Bogstad (Oslo) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Oslo byleksikon 2000

2024-10-17T08:03:56Z

Robot: Erstatter mal: Oslo byleksikon 2000

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 08:03
Linje 61:		Linje 61:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*{{Oslo byleksikon 2000}}		*Knut Are Tvedt (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009011300087}}
	* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]]. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}		* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]]. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}
	* [http://www.bogstad.no/ Hjemmesidene til Bogstad gård.]		* [http://www.bogstad.no/ Hjemmesidene til Bogstad gård.]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Akersgårder 1947

2024-10-16T13:00:19Z

Robot: Erstatter mal: Akersgårder 1947

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 13:00
Linje 62:		Linje 62:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*{{Oslo byleksikon 2000}}		*{{Oslo byleksikon 2000}}
	* {{~~Akersgårder 1947~~}}		* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]]. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}
	* [http://www.bogstad.no/ Hjemmesidene til Bogstad gård.]		* [http://www.bogstad.no/ Hjemmesidene til Bogstad gård.]
	* Aftenposten 2. juni 1955.		* Aftenposten 2. juni 1955.

Siri Iversen: navn på kunstneren

2024-03-22T08:36:57Z

navn på kunstneren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2024 kl. 08:36
Linje 57:		Linje 57:
	Fil:Bogstad Stiftelse, "Salen" - no-nb digifoto 20160715 00016 NB MIT FNR 17681.jpg\|Salen, 1957.{{byline\|Jac Brun/Nasjonalbiblioteket}}		Fil:Bogstad Stiftelse, "Salen" - no-nb digifoto 20160715 00016 NB MIT FNR 17681.jpg\|Salen, 1957.{{byline\|Jac Brun/Nasjonalbiblioteket}}
	Fil:Bogstad Stiftelse, "Salen" - no-nb digifoto 20160715 00024 NB MIT FNR 17682.jpg\|Salen, 1957.{{byline\|Jac Brun/Nasjonalbiblioteket}}		Fil:Bogstad Stiftelse, "Salen" - no-nb digifoto 20160715 00024 NB MIT FNR 17682.jpg\|Salen, 1957.{{byline\|Jac Brun/Nasjonalbiblioteket}}
	No-nb digibok 2012101007000 0317 1.jpg\|Utsikt til [[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]] og [[Bygdøy (Oslo)\|Bygdøy]]. Maleri av Vogt i spisesalen på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]]. Illustrasjon hentet fra boka "Akers historie" av Edvard Bull, utgitt 1918.		No-nb digibok 2012101007000 0317 1.jpg\|Utsikt til [[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]] og [[Bygdøy (Oslo)\|Bygdøy]]. Maleri av [[Carl Fredrik Vogt (1781–1834)\|Carl Fredrik Vogt]] i spisesalen på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]]. Illustrasjon hentet fra boka "Akers historie" av Edvard Bull, utgitt 1918.
	</gallery>		</gallery>

Siri Iversen: satt inn bilde

2024-03-22T08:32:41Z

satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2024 kl. 08:32
Linje 57:		Linje 57:
	Fil:Bogstad Stiftelse, "Salen" - no-nb digifoto 20160715 00016 NB MIT FNR 17681.jpg\|Salen, 1957.{{byline\|Jac Brun/Nasjonalbiblioteket}}		Fil:Bogstad Stiftelse, "Salen" - no-nb digifoto 20160715 00016 NB MIT FNR 17681.jpg\|Salen, 1957.{{byline\|Jac Brun/Nasjonalbiblioteket}}
	Fil:Bogstad Stiftelse, "Salen" - no-nb digifoto 20160715 00024 NB MIT FNR 17682.jpg\|Salen, 1957.{{byline\|Jac Brun/Nasjonalbiblioteket}}		Fil:Bogstad Stiftelse, "Salen" - no-nb digifoto 20160715 00024 NB MIT FNR 17682.jpg\|Salen, 1957.{{byline\|Jac Brun/Nasjonalbiblioteket}}
			No-nb digibok 2012101007000 0317 1.jpg\|Utsikt til [[Vækerø (gård i Oslo)\|Vækerø]] og [[Bygdøy (Oslo)\|Bygdøy]]. Maleri av Vogt i spisesalen på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]]. Illustrasjon hentet fra boka "Akers historie" av Edvard Bull, utgitt 1918.
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF på 3. feb. 2023 kl. 20:41

2023-02-03T20:41:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2023 kl. 20:41
Linje 27:		Linje 27:
	Utover på 1600-tallet trengte kongen penger til alle sine kriger og solgte unna krongods. Under krigene på 1600-tallet hadde [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen]] (Ugle) gitt kongen store lån, og da lånene ikke ble betalt tilbake fikk han i 1649 skjøte på Bogstad, lasteplassen [[Vækerø]] og andre gårder i Aker og Sørkedalen. Han var sorenskriver i Aker, senere slottsfogd og fra 1648 rådmann i Christiania, og gjennom ham kom eiendommen på familien [[Leuch]]s hender fra slutten av 1600-tallet gjennom svigersønnen, rådmann [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)\|Peder Nielsen Leuch]] (rundt 1636–1693).		Utover på 1600-tallet trengte kongen penger til alle sine kriger og solgte unna krongods. Under krigene på 1600-tallet hadde [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen]] (Ugle) gitt kongen store lån, og da lånene ikke ble betalt tilbake fikk han i 1649 skjøte på Bogstad, lasteplassen [[Vækerø]] og andre gårder i Aker og Sørkedalen. Han var sorenskriver i Aker, senere slottsfogd og fra 1648 rådmann i Christiania, og gjennom ham kom eiendommen på familien [[Leuch]]s hender fra slutten av 1600-tallet gjennom svigersønnen, rådmann [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)\|Peder Nielsen Leuch]] (rundt 1636–1693).

	I 1772 gikk Bogstad over til den senere statsminister [[Peder Anker]] ([[1749]] – [[1824]]). Hans datter Karen var gift med grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]. Deres sønn, ''baron'' Herman Wedel Jarlsberg (1818-88) overtok etter morens død, deretter hans sønn, [[Herman Wedel Jarlsberg (~~1851-1914~~)]], hvis datter Nini (1880- 1945) var gift med [[Westye Parr Egeberg (1877–1959)\|Westye Parr Egeberg]] (1877-1959). Disse var Bogstads siste private eiere.		I 1772 gikk Bogstad over til den senere statsminister [[Peder Anker]] ([[1749]] – [[1824]]). Hans datter Karen var gift med grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]. Deres sønn, ''baron'' Herman Wedel Jarlsberg (1818-88) overtok etter morens død, deretter hans sønn, [[Herman Wedel Jarlsberg (1851–1914)\|Herman Wedel Jarlsberg]] (1851–1914), hvis datter Nini (1880- 1945) var gift med [[Westye Parr Egeberg (1877–1959)\|Westye Parr Egeberg]] (1877-1959). Disse var Bogstads siste private eiere.

	I 1855 var det en større ombygging og restaurering av anlegget, arkitekt for dette arbeidet var [[Peter Høier Holtermann (1820–1865)\|Peter Høier Holtermann]] (1820–1865). Av disse arbeidene finnes idag hagetrappen, stabburets eksteriør i [[sveitserstil]], mursteinsfjøset, hovedporten til gårdsplassen og fiskehuset.		I 1855 var det en større ombygging og restaurering av anlegget, arkitekt for dette arbeidet var [[Peter Høier Holtermann (1820–1865)\|Peter Høier Holtermann]] (1820–1865). Av disse arbeidene finnes idag hagetrappen, stabburets eksteriør i [[sveitserstil]], mursteinsfjøset, hovedporten til gårdsplassen og fiskehuset.

PaulVIF på 20. des. 2022 kl. 12:37

2022-12-20T12:37:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2022 kl. 12:37
Linje 72:		Linje 72:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:~~Bydel Vestre Aker~~]]		[[Kategori:Oslomarka]]
	[[Kategori:Herregarder]]		[[Kategori:Herregarder]]
	[[Kategori:Sørkedalen]]		[[Kategori:Sørkedalen]]
	{{bm}}{{f1}}		{{bm}}{{f1}}
	{{artikkelkoord\|59.971205\|N\|10.626155\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.971205\|N\|10.626155\|Ø}}

PaulVIF på 6. sep. 2022 kl. 15:02

2022-09-06T15:02:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2022 kl. 15:02
Linje 25:		Linje 25:
	Gården tilhørte i middelalderen klosteret på [[Hovedøya]], gikk over til kronen etter [[reformasjonen]].		Gården tilhørte i middelalderen klosteret på [[Hovedøya]], gikk over til kronen etter [[reformasjonen]].

	Utover på 1600-tallet trengte kongen penger til alle sine kriger og solgte unna krongods. Under krigene på 1600-tallet hadde [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen]] (Ugle) gitt kongen store lån, og da lånene ikke ble betalt tilbake fikk han i 1649 skjøte på Bogstad, lasteplassen [[Vækerø]] og andre gårder i Aker og Sørkedalen. Han var sorenskriver i Aker, senere slottsfogd og fra 1648 rådmann i Christiania, og gjennom ham kom eiendommen på familien [[Leuch]]s hender fra slutten av 1600-tallet gjennom svigersønnen, rådmann Peder Nielsen Leuch.		Utover på 1600-tallet trengte kongen penger til alle sine kriger og solgte unna krongods. Under krigene på 1600-tallet hadde [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen]] (Ugle) gitt kongen store lån, og da lånene ikke ble betalt tilbake fikk han i 1649 skjøte på Bogstad, lasteplassen [[Vækerø]] og andre gårder i Aker og Sørkedalen. Han var sorenskriver i Aker, senere slottsfogd og fra 1648 rådmann i Christiania, og gjennom ham kom eiendommen på familien [[Leuch]]s hender fra slutten av 1600-tallet gjennom svigersønnen, rådmann [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)\|Peder Nielsen Leuch]] (rundt 1636–1693).

	I 1772 gikk Bogstad over til den senere statsminister [[Peder Anker]] ([[1749]] – [[1824]]). Hans datter Karen var gift med grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]. Deres sønn, ''baron'' Herman Wedel Jarlsberg (1818-88) overtok etter morens død, deretter hans sønn, [[Herman Wedel Jarlsberg (1851-1914)]], hvis datter Nini (1880- 1945) var gift med [[Westye Parr Egeberg (1877–1959)\|Westye Parr Egeberg]] (1877-1959). Disse var Bogstads siste private eiere.		I 1772 gikk Bogstad over til den senere statsminister [[Peder Anker]] ([[1749]] – [[1824]]). Hans datter Karen var gift med grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]. Deres sønn, ''baron'' Herman Wedel Jarlsberg (1818-88) overtok etter morens død, deretter hans sønn, [[Herman Wedel Jarlsberg (1851-1914)]], hvis datter Nini (1880- 1945) var gift med [[Westye Parr Egeberg (1877–1959)\|Westye Parr Egeberg]] (1877-1959). Disse var Bogstads siste private eiere.

PaulVIF på 3. sep. 2022 kl. 10:19

2022-09-03T10:19:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2022 kl. 10:19
Linje 25:		Linje 25:
	Gården tilhørte i middelalderen klosteret på [[Hovedøya]], gikk over til kronen etter [[reformasjonen]].		Gården tilhørte i middelalderen klosteret på [[Hovedøya]], gikk over til kronen etter [[reformasjonen]].

	Utover på 1600-tallet trengte kongen penger til alle sine kriger og solgte unna krongods. Under krigene på 1600-tallet hadde [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen]] (Ugle) gitt kongen store lån, og da lånene ikke ble betalt tilbake fikk han i 1649 skjøte på Bogstad, lasteplassen [[Vækerø]] og andre gårder i Sørkedalen. Han var sorenskriver i Aker, senere slottsfogd og fra 1648 rådmann i Christiania, og gjennom ham kom eiendommen på familien [[Leuch]]s hender fra slutten av 1600-tallet gjennom svigersønnen, rådmann Peder Nielsen Leuch.		Utover på 1600-tallet trengte kongen penger til alle sine kriger og solgte unna krongods. Under krigene på 1600-tallet hadde [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen]] (Ugle) gitt kongen store lån, og da lånene ikke ble betalt tilbake fikk han i 1649 skjøte på Bogstad, lasteplassen [[Vækerø]] og andre gårder i Aker og Sørkedalen. Han var sorenskriver i Aker, senere slottsfogd og fra 1648 rådmann i Christiania, og gjennom ham kom eiendommen på familien [[Leuch]]s hender fra slutten av 1600-tallet gjennom svigersønnen, rådmann Peder Nielsen Leuch.

	I 1772 gikk Bogstad over til den senere statsminister [[Peder Anker]] ([[1749]] – [[1824]]). Hans datter Karen var gift med grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]. Deres sønn, ''baron'' Herman Wedel Jarlsberg (1818-88) overtok etter morens død, deretter hans sønn, [[Herman Wedel Jarlsberg (1851-1914)]], hvis datter Nini (1880- 1945) var gift med [[Westye Parr Egeberg (1877–1959)\|Westye Parr Egeberg]] (1877-1959). Disse var Bogstads siste private eiere.		I 1772 gikk Bogstad over til den senere statsminister [[Peder Anker]] ([[1749]] – [[1824]]). Hans datter Karen var gift med grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]. Deres sønn, ''baron'' Herman Wedel Jarlsberg (1818-88) overtok etter morens død, deretter hans sønn, [[Herman Wedel Jarlsberg (1851-1914)]], hvis datter Nini (1880- 1945) var gift med [[Westye Parr Egeberg (1877–1959)\|Westye Parr Egeberg]] (1877-1959). Disse var Bogstads siste private eiere.

PaulVIF på 19. feb. 2022 kl. 10:59

2022-02-19T10:59:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2022 kl. 10:59
Linje 64:		Linje 64:
	* [http://www.bogstad.no/ Hjemmesidene til Bogstad gård.]		* [http://www.bogstad.no/ Hjemmesidene til Bogstad gård.]
	* Aftenposten 2. juni 1955.		* Aftenposten 2. juni 1955.
			* Muri, Beate: [https://www.dagsavisen.no/oslo/nyheter/2015/08/17/dynastiet-som-arva-halve-kongeriket/ Dynastiet som arva halve kongeriket], ''[[Dagsavisen]]'', 17. august 2015

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

PaulVIF på 18. feb. 2022 kl. 18:58

2022-02-18T18:58:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2022 kl. 18:58
Linje 25:		Linje 25:
	Gården tilhørte i middelalderen klosteret på [[Hovedøya]], gikk over til kronen etter [[reformasjonen]].		Gården tilhørte i middelalderen klosteret på [[Hovedøya]], gikk over til kronen etter [[reformasjonen]].

	Utover på 1600-tallet trengte kongen penger til alle sine kriger og solgte unna krongods. Under krigene på 1600-tallet hadde Morten Lauritzen (Ugle) gitt kongen store lån, og da lånene ikke ble betalt tilbake fikk han i 1649 skjøte på Bogstad, lasteplassen [[Vækerø]] og andre gårder i Sørkedalen. Han var sorenskriver i Aker, senere slottsfogd og fra 1648 rådmann i Christiania, og gjennom ham kom eiendommen på familien [[Leuch]]s hender fra slutten av 1600-tallet gjennom svigersønnen, rådmann Peder Nielsen Leuch.		Utover på 1600-tallet trengte kongen penger til alle sine kriger og solgte unna krongods. Under krigene på 1600-tallet hadde [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen]] (Ugle) gitt kongen store lån, og da lånene ikke ble betalt tilbake fikk han i 1649 skjøte på Bogstad, lasteplassen [[Vækerø]] og andre gårder i Sørkedalen. Han var sorenskriver i Aker, senere slottsfogd og fra 1648 rådmann i Christiania, og gjennom ham kom eiendommen på familien [[Leuch]]s hender fra slutten av 1600-tallet gjennom svigersønnen, rådmann Peder Nielsen Leuch.

	I 1772 gikk Bogstad over til den senere statsminister [[Peder Anker]] ([[1749]] – [[1824]]). Hans datter Karen var gift med grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]. Deres sønn, ''baron'' Herman Wedel Jarlsberg (1818-88) overtok etter morens død, deretter hans sønn, [[Herman Wedel Jarlsberg (1851-1914)]], hvis datter Nini (1880- 1945) var gift med [[Westye Parr Egeberg (1877–1959)\|Westye Parr Egeberg]] (1877-1959). Disse var Bogstads siste private eiere.		I 1772 gikk Bogstad over til den senere statsminister [[Peder Anker]] ([[1749]] – [[1824]]). Hans datter Karen var gift med grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]. Deres sønn, ''baron'' Herman Wedel Jarlsberg (1818-88) overtok etter morens død, deretter hans sønn, [[Herman Wedel Jarlsberg (1851-1914)]], hvis datter Nini (1880- 1945) var gift med [[Westye Parr Egeberg (1877–1959)\|Westye Parr Egeberg]] (1877-1959). Disse var Bogstads siste private eiere.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2023 kl. 20:41
Linje 27:		Linje 27:
	Utover på 1600-tallet trengte kongen penger til alle sine kriger og solgte unna krongods. Under krigene på 1600-tallet hadde [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen]] (Ugle) gitt kongen store lån, og da lånene ikke ble betalt tilbake fikk han i 1649 skjøte på Bogstad, lasteplassen [[Vækerø]] og andre gårder i Aker og Sørkedalen. Han var sorenskriver i Aker, senere slottsfogd og fra 1648 rådmann i Christiania, og gjennom ham kom eiendommen på familien [[Leuch]]s hender fra slutten av 1600-tallet gjennom svigersønnen, rådmann [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)\|Peder Nielsen Leuch]] (rundt 1636–1693).		Utover på 1600-tallet trengte kongen penger til alle sine kriger og solgte unna krongods. Under krigene på 1600-tallet hadde [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen]] (Ugle) gitt kongen store lån, og da lånene ikke ble betalt tilbake fikk han i 1649 skjøte på Bogstad, lasteplassen [[Vækerø]] og andre gårder i Aker og Sørkedalen. Han var sorenskriver i Aker, senere slottsfogd og fra 1648 rådmann i Christiania, og gjennom ham kom eiendommen på familien [[Leuch]]s hender fra slutten av 1600-tallet gjennom svigersønnen, rådmann [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)\|Peder Nielsen Leuch]] (rundt 1636–1693).

	I 1772 gikk Bogstad over til den senere statsminister [[Peder Anker]] ([[1749]] – [[1824]]). Hans datter Karen var gift med grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]. Deres sønn, ''baron'' Herman Wedel Jarlsberg (1818-88) overtok etter morens død, deretter hans sønn, [[Herman Wedel Jarlsberg (~~1851-1914~~)]], hvis datter Nini (1880- 1945) var gift med [[Westye Parr Egeberg (1877–1959)\|Westye Parr Egeberg]] (1877-1959). Disse var Bogstads siste private eiere.		I 1772 gikk Bogstad over til den senere statsminister [[Peder Anker]] ([[1749]] – [[1824]]). Hans datter Karen var gift med grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]. Deres sønn, ''baron'' Herman Wedel Jarlsberg (1818-88) overtok etter morens død, deretter hans sønn, [[Herman Wedel Jarlsberg (1851–1914)\|Herman Wedel Jarlsberg]] (1851–1914), hvis datter Nini (1880- 1945) var gift med [[Westye Parr Egeberg (1877–1959)\|Westye Parr Egeberg]] (1877-1959). Disse var Bogstads siste private eiere.

	I 1855 var det en større ombygging og restaurering av anlegget, arkitekt for dette arbeidet var [[Peter Høier Holtermann (1820–1865)\|Peter Høier Holtermann]] (1820–1865). Av disse arbeidene finnes idag hagetrappen, stabburets eksteriør i [[sveitserstil]], mursteinsfjøset, hovedporten til gårdsplassen og fiskehuset.		I 1855 var det en større ombygging og restaurering av anlegget, arkitekt for dette arbeidet var [[Peter Høier Holtermann (1820–1865)\|Peter Høier Holtermann]] (1820–1865). Av disse arbeidene finnes idag hagetrappen, stabburets eksteriør i [[sveitserstil]], mursteinsfjøset, hovedporten til gårdsplassen og fiskehuset.