Boktrykker - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 29. okt. 2025 kl. 12:43

2025-10-29T12:43:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2025 kl. 12:43
Linje 1:		Linje 1:
	'''Boktrykker''' er fra gammelt betegnelsen på en håndverksmester innen et av de tradisjonelle boktrykkerfagene (senere kalt «de grafiske fagene»). I henhold til Håndverksloven skulle bedrifter innen håndverksfagene ha en mester som faglig leder. Det gjaldt både mindre trykkerier, boktrykkerier og avistrykkerier. Boktrykkeren har rett til å ta inn lærlinger med plikt til å føre dem frem til fagprøve (svenneprøve). Boktrykker-tittelen var således lovbeskyttet. For å bli boktrykker måtte man ha svenneprøve og i tillegg kunne dokumentere arbeid som svenn samt kompetanse innen bokholderi og faglig kalkulasjon (prissetting av trykksaker). Man fikk da mesterbrev (borgerbrev).		'''[[Boktrykker]]''' er fra gammelt betegnelsen på en håndverksmester innen et av de tradisjonelle boktrykkerfagene (senere kalt «de grafiske fagene»). I henhold til Håndverksloven skulle bedrifter innen håndverksfagene ha en mester som faglig leder. Det gjaldt både mindre trykkerier, boktrykkerier og avistrykkerier. Boktrykkeren har rett til å ta inn lærlinger med plikt til å føre dem frem til fagprøve (svenneprøve). Boktrykker-tittelen var således lovbeskyttet. For å bli boktrykker måtte man ha svenneprøve og i tillegg kunne dokumentere arbeid som svenn samt kompetanse innen bokholderi og faglig kalkulasjon (prissetting av trykksaker). Man fikk da mesterbrev (borgerbrev).

	I historisk tid var det flere aviser som ble etablert av boktrykkere. I og med at de som regel hadde eget trykkeri, hadde de den viktigste forutsetningen for å starte avis. Et eksempel på det var [[Christian Holtermann Knudsen]] (1845-1929) som grunnla forløperen til [[Arbeiderbladet]] (nå [[Dagsavisen]]) i 1884 og [[Christian Schibsted (1812–1878)\|Christian Schibsted]] (1812-1878) som grunnla forløperen til [[Aftenposten]].		I historisk tid var det flere aviser som ble etablert av boktrykkere. I og med at de som regel hadde eget trykkeri, hadde de den viktigste forutsetningen for å starte avis. Et eksempel på det var [[Christian Holtermann Knudsen]] (1845-1929) som grunnla forløperen til [[Arbeiderbladet]] (nå [[Dagsavisen]]) i 1884 og [[Christian Schibsted (1812–1878)\|Christian Schibsted]] (1812-1878) som grunnla forløperen til [[Aftenposten]].

Stigrp: lenke, Christian Schibsted (1812–1878)

2025-01-03T22:16:13Z

lenke, Christian Schibsted (1812–1878)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2025 kl. 22:16
Linje 1:		Linje 1:
	'''Boktrykker''' er fra gammelt betegnelsen på en håndverksmester innen et av de tradisjonelle boktrykkerfagene (senere kalt «de grafiske fagene»). I henhold til Håndverksloven skulle bedrifter innen håndverksfagene ha en mester som faglig leder. Det gjaldt både mindre trykkerier, boktrykkerier og avistrykkerier. Boktrykkeren har rett til å ta inn lærlinger med plikt til å føre dem frem til fagprøve (svenneprøve). Boktrykker-tittelen var således lovbeskyttet. For å bli boktrykker måtte man ha svenneprøve og i tillegg kunne dokumentere arbeid som svenn samt kompetanse innen bokholderi og faglig kalkulasjon (prissetting av trykksaker). Man fikk da mesterbrev (borgerbrev).		'''Boktrykker''' er fra gammelt betegnelsen på en håndverksmester innen et av de tradisjonelle boktrykkerfagene (senere kalt «de grafiske fagene»). I henhold til Håndverksloven skulle bedrifter innen håndverksfagene ha en mester som faglig leder. Det gjaldt både mindre trykkerier, boktrykkerier og avistrykkerier. Boktrykkeren har rett til å ta inn lærlinger med plikt til å føre dem frem til fagprøve (svenneprøve). Boktrykker-tittelen var således lovbeskyttet. For å bli boktrykker måtte man ha svenneprøve og i tillegg kunne dokumentere arbeid som svenn samt kompetanse innen bokholderi og faglig kalkulasjon (prissetting av trykksaker). Man fikk da mesterbrev (borgerbrev).

	I historisk tid var det flere aviser som ble etablert av boktrykkere. I og med at de som regel hadde eget trykkeri, hadde de den viktigste forutsetningen for å starte avis. Et eksempel på det var [[Christian Holtermann Knudsen]] (1845-1929) som grunnla forløperen til [[Arbeiderbladet]] (nå [[Dagsavisen]]) i 1884 og [[Christian Schibsted \|Christian Schibsted]] (1812-1878) som grunnla forløperen til [[Aftenposten]].		I historisk tid var det flere aviser som ble etablert av boktrykkere. I og med at de som regel hadde eget trykkeri, hadde de den viktigste forutsetningen for å starte avis. Et eksempel på det var [[Christian Holtermann Knudsen]] (1845-1929) som grunnla forløperen til [[Arbeiderbladet]] (nå [[Dagsavisen]]) i 1884 og [[Christian Schibsted (1812–1878)\|Christian Schibsted]] (1812-1878) som grunnla forløperen til [[Aftenposten]].

	Etter at datateknologien gjorde sitt inntog i de tradisjonelle grafiske fagene, ble de små trykkeriene mer eller mindre presset ut av markedet og ble borte. Dermed ble også tittelen boktrykker mindre brukt.		Etter at datateknologien gjorde sitt inntog i de tradisjonelle grafiske fagene, ble de små trykkeriene mer eller mindre presset ut av markedet og ble borte. Dermed ble også tittelen boktrykker mindre brukt.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T08:49:07Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 08:49
Linje 9:		Linje 9:

	{{DEFAULTSORT:Boktrykker}}		{{DEFAULTSORT:Boktrykker}}
			{{Bm}}
	[[Kategori:Yrkesgrupper]]		[[Kategori:Yrkesgrupper]]

Cnyborg på 22. feb. 2023 kl. 12:25

2023-02-22T12:25:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2023 kl. 12:25
Linje 9:		Linje 9:

	{{DEFAULTSORT:Boktrykker}}		{{DEFAULTSORT:Boktrykker}}
	[[Kategori:~~Boktrykkere~~]]		[[Kategori:Yrkesgrupper]]

Gunnar Reppen: Ny artikkel

2014-12-07T14:28:33Z

Ny artikkel

Ny side

'''Boktrykker''' er fra gammelt betegnelsen på en håndverksmester innen et av de tradisjonelle boktrykkerfagene (senere kalt «de grafiske fagene»). I henhold til Håndverksloven skulle bedrifter innen håndverksfagene ha en mester som faglig leder. Det gjaldt både mindre trykkerier, boktrykkerier og avistrykkerier. Boktrykkeren har rett til å ta inn lærlinger med plikt til å føre dem frem til fagprøve (svenneprøve). Boktrykker-tittelen var således lovbeskyttet. For å bli boktrykker måtte man ha svenneprøve og i tillegg kunne dokumentere arbeid som svenn samt kompetanse innen bokholderi og faglig kalkulasjon (prissetting av trykksaker). Man fikk da mesterbrev (borgerbrev).

I historisk tid var det flere aviser som ble etablert av boktrykkere. I og med at de som regel hadde eget trykkeri, hadde de den viktigste forutsetningen for å starte avis. Et eksempel på det var [[Christian Holtermann Knudsen]] (1845-1929) som grunnla forløperen til [[Arbeiderbladet]] (nå [[Dagsavisen]]) i 1884 og [[Christian Schibsted |Christian Schibsted]] (1812-1878) som grunnla forløperen til [[Aftenposten]].

Etter at datateknologien gjorde sitt inntog i de tradisjonelle grafiske fagene, ble de små trykkeriene mer eller mindre presset ut av markedet og ble borte. Dermed ble også tittelen boktrykker mindre brukt.

== Kilde ==
*[[Reppen, Gunnar]]: ''Trykkerier og aviser i Harstad''. 2007.

{{DEFAULTSORT:Boktrykker}}
[[Kategori:Boktrykkere]]