Boerkrigene - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 13. jan. 2025 kl. 11:38

2025-01-13T11:38:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2025 kl. 11:38
Linje 14:		Linje 14:
	Etter krigen i 1881 var det funnet store diamant- og gullforekomster i Transvaal. Britene ønsket seg kontroll over rikdommene, mens boerne ønsket å bevare republikkenes selvstendighet. Boerne startet en offensiv høsten 1899, og beleiret britiske byer som Mafeking og Kimberley etter en vellykket fremrykking. Storbritannia sendte store forsterkninger, rundt 50 000 mann. I midten av juni 1900 hadde britiske styrker okkupert mesteparten av territoriet til boerrepublikkene, og annekterte republikkene. Boerne startet så en geriljakrig mot de britiske okkupantene. Fra 1901 innførte britene en strategi for å systematisk oppsøke og ødelegge disse geriljaenhetene, mens de holdt boersoldatenes familier i [[Konsentrasjonsleir\|konsentrasjonsleirer]], noe som spilte en stor rolle i boernes overgivelse.		Etter krigen i 1881 var det funnet store diamant- og gullforekomster i Transvaal. Britene ønsket seg kontroll over rikdommene, mens boerne ønsket å bevare republikkenes selvstendighet. Boerne startet en offensiv høsten 1899, og beleiret britiske byer som Mafeking og Kimberley etter en vellykket fremrykking. Storbritannia sendte store forsterkninger, rundt 50 000 mann. I midten av juni 1900 hadde britiske styrker okkupert mesteparten av territoriet til boerrepublikkene, og annekterte republikkene. Boerne startet så en geriljakrig mot de britiske okkupantene. Fra 1901 innførte britene en strategi for å systematisk oppsøke og ødelegge disse geriljaenhetene, mens de holdt boersoldatenes familier i [[Konsentrasjonsleir\|konsentrasjonsleirer]], noe som spilte en stor rolle i boernes overgivelse.

	1902 hadde britene knust mesteparten av boermotstanden, og 31. mai samme år ble en fredsavtale undertegnet for å avslutte fiendtlighetene mellom boerne og britene. Boerrepublikkene ble gjort om til britiske ~~kolonier~~ (Orange River Colony og Transvaalkolonien), og ble i 1910 innlemmet i Unionen Sør-Afrika.		1902 hadde britene knust mesteparten av boermotstanden, og 31. mai samme år ble en fredsavtale undertegnet for å avslutte fiendtlighetene mellom boerne og britene. Boerrepublikkene ble gjort om til britiske [[koloni]]er (Orange River Colony og Transvaalkolonien), og ble i 1910 innlemmet i Unionen Sør-Afrika.

	==Norske frivillige==		==Norske frivillige==

Ravn på 28. des. 2023 kl. 12:32

2023-12-28T12:32:18Z

Ravn: La til bilde.

2020-05-12T07:56:28Z

La til bilde.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2020 kl. 07:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|~~Boerwar-scandinavian-volunteers~~.jpg\|~~Det skandinaviske korpset~~, ~~1901~~.}}		{{thumb\|Boerkrig skyttergrav.jpg\|Boere i en skyttergrav. Den andre boerkrig, 1899.}}
	'''Boerkrigene''' er navnet på to kriger som ble utkjempet mellom Storbritannia og boerrepublikkene Oranjefristaten og Den sørafrikanske republikk (Transvaal). Den første boerkrig (også kjent som Transvaalkrigen) ble utkjempet fra 1880 til 1881, og den andre i perioden 1899 til 1902.		'''Boerkrigene''' er navnet på to kriger som ble utkjempet mellom Storbritannia og boerrepublikkene Oranjefristaten og Den sørafrikanske republikk (Transvaal). Den første boerkrig (også kjent som Transvaalkrigen) ble utkjempet fra 1880 til 1881, og den andre i perioden 1899 til 1902.

Linje 17:		Linje 17:
	1902 hadde britene knust mesteparten av boermotstanden, og 31. mai samme år ble en fredsavtale undertegnet for å avslutte fiendtlighetene mellom boerne og britene. Boerrepublikkene ble gjort om til britiske kolonier (Orange River Colony og Transvaalkolonien), og ble i 1910 innlemmet i [[Unionen Sør-Afrika]].		1902 hadde britene knust mesteparten av boermotstanden, og 31. mai samme år ble en fredsavtale undertegnet for å avslutte fiendtlighetene mellom boerne og britene. Boerrepublikkene ble gjort om til britiske kolonier (Orange River Colony og Transvaalkolonien), og ble i 1910 innlemmet i [[Unionen Sør-Afrika]].

	==Norske frivillige==		==Norske frivillige==
			{{thumb\|Boerwar-scandinavian-volunteers.jpg\|Det skandinaviske korpset, 1901.}}
	Etter den andre boerkrig brøt ut ble det holdt et møte i Pretoria 12. oktober 1899, som førte til dannelsen av Det skandinaviske korpset. Korpset ble grunnlagt av jernbaneingeniøren [[Christer Uggla]], og inngikk i boerrepublikken Transvaals armé. Korpset bestod av 114 mann, hvorav 14 var fra Norge, 46 fra Sverige, 24 fra Danmark, 18 fra Finland, 7 fra Tyskland, 4 fra Nederland, 1 fra Russland og 1 fra Italia. Til korpset var det også knyttet til en ambulanseenhet bestående av 4 menn og 4 kvinner, ledet av legen [[Wilhelm Biedenkap]] fra Oslo.		Etter den andre boerkrig brøt ut ble det holdt et møte i Pretoria 12. oktober 1899, som førte til dannelsen av Det skandinaviske korpset. Korpset ble grunnlagt av jernbaneingeniøren [[Christer Uggla]], og inngikk i boerrepublikken Transvaals armé. Korpset bestod av 114 mann, hvorav 14 var fra Norge, 46 fra Sverige, 24 fra Danmark, 18 fra Finland, 7 fra Tyskland, 4 fra Nederland, 1 fra Russland og 1 fra Italia. Til korpset var det også knyttet til en ambulanseenhet bestående av 4 menn og 4 kvinner, ledet av legen [[Wilhelm Biedenkap]] fra Oslo.

Kallrustad: Kategoriendring, vi trenger ingen egen kategori for Boerkrigene.

2020-05-11T06:50:39Z

Kategoriendring, vi trenger ingen egen kategori for Boerkrigene.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2020 kl. 06:50
Linje 30:		Linje 30:
	* [http://www.scielo.org.za/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S0018-229X2016000200003 «A Scandinavian «Magna Charta»? The Scandinavian Corps and the politics of memory in South Africa (1899-1927)»] fra scielo.org.za		* [http://www.scielo.org.za/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S0018-229X2016000200003 «A Scandinavian «Magna Charta»? The Scandinavian Corps and the politics of memory in South Africa (1899-1927)»] fra scielo.org.za

	[[Kategori:~~Boerkrigene~~]]		[[Kategori:Sør-Afrika]]
			[[Kategori:Storbritannia]]
			[[Kategori:Kriger]]
			{{bm}}

Ravn: Ny side: {{thumb|Boerwar-scandinavian-volunteers.jpg|Det skandinaviske korpset, 1901.}} '''Boerkrigene''' er navnet på to kriger som ble utkjempet mellom Storbritannia og boerrepublikkene Oranje…

2020-05-10T19:17:19Z

Ny side: {{thumb|Boerwar-scandinavian-volunteers.jpg|Det skandinaviske korpset, 1901.}} '''Boerkrigene''' er navnet på to kriger som ble utkjempet mellom Storbritannia og boerrepublikkene Oranje…

Ny side

{{thumb|Boerwar-scandinavian-volunteers.jpg|Det skandinaviske korpset, 1901.}}
'''Boerkrigene''' er navnet på to kriger som ble utkjempet mellom Storbritannia og boerrepublikkene Oranjefristaten og Den sørafrikanske republikk (Transvaal). Den første boerkrig (også kjent som Transvaalkrigen) ble utkjempet fra 1880 til 1881, og den andre i perioden 1899 til 1902.

==Den første Boerkrig==
Den første Boerkrig brøt ut 16. desember 1880 mellom Storbritannia og Transvaal.

I 1871 ble diamanter oppdaget i Kimberley, vest for Oranjefristaten. Britiske gruveeksperter mente det kunne være diamanter og andre mineraler også lengre øst og nord. I 1877 ble Transvaal annektert av Storbritannia. I årene som fulgte var britene opptatt med å pasifisere zuluene, samtidig som boerne organiserte militser.

Da boerne tok til våpen i 1880, ble det raskt klart at britene hadde undervurdert boerne. Britenes hær var overlegen, men boernes geriljakrigføring var svært effektiv. Britene led store tap, og ba om en våpenhvile i 1881. Britene og boerne ble enige om at Transvaal skulle få tilbake sitt selvstyre.

==Den andre Boerkrig==
Den andre Boerkrig brøt ut 11. oktober 1899 mellom Storbritannia og boerstatene Transvaal og Oranjefristaten.

Etter krigen i 1881 var det funnet store diamant- og gullforekomster i Transvaal. Britene ønsket seg kontroll over rikdommene, mens boerne ønsket å bevare republikkenes selvstendighet.
Boerne startet en offensiv høsten 1899, og beleiret britiske byer som Mafeking og Kimberley etter en vellykket fremrykking. Storbritannia sendte store forsterkninger, rundt 50 000 mann. I midten av juni 1900 hadde britiske styrker okkupert mesteparten av territoriet til boerrepublikkene, og annekterte republikkene. Boerne startet så en geriljakrig mot de britiske okkupantene. Fra 1901 innførte britene en strategi for å systematisk oppsøke og ødelegge disse geriljaenhetene, mens de holdt boersoldatenes familier i konsentrasjonsleirer, noe som spilte en stor rolle i boernes overgivelse.

1902 hadde britene knust mesteparten av boermotstanden, og 31. mai samme år ble en fredsavtale undertegnet for å avslutte fiendtlighetene mellom boerne og britene. Boerrepublikkene ble gjort om til britiske kolonier (Orange River Colony og Transvaalkolonien), og ble i 1910 innlemmet i [[Unionen Sør-Afrika]].

==Norske frivillige==
Etter den andre boerkrig brøt ut ble det holdt et møte i Pretoria 12. oktober 1899, som førte til dannelsen av Det skandinaviske korpset. Korpset ble grunnlagt av jernbaneingeniøren [[Christer Uggla]], og inngikk i boerrepublikken Transvaals armé. Korpset bestod av 114 mann, hvorav 14 var fra Norge, 46 fra Sverige, 24 fra Danmark, 18 fra Finland, 7 fra Tyskland, 4 fra Nederland, 1 fra Russland og 1 fra Italia. Til korpset var det også knyttet til en ambulanseenhet bestående av 4 menn og 4 kvinner, ledet av legen [[Wilhelm Biedenkap]] fra Oslo.

Korpsets oppgaver var for det meste sabotasjeaksjoner, men deltok også i beleiringen av Mafeking og i slaget ved Magersfontein.

==Litteratur og kilder==
* [https://snl.no/Boerkrigene «Boerkrigene»] i Store norske leksikon.
* [https://en.wikipedia.org/wiki/First_Boer_War «First Boer War»] på Wikipedia (engelsk).
* [https://en.wikipedia.org/wiki/Second_Boer_War «Second Boer War»] på Wikipedia (engelsk).
* [https://www.angloboerwar.com/unit-information/boer-units/179-foreign-vols/1955-scandinavian-vols «Scandinavian volunteers»] fra angloboerwar.com
* [http://samilitaryhistory.org/vol145sb.html «Scandinavian Volunteers in the Anglo-Boer War, 1899-1902»] fra samilitaryhistory.org
* [http://www.scielo.org.za/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S0018-229X2016000200003 «A Scandinavian «Magna Charta»? The Scandinavian Corps and the politics of memory in South Africa (1899-1927)»] fra scielo.org.za

[[Kategori:Boerkrigene]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2023 kl. 12:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Boerkrig skyttergrav.jpg\|Boere i en skyttergrav. Den andre boerkrig, 1899.}}		{{thumb\|Boerkrig skyttergrav.jpg\|Boere i en skyttergrav. Den andre boerkrig, 1899.}}
	'''Boerkrigene''' er navnet på to kriger som ble utkjempet mellom Storbritannia og boerrepublikkene Oranjefristaten og Den sørafrikanske republikk (Transvaal). Den første boerkrig (også kjent som Transvaalkrigen) ble utkjempet fra 1880 til 1881, og den andre i perioden 1899 til 1902.		'''Boerkrigene''' er navnet på to kriger som ble utkjempet mellom [[Storbritannia]] og boerrepublikkene Oranjefristaten og Den sørafrikanske republikk (Transvaal). Den første boerkrig, også kjent som Transvaalkrigen, ble utkjempet fra 1880 til 1881, og den andre i perioden 1899 til 1902.

	==Den første ~~Boerkrig~~==		==Den første boerkrig==
	Den første ~~Boerkrig~~ brøt ut 16. desember 1880 mellom Storbritannia og Transvaal.		Den første boerkrig brøt ut 16. desember 1880 mellom Storbritannia og Transvaal.

	I 1871 ble diamanter oppdaget i Kimberley, vest for Oranjefristaten. Britiske gruveeksperter mente det kunne være diamanter og andre mineraler også lengre øst og nord. I 1877 ble Transvaal annektert av Storbritannia. I årene som fulgte var britene opptatt med å pasifisere zuluene, samtidig som boerne organiserte militser.		I 1871 ble diamanter oppdaget i Kimberley, vest for Oranjefristaten. Britiske gruveeksperter mente det kunne være diamanter og andre mineraler også lengre øst og nord. I 1877 ble Transvaal annektert av Storbritannia. I årene som fulgte var britene opptatt med å pasifisere zuluene, samtidig som boerne organiserte militser.
Linje 9:		Linje 9:
	Da boerne tok til våpen i 1880, ble det raskt klart at britene hadde undervurdert boerne. Britenes hær var overlegen, men boernes geriljakrigføring var svært effektiv. Britene led store tap, og ba om en våpenhvile i 1881. Britene og boerne ble enige om at Transvaal skulle få tilbake sitt selvstyre.		Da boerne tok til våpen i 1880, ble det raskt klart at britene hadde undervurdert boerne. Britenes hær var overlegen, men boernes geriljakrigføring var svært effektiv. Britene led store tap, og ba om en våpenhvile i 1881. Britene og boerne ble enige om at Transvaal skulle få tilbake sitt selvstyre.

	==Den andre ~~Boerkrig~~==		==Den andre boerkrig==
	Den andre ~~Boerkrig~~ brøt ut 11. oktober 1899 mellom Storbritannia og boerstatene Transvaal og Oranjefristaten.		Den andre boerkrig brøt ut 11. oktober 1899 mellom Storbritannia og boerstatene Transvaal og Oranjefristaten.

	Etter krigen i 1881 var det funnet store diamant- og gullforekomster i Transvaal. Britene ønsket seg kontroll over rikdommene, mens boerne ønsket å bevare republikkenes selvstendighet.		Etter krigen i 1881 var det funnet store diamant- og gullforekomster i Transvaal. Britene ønsket seg kontroll over rikdommene, mens boerne ønsket å bevare republikkenes selvstendighet. Boerne startet en offensiv høsten 1899, og beleiret britiske byer som Mafeking og Kimberley etter en vellykket fremrykking. Storbritannia sendte store forsterkninger, rundt 50 000 mann. I midten av juni 1900 hadde britiske styrker okkupert mesteparten av territoriet til boerrepublikkene, og annekterte republikkene. Boerne startet så en geriljakrig mot de britiske okkupantene. Fra 1901 innførte britene en strategi for å systematisk oppsøke og ødelegge disse geriljaenhetene, mens de holdt boersoldatenes familier i [[Konsentrasjonsleir\|konsentrasjonsleirer]], noe som spilte en stor rolle i boernes overgivelse.
	Boerne startet en offensiv høsten 1899, og beleiret britiske byer som Mafeking og Kimberley etter en vellykket fremrykking. Storbritannia sendte store forsterkninger, rundt 50 000 mann. I midten av juni 1900 hadde britiske styrker okkupert mesteparten av territoriet til boerrepublikkene, og annekterte republikkene. Boerne startet så en geriljakrig mot de britiske okkupantene. Fra 1901 innførte britene en strategi for å systematisk oppsøke og ødelegge disse geriljaenhetene, mens de holdt boersoldatenes familier i konsentrasjonsleirer, noe som spilte en stor rolle i boernes overgivelse.

	1902 hadde britene knust mesteparten av boermotstanden, og 31. mai samme år ble en fredsavtale undertegnet for å avslutte fiendtlighetene mellom boerne og britene. Boerrepublikkene ble gjort om til britiske kolonier (Orange River Colony og Transvaalkolonien), og ble i 1910 innlemmet i [[Unionen Sør-Afrika]].		1902 hadde britene knust mesteparten av boermotstanden, og 31. mai samme år ble en fredsavtale undertegnet for å avslutte fiendtlighetene mellom boerne og britene. Boerrepublikkene ble gjort om til britiske kolonier (Orange River Colony og Transvaalkolonien), og ble i 1910 innlemmet i Unionen Sør-Afrika.

	==Norske frivillige==		==Norske frivillige==
	{{thumb\|Boerwar-scandinavian-volunteers.jpg\|Det skandinaviske korpset, 1901.}}		{{thumb\|Boerwar-scandinavian-volunteers.jpg\|Det skandinaviske korpset, 1901.}}
	Etter den andre boerkrig brøt ut ble det holdt et møte i Pretoria 12. oktober 1899, som førte til dannelsen av ~~Det~~ skandinaviske korpset. Korpset ble grunnlagt av jernbaneingeniøren [[Christer Uggla]], og inngikk i boerrepublikken Transvaals armé. Korpset bestod av 114 mann, hvorav 14 var fra Norge, 46 fra Sverige, 24 fra Danmark, 18 fra Finland, 7 fra Tyskland, 4 fra Nederland, 1 fra Russland og 1 fra Italia. Til korpset var det også knyttet til en ambulanseenhet bestående av 4 menn og 4 kvinner, ledet av legen [[Wilhelm Biedenkap]] fra Oslo.		Etter den andre boerkrig brøt ut ble det holdt et møte i Pretoria 12. oktober 1899, som førte til dannelsen av det skandinaviske korpset. Korpset ble grunnlagt av jernbaneingeniøren [[Christer Uggla]], og inngikk i boerrepublikken Transvaals armé. Korpset bestod av 114 mann, hvorav 14 var fra Norge, 46 fra Sverige, 24 fra Danmark, 18 fra Finland, 7 fra Tyskland, 4 fra Nederland, 1 fra Russland og 1 fra Italia. Til korpset var det også knyttet til en ambulanseenhet bestående av 4 menn og 4 kvinner, ledet av legen [[Wilhelm Biedenkap]] fra Oslo.

	Korpsets oppgaver var for det meste sabotasjeaksjoner, men deltok også i beleiringen av Mafeking og i slaget ved Magersfontein.		Korpsets oppgaver var for det meste sabotasjeaksjoner, men deltok også i beleiringen av Mafeking og i slaget ved Magersfontein.