Bondi (navnegård i Asker) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-02-29T13:33:21Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 13:33
Linje 76:		Linje 76:

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Risenga (Asker)]]		[[Kategori:Risenga (Asker)]]

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

2024-01-11T12:15:24Z

Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2024 kl. 12:15
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]		\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]
	\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]		\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
	\| fylke = [[~~Viken fylke\|Viken~~]]		\| fylke = [[Akershus]]
	\| gnr = 51 og 52		\| gnr = 51 og 52
	\| bnr =		\| bnr =

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:42:29Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:42
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]		\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]
	\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]		\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 51 og 52		\| gnr = 51 og 52
	\| bnr =		\| bnr =

Kallrustad på 4. okt. 2017 kl. 09:18

2017-10-04T09:18:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2017 kl. 09:18
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Bondi (navnegård i Asker)\|Bondi]]''' er en [[navnegård]] i [[Asker kommune]]. Navneform fra [[middelalder]] er Bondin som skal bety bebodd beitemark (buandi vin).		'''[[Bondi (navnegård i Asker)\|Bondi]]''' er en [[navnegård]] i [[Asker kommune]]. Navneform fra [[middelalder]] er Bondin som skal bety bebodd beitemark (buandi vin).

	Dialektuttalen var bønni. Den samlede Bondigården strakte seg fra [[Bondivannet (Asker)\|Bondivannet]] til [[Leangen (gård i Asker)\|Leangen]].		Dialektuttalen var /bønni/. Den samlede Bondigården strakte seg fra [[Bondivannet (Asker)\|Bondivannet]] til [[Leangen (gård i Asker)\|Leangen]].

	Oldtidsveien til [[Røyken kommune\|Røyken]] gikk gjennom gården, og 12 gravrøyser fra bronse-/jernalder ligger ved veien. Det er funnet en jernøse til metallsmelting.		Oldtidsveien til [[Røyken kommune\|Røyken]] gikk gjennom gården, og 12 gravrøyser fra bronse-/jernalder ligger ved veien. Det er funnet en jernøse til metallsmelting.

Cnyborg: /* Søndre Bondi */

2016-09-05T09:31:36Z

Søndre Bondi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2016 kl. 09:31
Linje 32:		Linje 32:

	== Søndre Bondi ==		== Søndre Bondi ==
			{{thumb\|B16BONDI SØNDRE GÅRD.jpg\|Søndre Bondi gård har vært konferanse- og selskapslokaler siden 2003. Bildet viser vertskapet Cecilie Raanaas og Jørn Tronrud i en av salongene 2005.\|Knut Helbak}}
	[[Søndre Bondi (Asker gnr 51)\|Gårdsnr. 51]], [[Røykenveien (Asker)\|Røykenveien]] 91. Marte Jakobsdotter og Erik Olsøns etterkommere hadde gården til 1837. Deretter har gården hyppig skiftet eiere. Lærer på [[Jansløkka skole]], klokker og kasserer i [[Asker Sparebank]] Jørgen Reinhard Næss fra [[Øvre Nes (gård i Asker)\|Øvre Nes]] ([[Nes (gård i Asker)\|Nes]], Asker) hadde gården 1873–90. Han bygde nytt gårdstun som fortsatt er intakt. På gårdens grunn er det reist flere bedrifter og institusjoner. Andre er [[Bondi skole]] (1968), [[Risenga bo- og omsorgssenter]] og elektronikkfirmaet [[Ericsson (foretak)\|Ericsson AS]] som bygde rett nord for gårdstunet i 2001. Dermed opphørte all jordbrukssdrift på Søndre Bondi.		[[Søndre Bondi (Asker gnr 51)\|Gårdsnr. 51]], [[Røykenveien (Asker)\|Røykenveien]] 91. Marte Jakobsdotter og Erik Olsøns etterkommere hadde gården til 1837. Deretter har gården hyppig skiftet eiere. Lærer på [[Jansløkka skole]], klokker og kasserer i [[Asker Sparebank]] Jørgen Reinhard Næss fra [[Øvre Nes (gård i Asker)\|Øvre Nes]] ([[Nes (gård i Asker)\|Nes]], Asker) hadde gården 1873–90. Han bygde nytt gårdstun som fortsatt er intakt. På gårdens grunn er det reist flere bedrifter og institusjoner. Andre er [[Bondi skole]] (1968), [[Risenga bo- og omsorgssenter]] og elektronikkfirmaet [[Ericsson (foretak)\|Ericsson AS]] som bygde rett nord for gårdstunet i 2001. Dermed opphørte all jordbrukssdrift på Søndre Bondi.

Kallrustad: /* Bondibråten */ lenke til Frisk

2016-08-23T09:36:01Z

Bondibråten: lenke til Frisk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2016 kl. 09:36
Linje 67:		Linje 67:
	=== Bondibråten ===		=== Bondibråten ===

	[[Bondibråten (Asker gnr 52/8)\|Bruksnr. 52/8]], ble utskilt fra Gulbrand Bondis bruk i 1839 til Ola Andersen gift med Jøran Olsdatter. Som enke giftet hun seg 1839 med Iver Jonsen Nedre Båstad. Sønnen Olaus Iversen overtok etter dem. Arne Ulsten, stifter av Idrettslaget Frisk, kjøpte bruket i 1907. Det er helt utparsellert. Brukets tun lå ved [[Daletoppen (Asker)\|Daletoppen]] 28.		[[Bondibråten (Asker gnr 52/8)\|Bruksnr. 52/8]], ble utskilt fra Gulbrand Bondis bruk i 1839 til Ola Andersen gift med Jøran Olsdatter. Som enke giftet hun seg 1839 med Iver Jonsen Nedre Båstad. Sønnen Olaus Iversen overtok etter dem. Arne Ulsten, stifter av [[Idrettsforeningen Frisk Asker\|Idrettslaget Frisk]], kjøpte bruket i 1907. Det er helt utparsellert. Brukets tun lå ved [[Daletoppen (Asker)\|Daletoppen]] 28.

	I 1865 hadde bruket 1 hest, 2 storfe, 1 småfe og 1 gris. I 1939 38 dekar dyrket jord, 1 hest, 4 storfe.		I 1865 hadde bruket 1 hest, 2 storfe, 1 småfe og 1 gris. I 1939 38 dekar dyrket jord, 1 hest, 4 storfe.

Cnyborg på 4. jul. 2016 kl. 08:59

2016-07-04T08:59:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2016 kl. 08:59
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Bondi (navnegård i Asker)\|Bondi]]''' er en [[navnegård]] i [[Asker kommune]]. Navneform fra [[middelalder]] er Bondin som skal bety bebodd beitemark (buandi vin).		'''[[Bondi (navnegård i Asker)\|Bondi]]''' er en [[navnegård]] i [[Asker kommune]]. Navneform fra [[middelalder]] er Bondin som skal bety bebodd beitemark (buandi vin).

	Dialektuttalen var bønni. Den samlede Bondigården strakte seg fra [[Bondivannet (Asker)\|Bondivannet]] til [[Leangen (~~bukt~~ i Asker)\|Leangen]].		Dialektuttalen var bønni. Den samlede Bondigården strakte seg fra [[Bondivannet (Asker)\|Bondivannet]] til [[Leangen (gård i Asker)\|Leangen]].

	Oldtidsveien til [[Røyken kommune\|Røyken]] gikk gjennom gården, og 12 gravrøyser fra bronse-/jernalder ligger ved veien. Det er funnet en jernøse til metallsmelting.		Oldtidsveien til [[Røyken kommune\|Røyken]] gikk gjennom gården, og 12 gravrøyser fra bronse-/jernalder ligger ved veien. Det er funnet en jernøse til metallsmelting.

Cnyborg på 4. jul. 2016 kl. 08:58

2016-07-04T08:58:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2016 kl. 08:58
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Bondi (navnegård i Asker)\|Bondi]]''' er en [[navnegård]] i [[Asker kommune]]. Navneform fra [[middelalder]] er Bondin som skal bety bebodd beitemark (buandi vin).		'''[[Bondi (navnegård i Asker)\|Bondi]]''' er en [[navnegård]] i [[Asker kommune]]. Navneform fra [[middelalder]] er Bondin som skal bety bebodd beitemark (buandi vin).

	Dialektuttalen var bønni. Den samlede Bondigården strakte seg fra [[~~Bondivann~~]] til [[Leangen (bukt i Asker)\|Leangen]].		Dialektuttalen var bønni. Den samlede Bondigården strakte seg fra [[Bondivannet (Asker)\|Bondivannet]] til [[Leangen (bukt i Asker)\|Leangen]].

	Oldtidsveien til [[Røyken kommune\|Røyken]] gikk gjennom gården, og 12 gravrøyser fra bronse-/jernalder ligger ved veien. Det er funnet en jernøse til metallsmelting.		Oldtidsveien til [[Røyken kommune\|Røyken]] gikk gjennom gården, og 12 gravrøyser fra bronse-/jernalder ligger ved veien. Det er funnet en jernøse til metallsmelting.

Cnyborg på 4. jul. 2016 kl. 08:58

2016-07-04T08:58:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2016 kl. 08:58
Linje 1:		Linje 1:
	Bondi~~, tidligere gårder~~ i Asker. Navneform fra middelalder er Bondin som skal bety bebodd beitemark (buandi vin).		{{Infoboks gard
			\| målform = nb
			\| bgfarge =
			\| navn = Bondi
			\| bilde =
			\| bildetekst =
			\| altnavn = Bondin
			\| førstnevnt =
			\| ryddet =
			\| utskilt =
			\| sted =
			\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]
			\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
			\| fylke = [[Akershus]]
			\| gnr = 51 og 52
			\| bnr =
			\| areal =
			\| bruk =
			\| type =
			\| gateadr =
			\| postnr =
			}}
			'''[[Bondi (navnegård i Asker)\|Bondi]]''' er en [[navnegård]] i [[Asker kommune]]. Navneform fra [[middelalder]] er Bondin som skal bety bebodd beitemark (buandi vin).

	Dialektuttalen var bønni. Den samlede Bondigården strakte seg fra Bondivann til Leangen.		Dialektuttalen var bønni. Den samlede Bondigården strakte seg fra [[Bondivann]] til [[Leangen (bukt i Asker)\|Leangen]].

	Oldtidsveien til Røyken gikk gjennom gården, og 12 gravrøyser fra bronse-/jernalder ligger ved veien. Det er funnet en jernøse til metallsmelting.		Oldtidsveien til [[Røyken kommune\|Røyken]] gikk gjennom gården, og 12 gravrøyser fra bronse-/jernalder ligger ved veien. Det er funnet en jernøse til metallsmelting.

	Ved ~~Bleikerelvas~~ utløp av Bondivann hadde gården kvern, sag og stampe. Gården var kirkegods fra middelalderen, i 1647 kanonigods som osloborgeren Johan ~~Gårdmann~~ disponerte. Brukeren het Ola Syversøn.		Ved [[Bleikerelva]]s utløp av Bondivann hadde gården kvern, sag og stampe. Gården var [[kirkegods]] fra middelalderen, i 1647 kanonigods som osloborgeren [[Johan Garmann d.y.]] disponerte. Brukeren het Ola Syversøn.

	I 1723 ble Bondi solgt til gårdens leilending Jakob Olsøn. Etter hans død ble gården delt i to like deler som barna Hans Jakobsøn (nordre) og Marte Jakobsdotter, gift med Erik Olsøn (søndre), fikk. De to delene ble tildelt hvert sitt gårdsnummer i 1826.		I 1723 ble Bondi solgt til gårdens leilending Jakob Olsøn. Etter hans død ble gården delt i to like deler som barna Hans Jakobsøn (nordre) og Marte Jakobsdotter, gift med Erik Olsøn (søndre), fikk. De to delene ble tildelt hvert sitt gårdsnummer i 1826.
Linje 11:		Linje 33:
	== Søndre Bondi ==		== Søndre Bondi ==

	Gårdsnr. 51, Røykenveien 91. Marte Jakobsdotter og Erik Olsøns etterkommere hadde gården til 1837. Deretter har gården hyppig skiftet eiere. Lærer på Jansløkka skole, klokker og kasserer i Asker Sparebank Jørgen Reinhard Næss fra Øvre Nes (Nes, Asker) hadde gården 1873–90. Han bygde nytt gårdstun som fortsatt er intakt. På gårdens grunn er det reist flere bedrifter og institusjoner.. Andre er Bondi skole (1968), Risenga bo- og omsorgssenter og elektronikkfirmaet Ericsson AS som bygde rett nord for gårdstunet i 2001. Dermed opphørte all jordbrukssdrift på Søndre Bondi.		[[Søndre Bondi (Asker gnr 51)\|Gårdsnr. 51]], [[Røykenveien (Asker)\|Røykenveien]] 91. Marte Jakobsdotter og Erik Olsøns etterkommere hadde gården til 1837. Deretter har gården hyppig skiftet eiere. Lærer på [[Jansløkka skole]], klokker og kasserer i [[Asker Sparebank]] Jørgen Reinhard Næss fra [[Øvre Nes (gård i Asker)\|Øvre Nes]] ([[Nes (gård i Asker)\|Nes]], Asker) hadde gården 1873–90. Han bygde nytt gårdstun som fortsatt er intakt. På gårdens grunn er det reist flere bedrifter og institusjoner. Andre er [[Bondi skole]] (1968), [[Risenga bo- og omsorgssenter]] og elektronikkfirmaet [[Ericsson (foretak)\|Ericsson AS]] som bygde rett nord for gårdstunet i 2001. Dermed opphørte all jordbrukssdrift på Søndre Bondi.

	I 1826 hadde gården 118 dekar innmark, 2 hester, 7 storfe og 7 småfe. I 1939 91 dekar dyrket jord, 33 dekar natureng, 2 hester og 12 storfe.		I 1826 hadde gården 118 dekar innmark, 2 hester, 7 storfe og 7 småfe. I 1939 91 dekar dyrket jord, 33 dekar natureng, 2 hester og 12 storfe.

	~~=== Småbruk utskilt fra Søndre Bondi ===~~

	=== Bondibrua ===		=== Bondibrua ===

	Bondibrua, bruksnr. 51/3, Røykenveien 135, tidligere husmannsplass antakelig bebygd på 1600-tallet, registrert i 1729. Bruket ble utskilt fra bruksnr. 51/1 i 1837 til Anne Margrete Jakobsdatter (sønnedatter av Marte Jakobsdotter) og hennes mann Johan Erlandsen fra Fossum i Røyken.		[[Bondibrua (Asker gnr 51/3)\|Bondibrua]], bruksnr. 51/3, Røykenveien 135, tidligere [[husmannsplass]] antakelig bebygd på 1600-tallet, registrert i 1729. Bruket ble utskilt fra bruksnr. 51/1 i 1837 til Anne Margrete Jakobsdatter (sønnedatter av Marte Jakobsdotter) og hennes mann Johan Erlandsen fra Fossum i Røyken.

	Hovedbølet skulle fortsatt ha fri tilgang til å male sitt korn på gårdens kvern i Bleikerelva. I 1864 ble Bondis rett til fossefallet solgt til direktør Sinding og videre til apoteker B. A. Maschmann i 1882.		Hovedbølet skulle fortsatt ha fri tilgang til å male sitt korn på gårdens kvern i Bleikerelva. I 1864 ble Bondis rett til fossefallet solgt til direktør Sinding og videre til apoteker B.A. Maschmann i 1882.

	Christiania Staniol- & Metalkapselfabrik åpnet i 1884 der mølle og sag tidligere lå. I 1916 solgte Anne Margrete og Johans sønn Andreas bruket til Ole Tyribakken fra Nes i Hallingdal. Han drev landhandel og var aktiv kommunepolitiker for Venstre. Gartner Sigurd Dahl kjøpte bruket i 1941. Eiendommen ble solgt til boligbebyggelse i 2004.		[[Christiania Staniol- & Metalkapselfabrik]] åpnet i 1884 der mølle og sag tidligere lå. I 1916 solgte Anne Margrete og Johans sønn Andreas bruket til Ole Tyribakken fra [[Nes kommune (Buskerud)\|Nes i Hallingdal]]. Han drev landhandel og var aktiv kommunepolitiker for Venstre. Gartner Sigurd Dahl kjøpte bruket i 1941. Eiendommen ble solgt til boligbebyggelse i 2004.

	I 1865 hadde bruket 1 hest, 2 storfe, 6 småfe og 1 gris. I 1939 35 dekar dyrket jord.		I 1865 hadde bruket 1 hest, 2 storfe, 6 småfe og 1 gris. I 1939 35 dekar dyrket jord.
Linje 29:		Linje 49:
	=== Høva ===		=== Høva ===

	Høva, bruksnr. 51/2, Røykenveien 129, utskilt fra bruksnr. 51/1 i 1842, men skylddelt i 1854. Bruket var opprinnelig ubebodd og base for eieren Knut T. Askers isdrift i Bondivannet. Ragnhild Asker solgte bruket til Theodor Johannesen Bondigrinda i 1907. Olav Muri drev gartneri på eiendommen fra 1940-årene av.		[[Høva (Asker gnr 51/2)\|Høva]], bruksnr. 51/2, Røykenveien 129, utskilt fra bruksnr. 51/1 i 1842, men skylddelt i 1854. Bruket var opprinnelig ubebodd og base for eieren Knut T. Askers isdrift i Bondivannet. Ragnhild Asker solgte bruket til Theodor Johannesen Bondigrinda i 1907. Olav Muri drev gartneri på eiendommen fra 1940-årene av.

	=== Vomma ===		=== Vomma ===

	Vomma (også kalt Bondihagen), .bruksnr. 51/5, tidligere husmannsplass utskilt fra bruksnr. 51/1 i 1873. Bruket lå i dalen mellom Fusdal og Bondibråten og er siden solgt til Fusdal bruksnr. 50/1.		[[Vomma (Asker gnr 51/5)\|Vomma]] (også kalt Bondihagen), bruksnr. 51/5, tidligere husmannsplass utskilt fra bruksnr. 51/1 i 1873. Bruket lå i dalen mellom Fusdal og Bondibråten og er siden solgt til [[Fusdal (Asker gnr 50/1)\|Fusdal]] bruksnr. 50/1.

	=== Husmannsplasser under Søndre Bondi ===		=== Husmannsplasser under Søndre Bondi ===

	Under Søndre Bondi lå de tre husmannsplassene Bondibrua (første gang registrert 1729, Røykenveien 125), Vomma (1865) og Bondigrinda (1865, Sarahaugen 19).		Under Søndre Bondi lå de tre husmannsplassene [[Bondibrua (Asker gnr 51/3)\|Bondibrua]] (første gang registrert 1729, Røykenveien 125), [[Vomma (Asker gnr 51/5)\|Vomma]] (1865) og [[Bondigrinda under Søndre Bondi\|Bondigrinda]] (1865, [[Sarahaugen (vei i Asker)\|Sarahaugen]] 19).

	== Nordre Bondi ==		== Nordre Bondi ==

	Gårdsnr. 52, Fredtunveien 21. Hans Jakobsøn fikk denne gården i 1748. Hans enke Tore Gulbrandsdotter delte gården i to like deler til sønnene Daniel (bruksnr. 52/1) og Gulbrand. Gulbrands del, kalt Østre Bondi, ble delt videre i 1833 av sønnen Hans. En del ble slått sammen med bruksnr. 52/1, den andre ble Bondibråten, bruksnr. 52/8. Tollef Olsen av slekten etter Jakob Olsøn Bondi hadde bruksnr. 52/1 til 1849. Jørgen Eliassen Åby og deretter svogeren Anders Eriksen fra plassen Asplund under Åby eide gården til 1902. Deretter skiftet gården hyppig eiere. Dr.philos. Torstein Høverstad kjøpte gården i 1919. Han arbeidet for å få etablert landets lærerhøyskole på gården og etablerte Lutlaget Bondi for formålet. 1920–21 ble det holdt høyskolekurs der, men i 1922 ble det vedtatt å legge skolen til Trondheim. Professor Jon Skeie overtok gården samme år. Asker kommune har eid gården siden 1970. Den er utbygd med brannstasjon, næringsbygg og boliger. Gårdstunet er bevart med våningshus og to driftsbygninger fra 1800-tallet.		[[Nordre Bondi (Asker gnr 52)\|Gårdsnr. 52]], [[Fredtunveien (Asker)\|Fredtunveien]] 21. Hans Jakobsøn fikk denne gården i 1748. Hans enke Tore Gulbrandsdotter delte gården i to like deler til sønnene Daniel (bruksnr. 52/1) og Gulbrand. Gulbrands del, kalt Østre Bondi, ble delt videre i 1833 av sønnen Hans. En del ble slått sammen med bruksnr. 52/1, den andre ble Bondibråten, bruksnr. 52/8. Tollef Olsen av slekten etter Jakob Olsøn Bondi hadde bruksnr. 52/1 til 1849. Jørgen Eliassen Åby og deretter svogeren Anders Eriksen fra plassen Asplund under Åby eide gården til 1902. Deretter skiftet gården hyppig eiere. Dr.philos. Torstein Høverstad kjøpte gården i 1919. Han arbeidet for å få etablert landets lærerhøyskole på gården og etablerte Lutlaget Bondi for formålet. 1920–21 ble det holdt høyskolekurs der, men i 1922 ble det vedtatt å legge skolen til Trondheim. Professor Jon Skeie overtok gården samme år. Asker kommune har eid gården siden 1970. Den er utbygd med brannstasjon, næringsbygg og boliger. Gårdstunet er bevart med våningshus og to driftsbygninger fra 1800-tallet.

	I 1826 hadde gården 60 dekar innmark, 1 hest, 4 storfe og 3 småfe. I 1939 68 dekar dyrket jord, 1 hest og 6 storfe.		I 1826 hadde gården 60 dekar innmark, 1 hest, 4 storfe og 3 småfe. I 1939 68 dekar dyrket jord, 1 hest og 6 storfe.
Linje 47:		Linje 67:
	=== Bondibråten ===		=== Bondibråten ===

	Bruksnr. 52/8, ble utskilt fra Gulbrand Bondis bruk i 1839 til Ola Andersen gift med Jøran Olsdatter. Som enke giftet hun seg 1839 med Iver Jonsen Nedre Båstad. Sønnen Olaus Iversen overtok etter dem. Arne Ulsten, stifter av Idrettslaget Frisk, kjøpte bruket i 1907. Det er helt utparsellert. Brukets tun lå ved Daletoppen 28.		[[Bondibråten (Asker gnr 52/8)\|Bruksnr. 52/8]], ble utskilt fra Gulbrand Bondis bruk i 1839 til Ola Andersen gift med Jøran Olsdatter. Som enke giftet hun seg 1839 med Iver Jonsen Nedre Båstad. Sønnen Olaus Iversen overtok etter dem. Arne Ulsten, stifter av Idrettslaget Frisk, kjøpte bruket i 1907. Det er helt utparsellert. Brukets tun lå ved [[Daletoppen (Asker)\|Daletoppen]] 28.

	I 1865 hadde bruket 1 hest, 2 storfe, 1 småfe og 1 gris. I 1939 38 dekar dyrket jord, 1 hest, 4 storfe.		I 1865 hadde bruket 1 hest, 2 storfe, 1 småfe og 1 gris. I 1939 38 dekar dyrket jord, 1 hest, 4 storfe.
Linje 53:		Linje 73:
	=== Husmannsplasser under Nordre Bondi ===		=== Husmannsplasser under Nordre Bondi ===

	Under Nordre Bondi lå de tre husmannsplassene Lagdalen (første gang registrert 1771), Leangbråten (1835) og Steinstua (1865).		Under Nordre Bondi lå de tre husmannsplassene [[Lagdalen under Nordre Bondi\|Lagdalen]] (første gang registrert 1771), [[Leangbråten under Nordre Bondi\|Leangbråten]] (1835) og [[Steinstua under Nordre Bondi\|Steinstua]] (1865).

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborg: legger inn tekst fra AB-leksikon

2016-07-04T08:51:02Z

legger inn tekst fra AB-leksikon

Ny side

Bondi, tidligere gårder i Asker. Navneform fra middelalder er Bondin som skal bety bebodd beitemark (buandi vin).

Dialektuttalen var bønni. Den samlede Bondigården strakte seg fra Bondivann til Leangen.

Oldtidsveien til Røyken gikk gjennom gården, og 12 gravrøyser fra bronse-/jernalder ligger ved veien. Det er funnet en jernøse til metallsmelting.

Ved Bleikerelvas utløp av Bondivann hadde gården kvern, sag og stampe. Gården var kirkegods fra middelalderen, i 1647 kanonigods som osloborgeren Johan Gårdmann disponerte. Brukeren het Ola Syversøn.

I 1723 ble Bondi solgt til gårdens leilending Jakob Olsøn. Etter hans død ble gården delt i to like deler som barna Hans Jakobsøn (nordre) og Marte Jakobsdotter, gift med Erik Olsøn (søndre), fikk. De to delene ble tildelt hvert sitt gårdsnummer i 1826.

== Søndre Bondi ==

Gårdsnr. 51, Røykenveien 91. Marte Jakobsdotter og Erik Olsøns etterkommere hadde gården til 1837. Deretter har gården hyppig skiftet eiere. Lærer på Jansløkka skole, klokker og kasserer i Asker Sparebank Jørgen Reinhard Næss fra Øvre Nes (Nes, Asker) hadde gården 1873–90. Han bygde nytt gårdstun som fortsatt er intakt. På gårdens grunn er det reist flere bedrifter og institusjoner.. Andre er Bondi skole (1968), Risenga bo- og omsorgssenter og elektronikkfirmaet Ericsson AS som bygde rett nord for gårdstunet i 2001. Dermed opphørte all jordbrukssdrift på Søndre Bondi.

I 1826 hadde gården 118 dekar innmark, 2 hester, 7 storfe og 7 småfe. I 1939 91 dekar dyrket jord, 33 dekar natureng, 2 hester og 12 storfe.

=== Småbruk utskilt fra Søndre Bondi ===

=== Bondibrua ===

Bondibrua, bruksnr. 51/3, Røykenveien 135, tidligere husmannsplass antakelig bebygd på 1600-tallet, registrert i 1729. Bruket ble utskilt fra bruksnr. 51/1 i 1837 til Anne Margrete Jakobsdatter (sønnedatter av Marte Jakobsdotter) og hennes mann Johan Erlandsen fra Fossum i Røyken.

Hovedbølet skulle fortsatt ha fri tilgang til å male sitt korn på gårdens kvern i Bleikerelva. I 1864 ble Bondis rett til fossefallet solgt til direktør Sinding og videre til apoteker B. A. Maschmann i 1882.

Christiania Staniol- & Metalkapselfabrik åpnet i 1884 der mølle og sag tidligere lå. I 1916 solgte Anne Margrete og Johans sønn Andreas bruket til Ole Tyribakken fra Nes i Hallingdal. Han drev landhandel og var aktiv kommunepolitiker for Venstre. Gartner Sigurd Dahl kjøpte bruket i 1941. Eiendommen ble solgt til boligbebyggelse i 2004.

I 1865 hadde bruket 1 hest, 2 storfe, 6 småfe og 1 gris. I 1939 35 dekar dyrket jord.

=== Høva ===

Høva, bruksnr. 51/2, Røykenveien 129, utskilt fra bruksnr. 51/1 i 1842, men skylddelt i 1854. Bruket var opprinnelig ubebodd og base for eieren Knut T. Askers isdrift i Bondivannet. Ragnhild Asker solgte bruket til Theodor Johannesen Bondigrinda i 1907. Olav Muri drev gartneri på eiendommen fra 1940-årene av.

=== Vomma ===

Vomma (også kalt Bondihagen), .bruksnr. 51/5, tidligere husmannsplass utskilt fra bruksnr. 51/1 i 1873. Bruket lå i dalen mellom Fusdal og Bondibråten og er siden solgt til Fusdal bruksnr. 50/1.

=== Husmannsplasser under Søndre Bondi ===

Under Søndre Bondi lå de tre husmannsplassene Bondibrua (første gang registrert 1729, Røykenveien 125), Vomma (1865) og Bondigrinda (1865, Sarahaugen 19).

== Nordre Bondi ==

Gårdsnr. 52, Fredtunveien 21. Hans Jakobsøn fikk denne gården i 1748. Hans enke Tore Gulbrandsdotter delte gården i to like deler til sønnene Daniel (bruksnr. 52/1) og Gulbrand. Gulbrands del, kalt Østre Bondi, ble delt videre i 1833 av sønnen Hans. En del ble slått sammen med bruksnr. 52/1, den andre ble Bondibråten, bruksnr. 52/8. Tollef Olsen av slekten etter Jakob Olsøn Bondi hadde bruksnr. 52/1 til 1849. Jørgen Eliassen Åby og deretter svogeren Anders Eriksen fra plassen Asplund under Åby eide gården til 1902. Deretter skiftet gården hyppig eiere. Dr.philos. Torstein Høverstad kjøpte gården i 1919. Han arbeidet for å få etablert landets lærerhøyskole på gården og etablerte Lutlaget Bondi for formålet. 1920–21 ble det holdt høyskolekurs der, men i 1922 ble det vedtatt å legge skolen til Trondheim. Professor Jon Skeie overtok gården samme år. Asker kommune har eid gården siden 1970. Den er utbygd med brannstasjon, næringsbygg og boliger. Gårdstunet er bevart med våningshus og to driftsbygninger fra 1800-tallet.

I 1826 hadde gården 60 dekar innmark, 1 hest, 4 storfe og 3 småfe. I 1939 68 dekar dyrket jord, 1 hest og 6 storfe.

=== Bondibråten ===

Bruksnr. 52/8, ble utskilt fra Gulbrand Bondis bruk i 1839 til Ola Andersen gift med Jøran Olsdatter. Som enke giftet hun seg 1839 med Iver Jonsen Nedre Båstad. Sønnen Olaus Iversen overtok etter dem. Arne Ulsten, stifter av Idrettslaget Frisk, kjøpte bruket i 1907. Det er helt utparsellert. Brukets tun lå ved Daletoppen 28.

I 1865 hadde bruket 1 hest, 2 storfe, 1 småfe og 1 gris. I 1939 38 dekar dyrket jord, 1 hest, 4 storfe.

=== Husmannsplasser under Nordre Bondi ===

Under Nordre Bondi lå de tre husmannsplassene Lagdalen (første gang registrert 1771), Leangbråten (1835) og Steinstua (1865).

{{AB-leksikon}}

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Risenga (Asker)]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2017 kl. 09:18
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Bondi (navnegård i Asker)\|Bondi]]''' er en [[navnegård]] i [[Asker kommune]]. Navneform fra [[middelalder]] er Bondin som skal bety bebodd beitemark (buandi vin).		'''[[Bondi (navnegård i Asker)\|Bondi]]''' er en [[navnegård]] i [[Asker kommune]]. Navneform fra [[middelalder]] er Bondin som skal bety bebodd beitemark (buandi vin).

	Dialektuttalen var bønni. Den samlede Bondigården strakte seg fra [[Bondivannet (Asker)\|Bondivannet]] til [[Leangen (gård i Asker)\|Leangen]].		Dialektuttalen var /bønni/. Den samlede Bondigården strakte seg fra [[Bondivannet (Asker)\|Bondivannet]] til [[Leangen (gård i Asker)\|Leangen]].

	Oldtidsveien til [[Røyken kommune\|Røyken]] gikk gjennom gården, og 12 gravrøyser fra bronse-/jernalder ligger ved veien. Det er funnet en jernøse til metallsmelting.		Oldtidsveien til [[Røyken kommune\|Røyken]] gikk gjennom gården, og 12 gravrøyser fra bronse-/jernalder ligger ved veien. Det er funnet en jernøse til metallsmelting.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2016 kl. 08:59
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Bondi (navnegård i Asker)\|Bondi]]''' er en [[navnegård]] i [[Asker kommune]]. Navneform fra [[middelalder]] er Bondin som skal bety bebodd beitemark (buandi vin).		'''[[Bondi (navnegård i Asker)\|Bondi]]''' er en [[navnegård]] i [[Asker kommune]]. Navneform fra [[middelalder]] er Bondin som skal bety bebodd beitemark (buandi vin).

	Dialektuttalen var bønni. Den samlede Bondigården strakte seg fra [[Bondivannet (Asker)\|Bondivannet]] til [[Leangen (~~bukt~~ i Asker)\|Leangen]].		Dialektuttalen var bønni. Den samlede Bondigården strakte seg fra [[Bondivannet (Asker)\|Bondivannet]] til [[Leangen (gård i Asker)\|Leangen]].

	Oldtidsveien til [[Røyken kommune\|Røyken]] gikk gjennom gården, og 12 gravrøyser fra bronse-/jernalder ligger ved veien. Det er funnet en jernøse til metallsmelting.		Oldtidsveien til [[Røyken kommune\|Røyken]] gikk gjennom gården, og 12 gravrøyser fra bronse-/jernalder ligger ved veien. Det er funnet en jernøse til metallsmelting.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2016 kl. 08:58
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Bondi (navnegård i Asker)\|Bondi]]''' er en [[navnegård]] i [[Asker kommune]]. Navneform fra [[middelalder]] er Bondin som skal bety bebodd beitemark (buandi vin).		'''[[Bondi (navnegård i Asker)\|Bondi]]''' er en [[navnegård]] i [[Asker kommune]]. Navneform fra [[middelalder]] er Bondin som skal bety bebodd beitemark (buandi vin).

	Dialektuttalen var bønni. Den samlede Bondigården strakte seg fra [[~~Bondivann~~]] til [[Leangen (bukt i Asker)\|Leangen]].		Dialektuttalen var bønni. Den samlede Bondigården strakte seg fra [[Bondivannet (Asker)\|Bondivannet]] til [[Leangen (bukt i Asker)\|Leangen]].

	Oldtidsveien til [[Røyken kommune\|Røyken]] gikk gjennom gården, og 12 gravrøyser fra bronse-/jernalder ligger ved veien. Det er funnet en jernøse til metallsmelting.		Oldtidsveien til [[Røyken kommune\|Røyken]] gikk gjennom gården, og 12 gravrøyser fra bronse-/jernalder ligger ved veien. Det er funnet en jernøse til metallsmelting.