Bokbindergården (Oslo) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Fjerner ifra Oslo sentrum

2025-08-21T08:22:14Z

Robot: Fjerner ifra Oslo sentrum

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2025 kl. 08:22
Linje 100:		Linje 100:
	==Referanser==		==Referanser==
	<references />		<references />
			{{bm}}

	[[Kategori:Bygårder]]		[[Kategori:Bygårder]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	~~[[Kategori:Oslo sentrum]]~~
	[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]		[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]
	[[Kategori:Norsk Folkemuseum]]		[[Kategori:Norsk Folkemuseum]]
	~~{{bm}}~~

PaulVIF på 5. aug. 2024 kl. 13:11

2024-08-05T13:11:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2024 kl. 13:11
Linje 7:		Linje 7:

	== Bygningen ==		== Bygningen ==
	Bokbindergården er i dag det eneste bevarte eksempelet på en utmurt bindingsverksgård fra Christiania på 1700-tallet. At gården er bevart med alle tilhørende uthus, setter den også i en kulturhistorisk særstilling. Bindingsverksteknikken ble først introdusert i Christiania etter at kong [[Christian IV]] innførte murtvang i 1624. Konstruksjonsmåten slekter på det mer tradisjonelle [[stavverk]]et og var innført av danske tømrere. Bindingsverket i byen ble etter hvert påvirket av den mer utbredte [[Lafting\|lafteteknikken]].<ref>Notat fra Norsk folkemuseum om Tollbugata 14 og Bokbindergården. Uten forfatter, udatert. Maskinskrevet. Hentet fra Norsk folkemuseums arkiv/Tollbugata 14, nr. 221</ref>		Bokbindergården er i dag det eneste bevarte eksempelet på en utmurt bindingsverksgård fra Christiania på 1700-tallet. At gården er bevart med alle tilhørende uthus, setter den også i en kulturhistorisk særstilling. Bindingsverksteknikken ble først introdusert i Christiania etter at kong [[Christian IV]] innførte [[murtvang]] i 1624. Konstruksjonsmåten slekter på det mer tradisjonelle [[stavverk]]et og var innført av danske tømrere. Bindingsverket i byen ble etter hvert påvirket av den mer utbredte [[Lafting\|lafteteknikken]].<ref>Notat fra Norsk folkemuseum om Tollbugata 14 og Bokbindergården. Uten forfatter, udatert. Maskinskrevet. Hentet fra Norsk folkemuseums arkiv/Tollbugata 14, nr. 221</ref>

	En nøyaktig gjengivelse av Bokbindergården som den sto i Tollbugata har ikke vært mulig å gjenskape på Norsk Folkemuseum, mye grunnet utilstrekkelig dokumentasjon ved flyttingen i 1915. Lars Roede anslår at rundt halvparten av tømmeret, og alt murverk som ble anslått å være yngre enn rekonstruksjonstidspunktet, er fjernet. Likevel poengterer han at bygningen i store trekk er bevart.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk: Christiania 1624-1814'', Avhandling ved Arkitekturhøgskolen i Oslo, 2001 (2.opplag), 29, 119</ref>		En nøyaktig gjengivelse av Bokbindergården som den sto i Tollbugata har ikke vært mulig å gjenskape på Norsk Folkemuseum, mye grunnet utilstrekkelig dokumentasjon ved flyttingen i 1915. Lars Roede anslår at rundt halvparten av tømmeret, og alt murverk som ble anslått å være yngre enn rekonstruksjonstidspunktet, er fjernet. Likevel poengterer han at bygningen i store trekk er bevart.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk: Christiania 1624-1814'', Avhandling ved Arkitekturhøgskolen i Oslo, 2001 (2.opplag), 29, 119</ref>

Ida Tolgensbakk: pirk

2024-06-28T12:46:19Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2024 kl. 12:46
Linje 6:		Linje 6:
	Hovedbygningens første etasje dateres til rundt 1700. Annen etasje og [[karnapp]]et ble oppført i 1722.		Hovedbygningens første etasje dateres til rundt 1700. Annen etasje og [[karnapp]]et ble oppført i 1722.

	== ~~Utmurt bindingsverk fra 1700-tallet~~ ==		== Bygningen ==
	Bokbindergården er i dag det eneste bevarte eksempelet på en utmurt bindingsverksgård fra Christiania på 1700-tallet. At gården er bevart med alle tilhørende uthus, setter den også i en kulturhistorisk særstilling. Bindingsverksteknikken ble først introdusert i Christiania etter at kong [[Christian IV]] innførte murtvang i 1624. Konstruksjonsmåten slekter på det mer tradisjonelle [[stavverk]]et og var innført av danske tømrere. Bindingsverket i byen ble etter hvert påvirket av den mer utbredte [[Lafting\|lafteteknikken]].<ref>Notat fra Norsk folkemuseum om Tollbugata 14 og Bokbindergården. Uten forfatter, udatert. Maskinskrevet. Hentet fra Norsk folkemuseums arkiv/Tollbugata 14, nr. 221</ref>		Bokbindergården er i dag det eneste bevarte eksempelet på en utmurt bindingsverksgård fra Christiania på 1700-tallet. At gården er bevart med alle tilhørende uthus, setter den også i en kulturhistorisk særstilling. Bindingsverksteknikken ble først introdusert i Christiania etter at kong [[Christian IV]] innførte murtvang i 1624. Konstruksjonsmåten slekter på det mer tradisjonelle [[stavverk]]et og var innført av danske tømrere. Bindingsverket i byen ble etter hvert påvirket av den mer utbredte [[Lafting\|lafteteknikken]].<ref>Notat fra Norsk folkemuseum om Tollbugata 14 og Bokbindergården. Uten forfatter, udatert. Maskinskrevet. Hentet fra Norsk folkemuseums arkiv/Tollbugata 14, nr. 221</ref>

Ida Tolgensbakk: /* Kjente eiere */ legger til lenke til franskmannen

2024-06-28T11:46:27Z

Kjente eiere: legger til lenke til franskmannen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2024 kl. 11:46
Linje 71:		Linje 71:
	\|-		\|-
	\|1787-		\|1787-
	\|~~Fektemester~~ Yve Jolivet		\|[[Iver Jolivet\|Yve Jolivet]]
	\|-		\|-
	\|<nowiki>-1795</nowiki>		\|<nowiki>-1795</nowiki>

Ida Tolgensbakk: fikser skrivemåte

2024-06-28T11:21:11Z

fikser skrivemåte

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2024 kl. 11:21
Linje 11:		Linje 11:
	En nøyaktig gjengivelse av Bokbindergården som den sto i Tollbugata har ikke vært mulig å gjenskape på Norsk Folkemuseum, mye grunnet utilstrekkelig dokumentasjon ved flyttingen i 1915. Lars Roede anslår at rundt halvparten av tømmeret, og alt murverk som ble anslått å være yngre enn rekonstruksjonstidspunktet, er fjernet. Likevel poengterer han at bygningen i store trekk er bevart.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk: Christiania 1624-1814'', Avhandling ved Arkitekturhøgskolen i Oslo, 2001 (2.opplag), 29, 119</ref>		En nøyaktig gjengivelse av Bokbindergården som den sto i Tollbugata har ikke vært mulig å gjenskape på Norsk Folkemuseum, mye grunnet utilstrekkelig dokumentasjon ved flyttingen i 1915. Lars Roede anslår at rundt halvparten av tømmeret, og alt murverk som ble anslått å være yngre enn rekonstruksjonstidspunktet, er fjernet. Likevel poengterer han at bygningen i store trekk er bevart.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk: Christiania 1624-1814'', Avhandling ved Arkitekturhøgskolen i Oslo, 2001 (2.opplag), 29, 119</ref>

	Hovedbygningen av bindingsverk antas å ha blitt oppført omkring år 1700 av [[Leksikon:bokbinder\|bokbinder]] [[Fredrik Jacobsen ~~Brun~~]], men Roede tar høyde for at det kan ha blitt oppført av den tidligere eieren Frans Jørgensen Friis. Tidligst mulige datering er derfor satt til 1680-årene, men ikke senere enn 1700.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 121</ref> Bygningens utkragede overetasje er et vanlig trekk ved bindingsverkshus i hele Europa, men her oppsto den fordi den påbygde etasjens bindingsverksvegg ble båret av de utstikkende endene av de gamle loftsbjelkene. Men i sidefløyen mot vest med verksted og soverrom, som trolig ble oppført før 1704 i to etasjer, er utkragningen en integrert del av konstruksjonen. Den representerer en byggemåte som var vanligere i [[barokken]] på starten av 1600-tallet, enn ved overgangen til 1700-tallet.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 121</ref> Disse elementene og murverket malt med kalkfarge i gule og røde striper har forbilder i Danmark.<ref>Notat fra Norsk folkemuseum om Tollbugata 14 og Bokbindergården.</ref> Ifølge Lars Roede ble gården bygget ut i fire etapper mellom 1700 og 1741:		Hovedbygningen av bindingsverk antas å ha blitt oppført omkring år 1700 av [[Leksikon:bokbinder\|bokbinder]] [[Fredrik Jacobsen Bruun]], men Roede tar høyde for at det kan ha blitt oppført av den tidligere eieren Frans Jørgensen Friis. Tidligst mulige datering er derfor satt til 1680-årene, men ikke senere enn 1700.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 121</ref> Bygningens utkragede overetasje er et vanlig trekk ved bindingsverkshus i hele Europa, men her oppsto den fordi den påbygde etasjens bindingsverksvegg ble båret av de utstikkende endene av de gamle loftsbjelkene. Men i sidefløyen mot vest med verksted og soverrom, som trolig ble oppført før 1704 i to etasjer, er utkragningen en integrert del av konstruksjonen. Den representerer en byggemåte som var vanligere i [[barokken]] på starten av 1600-tallet, enn ved overgangen til 1700-tallet.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 121</ref> Disse elementene og murverket malt med kalkfarge i gule og røde striper har forbilder i Danmark.<ref>Notat fra Norsk folkemuseum om Tollbugata 14 og Bokbindergården.</ref> Ifølge Lars Roede ble gården bygget ut i fire etapper mellom 1700 og 1741:

	''Tabell 1: Utbyggingens fire faser. Data hentet fra: Roede, Byen bytter byggeskikk, 125''		''Tabell 1: Utbyggingens fire faser. Data hentet fra: Roede, Byen bytter byggeskikk, 125''

Ida Tolgensbakk: /* Utmurt bindingsverk fra 1700-tallet */ fikser lenke til leksikon

2024-06-28T11:17:13Z

Utmurt bindingsverk fra 1700-tallet: fikser lenke til leksikon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2024 kl. 11:17
Linje 11:		Linje 11:
	En nøyaktig gjengivelse av Bokbindergården som den sto i Tollbugata har ikke vært mulig å gjenskape på Norsk Folkemuseum, mye grunnet utilstrekkelig dokumentasjon ved flyttingen i 1915. Lars Roede anslår at rundt halvparten av tømmeret, og alt murverk som ble anslått å være yngre enn rekonstruksjonstidspunktet, er fjernet. Likevel poengterer han at bygningen i store trekk er bevart.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk: Christiania 1624-1814'', Avhandling ved Arkitekturhøgskolen i Oslo, 2001 (2.opplag), 29, 119</ref>		En nøyaktig gjengivelse av Bokbindergården som den sto i Tollbugata har ikke vært mulig å gjenskape på Norsk Folkemuseum, mye grunnet utilstrekkelig dokumentasjon ved flyttingen i 1915. Lars Roede anslår at rundt halvparten av tømmeret, og alt murverk som ble anslått å være yngre enn rekonstruksjonstidspunktet, er fjernet. Likevel poengterer han at bygningen i store trekk er bevart.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk: Christiania 1624-1814'', Avhandling ved Arkitekturhøgskolen i Oslo, 2001 (2.opplag), 29, 119</ref>

	Hovedbygningen av bindingsverk antas å ha blitt oppført omkring år 1700 av [[bokbinder]] [[Fredrik Jacobsen Brun]], men Roede tar høyde for at det kan ha blitt oppført av den tidligere eieren Frans Jørgensen Friis. Tidligst mulige datering er derfor satt til 1680-årene, men ikke senere enn 1700.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 121</ref> Bygningens utkragede overetasje er et vanlig trekk ved bindingsverkshus i hele Europa, men her oppsto den fordi den påbygde etasjens bindingsverksvegg ble båret av de utstikkende endene av de gamle loftsbjelkene. Men i sidefløyen mot vest med verksted og soverrom, som trolig ble oppført før 1704 i to etasjer, er utkragningen en integrert del av konstruksjonen. Den representerer en byggemåte som var vanligere i [[barokken]] på starten av 1600-tallet, enn ved overgangen til 1700-tallet.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 121</ref> Disse elementene og murverket malt med kalkfarge i gule og røde striper har forbilder i Danmark.<ref>Notat fra Norsk folkemuseum om Tollbugata 14 og Bokbindergården.</ref> Ifølge Lars Roede ble gården bygget ut i fire etapper mellom 1700 og 1741:		Hovedbygningen av bindingsverk antas å ha blitt oppført omkring år 1700 av [[Leksikon:bokbinder\|bokbinder]] [[Fredrik Jacobsen Brun]], men Roede tar høyde for at det kan ha blitt oppført av den tidligere eieren Frans Jørgensen Friis. Tidligst mulige datering er derfor satt til 1680-årene, men ikke senere enn 1700.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 121</ref> Bygningens utkragede overetasje er et vanlig trekk ved bindingsverkshus i hele Europa, men her oppsto den fordi den påbygde etasjens bindingsverksvegg ble båret av de utstikkende endene av de gamle loftsbjelkene. Men i sidefløyen mot vest med verksted og soverrom, som trolig ble oppført før 1704 i to etasjer, er utkragningen en integrert del av konstruksjonen. Den representerer en byggemåte som var vanligere i [[barokken]] på starten av 1600-tallet, enn ved overgangen til 1700-tallet.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 121</ref> Disse elementene og murverket malt med kalkfarge i gule og røde striper har forbilder i Danmark.<ref>Notat fra Norsk folkemuseum om Tollbugata 14 og Bokbindergården.</ref> Ifølge Lars Roede ble gården bygget ut i fire etapper mellom 1700 og 1741:

	''Tabell 1: Utbyggingens fire faser. Data hentet fra: Roede, Byen bytter byggeskikk, 125''		''Tabell 1: Utbyggingens fire faser. Data hentet fra: Roede, Byen bytter byggeskikk, 125''
Linje 34:		Linje 34:
	I en auksjonsprotokoll fra 1787 beskrives de forskjellige fasilitetene i bygården. Utenom en stue, krambod, kjøkken, sal, kamre og kjellere i hovedhuset, nevnes også et verksted i den ene av sidebygningene, stall med rom til to hester og fjøs til tre kyr i den andre sidebygningen (sannsynligvis bakbygningen), og enda en sidebygning med værelser og loft. I bakgården var det et vannutløp og til sammen hadde gården syv kakkelovner til oppvarming.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 132</ref> Gårdens [[Svalgang\|svalganger]], i høyde med andre etasje, er åpne, og kan kun nås via utvendige trapper fra gårdsrommet.<ref>Kjellberg, Reidar. «Håndverkergården i gamlebyen på Norsk folkemuseum», i ''Bonytt'' (11.12.1947), 221</ref>		I en auksjonsprotokoll fra 1787 beskrives de forskjellige fasilitetene i bygården. Utenom en stue, krambod, kjøkken, sal, kamre og kjellere i hovedhuset, nevnes også et verksted i den ene av sidebygningene, stall med rom til to hester og fjøs til tre kyr i den andre sidebygningen (sannsynligvis bakbygningen), og enda en sidebygning med værelser og loft. I bakgården var det et vannutløp og til sammen hadde gården syv kakkelovner til oppvarming.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 132</ref> Gårdens [[Svalgang\|svalganger]], i høyde med andre etasje, er åpne, og kan kun nås via utvendige trapper fra gårdsrommet.<ref>Kjellberg, Reidar. «Håndverkergården i gamlebyen på Norsk folkemuseum», i ''Bonytt'' (11.12.1947), 221</ref>

	Som gården står oppført på Norsk folkemuseum i dag, er forhusets lengde 13 meter og bredde 8 meter .<ref>Notat fra Norsk folkemuseum om Tollbugata 14 og Bokbindergården.</ref> Norbert Schoenhauer, som baserer seg på arbeidet til Otto Brochmann fra 1958, anslår hele gårdseiendommen til å ha målt 208 kvadratmeter mellom 1700 og 1741. <ref>Schoenhauer, Norbert. ''6000 Years of Housing. Volume 3 The Occidental Urban House'', Garland Publishing, 1981, 117</ref>		Som gården står oppført på Norsk folkemuseum i dag, er forhusets lengde 13 meter og bredde 8 meter .<ref>Notat fra Norsk folkemuseum om Tollbugata 14 og Bokbindergården.</ref> Norbert Schoenhauer, som baserer seg på arbeidet til Otto Brochmann fra 1958, anslår hele gårdseiendommen til å ha målt 208 kvadratmeter mellom 1700 og 1741. <ref>Schoenhauer, Norbert. ''6000 Years of Housing. Volume 3 The Occidental Urban House'', Garland Publishing, 1981, 117</ref>

	== Historie==		== Historie==

Ida Tolgensbakk: /* Historie */ lager litt luft, sletter en gjentakelse.

2024-06-28T11:07:07Z

Historie: lager litt luft, sletter en gjentakelse.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2024 kl. 11:07
Linje 43:		Linje 43:
	Brun-familiens eierperiode har vært gjenstand for mest interesse hovedsakelig på grunn av god tilgang på samtidig kildemateriale i form av skifter og annet. Fredrik Jacobsen Bruun (født i Amsterdam 1669, av norsk-hollandsk familie<ref>Schmidt 1926:1</ref> ) drev et bokbinderi i bygården, men var også forlegger og bokhandler.<ref>Aall, Hans. «Haandverkergaarden paa Norsk folkemuseum – Av et foredrag i Kristiania Haandverks- og industriforening av direktør Hans Aall», Nikolai Olsens boktrykkeri (Kristiania, 1915), 4</ref> Bokbinderiet og familiens boområde lå i samme gård og føyer seg således inn i en vanlig forretnings- og bostruktur i tidlig moderne tid, en struktur man ville ha funnet både i byen og på landet. På kontinentet var det heller ikke uvanlig med jordlapper tilknyttet husene, men i Christiania ville disse ha vært å finne på løkker i Bymarken utenfor selve byen. Norbert Schoenhauer estimerer befolkningstettheten i Tollbugata 14 til å være 121 personer per hektar («300 persons per acre»), en svært høy befolkningstetthet. Likevel understreker han at byens umiddelbare nærområde var åpne landområder eller sjø, selv om selve bykjernen var tett bebygd.<ref>Schoenhauer, Norbert. ''6000 Years of Housing.'', 116-117</ref>		Brun-familiens eierperiode har vært gjenstand for mest interesse hovedsakelig på grunn av god tilgang på samtidig kildemateriale i form av skifter og annet. Fredrik Jacobsen Bruun (født i Amsterdam 1669, av norsk-hollandsk familie<ref>Schmidt 1926:1</ref> ) drev et bokbinderi i bygården, men var også forlegger og bokhandler.<ref>Aall, Hans. «Haandverkergaarden paa Norsk folkemuseum – Av et foredrag i Kristiania Haandverks- og industriforening av direktør Hans Aall», Nikolai Olsens boktrykkeri (Kristiania, 1915), 4</ref> Bokbinderiet og familiens boområde lå i samme gård og føyer seg således inn i en vanlig forretnings- og bostruktur i tidlig moderne tid, en struktur man ville ha funnet både i byen og på landet. På kontinentet var det heller ikke uvanlig med jordlapper tilknyttet husene, men i Christiania ville disse ha vært å finne på løkker i Bymarken utenfor selve byen. Norbert Schoenhauer estimerer befolkningstettheten i Tollbugata 14 til å være 121 personer per hektar («300 persons per acre»), en svært høy befolkningstetthet. Likevel understreker han at byens umiddelbare nærområde var åpne landområder eller sjø, selv om selve bykjernen var tett bebygd.<ref>Schoenhauer, Norbert. ''6000 Years of Housing.'', 116-117</ref>

	Bygårdsbeboernes nærmeste naboer var stort sett velstående Christiania-borgere, og Lars Roede beskriver krysset Tollbod- og Kirkegata som et «økonomisk kraftsentrum» i Christiania på 1700-tallet. Likevel ble Bokbindergården som regel taksert en del lavere enn nabogårdene, men den var også kvartalets minste. Ifølge en [[Branntakster\|branntakst]] fra 1755 ble eiendommen taksert til 1450 riksdaler.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 119, 129</ref> I en branntakst fra 1766 vurderes også eiendommen til 1450 Rd.<ref>«Branntakster, 1765-1767», Kristiania stiftamt, Brann og bygning I-Branntakster Ia/L0001/0002 (Statsarkivet i Oslo)</ref> I 1756 ble bygården solgt til bokbinder Niels Haslef, som med sin familie ble boende der til 1787. Da ble eiendommen solgt på auksjon til fektemester Yve Jolivet for kun 1137 Rd.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 133</ref> Hans All mener at bokbinder Christian Ebbesen tok over etter Haslef og drev bokbinderi i bygården til 1801.<ref>Aall, Hans. «Haandverkergaarden paa Norsk folkemuseum», 8</ref> Det var den lange eierrekken av bokbindere som gjorde at Folkemuseet kalte den ''bokbindergården.'' I 1814 overtok konditor Jacob Caspary gården. Caspary-brødrene var fra en håndverkerfamilie som innvandret fra Sveits. De siste tiårene mens bygården ennå lå i Tollbugata, inneholdt gården skoforretning, smie og mekanisk verksted. Så sent som i 1914 holdt H.M Hansens bokbinderi til i hovedbygningens annen etasje. .<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 131-132, 133, 135</ref>		Bygårdsbeboernes nærmeste naboer var stort sett velstående Christiania-borgere, og Lars Roede beskriver krysset Tollbod- og Kirkegata som et «økonomisk kraftsentrum» i Christiania på 1700-tallet. Likevel ble Bokbindergården som regel taksert en del lavere enn nabogårdene, men den var også kvartalets minste. Ifølge en [[Branntakster\|branntakst]] fra 1755 ble eiendommen taksert til 1450 riksdaler.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 119, 129</ref> I en branntakst fra 1766 vurderes også eiendommen til 1450 Rd.<ref>«Branntakster, 1765-1767», Kristiania stiftamt, Brann og bygning I-Branntakster Ia/L0001/0002 (Statsarkivet i Oslo)</ref> I 1756 ble bygården solgt til bokbinder Niels Haslef, som med sin familie ble boende der til 1787. Da ble eiendommen solgt på auksjon til fektemester Yve Jolivet for kun 1137 Rd.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 133</ref> Hans All mener at bokbinder Christian Ebbesen tok over etter Haslef og drev bokbinderi i bygården til 1801.<ref>Aall, Hans. «Haandverkergaarden paa Norsk folkemuseum», 8</ref> Det var den lange eierrekken av bokbindere som gjorde at Folkemuseet kalte den ''bokbindergården.''

	~~Bygården ble tatt ned~~ og ~~flyttet~~ til ~~Norsk Folkemuseum~~ i ~~1915 for å gjøre plass til Centralbankens nye bygg~~.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', ~~118~~</ref>		I 1814 overtok konditor Jacob Caspary gården. Caspary-brødrene var fra en håndverkerfamilie som innvandret fra Sveits. De siste tiårene mens bygården ennå lå i Tollbugata, inneholdt gården skoforretning, smie og mekanisk verksted. Så sent som i 1914 holdt H.M Hansens bokbinderi til i hovedbygningens annen etasje. .<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 131-132, 133, 135</ref>

	== Kjente eiere==		== Kjente eiere==

Ida Tolgensbakk: Flytter bilder opp.

2024-06-28T11:05:14Z

Flytter bilder opp.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2024 kl. 11:05
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Tollbugata 14 - Norsk Folkemuseum 221.JPG\|Bokbindergården på Norsk Folkemuseum.\|Chris Nyborg\|2013}}		{{thumb\|Tollbugata 14 - Norsk Folkemuseum 221.JPG\|Bokbindergården på Norsk Folkemuseum.\|Chris Nyborg\|2013}}
	'''[[Bokbindergården (Oslo)\|Bokbindergården]]''' (også kalt Håndverkergården) var en bygning i [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]] 14 i [[Oslo]] fra tidlig moderne tid. Gården ble tatt ned i 1915 for å gjøre plass til en utvidelse av [[Centralbanken]]. Den ble samme år flyttet til [[Norsk Folkemuseum\|Norsk folkemuseum]] for bevaring for ettertiden, og representerer i dag det eneste bevarte eksempelet på en bygård i utmurt [[bindingsverk]] fra Christiania på 1700-tallet. Hovedbygningens første etasje dateres til rundt 1700. Annen etasje og [[karnapp]]et ble oppført i 1722.		{{thumb\|Tollbugata14.gatebilde.OB.F03036A.jpg\|Bokbindergårdens fasade.1910\|Hans Holmboe Vogt/Digitalt Museum/Oslo Museum}}
			{{thumb\|Tollbugata14.gatebilde.022sAYJ3EMFo.jpg\|Bokbindergårdens fasade i 1900\|Olaf Martin Peder Væring/Digitalt Museum/Oslo Museum}}
			'''[[Bokbindergården (Oslo)\|Bokbindergården]]''' (også kalt Håndverkergården) var en bygning i [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]] 14 i [[Oslo]] fra tidlig moderne tid. Gården ble tatt ned i 1915 for å gjøre plass til en utvidelse av [[Centralbanken]]. Den ble samme år flyttet til [[Norsk Folkemuseum\|Norsk folkemuseum]] for bevaring for ettertiden, og representerer i dag det eneste bevarte eksempelet på en bygård i utmurt [[bindingsverk]] fra Christiania på 1700-tallet.

			Hovedbygningens første etasje dateres til rundt 1700. Annen etasje og [[karnapp]]et ble oppført i 1722.

	== Utmurt bindingsverk fra 1700-tallet ==		== Utmurt bindingsverk fra 1700-tallet ==
Linje 41:		Linje 45:
	Bygårdsbeboernes nærmeste naboer var stort sett velstående Christiania-borgere, og Lars Roede beskriver krysset Tollbod- og Kirkegata som et «økonomisk kraftsentrum» i Christiania på 1700-tallet. Likevel ble Bokbindergården som regel taksert en del lavere enn nabogårdene, men den var også kvartalets minste. Ifølge en [[Branntakster\|branntakst]] fra 1755 ble eiendommen taksert til 1450 riksdaler.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 119, 129</ref> I en branntakst fra 1766 vurderes også eiendommen til 1450 Rd.<ref>«Branntakster, 1765-1767», Kristiania stiftamt, Brann og bygning I-Branntakster Ia/L0001/0002 (Statsarkivet i Oslo)</ref> I 1756 ble bygården solgt til bokbinder Niels Haslef, som med sin familie ble boende der til 1787. Da ble eiendommen solgt på auksjon til fektemester Yve Jolivet for kun 1137 Rd.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 133</ref> Hans All mener at bokbinder Christian Ebbesen tok over etter Haslef og drev bokbinderi i bygården til 1801.<ref>Aall, Hans. «Haandverkergaarden paa Norsk folkemuseum», 8</ref> Det var den lange eierrekken av bokbindere som gjorde at Folkemuseet kalte den ''bokbindergården.'' I 1814 overtok konditor Jacob Caspary gården. Caspary-brødrene var fra en håndverkerfamilie som innvandret fra Sveits. De siste tiårene mens bygården ennå lå i Tollbugata, inneholdt gården skoforretning, smie og mekanisk verksted. Så sent som i 1914 holdt H.M Hansens bokbinderi til i hovedbygningens annen etasje. .<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 131-132, 133, 135</ref>		Bygårdsbeboernes nærmeste naboer var stort sett velstående Christiania-borgere, og Lars Roede beskriver krysset Tollbod- og Kirkegata som et «økonomisk kraftsentrum» i Christiania på 1700-tallet. Likevel ble Bokbindergården som regel taksert en del lavere enn nabogårdene, men den var også kvartalets minste. Ifølge en [[Branntakster\|branntakst]] fra 1755 ble eiendommen taksert til 1450 riksdaler.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 119, 129</ref> I en branntakst fra 1766 vurderes også eiendommen til 1450 Rd.<ref>«Branntakster, 1765-1767», Kristiania stiftamt, Brann og bygning I-Branntakster Ia/L0001/0002 (Statsarkivet i Oslo)</ref> I 1756 ble bygården solgt til bokbinder Niels Haslef, som med sin familie ble boende der til 1787. Da ble eiendommen solgt på auksjon til fektemester Yve Jolivet for kun 1137 Rd.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 133</ref> Hans All mener at bokbinder Christian Ebbesen tok over etter Haslef og drev bokbinderi i bygården til 1801.<ref>Aall, Hans. «Haandverkergaarden paa Norsk folkemuseum», 8</ref> Det var den lange eierrekken av bokbindere som gjorde at Folkemuseet kalte den ''bokbindergården.'' I 1814 overtok konditor Jacob Caspary gården. Caspary-brødrene var fra en håndverkerfamilie som innvandret fra Sveits. De siste tiårene mens bygården ennå lå i Tollbugata, inneholdt gården skoforretning, smie og mekanisk verksted. Så sent som i 1914 holdt H.M Hansens bokbinderi til i hovedbygningens annen etasje. .<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 131-132, 133, 135</ref>

	Bygården ble tatt ned og flyttet til Norsk Folkemuseum i 1915 for å gjøre plass til Centralbankens nye bygg.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 118</ref>~~{{thumb\|Tollbugata14.gatebilde.OB.F03036A.jpg\|Bokbindergårdens fasade.1910\|Hans Holmboe Vogt/Digitalt Museum/Oslo Museum}}~~		Bygården ble tatt ned og flyttet til Norsk Folkemuseum i 1915 for å gjøre plass til Centralbankens nye bygg.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 118</ref>
	~~{{thumb\|Tollbugata14.gatebilde.022sAYJ3EMFo.jpg\|Bokbindergårdens fasade i 1900\|Olaf Martin Peder Væring/Digitalt Museum/Oslo Museum}}~~

	== Kjente eiere==		== Kjente eiere==

Ida Tolgensbakk: Legger inn info om Bruun.

2024-06-28T11:03:45Z

Legger inn info om Bruun.

Vis endringer

Ida Tolgensbakk: /* Kilder */ Legger til en kilde, rydder litt.

2024-06-28T10:52:00Z

Kilder: Legger til en kilde, rydder litt.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2024 kl. 10:52
Linje 89:		Linje 89:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	Aall, Hans. «Haandverkergaarden paa Norsk folkemuseum – Av et foredrag i Kristiania Haandverks- og industriforening av direktør Hans Aall», Nikolai Olsens boktrykkeri (Kristiania, 1915)		* Aall, Hans 1915. «Haandverkergaarden paa Norsk folkemuseum – Av et foredrag i Kristiania Haandverks- og industriforening av direktør Hans Aall», Nikolai Olsens boktrykkeri (Kristiania, 1915)
			* «Branntakster, 1765-1767», Kristiania stiftamt, Brann og bygning I-Branntakster Ia/L0001/0002 (Statsarkivet i Oslo)
	«Branntakster, 1765-1767», Kristiania stiftamt, Brann og bygning I-Branntakster Ia/L0001/0002 (Statsarkivet i Oslo)		* Kjellberg, Reidar 1947. «Håndverkergården i gamlebyen på Norsk folkemuseum», i ''Bonytt'' (11.12.1947)
			* Notat fra Norsk folkemuseum om Tollbugata 14 og Bokbindergården. Uten forfatter, udatert. Maskinskrevet. Hentet fra Norsk folkemuseums arkiv/Tollbugata 14, nr. 221
	Kjellberg, Reidar. «Håndverkergården i gamlebyen på Norsk folkemuseum», i ''Bonytt'' (11.12.1947)		* Roede, Lars 2001. ''Byen bytter byggeskikk: Christiania 1624-1814'', Avhandling ved Arkitekturhøgskolen i Oslo (2.opplag).
			* Schoenhauer, Norbert. ''6000 Years of Housing. Volume 3 The Occidental Urban House'', Garland Publishing, 1981
	Notat fra Norsk folkemuseum om Tollbugata 14 og Bokbindergården. Uten forfatter, udatert. Maskinskrevet. Hentet fra Norsk folkemuseums arkiv/Tollbugata 14, nr. 221		* Schmidt, Olaus 1926. Familien Bruun. Bogbinder og priviligeret boghandler i Kristiania Fredrik Jacobsens Bruuns agnatiske descendents. Aktietrykkeriet i Trondheim.

	Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk: Christiania 1624-1814'', Avhandling ved Arkitekturhøgskolen i Oslo~~, 2001~~ (2.opplag)

	Schoenhauer, Norbert. ''6000 Years of Housing. Volume 3 The Occidental Urban House'', Garland Publishing, 1981

	==Referanser==		==Referanser==