Bonde - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:12:30Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:12
Linje 19:		Linje 19:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Salomonsens konversationsleksikon, bind XXII, 2. utgave, København 1927		* Salomonsens konversationsleksikon, bind XXII, 2. utgave, København 1927

			{{f1}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Yrkesgrupper]]		[[Kategori:Yrkesgrupper]]

	~~{{f1}}~~

Hans P. Hosar: Lenke

2022-05-31T06:43:13Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2022 kl. 06:43
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude> {{thumb\|Frich 1845 Fiskerbønder fra Selløe i Nordfjord.jpg\|[[Joachim Frich]]: «Fiskerbønder fra [[Selje kommune\|Selløe]] i Nordfjord» Mannen til venstre er truleg inspirert av ei teikning av [[Hans L. Reusch]].}}		<onlyinclude> {{thumb\|Frich 1845 Fiskerbønder fra Selløe i Nordfjord.jpg\|[[Joachim Frich]]: «Fiskerbønder fra [[Selje kommune\|Selløe]] i Nordfjord» Mannen til venstre er truleg inspirert av ei teikning av [[Hans L. Reusch]].}}
	'''[[Bonde]]''' eller '''gårdbruker''' betegner en person som driver et gårdsbruk. Tidligere var et stort antall bønder [[leilending]]er, men fra [[1700-tallet]] og utover ble stadig flere bønder [[selveier]]e. På [[1900-tallet]] har de aller fleste norske bønder eid gårdsbrukene sine. I den grad noen har drevet leid jord, har betegnelsen [[forpakter]] blitt brukt snarere enn leilending. Om bønder som driver små bruk, benyttes gjerne betegnelsen ~~'''~~småbruker~~'''~~. Mange småbruk var opprinnelig [[husmannsplass]]er, men mange er også resultat av sterk oppdeling av eldre gårdsbruk.		'''[[Bonde]]''' eller '''gårdbruker''' betegner en person som driver et gårdsbruk. Tidligere var et stort antall bønder [[leilending]]er, men fra [[1700-tallet]] og utover ble stadig flere bønder [[selveier]]e. På [[1900-tallet]] har de aller fleste norske bønder eid gårdsbrukene sine. I den grad noen har drevet leid jord, har betegnelsen [[forpakter]] blitt brukt snarere enn leilending. Om bønder som driver små bruk, benyttes gjerne betegnelsen [[småbruker]]. Mange småbruk var opprinnelig [[husmannsplass]]er, men mange er også resultat av sterk oppdeling av eldre gårdsbruk.

	I vår tid er effektivitet og stordrift nødvendig for å skape fortjeneste i landbruket. Andelen forpaktet jord er derfor stigende, ettersom mange gårdeiere velger å satse på andre yrker og lar andre bønder forpakte jordene sine som [[tilleggsjord]]. Det forholdet at mange gårdeiere og -beboere er sysselsatt utenfor gården og kanskje ikke selv driver gårdene sine, har gitt opphav til skjemtord som ''solskinnsbonde'', ''helgebonde'' og ''hobbybonde''.</onlyinclude>		I vår tid er effektivitet og stordrift nødvendig for å skape fortjeneste i landbruket. Andelen forpaktet jord er derfor stigende, ettersom mange gårdeiere velger å satse på andre yrker og lar andre bønder forpakte jordene sine som [[tilleggsjord]]. Det forholdet at mange gårdeiere og -beboere er sysselsatt utenfor gården og kanskje ikke selv driver gårdene sine, har gitt opphav til skjemtord som ''solskinnsbonde'', ''helgebonde'' og ''hobbybonde''.</onlyinclude>

Cnyborg på 15. mar. 2017 kl. 12:37

2017-03-15T12:37:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2017 kl. 12:37
Linje 4:		Linje 4:
	I vår tid er effektivitet og stordrift nødvendig for å skape fortjeneste i landbruket. Andelen forpaktet jord er derfor stigende, ettersom mange gårdeiere velger å satse på andre yrker og lar andre bønder forpakte jordene sine som [[tilleggsjord]]. Det forholdet at mange gårdeiere og -beboere er sysselsatt utenfor gården og kanskje ikke selv driver gårdene sine, har gitt opphav til skjemtord som ''solskinnsbonde'', ''helgebonde'' og ''hobbybonde''.</onlyinclude>		I vår tid er effektivitet og stordrift nødvendig for å skape fortjeneste i landbruket. Andelen forpaktet jord er derfor stigende, ettersom mange gårdeiere velger å satse på andre yrker og lar andre bønder forpakte jordene sine som [[tilleggsjord]]. Det forholdet at mange gårdeiere og -beboere er sysselsatt utenfor gården og kanskje ikke selv driver gårdene sine, har gitt opphav til skjemtord som ''solskinnsbonde'', ''helgebonde'' og ''hobbybonde''.</onlyinclude>

	Begrepet '''storbonde''' brukes i dag med et noe diffust innhold. Som regel brukes det om velstående bønder på større gårdsbruk, mens det i TV2-serien [~~http://www.tv2.no/underholdning/farmen/~~ Farmen] brukes om sjefsbonden på et småbruk/husmannsplass. Om bønder før i tida, kanskje særlig i slektslitteratur, er begrepet gjerne brukt om selveiende og velstående bønder, gjerne med mange tjenestefolk og husmannsfolk under seg. Begrepet er imidlertid ikke historisk. Det ser ut til å ha oppstått på [[1800-tallet]], og opprinnelig hadde det nok et litt nedlatende innhold - storbonden var en som gjerne ville skille seg litt ut fra andre bønder med sitt levesett og forbruk. [[Salmonsens Konversationsleksikon]] anfører:<ref>Bind XXII, s. 375 .</ref>		Begrepet '''storbonde''' brukes i dag med et noe diffust innhold. Som regel brukes det om velstående bønder på større gårdsbruk, mens det i TV2-serien [[Farmen (fjernsynsserie)\|Farmen]] brukes om sjefsbonden på et småbruk/husmannsplass. Om bønder før i tida, kanskje særlig i slektslitteratur, er begrepet gjerne brukt om selveiende og velstående bønder, gjerne med mange tjenestefolk og husmannsfolk under seg. Begrepet er imidlertid ikke historisk. Det ser ut til å ha oppstått på [[1800-tallet]], og opprinnelig hadde det nok et litt nedlatende innhold - storbonden var en som gjerne ville skille seg litt ut fra andre bønder med sitt levesett og forbruk. [[Salmonsens Konversationsleksikon]] anfører:<ref>Bind XXII, s. 375 .</ref>

	{{sitat\|'''Storbonde''' kaldes — jævnlig med nogen Dadel eller Spot — den velhavende Bonde, der indtager eller kræver en vis Forrang fremfor sine Standsfæller. — ''Store bønder'' var det Navn, som ved Oktoberforeningens Stiftelse 1865 gaves Godsejerne for at betegne det formentlige Fællesskab i Interesser mellem dem og de mindre Landbrugere, de smaa Bønder.}}		{{sitat\|'''Storbonde''' kaldes — jævnlig med nogen Dadel eller Spot — den velhavende Bonde, der indtager eller kræver en vis Forrang fremfor sine Standsfæller. — ''Store bønder'' var det Navn, som ved Oktoberforeningens Stiftelse 1865 gaves Godsejerne for at betegne det formentlige Fællesskab i Interesser mellem dem og de mindre Landbrugere, de smaa Bønder.}}

Cnyborg på 20. aug. 2015 kl. 07:16

2015-08-20T07:16:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2015 kl. 07:16
Linje 20:		Linje 20:
	* Salomonsens konversationsleksikon, bind XXII, 2. utgave, København 1927		* Salomonsens konversationsleksikon, bind XXII, 2. utgave, København 1927

	[[Kategori:~~Gardbrukere~~]]		[[Kategori:Yrkesgrupper]]

	{{f1}}		{{f1}}

Hanne Lillevold: dobb.kat.

2012-07-23T12:37:37Z

dobb.kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2012 kl. 12:37
Linje 20:		Linje 20:
	* Salomonsens konversationsleksikon, bind XXII, 2. utgave, København 1927		* Salomonsens konversationsleksikon, bind XXII, 2. utgave, København 1927

	~~[[Kategori:Landbruk]]~~
	[[Kategori:Gardbrukere]]		[[Kategori:Gardbrukere]]

	{{f1}}		{{f1}}

Hanne Lillevold på 16. mar. 2012 kl. 09:33

2012-03-16T09:33:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2012 kl. 09:33
Linje 21:		Linje 21:

	[[Kategori:Landbruk]]		[[Kategori:Landbruk]]
			[[Kategori:Gardbrukere]]

	{{f1}}		{{f1}}

Olve Utne: lenking i bildetekst

2010-02-07T22:29:53Z

lenking i bildetekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2010 kl. 22:29
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude> {{thumb\|Frich 1845 Fiskerbønder fra Selløe i Nordfjord.jpg\|Joachim Frich: «Fiskerbønder fra Selløe i Nordfjord» Mannen til venstre er truleg inspirert av ei teikning av Hans L. Reusch.}}		<onlyinclude> {{thumb\|Frich 1845 Fiskerbønder fra Selløe i Nordfjord.jpg\|[[Joachim Frich]]: «Fiskerbønder fra [[Selje kommune\|Selløe]] i Nordfjord» Mannen til venstre er truleg inspirert av ei teikning av [[Hans L. Reusch]].}}
	'''[[Bonde]]''' eller '''gårdbruker''' betegner en person som driver et gårdsbruk. Tidligere var et stort antall bønder [[leilending]]er, men fra [[1700-tallet]] og utover ble stadig flere bønder [[selveier]]e. På [[1900-tallet]] har de aller fleste norske bønder eid gårdsbrukene sine. I den grad noen har drevet leid jord, har betegnelsen [[forpakter]] blitt brukt snarere enn leilending. Om bønder som driver små bruk, benyttes gjerne betegnelsen '''småbruker'''. Mange småbruk var opprinnelig [[husmannsplass]]er, men mange er også resultat av sterk oppdeling av eldre gårdsbruk.		'''[[Bonde]]''' eller '''gårdbruker''' betegner en person som driver et gårdsbruk. Tidligere var et stort antall bønder [[leilending]]er, men fra [[1700-tallet]] og utover ble stadig flere bønder [[selveier]]e. På [[1900-tallet]] har de aller fleste norske bønder eid gårdsbrukene sine. I den grad noen har drevet leid jord, har betegnelsen [[forpakter]] blitt brukt snarere enn leilending. Om bønder som driver små bruk, benyttes gjerne betegnelsen '''småbruker'''. Mange småbruk var opprinnelig [[husmannsplass]]er, men mange er også resultat av sterk oppdeling av eldre gårdsbruk.

Ida Tolgensbakk: rart.

2010-02-04T11:58:31Z

rart.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2010 kl. 11:58
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude> {{thumb\|Frich 1845 Fiskerbønder fra Selløe i Nordfjord.jpg\|Joachim Frich: «Fiskerbønder fra Selløe i Nordfjord» Mannen til venstre er truleg inspirert av ei teikning av Hans L. Reusch.}}		<onlyinclude> {{thumb\|Frich 1845 Fiskerbønder fra Selløe i Nordfjord.jpg\|Joachim Frich: «Fiskerbønder fra Selløe i Nordfjord» Mannen til venstre er truleg inspirert av ei teikning av Hans L. Reusch.}}
	[[Bonde]] eller '''gårdbruker''' betegner en person som driver et gårdsbruk. Tidligere var et stort antall bønder [[leilending]]er, men fra [[1700-tallet]] og utover ble stadig flere bønder [[selveier]]e. På [[1900-tallet]] har de aller fleste norske bønder eid gårdsbrukene sine. I den grad noen har drevet leid jord, har betegnelsen [[forpakter]] blitt brukt snarere enn leilending. Om bønder som driver små bruk, benyttes gjerne betegnelsen '''småbruker'''. Mange småbruk var opprinnelig [[husmannsplass]]er, men mange er også resultat av sterk oppdeling av eldre gårdsbruk.		'''[[Bonde]]''' eller '''gårdbruker''' betegner en person som driver et gårdsbruk. Tidligere var et stort antall bønder [[leilending]]er, men fra [[1700-tallet]] og utover ble stadig flere bønder [[selveier]]e. På [[1900-tallet]] har de aller fleste norske bønder eid gårdsbrukene sine. I den grad noen har drevet leid jord, har betegnelsen [[forpakter]] blitt brukt snarere enn leilending. Om bønder som driver små bruk, benyttes gjerne betegnelsen '''småbruker'''. Mange småbruk var opprinnelig [[husmannsplass]]er, men mange er også resultat av sterk oppdeling av eldre gårdsbruk.

	I vår tid er effektivitet og stordrift nødvendig for å skape fortjeneste i landbruket. Andelen forpaktet jord er derfor stigende, ettersom mange gårdeiere velger å satse på andre yrker og lar andre bønder forpakte jordene sine som [[tilleggsjord]]. Det forholdet at mange gårdeiere og -beboere er sysselsatt utenfor gården og kanskje ikke selv driver gårdene sine, har gitt opphav til skjemtord som ''solskinnsbonde'', ''helgebonde'' og ''hobbybonde''.</onlyinclude>		I vår tid er effektivitet og stordrift nødvendig for å skape fortjeneste i landbruket. Andelen forpaktet jord er derfor stigende, ettersom mange gårdeiere velger å satse på andre yrker og lar andre bønder forpakte jordene sine som [[tilleggsjord]]. Det forholdet at mange gårdeiere og -beboere er sysselsatt utenfor gården og kanskje ikke selv driver gårdene sine, har gitt opphav til skjemtord som ''solskinnsbonde'', ''helgebonde'' og ''hobbybonde''.</onlyinclude>

Ida Tolgensbakk: Glemte å selvlenke oppslagsordet.

2010-02-04T11:57:52Z

Glemte å selvlenke oppslagsordet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2010 kl. 11:57
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude> {{thumb\|Frich 1845 Fiskerbønder fra Selløe i Nordfjord.jpg\|Joachim Frich: «Fiskerbønder fra Selløe i Nordfjord» Mannen til venstre er truleg inspirert av ei teikning av Hans L. Reusch.}}		<onlyinclude> {{thumb\|Frich 1845 Fiskerbønder fra Selløe i Nordfjord.jpg\|Joachim Frich: «Fiskerbønder fra Selløe i Nordfjord» Mannen til venstre er truleg inspirert av ei teikning av Hans L. Reusch.}}
	~~'''~~Bonde~~'''~~ eller '''gårdbruker''' betegner en person som driver et gårdsbruk. Tidligere var et stort antall bønder [[leilending]]er, men fra [[1700-tallet]] og utover ble stadig flere bønder [[selveier]]e. På [[1900-tallet]] har de aller fleste norske bønder eid gårdsbrukene sine. I den grad noen har drevet leid jord, har betegnelsen [[forpakter]] blitt brukt snarere enn leilending. Om bønder som driver små bruk, benyttes gjerne betegnelsen '''småbruker'''. Mange småbruk var opprinnelig [[husmannsplass]]er, men mange er også resultat av sterk oppdeling av eldre gårdsbruk.		[[Bonde]] eller '''gårdbruker''' betegner en person som driver et gårdsbruk. Tidligere var et stort antall bønder [[leilending]]er, men fra [[1700-tallet]] og utover ble stadig flere bønder [[selveier]]e. På [[1900-tallet]] har de aller fleste norske bønder eid gårdsbrukene sine. I den grad noen har drevet leid jord, har betegnelsen [[forpakter]] blitt brukt snarere enn leilending. Om bønder som driver små bruk, benyttes gjerne betegnelsen '''småbruker'''. Mange småbruk var opprinnelig [[husmannsplass]]er, men mange er også resultat av sterk oppdeling av eldre gårdsbruk.

	I vår tid er effektivitet og stordrift nødvendig for å skape fortjeneste i landbruket. Andelen forpaktet jord er derfor stigende, ettersom mange gårdeiere velger å satse på andre yrker og lar andre bønder forpakte jordene sine som [[tilleggsjord]]. Det forholdet at mange gårdeiere og -beboere er sysselsatt utenfor gården og kanskje ikke selv driver gårdene sine, har gitt opphav til skjemtord som ''solskinnsbonde'', ''helgebonde'' og ''hobbybonde''.</onlyinclude>		I vår tid er effektivitet og stordrift nødvendig for å skape fortjeneste i landbruket. Andelen forpaktet jord er derfor stigende, ettersom mange gårdeiere velger å satse på andre yrker og lar andre bønder forpakte jordene sine som [[tilleggsjord]]. Det forholdet at mange gårdeiere og -beboere er sysselsatt utenfor gården og kanskje ikke selv driver gårdene sine, har gitt opphav til skjemtord som ''solskinnsbonde'', ''helgebonde'' og ''hobbybonde''.</onlyinclude>

Ida Tolgensbakk: Litt pirk pluss f1-merking.

2010-02-04T11:55:31Z

Litt pirk pluss f1-merking.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2010 kl. 11:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Frich 1845 Fiskerbønder fra Selløe i Nordfjord.jpg\|Joachim Frich: «Fiskerbønder fra Selløe i Nordfjord» Mannen til venstre er truleg inspirert av ei teikning av Hans L. Reusch.}}		<onlyinclude> {{thumb\|Frich 1845 Fiskerbønder fra Selløe i Nordfjord.jpg\|Joachim Frich: «Fiskerbønder fra Selløe i Nordfjord» Mannen til venstre er truleg inspirert av ei teikning av Hans L. Reusch.}}
	'''Bonde''' eller '''gårdbruker''' betegner en person som driver et gårdsbruk. Tidligere var et stort antall bønder [[leilending]]er, men fra [[1700-tallet]] og utover ble stadig flere bønder [[selveier]]e. På [[1900-tallet]] har de aller fleste norske bønder eid gårdsbrukene sine. I den grad noen har drevet leid jord, har betegnelsen [[forpakter]] blitt brukt snarere enn leilending. Om bønder som driver små bruk, benyttes gjerne betegnelsen '''småbruker'''. Mange småbruk var opprinnelig [[husmannsplass]]er, men mange er også resultat av sterk oppdeling av eldre gårdsbruk.		'''Bonde''' eller '''gårdbruker''' betegner en person som driver et gårdsbruk. Tidligere var et stort antall bønder [[leilending]]er, men fra [[1700-tallet]] og utover ble stadig flere bønder [[selveier]]e. På [[1900-tallet]] har de aller fleste norske bønder eid gårdsbrukene sine. I den grad noen har drevet leid jord, har betegnelsen [[forpakter]] blitt brukt snarere enn leilending. Om bønder som driver små bruk, benyttes gjerne betegnelsen '''småbruker'''. Mange småbruk var opprinnelig [[husmannsplass]]er, men mange er også resultat av sterk oppdeling av eldre gårdsbruk.

	I vår tid er effektivitet og stordrift nødvendig for å skape fortjeneste i landbruket. Andelen forpaktet jord er derfor stigende, ettersom mange gårdeiere velger å satse på andre yrker og lar andre bønder forpakte jordene sine som [[tilleggsjord]]. Det forholdet at mange gårdeiere og -beboere er sysselsatt utenfor gården og kanskje ikke selv driver gårdene sine, har gitt opphav til skjemtord som ''solskinnsbonde'', ''helgebonde'' og ''hobbybonde''.		I vår tid er effektivitet og stordrift nødvendig for å skape fortjeneste i landbruket. Andelen forpaktet jord er derfor stigende, ettersom mange gårdeiere velger å satse på andre yrker og lar andre bønder forpakte jordene sine som [[tilleggsjord]]. Det forholdet at mange gårdeiere og -beboere er sysselsatt utenfor gården og kanskje ikke selv driver gårdene sine, har gitt opphav til skjemtord som ''solskinnsbonde'', ''helgebonde'' og ''hobbybonde''.</onlyinclude>

	Begrepet '''storbonde''' brukes i dag med et noe diffust innhold. Som regel brukes det om velstående bønder på større gårdsbruk, mens det i TV2-serien [http://www.tv2.no/underholdning/farmen/ Farmen] brukes om sjefsbonden på et småbruk/husmannsplass. Om bønder før i tida, kanskje særlig i slektslitteratur, er begrepet gjerne brukt om selveiende og velstående bønder, gjerne med mange tjenestefolk og husmannsfolk under seg. Begrepet er imidlertid ikke historisk. Det ser ut til å ha oppstått på [[1800-tallet]], og opprinnelig hadde det nok et litt nedlatende innhold - storbonden var en som gjerne ville skille seg litt ut fra andre bønder med sitt levesett og forbruk. [[Salmonsens Konversationsleksikon]] anfører:<ref>Bind XXII, s. 375 ~~(2. utgave, København, 1927)~~.</ref>		Begrepet '''storbonde''' brukes i dag med et noe diffust innhold. Som regel brukes det om velstående bønder på større gårdsbruk, mens det i TV2-serien [http://www.tv2.no/underholdning/farmen/ Farmen] brukes om sjefsbonden på et småbruk/husmannsplass. Om bønder før i tida, kanskje særlig i slektslitteratur, er begrepet gjerne brukt om selveiende og velstående bønder, gjerne med mange tjenestefolk og husmannsfolk under seg. Begrepet er imidlertid ikke historisk. Det ser ut til å ha oppstått på [[1800-tallet]], og opprinnelig hadde det nok et litt nedlatende innhold - storbonden var en som gjerne ville skille seg litt ut fra andre bønder med sitt levesett og forbruk. [[Salmonsens Konversationsleksikon]] anfører:<ref>Bind XXII, s. 375 .</ref>

	{{sitat\|'''Storbonde''' kaldes — jævnlig med nogen Dadel eller Spot — den velhavende Bonde, der indtager eller kræver en vis Forrang fremfor sine Standsfæller. — ''Store bønder'' var det Navn, som ved Oktoberforeningens Stiftelse 1865 gaves Godsejerne for at betegne det formentlige Fællesskab i Interesser mellem dem og de mindre Landbrugere, de smaa Bønder.}}		{{sitat\|'''Storbonde''' kaldes — jævnlig med nogen Dadel eller Spot — den velhavende Bonde, der indtager eller kræver en vis Forrang fremfor sine Standsfæller. — ''Store bønder'' var det Navn, som ved Oktoberforeningens Stiftelse 1865 gaves Godsejerne for at betegne det formentlige Fællesskab i Interesser mellem dem og de mindre Landbrugere, de smaa Bønder.}}
Linje 16:		Linje 16:
	==Fotnoter==		==Fotnoter==
	<references/>		<references/>

			== Kilder ==
			* Salomonsens konversationsleksikon, bind XXII, 2. utgave, København 1927

	[[Kategori:Landbruk]]		[[Kategori:Landbruk]]

			{{f1}}