Bondeopprøret 1540 - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: tillegg

2025-07-03T13:42:58Z

tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2025 kl. 13:42
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|T Hjartdal, Minnesten for bondeopprøret 1540.JPG\|Minnesten ved [[Hjartdal kyrkje]]\|Siri Johannessen}}		<onlyinclude>{{thumb\|T Hjartdal, Minnesten for bondeopprøret 1540.JPG\|Minnesten ved [[Hjartdal kyrkje]]. Relieffet er utforma av billedhoggeren Kari Buen. \|Siri Johannessen}}
	'''[[Bondeopprøret 1540\|Bondeopprøret i Vest-Telemark 1539-1540]]''' fant sted etter at 100 [[Sachsen\|sachsiske]] gruvearbeidere kom til [[Telemark]] for å arbeide ved [[Gullnes]] i [[Seljord]] og [[Moisberg]] i [[Fyresdal]]. De visste nok lite om forholdene de kom til. Det kom raskt til konflikter mellom de tyske fagarbeiderne og de norske bøndene, og det utviklet seg snart til et voldelig opprør mot myndighetene fra telemarkingenes side. Bønder fra alle bygder i [[Vest-Telemark]] og dessuten fra tre bygder ved [[Skien]] deltok, ikke bare folk fra de to bygdene der gruvene lå.</onlyinclude>		'''[[Bondeopprøret 1540\|Bondeopprøret i Vest-Telemark 1539-1540]]''' fant sted etter at 100 [[Sachsen\|sachsiske]] gruvearbeidere kom til [[Telemark]] for å arbeide ved [[Gullnes]] i [[Seljord]] og [[Moisberg]] i [[Fyresdal]]. De visste nok lite om forholdene de kom til. Det kom raskt til konflikter mellom de tyske fagarbeiderne og de norske bøndene, og det utviklet seg snart til et voldelig opprør mot myndighetene fra telemarkingenes side. Bønder fra alle bygder i [[Vest-Telemark]] og dessuten fra tre bygder ved [[Skien]] deltok, ikke bare folk fra de to bygdene der gruvene lå.</onlyinclude>

Siri Iversen på 24. jun. 2025 kl. 14:03

2025-06-24T14:03:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2025 kl. 14:03
Linje 57:		Linje 57:
	[[Kategori:1540]]		[[Kategori:1540]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{f1}}		{{Ikke koord}}{{f1}}

PaulVIF på 15. mai 2024 kl. 21:43

2024-05-15T21:43:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2024 kl. 21:43
Linje 5:		Linje 5:
	Opprøret i Vest-Telemark skjedde få år etter at [[reformasjonen]] ble gjennomført i Norge. Historikeren Bergit Telnes setter opprøret i direkte sammenheng med disse begivenhetene. Noe av bakgrunnen kan være sterk misnøye med tvangsinnføringen av en ny kultus, og det er lett å tenke seg at det kunne bli kulturkollisjon mellom bergverksfolkene, som kom fra et luthersk kjerneområde i Tyskland, og det tradisjonsbundne, katolsk innstilte bygdefolket. Bøndene ble trolig ekstra provosert av at de ble pålagt å holde varemarked for bergverksfolkene på lørdager. Lørdag var tradisjonelt feiret som festdag for [[jomfru Maria]].		Opprøret i Vest-Telemark skjedde få år etter at [[reformasjonen]] ble gjennomført i Norge. Historikeren Bergit Telnes setter opprøret i direkte sammenheng med disse begivenhetene. Noe av bakgrunnen kan være sterk misnøye med tvangsinnføringen av en ny kultus, og det er lett å tenke seg at det kunne bli kulturkollisjon mellom bergverksfolkene, som kom fra et luthersk kjerneområde i Tyskland, og det tradisjonsbundne, katolsk innstilte bygdefolket. Bøndene ble trolig ekstra provosert av at de ble pålagt å holde varemarked for bergverksfolkene på lørdager. Lørdag var tradisjonelt feiret som festdag for [[jomfru Maria]].

	Kildene gir ellers sparsomt med opplysninger om de konkrete årsakene til opprøret. Flere historikere har antatt at det har dreid seg blant annet om arbeids-, førsels- og leveranseplikter som ble pålagt bøndene innen verkets [[~~Leksikon:Cirkumferens\|~~cirkumferens]]. Dette ble nemlig en hovedårsak til misnøye og protester fra bøndenes side da bergverksvirksomheten her i landet fikk mye større omfang på 1600-tallet. Bøndene rundt Gullnes og Moisberg i 1540 ble pålagt å selge varer til bergmennene, så dette kan nok regnes som en del av forklaringen på opprøret. De hadde fra før av avsatt varer via [[fut]]er som også opererte som handelsmenn, noe de nå ikke lenger skulle få lov til. Bøndene stolte heller ikke på den pregede mynten de ble budt som betaling for varene til bergverksfolkene. De ville heller ha sølvskjeer og andre sølvsaker eller korn.		Kildene gir ellers sparsomt med opplysninger om de konkrete årsakene til opprøret. Flere historikere har antatt at det har dreid seg blant annet om arbeids-, førsels- og leveranseplikter som ble pålagt bøndene innen verkets [[cirkumferens]]. Dette ble nemlig en hovedårsak til misnøye og protester fra bøndenes side da bergverksvirksomheten her i landet fikk mye større omfang på 1600-tallet. Bøndene rundt Gullnes og Moisberg i 1540 ble pålagt å selge varer til bergmennene, så dette kan nok regnes som en del av forklaringen på opprøret. De hadde fra før av avsatt varer via [[fut]]er som også opererte som handelsmenn, noe de nå ikke lenger skulle få lov til. Bøndene stolte heller ikke på den pregede mynten de ble budt som betaling for varene til bergverksfolkene. De ville heller ha sølvskjeer og andre sølvsaker eller korn.

	Tvungen vareavsetning var altså en årsak til misnøye. Derimot synes det godtgjort at bøndene ikke ble pålagt noen arbeids- eller førselsplikt ved Gullnes og Moisberg. Bergit Telnes viser til at tyskerne selv fylte alle slike funksjoner ved gruvene. Det kom til og med tømmermenn, vedhoggere og kullbrennere fra Tyskland.		Tvungen vareavsetning var altså en årsak til misnøye. Derimot synes det godtgjort at bøndene ikke ble pålagt noen arbeids- eller førselsplikt ved Gullnes og Moisberg. Bergit Telnes viser til at tyskerne selv fylte alle slike funksjoner ved gruvene. Det kom til og med tømmermenn, vedhoggere og kullbrennere fra Tyskland.

Siri Iversen: /* Etterspill */ kilde

2023-05-22T08:15:09Z

Etterspill: kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 08:15
Linje 27:		Linje 27:

	== Etterspill ==		== Etterspill ==
	Anførerne for bondehæren ble hugget ned, flere henrettet ved dom, andre måtte betale store bøter. Ikke minst måtte de skrive under på en erklæring om at de heretter skulle være fredelige og lydige undersåtter ''«under Fortabelse af deres Ære, Formue, Liv og OdelsRet»''. Under en rettssak på prestegården i [[Hjartdal]] den 3. august 1540 ble det tatt ut seksten mann fra Seljord og Hjartdal, og av disse ble fem dømt til døden. En sjette måtte utføre henrettelsene, som skal ha funnet sted på [[Bråråker]] ved prestegården og [[Hjartdal kyrkje\|Hjartdal kirke]]. De ti andre måtte betale store bøter, både i sølv (til sammen 1040 lodd), eiendom (gården [[Sundsbarm]]), matvarer og pliktarbeid. I de andre prestegjeldene ble straffen mildere; ingen henrettelser, og ingen bøter i sølv. Den eneste av de seksten vi vet navnet på er [[Svein Ækre]], som måtte selge gården [[Bakken (Svartdal)\|Bakken]] i [[Svartdal (Seljord)\|Svartdal]] for å kunne betale bota.<ref>Faltin 1942: 608.</ref>		Anførerne for bondehæren ble hugget ned, flere henrettet ved dom, andre måtte betale store bøter. Ikke minst måtte de skrive under på en erklæring om at de heretter skulle være fredelige og lydige undersåtter ''«under Fortabelse af deres Ære, Formue, Liv og OdelsRet»''. Under en rettssak på prestegården i [[Hjartdal]] den 3. august 1540 ble det tatt ut seksten mann fra Seljord og Hjartdal, og av disse ble fem dømt til døden. En sjette måtte utføre henrettelsene, som skal ha funnet sted på [[Bråråker]] ved prestegården og [[Hjartdal kyrkje\|Hjartdal kirke]]<ref>Nordby, Guro. ''Kulturlandskap i Hjartdal, Notodden og Seljord, s. 43''. Utg. Tun. 2007. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014062307169}}.</ref>. De ti andre måtte betale store bøter, både i sølv (til sammen 1040 lodd), eiendom (gården [[Sundsbarm]]), matvarer og pliktarbeid. I de andre prestegjeldene ble straffen mildere; ingen henrettelser, og ingen bøter i sølv. Den eneste av de seksten vi vet navnet på er [[Svein Ækre]], som måtte selge gården [[Bakken (Svartdal)\|Bakken]] i [[Svartdal (Seljord)\|Svartdal]] for å kunne betale bota.<ref>Faltin 1942: 608.</ref>

	Kongen gjorde også noen endringer på den andre sida. Søverin Skrivar ble avsatt som fut, og ble i stedet borgermester i [[Skien]]. [[Leksikon:Høvedsmann\|Høvedsmann]] Peder Skram, som egentlig hadde to år igjen på avtalen han hadde med kongen om å bestyre lenet, ble også avsatt. I stedet ble kongens sekretær [[Antonius Bryske]] satt inn der.		Kongen gjorde også noen endringer på den andre sida. Søverin Skrivar ble avsatt som fut, og ble i stedet borgermester i [[Skien]]. [[Leksikon:Høvedsmann\|Høvedsmann]] Peder Skram, som egentlig hadde to år igjen på avtalen han hadde med kongen om å bestyre lenet, ble også avsatt. I stedet ble kongens sekretær [[Antonius Bryske]] satt inn der.

Siri Iversen: /* Etterspill */ -

2023-05-22T08:13:51Z

Etterspill: -

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 08:13
Linje 27:		Linje 27:

	== Etterspill ==		== Etterspill ==
	Anførerne for bondehæren ble hugget ned, flere henrettet ved dom, andre måtte betale store bøter. Ikke minst måtte de skrive under på en erklæring om at de heretter skulle være fredelige og lydige undersåtter ''«under Fortabelse af deres Ære, Formue, Liv og OdelsRet»''. Under en rettssak på prestegården i [[Hjartdal]] den 3. august 1540 ble det tatt ut seksten mann fra Seljord og Hjartdal, og av disse ble fem dømt til døden. En sjette måtte utføre henrettelsene, som skal ha funnet sted på [[~~Brådaråker\|~~Bråråker]] ved prestegården. De ti andre måtte betale store bøter, både i sølv (til sammen 1040 lodd), eiendom (gården [[Sundsbarm]]), matvarer og pliktarbeid. I de andre prestegjeldene ble straffen mildere; ingen henrettelser, og ingen bøter i sølv. Den eneste av de seksten vi vet navnet på er [[Svein Ækre]], som måtte selge gården [[Bakken (Svartdal)\|Bakken]] i [[Svartdal (Seljord)\|Svartdal]] for å kunne betale bota.<ref>Faltin 1942: 608.</ref>		Anførerne for bondehæren ble hugget ned, flere henrettet ved dom, andre måtte betale store bøter. Ikke minst måtte de skrive under på en erklæring om at de heretter skulle være fredelige og lydige undersåtter ''«under Fortabelse af deres Ære, Formue, Liv og OdelsRet»''. Under en rettssak på prestegården i [[Hjartdal]] den 3. august 1540 ble det tatt ut seksten mann fra Seljord og Hjartdal, og av disse ble fem dømt til døden. En sjette måtte utføre henrettelsene, som skal ha funnet sted på [[Bråråker]] ved prestegården og [[Hjartdal kyrkje\|Hjartdal kirke]]. De ti andre måtte betale store bøter, både i sølv (til sammen 1040 lodd), eiendom (gården [[Sundsbarm]]), matvarer og pliktarbeid. I de andre prestegjeldene ble straffen mildere; ingen henrettelser, og ingen bøter i sølv. Den eneste av de seksten vi vet navnet på er [[Svein Ækre]], som måtte selge gården [[Bakken (Svartdal)\|Bakken]] i [[Svartdal (Seljord)\|Svartdal]] for å kunne betale bota.<ref>Faltin 1942: 608.</ref>

	Kongen gjorde også noen endringer på den andre sida. Søverin Skrivar ble avsatt som fut, og ble i stedet borgermester i [[Skien]]. [[Leksikon:Høvedsmann\|Høvedsmann]] Peder Skram, som egentlig hadde to år igjen på avtalen han hadde med kongen om å bestyre lenet, ble også avsatt. I stedet ble kongens sekretær [[Antonius Bryske]] satt inn der.		Kongen gjorde også noen endringer på den andre sida. Søverin Skrivar ble avsatt som fut, og ble i stedet borgermester i [[Skien]]. [[Leksikon:Høvedsmann\|Høvedsmann]] Peder Skram, som egentlig hadde to år igjen på avtalen han hadde med kongen om å bestyre lenet, ble også avsatt. I stedet ble kongens sekretær [[Antonius Bryske]] satt inn der.
Linje 35:		Linje 35:
	De saksiske bergverksfolka returnerte til Seljord og Fyresdal, og [[Hans Glaser]] ble gjeninnsatt som bergmester. Det ble også innsatt en tysk prest ved verket, [[Marqvart Glasemager]] fra [[Slesvig]].		De saksiske bergverksfolka returnerte til Seljord og Fyresdal, og [[Hans Glaser]] ble gjeninnsatt som bergmester. Det ble også innsatt en tysk prest ved verket, [[Marqvart Glasemager]] fra [[Slesvig]].

	På retterstedet ved [[Bråråker]] i Hjartdal forteller sagn at det har blitt funnet bein under pløying, og at man rundt olsoktider har sett blått lys og folk som svinger sverd mot hverandre.<ref>Flatin 1942: 609.</ref>		På retterstedet ved Bråråker i Hjartdal forteller sagn at det har blitt funnet bein under pløying, og at man rundt olsoktider har sett blått lys og folk som svinger sverd mot hverandre.<ref>Flatin 1942: 609.</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Siri Iversen: /* Forløpet */ -

2023-05-22T08:11:38Z

Forløpet: -

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 08:11
Linje 14:		Linje 14:
	Misnøye og konflikter førte til at bøndene jaget bergverksfolkene ut av bygda og jaget dem til [[Skien]], der bøndene møtte futen, [[Søverin Skrivar]]. Bondeflokken krevde at det bare skulle være 12 tyske bergfolk på Gullnes. Bergfolkene skulle heller ikke få bære våpen. Da kongen fikk vite dette fra høvedsmann [[Peder Skram]], skrev han til høvedsmennene [[Peder Hanssøn Litle]] på [[Akershus festning\|Akershus]] og [[Claus Bille]] på [[Bohus festning\|Båhus]] festninger at de skulle gå inn i Telemark med full krigsmakt. [[Tord Rod]] på [[Bergenhus festning]] fikk beskjed om å være i beredskap om det ble nødvendig med forsterkninger. Ut fra Peder Skrams melding ser det ikke ut til at bergverksfolka hadde litt noen nevneverdig fysisk overlast da de ble jaget; det står bare at bøndene «haffue foriaget bergmendene af tellemarken».<ref>Wille 1989: 14.</ref> [[Hans van Dresszel]] ble satt til å kommandere miilitærstyrken som ble sendt til Telemark.		Misnøye og konflikter førte til at bøndene jaget bergverksfolkene ut av bygda og jaget dem til [[Skien]], der bøndene møtte futen, [[Søverin Skrivar]]. Bondeflokken krevde at det bare skulle være 12 tyske bergfolk på Gullnes. Bergfolkene skulle heller ikke få bære våpen. Da kongen fikk vite dette fra høvedsmann [[Peder Skram]], skrev han til høvedsmennene [[Peder Hanssøn Litle]] på [[Akershus festning\|Akershus]] og [[Claus Bille]] på [[Bohus festning\|Båhus]] festninger at de skulle gå inn i Telemark med full krigsmakt. [[Tord Rod]] på [[Bergenhus festning]] fikk beskjed om å være i beredskap om det ble nødvendig med forsterkninger. Ut fra Peder Skrams melding ser det ikke ut til at bergverksfolka hadde litt noen nevneverdig fysisk overlast da de ble jaget; det står bare at bøndene «haffue foriaget bergmendene af tellemarken».<ref>Wille 1989: 14.</ref> [[Hans van Dresszel]] ble satt til å kommandere miilitærstyrken som ble sendt til Telemark.

	Bøndene sendte ut [[budstikke]], væpna seg og gikk i møte med soldatene som fiender. Våpen hadde de hjemme; de var pålagt det i tilfelle krig. Dermed stilte de med buer, spyd, sverd og økser. Bøndene forskanset seg i [[Ambjørndalen]] mellom [[Svartdal]] og [[Hjartdal]]. Der møtte soldatene et bakholdsangrep. Det ble sendt bud til telene at dersom de la ned våpnene, skulle de få forhandle om fred. Bøndene la da ned våpnene der det i dag heter [[~~Bogalia~~]]. Da de kom soldatene i møte, ble de straks omringet, tatt til fange og ført til [[Hjartdal prestegård]].		Bøndene sendte ut [[budstikke]], væpna seg og gikk i møte med soldatene som fiender. Våpen hadde de hjemme; de var pålagt det i tilfelle krig. Dermed stilte de med buer, spyd, sverd og økser. Bøndene forskanset seg i [[Ambjørndalen]] mellom [[Svartdal]] og [[Hjartdal]]. Der møtte soldatene et bakholdsangrep. Det ble sendt bud til telene at dersom de la ned våpnene, skulle de få forhandle om fred. Bøndene la da ned våpnene der det i dag heter [[Bågalia (Hjartdal)\|Bågalia]]. Da de kom soldatene i møte, ble de straks omringet, tatt til fange og ført til [[Hjartdal prestegård]].

	<blockquote>		<blockquote>

Siri Iversen: /* Forløpet */

2023-05-22T08:09:59Z

Forløpet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 08:09
Linje 14:		Linje 14:
	Misnøye og konflikter førte til at bøndene jaget bergverksfolkene ut av bygda og jaget dem til [[Skien]], der bøndene møtte futen, [[Søverin Skrivar]]. Bondeflokken krevde at det bare skulle være 12 tyske bergfolk på Gullnes. Bergfolkene skulle heller ikke få bære våpen. Da kongen fikk vite dette fra høvedsmann [[Peder Skram]], skrev han til høvedsmennene [[Peder Hanssøn Litle]] på [[Akershus festning\|Akershus]] og [[Claus Bille]] på [[Bohus festning\|Båhus]] festninger at de skulle gå inn i Telemark med full krigsmakt. [[Tord Rod]] på [[Bergenhus festning]] fikk beskjed om å være i beredskap om det ble nødvendig med forsterkninger. Ut fra Peder Skrams melding ser det ikke ut til at bergverksfolka hadde litt noen nevneverdig fysisk overlast da de ble jaget; det står bare at bøndene «haffue foriaget bergmendene af tellemarken».<ref>Wille 1989: 14.</ref> [[Hans van Dresszel]] ble satt til å kommandere miilitærstyrken som ble sendt til Telemark.		Misnøye og konflikter førte til at bøndene jaget bergverksfolkene ut av bygda og jaget dem til [[Skien]], der bøndene møtte futen, [[Søverin Skrivar]]. Bondeflokken krevde at det bare skulle være 12 tyske bergfolk på Gullnes. Bergfolkene skulle heller ikke få bære våpen. Da kongen fikk vite dette fra høvedsmann [[Peder Skram]], skrev han til høvedsmennene [[Peder Hanssøn Litle]] på [[Akershus festning\|Akershus]] og [[Claus Bille]] på [[Bohus festning\|Båhus]] festninger at de skulle gå inn i Telemark med full krigsmakt. [[Tord Rod]] på [[Bergenhus festning]] fikk beskjed om å være i beredskap om det ble nødvendig med forsterkninger. Ut fra Peder Skrams melding ser det ikke ut til at bergverksfolka hadde litt noen nevneverdig fysisk overlast da de ble jaget; det står bare at bøndene «haffue foriaget bergmendene af tellemarken».<ref>Wille 1989: 14.</ref> [[Hans van Dresszel]] ble satt til å kommandere miilitærstyrken som ble sendt til Telemark.

	Bøndene sendte ut [[budstikke]], væpna seg og gikk i møte med soldatene som fiender. Våpen hadde de hjemme; de var pålagt det i tilfelle krig. Dermed stilte de med buer, spyd, sverd og økser. Bøndene forskanset seg i Ambjørndalen mellom [[Svartdal]] og [[Hjartdal]]. Der møtte soldatene et bakholdsangrep. Det ble sendt bud til telene at dersom de la ned våpnene, skulle de få forhandle om fred. Bøndene la da ned våpnene der det i dag heter [[Bogalia]]. Da de kom soldatene i møte, ble de straks omringet, tatt til fange og ført til [[Hjartdal prestegård]].		Bøndene sendte ut [[budstikke]], væpna seg og gikk i møte med soldatene som fiender. Våpen hadde de hjemme; de var pålagt det i tilfelle krig. Dermed stilte de med buer, spyd, sverd og økser. Bøndene forskanset seg i [[Ambjørndalen]] mellom [[Svartdal]] og [[Hjartdal]]. Der møtte soldatene et bakholdsangrep. Det ble sendt bud til telene at dersom de la ned våpnene, skulle de få forhandle om fred. Bøndene la da ned våpnene der det i dag heter [[Bogalia]]. Da de kom soldatene i møte, ble de straks omringet, tatt til fange og ført til [[Hjartdal prestegård]].

	<blockquote>		<blockquote>
Linje 27:		Linje 27:

	== Etterspill ==		== Etterspill ==
	Anførerne for bondehæren ble hugget ned, flere henrettet ved dom, andre måtte betale store bøter. Ikke minst måtte de skrive under på en erklæring om at de heretter skulle være fredelige og lydige undersåtter ''«under Fortabelse af deres Ære, Formue, Liv og OdelsRet»''. Under en rettssak på prestegården i [[Hjartdal]] den 3. august 1540 ble det tatt ut seksten mann fra Seljord og Hjartdal, og av disse ble fem dømt til døden. En sjette måtte utføre henrettelsene, som skal ha funnet sted på [[Brådaråker]] ved prestegården. De ti andre måtte betale store bøter, både i sølv (til sammen 1040 lodd), eiendom (gården [[Sundsbarm]]), matvarer og pliktarbeid. I de andre prestegjeldene ble straffen mildere; ingen henrettelser, og ingen bøter i sølv. Den eneste av de seksten vi vet navnet på er [[Svein Ækre]], som måtte selge gården [[Bakken (Svartdal)\|Bakken]] i [[Svartdal (Seljord)\|Svartdal]] for å kunne betale bota.<ref>Faltin 1942: 608.</ref>		Anførerne for bondehæren ble hugget ned, flere henrettet ved dom, andre måtte betale store bøter. Ikke minst måtte de skrive under på en erklæring om at de heretter skulle være fredelige og lydige undersåtter ''«under Fortabelse af deres Ære, Formue, Liv og OdelsRet»''. Under en rettssak på prestegården i [[Hjartdal]] den 3. august 1540 ble det tatt ut seksten mann fra Seljord og Hjartdal, og av disse ble fem dømt til døden. En sjette måtte utføre henrettelsene, som skal ha funnet sted på [[Brådaråker\|Bråråker]] ved prestegården. De ti andre måtte betale store bøter, både i sølv (til sammen 1040 lodd), eiendom (gården [[Sundsbarm]]), matvarer og pliktarbeid. I de andre prestegjeldene ble straffen mildere; ingen henrettelser, og ingen bøter i sølv. Den eneste av de seksten vi vet navnet på er [[Svein Ækre]], som måtte selge gården [[Bakken (Svartdal)\|Bakken]] i [[Svartdal (Seljord)\|Svartdal]] for å kunne betale bota.<ref>Faltin 1942: 608.</ref>

	Kongen gjorde også noen endringer på den andre sida. Søverin Skrivar ble avsatt som fut, og ble i stedet borgermester i [[Skien]]. [[Leksikon:Høvedsmann\|Høvedsmann]] Peder Skram, som egentlig hadde to år igjen på avtalen han hadde med kongen om å bestyre lenet, ble også avsatt. I stedet ble kongens sekretær [[Antonius Bryske]] satt inn der.		Kongen gjorde også noen endringer på den andre sida. Søverin Skrivar ble avsatt som fut, og ble i stedet borgermester i [[Skien]]. [[Leksikon:Høvedsmann\|Høvedsmann]] Peder Skram, som egentlig hadde to år igjen på avtalen han hadde med kongen om å bestyre lenet, ble også avsatt. I stedet ble kongens sekretær [[Antonius Bryske]] satt inn der.
Linje 35:		Linje 35:
	De saksiske bergverksfolka returnerte til Seljord og Fyresdal, og [[Hans Glaser]] ble gjeninnsatt som bergmester. Det ble også innsatt en tysk prest ved verket, [[Marqvart Glasemager]] fra [[Slesvig]].		De saksiske bergverksfolka returnerte til Seljord og Fyresdal, og [[Hans Glaser]] ble gjeninnsatt som bergmester. Det ble også innsatt en tysk prest ved verket, [[Marqvart Glasemager]] fra [[Slesvig]].

	På retterstedet ved ~~Brådarårker~~ i Hjartdal forteller sagn at det har blitt funnet bein under pløying, og at man rundt olsoktider har sett blått lys og folk som svinger sverd mot hverandre.<ref>Flatin 1942: 609.</ref>		På retterstedet ved [[Bråråker]] i Hjartdal forteller sagn at det har blitt funnet bein under pløying, og at man rundt olsoktider har sett blått lys og folk som svinger sverd mot hverandre.<ref>Flatin 1942: 609.</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Kallrustad: lenker

2023-05-22T06:05:15Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 06:05
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|T Hjartdal, Minnesten for bondeopprøret 1540.JPG\|Minnesten ved [[Hjartdal kyrkje]]\|Siri Johannessen}}		<onlyinclude>{{thumb\|T Hjartdal, Minnesten for bondeopprøret 1540.JPG\|Minnesten ved [[Hjartdal kyrkje]]\|Siri Johannessen}}
	'''[[Bondeopprøret 1540\|Bondeopprøret i Vest-Telemark 1539-1540]]''' fant sted etter at 100 [[Sachsen\|sachsiske]] gruvearbeidere kom til [[Telemark]] for å arbeide ved [[Gullnes]] i [[Seljord]] og [[Moisberg]] i [[Fyresdal]]. De visste nok lite om forholdene de kom til. Det kom raskt til konflikter mellom de tyske fagarbeiderne og de norske bøndene, og det utviklet seg snart til et voldelig opprør mot myndighetene fra telemarkingenes side. Bønder fra alle bygder i Vest-Telemark og dessuten fra tre bygder ved Skien deltok, ikke bare folk fra de to bygdene der gruvene lå.</onlyinclude>		'''[[Bondeopprøret 1540\|Bondeopprøret i Vest-Telemark 1539-1540]]''' fant sted etter at 100 [[Sachsen\|sachsiske]] gruvearbeidere kom til [[Telemark]] for å arbeide ved [[Gullnes]] i [[Seljord]] og [[Moisberg]] i [[Fyresdal]]. De visste nok lite om forholdene de kom til. Det kom raskt til konflikter mellom de tyske fagarbeiderne og de norske bøndene, og det utviklet seg snart til et voldelig opprør mot myndighetene fra telemarkingenes side. Bønder fra alle bygder i [[Vest-Telemark]] og dessuten fra tre bygder ved [[Skien]] deltok, ikke bare folk fra de to bygdene der gruvene lå.</onlyinclude>

	== Bakgrunn og årsaker ==		== Bakgrunn og årsaker ==

Marthe Glad: f1 og ukas artikkel

2023-05-15T08:14:03Z

f1 og ukas artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2023 kl. 08:14
Linje 56:		Linje 56:
	[[Kategori:Gruver]]		[[Kategori:Gruver]]
	[[Kategori:1540]]		[[Kategori:1540]]
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~
	{{bm}}		{{bm}}
	{{f1}}		{{f1}}

Cnyborg: får med bildet i utplukk

2023-02-10T07:53:22Z

får med bildet i utplukk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 07:53
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|T Hjartdal, Minnesten for bondeopprøret 1540.JPG\|Minnesten ved [[Hjartdal kyrkje]]\|Siri Johannessen}}		<onlyinclude>{{thumb\|T Hjartdal, Minnesten for bondeopprøret 1540.JPG\|Minnesten ved [[Hjartdal kyrkje]]\|Siri Johannessen}}
	~~<onlyinclude>~~'''[[Bondeopprøret 1540\|Bondeopprøret i Vest-Telemark 1539-1540]]''' fant sted etter at 100 [[Sachsen\|sachsiske]] gruvearbeidere kom til [[Telemark]] for å arbeide ved [[Gullnes]] i [[Seljord]] og [[Moisberg]] i [[Fyresdal]]. De visste nok lite om forholdene de kom til. Det kom raskt til konflikter mellom de tyske fagarbeiderne og de norske bøndene, og det utviklet seg snart til et voldelig opprør mot myndighetene fra telemarkingenes side. Bønder fra alle bygder i Vest-Telemark og dessuten fra tre bygder ved Skien deltok, ikke bare folk fra de to bygdene der gruvene lå.</onlyinclude>		'''[[Bondeopprøret 1540\|Bondeopprøret i Vest-Telemark 1539-1540]]''' fant sted etter at 100 [[Sachsen\|sachsiske]] gruvearbeidere kom til [[Telemark]] for å arbeide ved [[Gullnes]] i [[Seljord]] og [[Moisberg]] i [[Fyresdal]]. De visste nok lite om forholdene de kom til. Det kom raskt til konflikter mellom de tyske fagarbeiderne og de norske bøndene, og det utviklet seg snart til et voldelig opprør mot myndighetene fra telemarkingenes side. Bønder fra alle bygder i Vest-Telemark og dessuten fra tre bygder ved Skien deltok, ikke bare folk fra de to bygdene der gruvene lå.</onlyinclude>

	== Bakgrunn og årsaker ==		== Bakgrunn og årsaker ==