Bokreditt - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 15. nov. 2024 kl. 10:16

2024-11-15T10:16:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2024 kl. 10:16
Linje 65:		Linje 65:

	;Bokreditt Hedmark og Oppland		;Bokreditt Hedmark og Oppland
	Bokreditt Hedmark og Oppland (stiftet i [[1948]]) hadde hovedkontor i [[Hamar]] og avdelingskontor i [[Brumunddal]], i [[Elverum]], i [[Gjøvik]] og i [[Lillehammer]].<ref ~~name="~~Henningsen & Riisnæs 1971 p 213"/>		Bokreditt Hedmark og Oppland (stiftet i [[1948]]) hadde hovedkontor i [[Hamar]] og avdelingskontor i [[Brumunddal]], i [[Elverum]], i [[Gjøvik]] og i [[Lillehammer]].<ref>Henningsen & Riisnæs 1971: 213.</ref>

	;Bokreditt Helgeland		;Bokreditt Helgeland
	Bokreditt Helgeland hadde hovedkontor i [[Sørlandsveien (Rana)\|Sørlandsveien]] [[Sørlandsveien 63 (Rana)\|63]] i [[Mo i Rana]] og avdelingskontor i [[Brønnøysund]], i [[Mosjøen]] og i [[Sandnessjøen]].<ref ~~name="~~Henningsen & Riisnæs 1971 p 214"/> Finanskonsernet omfattet også datterselskapene Kjøpekort Helgeland A/S (stiftet i [[1970]]), Helgeland Regnskapskontor A/S og Nord-Inkasso A/S, i tillegg til at konsernet administrerte Nord-Finans A/S (stiftet i [[1966]]).<ref ~~name="~~Henningsen & Riisnæs 1971 p 214~~"/>~~<~~ref name="Henningsen & Riisnæs 1971 p 221"~~/><ref ~~name="Henningsen & Riisnæs 1971 p 224"/~~>		Bokreditt Helgeland hadde hovedkontor i [[Sørlandsveien (Rana)\|Sørlandsveien]] [[Sørlandsveien 63 (Rana)\|63]] i [[Mo i Rana]] og avdelingskontor i [[Brønnøysund]], i [[Mosjøen]] og i [[Sandnessjøen]].<ref>Henningsen & Riisnæs 1971: 214.</ref> Finanskonsernet omfattet også datterselskapene Kjøpekort Helgeland A/S (stiftet i [[1970]]), Helgeland Regnskapskontor A/S og Nord-Inkasso A/S, i tillegg til at konsernet administrerte Nord-Finans A/S (stiftet i [[1966]]).<ref>Henningsen & Riisnæs 1971: 214, 221 og 224.</ref>

	Bokreditt Helgeland hadde i 1970 aksjekapital på 100.000 kroner. Samme år var omsetningen 4.905.100 kroner, hvorav 3.640.600 kroner fra avbetalingskontrakter og 1.264.500 kroner fra kjøpekort. Finanskonsernet hadde vel 1.500 kjøpekortkunder. Videre hadde konsernet 40 ansatte og vel 200 tilsluttede forretninger (både eiende og ikkeeiende medlemmer). Disponent og styreformann var henholdsvis Arne G. Tokle og Harald Hjorten.<ref ~~name="~~Henningsen & Riisnæs 1971 p 214"/>		Bokreditt Helgeland hadde i 1970 aksjekapital på 100.000 kroner. Samme år var omsetningen 4.905.100 kroner, hvorav 3.640.600 kroner fra avbetalingskontrakter og 1.264.500 kroner fra kjøpekort. Finanskonsernet hadde vel 1.500 kjøpekortkunder. Videre hadde konsernet 40 ansatte og vel 200 tilsluttede forretninger (både eiende og ikkeeiende medlemmer). Disponent og styreformann var henholdsvis Arne G. Tokle og Harald Hjorten.<ref>Henningsen & Riisnæs 1971: 214.</ref>

	;Bokreditt Hønefoss		;Bokreditt Hønefoss
	Bokreditt Hønefoss hadde hovedkontor i [[Hønefoss]]. Selskapets kundeområde ble før [[1970]] underlagt Bokreditt Oslo.<ref ~~name="~~Henningsen & Riisnæs 1971 p 213"/>		Bokreditt Hønefoss hadde hovedkontor i [[Hønefoss]]. Selskapets kundeområde ble før [[1970]] underlagt Bokreditt Oslo.<ref>Henningsen & Riisnæs 1971: 213.</ref>

	;Bokreditt Kristiansand		;Bokreditt Kristiansand
	Bokreditt Kristiansand (stiftet i [[1945]]) hadde hovedkontor i [[Kristiansand]] og avdelingskontor eller stedlig representasjon i [[Arendal]], i [[Flekkefjord]] og i [[Mandal]].<ref ~~name="~~Henningsen & Riisnæs 1971 p 214"/>		Bokreditt Kristiansand (stiftet i [[1945]]) hadde hovedkontor i [[Kristiansand]] og avdelingskontor eller stedlig representasjon i [[Arendal]], i [[Flekkefjord]] og i [[Mandal]].<ref>Henningsen & Riisnæs 1971: 214.</ref>

	;Bokreditt Lofoten		;Bokreditt Lofoten
	Bokreditt Lofoten (stiftet i [[1961]]) hadde hovedkontor i [[Stamsund]].<ref ~~name="~~Henningsen & Riisnæs 1971 p 214"/>		Bokreditt Lofoten (stiftet i [[1961]]) hadde hovedkontor i [[Stamsund]].<ref>Henningsen & Riisnæs 1971: 214.</ref>

	;Bokreditt Moss		;Bokreditt Moss
Linje 85:		Linje 85:

	;Bokreditt Møre og Romsdal		;Bokreditt Møre og Romsdal
	Bokreditt Møre og Romsdal (stiftet i [[1947]]), opprinnelig Bokreditt Nordmøre og Romsdal, hadde hovedkontor i [[Kristiansund]] og avdelingskontor i [[Molde]] og i [[Ålesund]].<ref ~~name="~~Henningsen & Riisnæs 1971 p 214"/>		Bokreditt Møre og Romsdal (stiftet i [[1947]]), opprinnelig Bokreditt Nordmøre og Romsdal, hadde hovedkontor i [[Kristiansund]] og avdelingskontor i [[Molde]] og i [[Ålesund]].<ref>Henningsen & Riisnæs 1971: 214.</ref>

	;Bokreditt Narvik		;Bokreditt Narvik
	Bokreditt Narvik (stiftet i [[1951]]) hadde hovedkontor [[Narvik]].<ref ~~name="~~Henningsen & Riisnæs 1971 p 215"/>		Bokreditt Narvik (stiftet i [[1951]]) hadde hovedkontor [[Narvik]].<ref>Henningsen & Riisnæs 1971: 215.</ref>

	;Bokreditt Nordmøre og Romsdal		;Bokreditt Nordmøre og Romsdal
Linje 94:		Linje 94:

	;Bokreditt Oslo		;Bokreditt Oslo
	Bokreditt Oslo (formelt Bokreditt A/S) ble stiftet i [[1942]] som det opprinnelige Bokreditt-selskapet. Det hadde hovedkontor i [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]] [[Skippergata 33 (Oslo)\|33]] i [[Oslo]], med avdelingskontor i [[Drammen]], i [[Hønefoss]], i [[Kongsberg]] og i [[Tønsberg]] samt stedlig representasjon i [[Ski (Akershus)\|Ski]].<ref ~~name="~~Henningsen & Riisnæs 1971 p 211"/>		Bokreditt Oslo (formelt Bokreditt A/S) ble stiftet i [[1942]] som det opprinnelige Bokreditt-selskapet. Det hadde hovedkontor i [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]] [[Skippergata 33 (Oslo)\|33]] i [[Oslo]], med avdelingskontor i [[Drammen]], i [[Hønefoss]], i [[Kongsberg]] og i [[Tønsberg]] samt stedlig representasjon i [[Ski (Akershus)\|Ski]].<ref>Henningsen & Riisnæs 1971: 211.</ref>

	;Bokreditt Sarpsborg		;Bokreditt Sarpsborg
	Bokreditt Sarpsborg (stiftet i [[1948]]) hadde hovedkontor i [[Sarpsborg]].<ref ~~name="~~Henningsen & Riisnæs 1971 p 215"/>		Bokreditt Sarpsborg (stiftet i [[1948]]) hadde hovedkontor i [[Sarpsborg]].<ref>Henningsen & Riisnæs 1971: 215.</ref>

	;Bokreditt Stavanger		;Bokreditt Stavanger
	Bokreditt Stavanger hadde hovedkontor i [[Stavanger]] og avdelingskontor i [[Sandnes]]. Bokreditt Stavanger A/S og datterselskapet Kjøpekort Stavanger A/S fusjonerte i [[1971]] til Handelsfinans A/S, og gikk samtidig ut av Bokreditt-kjeden.<ref ~~name="~~Henningsen & Riisnæs 1971 p 219"/>		Bokreditt Stavanger hadde hovedkontor i [[Stavanger]] og avdelingskontor i [[Sandnes]]. Bokreditt Stavanger A/S og datterselskapet Kjøpekort Stavanger A/S fusjonerte i [[1971]] til Handelsfinans A/S, og gikk samtidig ut av Bokreditt-kjeden.<ref>Henningsen & Riisnæs 1971: 219.</ref>

	;Bokreditt Telemark og Larvik		;Bokreditt Telemark og Larvik
	Bokreditt Telemark og Larvik (stiftet i [[1947]]) hadde hovedkontor i [[Skien]] og avdelingskontor i [[Kragerø]], i [[Larvik]], i [[Porsgrunn]] og i [[Risør]].<ref ~~name="~~Henningsen & Riisnæs 1971 p 215"/>		Bokreditt Telemark og Larvik (stiftet i [[1947]]) hadde hovedkontor i [[Skien]] og avdelingskontor i [[Kragerø]], i [[Larvik]], i [[Porsgrunn]] og i [[Risør]].<ref>Henningsen & Riisnæs 1971: 215.</ref>

	;Bokreditt Tromsø		;Bokreditt Tromsø
Linje 109:		Linje 109:

	;Bokreditt Trøndelag		;Bokreditt Trøndelag
	Bokreditt Trøndelag (stiftet i [[1950]]) hadde hovedkontor i [[Trondheim]] og avdelingskontor i [[Namsos]] og i [[Steinkjer]].<ref ~~name="~~Henningsen & Riisnæs 1971 p 216"/> Selskapet var også medeier av Cresco AS (stiftet i [[1964]]).		Bokreditt Trøndelag (stiftet i [[1950]]) hadde hovedkontor i [[Trondheim]] og avdelingskontor i [[Namsos]] og i [[Steinkjer]].<ref>Henningsen & Riisnæs 1971: 216.</ref> Selskapet var også medeier av Cresco AS (stiftet i [[1964]]).

	;Bokreditt Tønsberg		;Bokreditt Tønsberg

Cnyborg på 15. nov. 2024 kl. 10:03

2024-11-15T10:03:35Z

Olve Utne: {{bm}}

2024-03-12T15:00:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:00
Linje 151:		Linje 151:
	[[Kategori:Kredittsamvirke]]		[[Kategori:Kredittsamvirke]]
	[[Kategori:Oslo Børs]]		[[Kategori:Oslo Børs]]
			{{bm}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:09:48Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

@@ Linje 118: / Linje 118: @@
 == Referanser ==
-{{Reflist|refs=
+<references />
 == Litteratur ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:32:06Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

Andreas Mar-Nor på 29. jan. 2018 kl. 18:33

2018-01-29T18:33:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2018 kl. 18:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Bokreditt reklame 1959 OB.R09825a.jpg\|Reklameserie i 1959}}		{{Thumb\|Bokreditt reklame 1959 OB.R09825a.jpg\|Reklameserie i 1959}}

	'''[[Bokreditt]]''' (opprinnelig ''Bruksbokreditt'') var [[Norge]]s første tilbyder av [[forbrukslån]]. Selskapet ble stiftet i [[1942]], og kom etter [[Andre verdenskrig\|krigen]] bokstavelig talt til å finansiere fremveksten av det nye [[forbrukersamfunn]]et. Folk hadde drømmer om et liv med bedre materiell standard, og med rentebærende lån fra Bokreditt var tidsriktige møbler, klær og kjøretøy innen nærmere rekkevidde.		'''[[Bokreditt]]''' (opprinnelig ''Bruksbokreditt'') var [[Norge]]s første tilbyder av [[forbrukslån]]. Selskapet ble stiftet i [[1942]], og kom etter [[Andre verdenskrig\|krigen]] bokstavelig talt til å finansiere fremveksten av det nye [[forbrukersamfunn]]et. Folk hadde drømmer om et liv med bedre materiell standard, og med rentebærende lån fra Bokreditt var tidsriktige [[møbler]], [[klær]] og [[kjøretøy]] innen nærmere rekkevidde.

	~~Før Bokreditt ankom,~~ var det vanlig at hver forretning selv ~~stod for~~ kreditt til kundene sine. Med Bokreditt ble mye av ~~næringslivets~~ kundekreditt sentralisert, samtidig som det kom inn i profesjonelle former. Bokreditt lanserte i [[1957]] Norges første kredittkort, nemlig Bokreditt-Kjøpekort. Dermed var kredittsjekk utført lenge før kunden kom inn i butikken.		Opprinnelig var det vanlig at hver [[forretning]] selv gav [[kreditt]] til kundene sine. Med Bokreditt ble mye av [[næringsliv]]ets kundekreditt sentralisert, samtidig som det kom inn i profesjonelle former hvor ting som [[låneavtale]]r, [[rente]]r og [[inkasso]] var likt for alle. Bokreditt lanserte i [[1957]] også Norges første [[kredittkort]], nemlig [[Bokreditt-Kjøpekort]]. Dermed var [[kredittsjekk]] utført lenge før kunden kom inn i butikken.

	Bokreditt bestod på det meste av et tjuetalls selvstendige selskaper, blant andre Bokreditt Ålesund, Bokreditt Hedmark og Oppland i [[Hamar]] og Bokreditt Helgeland i [[Mo i Rana]]. På det meste var tilbød 7.000 forretninger kreditt fra Bokreditt. Mens møbelnæringen var fremtredende i Bokreditt, herunder i selskapets markedsføring, hadde selskapet blant annet også [[gullsmed]]er og [[bilforhandler]]e på eiersiden. Etter en rekke oppkjøp og fusjoner synes Bokreditt i [[1990-årene]] å ha opphørt som selvstendig enhet. Restene er i dag del av [[DNB]]-konsernet.		Bokreditt bestod på det meste av et tjuetalls selvstendige [[Aksjeselskap\|selskaper]], blant andre Bokreditt Ålesund, Bokreditt Hedmark og Oppland i [[Hamar]] og Bokreditt Helgeland i [[Mo i Rana]]. På det meste var tilbød 7.000 forretninger kreditt fra Bokreditt. Mens møbelnæringen var fremtredende i Bokreditt, herunder i selskapets [[markedsføring]], hadde selskapet blant annet også [[gullsmed]]er og [[bilforhandler]]e på eiersiden. Etter en rekke [[oppkjøp]] og [[fusjoner]] synes Bokreditt i [[1990-årene]] å ha opphørt som selvstendig enhet. Restene er i dag del av [[DNB]]-konsernet. En kort tid var Bokreditts [[aksje]]r notert på [[Oslo Børs]].

	== Historikk ==		== Historikk ==
Linje 174:		Linje 174:
	[[Kategori:Opphørsår ukjent]]		[[Kategori:Opphørsår ukjent]]
	[[Kategori:Kredittsamvirke]]		[[Kategori:Kredittsamvirke]]
			[[Kategori:Oslo Børs]]

Andreas Mar-Nor på 4. nov. 2017 kl. 18:50

2017-11-04T18:50:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2017 kl. 18:50
Linje 18:		Linje 18:
	Bokreditt var likevel ikke begrenset til møbler. Det kunne blant annet også selges [[motorsykler]] og [[gullsmedvare]]r på avbetaling. Tall fra [[1973]] viser at 53,1 prosent av omsetningen fra kjøpekort skrev seg fra tekstilbransjene, mens skotøy, sportsartikler og utstyr til hjem henholdsvis utgjorde 8,9, 6,5 og 7,3 prosent.<ref name="NOU 1974-38 p 14"/> Når det gjelder omsetningen fra avbetalingskontrakter, var det i [[1969]] en fordeling på 11,9 prosent fra biler og produksjonsutstyr, 34,3 prosent fra møbler og 53,8 prosent fra forbruksvarer for øvrig, herunder fjernsyn og motorsykler.<ref name="Hauge 1970 p 139"/>		Bokreditt var likevel ikke begrenset til møbler. Det kunne blant annet også selges [[motorsykler]] og [[gullsmedvare]]r på avbetaling. Tall fra [[1973]] viser at 53,1 prosent av omsetningen fra kjøpekort skrev seg fra tekstilbransjene, mens skotøy, sportsartikler og utstyr til hjem henholdsvis utgjorde 8,9, 6,5 og 7,3 prosent.<ref name="NOU 1974-38 p 14"/> Når det gjelder omsetningen fra avbetalingskontrakter, var det i [[1969]] en fordeling på 11,9 prosent fra biler og produksjonsutstyr, 34,3 prosent fra møbler og 53,8 prosent fra forbruksvarer for øvrig, herunder fjernsyn og motorsykler.<ref name="Hauge 1970 p 139"/>

	Opprinnelig tilbød Bokreditt i all hovedsak ~~betalingslån~~, som ble benyttet i forbindelse med dyrere varer. Bokreditts produktspekter ble i [[1957]] utvidet med kjøpekort, som egnet seg til småkjøp.<ref name="BLF 1967 p 17"/><ref name="BLF 1967 p 24"/><ref name="BLF 1967 p 25"/> Bokreditt-Kjøpekort var Norges første kredittkort. Direktøren i Bokreditt Oslo og Magne Bye i Bokreditt Trondheim hadde samme år dratt på studietur til [[USA]] for å se nærmere på betalingskort, som også der var forholdsvis nytt.<ref name="FCF 1990 p 3"/> Formålet med kjøpekort var å sanere såkalt løskreditt i detaljvarehandelen.		Opprinnelig tilbød Bokreditt i all hovedsak avbetalingslån, som ble benyttet i forbindelse med dyrere varer. Bokreditts produktspekter ble i [[1957]] utvidet med kjøpekort, som egnet seg til småkjøp.<ref name="BLF 1967 p 17"/><ref name="BLF 1967 p 24"/><ref name="BLF 1967 p 25"/> Bokreditt-Kjøpekort var Norges første kredittkort. Direktøren i Bokreditt Oslo og Magne Bye i Bokreditt Trondheim hadde samme år dratt på studietur til [[USA]] for å se nærmere på betalingskort, som også der var forholdsvis nytt.<ref name="FCF 1990 p 3"/> Formålet med kjøpekort var å sanere såkalt løskreditt i detaljvarehandelen.

	På mange måter avløste Bokreditt ordningen med at hver forretning selv gav kunder kreditt: solgte varer på [[krita]], som det het. For hver enkelt forretning var det arbeidskrevende å administrere et internt kredittsystem, ikke minst purring og inkasso når betaling uteble. Med Bokreditt ble mye av næringslivets kundekreditt sentralisert, samtidig som det kom inn i profesjonelle former.		På mange måter avløste Bokreditt ordningen med at hver forretning selv gav kunder kreditt: solgte varer på [[krita]], som det het. For hver enkelt forretning var det arbeidskrevende å administrere et internt kredittsystem, ikke minst purring og inkasso når betaling uteble. Med Bokreditt ble mye av næringslivets kundekreditt sentralisert, samtidig som det kom inn i profesjonelle former.

Andreas Mar-Nor på 4. nov. 2017 kl. 18:26

2017-11-04T18:26:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2017 kl. 18:26
Linje 18:		Linje 18:
	Bokreditt var likevel ikke begrenset til møbler. Det kunne blant annet også selges [[motorsykler]] og [[gullsmedvare]]r på avbetaling. Tall fra [[1973]] viser at 53,1 prosent av omsetningen fra kjøpekort skrev seg fra tekstilbransjene, mens skotøy, sportsartikler og utstyr til hjem henholdsvis utgjorde 8,9, 6,5 og 7,3 prosent.<ref name="NOU 1974-38 p 14"/> Når det gjelder omsetningen fra avbetalingskontrakter, var det i [[1969]] en fordeling på 11,9 prosent fra biler og produksjonsutstyr, 34,3 prosent fra møbler og 53,8 prosent fra forbruksvarer for øvrig, herunder fjernsyn og motorsykler.<ref name="Hauge 1970 p 139"/>		Bokreditt var likevel ikke begrenset til møbler. Det kunne blant annet også selges [[motorsykler]] og [[gullsmedvare]]r på avbetaling. Tall fra [[1973]] viser at 53,1 prosent av omsetningen fra kjøpekort skrev seg fra tekstilbransjene, mens skotøy, sportsartikler og utstyr til hjem henholdsvis utgjorde 8,9, 6,5 og 7,3 prosent.<ref name="NOU 1974-38 p 14"/> Når det gjelder omsetningen fra avbetalingskontrakter, var det i [[1969]] en fordeling på 11,9 prosent fra biler og produksjonsutstyr, 34,3 prosent fra møbler og 53,8 prosent fra forbruksvarer for øvrig, herunder fjernsyn og motorsykler.<ref name="Hauge 1970 p 139"/>

	Opprinnelig tilbød Bokreditt i all hovedsak betalingslån, som ble benyttet i forbindelse med dyrere varer. ~~Produktspekteret~~ ble i [[1957]] utvidet med kjøpekort, som egnet seg til småkjøp.<ref name="BLF 1967 p 17"/><ref name="BLF 1967 p 24"/><ref name="BLF 1967 p 25"/> Bokreditt-Kjøpekort var Norges første kredittkort. Direktøren i Bokreditt Oslo og Magne Bye i Bokreditt Trondheim hadde samme år dratt på studietur til [[USA]] for å se nærmere på betalingskort, som også der var forholdsvis nytt.<ref name="FCF 1990 p 3"/> Formålet med kjøpekort var å sanere såkalt løskreditt i detaljvarehandelen.		Opprinnelig tilbød Bokreditt i all hovedsak betalingslån, som ble benyttet i forbindelse med dyrere varer. Bokreditts produktspekter ble i [[1957]] utvidet med kjøpekort, som egnet seg til småkjøp.<ref name="BLF 1967 p 17"/><ref name="BLF 1967 p 24"/><ref name="BLF 1967 p 25"/> Bokreditt-Kjøpekort var Norges første kredittkort. Direktøren i Bokreditt Oslo og Magne Bye i Bokreditt Trondheim hadde samme år dratt på studietur til [[USA]] for å se nærmere på betalingskort, som også der var forholdsvis nytt.<ref name="FCF 1990 p 3"/> Formålet med kjøpekort var å sanere såkalt løskreditt i detaljvarehandelen.

	På mange måter avløste Bokreditt ordningen med at hver forretning selv gav kunder kreditt: solgte varer på [[krita]], som det het. For hver enkelt forretning var det arbeidskrevende å administrere et internt kredittsystem, ikke minst purring og inkasso når betaling uteble. Med Bokreditt ble mye av næringslivets kundekreditt sentralisert, samtidig som det kom inn i profesjonelle former.		På mange måter avløste Bokreditt ordningen med at hver forretning selv gav kunder kreditt: solgte varer på [[krita]], som det het. For hver enkelt forretning var det arbeidskrevende å administrere et internt kredittsystem, ikke minst purring og inkasso når betaling uteble. Med Bokreditt ble mye av næringslivets kundekreditt sentralisert, samtidig som det kom inn i profesjonelle former.

Andreas Mar-Nor på 4. nov. 2017 kl. 18:26

2017-11-04T18:26:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2017 kl. 18:26
Linje 22:		Linje 22:
	På mange måter avløste Bokreditt ordningen med at hver forretning selv gav kunder kreditt: solgte varer på [[krita]], som det het. For hver enkelt forretning var det arbeidskrevende å administrere et internt kredittsystem, ikke minst purring og inkasso når betaling uteble. Med Bokreditt ble mye av næringslivets kundekreditt sentralisert, samtidig som det kom inn i profesjonelle former.		På mange måter avløste Bokreditt ordningen med at hver forretning selv gav kunder kreditt: solgte varer på [[krita]], som det het. For hver enkelt forretning var det arbeidskrevende å administrere et internt kredittsystem, ikke minst purring og inkasso når betaling uteble. Med Bokreditt ble mye av næringslivets kundekreditt sentralisert, samtidig som det kom inn i profesjonelle former.

	For å selge på avbetaling gjennom Bokreditt, måtte et firma som hovedregel først bli medeier i selskapet og inngå firmakontrakt. Medeierskap måtte etter søknad godkjennes av styret i hvert Bokreditt-selskap. For øvrig måtte det ~~også~~ innhentes salgsbevilling fra angjeldende politidistrikt. Senest fra [[1960-årene]] ble det også åpnet for ikkeeiende medlemmer, som ~~istedenfor å tegne aksjer~~ betalte årlig medlemsavgift med mer. Forretninger betalte i [[1973]] medlemsavgift på 100 kroner og leie på 75 kroner for avtrykksmaskin, foruten gebyr for hvert Kjøpekort-salg.<ref name="NOU 1974-38 p 14"/>		For å selge på avbetaling gjennom Bokreditt, måtte et firma som hovedregel først bli medeier i selskapet og inngå firmakontrakt. Medeierskap måtte etter søknad godkjennes av styret i hvert Bokreditt-selskap. For øvrig måtte det innhentes salgsbevilling fra angjeldende politidistrikt. Senest fra [[1960-årene]] ble det også åpnet for ikkeeiende medlemmer, som isteden betalte årlig medlemsavgift med mer. Forretninger betalte i [[1973]] medlemsavgift på 100 kroner og leie på 75 kroner for avtrykksmaskin, foruten gebyr for hvert Kjøpekort-salg.<ref name="NOU 1974-38 p 14"/>

	Bokreditt-selskapene hadde i [[1966]] 348.000 salg med til sammen 136 millioner kroner i ytet kreditt.<ref name="BLF 1967 p 24"/> 104,4 millioner fordelt på 87.000 avbetalingssalg, hvorav 77 millioner var utestående ved nyttår.<ref name="BLF 1967 p 25"/> 31,6 millioner fordelt på 260.500 kortsalg. Bokreditt hadde på denne tiden vel 112.000 kjøpekort, hvorav 65.000 var aktive. I [[1966]] hadde Bokreditt Oslo 775 misligholdte [[lån]] som ble sendt til [[inkasso]], hvorav 682 saker ble løst underveis, mens 93 førte til [[utleggsforretning]].<ref name="BLF 1967 p 20"/>		Bokreditt-selskapene hadde i [[1966]] 348.000 salg med til sammen 136 millioner kroner i ytet kreditt.<ref name="BLF 1967 p 24"/> 104,4 millioner fordelt på 87.000 avbetalingssalg, hvorav 77 millioner var utestående ved nyttår.<ref name="BLF 1967 p 25"/> 31,6 millioner fordelt på 260.500 kortsalg. Bokreditt hadde på denne tiden vel 112.000 kjøpekort, hvorav 65.000 var aktive. I [[1966]] hadde Bokreditt Oslo 775 misligholdte [[lån]] som ble sendt til [[inkasso]], hvorav 682 saker ble løst underveis, mens 93 førte til [[utleggsforretning]].<ref name="BLF 1967 p 20"/>

Andreas Mar-Nor på 4. nov. 2017 kl. 18:23

2017-11-04T18:23:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2017 kl. 18:23
Linje 150:		Linje 150:
	* [[Bugjerde, Audun]] ([[1968]]) <u>Norske kredittinstitusjoner</u>. [[Oslo]]: [[Bedriftsøkonomens Forlag]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014112008032}}		* [[Bugjerde, Audun]] ([[1968]]) <u>Norske kredittinstitusjoner</u>. [[Oslo]]: [[Bedriftsøkonomens Forlag]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014112008032}}
	* [[Bugjerde, Audun]] ([[1982]]) <u>Norske kredittinstitusjoner : med hovedvekt på låne- og andre kredittilbud</u>. [[Oslo]]: [[Bedriftsøkonomens Forlag]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012091908031}}		* [[Bugjerde, Audun]] ([[1982]]) <u>Norske kredittinstitusjoner : med hovedvekt på låne- og andre kredittilbud</u>. [[Oslo]]: [[Bedriftsøkonomens Forlag]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012091908031}}
	* [[Finansdepartementet]] [[1974]]. «Finansieringsselskaper og låneformidling». <u>[[Norges offentlige utredninger]]</u>, ~~vol~~. 1. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013120205193}}		* [[Finansdepartementet]] [[1974]]. «Finansieringsselskaper og låneformidling». <u>[[Norges offentlige utredninger]]</u>, nr. 1. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013120205193}}
	* [[Finansdepartementet]] [[1974]]. «Bankkort : Delutredning fra Utvalget til vurdering av betalingsformidlingssystemet». <u>[[Norges offentlige utredninger]]</u>, ~~vol~~. 38. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014020408076}}		* [[Finansdepartementet]] [[1974]]. «Bankkort : Delutredning fra Utvalget til vurdering av betalingsformidlingssystemet». <u>[[Norges offentlige utredninger]]</u>, nr. 38. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014020408076}}
			* [[Finansdepartementet]] [[1979]]. «Betalingsformidling». <u>[[Norges offentlige utredninger]]</u>, nr. 16. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011061406088}}
			* [[Finansdepartementet]] [[1986]]. «Konkurransen på finansmarkedet». <u>[[Norges offentlige utredninger]]</u>, nr. 5. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014042906071}}
	* [[Forenede Cresco Finans]] ([[1990]]) <u>Vivat Crescat Floreat : La det leve, vokse og blomstre</u> [[Trondheim]]: [[Forenede Cresco Finans]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010110110001}}		* [[Forenede Cresco Finans]] ([[1990]]) <u>Vivat Crescat Floreat : La det leve, vokse og blomstre</u> [[Trondheim]]: [[Forenede Cresco Finans]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010110110001}}
	* [[Hartvedt, Gunnar Hagen]] ([[1980]]) <u>Møbelhandel i Bergen</u>. [[Bergen]]: [[Møbelhandlernes Forening i Bergen]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016062148096}}		* [[Hartvedt, Gunnar Hagen]] ([[1980]]) <u>Møbelhandel i Bergen</u>. [[Bergen]]: [[Møbelhandlernes Forening i Bergen]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016062148096}}
Linje 157:		Linje 159:
	* [[Henningsen, Magne]] & [[Riisnæs, Erling]] ([[1971]]) <u>Guide til merkantile tjenester 1972</u>. [[Oslo]]: [[Instituttet for merkantil informasjon]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012012508067}}		* [[Henningsen, Magne]] & [[Riisnæs, Erling]] ([[1971]]) <u>Guide til merkantile tjenester 1972</u>. [[Oslo]]: [[Instituttet for merkantil informasjon]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012012508067}}
	* [[Holmås, Stig]] ([[1985]]) <u>Her</u>. [[Oslo]]: [[J.W. Cappelens Forlag]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012110805079}}		* [[Holmås, Stig]] ([[1985]]) <u>Her</u>. [[Oslo]]: [[J.W. Cappelens Forlag]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012110805079}}
	* [[Justis- og politidepartementet]] [[1977]]. «Kredittkjøp m. v.» <u>[[Norges offentlige utredninger]]</u>, ~~vol~~. 12. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011053005020}}		* [[Justis- og politidepartementet]] [[1977]]. «Kredittkjøp m. v.» <u>[[Norges offentlige utredninger]]</u>, nr. 12. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011053005020}}
	* [[Myrvang, Christine]] [[2007]] «På kreditt og avbetaling – en kulturhistorie om nye markedspraksiser». <u>[[Historisk tidsskrift]]</u>, vol. 86 (nr. 1): 57-82. [https://www.idunn.no/ht/2007/01/pa_kreditt_og_avbetaling_-_en_kulturhistorie_om_nye_markedspraksiser_artikk Lenke til digital versjon hos Idunn]		* [[Myrvang, Christine]] [[2007]] «På kreditt og avbetaling – en kulturhistorie om nye markedspraksiser». <u>[[Historisk tidsskrift]]</u>, vol. 86 (nr. 1): 57-82. [https://www.idunn.no/ht/2007/01/pa_kreditt_og_avbetaling_-_en_kulturhistorie_om_nye_markedspraksiser_artikk Lenke til digital versjon hos Idunn]
	* [[Norsk Rikskringkasting]] [[1987]]. <u>[[Forbrukermagasinet]]</u>, 10. november 1987. [https://tv.nrk.no/serie/forbrukermagasinet/fola02001087/10-11-1987 Lenke til NRK]		* [[Norsk Rikskringkasting]] [[1987]]. <u>[[Forbrukermagasinet]]</u>, 10. november 1987. [https://tv.nrk.no/serie/forbrukermagasinet/fola02001087/10-11-1987 Lenke til NRK]
Linje 163:		Linje 165:
	* [[Schäffer, Anne]] [[2009]]. «PLUS – forretning og kunst». <u>[[Aktuell Kunst]]</u>, nr. 1. [https://www.fineart.no/doc/plus Lenke til digital versjon hos Fineart.no]		* [[Schäffer, Anne]] [[2009]]. «PLUS – forretning og kunst». <u>[[Aktuell Kunst]]</u>, nr. 1. [https://www.fineart.no/doc/plus Lenke til digital versjon hos Fineart.no]
	* [[Schrøder, Enevold F.]] ([[1981]]) <u>Oslo Kjøpmannsforening 1881–1981</u>. [[Oslo]]: [[Oslo Kjøpmannsforening]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016091308214}}		* [[Schrøder, Enevold F.]] ([[1981]]) <u>Oslo Kjøpmannsforening 1881–1981</u>. [[Oslo]]: [[Oslo Kjøpmannsforening]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016091308214}}
			* [[Yvenes, Marianne]] ([[2008]]) <u>Et PLUS i norsk designhistorie : brukskunstorganisasjonen PLUS 1958–1978</u>. [[Oslo]]: [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011011203018}}

	== Utgående lenker ==		== Utgående lenker ==
	* [[Arkivportalen]]: [http://arkivportalen.no/side/sok/avansert?enkeltSok=true&sokeVerdi=Bokreditt Treff på søkeord ''Bokreditt'']		* [[Arkivportalen]]: [http://arkivportalen.no/side/sok/avansert?enkeltSok=true&sokeVerdi=Bokreditt Treff på søkeord ''Bokreditt'']
			* [[Nasjonalbiblioteket]]: [https://www.nb.no/search?q=Bokreditt Treff på søkeord ''Bokreditt'']

	[[Kategori:Etableringer i 1942]]		[[Kategori:Etableringer i 1942]]
	[[Kategori:Opphørsår ukjent]]		[[Kategori:Opphørsår ukjent]]
	[[Kategori:Kredittsamvirke]]		[[Kategori:Kredittsamvirke]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2024 kl. 10:03
Linje 12:		Linje 12:
	{{Thumb\|N.M. Thune gullsmed fasade Karl Johan 1959 OB.R09710b.jpg\|N.M. Thune i [[Oslo]] solgte ur og ringer på avbetaling}}		{{Thumb\|N.M. Thune gullsmed fasade Karl Johan 1959 OB.R09710b.jpg\|N.M. Thune i [[Oslo]] solgte ur og ringer på avbetaling}}

	Det kan sies å være [[møbelnæring]]en som grunnla og som var ledende i Bokreditt. Tekstil- og møbelforhandler [[Per Tannum (1912–1994)\|Per Tannum]], som i [[1933]] hadde åpnet forretningen [[Tannum Møbler]] i [[Oslo]], var en pådriver bak Bokreditt.~~<ref name="Tannum Møbler"/><ref name="HEH 1973"/>~~ Vel 85 kjøpmenn i hovedstaden skal fra Tannum ha fått innbydelse til å delta. Ved å stille kredittfasiliteter til rådighet, ønsket møbelnæringen – ikke minst Tannums egen forretning i [[Stortingsgata]] [[Stortingsgata 28\|28]] – å øke salget sitt. Konseptet var hentet fra [[USA]].		Det kan sies å være [[møbelnæring]]en som grunnla og som var ledende i Bokreditt. Tekstil- og møbelforhandler [[Per Tannum (1912–1994)\|Per Tannum]], som i [[1933]] hadde åpnet forretningen [[Tannum Møbler]] i [[Oslo]], var en pådriver bak Bokreditt. Vel 85 kjøpmenn i hovedstaden skal fra Tannum ha fått innbydelse til å delta. Ved å stille kredittfasiliteter til rådighet, ønsket møbelnæringen – ikke minst Tannums egen forretning i [[Stortingsgata]] [[Stortingsgata 28\|28]] – å øke salget sitt. Konseptet var hentet fra [[USA]].

	Følgelig var møbler gjennomgangstema i Bokreditts markedsføring, blant annet i en reklameserie i [[1959]]. Med USA som forbilde forsøkte Bokreditt å selge det representative hjem – moderne, stilrene boliger for moderne, glade og vellykkede mennesker – til nordmenn.		Følgelig var møbler gjennomgangstema i Bokreditts markedsføring, blant annet i en reklameserie i [[1959]]. Med USA som forbilde forsøkte Bokreditt å selge det representative hjem – moderne, stilrene boliger for moderne, glade og vellykkede mennesker – til nordmenn.

	Bokreditt var likevel ikke begrenset til møbler. Det kunne blant annet også selges [[motorsykler]] og [[gullsmedvare]]r på avbetaling. Tall fra [[1973]] viser at 53,1 prosent av omsetningen fra kjøpekort skrev seg fra tekstilbransjene, mens skotøy, sportsartikler og utstyr til hjem henholdsvis utgjorde 8,9, 6,5 og 7,3 prosent.<ref ~~name="~~NOU 1974-38 p 14"/> Når det gjelder omsetningen fra avbetalingskontrakter, var det i [[1969]] en fordeling på 11,9 prosent fra biler og produksjonsutstyr, 34,3 prosent fra møbler og 53,8 prosent fra forbruksvarer for øvrig, herunder fjernsyn og motorsykler.<ref ~~name="~~Hauge 1970 p 139"/>		Bokreditt var likevel ikke begrenset til møbler. Det kunne blant annet også selges [[motorsykler]] og [[gullsmedvare]]r på avbetaling. Tall fra [[1973]] viser at 53,1 prosent av omsetningen fra kjøpekort skrev seg fra tekstilbransjene, mens skotøy, sportsartikler og utstyr til hjem henholdsvis utgjorde 8,9, 6,5 og 7,3 prosent.<ref>NOU 1974-38: 14.</ref> Når det gjelder omsetningen fra avbetalingskontrakter, var det i [[1969]] en fordeling på 11,9 prosent fra biler og produksjonsutstyr, 34,3 prosent fra møbler og 53,8 prosent fra forbruksvarer for øvrig, herunder fjernsyn og motorsykler.<ref><Hauge 1970: 139.</ref>

	Opprinnelig tilbød Bokreditt i all hovedsak avbetalingslån, som ble benyttet i forbindelse med dyrere varer. Bokreditts produktspekter ble i [[1957]] utvidet med kjøpekort, som egnet seg til småkjøp.<ref ~~name="~~BLF 1967 p 17~~"/>~~<~~ref name="BLF 1967 p 24"~~/><ref ~~name="BLF 1967 p 25"/~~> Bokreditt-Kjøpekort var Norges første kredittkort. Direktøren i Bokreditt Oslo og Magne Bye i Bokreditt Trondheim hadde samme år dratt på studietur til [[USA]] for å se nærmere på betalingskort, som også der var forholdsvis nytt.<ref ~~name="FCF~~ 1990 p 3"/> Formålet med kjøpekort var å sanere såkalt løskreditt i detaljvarehandelen.		Opprinnelig tilbød Bokreditt i all hovedsak avbetalingslån, som ble benyttet i forbindelse med dyrere varer. Bokreditts produktspekter ble i [[1957]] utvidet med kjøpekort, som egnet seg til småkjøp.<ref>BLF 1967: 17, 24–25.</ref> Bokreditt-Kjøpekort var Norges første kredittkort. Direktøren i Bokreditt Oslo og Magne Bye i Bokreditt Trondheim hadde samme år dratt på studietur til [[USA]] for å se nærmere på betalingskort, som også der var forholdsvis nytt.<ref>CF 1990: 3.</ref> Formålet med kjøpekort var å sanere såkalt løskreditt i detaljvarehandelen.

	På mange måter avløste Bokreditt ordningen med at hver forretning selv gav kunder kreditt: solgte varer på [[krita]], som det het. For hver enkelt forretning var det arbeidskrevende å administrere et internt kredittsystem, ikke minst purring og inkasso når betaling uteble. Med Bokreditt ble mye av næringslivets kundekreditt sentralisert, samtidig som det kom inn i profesjonelle former.		På mange måter avløste Bokreditt ordningen med at hver forretning selv gav kunder kreditt: solgte varer på [[krita]], som det het. For hver enkelt forretning var det arbeidskrevende å administrere et internt kredittsystem, ikke minst purring og inkasso når betaling uteble. Med Bokreditt ble mye av næringslivets kundekreditt sentralisert, samtidig som det kom inn i profesjonelle former.

	For å selge på avbetaling gjennom Bokreditt, måtte et firma som hovedregel først bli medeier i selskapet og inngå firmakontrakt. Medeierskap måtte etter søknad godkjennes av styret i hvert Bokreditt-selskap. For øvrig måtte det innhentes salgsbevilling fra angjeldende politidistrikt. Senest fra [[1960-årene]] ble det også åpnet for ikkeeiende medlemmer, som isteden betalte årlig medlemsavgift med mer. Forretninger betalte i [[1973]] medlemsavgift på 100 kroner og leie på 75 kroner for avtrykksmaskin, foruten gebyr for hvert Kjøpekort-salg.<ref ~~name="~~NOU 1974-38 p 14"/>		For å selge på avbetaling gjennom Bokreditt, måtte et firma som hovedregel først bli medeier i selskapet og inngå firmakontrakt. Medeierskap måtte etter søknad godkjennes av styret i hvert Bokreditt-selskap. For øvrig måtte det innhentes salgsbevilling fra angjeldende politidistrikt. Senest fra [[1960-årene]] ble det også åpnet for ikkeeiende medlemmer, som isteden betalte årlig medlemsavgift med mer. Forretninger betalte i [[1973]] medlemsavgift på 100 kroner og leie på 75 kroner for avtrykksmaskin, foruten gebyr for hvert Kjøpekort-salg.<ref>NOU 1974-38: 14.</ref>

	Bokreditt-selskapene hadde i [[1966]] 348.000 salg med til sammen 136 millioner kroner i ytet kreditt.<ref ~~name="~~BLF 1967 p 24"/> 104,4 millioner fordelt på 87.000 avbetalingssalg, hvorav 77 millioner var utestående ved nyttår.<ref ~~name="~~BLF 1967 p 25"/> 31,6 millioner fordelt på 260.500 kortsalg. Bokreditt hadde på denne tiden vel 112.000 kjøpekort, hvorav 65.000 var aktive. I [[1966]] hadde Bokreditt Oslo 775 misligholdte [[lån]] som ble sendt til [[inkasso]], hvorav 682 saker ble løst underveis, mens 93 førte til [[utleggsforretning]].<ref ~~name="~~BLF 1967 p 20"/>		Bokreditt-selskapene hadde i [[1966]] 348.000 salg med til sammen 136 millioner kroner i ytet kreditt.<ref>BLF 1967: 24.</ref> 104,4 millioner fordelt på 87.000 avbetalingssalg, hvorav 77 millioner var utestående ved nyttår.<ref>BLF 1967: 25.</ref> 31,6 millioner fordelt på 260.500 kortsalg. Bokreditt hadde på denne tiden vel 112.000 kjøpekort, hvorav 65.000 var aktive. I [[1966]] hadde Bokreditt Oslo 775 misligholdte [[lån]] som ble sendt til [[inkasso]], hvorav 682 saker ble løst underveis, mens 93 førte til [[utleggsforretning]].<ref>BLF 1967: 20.</ref>

	Av Bokreditts kredittomsetning på 315 millioner kroner i [[1973]] kom 116 millioner kroner fra Kjøpekort.<ref ~~name="~~NOU 1974-38 p 14/> Fra 1972 var dette henholdsvis en økning på 9,1 og 14,4 prosent. Bokreditt hadde 110.000 Kjøpekort-konti, hvorav fire av fem var aktive.		Av Bokreditts kredittomsetning på 315 millioner kroner i [[1973]] kom 116 millioner kroner fra Kjøpekort.<ref>NOU 1974-38: 14.</ref> Fra 1972 var dette henholdsvis en økning på 9,1 og 14,4 prosent. Bokreditt hadde 110.000 Kjøpekort-konti, hvorav fire av fem var aktive.

	Bokreditt, sammen med kredittbransjen i alminnelighet, ble tidlig gjenstand for kritikk fra flere hold. Bokreditt nevnes i [[Stig Holmås]]' ''Feriedikt fra Hurtigruten'', som innledes slik: «Der akterut / ser jeg Bokreditt, Justitia, / [[Kredittreform]] og Kemneren bli mindre og / mindre og mindre».<ref ~~name="~~Holmås 1985 p 21"/>		Bokreditt, sammen med kredittbransjen i alminnelighet, ble tidlig gjenstand for kritikk fra flere hold. Bokreditt nevnes i [[Stig Holmås]]' ''Feriedikt fra Hurtigruten'', som innledes slik: «Der akterut / ser jeg Bokreditt, Justitia, / [[Kredittreform]] og Kemneren bli mindre og / mindre og mindre».<ref>Holmås 1985: 21.</ref>

	== Organisasjon ==		== Organisasjon ==
	{{Thumb\|Bokreditt ekspedisjon 1959 NFDB.26105-342.jpg\|Fra Bokreditts telefonsentral i 1959}}		{{Thumb\|Bokreditt ekspedisjon 1959 NFDB.26105-342.jpg\|Fra Bokreditts telefonsentral i 1959}}

	Bokreditt var en sammenslutning av selvstendige selskaper.<ref ~~name="~~BLF 1967 p 24"/><ref ~~name="BLF 1967 p 29"/~~> Bokreditt-selskapene hadde felles administrasjon gjennom Bokreditts Landsforbund A/L (stiftet i [[1955]]) i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] [[Drammensveien 16 (Oslo)\|16]].		Bokreditt var en sammenslutning av selvstendige selskaper.<ref>BLF 1967: 24 og 29.</ref> Bokreditt-selskapene hadde felles administrasjon gjennom Bokreditts Landsforbund A/L (stiftet i [[1955]]) i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] [[Drammensveien 16 (Oslo)\|16]].

	Bokreditt hadde i [[1966]] nærmere 6.000 tilsluttede forretninger,<ref ~~name="~~BLF 1967 p 24"/> mens antallet i [[1971]] var steget til 7.000.<ref ~~name="~~Henningsen & Riisnæs 1971 p 211"/> Noen få bevarte [[aksjebrev]] og firmakontrakter finnes i [[privatarkiv]]er, blant annet et aksjebrev i arkivet etter gullsmed N.M. Thune i Oslo.		Bokreditt hadde i [[1966]] nærmere 6.000 tilsluttede forretninger,<ref>BLF 1967: 24.</ref> mens antallet i [[1971]] var steget til 7.000.<ref>Henningsen & Riisnæs 1971: 211.</ref> Noen få bevarte [[aksjebrev]] og firmakontrakter finnes i [[privatarkiv]]er, blant annet et aksjebrev i arkivet etter gullsmed N.M. Thune i Oslo.

	På det meste fantes det 23 Bokreditt-selskaper. På sitt landsmøte den [[14. mai\|14.]] og [[15. mai]] [[1970]] tok Bokreditts Landsforbund sikte på å kutte antallet ned til ti før [[1973]].		På det meste fantes det 23 Bokreditt-selskaper. På sitt landsmøte den [[14. mai\|14.]] og [[15. mai]] [[1970]] tok Bokreditts Landsforbund sikte på å kutte antallet ned til ti før [[1973]].

	Fra [[1970-årene]] ble Bokreditt gjenstand for en rekke oppkjøp og fusjoner. [[Lov om finansieringsvirksomhet]] av [[1976]] innførte obligatorisk konsesjon for å drive utlånsvirksomhet. På myndighetenes anmodning slo Bokreditt Trøndelag (stiftet i [[1950]]) og Cresco (stiftet i [[1964]]) seg i [[1980]] sammen til Cresco Bokreditt Kjøpekort. Det nye selskapet, som i likhet med Cresco delvis var eiet av [[Forretningsbanken]], fikk [[Forenede-Gruppen]] som medeier da gruppen kjøpte Forretningsbankens aksjepost, og innen [[1986]] hadde Forenede-Gruppen tilnærmet overtatt selskapet. Cresco Bokreditt-Kjøpekort fikk i [[1988]] navnet Forenede Cresco Finans eller Forenede Cresco Bokreditt Finans.<ref ~~name="~~FCF 1990 p 3"/>		Fra [[1970-årene]] ble Bokreditt gjenstand for en rekke oppkjøp og fusjoner. [[Lov om finansieringsvirksomhet]] av [[1976]] innførte obligatorisk konsesjon for å drive utlånsvirksomhet. På myndighetenes anmodning slo Bokreditt Trøndelag (stiftet i [[1950]]) og Cresco (stiftet i [[1964]]) seg i [[1980]] sammen til Cresco Bokreditt Kjøpekort. Det nye selskapet, som i likhet med Cresco delvis var eiet av [[Forretningsbanken]], fikk [[Forenede-Gruppen]] som medeier da gruppen kjøpte Forretningsbankens aksjepost, og innen [[1986]] hadde Forenede-Gruppen tilnærmet overtatt selskapet. Cresco Bokreditt-Kjøpekort fikk i [[1988]] navnet Forenede Cresco Finans eller Forenede Cresco Bokreditt Finans.<ref>FCF 1990: 3.</ref>

	Forenede-Gruppen fusjonerte i [[1988]] med [[Forsikringsselskapet Norge]], som i [[1992]] selv overtatt av [[Gjensidige Livsforsikring]]. Etter dette følger en komplisert fusjonshistorikk, men i [[1990-årene]] synes Bokreditt å ha opphørt som selvstendig enhet, kanskje i forbindelse med at banksektoren ble konsolidert. Gjensidige Livsforsikring, som da var blitt hetende [[Gjensidige NOR]], fusjonerte i [[2003]] med [[DNB]] til å danne [[DNB NOR]], som i [[2011]] gikk tilbake til DNB som enenavn.~~<ref name="SNL Forenede-Gruppen"/><ref name="DNB Historien vår"/>~~ Det formodes at restene av Bokreditt i dag finnes i DNB-konsernet. Bokreditt-Kjøpekort AS skal i [[1990-årene]] ha vært notert på [[Oslo Børs]].<ref ~~name="~~Røiri 1991 p 48"/>		Forenede-Gruppen fusjonerte i [[1988]] med [[Forsikringsselskapet Norge]], som i [[1992]] selv overtatt av [[Gjensidige Livsforsikring]]. Etter dette følger en komplisert fusjonshistorikk, men i [[1990-årene]] synes Bokreditt å ha opphørt som selvstendig enhet, kanskje i forbindelse med at banksektoren ble konsolidert. Gjensidige Livsforsikring, som da var blitt hetende [[Gjensidige NOR]], fusjonerte i [[2003]] med [[DNB]] til å danne [[DNB NOR]], som i [[2011]] gikk tilbake til DNB som enenavn. Det formodes at restene av Bokreditt i dag finnes i DNB-konsernet. Bokreditt-Kjøpekort AS skal i [[1990-årene]] ha vært notert på [[Oslo Børs]].<ref>Røiri 1991: 48.</ref>

	;Bokreditt Bergen		;Bokreditt Bergen
	Bokreditt Bergen (stiftet i [[1951]]) hadde hovedkontor i [[Bergen]].<ref ~~name="~~Henningsen & Riisnæs 1971 p 211"/>		Bokreditt Bergen (stiftet i [[1951]]) hadde hovedkontor i [[Bergen]].<ref>Henningsen & Riisnæs 1971: 211.</ref>

	;Bokreditt Bodø		;Bokreditt Bodø
	Bokreditt Bodø (stiftet i [[1952]]) hadde hovedkontor i [[Bodø]].<ref ~~name="~~Henningsen & Riisnæs 1971 p 211"/>		Bokreditt Bodø (stiftet i [[1952]]) hadde hovedkontor i [[Bodø]].<ref>Henningsen & Riisnæs 1971: 211</ref>

	;Bokreditt Drammen		;Bokreditt Drammen
Linje 56:		Linje 56:

	;Bokreditt Fredrikstad og Moss		;Bokreditt Fredrikstad og Moss
	Bokreditt Fredrikstad, med hovedkontor i [[Fredrikstad]], og Bokreditt Moss, med hovedkontor i [[Moss]] samt avdelingskontor i [[Askim]], slo seg i [[1971]] sammen til Bokreditt Fredrikstad og Moss, med hovedkontor i Moss og med avdelingskontor i Askim og i Fredrikstad.<ref ~~name="~~Henningsen & Riisnæs 1971 p 212"/>		Bokreditt Fredrikstad, med hovedkontor i [[Fredrikstad]], og Bokreditt Moss, med hovedkontor i [[Moss]] samt avdelingskontor i [[Askim]], slo seg i [[1971]] sammen til Bokreditt Fredrikstad og Moss, med hovedkontor i Moss og med avdelingskontor i Askim og i Fredrikstad.<ref>Henningsen & Riisnæs 1971: 212.</ref>

	;Bokreditt Halden		;Bokreditt Halden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:32
Linje 145:		Linje 145:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* [[Banken, Kjell]] & [[Busch, Tor]] ([[1986]]) <u>Lån</u>. [[Oslo]]: [[Bedriftsøkonomens Forlag]]. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2007080700057}}		* [[Banken, Kjell]] & [[Busch, Tor]] ([[1986]]) <u>Lån</u>. [[Oslo]]: [[Bedriftsøkonomens Forlag]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007080700057}}
	* [[Bokreditts Landsforbund]] ([[1967]]) <u>25 år i forbrukerkredittens tjeneste</u>. [[Oslo]]: [[Bokreditts Landsforbund]]. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2017031748038}}		* [[Bokreditts Landsforbund]] ([[1967]]) <u>25 år i forbrukerkredittens tjeneste</u>. [[Oslo]]: [[Bokreditts Landsforbund]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017031748038}}
	* [[Bugjerde, Audun]] ([[1965]]) <u>Norske kredittinstitusjoner</u>. [[Oslo]]: [[Bedriftsøkonomens Forlag]]. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014032405009}}		* [[Bugjerde, Audun]] ([[1965]]) <u>Norske kredittinstitusjoner</u>. [[Oslo]]: [[Bedriftsøkonomens Forlag]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014032405009}}
	* [[Bugjerde, Audun]] ([[1968]]) <u>Norske kredittinstitusjoner</u>. [[Oslo]]: [[Bedriftsøkonomens Forlag]]. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014112008032}}		* [[Bugjerde, Audun]] ([[1968]]) <u>Norske kredittinstitusjoner</u>. [[Oslo]]: [[Bedriftsøkonomens Forlag]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014112008032}}
	* [[Bugjerde, Audun]] ([[1982]]) <u>Norske kredittinstitusjoner : med hovedvekt på låne- og andre kredittilbud</u>. [[Oslo]]: [[Bedriftsøkonomens Forlag]]. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012091908031}}		* [[Bugjerde, Audun]] ([[1982]]) <u>Norske kredittinstitusjoner : med hovedvekt på låne- og andre kredittilbud</u>. [[Oslo]]: [[Bedriftsøkonomens Forlag]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012091908031}}
	* [[Finansdepartementet]] [[1974]]. «Finansieringsselskaper og låneformidling». <u>[[Norges offentlige utredninger]]</u>, nr. 1. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013120205193}}		* [[Finansdepartementet]] [[1974]]. «Finansieringsselskaper og låneformidling». <u>[[Norges offentlige utredninger]]</u>, nr. 1. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013120205193}}
	* [[Finansdepartementet]] [[1974]]. «Bankkort : Delutredning fra Utvalget til vurdering av betalingsformidlingssystemet». <u>[[Norges offentlige utredninger]]</u>, nr. 38. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014020408076}}		* [[Finansdepartementet]] [[1974]]. «Bankkort : Delutredning fra Utvalget til vurdering av betalingsformidlingssystemet». <u>[[Norges offentlige utredninger]]</u>, nr. 38. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014020408076}}
	* [[Finansdepartementet]] [[1979]]. «Betalingsformidling». <u>[[Norges offentlige utredninger]]</u>, nr. 16. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011061406088}}		* [[Finansdepartementet]] [[1979]]. «Betalingsformidling». <u>[[Norges offentlige utredninger]]</u>, nr. 16. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011061406088}}
	* [[Finansdepartementet]] [[1986]]. «Konkurransen på finansmarkedet». <u>[[Norges offentlige utredninger]]</u>, nr. 5. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014042906071}}		* [[Finansdepartementet]] [[1986]]. «Konkurransen på finansmarkedet». <u>[[Norges offentlige utredninger]]</u>, nr. 5. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014042906071}}
	* [[Forenede Cresco Finans]] ([[1990]]) <u>Vivat Crescat Floreat : La det leve, vokse og blomstre</u> [[Trondheim]]: [[Forenede Cresco Finans]]. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010110110001}}		* [[Forenede Cresco Finans]] ([[1990]]) <u>Vivat Crescat Floreat : La det leve, vokse og blomstre</u> [[Trondheim]]: [[Forenede Cresco Finans]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010110110001}}
	* [[Hartvedt, Gunnar Hagen]] ([[1980]]) <u>Møbelhandel i Bergen</u>. [[Bergen]]: [[Møbelhandlernes Forening i Bergen]]. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2016062148096}}		* [[Hartvedt, Gunnar Hagen]] ([[1980]]) <u>Møbelhandel i Bergen</u>. [[Bergen]]: [[Møbelhandlernes Forening i Bergen]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016062148096}}
	* [[Hauge, Egil Hiis]] ([[1970]]) <u>Kreditthåndbok : en veiviser til lån og kreditt</u>. [[Bergen]]: Beyer. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2007072301078}}		* [[Hauge, Egil Hiis]] ([[1970]]) <u>Kreditthåndbok : en veiviser til lån og kreditt</u>. [[Bergen]]: Beyer. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007072301078}}
	* [[Henningsen, Magne]] & [[Riisnæs, Erling]] ([[1971]]) <u>Guide til merkantile tjenester 1972</u>. [[Oslo]]: [[Instituttet for merkantil informasjon]]. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012012508067}}		* [[Henningsen, Magne]] & [[Riisnæs, Erling]] ([[1971]]) <u>Guide til merkantile tjenester 1972</u>. [[Oslo]]: [[Instituttet for merkantil informasjon]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012012508067}}
	* [[Holmås, Stig]] ([[1985]]) <u>Her</u>. [[Oslo]]: [[J.W. Cappelens Forlag]]. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012110805079}}		* [[Holmås, Stig]] ([[1985]]) <u>Her</u>. [[Oslo]]: [[J.W. Cappelens Forlag]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012110805079}}
	* [[Justis- og politidepartementet]] [[1977]]. «Kredittkjøp m. v.» <u>[[Norges offentlige utredninger]]</u>, nr. 12. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011053005020}}		* [[Justis- og politidepartementet]] [[1977]]. «Kredittkjøp m. v.» <u>[[Norges offentlige utredninger]]</u>, nr. 12. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011053005020}}
	* [[Myrvang, Christine]] [[2007]] «På kreditt og avbetaling – en kulturhistorie om nye markedspraksiser». <u>[[Historisk tidsskrift]]</u>, vol. 86 (nr. 1): 57-82. [https://www.idunn.no/ht/2007/01/pa_kreditt_og_avbetaling_-_en_kulturhistorie_om_nye_markedspraksiser_artikk Lenke til digital versjon hos Idunn]		* [[Myrvang, Christine]] [[2007]] «På kreditt og avbetaling – en kulturhistorie om nye markedspraksiser». <u>[[Historisk tidsskrift]]</u>, vol. 86 (nr. 1): 57-82. [https://www.idunn.no/ht/2007/01/pa_kreditt_og_avbetaling_-_en_kulturhistorie_om_nye_markedspraksiser_artikk Lenke til digital versjon hos Idunn]
	* [[Norsk Rikskringkasting]] [[1987]]. <u>[[Forbrukermagasinet]]</u>, 10. november 1987. [https://tv.nrk.no/serie/forbrukermagasinet/fola02001087/10-11-1987 Lenke til NRK]		* [[Norsk Rikskringkasting]] [[1987]]. <u>[[Forbrukermagasinet]]</u>, 10. november 1987. [https://tv.nrk.no/serie/forbrukermagasinet/fola02001087/10-11-1987 Lenke til NRK]
	* [[Røiri, Knut M.]] ([[1991]]) <u>Eierne og makten : Norske børsnoterte selskaper: personer i ledelse og styre, resultater, de største aksjonærer, eierinteresser i andre selskaper.</u> [[Oslo]]: [[Market Information Services]]. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2009071001075}}		* [[Røiri, Knut M.]] ([[1991]]) <u>Eierne og makten : Norske børsnoterte selskaper: personer i ledelse og styre, resultater, de største aksjonærer, eierinteresser i andre selskaper.</u> [[Oslo]]: [[Market Information Services]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009071001075}}
	* [[Schäffer, Anne]] [[2009]]. «PLUS – forretning og kunst». <u>[[Aktuell Kunst]]</u>, nr. 1. [https://www.fineart.no/doc/plus Lenke til digital versjon hos Fineart.no]		* [[Schäffer, Anne]] [[2009]]. «PLUS – forretning og kunst». <u>[[Aktuell Kunst]]</u>, nr. 1. [https://www.fineart.no/doc/plus Lenke til digital versjon hos Fineart.no]
	* [[Schrøder, Enevold F.]] ([[1981]]) <u>Oslo Kjøpmannsforening 1881–1981</u>. [[Oslo]]: [[Oslo Kjøpmannsforening]]. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2016091308214}}		* [[Schrøder, Enevold F.]] ([[1981]]) <u>Oslo Kjøpmannsforening 1881–1981</u>. [[Oslo]]: [[Oslo Kjøpmannsforening]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091308214}}
	* [[Yvenes, Marianne]] ([[2008]]) <u>Et PLUS i norsk designhistorie : brukskunstorganisasjonen PLUS 1958–1978</u>. [[Oslo]]: [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design]]. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011011203018}}		* [[Yvenes, Marianne]] ([[2008]]) <u>Et PLUS i norsk designhistorie : brukskunstorganisasjonen PLUS 1958–1978</u>. [[Oslo]]: [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011011203018}}

	== Utgående lenker ==		== Utgående lenker ==