Bogakaia og Steinkjers brygger og kaier - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

2026-04-09T09:09:20Z

Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:09
Linje 166:		Linje 166:
	Under budsjettdebatten for [[1866]] vedtok bystyret å bevilge 20 spd. til «Fuldførelse af arbeidet ved Kaien på Nordre side».<ref>''Indherreds Posten'' 7. oktober 1865.</ref> I [[1867]] ser vi at bystyret inviteres til å ta tak i det faktum at dampskipet [[D/S«Kong Oskar» \|«Kong Oskar»]] ikke fikk plass ved kaien, som var opptatt av «henliggende» jekter som egentlig ikke hadde noe der å gjøre. Da kom havnefogden på banen og forklarte at bystyret hadde instruert ham om å være oppmerksom på forholdene.<ref>''Indherredsposten'' 3. og 6. juli 1867.</ref> Dette bevirket så at saken om den ødelagte landgangsbroen på Sørsia igjen kom opp. Det var rett og slett tarvelig av et såpass sentralt sted med gode 1200 innbyggere å by det reisende publikum en så vanartet ilandstigning som det nå var, der passasjerer som ble rodd fra Eggebogen måtte vasse i vann og mudder for å komme på tørt land.<ref>''Indherredsposten'' 20. juli 1867.</ref> Havnefogdens kompetanse kom igjen i søkelyset da D/S «Kong Oskar» var nær havarert i et forsøk på å komme til dampskipsbrygga på Nordsia i mai [[1870]]. Nå kom det flere anmodninger fra sjøkyndige så vel som lokal-pressa som ba havnefogden tre tilbake til fordel for noen som forsto å utøve en slik funksjon.<ref>''Indherredsposten'' 25. mai 1870.</ref> Et nytt tilsvarende tilfelle skjedde seinere samme sommeren, men da var det en jekt-skippers vrangvilje som nær hadde ført til katastrofen.<ref>''Indherredsposten'' 15. juni 1870.</ref> I bystyret 29. juni 1870 vedtok man å ta en passende avgift for bruke av kaia, samt å besørge reparert de skader som var oppstått – blant annet på kranbukken.<ref>''Indherredsposten'' 6. juli 1870.</ref> Under alle omstendigheter var kaia i Grindbergfjæra et stridens emne som blant annet ledet til stor ståhei mellom fartøy-eiere og havnevesenets påståtte inkompetanse – så seint som sommeren 1873 da saken kom opp i bystyret.<ref>''Indherreds Posten'' 13. juni, 8., 15., 22. august og 9. september 1873. </ref> Bakgrunnen var igjen de vansker med adkomsten til kaia som gjentatte ganger var påtalt av de sjøfarende. Havnestyret toet sine hender, men lovte å få bygd tre stk. Duc d'Albe så snart man hadde de 300 spd. som dette arbeidet krevde. Da saken kom opp ville de «søkundige» få valgt nytt havnestyre slik at fortøyningsanordningene kunne få best mulig plassering i elva.<ref>''Indherreds-Posten'' 9. september 1873.</ref> Bystyret vedtok i møte 29. desember 1873 å reparer kaia på Nordsia – der man tok av midler innsatt i sparebanken.<ref>''Indherreds-Posten'' 2. januar 1874.</ref>		Under budsjettdebatten for [[1866]] vedtok bystyret å bevilge 20 spd. til «Fuldførelse af arbeidet ved Kaien på Nordre side».<ref>''Indherreds Posten'' 7. oktober 1865.</ref> I [[1867]] ser vi at bystyret inviteres til å ta tak i det faktum at dampskipet [[D/S«Kong Oskar» \|«Kong Oskar»]] ikke fikk plass ved kaien, som var opptatt av «henliggende» jekter som egentlig ikke hadde noe der å gjøre. Da kom havnefogden på banen og forklarte at bystyret hadde instruert ham om å være oppmerksom på forholdene.<ref>''Indherredsposten'' 3. og 6. juli 1867.</ref> Dette bevirket så at saken om den ødelagte landgangsbroen på Sørsia igjen kom opp. Det var rett og slett tarvelig av et såpass sentralt sted med gode 1200 innbyggere å by det reisende publikum en så vanartet ilandstigning som det nå var, der passasjerer som ble rodd fra Eggebogen måtte vasse i vann og mudder for å komme på tørt land.<ref>''Indherredsposten'' 20. juli 1867.</ref> Havnefogdens kompetanse kom igjen i søkelyset da D/S «Kong Oskar» var nær havarert i et forsøk på å komme til dampskipsbrygga på Nordsia i mai [[1870]]. Nå kom det flere anmodninger fra sjøkyndige så vel som lokal-pressa som ba havnefogden tre tilbake til fordel for noen som forsto å utøve en slik funksjon.<ref>''Indherredsposten'' 25. mai 1870.</ref> Et nytt tilsvarende tilfelle skjedde seinere samme sommeren, men da var det en jekt-skippers vrangvilje som nær hadde ført til katastrofen.<ref>''Indherredsposten'' 15. juni 1870.</ref> I bystyret 29. juni 1870 vedtok man å ta en passende avgift for bruke av kaia, samt å besørge reparert de skader som var oppstått – blant annet på kranbukken.<ref>''Indherredsposten'' 6. juli 1870.</ref> Under alle omstendigheter var kaia i Grindbergfjæra et stridens emne som blant annet ledet til stor ståhei mellom fartøy-eiere og havnevesenets påståtte inkompetanse – så seint som sommeren 1873 da saken kom opp i bystyret.<ref>''Indherreds Posten'' 13. juni, 8., 15., 22. august og 9. september 1873. </ref> Bakgrunnen var igjen de vansker med adkomsten til kaia som gjentatte ganger var påtalt av de sjøfarende. Havnestyret toet sine hender, men lovte å få bygd tre stk. Duc d'Albe så snart man hadde de 300 spd. som dette arbeidet krevde. Da saken kom opp ville de «søkundige» få valgt nytt havnestyre slik at fortøyningsanordningene kunne få best mulig plassering i elva.<ref>''Indherreds-Posten'' 9. september 1873.</ref> Bystyret vedtok i møte 29. desember 1873 å reparer kaia på Nordsia – der man tok av midler innsatt i sparebanken.<ref>''Indherreds-Posten'' 2. januar 1874.</ref>

	Det ble likevel ikke stans i klagene på dampskipsfarten opp i elva. Ikke sjelden var det lavvann som avgjorde når skipet kunne gå ut av elveløpet, og når dette heller ikke sjelden stemte med programmert avgangstid oppsto den fortredelighet at passasjerer kunne komme til tom kai – båten hadde måttet gå ut før oppgitt avgangstid pga av lavvann. Dette gikk da heller ikke upåaktet hen. Et leserinnlegg i lokalavisa sa klart i fra til skipper og dampskipsstyre at det måtte kunne la seg gjøre å få ei større klokke eller tåkelur til å gi beskjed om at «inden en time må skibet avgå» eller lignende.<ref>''Indherreds-Posten'' 4. februar 1879.</ref> Sommeren [[1893]] skjer en vesentlig nyhet i utviklingen av havnesaken i Steinkjer. [[Stenkjær Brændevinssamlag]], som på folkemunne gikk under betegnelsen «Bolaget» bevilget hele 6000 kroner til bygging av kai på Sørsia. (Dette tilsvarer ~~omlag~~ en halv million i år 2020s kroneverdi). Den tiltenkte plasseringa er godt beskrevet i Indherreds-Posten: «Ret ud for Torvgaden og ud til elven lidt udenfor Pæleskjærmen på Søndre Side». Men Bolaget, og framskrittet møtte kvist: En søknad om fri grunn til bygging av kaia ble avslått av bystyret med ni mot fire stemmer. Dette karakteriserte avisa som intet mindre enn ren uforstand – og viste blant annet til at størst motstand kom fra Nordsia-representanter som hadde særinteresse av å gå mot et havnetiltak på Sørsia.<ref>''Indherreds-Posten'' 7. juni 1893.</ref> Denne saken synes så å gå upåaktet hen blant folk og media, men utpå seinhøsten [[1893]] ble det rusket opp. Avisa ''[[Indtrønderen]]'' spredte da et rykte om at en del kommunestyrerepresentanter hadde karakterisert Indherreds-Posten sitt referat fra juni-møtet som svinsk. Dette fant redaktør [[Fridtjof Andersen]] å være både ufint og ubehøvlet. Han skrev et tilsvar på ryktene hvor han tok et generaloppgjør med deler av bystyret, samtidig som hans ord virket befordrende på dem som var misfornøyd med den unge redaktør [[Olai Hartmann]], sønn av gründeren [[P. C. Andresen]] i avisa ''Indtrønderen''.<ref>Indherreds-Posten 18. og 21. oktober 1893.</ref>		Det ble likevel ikke stans i klagene på dampskipsfarten opp i elva. Ikke sjelden var det lavvann som avgjorde når skipet kunne gå ut av elveløpet, og når dette heller ikke sjelden stemte med programmert avgangstid oppsto den fortredelighet at passasjerer kunne komme til tom kai – båten hadde måttet gå ut før oppgitt avgangstid pga av lavvann. Dette gikk da heller ikke upåaktet hen. Et leserinnlegg i lokalavisa sa klart i fra til skipper og dampskipsstyre at det måtte kunne la seg gjøre å få ei større klokke eller tåkelur til å gi beskjed om at «inden en time må skibet avgå» eller lignende.<ref>''Indherreds-Posten'' 4. februar 1879.</ref> Sommeren [[1893]] skjer en vesentlig nyhet i utviklingen av havnesaken i Steinkjer. [[Stenkjær Brændevinssamlag]], som på folkemunne gikk under betegnelsen «Bolaget» bevilget hele 6000 kroner til bygging av kai på Sørsia. (Dette tilsvarer om lag en halv million i år 2020s kroneverdi). Den tiltenkte plasseringa er godt beskrevet i Indherreds-Posten: «Ret ud for Torvgaden og ud til elven lidt udenfor Pæleskjærmen på Søndre Side». Men Bolaget, og framskrittet møtte kvist: En søknad om fri grunn til bygging av kaia ble avslått av bystyret med ni mot fire stemmer. Dette karakteriserte avisa som intet mindre enn ren uforstand – og viste blant annet til at størst motstand kom fra Nordsia-representanter som hadde særinteresse av å gå mot et havnetiltak på Sørsia.<ref>''Indherreds-Posten'' 7. juni 1893.</ref> Denne saken synes så å gå upåaktet hen blant folk og media, men utpå seinhøsten [[1893]] ble det rusket opp. Avisa ''[[Indtrønderen]]'' spredte da et rykte om at en del kommunestyrerepresentanter hadde karakterisert Indherreds-Posten sitt referat fra juni-møtet som svinsk. Dette fant redaktør [[Fridtjof Andersen]] å være både ufint og ubehøvlet. Han skrev et tilsvar på ryktene hvor han tok et generaloppgjør med deler av bystyret, samtidig som hans ord virket befordrende på dem som var misfornøyd med den unge redaktør [[Olai Hartmann]], sønn av gründeren [[P. C. Andresen]] i avisa ''Indtrønderen''.<ref>Indherreds-Posten 18. og 21. oktober 1893.</ref>

	I ''[[Stenkjær avis]]''' referat fra bystyremøte 17. desember 1894 ser vi at bystyret «henlegger» kaia på Nordsia og kaia ved «Haakafjæren» under havnestyret slik at inntektene for disse kaiene inngår i og tilfaller havnekassen.<ref>''Stenkjær Avis'' 4. januar 1895.</ref> Her ser vi altså at det må ha blitt bygd ei kai i det vi kan kalle Sørsi-fjæra. Når ble den bygd?		I ''[[Stenkjær avis]]''' referat fra bystyremøte 17. desember 1894 ser vi at bystyret «henlegger» kaia på Nordsia og kaia ved «Haakafjæren» under havnestyret slik at inntektene for disse kaiene inngår i og tilfaller havnekassen.<ref>''Stenkjær Avis'' 4. januar 1895.</ref> Her ser vi altså at det må ha blitt bygd ei kai i det vi kan kalle Sørsi-fjæra. Når ble den bygd?

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2613463 av Cnyborgbot 25. april 2025 12:23:04

2026-04-09T09:05:43Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2613463 av Cnyborgbot 25. april 2025 12:23:04

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:05
Linje 166:		Linje 166:
	Under budsjettdebatten for [[1866]] vedtok bystyret å bevilge 20 spd. til «Fuldførelse af arbeidet ved Kaien på Nordre side».<ref>''Indherreds Posten'' 7. oktober 1865.</ref> I [[1867]] ser vi at bystyret inviteres til å ta tak i det faktum at dampskipet [[D/S«Kong Oskar» \|«Kong Oskar»]] ikke fikk plass ved kaien, som var opptatt av «henliggende» jekter som egentlig ikke hadde noe der å gjøre. Da kom havnefogden på banen og forklarte at bystyret hadde instruert ham om å være oppmerksom på forholdene.<ref>''Indherredsposten'' 3. og 6. juli 1867.</ref> Dette bevirket så at saken om den ødelagte landgangsbroen på Sørsia igjen kom opp. Det var rett og slett tarvelig av et såpass sentralt sted med gode 1200 innbyggere å by det reisende publikum en så vanartet ilandstigning som det nå var, der passasjerer som ble rodd fra Eggebogen måtte vasse i vann og mudder for å komme på tørt land.<ref>''Indherredsposten'' 20. juli 1867.</ref> Havnefogdens kompetanse kom igjen i søkelyset da D/S «Kong Oskar» var nær havarert i et forsøk på å komme til dampskipsbrygga på Nordsia i mai [[1870]]. Nå kom det flere anmodninger fra sjøkyndige så vel som lokal-pressa som ba havnefogden tre tilbake til fordel for noen som forsto å utøve en slik funksjon.<ref>''Indherredsposten'' 25. mai 1870.</ref> Et nytt tilsvarende tilfelle skjedde seinere samme sommeren, men da var det en jekt-skippers vrangvilje som nær hadde ført til katastrofen.<ref>''Indherredsposten'' 15. juni 1870.</ref> I bystyret 29. juni 1870 vedtok man å ta en passende avgift for bruke av kaia, samt å besørge reparert de skader som var oppstått – blant annet på kranbukken.<ref>''Indherredsposten'' 6. juli 1870.</ref> Under alle omstendigheter var kaia i Grindbergfjæra et stridens emne som blant annet ledet til stor ståhei mellom fartøy-eiere og havnevesenets påståtte inkompetanse – så seint som sommeren 1873 da saken kom opp i bystyret.<ref>''Indherreds Posten'' 13. juni, 8., 15., 22. august og 9. september 1873. </ref> Bakgrunnen var igjen de vansker med adkomsten til kaia som gjentatte ganger var påtalt av de sjøfarende. Havnestyret toet sine hender, men lovte å få bygd tre stk. Duc d'Albe så snart man hadde de 300 spd. som dette arbeidet krevde. Da saken kom opp ville de «søkundige» få valgt nytt havnestyre slik at fortøyningsanordningene kunne få best mulig plassering i elva.<ref>''Indherreds-Posten'' 9. september 1873.</ref> Bystyret vedtok i møte 29. desember 1873 å reparer kaia på Nordsia – der man tok av midler innsatt i sparebanken.<ref>''Indherreds-Posten'' 2. januar 1874.</ref>		Under budsjettdebatten for [[1866]] vedtok bystyret å bevilge 20 spd. til «Fuldførelse af arbeidet ved Kaien på Nordre side».<ref>''Indherreds Posten'' 7. oktober 1865.</ref> I [[1867]] ser vi at bystyret inviteres til å ta tak i det faktum at dampskipet [[D/S«Kong Oskar» \|«Kong Oskar»]] ikke fikk plass ved kaien, som var opptatt av «henliggende» jekter som egentlig ikke hadde noe der å gjøre. Da kom havnefogden på banen og forklarte at bystyret hadde instruert ham om å være oppmerksom på forholdene.<ref>''Indherredsposten'' 3. og 6. juli 1867.</ref> Dette bevirket så at saken om den ødelagte landgangsbroen på Sørsia igjen kom opp. Det var rett og slett tarvelig av et såpass sentralt sted med gode 1200 innbyggere å by det reisende publikum en så vanartet ilandstigning som det nå var, der passasjerer som ble rodd fra Eggebogen måtte vasse i vann og mudder for å komme på tørt land.<ref>''Indherredsposten'' 20. juli 1867.</ref> Havnefogdens kompetanse kom igjen i søkelyset da D/S «Kong Oskar» var nær havarert i et forsøk på å komme til dampskipsbrygga på Nordsia i mai [[1870]]. Nå kom det flere anmodninger fra sjøkyndige så vel som lokal-pressa som ba havnefogden tre tilbake til fordel for noen som forsto å utøve en slik funksjon.<ref>''Indherredsposten'' 25. mai 1870.</ref> Et nytt tilsvarende tilfelle skjedde seinere samme sommeren, men da var det en jekt-skippers vrangvilje som nær hadde ført til katastrofen.<ref>''Indherredsposten'' 15. juni 1870.</ref> I bystyret 29. juni 1870 vedtok man å ta en passende avgift for bruke av kaia, samt å besørge reparert de skader som var oppstått – blant annet på kranbukken.<ref>''Indherredsposten'' 6. juli 1870.</ref> Under alle omstendigheter var kaia i Grindbergfjæra et stridens emne som blant annet ledet til stor ståhei mellom fartøy-eiere og havnevesenets påståtte inkompetanse – så seint som sommeren 1873 da saken kom opp i bystyret.<ref>''Indherreds Posten'' 13. juni, 8., 15., 22. august og 9. september 1873. </ref> Bakgrunnen var igjen de vansker med adkomsten til kaia som gjentatte ganger var påtalt av de sjøfarende. Havnestyret toet sine hender, men lovte å få bygd tre stk. Duc d'Albe så snart man hadde de 300 spd. som dette arbeidet krevde. Da saken kom opp ville de «søkundige» få valgt nytt havnestyre slik at fortøyningsanordningene kunne få best mulig plassering i elva.<ref>''Indherreds-Posten'' 9. september 1873.</ref> Bystyret vedtok i møte 29. desember 1873 å reparer kaia på Nordsia – der man tok av midler innsatt i sparebanken.<ref>''Indherreds-Posten'' 2. januar 1874.</ref>

	Det ble likevel ikke stans i klagene på dampskipsfarten opp i elva. Ikke sjelden var det lavvann som avgjorde når skipet kunne gå ut av elveløpet, og når dette heller ikke sjelden stemte med programmert avgangstid oppsto den fortredelighet at passasjerer kunne komme til tom kai – båten hadde måttet gå ut før oppgitt avgangstid pga av lavvann. Dette gikk da heller ikke upåaktet hen. Et leserinnlegg i lokalavisa sa klart i fra til skipper og dampskipsstyre at det måtte kunne la seg gjøre å få ei større klokke eller tåkelur til å gi beskjed om at «inden en time må skibet avgå» eller lignende.<ref>''Indherreds-Posten'' 4. februar 1879.</ref> Sommeren [[1893]] skjer en vesentlig nyhet i utviklingen av havnesaken i Steinkjer. [[Stenkjær Brændevinssamlag]], som på folkemunne gikk under betegnelsen «Bolaget» bevilget hele 6000 kroner til bygging av kai på Sørsia. (Dette ~~tilsvarerom lagen~~ halv million i år 2020s kroneverdi). Den tiltenkte plasseringa er godt beskrevet i Indherreds-Posten: «Ret ud for Torvgaden og ud til elven lidt udenfor Pæleskjærmen på Søndre Side». Men Bolaget, og framskrittet møtte kvist: En søknad om fri grunn til bygging av kaia ble avslått av bystyret med ni mot fire stemmer. Dette karakteriserte avisa som intet mindre enn ren uforstand – og viste blant annet til at størst motstand kom fra Nordsia-representanter som hadde særinteresse av å gå mot et havnetiltak på Sørsia.<ref>''Indherreds-Posten'' 7. juni 1893.</ref> Denne saken synes så å gå upåaktet hen blant folk og media, men utpå seinhøsten [[1893]] ble det rusket opp. Avisa ''[[Indtrønderen]]'' spredte da et rykte om at en del kommunestyrerepresentanter hadde karakterisert Indherreds-Posten sitt referat fra juni-møtet som svinsk. Dette fant redaktør [[Fridtjof Andersen]] å være både ufint og ubehøvlet. Han skrev et tilsvar på ryktene hvor han tok et generaloppgjør med deler av bystyret, samtidig som hans ord virket befordrende på dem som var misfornøyd med den unge redaktør [[Olai Hartmann]], sønn av gründeren [[P. C. Andresen]] i avisa ''Indtrønderen''.<ref>Indherreds-Posten 18. og 21. oktober 1893.</ref>		Det ble likevel ikke stans i klagene på dampskipsfarten opp i elva. Ikke sjelden var det lavvann som avgjorde når skipet kunne gå ut av elveløpet, og når dette heller ikke sjelden stemte med programmert avgangstid oppsto den fortredelighet at passasjerer kunne komme til tom kai – båten hadde måttet gå ut før oppgitt avgangstid pga av lavvann. Dette gikk da heller ikke upåaktet hen. Et leserinnlegg i lokalavisa sa klart i fra til skipper og dampskipsstyre at det måtte kunne la seg gjøre å få ei større klokke eller tåkelur til å gi beskjed om at «inden en time må skibet avgå» eller lignende.<ref>''Indherreds-Posten'' 4. februar 1879.</ref> Sommeren [[1893]] skjer en vesentlig nyhet i utviklingen av havnesaken i Steinkjer. [[Stenkjær Brændevinssamlag]], som på folkemunne gikk under betegnelsen «Bolaget» bevilget hele 6000 kroner til bygging av kai på Sørsia. (Dette tilsvarer omlag en halv million i år 2020s kroneverdi). Den tiltenkte plasseringa er godt beskrevet i Indherreds-Posten: «Ret ud for Torvgaden og ud til elven lidt udenfor Pæleskjærmen på Søndre Side». Men Bolaget, og framskrittet møtte kvist: En søknad om fri grunn til bygging av kaia ble avslått av bystyret med ni mot fire stemmer. Dette karakteriserte avisa som intet mindre enn ren uforstand – og viste blant annet til at størst motstand kom fra Nordsia-representanter som hadde særinteresse av å gå mot et havnetiltak på Sørsia.<ref>''Indherreds-Posten'' 7. juni 1893.</ref> Denne saken synes så å gå upåaktet hen blant folk og media, men utpå seinhøsten [[1893]] ble det rusket opp. Avisa ''[[Indtrønderen]]'' spredte da et rykte om at en del kommunestyrerepresentanter hadde karakterisert Indherreds-Posten sitt referat fra juni-møtet som svinsk. Dette fant redaktør [[Fridtjof Andersen]] å være både ufint og ubehøvlet. Han skrev et tilsvar på ryktene hvor han tok et generaloppgjør med deler av bystyret, samtidig som hans ord virket befordrende på dem som var misfornøyd med den unge redaktør [[Olai Hartmann]], sønn av gründeren [[P. C. Andresen]] i avisa ''Indtrønderen''.<ref>Indherreds-Posten 18. og 21. oktober 1893.</ref>

	I ''[[Stenkjær avis]]''' referat fra bystyremøte 17. desember 1894 ser vi at bystyret «henlegger» kaia på Nordsia og kaia ved «Haakafjæren» under havnestyret slik at inntektene for disse kaiene inngår i og tilfaller havnekassen.<ref>''Stenkjær Avis'' 4. januar 1895.</ref> Her ser vi altså at det må ha blitt bygd ei kai i det vi kan kalle Sørsi-fjæra. Når ble den bygd?		I ''[[Stenkjær avis]]''' referat fra bystyremøte 17. desember 1894 ser vi at bystyret «henlegger» kaia på Nordsia og kaia ved «Haakafjæren» under havnestyret slik at inntektene for disse kaiene inngår i og tilfaller havnekassen.<ref>''Stenkjær Avis'' 4. januar 1895.</ref> Her ser vi altså at det må ha blitt bygd ei kai i det vi kan kalle Sørsi-fjæra. Når ble den bygd?

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

2026-04-09T08:03:04Z

Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 08:03
Linje 166:		Linje 166:
	Under budsjettdebatten for [[1866]] vedtok bystyret å bevilge 20 spd. til «Fuldførelse af arbeidet ved Kaien på Nordre side».<ref>''Indherreds Posten'' 7. oktober 1865.</ref> I [[1867]] ser vi at bystyret inviteres til å ta tak i det faktum at dampskipet [[D/S«Kong Oskar» \|«Kong Oskar»]] ikke fikk plass ved kaien, som var opptatt av «henliggende» jekter som egentlig ikke hadde noe der å gjøre. Da kom havnefogden på banen og forklarte at bystyret hadde instruert ham om å være oppmerksom på forholdene.<ref>''Indherredsposten'' 3. og 6. juli 1867.</ref> Dette bevirket så at saken om den ødelagte landgangsbroen på Sørsia igjen kom opp. Det var rett og slett tarvelig av et såpass sentralt sted med gode 1200 innbyggere å by det reisende publikum en så vanartet ilandstigning som det nå var, der passasjerer som ble rodd fra Eggebogen måtte vasse i vann og mudder for å komme på tørt land.<ref>''Indherredsposten'' 20. juli 1867.</ref> Havnefogdens kompetanse kom igjen i søkelyset da D/S «Kong Oskar» var nær havarert i et forsøk på å komme til dampskipsbrygga på Nordsia i mai [[1870]]. Nå kom det flere anmodninger fra sjøkyndige så vel som lokal-pressa som ba havnefogden tre tilbake til fordel for noen som forsto å utøve en slik funksjon.<ref>''Indherredsposten'' 25. mai 1870.</ref> Et nytt tilsvarende tilfelle skjedde seinere samme sommeren, men da var det en jekt-skippers vrangvilje som nær hadde ført til katastrofen.<ref>''Indherredsposten'' 15. juni 1870.</ref> I bystyret 29. juni 1870 vedtok man å ta en passende avgift for bruke av kaia, samt å besørge reparert de skader som var oppstått – blant annet på kranbukken.<ref>''Indherredsposten'' 6. juli 1870.</ref> Under alle omstendigheter var kaia i Grindbergfjæra et stridens emne som blant annet ledet til stor ståhei mellom fartøy-eiere og havnevesenets påståtte inkompetanse – så seint som sommeren 1873 da saken kom opp i bystyret.<ref>''Indherreds Posten'' 13. juni, 8., 15., 22. august og 9. september 1873. </ref> Bakgrunnen var igjen de vansker med adkomsten til kaia som gjentatte ganger var påtalt av de sjøfarende. Havnestyret toet sine hender, men lovte å få bygd tre stk. Duc d'Albe så snart man hadde de 300 spd. som dette arbeidet krevde. Da saken kom opp ville de «søkundige» få valgt nytt havnestyre slik at fortøyningsanordningene kunne få best mulig plassering i elva.<ref>''Indherreds-Posten'' 9. september 1873.</ref> Bystyret vedtok i møte 29. desember 1873 å reparer kaia på Nordsia – der man tok av midler innsatt i sparebanken.<ref>''Indherreds-Posten'' 2. januar 1874.</ref>		Under budsjettdebatten for [[1866]] vedtok bystyret å bevilge 20 spd. til «Fuldførelse af arbeidet ved Kaien på Nordre side».<ref>''Indherreds Posten'' 7. oktober 1865.</ref> I [[1867]] ser vi at bystyret inviteres til å ta tak i det faktum at dampskipet [[D/S«Kong Oskar» \|«Kong Oskar»]] ikke fikk plass ved kaien, som var opptatt av «henliggende» jekter som egentlig ikke hadde noe der å gjøre. Da kom havnefogden på banen og forklarte at bystyret hadde instruert ham om å være oppmerksom på forholdene.<ref>''Indherredsposten'' 3. og 6. juli 1867.</ref> Dette bevirket så at saken om den ødelagte landgangsbroen på Sørsia igjen kom opp. Det var rett og slett tarvelig av et såpass sentralt sted med gode 1200 innbyggere å by det reisende publikum en så vanartet ilandstigning som det nå var, der passasjerer som ble rodd fra Eggebogen måtte vasse i vann og mudder for å komme på tørt land.<ref>''Indherredsposten'' 20. juli 1867.</ref> Havnefogdens kompetanse kom igjen i søkelyset da D/S «Kong Oskar» var nær havarert i et forsøk på å komme til dampskipsbrygga på Nordsia i mai [[1870]]. Nå kom det flere anmodninger fra sjøkyndige så vel som lokal-pressa som ba havnefogden tre tilbake til fordel for noen som forsto å utøve en slik funksjon.<ref>''Indherredsposten'' 25. mai 1870.</ref> Et nytt tilsvarende tilfelle skjedde seinere samme sommeren, men da var det en jekt-skippers vrangvilje som nær hadde ført til katastrofen.<ref>''Indherredsposten'' 15. juni 1870.</ref> I bystyret 29. juni 1870 vedtok man å ta en passende avgift for bruke av kaia, samt å besørge reparert de skader som var oppstått – blant annet på kranbukken.<ref>''Indherredsposten'' 6. juli 1870.</ref> Under alle omstendigheter var kaia i Grindbergfjæra et stridens emne som blant annet ledet til stor ståhei mellom fartøy-eiere og havnevesenets påståtte inkompetanse – så seint som sommeren 1873 da saken kom opp i bystyret.<ref>''Indherreds Posten'' 13. juni, 8., 15., 22. august og 9. september 1873. </ref> Bakgrunnen var igjen de vansker med adkomsten til kaia som gjentatte ganger var påtalt av de sjøfarende. Havnestyret toet sine hender, men lovte å få bygd tre stk. Duc d'Albe så snart man hadde de 300 spd. som dette arbeidet krevde. Da saken kom opp ville de «søkundige» få valgt nytt havnestyre slik at fortøyningsanordningene kunne få best mulig plassering i elva.<ref>''Indherreds-Posten'' 9. september 1873.</ref> Bystyret vedtok i møte 29. desember 1873 å reparer kaia på Nordsia – der man tok av midler innsatt i sparebanken.<ref>''Indherreds-Posten'' 2. januar 1874.</ref>

	Det ble likevel ikke stans i klagene på dampskipsfarten opp i elva. Ikke sjelden var det lavvann som avgjorde når skipet kunne gå ut av elveløpet, og når dette heller ikke sjelden stemte med programmert avgangstid oppsto den fortredelighet at passasjerer kunne komme til tom kai – båten hadde måttet gå ut før oppgitt avgangstid pga av lavvann. Dette gikk da heller ikke upåaktet hen. Et leserinnlegg i lokalavisa sa klart i fra til skipper og dampskipsstyre at det måtte kunne la seg gjøre å få ei større klokke eller tåkelur til å gi beskjed om at «inden en time må skibet avgå» eller lignende.<ref>''Indherreds-Posten'' 4. februar 1879.</ref> Sommeren [[1893]] skjer en vesentlig nyhet i utviklingen av havnesaken i Steinkjer. [[Stenkjær Brændevinssamlag]], som på folkemunne gikk under betegnelsen «Bolaget» bevilget hele 6000 kroner til bygging av kai på Sørsia. (Dette ~~tilsvarer omlag en~~ halv million i år 2020s kroneverdi). Den tiltenkte plasseringa er godt beskrevet i Indherreds-Posten: «Ret ud for Torvgaden og ud til elven lidt udenfor Pæleskjærmen på Søndre Side». Men Bolaget, og framskrittet møtte kvist: En søknad om fri grunn til bygging av kaia ble avslått av bystyret med ni mot fire stemmer. Dette karakteriserte avisa som intet mindre enn ren uforstand – og viste blant annet til at størst motstand kom fra Nordsia-representanter som hadde særinteresse av å gå mot et havnetiltak på Sørsia.<ref>''Indherreds-Posten'' 7. juni 1893.</ref> Denne saken synes så å gå upåaktet hen blant folk og media, men utpå seinhøsten [[1893]] ble det rusket opp. Avisa ''[[Indtrønderen]]'' spredte da et rykte om at en del kommunestyrerepresentanter hadde karakterisert Indherreds-Posten sitt referat fra juni-møtet som svinsk. Dette fant redaktør [[Fridtjof Andersen]] å være både ufint og ubehøvlet. Han skrev et tilsvar på ryktene hvor han tok et generaloppgjør med deler av bystyret, samtidig som hans ord virket befordrende på dem som var misfornøyd med den unge redaktør [[Olai Hartmann]], sønn av gründeren [[P. C. Andresen]] i avisa ''Indtrønderen''.<ref>Indherreds-Posten 18. og 21. oktober 1893.</ref>		Det ble likevel ikke stans i klagene på dampskipsfarten opp i elva. Ikke sjelden var det lavvann som avgjorde når skipet kunne gå ut av elveløpet, og når dette heller ikke sjelden stemte med programmert avgangstid oppsto den fortredelighet at passasjerer kunne komme til tom kai – båten hadde måttet gå ut før oppgitt avgangstid pga av lavvann. Dette gikk da heller ikke upåaktet hen. Et leserinnlegg i lokalavisa sa klart i fra til skipper og dampskipsstyre at det måtte kunne la seg gjøre å få ei større klokke eller tåkelur til å gi beskjed om at «inden en time må skibet avgå» eller lignende.<ref>''Indherreds-Posten'' 4. februar 1879.</ref> Sommeren [[1893]] skjer en vesentlig nyhet i utviklingen av havnesaken i Steinkjer. [[Stenkjær Brændevinssamlag]], som på folkemunne gikk under betegnelsen «Bolaget» bevilget hele 6000 kroner til bygging av kai på Sørsia. (Dette tilsvarerom lagen halv million i år 2020s kroneverdi). Den tiltenkte plasseringa er godt beskrevet i Indherreds-Posten: «Ret ud for Torvgaden og ud til elven lidt udenfor Pæleskjærmen på Søndre Side». Men Bolaget, og framskrittet møtte kvist: En søknad om fri grunn til bygging av kaia ble avslått av bystyret med ni mot fire stemmer. Dette karakteriserte avisa som intet mindre enn ren uforstand – og viste blant annet til at størst motstand kom fra Nordsia-representanter som hadde særinteresse av å gå mot et havnetiltak på Sørsia.<ref>''Indherreds-Posten'' 7. juni 1893.</ref> Denne saken synes så å gå upåaktet hen blant folk og media, men utpå seinhøsten [[1893]] ble det rusket opp. Avisa ''[[Indtrønderen]]'' spredte da et rykte om at en del kommunestyrerepresentanter hadde karakterisert Indherreds-Posten sitt referat fra juni-møtet som svinsk. Dette fant redaktør [[Fridtjof Andersen]] å være både ufint og ubehøvlet. Han skrev et tilsvar på ryktene hvor han tok et generaloppgjør med deler av bystyret, samtidig som hans ord virket befordrende på dem som var misfornøyd med den unge redaktør [[Olai Hartmann]], sønn av gründeren [[P. C. Andresen]] i avisa ''Indtrønderen''.<ref>Indherreds-Posten 18. og 21. oktober 1893.</ref>

	I ''[[Stenkjær avis]]''' referat fra bystyremøte 17. desember 1894 ser vi at bystyret «henlegger» kaia på Nordsia og kaia ved «Haakafjæren» under havnestyret slik at inntektene for disse kaiene inngår i og tilfaller havnekassen.<ref>''Stenkjær Avis'' 4. januar 1895.</ref> Her ser vi altså at det må ha blitt bygd ei kai i det vi kan kalle Sørsi-fjæra. Når ble den bygd?		I ''[[Stenkjær avis]]''' referat fra bystyremøte 17. desember 1894 ser vi at bystyret «henlegger» kaia på Nordsia og kaia ved «Haakafjæren» under havnestyret slik at inntektene for disse kaiene inngår i og tilfaller havnekassen.<ref>''Stenkjær Avis'' 4. januar 1895.</ref> Her ser vi altså at det må ha blitt bygd ei kai i det vi kan kalle Sørsi-fjæra. Når ble den bygd?

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.desember +. desember)

2025-04-25T12:23:04Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.desember +. desember)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:23
Linje 335:		Linje 335:
	Sommeren 1861 skulle et sangerstevne finne sted på Steinkjer. Tre sangforeninger fra Trondheim annonserte sin ankomst - for å bli assistert av stedets egne sangerkrefter.<ref>''Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger'' 28. mai 1861.</ref>		Sommeren 1861 skulle et sangerstevne finne sted på Steinkjer. Tre sangforeninger fra Trondheim annonserte sin ankomst - for å bli assistert av stedets egne sangerkrefter.<ref>''Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger'' 28. mai 1861.</ref>
	[[Fil:Steinkjer bedehus a. d.1930.jpg\|miniatyr\|Steinkjer bedehus. Her ble [[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag]] stifta i juni 1891. Foto: [[Anders Beer Wilse]] (1930). Bildet eies av [[Norsk Folkemuseum]].]]		[[Fil:Steinkjer bedehus a. d.1930.jpg\|miniatyr\|Steinkjer bedehus. Her ble [[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag]] stifta i juni 1891. Foto: [[Anders Beer Wilse]] (1930). Bildet eies av [[Norsk Folkemuseum]].]]
	Throndhjems Stiftsavis meldte 19. januar 1862 at [[Stenkjær og Omegns Missionsforening]] holdt et «temmelig talrigt møde» mandag 6. januar 1862. Denne foreninga ble stiftet i mai 1861 med 76 medlemmer «af begge kjøn». Per 31.desember var medlemsstokken økt til 117, hvorav 10 var utenbys fra. Seinere kom en avholdsforening som ser ut til å ha startet ved inngangen til 1860-åra og i hvert fall var i drift til 2. kvartal 1867, og som vi kan se som et innspill til DNT-laget [[Stenkjær og omegns totalavholdsforening]] som ble stiftet 14. juli [[1879]] av [[emissær]] [[Ole Haagensen Kallem (1813–1885)\|Ole Kallem]]. (DNT er her å forstå som [[Det Norske Totalavholdsselskap]], grunnlagt i [[1865]]). Sjømannsmisjonsforeninga kan ha startet i 1864. I januar 1867 ble [[Foreningen til Fremme af Arbeidssomhed og Husflid inden Stenkjer og nærmeste Omegn]] stiftet av en del sosialt engasjerte bedrestilte kvinner. Foreningens første årsmelding viser en relativ bra start, men med en påpekning av at foreningens største problem er av pekuniær art, noe de søkte å bedre ved å oppta et lån på 100 spd. i Stod og Steinkjer Sparebank.<ref>''Indherreds Posten'' 11. januar 1868.</ref> På årsmøte i [[1874]] ble det besluttet å la foreningen hvile – til det eventuelt igjen ble så dårlige tider at det kunne bli aktuelt å reaktivere den.<ref>''Indherreds Posten'' 17. februar 1874.</ref> Denne foreningen er omtalt både av Wicklem Pedersen i ''Steinkjer 100 år'' og av professor [[Per Fuglum]] i ''Årbok for Nord-Trøndelag 1982''. Da er det interessant å merke seg at begge så å si snubler i begrepet Arbeidsforening – idet de oppfatter arbeidsforeningen som et tillegg til Foreningen til Fremme af Arbeidssomhed og Husflid.		Throndhjems Stiftsavis meldte 19. januar 1862 at [[Stenkjær og Omegns Missionsforening]] holdt et «temmelig talrigt møde» mandag 6. januar 1862. Denne foreninga ble stiftet i mai 1861 med 76 medlemmer «af begge kjøn». Per 31. desember var medlemsstokken økt til 117, hvorav 10 var utenbys fra. Seinere kom en avholdsforening som ser ut til å ha startet ved inngangen til 1860-åra og i hvert fall var i drift til 2. kvartal 1867, og som vi kan se som et innspill til DNT-laget [[Stenkjær og omegns totalavholdsforening]] som ble stiftet 14. juli [[1879]] av [[emissær]] [[Ole Haagensen Kallem (1813–1885)\|Ole Kallem]]. (DNT er her å forstå som [[Det Norske Totalavholdsselskap]], grunnlagt i [[1865]]). Sjømannsmisjonsforeninga kan ha startet i 1864. I januar 1867 ble [[Foreningen til Fremme af Arbeidssomhed og Husflid inden Stenkjer og nærmeste Omegn]] stiftet av en del sosialt engasjerte bedrestilte kvinner. Foreningens første årsmelding viser en relativ bra start, men med en påpekning av at foreningens største problem er av pekuniær art, noe de søkte å bedre ved å oppta et lån på 100 spd. i Stod og Steinkjer Sparebank.<ref>''Indherreds Posten'' 11. januar 1868.</ref> På årsmøte i [[1874]] ble det besluttet å la foreningen hvile – til det eventuelt igjen ble så dårlige tider at det kunne bli aktuelt å reaktivere den.<ref>''Indherreds Posten'' 17. februar 1874.</ref> Denne foreningen er omtalt både av Wicklem Pedersen i ''Steinkjer 100 år'' og av professor [[Per Fuglum]] i ''Årbok for Nord-Trøndelag 1982''. Da er det interessant å merke seg at begge så å si snubler i begrepet Arbeidsforening – idet de oppfatter arbeidsforeningen som et tillegg til Foreningen til Fremme af Arbeidssomhed og Husflid.

	== Vei mellom Steinkjer og Eggebogen ==		== Vei mellom Steinkjer og Eggebogen ==

Gunnar E. Kristiansen: /* Dampskipskai på elveløpets nordre side */

2025-04-25T12:15:40Z

Dampskipskai på elveløpets nordre side

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:15
Linje 158:		Linje 158:

	== Dampskipskai på elveløpets nordre side ==		== Dampskipskai på elveløpets nordre side ==
	[[Fil:En duc d`Albe i Steinkjerelva 1.Jpg\|miniatyr\|En av flere [[Duc d'Albe]]r som i sin tid ble plassert i [[Steinkjerelva]] - utenfor Grindbergfjæra - og nedover. Foto fra 2021. Fotografen [[Lars Lilleby Macedo]] står på Nordsia.]]		[[Fil:En duc d`Albe i Steinkjerelva 1.Jpg\|miniatyr\|En av flere [[Duc d`Albe]]r som i sin tid ble plassert i [[Steinkjerelva]] - utenfor Grindbergfjæra - og nedover. Foto fra 2021. Fotografen [[Lars Lilleby Macedo]] står på Nordsia.]]
	Vi vet det ikke for sikkert, men mye tyder på at den plan for havna som havnedirektøren i møter med Steinkjers havnekommisjon i juli 1859 hadde lagt fram, ikke var tilfredsstillende gjennomført av havnestyret: 9. august 1862 «avgav» havnedirektøren nytt møte på Stenkjær. Denne gang i magistratslokalet dit han hadde innkalt magistraten og havnekommisjonens øvrige medlemmer. Hele forsamlingen foretok da en befaring til Eggebogen havn, hvor man ble enige om «at anbringe 4 landfæstigheder» tilsvarende de man nå hadde på elvebreddens nordre side.<ref>«Stenkjærs havnevæsen: De første 20 aar af dets historie efter ladestedets anlæg».</ref>		Vi vet det ikke for sikkert, men mye tyder på at den plan for havna som havnedirektøren i møter med Steinkjers havnekommisjon i juli 1859 hadde lagt fram, ikke var tilfredsstillende gjennomført av havnestyret: 9. august 1862 «avgav» havnedirektøren nytt møte på Stenkjær. Denne gang i magistratslokalet dit han hadde innkalt magistraten og havnekommisjonens øvrige medlemmer. Hele forsamlingen foretok da en befaring til Eggebogen havn, hvor man ble enige om «at anbringe 4 landfæstigheder» tilsvarende de man nå hadde på elvebreddens nordre side.<ref>«Stenkjærs havnevæsen: De første 20 aar af dets historie efter ladestedets anlæg».</ref>
	(KAN DISSE «LANDFÆSTIGHEDER» HA VÆRT I DEN SÅKALTE GRINDBERGALMUEN, MAO AT BRØDR. GRINDBERG HADDE FORÅRSAKET FORSINKELSER I HAVNEPLANENE VED Å BYGGE EGNE FORTØYNINGSANORDNINGER I GRINDBERGFJÆRA?)		(KAN DISSE «LANDFÆSTIGHEDER» HA VÆRT I DEN SÅKALTE GRINDBERGALMUEN, MAO AT BRØDR. GRINDBERG HADDE FORÅRSAKET FORSINKELSER I HAVNEPLANENE VED Å BYGGE EGNE FORTØYNINGSANORDNINGER I GRINDBERGFJÆRA?)

Cnyborg: /* Dampskipskai på elveløpets nordre side */

2025-04-25T11:38:34Z

Dampskipskai på elveløpets nordre side

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:38
Linje 158:		Linje 158:

	== Dampskipskai på elveløpets nordre side ==		== Dampskipskai på elveløpets nordre side ==
	[[Fil:En duc d'Albe i Steinkjerelva 1.Jpg\|miniatyr\|En av flere [[Duc d'Albe]]r som i sin tid ble plassert i [[Steinkjerelva]] - utenfor Grindbergfjæra - og nedover. Foto fra 2021. Fotografen [[Lars Lilleby Macedo]] står på Nordsia.]]		[[Fil:En duc d`Albe i Steinkjerelva 1.Jpg\|miniatyr\|En av flere [[Duc d'Albe]]r som i sin tid ble plassert i [[Steinkjerelva]] - utenfor Grindbergfjæra - og nedover. Foto fra 2021. Fotografen [[Lars Lilleby Macedo]] står på Nordsia.]]
	Vi vet det ikke for sikkert, men mye tyder på at den plan for havna som havnedirektøren i møter med Steinkjers havnekommisjon i juli 1859 hadde lagt fram, ikke var tilfredsstillende gjennomført av havnestyret: 9. august 1862 «avgav» havnedirektøren nytt møte på Stenkjær. Denne gang i magistratslokalet dit han hadde innkalt magistraten og havnekommisjonens øvrige medlemmer. Hele forsamlingen foretok da en befaring til Eggebogen havn, hvor man ble enige om «at anbringe 4 landfæstigheder» tilsvarende de man nå hadde på elvebreddens nordre side.<ref>«Stenkjærs havnevæsen: De første 20 aar af dets historie efter ladestedets anlæg».</ref>		Vi vet det ikke for sikkert, men mye tyder på at den plan for havna som havnedirektøren i møter med Steinkjers havnekommisjon i juli 1859 hadde lagt fram, ikke var tilfredsstillende gjennomført av havnestyret: 9. august 1862 «avgav» havnedirektøren nytt møte på Stenkjær. Denne gang i magistratslokalet dit han hadde innkalt magistraten og havnekommisjonens øvrige medlemmer. Hele forsamlingen foretok da en befaring til Eggebogen havn, hvor man ble enige om «at anbringe 4 landfæstigheder» tilsvarende de man nå hadde på elvebreddens nordre side.<ref>«Stenkjærs havnevæsen: De første 20 aar af dets historie efter ladestedets anlæg».</ref>
	(KAN DISSE «LANDFÆSTIGHEDER» HA VÆRT I DEN SÅKALTE GRINDBERGALMUEN, MAO AT BRØDR. GRINDBERG HADDE FORÅRSAKET FORSINKELSER I HAVNEPLANENE VED Å BYGGE EGNE FORTØYNINGSANORDNINGER I GRINDBERGFJÆRA?)		(KAN DISSE «LANDFÆSTIGHEDER» HA VÆRT I DEN SÅKALTE GRINDBERGALMUEN, MAO AT BRØDR. GRINDBERG HADDE FORÅRSAKET FORSINKELSER I HAVNEPLANENE VED Å BYGGE EGNE FORTØYNINGSANORDNINGER I GRINDBERGFJÆRA?)

Rool på 16. des. 2024 kl. 19:58

2024-12-16T19:58:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2024 kl. 19:58
Linje 225:		Linje 225:
	Styret i «det til Fart mellem Steenkjær og Throndhjem anskaffedes Dampskib» innkalte aksjeeierne til generalforsamling 10. oktober 1864. Blant annet skulle man da behandle hva skipet skulle hete, og foreta valg på nytt styremedlem etter at Sivert Malmo var ansatt som skipper.<ref>''Indherreds Posten'' 24. september 1864.</ref> Vel og bra, men hvor skulle møtet være? Først 5. oktober rykket styret ut med ny annonse for å fortelle at generalforsamlingen skulle møtes i Steenkjærs Kommunelokale.		Styret i «det til Fart mellem Steenkjær og Throndhjem anskaffedes Dampskib» innkalte aksjeeierne til generalforsamling 10. oktober 1864. Blant annet skulle man da behandle hva skipet skulle hete, og foreta valg på nytt styremedlem etter at Sivert Malmo var ansatt som skipper.<ref>''Indherreds Posten'' 24. september 1864.</ref> Vel og bra, men hvor skulle møtet være? Først 5. oktober rykket styret ut med ny annonse for å fortelle at generalforsamlingen skulle møtes i Steenkjærs Kommunelokale.

	Foran den tillyste generalforsamlingen så redaktør Andersen sitt snitt til å søke påvirke aksjonærene i saken om hva skuta slett ikke burde hete, og hva som syntes å være et aktverdig og akseptabelt navn på «vårt eget dampskip», når styret etter forlydender ville legge fram tre alternative navn. Redaktøren gjør så mange krumspring i sine anstrengelser at det vil føre alt for langt ~~avgårde~~ å gjengi alt. Hans hovedpoeng var at det i hvert fall ikke burde døpes Steenkjær. Derimot så han for seg at det godt kunne hete «Erik Jarl», men enda bedre var nok «Kong Oskar». Ja, for både «Kalf Arnason» og «Ølver» følte han lå for langt tilbake i tid for «dagens befolkning». Han syntes imidlertid at «velklangen i Ellida», til minne om «Fridtjofs Ellida som fløi omkaps med stormen», ville være et meget godt valg.<ref>''Indherreds Posten'' 5. oktober 1864.</ref>		Foran den tillyste generalforsamlingen så redaktør Andersen sitt snitt til å søke påvirke aksjonærene i saken om hva skuta slett ikke burde hete, og hva som syntes å være et aktverdig og akseptabelt navn på «vårt eget dampskip», når styret etter forlydender ville legge fram tre alternative navn. Redaktøren gjør så mange krumspring i sine anstrengelser at det vil føre alt for langt av gårde å gjengi alt. Hans hovedpoeng var at det i hvert fall ikke burde døpes Steenkjær. Derimot så han for seg at det godt kunne hete «Erik Jarl», men enda bedre var nok «Kong Oskar». Ja, for både «Kalf Arnason» og «Ølver» følte han lå for langt tilbake i tid for «dagens befolkning». Han syntes imidlertid at «velklangen i Ellida», til minne om «Fridtjofs Ellida som fløi omkaps med stormen», ville være et meget godt valg.<ref>''Indherreds Posten'' 5. oktober 1864.</ref>

	I referatet fra generalforsamlingen, som ble ledet av fogd [[Morten Smith Petersen]] ble framhevet at nå var det «sluttet Akkord med Nylands mekaniske Værksted i Christiania om Leverance af et Dampskib i komplet Stand til en Priis af 12,930 Spd., Hvoraf en Trediedeel skulde betales ved Kontraktens Afsluttelse, en Trediedeel ved Skibets Modtagelse og med den sidste Trediedeel skulde gives Henstand». Her fikk folket også vite hvordan man hadde finansiert innherredsbygdenes første dampskip: [[Norges Bank]] i Trondheim hadde bevilget et lån på 4000 spesidaler, «[[Stod og Steinkjer sparebank \|Stods og Steenkjærs Sparebank]]» et lån på 1000 spesidaler samt at konsul Knudtzon «velvilligen havde tilstaaet Selskabet et Laan af 3000 Spd. paa moderate Vilkaar». Styret hadde nå, i tillegg til den første tredjedel av kjøpesummen også betalt 800 spesidaler som avdrag på lånet i Norges Bank.		I referatet fra generalforsamlingen, som ble ledet av fogd [[Morten Smith Petersen]] ble framhevet at nå var det «sluttet Akkord med Nylands mekaniske Værksted i Christiania om Leverance af et Dampskib i komplet Stand til en Priis af 12,930 Spd., Hvoraf en Trediedeel skulde betales ved Kontraktens Afsluttelse, en Trediedeel ved Skibets Modtagelse og med den sidste Trediedeel skulde gives Henstand». Her fikk folket også vite hvordan man hadde finansiert innherredsbygdenes første dampskip: [[Norges Bank]] i Trondheim hadde bevilget et lån på 4000 spesidaler, «[[Stod og Steinkjer sparebank \|Stods og Steenkjærs Sparebank]]» et lån på 1000 spesidaler samt at konsul Knudtzon «velvilligen havde tilstaaet Selskabet et Laan af 3000 Spd. paa moderate Vilkaar». Styret hadde nå, i tillegg til den første tredjedel av kjøpesummen også betalt 800 spesidaler som avdrag på lånet i Norges Bank.

PaulVIF på 13. jun. 2024 kl. 10:00

2024-06-13T10:00:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 10:00
Linje 335:		Linje 335:
	Sommeren 1861 skulle et sangerstevne finne sted på Steinkjer. Tre sangforeninger fra Trondheim annonserte sin ankomst - for å bli assistert av stedets egne sangerkrefter.<ref>''Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger'' 28. mai 1861.</ref>		Sommeren 1861 skulle et sangerstevne finne sted på Steinkjer. Tre sangforeninger fra Trondheim annonserte sin ankomst - for å bli assistert av stedets egne sangerkrefter.<ref>''Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger'' 28. mai 1861.</ref>
	[[Fil:Steinkjer bedehus a. d.1930.jpg\|miniatyr\|Steinkjer bedehus. Her ble [[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag]] stifta i juni 1891. Foto: [[Anders Beer Wilse]] (1930). Bildet eies av [[Norsk Folkemuseum]].]]		[[Fil:Steinkjer bedehus a. d.1930.jpg\|miniatyr\|Steinkjer bedehus. Her ble [[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag]] stifta i juni 1891. Foto: [[Anders Beer Wilse]] (1930). Bildet eies av [[Norsk Folkemuseum]].]]
	Throndhjems Stiftsavis meldte 19. januar 1862 at [[Stenkjær og Omegns Missionsforening]] holdt et «temmelig talrigt møde» mandag 6. januar 1862. Denne foreninga ble stiftet i mai 1861 med 76 medlemmer «af begge kjøn». Per 31.desember var medlemsstokken økt til 117, hvorav 10 var utenbys fra. Seinere kom en avholdsforening som ser ut til å ha startet ved inngangen til 1860-åra og i hvert fall var i drift til 2. kvartal 1867, og som vi kan se som et innspill til DNT-laget [[Stenkjær og omegns totalavholdsforening]] som ble stiftet 14. juli [[1879]] av emissær [[Ole Kallem]]. (DNT er her å forstå som [[Det Norske Totalavholdsselskap]], grunnlagt i [[1865]]). Sjømannsmisjonsforeninga kan ha startet i 1864. I januar 1867 ble [[Foreningen til Fremme af Arbeidssomhed og Husflid inden Stenkjer og nærmeste Omegn]] stiftet av en del sosialt engasjerte bedrestilte kvinner. Foreningens første årsmelding viser en relativ bra start, men med en påpekning av at foreningens største problem er av pekuniær art, noe de søkte å bedre ved å oppta et lån på 100 spd. i Stod og Steinkjer Sparebank.<ref>''Indherreds Posten'' 11. januar 1868.</ref> På årsmøte i [[1874]] ble det besluttet å la foreningen hvile – til det eventuelt igjen ble så dårlige tider at det kunne bli aktuelt å reaktivere den.<ref>''Indherreds Posten'' 17. februar 1874.</ref> Denne foreningen er omtalt både av Wicklem Pedersen i ''Steinkjer 100 år'' og av professor [[Per Fuglum]] i ''Årbok for Nord-Trøndelag 1982''. Da er det interessant å merke seg at begge så å si snubler i begrepet Arbeidsforening – idet de oppfatter arbeidsforeningen som et tillegg til Foreningen til Fremme af Arbeidssomhed og Husflid.		Throndhjems Stiftsavis meldte 19. januar 1862 at [[Stenkjær og Omegns Missionsforening]] holdt et «temmelig talrigt møde» mandag 6. januar 1862. Denne foreninga ble stiftet i mai 1861 med 76 medlemmer «af begge kjøn». Per 31.desember var medlemsstokken økt til 117, hvorav 10 var utenbys fra. Seinere kom en avholdsforening som ser ut til å ha startet ved inngangen til 1860-åra og i hvert fall var i drift til 2. kvartal 1867, og som vi kan se som et innspill til DNT-laget [[Stenkjær og omegns totalavholdsforening]] som ble stiftet 14. juli [[1879]] av [[emissær]] [[Ole Haagensen Kallem (1813–1885)\|Ole Kallem]]. (DNT er her å forstå som [[Det Norske Totalavholdsselskap]], grunnlagt i [[1865]]). Sjømannsmisjonsforeninga kan ha startet i 1864. I januar 1867 ble [[Foreningen til Fremme af Arbeidssomhed og Husflid inden Stenkjer og nærmeste Omegn]] stiftet av en del sosialt engasjerte bedrestilte kvinner. Foreningens første årsmelding viser en relativ bra start, men med en påpekning av at foreningens største problem er av pekuniær art, noe de søkte å bedre ved å oppta et lån på 100 spd. i Stod og Steinkjer Sparebank.<ref>''Indherreds Posten'' 11. januar 1868.</ref> På årsmøte i [[1874]] ble det besluttet å la foreningen hvile – til det eventuelt igjen ble så dårlige tider at det kunne bli aktuelt å reaktivere den.<ref>''Indherreds Posten'' 17. februar 1874.</ref> Denne foreningen er omtalt både av Wicklem Pedersen i ''Steinkjer 100 år'' og av professor [[Per Fuglum]] i ''Årbok for Nord-Trøndelag 1982''. Da er det interessant å merke seg at begge så å si snubler i begrepet Arbeidsforening – idet de oppfatter arbeidsforeningen som et tillegg til Foreningen til Fremme af Arbeidssomhed og Husflid.

	== Vei mellom Steinkjer og Eggebogen ==		== Vei mellom Steinkjer og Eggebogen ==

Olve Utne: Teksterstatting – «`» til «'»

2024-02-29T12:05:49Z

Teksterstatting – «`» til «'»

Vis endringer

PaulVIF på 24. jul. 2023 kl. 06:32

2023-07-24T06:32:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2023 kl. 06:32
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Bogakaia og Steinkjers brygger og kaier \|Bogakaia og Steinkjer havn]]''' har en felles historie som man må langt tilbake i tid for å finne starten på.		'''[[Bogakaia og Steinkjers brygger og kaier \|Bogakaia og Steinkjer havn]]''' har en felles historie som man må langt tilbake i tid for å finne starten på.

	Den første «moderne havn» med brygger og kai på [[Innherred]] ble etablert i det som i [[Steinkjer]] gikk under betegnelsen [[Grindbergfjæra]], ganske nært opp til det nordre bruhodet over [[Steinkjerelva]], som er betegnelsen på den «stubben» av elveløpet som ble formet der [[Ogna]] fra [[Roktadalen]], [[Gaulstad]] og [[Mokk]] som sammen med [[Byaelva]] fra [[Snåsavassdraget]] flyter sammen ved [[Guldbergaunet]] i tidligere [[~~Skeid~~ kommune]], som ble utskilt fra [[Sparbu kommune]] 1. januar [[1885]], og som den 13. desember [[1900]] skifta navn til [[Ogndal kommune]].</onlyinclude>		Den første «moderne havn» med brygger og kai på [[Innherred]] ble etablert i det som i [[Steinkjer]] gikk under betegnelsen [[Grindbergfjæra]], ganske nært opp til det nordre bruhodet over [[Steinkjerelva]], som er betegnelsen på den «stubben» av elveløpet som ble formet der [[Ogna]] fra [[Roktadalen]], [[Gaulstad]] og [[Mokk]] som sammen med [[Byaelva]] fra [[Snåsavassdraget]] flyter sammen ved [[Guldbergaunet]] i tidligere [[Ogndal kommune\|Skei kommune]], som ble utskilt fra [[Sparbu kommune]] 1. januar [[1885]], og som den 13. desember [[1900]] skifta navn til [[Ogndal kommune]].</onlyinclude>

	== Gammelt problem ==		== Gammelt problem ==