Bogerplassen (Kongsvinger gnr. 33/3) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 16. mai 2025 kl. 11:50

2025-05-16T11:50:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2025 kl. 11:50
Linje 9:		Linje 9:
	\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])		\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
	\|bilde=Bogerplassen under Stømner ytre 1956.jpg\|bildetekst=Småbruket Bogerpladsen i Kongsvinger kommune. [[Enger (Kongsvinger gnr. 36/12)\|Enger/Mårud]] i bakgrunn. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1956}}\|altnavn=Bogerpladsen, Stømnereie}}		\|bilde=Bogerplassen under Stømner ytre 1956.jpg\|bildetekst=Småbruket Bogerpladsen i Kongsvinger kommune. [[Enger (Kongsvinger gnr. 36/12)\|Enger/Mårud]] i bakgrunn. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1956}}\|altnavn=Bogerpladsen, Stømnereie}}
	{{thumb\|Åsum og Stømner ytre 1800.jpg\|Kartet viser beliggenheten til husmannsplassen Bogerplassen med nærliggende plasser: [[Enger (Kongsvinger gnr. 36/12)\|Mårud/Enger]], [[Svartholmen under Huvenes\|Svartholmen]], [[Hytten under Stømner ~~ytre~~\|Hytten]] og [[Onstad (Kongsvinger gnr. 32/20)\|Onstad]]. [[Glomma]] i nord. Kvartmilkart fra [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}}		{{thumb\|Åsum og Stømner ytre 1800.jpg\|Kartet viser beliggenheten til husmannsplassen Bogerplassen med nærliggende plasser: [[Enger (Kongsvinger gnr. 36/12)\|Mårud/Enger]], [[Svartholmen under Huvenes\|Svartholmen]], [[Hytten under Ytre Stømner (Kongsvinger gnr. 33)\|Hytten]] og [[Onstad (Kongsvinger gnr. 32/20)\|Onstad]]. [[Glomma]] i nord. Kvartmilkart fra [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}}
	'''[[Bogerplassen (Kongsvinger gnr. 33/3)\|Bogerplassen]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] og antagelig den eldste under [[Ytre Stømner (Kongsvinger gnr. 33)\|Ytre Stømner]] i tidligere [[Vinger kommune\|Vinger kommune.]]		'''[[Bogerplassen (Kongsvinger gnr. 33/3)\|Bogerplassen]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] og antagelig den eldste under [[Ytre Stømner (Kongsvinger gnr. 33)\|Ytre Stømner]] i tidligere [[Vinger kommune\|Vinger kommune.]]

Per tore på 15. mai 2025 kl. 14:57

2025-05-15T14:57:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2025 kl. 14:57
Linje 10:		Linje 10:
	\|bilde=Bogerplassen under Stømner ytre 1956.jpg\|bildetekst=Småbruket Bogerpladsen i Kongsvinger kommune. [[Enger (Kongsvinger gnr. 36/12)\|Enger/Mårud]] i bakgrunn. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1956}}\|altnavn=Bogerpladsen, Stømnereie}}		\|bilde=Bogerplassen under Stømner ytre 1956.jpg\|bildetekst=Småbruket Bogerpladsen i Kongsvinger kommune. [[Enger (Kongsvinger gnr. 36/12)\|Enger/Mårud]] i bakgrunn. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1956}}\|altnavn=Bogerpladsen, Stømnereie}}
	{{thumb\|Åsum og Stømner ytre 1800.jpg\|Kartet viser beliggenheten til husmannsplassen Bogerplassen med nærliggende plasser: [[Enger (Kongsvinger gnr. 36/12)\|Mårud/Enger]], [[Svartholmen under Huvenes\|Svartholmen]], [[Hytten under Stømner ytre\|Hytten]] og [[Onstad (Kongsvinger gnr. 32/20)\|Onstad]]. [[Glomma]] i nord. Kvartmilkart fra [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}}		{{thumb\|Åsum og Stømner ytre 1800.jpg\|Kartet viser beliggenheten til husmannsplassen Bogerplassen med nærliggende plasser: [[Enger (Kongsvinger gnr. 36/12)\|Mårud/Enger]], [[Svartholmen under Huvenes\|Svartholmen]], [[Hytten under Stømner ytre\|Hytten]] og [[Onstad (Kongsvinger gnr. 32/20)\|Onstad]]. [[Glomma]] i nord. Kvartmilkart fra [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}}
	'''[[Bogerplassen (Kongsvinger gnr. 33/3)\|Bogerplassen]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] og antagelig den eldste under Stømner ~~ytre~~ i tidligere [[Vinger kommune\|Vinger kommune.]]		'''[[Bogerplassen (Kongsvinger gnr. 33/3)\|Bogerplassen]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] og antagelig den eldste under [[Ytre Stømner (Kongsvinger gnr. 33)\|Ytre Stømner]] i tidligere [[Vinger kommune\|Vinger kommune.]]

	På motsatt side av [[Glomma]] ligger garden Boger, men det er lite trolig at Bogerplassen har fått navn etter den. Boger har neppe eid noe på sørsida av elva. Mer sannsynlig er det at plassen har fått navnet sitt av samme grunn som garden Boger, selv om plassen ikke ligger ned mot ”bogen” (bøyen, buen) i selve elva.		På motsatt side av [[Glomma]] ligger garden Boger, men det er lite trolig at Bogerplassen har fått navn etter den. Boger har neppe eid noe på sørsida av elva. Mer sannsynlig er det at plassen har fått navnet sitt av samme grunn som garden Boger, selv om plassen ikke ligger ned mot ”bogen” (bøyen, buen) i selve elva.

	Da brukeren av Stømner ~~ytre~~, Jakob Paulsen, måtte ut fra garden til fordel for den nye eieren i 1703, fikk han overlatt en husmannsstue på livstid og rett til å bruke åker til to [[tønne (hulmål)\|tønner]] såkorn. Det var nok til Bogerplassen han flyttet, for i 1723 hadde Stømner ytre fortsatt bare en eneste husmann. Han er ikke nevnt ved navn, men het antagelig Ole (1685 –1716).		Da brukeren av Ytre Stømner, Jakob Paulsen, måtte ut fra garden til fordel for den nye eieren i 1703, fikk han overlatt en husmannsstue på livstid og rett til å bruke åker til to [[tønne (hulmål)\|tønner]] såkorn. Det var nok til Bogerplassen han flyttet, for i 1723 hadde Ytre Stømner ytre fortsatt bare en eneste husmann. Han er ikke nevnt ved navn, men het antagelig Ole (1685 –1716).

	Amund Asorsen, sønn av husmannen Asor Amundsen på [[Prestegårdseie under Hov (Kongsvinger gnr. 3)\|Prestegårdseie under Hov]], var i sitt første ekteskap gift med Inger Olsdatter som kan ha vært datteren til Ole som døde 1716. Amund og Inger bodde på ”''Bouger Platzen Stemner''” da de døpte sitt fjerde barn Amund som var født 1745. Fem år tidligere hadde de fått sønnen Anders for deretter å miste to gutter som begge fikk navnet Ole og døde første leveåret. Senere fikk de to barn til: Asor i 1751 og Engebret i 1756.		Amund Asorsen, sønn av husmannen Asor Amundsen på [[Prestegårdseie under Hov (Kongsvinger gnr. 3)\|Prestegårdseie under Hov]], var i sitt første ekteskap gift med Inger Olsdatter som kan ha vært datteren til Ole som døde 1716. Amund og Inger bodde på ”''Bouger Platzen Stemner''” da de døpte sitt fjerde barn Amund som var født 1745. Fem år tidligere hadde de fått sønnen Anders for deretter å miste to gutter som begge fikk navnet Ole og døde første leveåret. Senere fikk de to barn til: Asor i 1751 og Engebret i 1756.
Linje 30:		Linje 30:
	I 1875 hadde Gullik Bergersen 1 hest, 5 kyr, 1 kalv, 7 sauer og 1 gris, sådde ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] bygg og 3½ tønner havre og satte 6 tønner poteter.		I 1875 hadde Gullik Bergersen 1 hest, 5 kyr, 1 kalv, 7 sauer og 1 gris, sådde ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] bygg og 3½ tønner havre og satte 6 tønner poteter.

	Etter Gulliks død i 1896 tok den eldste av sønnene, Hans, over som gårdbruker på Bogerplassen. Til plassen hørte også en sætervang på Åsumorenna og tredjeparten i sætra ved Svartbørja der også gardene Spetalen og Skyrud hadde hver sin del. Denne ble brukt som høstsæter, og her lå de gjerne med buskapen helt til ut i oktober. Senere har Bogerplassen hatt [[Råliteigen (Kongsvinger gnr. 33/13)\|Bogerpladssætra]] ved [[Stømnervangen (Kongsvinger gnr. 32/17)\|Stømnervangen]] (Rålivangen).		Etter Gulliks død i 1896 tok den eldste av sønnene, Hans, over som gårdbruker på Bogerplassen. Til plassen hørte også en sætervang på Åsumorenna og tredjeparten i sætra ved Svartbørja der også gardene [[Spetalen (Kongsvinger gnr. 37)\|Spetalen]] og [[Skyrud (Kongsvinger gnr. 38)\|Skyrud]] hadde hver sin del. Denne ble brukt som høstsæter, og her lå de gjerne med buskapen helt til ut i oktober. Senere har Bogerplassen hatt [[Råliteigen (Kongsvinger gnr. 33/13)\|Bogerpladssætra]] ved [[Stømnervangen (Kongsvinger gnr. 32/17)\|Stømnervangen]] (Rålivangen).

	Hans Bogerplassen giftet seg 1905 med Inga Mathilde Mentsdatter født 1884 fra Stømnervangen. Ved folketellingen 1920 er det mange barn på Bogerplassen. Den eldste er Gustav Magnus født 1905 og "''arbeider ved gardsbruket hos sin far''". Deretter følger sju døtre: Lina Elise i 1907, Edit Margrete i 1909, Borghild Gulborg i 1911, Signe Elisabeth i 1913, Ingeborg Hjørdis i 1915, Hilda Sigrid i 1917 og Jenny Sofie i 1920. Tre år senere fikk de nok ei jente, Mina Ingrid, og deretter guttene Harald Torolf i 1925 og Berger Arvid i 1928.		Hans Bogerplassen giftet seg 1905 med Inga Mathilde Mentsdatter født 1884 fra Stømnervangen. Ved folketellingen 1920 er det mange barn på Bogerplassen. Den eldste er Gustav Magnus født 1905 og "''arbeider ved gardsbruket hos sin far''". Deretter følger sju døtre: Lina Elise i 1907, Edit Margrete i 1909, Borghild Gulborg i 1911, Signe Elisabeth i 1913, Ingeborg Hjørdis i 1915, Hilda Sigrid i 1917 og Jenny Sofie i 1920. Tre år senere fikk de nok ei jente, Mina Ingrid, og deretter guttene Harald Torolf i 1925 og Berger Arvid i 1928.

Cnyborg: Teksterstatting – «Prestegårdseie under Hov» til «Prestegårdseie under Hov»

2025-05-14T12:06:07Z

Teksterstatting – «Prestegårdseie under Hov» til «Prestegårdseie under Hov»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2025 kl. 12:06
Linje 16:		Linje 16:
	Da brukeren av Stømner ytre, Jakob Paulsen, måtte ut fra garden til fordel for den nye eieren i 1703, fikk han overlatt en husmannsstue på livstid og rett til å bruke åker til to [[tønne (hulmål)\|tønner]] såkorn. Det var nok til Bogerplassen han flyttet, for i 1723 hadde Stømner ytre fortsatt bare en eneste husmann. Han er ikke nevnt ved navn, men het antagelig Ole (1685 –1716).		Da brukeren av Stømner ytre, Jakob Paulsen, måtte ut fra garden til fordel for den nye eieren i 1703, fikk han overlatt en husmannsstue på livstid og rett til å bruke åker til to [[tønne (hulmål)\|tønner]] såkorn. Det var nok til Bogerplassen han flyttet, for i 1723 hadde Stømner ytre fortsatt bare en eneste husmann. Han er ikke nevnt ved navn, men het antagelig Ole (1685 –1716).

	Amund Asorsen, sønn av husmannen Asor Amundsen på [[Prestegårdseie under Hov]], var i sitt første ekteskap gift med Inger Olsdatter som kan ha vært datteren til Ole som døde 1716. Amund og Inger bodde på ”''Bouger Platzen Stemner''” da de døpte sitt fjerde barn Amund som var født 1745. Fem år tidligere hadde de fått sønnen Anders for deretter å miste to gutter som begge fikk navnet Ole og døde første leveåret. Senere fikk de to barn til: Asor i 1751 og Engebret i 1756.		Amund Asorsen, sønn av husmannen Asor Amundsen på [[Prestegårdseie under Hov (Kongsvinger gnr. 3)\|Prestegårdseie under Hov]], var i sitt første ekteskap gift med Inger Olsdatter som kan ha vært datteren til Ole som døde 1716. Amund og Inger bodde på ”''Bouger Platzen Stemner''” da de døpte sitt fjerde barn Amund som var født 1745. Fem år tidligere hadde de fått sønnen Anders for deretter å miste to gutter som begge fikk navnet Ole og døde første leveåret. Senere fikk de to barn til: Asor i 1751 og Engebret i 1756.

	Inger døde 1756, og som enkemann giftet Amund seg med Marie Nilsdatter Rustad og fikk to barn med henne: Eli i 1760 og Nils i 1764.		Inger døde 1756, og som enkemann giftet Amund seg med Marie Nilsdatter Rustad og fikk to barn med henne: Eli i 1760 og Nils i 1764.

Per tore på 9. jan. 2025 kl. 14:52

2025-01-09T14:52:39Z

Per tore på 30. okt. 2024 kl. 17:23

2024-10-30T17:23:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2024 kl. 17:23
Linje 2:		Linje 2:
	\| navn = Bogerplassen		\| navn = Bogerplassen
	\| førstnevnt = 1703		\| førstnevnt = 1703
	\| sokn = Vinger		\|utskilt=1827\| sokn = Vinger
	\| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]		\| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]
	\| fylke = [[Innlandet fylke\|Innlandet]] ([[Hedmark]])		\| fylke = [[Innlandet fylke\|Innlandet]] ([[Hedmark]])

Per tore på 30. okt. 2024 kl. 14:26

2024-10-30T14:26:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2024 kl. 14:26
Linje 22:		Linje 22:
	I 1780 inngikk Isak Stømners sønn Sven Isaksen (1746 – 1800) giftemål med Randi Kristensdatter født 1757 fra Gulli og tok over som husmann på Bogerplassen. Randi og Sven fikk barna: Isak (1780 – 1790), Anne i 1783 d. s. år, Lisbet i 1784, Anne (1787 – 1802), Eli i 1790, Kari i 1793, Randi i 1796 d. s. år og Inger i 1797.		I 1780 inngikk Isak Stømners sønn Sven Isaksen (1746 – 1800) giftemål med Randi Kristensdatter født 1757 fra Gulli og tok over som husmann på Bogerplassen. Randi og Sven fikk barna: Isak (1780 – 1790), Anne i 1783 d. s. år, Lisbet i 1784, Anne (1787 – 1802), Eli i 1790, Kari i 1793, Randi i 1796 d. s. år og Inger i 1797.

	Randi har også plassen et par års tid etter Svens død og ved folketellingen 1801 er Randi oppført som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] og er alene om å forsørge sine fem gjenlevende barn i alderen fire til sytten år.		Randi har også plassen et par års tid etter Svens død og ved folketellingen 1801 er Randi oppført som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] og er alene om å forsørge sine fem gjenlevende barn, alle jenter, i alderen fire til sytten år.

	Etter dem flyttet Hans Torkildsen hit og var her til omkring 1820. Han flyttet senere til [[Mellom-Rasta (Kongsvinger gnr. 26/23)\|Mellom-Rasta]] som husmann, og Berger Gulliksen Stømner (1772 – 1851) tok over Bogerplassen som han arvet en halvdel av. I 1827 fikk han skjøte på resten av sin bror Gullik. Berger hadde giftet seg 1811 med Mari Olsdatter Spetalen (1791 – 1867). Sammen fikk de sju barn: Gullik født 1811 d. s. år, Marte i 1813, Gullik (1816 – 1818), Gullik i 1820, Hans i 1822, Maren i 1825 og Anne (1828 – 1829).		Etter dem flyttet Hans Torkildsen hit og var her til omkring 1820. Han flyttet senere til [[Mellom-Rasta (Kongsvinger gnr. 26/23)\|Mellom-Rasta]] som husmann, og Berger Gulliksen Stømner (1772 – 1851) tok over Bogerplassen som han arvet en halvdel av. I 1827 fikk han skjøte på resten av sin bror Gullik. Berger hadde giftet seg 1811 med Mari Olsdatter Spetalen (1791 – 1867). Sammen fikk de sju barn: Gullik født 1811 d. s. år, Marte i 1813, Gullik (1816 – 1818), Gullik i 1820, Hans i 1822, Maren i 1825 og Anne (1828 – 1829).
Linje 32:		Linje 32:
	Etter Gulliks død i 1896 tok den eldste av sønnene, Hans, over som gårdbruker på Bogerplassen. Til plassen hørte også en sætervang på Åsumorenna og tredjeparten i sætra ved Svartbørja der også gardene Spetalen og Skyrud hadde hver sin del. Denne ble brukt som høstsæter, og her lå de gjerne med buskapen helt til ut i oktober. Senere har Bogerplassen hatt [[Råliteigen (Kongsvinger gnr. 33/13)\|Bogerpladssætra]] ved [[Stømnervangen (Kongsvinger gnr. 32/17)\|Stømnervangen]] (Rålivangen).		Etter Gulliks død i 1896 tok den eldste av sønnene, Hans, over som gårdbruker på Bogerplassen. Til plassen hørte også en sætervang på Åsumorenna og tredjeparten i sætra ved Svartbørja der også gardene Spetalen og Skyrud hadde hver sin del. Denne ble brukt som høstsæter, og her lå de gjerne med buskapen helt til ut i oktober. Senere har Bogerplassen hatt [[Råliteigen (Kongsvinger gnr. 33/13)\|Bogerpladssætra]] ved [[Stømnervangen (Kongsvinger gnr. 32/17)\|Stømnervangen]] (Rålivangen).

	Hans giftet seg i 1905 med Inga Mathilde Mentsdatter født 1884 fra Stømnervangen. Ved folketellingen 1920 er det mange barn på Bogerplassen. Den eldste er Gustav Magnus født 1905 og "arbeider ved gardsbruket hos sin far". Deretter følger sju døtre: Lina Elise i 1907, Edit Margrete i 1909, Borghild Gulborg i 1911, Signe Elisabeth i 1913, Ingeborg Hjørdis i 1915, Hilda Sigrid i 1917 og Jenny Sofie i 1920. Tre år senere fikk de nok ei jente, Mina Ingrid, og deretter guttene Harald Torolf i 1925 og Berger Arvid i 1928.		Hans Bogerplassen giftet seg 1905 med Inga Mathilde Mentsdatter født 1884 fra Stømnervangen. Ved folketellingen 1920 er det mange barn på Bogerplassen. Den eldste er Gustav Magnus født 1905 og "arbeider ved gardsbruket hos sin far". Deretter følger sju døtre: Lina Elise i 1907, Edit Margrete i 1909, Borghild Gulborg i 1911, Signe Elisabeth i 1913, Ingeborg Hjørdis i 1915, Hilda Sigrid i 1917 og Jenny Sofie i 1920. Tre år senere fikk de nok ei jente, Mina Ingrid, og deretter guttene Harald Torolf i 1925 og Berger Arvid i 1928.

	I 1936 kjøpte Hans Gulliksens eldste sønn Gustav Hansen eiendommen. Han overdro den i 1947 til sin svoger Anton Løkken, men etter Løkkens død, kjøpte Gustav Hansen og ei søster tilbake eiendommen. [https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950] viser at Gustav dette året står som ene-eier av Bogerpladsen:		I 1936 kjøpte Hans Gulliksens eldste sønn Gustav Hansen eiendommen. Han overdro den i 1947 til sin svoger Anton Løkken, men etter Løkkens død, kjøpte Gustav Hansen og ei søster tilbake eiendommen. [https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950] viser at Gustav dette året står som ene-eier av Bogerpladsen:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|3		\|3
	\|Bogerpladsen		\|Bogerpladsen
	\|4 mark 21 øre		\|4 mark 21 øre
	\|Gustav M. Hansen		\|Gustav M. Hansen
	\|}		\|}
	'''Vansker med nissen og nøkken'''		'''Vansker med nissen og nøkken'''

	Det blir sagt at de skulle hatt vansker med nissen i gamle dager på Bogerpladsen. Hver julenatt skal han ha tatt alt som var på bordet, hvor oppdekningen fra julekvelden som skikken var, skulle bli stående. Visstnok skal det ha kommet en soldat som ba om lov til å ordne opp med nissen, og det fikk han. Han skjøt tre skudd i kors over huset, og etter det var nissen borte for godt. Som gutt hadde Hans Bergersen (1822 – 1846) blitt bitt av nøkken borte i bekken som går like ved huset, og beinet ble aldri som det skulle etter den dagen, het det.		Det blir sagt at de skulle hatt vansker med nissen i gamle dager på Bogerpladsen. Hver julenatt skal han ha tatt alt som var på bordet, hvor oppdekningen fra julekvelden som skikken var, skulle bli stående. Visstnok skal det ha kommet en soldat som ba om lov til å ordne opp med nissen, og det fikk han. Han skjøt tre skudd i kors over huset, og etter det var nissen borte for godt. Som gutt hadde Hans Bergersen (1822 – 1846) blitt bitt av nøkken borte i bekken som går like ved huset, og beinet ble aldri som det skulle etter den dagen, het det.
	==Se også==		== Se også ==
	*Bogerplassen på dagens kart fra [[Statens kartverk\|Kartverket]]: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=330512.03&lat=6677671.37&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Bogerplassen&markerLat=6677671.366728097&markerLon=330512.02720922115&p=searchOptionsPanel Norgeskart]		* Bogerplassen på dagens kart fra [[Statens kartverk\|Kartverket]]: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=330512.03&lat=6677671.37&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Bogerplassen&markerLat=6677671.366728097&markerLon=330512.02720922115&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
	*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]		*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
	==Kilder og litteratur ==		==Kilder og litteratur==
	*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 123. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=126}}		*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 123. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=126}}
	*{{Folketelling\|pf01058240001293\|Rangdi Christensdatter, Stømner Yttre\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01058240001293\|Rangdi Christensdatter, Stømner Yttre\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}

Per tore på 30. okt. 2024 kl. 13:55

2024-10-30T13:55:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2024 kl. 13:55
Linje 16:		Linje 16:
	Da brukeren av Stømner ytre, Jakob Paulsen, måtte ut fra garden til fordel for den nye eieren i 1703, fikk han overlatt en husmannsstue på livstid og rett til å bruke åker til to [[tønne (hulmål)\|tønner]] såkorn. Det var nok til Bogerplassen han flyttet, for i 1723 hadde Stømner ytre fortsatt bare en eneste husmann. Han er ikke nevnt ved navn, men het antagelig Ole (1685 – 1716).		Da brukeren av Stømner ytre, Jakob Paulsen, måtte ut fra garden til fordel for den nye eieren i 1703, fikk han overlatt en husmannsstue på livstid og rett til å bruke åker til to [[tønne (hulmål)\|tønner]] såkorn. Det var nok til Bogerplassen han flyttet, for i 1723 hadde Stømner ytre fortsatt bare en eneste husmann. Han er ikke nevnt ved navn, men het antagelig Ole (1685 – 1716).

	Amund Asorsen, sønn av husmannen Asor Amundsen på [[Prestegårdseie under Hov]], var i sitt første ekteskap gift med Inger Olsdatter som kan ha vært datteren til Ole som døde i 1716. Amund og Inger bodde på ”Bouger Platzen Stemner” da de døpte sitt fjerde barn Amund som var født i 1745. De fikk ~~senere~~ to barn til~~. Inger døde~~ i 1756~~, og som enkemann giftet Amund seg med Marie Nilsdatter Rustad og fikk to barn med henne~~.		Amund Asorsen, sønn av husmannen Asor Amundsen på [[Prestegårdseie under Hov]], var i sitt første ekteskap gift med Inger Olsdatter som kan ha vært datteren til Ole som døde 1716. Amund og Inger bodde på ”Bouger Platzen Stemner” da de døpte sitt fjerde barn Amund som var født 1745. Fem år tidligere hadde de fått sønnen Anders for deretter å miste to gutter som begge fikk navnet Ole og døde første leveåret. Senere fikk de to barn til: Asor i 1751 og Engebret i 1756.

	~~I 1780~~ giftet ~~Isak Stømners sønn Sven Isaksen (1746 – 1800)~~ seg med ~~Randi Kristensdatter født 1757 fra Gulli~~ og fikk ~~ta over Bogerplassen. Randi hadde også plassen et par års tid etter Svens død. I 1801 er Randi oppført som ''"''[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand~~ med ~~Jord]]",~~ og ~~er alene om å forsørge sine fem barn~~ i ~~alderen 4 til 17 år~~.		Inger døde 1756, og som enkemann giftet Amund seg med Marie Nilsdatter Rustad og fikk to barn med henne: Eli i 1760 og Nils i 1764.

	~~Etter dem flyttet Hans Torkildsen hit og var her til omkring 1820. Han flyttet senere til [[Mellom-Rasta~~ (~~Kongsvinger gnr. 26/23~~)~~\|Mellom-Rasta]]~~ som husmann, og ~~Berger Gulliksen Stømner~~ (~~1772~~ – ~~1851~~) ~~tok over Bogerplassen som han arvet en halvdel av~~. ~~I 1827 fikk han skjøte på resten av sin bror Gullik~~. ~~Berger hadde giftet seg~~ i ~~1811 med Mari Olsdatter Spetalen~~ (~~1791~~ – ~~1867~~) og ~~fikk sju barn~~ i ~~årene fram til 1829~~.		I 1780 inngikk Isak Stømners sønn Sven Isaksen (1746 – 1800) giftemål med Randi Kristensdatter født 1757 fra Gulli og tok over som husmann på Bogerplassen. Randi og Sven fikk barna: Isak (1780 – 1790), Anne i 1783 d. s. år, Lisbet i 1784, Anne (1787 – 1802), Eli i 1790, Kari i 1793, Randi i 1796 d. s. år og Inger i 1797.

	~~Sønnen Gullik Bergersen (1820 – 1896) overtok som enearving~~ etter ~~farens~~ død.		Randi har også plassen et par års tid etter Svens død og ved folketellingen 1801 er Randi oppført som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] og er alene om å forsørge sine fem gjenlevende barn i alderen fire til sytten år.

	Gullik Bogerplassen som han gjerne kalte seg, var i sitt først ekteskap gift med Eli Olsdatter (1814 – 1844) og som enkemann med hennes søster Ingeborg Olsdatter (1819 – 1853) i 1849. Begge søstrene døde i barsel. Hans tredje kone Lisbet Gulliksdatter Spetalen (1834 – 1918) var hans tremenning. Gullik ble far til tolv barn – ti av dem i sitt siste ekteskap: Eli i 1844, Maren i 1853, Gurine i 1856, Marte i 1857, Bertea i 1859, Anne i 1863 d. s. år, Anne i 1864, Hans i 1867, Gunerius i 1870, Sigvart i 1873, Lina i 1875 og Ole i 1880.		Etter dem flyttet Hans Torkildsen hit og var her til omkring 1820. Han flyttet senere til [[Mellom-Rasta (Kongsvinger gnr. 26/23)\|Mellom-Rasta]] som husmann, og Berger Gulliksen Stømner (1772 – 1851) tok over Bogerplassen som han arvet en halvdel av. I 1827 fikk han skjøte på resten av sin bror Gullik. Berger hadde giftet seg 1811 med Mari Olsdatter Spetalen (1791 – 1867). Sammen fikk de sju barn: Gullik født 1811 d. s. år, Marte i 1813, Gullik (1816 – 1818), Gullik i 1820, Hans i 1822, Maren i 1825 og Anne (1828 – 1829).

			Sønnen Gullik Bergersen (1820 – 1896) overtok som enearving etter farens død. Gullik Bogerplassen som han gjerne kalte seg, var i sitt først ekteskap gift med Eli Olsdatter (1814 – 1844) og som enkemann med hennes søster Ingeborg Olsdatter (1819 – 1853) i 1849. Begge søstrene døde i barsel. Hans tredje kone Lisbet Gulliksdatter Spetalen (1834 – 1918) var hans tremenning. Gullik ble far til tolv barn – ti av dem i sitt siste ekteskap: Eli i 1844, Maren i 1853, Gurine i 1856, Marte i 1857, Bertea i 1859, Anne i 1863 d. s. år, Anne i 1864, Hans i 1867, Gunerius i 1870, Sigvart i 1873, Lina i 1875 og Ole i 1880.

	I 1875 hadde Gullik Bergersen 1 hest, 5 kyr, 1 kalv, 7 sauer og 1 gris, sådde ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] bygg og 3½ tønner havre og satte 6 tønner poteter.		I 1875 hadde Gullik Bergersen 1 hest, 5 kyr, 1 kalv, 7 sauer og 1 gris, sådde ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] bygg og 3½ tønner havre og satte 6 tønner poteter.

	~~Den~~ eldste av sønnene, Hans, ~~tok~~ over Bogerplassen ~~i 1897, og i tillegg~~ også en sætervang på Åsumorenna og tredjeparten i sætra ved Svartbørja der også gardene Spetalen og Skyrud hadde hver sin del. Denne ble brukt som høstsæter, og her lå de gjerne med buskapen helt til ut i oktober. Senere har Bogerplassen hatt [[Råliteigen (Kongsvinger gnr. 33/13)\|Bogerpladssætra]] ved [[Stømnervangen (Kongsvinger gnr. 32/17)\|Stømnervangen]] (Rålivangen).		Etter Gulliks død i 1896 tok den eldste av sønnene, Hans, over som gårdbruker på Bogerplassen. Til plassen hørte også en sætervang på Åsumorenna og tredjeparten i sætra ved Svartbørja der også gardene Spetalen og Skyrud hadde hver sin del. Denne ble brukt som høstsæter, og her lå de gjerne med buskapen helt til ut i oktober. Senere har Bogerplassen hatt [[Råliteigen (Kongsvinger gnr. 33/13)\|Bogerpladssætra]] ved [[Stømnervangen (Kongsvinger gnr. 32/17)\|Stømnervangen]] (Rålivangen).

	Hans giftet seg i 1905 med Inga Mathilde Mentsdatter født i 1884 fra Stømnervangen. Ved folketellingen i 1920 er det mange barn på Bogerplassen. Den eldste er Gustav Magnus født i 1905 og "arbeider ved gardsbruket hos sin far". Deretter følger ~~fem~~ døtre, Lina Elise i 1907, Edit Margrete i 1909, Borghild Gulborg i 1911, Signe Elisabeth i 1913, Ingeborg Hjørdis i 1915, Hilda Sigrid i 1917 og Jenny Sofie i 1920. Tre år senere fikk de nok ei jente, Mina Ingrid, og deretter guttene Harald Torolf i 1925 og Berger Arvid i 1928.		Hans giftet seg i 1905 med Inga Mathilde Mentsdatter født 1884 fra Stømnervangen. Ved folketellingen 1920 er det mange barn på Bogerplassen. Den eldste er Gustav Magnus født 1905 og "arbeider ved gardsbruket hos sin far". Deretter følger sju døtre: Lina Elise i 1907, Edit Margrete i 1909, Borghild Gulborg i 1911, Signe Elisabeth i 1913, Ingeborg Hjørdis i 1915, Hilda Sigrid i 1917 og Jenny Sofie i 1920. Tre år senere fikk de nok ei jente, Mina Ingrid, og deretter guttene Harald Torolf i 1925 og Berger Arvid i 1928.

	I 1936 kjøpte Hans Gulliksens eldste sønn Gustav Hansen eiendommen. Han overdro den i 1947 til sin svoger Anton Løkken, men etter Løkkens død, kjøpte Gustav Hansen og ei søster tilbake eiendommen. I 1950 står ~~Gustav~~ som ene-eier:		I 1936 kjøpte Hans Gulliksens eldste sønn Gustav Hansen eiendommen. Han overdro den i 1947 til sin svoger Anton Løkken, men etter Løkkens død, kjøpte Gustav Hansen og ei søster tilbake eiendommen. [https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950] viser at Gustav dette året står som ene-eier av Bogerpladsen:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\| 3		\|3
	\| Bogerpladsen		\|Bogerpladsen
	\| 4 mark 21 øre		\|4 mark 21 øre
	\|Gustav M. Hansen		\|Gustav M. Hansen
	\|}		\|}
	'''Vansker med nissen og nøkken'''		'''Vansker med nissen og nøkken'''
			Det blir sagt at de skulle hatt vansker med nissen i gamle dager på Bogerpladsen. Hver julenatt skal han ha tatt alt som var på bordet, hvor oppdekningen fra julekvelden som skikken var, skulle bli stående. Visstnok skal det ha kommet en soldat som ba om lov til å ordne opp med nissen, og det fikk han. Han skjøt tre skudd i kors over huset, og etter det var nissen borte for godt. Som gutt hadde Hans Bergersen (1822 – 1846) blitt bitt av nøkken borte i bekken som går like ved huset, og beinet ble aldri som det skulle etter den dagen, het det.
	De skulle hatt vansker med nissen i gamle dager på Bogerpladsen. Hver julenatt ~~tok~~ han alt som var på bordet, hvor oppdekningen fra julekvelden som skikken var, skulle bli stående. ~~Så kom~~ det en soldat og ba om lov til å ordne opp med nissen, og det fikk han. Han skjøt tre skudd i kors over huset, og etter det var nissen borte for godt. Som gutt ~~ble~~ Hans Bergersen (1822 – 1846) bitt av nøkken borte i bekken som går like ved huset, og beinet ble aldri som det skulle etter den dagen, het det.		==Se også==
			*Bogerplassen på dagens kart fra [[Statens kartverk\|Kartverket]]: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=330512.03&lat=6677671.37&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Bogerplassen&markerLat=6677671.366728097&markerLon=330512.02720922115&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
	==Kilder og litteratur==		*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
			==Kilder og litteratur ==
	*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 123. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=126}}		*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 123. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=126}}
	*{{Folketelling\|pf01058240001293\|Rangdi Christensdatter, Stømner Yttre\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01058240001293\|Rangdi Christensdatter, Stømner Yttre\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}
Linje 53:		Linje 56:
	*{{Folketelling\|pf01073714001338\|Hans G. Borgerplassen, Bogerplassen\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714001338\|Hans G. Borgerplassen, Bogerplassen\|1920\|Vinger herred\|}}
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108350536 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.6, 1923, side 131.]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108350536 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.6, 1923, side 131.]
	*Bogerplassen på dagens kart fra [[Statens kartverk\|Kartverket]]: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=330512.03&lat=6677671.37&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Bogerplassen&markerLat=6677671.366728097&markerLon=330512.02720922115&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

2024-09-11T08:53:01Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2024 kl. 08:53
Linje 14:		Linje 14:
	På motsatt side av [[Glomma]] ligger garden Boger, men det er lite trolig at Bogerplassen har fått navn etter den. Boger har neppe eid noe på sørsida av elva. Mer sannsynlig er det at plassen har fått navnet sitt av samme grunn som garden Boger, selv om plassen ikke ligger ned mot ”bogen” (bøyen, buen) i selve elva.		På motsatt side av [[Glomma]] ligger garden Boger, men det er lite trolig at Bogerplassen har fått navn etter den. Boger har neppe eid noe på sørsida av elva. Mer sannsynlig er det at plassen har fått navnet sitt av samme grunn som garden Boger, selv om plassen ikke ligger ned mot ”bogen” (bøyen, buen) i selve elva.

	Da brukeren av Stømner ytre, Jakob Paulsen, måtte ut fra garden til fordel for den nye eieren i 1703, fikk han overlatt en husmannsstue på livstid og rett til å bruke åker til to [[~~Leksikon:Tønne~~\|tønner]] såkorn. Det var nok til Bogerplassen han flyttet, for i 1723 hadde Stømner ytre fortsatt bare en eneste husmann. Han er ikke nevnt ved navn, men het antagelig Ole (1685 – 1716).		Da brukeren av Stømner ytre, Jakob Paulsen, måtte ut fra garden til fordel for den nye eieren i 1703, fikk han overlatt en husmannsstue på livstid og rett til å bruke åker til to [[tønne (hulmål)\|tønner]] såkorn. Det var nok til Bogerplassen han flyttet, for i 1723 hadde Stømner ytre fortsatt bare en eneste husmann. Han er ikke nevnt ved navn, men het antagelig Ole (1685 – 1716).

	Amund Asorsen, sønn av husmannen Asor Amundsen på [[Prestegårdseie under Hov]], var i sitt første ekteskap gift med Inger Olsdatter som kan ha vært datteren til Ole som døde i 1716. Amund og Inger bodde på ”Bouger Platzen Stemner” da de døpte sitt fjerde barn Amund som var født i 1745. De fikk senere to barn til. Inger døde i 1756, og som enkemann giftet Amund seg med Marie Nilsdatter Rustad og fikk to barn med henne.		Amund Asorsen, sønn av husmannen Asor Amundsen på [[Prestegårdseie under Hov]], var i sitt første ekteskap gift med Inger Olsdatter som kan ha vært datteren til Ole som døde i 1716. Amund og Inger bodde på ”Bouger Platzen Stemner” da de døpte sitt fjerde barn Amund som var født i 1745. De fikk senere to barn til. Inger døde i 1756, og som enkemann giftet Amund seg med Marie Nilsdatter Rustad og fikk to barn med henne.
Linje 26:		Linje 26:
	Gullik Bogerplassen som han gjerne kalte seg, var i sitt først ekteskap gift med Eli Olsdatter (1814 – 1844) og som enkemann med hennes søster Ingeborg Olsdatter (1819 – 1853) i 1849. Begge søstrene døde i barsel. Hans tredje kone Lisbet Gulliksdatter Spetalen (1834 – 1918) var hans tremenning. Gullik ble far til tolv barn – ti av dem i sitt siste ekteskap: Eli i 1844, Maren i 1853, Gurine i 1856, Marte i 1857, Bertea i 1859, Anne i 1863 d. s. år, Anne i 1864, Hans i 1867, Gunerius i 1870, Sigvart i 1873, Lina i 1875 og Ole i 1880.		Gullik Bogerplassen som han gjerne kalte seg, var i sitt først ekteskap gift med Eli Olsdatter (1814 – 1844) og som enkemann med hennes søster Ingeborg Olsdatter (1819 – 1853) i 1849. Begge søstrene døde i barsel. Hans tredje kone Lisbet Gulliksdatter Spetalen (1834 – 1918) var hans tremenning. Gullik ble far til tolv barn – ti av dem i sitt siste ekteskap: Eli i 1844, Maren i 1853, Gurine i 1856, Marte i 1857, Bertea i 1859, Anne i 1863 d. s. år, Anne i 1864, Hans i 1867, Gunerius i 1870, Sigvart i 1873, Lina i 1875 og Ole i 1880.

	I 1875 hadde Gullik Bergersen 1 hest, 5 kyr, 1 kalv, 7 sauer og 1 gris, sådde ½ [[~~Leksikon:Tønne~~\|tønne]] bygg og 3½ tønner havre og satte 6 tønner poteter.		I 1875 hadde Gullik Bergersen 1 hest, 5 kyr, 1 kalv, 7 sauer og 1 gris, sådde ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] bygg og 3½ tønner havre og satte 6 tønner poteter.

	Den eldste av sønnene, Hans, tok over Bogerplassen i 1897, og i tillegg også en sætervang på Åsumorenna og tredjeparten i sætra ved Svartbørja der også gardene Spetalen og Skyrud hadde hver sin del. Denne ble brukt som høstsæter, og her lå de gjerne med buskapen helt til ut i oktober. Senere har Bogerplassen hatt [[Råliteigen (Kongsvinger gnr. 33/13)\|Bogerpladssætra]] ved [[Stømnervangen (Kongsvinger gnr. 32/17)\|Stømnervangen]] (Rålivangen).		Den eldste av sønnene, Hans, tok over Bogerplassen i 1897, og i tillegg også en sætervang på Åsumorenna og tredjeparten i sætra ved Svartbørja der også gardene Spetalen og Skyrud hadde hver sin del. Denne ble brukt som høstsæter, og her lå de gjerne med buskapen helt til ut i oktober. Senere har Bogerplassen hatt [[Råliteigen (Kongsvinger gnr. 33/13)\|Bogerpladssætra]] ved [[Stømnervangen (Kongsvinger gnr. 32/17)\|Stømnervangen]] (Rålivangen).

Per tore på 16. aug. 2024 kl. 19:57

2024-08-16T19:57:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2024 kl. 19:57
Linje 30:		Linje 30:
	Den eldste av sønnene, Hans, tok over Bogerplassen i 1897, og i tillegg også en sætervang på Åsumorenna og tredjeparten i sætra ved Svartbørja der også gardene Spetalen og Skyrud hadde hver sin del. Denne ble brukt som høstsæter, og her lå de gjerne med buskapen helt til ut i oktober. Senere har Bogerplassen hatt [[Råliteigen (Kongsvinger gnr. 33/13)\|Bogerpladssætra]] ved [[Stømnervangen (Kongsvinger gnr. 32/17)\|Stømnervangen]] (Rålivangen).		Den eldste av sønnene, Hans, tok over Bogerplassen i 1897, og i tillegg også en sætervang på Åsumorenna og tredjeparten i sætra ved Svartbørja der også gardene Spetalen og Skyrud hadde hver sin del. Denne ble brukt som høstsæter, og her lå de gjerne med buskapen helt til ut i oktober. Senere har Bogerplassen hatt [[Råliteigen (Kongsvinger gnr. 33/13)\|Bogerpladssætra]] ved [[Stømnervangen (Kongsvinger gnr. 32/17)\|Stømnervangen]] (Rålivangen).

	Hans giftet seg i 1905 med Inga Mathilde Mentsdatter født i 1884 fra [[Stømnervangen ~~(Kongsvinger gnr. 32/17)\|Stømnernervangen]]~~. Ved folketellingen i 1920 er det mange barn på Bogerplassen. Den eldste er Gustav Magnus født i 1905 og "arbeider ved gardsbruket hos sin far". Deretter følger fem døtre, Lina Elise i 1907, Edit Margrete i 1909, Borghild Gulborg i 1911, Signe Elisabeth i 1913, Ingeborg Hjørdis i 1915, Hilda Sigrid i 1917 og Jenny Sofie i 1920. Tre år senere fikk de nok ei jente, Mina Ingrid, og deretter guttene Harald Torolf i 1925 og Berger Arvid i 1928.		Hans giftet seg i 1905 med Inga Mathilde Mentsdatter født i 1884 fra Stømnervangen. Ved folketellingen i 1920 er det mange barn på Bogerplassen. Den eldste er Gustav Magnus født i 1905 og "arbeider ved gardsbruket hos sin far". Deretter følger fem døtre, Lina Elise i 1907, Edit Margrete i 1909, Borghild Gulborg i 1911, Signe Elisabeth i 1913, Ingeborg Hjørdis i 1915, Hilda Sigrid i 1917 og Jenny Sofie i 1920. Tre år senere fikk de nok ei jente, Mina Ingrid, og deretter guttene Harald Torolf i 1925 og Berger Arvid i 1928.

	I 1936 kjøpte Hans Gulliksens eldste sønn Gustav Hansen eiendommen. Han overdro den i 1947 til sin svoger Anton Løkken, men etter Løkkens død, kjøpte Gustav Hansen og ei søster tilbake eiendommen. I 1950 står Gustav som ene-eier:		I 1936 kjøpte Hans Gulliksens eldste sønn Gustav Hansen eiendommen. Han overdro den i 1947 til sin svoger Anton Løkken, men etter Løkkens død, kjøpte Gustav Hansen og ei søster tilbake eiendommen. I 1950 står Gustav som ene-eier:

Per tore på 16. aug. 2024 kl. 19:54

2024-08-16T19:54:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2024 kl. 19:54
Linje 30:		Linje 30:
	Den eldste av sønnene, Hans, tok over Bogerplassen i 1897, og i tillegg også en sætervang på Åsumorenna og tredjeparten i sætra ved Svartbørja der også gardene Spetalen og Skyrud hadde hver sin del. Denne ble brukt som høstsæter, og her lå de gjerne med buskapen helt til ut i oktober. Senere har Bogerplassen hatt [[Råliteigen (Kongsvinger gnr. 33/13)\|Bogerpladssætra]] ved [[Stømnervangen (Kongsvinger gnr. 32/17)\|Stømnervangen]] (Rålivangen).		Den eldste av sønnene, Hans, tok over Bogerplassen i 1897, og i tillegg også en sætervang på Åsumorenna og tredjeparten i sætra ved Svartbørja der også gardene Spetalen og Skyrud hadde hver sin del. Denne ble brukt som høstsæter, og her lå de gjerne med buskapen helt til ut i oktober. Senere har Bogerplassen hatt [[Råliteigen (Kongsvinger gnr. 33/13)\|Bogerpladssætra]] ved [[Stømnervangen (Kongsvinger gnr. 32/17)\|Stømnervangen]] (Rålivangen).

	Hans giftet seg i 1905 med Inga Mathilde Mentsdatter født i 1884 fra [[Stømnervangen (Kongsvinger gnr. 32/17)\|~~Raalien~~]]. Ved folketellingen i 1920 er det mange barn på Bogerplassen. Den eldste er Gustav Magnus født i 1905 og "arbeider ved gardsbruket hos sin far". Deretter følger fem døtre, Lina Elise i 1907, Edit Margrete i 1909, Borghild Gulborg i 1911, Signe Elisabeth i 1913, Ingeborg Hjørdis i 1915, Hilda Sigrid i 1917 og Jenny Sofie i 1920. Tre år senere fikk de nok ei jente, Mina Ingrid, og deretter guttene Harald Torolf i 1925 og Berger Arvid i 1928.		Hans giftet seg i 1905 med Inga Mathilde Mentsdatter født i 1884 fra [[Stømnervangen (Kongsvinger gnr. 32/17)\|Stømnernervangen]]. Ved folketellingen i 1920 er det mange barn på Bogerplassen. Den eldste er Gustav Magnus født i 1905 og "arbeider ved gardsbruket hos sin far". Deretter følger fem døtre, Lina Elise i 1907, Edit Margrete i 1909, Borghild Gulborg i 1911, Signe Elisabeth i 1913, Ingeborg Hjørdis i 1915, Hilda Sigrid i 1917 og Jenny Sofie i 1920. Tre år senere fikk de nok ei jente, Mina Ingrid, og deretter guttene Harald Torolf i 1925 og Berger Arvid i 1928.

	I 1936 kjøpte Hans Gulliksens eldste sønn Gustav Hansen eiendommen. Han overdro den i 1947 til sin svoger Anton Løkken, men etter Løkkens død, kjøpte Gustav Hansen og ei søster tilbake eiendommen. I 1950 står Gustav som ene-eier:		I 1936 kjøpte Hans Gulliksens eldste sønn Gustav Hansen eiendommen. Han overdro den i 1947 til sin svoger Anton Løkken, men etter Løkkens død, kjøpte Gustav Hansen og ei søster tilbake eiendommen. I 1950 står Gustav som ene-eier:
Linje 53:		Linje 53:
	*{{Folketelling\|pf01073714001338\|Hans G. Borgerplassen, Bogerplassen\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714001338\|Hans G. Borgerplassen, Bogerplassen\|1920\|Vinger herred\|}}
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108350536 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.6, 1923, side 131.]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108350536 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.6, 1923, side 131.]
	*Bogerplassen på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=330512.03&lat=6677671.37&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Bogerplassen&markerLat=6677671.366728097&markerLon=330512.02720922115&p=searchOptionsPanel Norgeskart]		*Bogerplassen på dagens kart fra [[Statens kartverk\|Kartverket]]: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=330512.03&lat=6677671.37&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Bogerplassen&markerLat=6677671.366728097&markerLon=330512.02720922115&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2025 kl. 14:57
Linje 10:		Linje 10:
	\|bilde=Bogerplassen under Stømner ytre 1956.jpg\|bildetekst=Småbruket Bogerpladsen i Kongsvinger kommune. [[Enger (Kongsvinger gnr. 36/12)\|Enger/Mårud]] i bakgrunn. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1956}}\|altnavn=Bogerpladsen, Stømnereie}}		\|bilde=Bogerplassen under Stømner ytre 1956.jpg\|bildetekst=Småbruket Bogerpladsen i Kongsvinger kommune. [[Enger (Kongsvinger gnr. 36/12)\|Enger/Mårud]] i bakgrunn. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1956}}\|altnavn=Bogerpladsen, Stømnereie}}
	{{thumb\|Åsum og Stømner ytre 1800.jpg\|Kartet viser beliggenheten til husmannsplassen Bogerplassen med nærliggende plasser: [[Enger (Kongsvinger gnr. 36/12)\|Mårud/Enger]], [[Svartholmen under Huvenes\|Svartholmen]], [[Hytten under Stømner ytre\|Hytten]] og [[Onstad (Kongsvinger gnr. 32/20)\|Onstad]]. [[Glomma]] i nord. Kvartmilkart fra [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}}		{{thumb\|Åsum og Stømner ytre 1800.jpg\|Kartet viser beliggenheten til husmannsplassen Bogerplassen med nærliggende plasser: [[Enger (Kongsvinger gnr. 36/12)\|Mårud/Enger]], [[Svartholmen under Huvenes\|Svartholmen]], [[Hytten under Stømner ytre\|Hytten]] og [[Onstad (Kongsvinger gnr. 32/20)\|Onstad]]. [[Glomma]] i nord. Kvartmilkart fra [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}}
	'''[[Bogerplassen (Kongsvinger gnr. 33/3)\|Bogerplassen]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] og antagelig den eldste under Stømner ~~ytre~~ i tidligere [[Vinger kommune\|Vinger kommune.]]		'''[[Bogerplassen (Kongsvinger gnr. 33/3)\|Bogerplassen]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] og antagelig den eldste under [[Ytre Stømner (Kongsvinger gnr. 33)\|Ytre Stømner]] i tidligere [[Vinger kommune\|Vinger kommune.]]

	På motsatt side av [[Glomma]] ligger garden Boger, men det er lite trolig at Bogerplassen har fått navn etter den. Boger har neppe eid noe på sørsida av elva. Mer sannsynlig er det at plassen har fått navnet sitt av samme grunn som garden Boger, selv om plassen ikke ligger ned mot ”bogen” (bøyen, buen) i selve elva.		På motsatt side av [[Glomma]] ligger garden Boger, men det er lite trolig at Bogerplassen har fått navn etter den. Boger har neppe eid noe på sørsida av elva. Mer sannsynlig er det at plassen har fått navnet sitt av samme grunn som garden Boger, selv om plassen ikke ligger ned mot ”bogen” (bøyen, buen) i selve elva.

	Da brukeren av Stømner ~~ytre~~, Jakob Paulsen, måtte ut fra garden til fordel for den nye eieren i 1703, fikk han overlatt en husmannsstue på livstid og rett til å bruke åker til to [[tønne (hulmål)\|tønner]] såkorn. Det var nok til Bogerplassen han flyttet, for i 1723 hadde Stømner ytre fortsatt bare en eneste husmann. Han er ikke nevnt ved navn, men het antagelig Ole (1685 –1716).		Da brukeren av Ytre Stømner, Jakob Paulsen, måtte ut fra garden til fordel for den nye eieren i 1703, fikk han overlatt en husmannsstue på livstid og rett til å bruke åker til to [[tønne (hulmål)\|tønner]] såkorn. Det var nok til Bogerplassen han flyttet, for i 1723 hadde Ytre Stømner ytre fortsatt bare en eneste husmann. Han er ikke nevnt ved navn, men het antagelig Ole (1685 –1716).

	Amund Asorsen, sønn av husmannen Asor Amundsen på [[Prestegårdseie under Hov (Kongsvinger gnr. 3)\|Prestegårdseie under Hov]], var i sitt første ekteskap gift med Inger Olsdatter som kan ha vært datteren til Ole som døde 1716. Amund og Inger bodde på ”''Bouger Platzen Stemner''” da de døpte sitt fjerde barn Amund som var født 1745. Fem år tidligere hadde de fått sønnen Anders for deretter å miste to gutter som begge fikk navnet Ole og døde første leveåret. Senere fikk de to barn til: Asor i 1751 og Engebret i 1756.		Amund Asorsen, sønn av husmannen Asor Amundsen på [[Prestegårdseie under Hov (Kongsvinger gnr. 3)\|Prestegårdseie under Hov]], var i sitt første ekteskap gift med Inger Olsdatter som kan ha vært datteren til Ole som døde 1716. Amund og Inger bodde på ”''Bouger Platzen Stemner''” da de døpte sitt fjerde barn Amund som var født 1745. Fem år tidligere hadde de fått sønnen Anders for deretter å miste to gutter som begge fikk navnet Ole og døde første leveåret. Senere fikk de to barn til: Asor i 1751 og Engebret i 1756.
Linje 30:		Linje 30:
	I 1875 hadde Gullik Bergersen 1 hest, 5 kyr, 1 kalv, 7 sauer og 1 gris, sådde ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] bygg og 3½ tønner havre og satte 6 tønner poteter.		I 1875 hadde Gullik Bergersen 1 hest, 5 kyr, 1 kalv, 7 sauer og 1 gris, sådde ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] bygg og 3½ tønner havre og satte 6 tønner poteter.

	Etter Gulliks død i 1896 tok den eldste av sønnene, Hans, over som gårdbruker på Bogerplassen. Til plassen hørte også en sætervang på Åsumorenna og tredjeparten i sætra ved Svartbørja der også gardene Spetalen og Skyrud hadde hver sin del. Denne ble brukt som høstsæter, og her lå de gjerne med buskapen helt til ut i oktober. Senere har Bogerplassen hatt [[Råliteigen (Kongsvinger gnr. 33/13)\|Bogerpladssætra]] ved [[Stømnervangen (Kongsvinger gnr. 32/17)\|Stømnervangen]] (Rålivangen).		Etter Gulliks død i 1896 tok den eldste av sønnene, Hans, over som gårdbruker på Bogerplassen. Til plassen hørte også en sætervang på Åsumorenna og tredjeparten i sætra ved Svartbørja der også gardene [[Spetalen (Kongsvinger gnr. 37)\|Spetalen]] og [[Skyrud (Kongsvinger gnr. 38)\|Skyrud]] hadde hver sin del. Denne ble brukt som høstsæter, og her lå de gjerne med buskapen helt til ut i oktober. Senere har Bogerplassen hatt [[Råliteigen (Kongsvinger gnr. 33/13)\|Bogerpladssætra]] ved [[Stømnervangen (Kongsvinger gnr. 32/17)\|Stømnervangen]] (Rålivangen).

	Hans Bogerplassen giftet seg 1905 med Inga Mathilde Mentsdatter født 1884 fra Stømnervangen. Ved folketellingen 1920 er det mange barn på Bogerplassen. Den eldste er Gustav Magnus født 1905 og "''arbeider ved gardsbruket hos sin far''". Deretter følger sju døtre: Lina Elise i 1907, Edit Margrete i 1909, Borghild Gulborg i 1911, Signe Elisabeth i 1913, Ingeborg Hjørdis i 1915, Hilda Sigrid i 1917 og Jenny Sofie i 1920. Tre år senere fikk de nok ei jente, Mina Ingrid, og deretter guttene Harald Torolf i 1925 og Berger Arvid i 1928.		Hans Bogerplassen giftet seg 1905 med Inga Mathilde Mentsdatter født 1884 fra Stømnervangen. Ved folketellingen 1920 er det mange barn på Bogerplassen. Den eldste er Gustav Magnus født 1905 og "''arbeider ved gardsbruket hos sin far''". Deretter følger sju døtre: Lina Elise i 1907, Edit Margrete i 1909, Borghild Gulborg i 1911, Signe Elisabeth i 1913, Ingeborg Hjørdis i 1915, Hilda Sigrid i 1917 og Jenny Sofie i 1920. Tre år senere fikk de nok ei jente, Mina Ingrid, og deretter guttene Harald Torolf i 1925 og Berger Arvid i 1928.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2025 kl. 14:52
Linje 14:		Linje 14:
	På motsatt side av [[Glomma]] ligger garden Boger, men det er lite trolig at Bogerplassen har fått navn etter den. Boger har neppe eid noe på sørsida av elva. Mer sannsynlig er det at plassen har fått navnet sitt av samme grunn som garden Boger, selv om plassen ikke ligger ned mot ”bogen” (bøyen, buen) i selve elva.		På motsatt side av [[Glomma]] ligger garden Boger, men det er lite trolig at Bogerplassen har fått navn etter den. Boger har neppe eid noe på sørsida av elva. Mer sannsynlig er det at plassen har fått navnet sitt av samme grunn som garden Boger, selv om plassen ikke ligger ned mot ”bogen” (bøyen, buen) i selve elva.

	Da brukeren av Stømner ytre, Jakob Paulsen, måtte ut fra garden til fordel for den nye eieren i 1703, fikk han overlatt en husmannsstue på livstid og rett til å bruke åker til to [[tønne (hulmål)\|tønner]] såkorn. Det var nok til Bogerplassen han flyttet, for i 1723 hadde Stømner ytre fortsatt bare en eneste husmann. Han er ikke nevnt ved navn, men het antagelig Ole (1685 ~~– 1716~~).		Da brukeren av Stømner ytre, Jakob Paulsen, måtte ut fra garden til fordel for den nye eieren i 1703, fikk han overlatt en husmannsstue på livstid og rett til å bruke åker til to [[tønne (hulmål)\|tønner]] såkorn. Det var nok til Bogerplassen han flyttet, for i 1723 hadde Stømner ytre fortsatt bare en eneste husmann. Han er ikke nevnt ved navn, men het antagelig Ole (1685 –1716).

	Amund Asorsen, sønn av husmannen Asor Amundsen på [[Prestegårdseie under Hov]], var i sitt første ekteskap gift med Inger Olsdatter som kan ha vært datteren til Ole som døde 1716. Amund og Inger bodde på ~~”Bouger~~ Platzen ~~Stemner”~~ da de døpte sitt fjerde barn Amund som var født 1745. Fem år tidligere hadde de fått sønnen Anders for deretter å miste to gutter som begge fikk navnet Ole og døde første leveåret. Senere fikk de to barn til: Asor i 1751 og Engebret i 1756.		Amund Asorsen, sønn av husmannen Asor Amundsen på [[Prestegårdseie under Hov]], var i sitt første ekteskap gift med Inger Olsdatter som kan ha vært datteren til Ole som døde 1716. Amund og Inger bodde på ”''Bouger Platzen Stemner''” da de døpte sitt fjerde barn Amund som var født 1745. Fem år tidligere hadde de fått sønnen Anders for deretter å miste to gutter som begge fikk navnet Ole og døde første leveåret. Senere fikk de to barn til: Asor i 1751 og Engebret i 1756.

	Inger døde 1756, og som enkemann giftet Amund seg med Marie Nilsdatter Rustad og fikk to barn med henne: Eli i 1760 og Nils i 1764.		Inger døde 1756, og som enkemann giftet Amund seg med Marie Nilsdatter Rustad og fikk to barn med henne: Eli i 1760 og Nils i 1764.

	I 1780 inngikk Isak Stømners sønn Sven Isaksen (1746 – 1800) giftemål med Randi Kristensdatter født 1757 fra Gulli og tok over som husmann på Bogerplassen. Randi og Sven fikk barna: Isak (~~1780 – 1790~~), Anne i 1783 d. s. år, Lisbet i 1784, Anne (~~1787 – 1802~~), Eli i 1790, Kari i 1793, Randi i 1796 d. s. år og Inger i 1797.		I 1780 inngikk Isak Stømners sønn Sven Isaksen (1746 – 1800) giftemål med Randi Kristensdatter født 1757 fra Gulli og tok over som husmann på Bogerplassen. Randi og Sven fikk barna: Isak (1780–1790), Anne i 1783 d. s. år, Lisbet i 1784, Anne (1787–1802), Eli i 1790, Kari i 1793, Randi i 1796 d. s. år og Inger i 1797.

	Randi har også plassen et par års tid etter Svens død og ved folketellingen 1801 er Randi oppført som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] og er alene om å forsørge sine fem gjenlevende barn, alle jenter, i alderen fire til sytten år.		Randi har også plassen et par års tid etter Svens død og ved folketellingen 1801 er Randi oppført som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] og er alene om å forsørge sine fem gjenlevende barn, alle jenter, i alderen fire til sytten år.

	Etter dem flyttet Hans Torkildsen hit og var her til omkring 1820. Han flyttet senere til [[Mellom-Rasta (Kongsvinger gnr. 26/23)\|Mellom-Rasta]] som husmann, og Berger Gulliksen Stømner (~~1772 – 1851~~) tok over Bogerplassen som han arvet en halvdel av. I 1827 fikk han skjøte på resten av sin bror Gullik. Berger hadde giftet seg 1811 med Mari Olsdatter Spetalen (~~1791 – 1867~~). Sammen fikk de sju barn: Gullik født 1811 d. s. år, Marte i 1813, Gullik (~~1816 – 1818~~), Gullik i 1820, Hans i 1822, Maren i 1825 og Anne (1828 – 1829).		Etter dem flyttet Hans Torkildsen hit og var her til omkring 1820. Han flyttet senere til [[Mellom-Rasta (Kongsvinger gnr. 26/23)\|Mellom-Rasta]] som husmann, og Berger Gulliksen Stømner (1772–1851) tok over Bogerplassen som han arvet en halvdel av. I 1827 fikk han skjøte på resten av sin bror Gullik. Berger hadde giftet seg 1811 med Mari Olsdatter Spetalen (1791–1867). Sammen fikk de sju barn: Gullik født 1811 d. s. år, Marte i 1813, Gullik (1816–1818), Gullik i 1820, Hans i 1822, Maren i 1825 og Anne (1828 – 1829).

	Sønnen Gullik Bergersen (~~1820 – 1896~~) overtok som enearving etter farens død. Gullik Bogerplassen som han gjerne kalte seg, var i sitt først ekteskap gift med Eli Olsdatter (~~1814 – 1844~~) og som enkemann med hennes søster Ingeborg Olsdatter (~~1819 – 1853~~) i 1849. Begge søstrene døde i barsel. Hans tredje kone Lisbet Gulliksdatter Spetalen (~~1834 – 1918~~) var hans tremenning. Gullik ble far til tolv barn – ti av dem i sitt siste ekteskap: Eli i 1844, Maren i 1853, Gurine i 1856, Marte i 1857, Bertea i 1859, Anne i 1863 d. s. år, Anne i 1864, Hans i 1867, Gunerius i 1870, Sigvart i 1873, Lina i 1875 og Ole i 1880.		Sønnen Gullik Bergersen (1820–1896) overtok som enearving etter farens død. Gullik Bogerplassen som han gjerne kalte seg, var i sitt først ekteskap gift med Eli Olsdatter (1814–1844) og som enkemann med hennes søster Ingeborg Olsdatter (1819–1853) i 1849. Begge søstrene døde i barsel. Hans tredje kone Lisbet Gulliksdatter Spetalen (1834–1918) var hans tremenning. Gullik ble far til tolv barn – ti av dem i sitt siste ekteskap: Eli i 1844, Maren i 1853, Gurine i 1856, Marte i 1857, Bertea i 1859, Anne i 1863 d. s. år, Anne i 1864, Hans i 1867, Gunerius i 1870, Sigvart i 1873, Lina i 1875 og Ole i 1880.

	I 1875 hadde Gullik Bergersen 1 hest, 5 kyr, 1 kalv, 7 sauer og 1 gris, sådde ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] bygg og 3½ tønner havre og satte 6 tønner poteter.		I 1875 hadde Gullik Bergersen 1 hest, 5 kyr, 1 kalv, 7 sauer og 1 gris, sådde ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] bygg og 3½ tønner havre og satte 6 tønner poteter.
Linje 32:		Linje 32:
	Etter Gulliks død i 1896 tok den eldste av sønnene, Hans, over som gårdbruker på Bogerplassen. Til plassen hørte også en sætervang på Åsumorenna og tredjeparten i sætra ved Svartbørja der også gardene Spetalen og Skyrud hadde hver sin del. Denne ble brukt som høstsæter, og her lå de gjerne med buskapen helt til ut i oktober. Senere har Bogerplassen hatt [[Råliteigen (Kongsvinger gnr. 33/13)\|Bogerpladssætra]] ved [[Stømnervangen (Kongsvinger gnr. 32/17)\|Stømnervangen]] (Rålivangen).		Etter Gulliks død i 1896 tok den eldste av sønnene, Hans, over som gårdbruker på Bogerplassen. Til plassen hørte også en sætervang på Åsumorenna og tredjeparten i sætra ved Svartbørja der også gardene Spetalen og Skyrud hadde hver sin del. Denne ble brukt som høstsæter, og her lå de gjerne med buskapen helt til ut i oktober. Senere har Bogerplassen hatt [[Råliteigen (Kongsvinger gnr. 33/13)\|Bogerpladssætra]] ved [[Stømnervangen (Kongsvinger gnr. 32/17)\|Stømnervangen]] (Rålivangen).

	Hans Bogerplassen giftet seg 1905 med Inga Mathilde Mentsdatter født 1884 fra Stømnervangen. Ved folketellingen 1920 er det mange barn på Bogerplassen. Den eldste er Gustav Magnus født 1905 og "arbeider ved gardsbruket hos sin far". Deretter følger sju døtre: Lina Elise i 1907, Edit Margrete i 1909, Borghild Gulborg i 1911, Signe Elisabeth i 1913, Ingeborg Hjørdis i 1915, Hilda Sigrid i 1917 og Jenny Sofie i 1920. Tre år senere fikk de nok ei jente, Mina Ingrid, og deretter guttene Harald Torolf i 1925 og Berger Arvid i 1928.		Hans Bogerplassen giftet seg 1905 med Inga Mathilde Mentsdatter født 1884 fra Stømnervangen. Ved folketellingen 1920 er det mange barn på Bogerplassen. Den eldste er Gustav Magnus født 1905 og "''arbeider ved gardsbruket hos sin far''". Deretter følger sju døtre: Lina Elise i 1907, Edit Margrete i 1909, Borghild Gulborg i 1911, Signe Elisabeth i 1913, Ingeborg Hjørdis i 1915, Hilda Sigrid i 1917 og Jenny Sofie i 1920. Tre år senere fikk de nok ei jente, Mina Ingrid, og deretter guttene Harald Torolf i 1925 og Berger Arvid i 1928.

	I 1936 kjøpte Hans Gulliksens eldste sønn Gustav Hansen eiendommen. Han overdro den i 1947 til sin svoger Anton Løkken, men etter Løkkens død, kjøpte Gustav Hansen og ei søster tilbake eiendommen. [https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950] viser at Gustav dette året står som ene-eier av Bogerpladsen:		I 1936 kjøpte Hans Gulliksens eldste sønn Gustav Hansen eiendommen. Han overdro den i 1947 til sin svoger Anton Løkken, men etter Løkkens død, kjøpte Gustav Hansen og ei søster tilbake eiendommen. [https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950] viser at Gustav dette året står som ene-eier av Bogerpladsen:
Linje 43:		Linje 43:
	'''Vansker med nissen og nøkken'''		'''Vansker med nissen og nøkken'''

	Det blir sagt at de skulle hatt vansker med nissen i gamle dager på Bogerpladsen. Hver julenatt skal han ha tatt alt som var på bordet, hvor oppdekningen fra julekvelden som skikken var, skulle bli stående. Visstnok skal det ha kommet en soldat som ba om lov til å ordne opp med nissen, og det fikk han. Han skjøt tre skudd i kors over huset, og etter det var nissen borte for godt. Som gutt hadde Hans Bergersen (~~1822 – 1846~~) blitt bitt av nøkken borte i bekken som går like ved huset, og beinet ble aldri som det skulle etter den dagen, het det.		Det blir sagt at de skulle hatt vansker med nissen i gamle dager på Bogerpladsen. Hver julenatt skal han ha tatt alt som var på bordet, hvor oppdekningen fra julekvelden som skikken var, skulle bli stående. Visstnok skal det ha kommet en soldat som ba om lov til å ordne opp med nissen, og det fikk han. Han skjøt tre skudd i kors over huset, og etter det var nissen borte for godt. Som gutt hadde Hans Bergersen (1822–1846) blitt bitt av nøkken borte i bekken som går like ved huset, og beinet ble aldri som det skulle etter den dagen, het det.
	== Se også ==		== Se også ==
	* Bogerplassen på dagens kart fra [[Statens kartverk\|Kartverket]]: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=330512.03&lat=6677671.37&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Bogerplassen&markerLat=6677671.366728097&markerLon=330512.02720922115&p=searchOptionsPanel Norgeskart]		* Bogerplassen på dagens kart fra [[Statens kartverk\|Kartverket]]: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=330512.03&lat=6677671.37&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Bogerplassen&markerLat=6677671.366728097&markerLon=330512.02720922115&p=searchOptionsPanel Norgeskart]