt ute i havet.		Til prestegården hørte en rekke husmannsplasser, deriblant Vågøya, Vågøynes, Bodømyra, Skeid, Trondengdalen og Skardalen. Disse plassene var for store gårdsbruk å regne og var på nivå med de største matrikulerte brukene i bygda forøvrig<ref name=":0" />. Prestegården hadde også eiendomsrett til Prestøya i [[Helligvær]]<ref name=":0" /> langt ute i havet.

Marthe Glad: mer noincludefiks

2023-09-29T09:56:38Z

mer noincludefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2023 kl. 09:56
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>[[Fil:Bodin prestegård 1890.jpg\|miniatyr\|Bodin gamle prestegård bygget av titulærbiskop Nicolai Christian Friis rundt 1750.]]		<onlyinclude>[[Fil:Bodin prestegård 1890.jpg\|miniatyr\|Bodin gamle prestegård bygget av titulærbiskop Nicolai Christian Friis rundt 1750.]]
	'''[[Bodin prestegård]]''' var prestegård for [[Bodin prestegjeld]]. Et vidstrakt prestegjeld som fram til 1770 omfattet det meste av [[Salten]]. Gården lå like ved [[Bodin kirke]] og [[Bodøgård]]. Prestegården var en stor eiendom som strakk seg helt fra [[Hangåsbukta]] ved [[Bodøsjøen]] i sørvest, over og forbi Junkersfjellet til Skardalen og Bertnesskaret i nordøst<ref name=":0" />. Eiendommen omfattet det meste av de såkalte [[Rønvikjordene]], men disse er i all hovedsak dyrket opp i forrige århundre. Den gamle innmarka på gården lå hovedsakelig rundt selve gårdstunet og mot vest <noinclude><ref name=":0">Gudbrandson, Terje: ''Gårds- og slektshistorie for kirkegrenda''. Utg. Bodø kommune - Bygdebokkomittéen. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061307037}}.</ref></noinclude>. På 1890-tallet ble det bygd ny prestegård på Rishaugen vest for den opprinnelige gården og den gamle prestegården ble tatt i bruk som landbruksskole. De gamle bygningene ble imidlertid revet og erstattet av nye moderne skolebygninger. Etter at landbruksskolen ble nedlagt ble disse tatt i bruk som [https://www.nfk.no/nordland-kultursenter/ Nordland kultursenter]. Prestegården som ble bygd på Rishaugen ble solgt til private i 1954 og det ble bygd ny villa som prestebolig nærmere hovedveien. For få år siden ble også denne solgt til private.</onlyinclude>		'''[[Bodin prestegård]]''' var prestegård for [[Bodin prestegjeld]]. Et vidstrakt prestegjeld som fram til 1770 omfattet det meste av [[Salten]]. Gården lå like ved [[Bodin kirke]] og [[Bodøgård]]. Prestegården var en stor eiendom som strakk seg helt fra [[Hangåsbukta]] ved [[Bodøsjøen]] i sørvest, over og forbi Junkersfjellet til Skardalen og Bertnesskaret i nordøst<noinclude><ref name=":0" /></noinclude>. Eiendommen omfattet det meste av de såkalte [[Rønvikjordene]], men disse er i all hovedsak dyrket opp i forrige århundre. Den gamle innmarka på gården lå hovedsakelig rundt selve gårdstunet og mot vest <noinclude><ref name=":0">Gudbrandson, Terje: ''Gårds- og slektshistorie for kirkegrenda''. Utg. Bodø kommune - Bygdebokkomittéen. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061307037}}.</ref></noinclude>. På 1890-tallet ble det bygd ny prestegård på Rishaugen vest for den opprinnelige gården og den gamle prestegården ble tatt i bruk som landbruksskole. De gamle bygningene ble imidlertid revet og erstattet av nye moderne skolebygninger. Etter at landbruksskolen ble nedlagt ble disse tatt i bruk som [[Nordland kultursenter]]<noinclude><ref>[https://www.nfk.no/nordland-kultursenter/ Nordland kultursenter]</ref></noinclude>. Prestegården som ble bygd på Rishaugen ble solgt til private i 1954 og det ble bygd ny villa som prestebolig nærmere hovedveien. For få år siden ble også denne solgt til private.</onlyinclude>

	== Den første prestegården ==		== Den første prestegården ==

Marthe Glad: noincude i ingress

2023-09-29T09:55:15Z

noincude i ingress

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2023 kl. 09:55
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>[[Fil:Bodin prestegård 1890.jpg\|miniatyr\|Bodin gamle prestegård bygget av titulærbiskop Nicolai Christian Friis rundt 1750.]]		<onlyinclude>[[Fil:Bodin prestegård 1890.jpg\|miniatyr\|Bodin gamle prestegård bygget av titulærbiskop Nicolai Christian Friis rundt 1750.]]
	'''[[Bodin prestegård]]''' var prestegård for [[Bodin prestegjeld]]. Et vidstrakt prestegjeld som fram til 1770 omfattet det meste av [[Salten]]. Gården lå like ved [[Bodin kirke]] og [[Bodøgård]]. Prestegården var en stor eiendom som strakk seg helt fra [[Hangåsbukta]] ved [[Bodøsjøen]] i sørvest, over og forbi Junkersfjellet til Skardalen og Bertnesskaret i nordøst<ref name=":0" />. Eiendommen omfattet det meste av de såkalte [[Rønvikjordene]], men disse er i all hovedsak dyrket opp i forrige århundre. Den gamle innmarka på gården lå hovedsakelig rundt selve gårdstunet og mot vest<ref name=":0">Gudbrandson, Terje: ''Gårds- og slektshistorie for kirkegrenda''. Utg. Bodø kommune - Bygdebokkomittéen. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061307037}}.</ref>. På 1890-tallet ble det bygd ny prestegård på Rishaugen vest for den opprinnelige gården og den gamle prestegården ble tatt i bruk som landbruksskole. De gamle bygningene ble imidlertid revet og erstattet av nye moderne skolebygninger. Etter at landbruksskolen ble nedlagt ble disse tatt i bruk som [https://www.nfk.no/nordland-kultursenter/ Nordland kultursenter]. Prestegården som ble bygd på Rishaugen ble solgt til private i 1954 og det ble bygd ny villa som prestebolig nærmere hovedveien. For få år siden ble også denne solgt til private.</onlyinclude>		'''[[Bodin prestegård]]''' var prestegård for [[Bodin prestegjeld]]. Et vidstrakt prestegjeld som fram til 1770 omfattet det meste av [[Salten]]. Gården lå like ved [[Bodin kirke]] og [[Bodøgård]]. Prestegården var en stor eiendom som strakk seg helt fra [[Hangåsbukta]] ved [[Bodøsjøen]] i sørvest, over og forbi Junkersfjellet til Skardalen og Bertnesskaret i nordøst<ref name=":0" />. Eiendommen omfattet det meste av de såkalte [[Rønvikjordene]], men disse er i all hovedsak dyrket opp i forrige århundre. Den gamle innmarka på gården lå hovedsakelig rundt selve gårdstunet og mot vest <noinclude><ref name=":0">Gudbrandson, Terje: ''Gårds- og slektshistorie for kirkegrenda''. Utg. Bodø kommune - Bygdebokkomittéen. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061307037}}.</ref></noinclude>. På 1890-tallet ble det bygd ny prestegård på Rishaugen vest for den opprinnelige gården og den gamle prestegården ble tatt i bruk som landbruksskole. De gamle bygningene ble imidlertid revet og erstattet av nye moderne skolebygninger. Etter at landbruksskolen ble nedlagt ble disse tatt i bruk som [https://www.nfk.no/nordland-kultursenter/ Nordland kultursenter]. Prestegården som ble bygd på Rishaugen ble solgt til private i 1954 og det ble bygd ny villa som prestebolig nærmere hovedveien. For få år siden ble også denne solgt til private.</onlyinclude>

	== Den første prestegården ==		== Den første prestegården ==

Marthe Glad: include, f2

2023-09-29T09:53:23Z

include, f2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2023 kl. 09:53
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Bodin prestegård 1890.jpg\|miniatyr\|Bodin gamle prestegård bygget av titulærbiskop Nicolai Christian Friis rundt 1750.]]		<onlyinclude>[[Fil:Bodin prestegård 1890.jpg\|miniatyr\|Bodin gamle prestegård bygget av titulærbiskop Nicolai Christian Friis rundt 1750.]]
	'''[[Bodin prestegård]]''' var prestegård for [[Bodin prestegjeld]]. Et vidstrakt prestegjeld som fram til 1770 omfattet det meste av [[Salten]]. Gården lå like ved [[Bodin kirke]] og [[Bodøgård]]. Prestegården var en stor eiendom som strakk seg helt fra [[Hangåsbukta]] ved [[Bodøsjøen]] i sørvest, over og forbi Junkersfjellet til Skardalen og Bertnesskaret i nordøst<ref name=":0" />. Eiendommen omfattet det meste av de såkalte [[Rønvikjordene]], men disse er i all hovedsak dyrket opp i forrige århundre. Den gamle innmarka på gården lå hovedsakelig rundt selve gårdstunet og mot vest<ref name=":0">Gudbrandson, Terje: ''Gårds- og slektshistorie for kirkegrenda''. Utg. Bodø kommune - Bygdebokkomittéen. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061307037}}.</ref>. På 1890-tallet ble det bygd ny prestegård på Rishaugen vest for den opprinnelige gården og den gamle prestegården ble tatt i bruk som landbruksskole. De gamle bygningene ble imidlertid revet og erstattet av nye moderne skolebygninger. Etter at landbruksskolen ble nedlagt ble disse tatt i bruk som [https://www.nfk.no/nordland-kultursenter/ Nordland kultursenter]. Prestegården som ble bygd på Rishaugen ble solgt til private i 1954 og det ble bygd ny villa som prestebolig nærmere hovedveien. For få år siden ble også denne solgt til private.		'''[[Bodin prestegård]]''' var prestegård for [[Bodin prestegjeld]]. Et vidstrakt prestegjeld som fram til 1770 omfattet det meste av [[Salten]]. Gården lå like ved [[Bodin kirke]] og [[Bodøgård]]. Prestegården var en stor eiendom som strakk seg helt fra [[Hangåsbukta]] ved [[Bodøsjøen]] i sørvest, over og forbi Junkersfjellet til Skardalen og Bertnesskaret i nordøst<ref name=":0" />. Eiendommen omfattet det meste av de såkalte [[Rønvikjordene]], men disse er i all hovedsak dyrket opp i forrige århundre. Den gamle innmarka på gården lå hovedsakelig rundt selve gårdstunet og mot vest<ref name=":0">Gudbrandson, Terje: ''Gårds- og slektshistorie for kirkegrenda''. Utg. Bodø kommune - Bygdebokkomittéen. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061307037}}.</ref>. På 1890-tallet ble det bygd ny prestegård på Rishaugen vest for den opprinnelige gården og den gamle prestegården ble tatt i bruk som landbruksskole. De gamle bygningene ble imidlertid revet og erstattet av nye moderne skolebygninger. Etter at landbruksskolen ble nedlagt ble disse tatt i bruk som [https://www.nfk.no/nordland-kultursenter/ Nordland kultursenter]. Prestegården som ble bygd på Rishaugen ble solgt til private i 1954 og det ble bygd ny villa som prestebolig nærmere hovedveien. For få år siden ble også denne solgt til private.</onlyinclude>

	== Den første prestegården ==		== Den første prestegården ==
Linje 105:		Linje 105:
	[[Kategori:Bodø kommune]]		[[Kategori:Bodø kommune]]
	[[Kategori:Prestegarder]]		[[Kategori:Prestegarder]]
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{f2}}{{bm}}
	{{bm}}