Boligkooperasjonen i bydel Nordstrand - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Tabell */

2026-03-21T20:40:04Z

Tabell

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2026 kl. 20:40
Linje 28:		Linje 28:
	\|1948		\|1948
	\|OBOS		\|OBOS
	\|Lille Ekeberg		\|[[Lille Ekeberg (strøk)\|Lille Ekeberg]]
	\|Tomannsboliger		\|Tomannsboliger
	\|94		\|94
Linje 36:		Linje 36:
	\|1948–1949		\|1948–1949
	\|OBOS		\|OBOS
	\|[[Lille Ekeberg ~~(strøk)\|Lille Ekeberg]]~~		\|Lille Ekeberg
	\|Blokker		\|Blokker
	\|216		\|216
Linje 52:		Linje 52:
	\|1951–1952		\|1951–1952
	\|OBOS		\|OBOS
	\|Leirskallen		\|[[Leirskallen (strøk)\|Leirskallen]]
	\|Vertikaldelte tomannsboliger		\|Vertikaldelte tomannsboliger
	\|42		\|42
Linje 60:		Linje 60:
	\|1952		\|1952
	\|OBOS		\|OBOS
	\|Lambertseter		\|[[Lambertseter (strøk)\|Lambertseter]]
	\|Blokker og rekkehus		\|Blokker og rekkehus
	\|537		\|537
Linje 156:		Linje 156:
	\|1975		\|1975
	\|OBOS		\|OBOS
	\|Munkerud		\|[[Munkerud (strøk)\|Munkerud]]
	\|Rekkehus		\|Rekkehus
	\|125		\|125
Linje 164:		Linje 164:
	\|1979		\|1979
	\|OBOS		\|OBOS
	\|Nordseter		\|[[Nordseter (strøk)\|Nordseter]]
	\|Blokker og rekkehus		\|Blokker og rekkehus
	\|198		\|198

Leharu på 22. jan. 2026 kl. 09:20

2026-01-22T09:20:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2026 kl. 09:20
Linje 31:		Linje 31:
	\|Tomannsboliger		\|Tomannsboliger
	\|94		\|94
	\|Enoks vei 1, 3 og 5, Røhrts vei 25–33 (ulike), Brannfjellveien 20–50 (like) og 31–75 (ulike),		\|[[Enoks vei (Oslo)\|Enoks vei]] 1, 3 og 5, [[Røhrts vei]] 25–33 (ulike), [[Brannfjellveien (Oslo)\|Brannfjellveien]] 20–50 (like) og 31–75 (ulike),
	\|-		\|-
	\|[[Lille Ekeberg borettslag\|Lille Ekeberg]]		\|[[Lille Ekeberg borettslag\|Lille Ekeberg]]
Linje 39:		Linje 39:
	\|Blokker		\|Blokker
	\|216		\|216
	\|[[Barnehjemsveien (Oslo)\|Barnehjemsveien]] 1–15 (ulike), [[Enoks vei ~~(Oslo)\|Enoks vei]]~~ 2–8 (like) og 7–37 (ulike), [[Vårsvingen (Oslo)\|Vårsvingen]] 1–15 (ulike)		\|[[Barnehjemsveien (Oslo)\|Barnehjemsveien]] 1–15 (ulike), Enoks vei 2–8 (like) og 7–37 (ulike), [[Vårsvingen (Oslo)\|Vårsvingen]] 1–15 (ulike)
	\|-		\|-
	\|[[Soltoppen borettslag\|Soltoppen]]		\|[[Soltoppen borettslag\|Soltoppen]]

Leharu på 17. jan. 2026 kl. 01:06

2026-01-17T01:06:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2026 kl. 01:06
Linje 36:		Linje 36:
	\|1948–1949		\|1948–1949
	\|OBOS		\|OBOS
	\|Lille Ekeberg		\|[[Lille Ekeberg (strøk)\|Lille Ekeberg]]
	\|Blokker		\|Blokker
	\|216		\|216
	\|[[Barnehjemsveien (Oslo)\|Barnehjemsveien]] 1–15 (ulike), [[Enoks vei (Oslo)\|Enoks vei]] 2–8 (like) og 7–37 (ulike), [[Vårsvingen (Oslo)\|Vårsvingen]] 1–15 (ulike)		\|[[Barnehjemsveien (Oslo)\|Barnehjemsveien]] 1–15 (ulike), [[Enoks vei (Oslo)\|Enoks vei]] 2–8 (like) og 7–37 (ulike), [[Vårsvingen (Oslo)\|Vårsvingen]] 1–15 (ulike)

Leharu på 17. jan. 2026 kl. 01:05

2026-01-17T01:05:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2026 kl. 01:05
Linje 25:		Linje 25:
	!Adresser		!Adresser
	\|-		\|-
	\|Brannfjellveien borettslag		\|[[Brannfjellveien borettslag]]
	\|1948		\|1948
	\|OBOS		\|OBOS

Leharu på 17. jan. 2026 kl. 01:04

2026-01-17T01:04:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2026 kl. 01:04
Linje 24:		Linje 24:
	!Antall boenheter		!Antall boenheter
	!Adresser		!Adresser
			\|-
			\|Brannfjellveien borettslag
			\|1948
			\|OBOS
			\|Lille Ekeberg
			\|Tomannsboliger
			\|94
			\|Enoks vei 1, 3 og 5, Røhrts vei 25–33 (ulike), Brannfjellveien 20–50 (like) og 31–75 (ulike),
	\|-		\|-
	\|[[Lille Ekeberg borettslag\|Lille Ekeberg]]		\|[[Lille Ekeberg borettslag\|Lille Ekeberg]]
	\|1948–1949		\|1948–1949
	\|OBOS		\|OBOS
	\|~~[[Simensbråten (strøk)\|Simensbråten]]~~		\|Lille Ekeberg
	\|Blokker		\|Blokker
	\|216		\|216

Leharu på 14. jan. 2026 kl. 22:21

2026-01-14T22:21:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2026 kl. 22:21
Linje 9:		Linje 9:
	Ved inngangen til 1990-årene var markedsøkonomisk tankegang blitt toneangivende også i de boligbyggelagene som var tilknyttet [[Norske boligbyggelags landsforbund]] (NBBL). Den tidligere sosiale profilen var nå tonet sterkt ned, men det er nå en gang slik at det er politikerne som definerer boligbyggingens sosiale profil.		Ved inngangen til 1990-årene var markedsøkonomisk tankegang blitt toneangivende også i de boligbyggelagene som var tilknyttet [[Norske boligbyggelags landsforbund]] (NBBL). Den tidligere sosiale profilen var nå tonet sterkt ned, men det er nå en gang slik at det er politikerne som definerer boligbyggingens sosiale profil.

	Informasjonen om når de forskjellige borettslagene ble ferdigstilt kan være noe upresis. ~~Når byggeår er oppgitt~~, ~~må en følgelig ta høyde for et visst slingringsmonn, da~~ årstallene også ~~kan~~ angi borettslagets stiftelsesdato og det tidspunktet beboere begynte å flytte inn i borettslaget.		Informasjonen om når de forskjellige borettslagene ble ferdigstilt kan være noe upresis. Avhengig av formuleringen i kildene, kan årstallene også angi borettslagets stiftelsesdato og det tidspunktet beboere begynte å flytte inn i borettslaget.

	*Se også: [[Boligkooperasjonen i bydel Søndre Nordstrand]]		*Se også: [[Boligkooperasjonen i bydel Søndre Nordstrand]]

Leharu på 14. jan. 2026 kl. 22:19

2026-01-14T22:19:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2026 kl. 22:19
Linje 5:		Linje 5:
	En viktig forutsetning for dette store løftet var kommunesammenslåingen mellom [[Oslo]] og [[Aker herred\|Aker]] 1. januar 1948. Boligbyggelag og andre utbyggere ble tildelt feste på betydelige arealer i forbindelse med utparsellering av gårdsbruk, og drabantbyperioden var dermed i gang for fullt i den nye storkommunen.		En viktig forutsetning for dette store løftet var kommunesammenslåingen mellom [[Oslo]] og [[Aker herred\|Aker]] 1. januar 1948. Boligbyggelag og andre utbyggere ble tildelt feste på betydelige arealer i forbindelse med utparsellering av gårdsbruk, og drabantbyperioden var dermed i gang for fullt i den nye storkommunen.

	Den neste store feltutbyggingen kom i forbindelse med at restarealet etter Nordseter gård ble lagt ut til boligbygging i 2. halvdel av 1970-årene. Dermed fikk OBOS fotfeste i et område hvor boligkooperasjonen tidligere ikke hadde vært representert, og fire borettslag ble etablert på Nordseter i regi av ~~boligbyggelaget. I tillegg etablerte~~ [[De eldres boligspareklubb~~]] [[Nordseter seniorborettslag~~]] ved inngangen til 1980-årene.		Den neste store feltutbyggingen kom i forbindelse med at restarealet etter Nordseter gård ble lagt ut til boligbygging i 2. halvdel av 1970-årene. Dermed fikk OBOS fotfeste i et område hvor boligkooperasjonen tidligere ikke hadde vært representert, og fire borettslag ble etablert mellom 1979 og 1984. I tillegg ble [[Nordseter seniorborettslag]] stiftet i regi av [[De eldres boligspareklubb]] ved inngangen til 1980-årene.

	Ved inngangen til 1990-årene var markedsøkonomisk tankegang blitt toneangivende også i de boligbyggelagene som var tilknyttet [[Norske boligbyggelags landsforbund]] (NBBL). Den tidligere sosiale profilen var nå tonet sterkt ned, men det er nå en gang slik at det er politikerne som definerer boligbyggingens sosiale profil.		Ved inngangen til 1990-årene var markedsøkonomisk tankegang blitt toneangivende også i de boligbyggelagene som var tilknyttet [[Norske boligbyggelags landsforbund]] (NBBL). Den tidligere sosiale profilen var nå tonet sterkt ned, men det er nå en gang slik at det er politikerne som definerer boligbyggingens sosiale profil.

Leharu på 14. jan. 2026 kl. 22:16

2026-01-14T22:16:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2026 kl. 22:16
Linje 5:		Linje 5:
	En viktig forutsetning for dette store løftet var kommunesammenslåingen mellom [[Oslo]] og [[Aker herred\|Aker]] 1. januar 1948. Boligbyggelag og andre utbyggere ble tildelt feste på betydelige arealer i forbindelse med utparsellering av gårdsbruk, og drabantbyperioden var dermed i gang for fullt i den nye storkommunen.		En viktig forutsetning for dette store løftet var kommunesammenslåingen mellom [[Oslo]] og [[Aker herred\|Aker]] 1. januar 1948. Boligbyggelag og andre utbyggere ble tildelt feste på betydelige arealer i forbindelse med utparsellering av gårdsbruk, og drabantbyperioden var dermed i gang for fullt i den nye storkommunen.

	Den neste store feltutbyggingen kom i forbindelse med at restarealet etter Nordseter gård ble lagt ut til boligbygging i 2. halvdel av 1970-årene. Dermed fikk OBOS fotfeste ~~også~~ i et område hvor boligkooperasjonen tidligere ikke hadde vært representert, og ~~ialt~~ fire borettslag ble etablert på Nordseter i regi av boligbyggelaget. I tillegg etablerte [[De eldres boligspareklubb]] [[Nordseter seniorborettslag]] ved inngangen til 1980-årene.		Den neste store feltutbyggingen kom i forbindelse med at restarealet etter Nordseter gård ble lagt ut til boligbygging i 2. halvdel av 1970-årene. Dermed fikk OBOS fotfeste i et område hvor boligkooperasjonen tidligere ikke hadde vært representert, og fire borettslag ble etablert på Nordseter i regi av boligbyggelaget. I tillegg etablerte [[De eldres boligspareklubb]] [[Nordseter seniorborettslag]] ved inngangen til 1980-årene.

	Ved inngangen til 1990-årene var markedsøkonomisk tankegang blitt toneangivende også i de boligbyggelagene som var tilknyttet [[Norske boligbyggelags landsforbund]] (NBBL). Den tidligere sosiale profilen var nå tonet sterkt ned, men det er nå en gang slik at det er politikerne som definerer boligbyggingens sosiale profil.		Ved inngangen til 1990-årene var markedsøkonomisk tankegang blitt toneangivende også i de boligbyggelagene som var tilknyttet [[Norske boligbyggelags landsforbund]] (NBBL). Den tidligere sosiale profilen var nå tonet sterkt ned, men det er nå en gang slik at det er politikerne som definerer boligbyggingens sosiale profil.

Leharu på 14. jan. 2026 kl. 22:15

2026-01-14T22:15:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2026 kl. 22:15
Linje 10:		Linje 10:

	Informasjonen om når de forskjellige borettslagene ble ferdigstilt kan være noe upresis. Når byggeår er oppgitt, må en følgelig ta høyde for et visst slingringsmonn, da årstallene også kan angi borettslagets stiftelsesdato og det tidspunktet beboere begynte å flytte inn i borettslaget.		Informasjonen om når de forskjellige borettslagene ble ferdigstilt kan være noe upresis. Når byggeår er oppgitt, må en følgelig ta høyde for et visst slingringsmonn, da årstallene også kan angi borettslagets stiftelsesdato og det tidspunktet beboere begynte å flytte inn i borettslaget.

	Tabellen tar sikte på å dekke alle borettslag i bydel [[Bydel Nordstrand\|Nordstrand]] som er opprettet i regi av OBOS, USBL eller andre kooperative sammenslutninger. Liknende artikler finnes om boligkooperasjonens prosjekter i bydelene [[Bydel Søndre Nordstrand\|Søndre Nordstrand]], [[Bydel Østensjø\|Østensjø]] og [[Bydel Nordre Aker\|Nordre Aker]].

	*Se også: [[Boligkooperasjonen i bydel Søndre Nordstrand]]		*Se også: [[Boligkooperasjonen i bydel Søndre Nordstrand]]

Leharu på 14. jan. 2026 kl. 22:14

2026-01-14T22:14:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2026 kl. 22:14
Linje 5:		Linje 5:
	En viktig forutsetning for dette store løftet var kommunesammenslåingen mellom [[Oslo]] og [[Aker herred\|Aker]] 1. januar 1948. Boligbyggelag og andre utbyggere ble tildelt feste på betydelige arealer i forbindelse med utparsellering av gårdsbruk, og drabantbyperioden var dermed i gang for fullt i den nye storkommunen.		En viktig forutsetning for dette store løftet var kommunesammenslåingen mellom [[Oslo]] og [[Aker herred\|Aker]] 1. januar 1948. Boligbyggelag og andre utbyggere ble tildelt feste på betydelige arealer i forbindelse med utparsellering av gårdsbruk, og drabantbyperioden var dermed i gang for fullt i den nye storkommunen.

	Den neste store feltutbyggingen kom i forbindelse med at restarealet etter Nordseter gård ble lagt ut til boligbygging i 2. halvdel av 1970-årene. Dermed fikk OBOS fotfeste også i et område hvor boligkooperasjonen tidligere ikke hadde vært representert, og ialt ~~seks~~ borettslag ble etablert på Nordseter.		Den neste store feltutbyggingen kom i forbindelse med at restarealet etter Nordseter gård ble lagt ut til boligbygging i 2. halvdel av 1970-årene. Dermed fikk OBOS fotfeste også i et område hvor boligkooperasjonen tidligere ikke hadde vært representert, og ialt fire borettslag ble etablert på Nordseter i regi av boligbyggelaget. I tillegg etablerte [[De eldres boligspareklubb]] [[Nordseter seniorborettslag]] ved inngangen til 1980-årene.

	Ved inngangen til 1990-årene var markedsøkonomisk tankegang blitt toneangivende også i de boligbyggelagene som var tilknyttet [[Norske boligbyggelags landsforbund]] (NBBL). Den tidligere sosiale profilen var nå tonet sterkt ned, men det er nå en gang slik at det er politikerne som definerer boligbyggingens sosiale profil.		Ved inngangen til 1990-årene var markedsøkonomisk tankegang blitt toneangivende også i de boligbyggelagene som var tilknyttet [[Norske boligbyggelags landsforbund]] (NBBL). Den tidligere sosiale profilen var nå tonet sterkt ned, men det er nå en gang slik at det er politikerne som definerer boligbyggingens sosiale profil.