Bonna-Ski - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-02-29T13:33:31Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 13:33
Linje 8:		Linje 8:

	{{artikkelkoord\|59.9650319\|N\|10.4819448\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9650319\|N\|10.4819448\|Ø}}

			{{AB-leksikon}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]

	[[Kategori:Skiproduksjon]]		[[Kategori:Skiproduksjon]]
	[[Kategori:Lommedalen]]		[[Kategori:Lommedalen]]
	[[Kategori:Etableringer i 1939]]		[[Kategori:Etableringer i 1939]]
	[[Kategori:Opphør i 1971]]		[[Kategori:Opphør i 1971]]
	~~{{AB-leksikon}}~~

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-24T06:50:42Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2023 kl. 06:50
Linje 10:		Linje 10:

	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Skiproduksjon]]		[[Kategori:Skiproduksjon]]
	[[Kategori:Lommedalen]]		[[Kategori:Lommedalen]]

PaulVIF på 28. des. 2021 kl. 11:03

2021-12-28T11:03:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2021 kl. 11:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bonna-Ski\|Bonna-Ski AS]]''', [[Nedre Kirkeby vei]] 11, var en skifabrikk i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. Bedriften ble etablert under navnet ''Lommedal Skifabrikk AS i 1939'' av skihopperen [[Narve Bonna]] og kaptein [[Håkon Willoch]]. Bonna, som tok OL-sølv i hopp i 1924, hadde tidligere arbeidet tre år ved [[Splitkein Skifabrikk]], der han utviklet sine egne patenter. Utviklingen hadde gått fra produksjon av ski i helved til laminerte treski, og Lommedal Skifabrikk la da også om sin produksjon til limte ski. Ulike tresorter ble limt sammen i flere lag til en blokk, som ble delt opp i lameller for videre sammenliming og bearbeiding.		'''[[Bonna-Ski\|Bonna-Ski AS]]''', [[Nedre Kirkeby vei]] 11, var en skifabrikk i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. Bedriften ble etablert under navnet ''Lommedal Skifabrikk AS i 1939'' av skihopperen [[Narve Bonna]] og kaptein [[Håkon Willoch]]. Bonna, som tok OL-sølv i hopp i 1924, hadde tidligere arbeidet tre år ved [[Splitkein Skifabrikk]], der han utviklet sine egne patenter. Utviklingen hadde gått fra produksjon av ski i helved til laminerte treski, og Lommedal Skifabrikk la da også om sin produksjon til limte ski. Ulike tresorter ble limt sammen i flere lag til en blokk, som ble delt opp i lameller for videre sammenliming og bearbeiding.

	Fjellski, tur- og langrennsski, hopp- og slalåmski ble produsert under navn som ''Bonna-ski'', ''Holmenkollenski'', ''Gresvig-ski'' og ''Sigmund Ruud Ski''. Fabrikken måtte også tilvirke skistaver for tyskerne under [[andre verdenskrig\|krigen]] (60 000 par i året). Høsten 1946 lanserte Bonna en rustfri stålkant uten synlige fester, i én lengde uten skjøt, festet glidbart på skien, slik at den ikke ble stiv. Den første hydrauliske skipressen ble lansert i 1950. Fabrikken utviklet egne kunststoffsåler og spesialproduserte slalåmski for [[Marius Eriksen\|Marius]] og [[Stein Eriksen]]; sistnevnte tok [[OL i Oslo 1952\|OL-gull]] i 1952 på ''Streamline'' alpinski fra Lommedalen med riflet cellulix-såle. Narve Bonna og disponent Jan Willoch utviklet sin første prototyp for glassfiberski i 1958. Metoden ble patentert i 1960. Skiene ble markedsført av skihopperen [[Birger Ruud]], som var salgssjef ved bedriften til 1967. På det meste ble det produsert 12 000 par Bonna-ski i året.		Fjellski, tur- og langrennsski, hopp- og slalåmski ble produsert under navn som ''Bonna-ski'', ''Holmenkollenski'', ''Gresvig-ski'' og ''Sigmund Ruud Ski''. Fabrikken måtte også tilvirke skistaver for tyskerne under [[andre verdenskrig\|krigen]] (60 000 par i året). Høsten 1946 lanserte Bonna en rustfri stålkant uten synlige fester, i én lengde uten skjøt, festet glidbart på skien, slik at den ikke ble stiv. Den første hydrauliske skipressen ble lansert i 1950. Fabrikken utviklet egne kunststoffsåler og spesialproduserte slalåmski for [[Marius Eriksen (1922-2009)\|Marius]] og [[Stein Eriksen (1927–2015)\|Stein Eriksen]]; sistnevnte tok [[OL i Oslo 1952\|OL-gull]] i 1952 på ''Streamline'' alpinski fra Lommedalen med riflet cellulix-såle. Narve Bonna og disponent Jan Willoch utviklet sin første prototyp for glassfiberski i 1958. Metoden ble patentert i 1960. Skiene ble markedsført av skihopperen [[Birger Ruud]], som var salgssjef ved bedriften til 1967. På det meste ble det produsert 12 000 par Bonna-ski i året.

	Selskapet endret navn til AS Bonna-Ski i 1967. Uenighet om plastskienes utforming resulterte i at Narve Bonna i 1965 tok med seg patentet sitt til [[Askjems Skifabrikk]] i [[Stokke kommune\|Stokke]] i [[Vestfold]]. De lanserte ''Epoke'' glassfiberski til turbruk i 1967. Produksjonen av skiene, som ble laget av en trekjerne omgitt av glassfiber og en såle av polypropylen, ble overført til [[Einar Elvrum Teknisk Bedrift\|Einar Elvrum Teknisk bedrift AS]] på [[Billingstad (Asker)\|Billingstad]] i 1970, med Bonna som konsulent. Epoke-skiene ble etter hvert fremstilt med innlagt trekjerne, som ble produsert ved [[Lommedalen Trevarefabrikk]].		Selskapet endret navn til AS Bonna-Ski i 1967. Uenighet om plastskienes utforming resulterte i at Narve Bonna i 1965 tok med seg patentet sitt til [[Askjems Skifabrikk]] i [[Stokke kommune\|Stokke]] i [[Vestfold]]. De lanserte ''Epoke'' glassfiberski til turbruk i 1967. Produksjonen av skiene, som ble laget av en trekjerne omgitt av glassfiber og en såle av polypropylen, ble overført til [[Einar Elvrum Teknisk Bedrift\|Einar Elvrum Teknisk bedrift AS]] på [[Billingstad (Asker)\|Billingstad]] i 1970, med Bonna som konsulent. Epoke-skiene ble etter hvert fremstilt med innlagt trekjerne, som ble produsert ved [[Lommedalen Trevarefabrikk]].

Kallrustad på 24. apr. 2018 kl. 09:20

2018-04-24T09:20:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2018 kl. 09:20
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bonna-Ski\|Bonna-Ski AS]]''', [[Nedre Kirkeby vei 11]], var en skifabrikk i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. Bedriften ble etablert under navnet ''Lommedal Skifabrikk AS i 1939'' av skihopperen [[Narve Bonna]] og kaptein [[Håkon Willoch]]. Bonna, som tok OL-sølv i hopp i 1924, hadde tidligere arbeidet tre år ved [[Splitkein Skifabrikk]], der han utviklet sine egne patenter. Utviklingen hadde gått fra produksjon av ski i helved til laminerte treski, og Lommedal Skifabrikk la da også om sin produksjon til limte ski. Ulike tresorter ble limt sammen i flere lag til en blokk, som ble delt opp i lameller for videre sammenliming og bearbeiding.		'''[[Bonna-Ski\|Bonna-Ski AS]]''', [[Nedre Kirkeby vei]] 11, var en skifabrikk i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. Bedriften ble etablert under navnet ''Lommedal Skifabrikk AS i 1939'' av skihopperen [[Narve Bonna]] og kaptein [[Håkon Willoch]]. Bonna, som tok OL-sølv i hopp i 1924, hadde tidligere arbeidet tre år ved [[Splitkein Skifabrikk]], der han utviklet sine egne patenter. Utviklingen hadde gått fra produksjon av ski i helved til laminerte treski, og Lommedal Skifabrikk la da også om sin produksjon til limte ski. Ulike tresorter ble limt sammen i flere lag til en blokk, som ble delt opp i lameller for videre sammenliming og bearbeiding.

	Fjellski, tur- og langrennsski, hopp- og slalåmski ble produsert under navn som ''Bonna-ski'', ''Holmenkollenski'', ''Gresvig-ski'' og ''Sigmund Ruud Ski''. Fabrikken måtte også tilvirke skistaver for tyskerne under [[andre verdenskrig\|krigen]] (60 000 par i året). Høsten 1946 lanserte Bonna en rustfri stålkant uten synlige fester, i én lengde uten skjøt, festet glidbart på skien, slik at den ikke ble stiv. Den første hydrauliske skipressen ble lansert i 1950. Fabrikken utviklet egne kunststoffsåler og spesialproduserte slalåmski for [[Marius Eriksen\|Marius]] og [[Stein Eriksen]]; sistnevnte tok [[OL i Oslo 1952\|OL-gull]] i 1952 på ''Streamline'' alpinski fra Lommedalen med riflet cellulix-såle. Narve Bonna og disponent Jan Willoch utviklet sin første prototyp for glassfiberski i 1958. Metoden ble patentert i 1960. Skiene ble markedsført av skihopperen [[Birger Ruud]], som var salgssjef ved bedriften til 1967. På det meste ble det produsert 12 000 par Bonna-ski i året.		Fjellski, tur- og langrennsski, hopp- og slalåmski ble produsert under navn som ''Bonna-ski'', ''Holmenkollenski'', ''Gresvig-ski'' og ''Sigmund Ruud Ski''. Fabrikken måtte også tilvirke skistaver for tyskerne under [[andre verdenskrig\|krigen]] (60 000 par i året). Høsten 1946 lanserte Bonna en rustfri stålkant uten synlige fester, i én lengde uten skjøt, festet glidbart på skien, slik at den ikke ble stiv. Den første hydrauliske skipressen ble lansert i 1950. Fabrikken utviklet egne kunststoffsåler og spesialproduserte slalåmski for [[Marius Eriksen\|Marius]] og [[Stein Eriksen]]; sistnevnte tok [[OL i Oslo 1952\|OL-gull]] i 1952 på ''Streamline'' alpinski fra Lommedalen med riflet cellulix-såle. Narve Bonna og disponent Jan Willoch utviklet sin første prototyp for glassfiberski i 1958. Metoden ble patentert i 1960. Skiene ble markedsført av skihopperen [[Birger Ruud]], som var salgssjef ved bedriften til 1967. På det meste ble det produsert 12 000 par Bonna-ski i året.

Kallrustad: retter lenke til Elvrum

2017-08-11T08:37:21Z

retter lenke til Elvrum

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2017 kl. 08:37
Linje 3:		Linje 3:
	Fjellski, tur- og langrennsski, hopp- og slalåmski ble produsert under navn som ''Bonna-ski'', ''Holmenkollenski'', ''Gresvig-ski'' og ''Sigmund Ruud Ski''. Fabrikken måtte også tilvirke skistaver for tyskerne under [[andre verdenskrig\|krigen]] (60 000 par i året). Høsten 1946 lanserte Bonna en rustfri stålkant uten synlige fester, i én lengde uten skjøt, festet glidbart på skien, slik at den ikke ble stiv. Den første hydrauliske skipressen ble lansert i 1950. Fabrikken utviklet egne kunststoffsåler og spesialproduserte slalåmski for [[Marius Eriksen\|Marius]] og [[Stein Eriksen]]; sistnevnte tok [[OL i Oslo 1952\|OL-gull]] i 1952 på ''Streamline'' alpinski fra Lommedalen med riflet cellulix-såle. Narve Bonna og disponent Jan Willoch utviklet sin første prototyp for glassfiberski i 1958. Metoden ble patentert i 1960. Skiene ble markedsført av skihopperen [[Birger Ruud]], som var salgssjef ved bedriften til 1967. På det meste ble det produsert 12 000 par Bonna-ski i året.		Fjellski, tur- og langrennsski, hopp- og slalåmski ble produsert under navn som ''Bonna-ski'', ''Holmenkollenski'', ''Gresvig-ski'' og ''Sigmund Ruud Ski''. Fabrikken måtte også tilvirke skistaver for tyskerne under [[andre verdenskrig\|krigen]] (60 000 par i året). Høsten 1946 lanserte Bonna en rustfri stålkant uten synlige fester, i én lengde uten skjøt, festet glidbart på skien, slik at den ikke ble stiv. Den første hydrauliske skipressen ble lansert i 1950. Fabrikken utviklet egne kunststoffsåler og spesialproduserte slalåmski for [[Marius Eriksen\|Marius]] og [[Stein Eriksen]]; sistnevnte tok [[OL i Oslo 1952\|OL-gull]] i 1952 på ''Streamline'' alpinski fra Lommedalen med riflet cellulix-såle. Narve Bonna og disponent Jan Willoch utviklet sin første prototyp for glassfiberski i 1958. Metoden ble patentert i 1960. Skiene ble markedsført av skihopperen [[Birger Ruud]], som var salgssjef ved bedriften til 1967. På det meste ble det produsert 12 000 par Bonna-ski i året.

	Selskapet endret navn til AS Bonna-Ski i 1967. Uenighet om plastskienes utforming resulterte i at Narve Bonna i 1965 tok med seg patentet sitt til [[Askjems Skifabrikk]] i [[Stokke kommune\|Stokke]] i [[Vestfold]]. De lanserte ''Epoke'' glassfiberski til turbruk i 1967. Produksjonen av skiene, som ble laget av en trekjerne omgitt av glassfiber og en såle av polypropylen, ble overført til [[Einar Elvrum Teknisk ~~bedrift~~\|Einar Elvrum Teknisk bedrift AS]] på [[Billingstad (Asker)\|Billingstad]] i 1970, med Bonna som konsulent. Epoke-skiene ble etter hvert fremstilt med innlagt trekjerne, som ble produsert ved [[Lommedalen Trevarefabrikk]].		Selskapet endret navn til AS Bonna-Ski i 1967. Uenighet om plastskienes utforming resulterte i at Narve Bonna i 1965 tok med seg patentet sitt til [[Askjems Skifabrikk]] i [[Stokke kommune\|Stokke]] i [[Vestfold]]. De lanserte ''Epoke'' glassfiberski til turbruk i 1967. Produksjonen av skiene, som ble laget av en trekjerne omgitt av glassfiber og en såle av polypropylen, ble overført til [[Einar Elvrum Teknisk Bedrift\|Einar Elvrum Teknisk bedrift AS]] på [[Billingstad (Asker)\|Billingstad]] i 1970, med Bonna som konsulent. Epoke-skiene ble etter hvert fremstilt med innlagt trekjerne, som ble produsert ved [[Lommedalen Trevarefabrikk]].

	Bonna-Ski og Splitkein Skiprodukter ble samme år kjøpt opp av investeringsselskapet Securus og slått sammen til [[Norske Skiprodukter\|AS Norske Skiprodukter]]. 16. mai 1971 brant fabrikken i Lommedalen, og produksjonen opphørte. De ansatte ble tilbudt arbeid ved Norske Skiprodukters avdelinger i [[Hønefoss]] og på [[Geithus]] i [[Modum kommune\|Modum]], der produksjonen senere ble samlet. Epoke ble solgt til Landsem i 1980.		Bonna-Ski og Splitkein Skiprodukter ble samme år kjøpt opp av investeringsselskapet Securus og slått sammen til [[Norske Skiprodukter\|AS Norske Skiprodukter]]. 16. mai 1971 brant fabrikken i Lommedalen, og produksjonen opphørte. De ansatte ble tilbudt arbeid ved Norske Skiprodukters avdelinger i [[Hønefoss]] og på [[Geithus]] i [[Modum kommune\|Modum]], der produksjonen senere ble samlet. Epoke ble solgt til Landsem i 1980.

Kallrustad: formatert

2017-06-12T08:52:31Z

formatert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2017 kl. 08:52
Linje 1:		Linje 1:
	Bonna-Ski AS, Nedre Kirkeby vei 11 i Lommedalen~~, tidligere skifabrikk~~ etablert under navnet Lommedal Skifabrikk AS i 1939 av skihopperen Narve Bonna og kaptein Håkon Willoch. Bonna, som tok OL-sølv i hopp i 1924, hadde tidligere arbeidet tre år ved Splitkein Skifabrikk, der han utviklet sine egne patenter. Utviklingen hadde gått fra produksjon av ski i helved til laminerte treski, og Lommedal Skifabrikk la da også om sin produksjon til limte ski. Ulike tresorter ble limt sammen i flere lag til en blokk, som ble delt opp i lameller for videre sammenliming og bearbeiding.		'''[[Bonna-Ski\|Bonna-Ski AS]]''', [[Nedre Kirkeby vei 11]], var en skifabrikk i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. Bedriften ble etablert under navnet ''Lommedal Skifabrikk AS i 1939'' av skihopperen [[Narve Bonna]] og kaptein [[Håkon Willoch]]. Bonna, som tok OL-sølv i hopp i 1924, hadde tidligere arbeidet tre år ved [[Splitkein Skifabrikk]], der han utviklet sine egne patenter. Utviklingen hadde gått fra produksjon av ski i helved til laminerte treski, og Lommedal Skifabrikk la da også om sin produksjon til limte ski. Ulike tresorter ble limt sammen i flere lag til en blokk, som ble delt opp i lameller for videre sammenliming og bearbeiding.

	Fjellski, tur- og langrennsski, hopp- og slalåmski ble produsert under navn som Bonna-ski, Holmenkollenski, Gresvig-ski og Sigmund Ruud Ski. Fabrikken måtte også tilvirke skistaver for tyskerne under krigen (60 000 par i året). Høsten 1946 lanserte Bonna en rustfri stålkant uten synlige fester, i én lengde uten skjøt, festet glidbart på skien, slik at den ikke ble stiv. Den første hydrauliske skipressen ble lansert i 1950. Fabrikken utviklet egne kunststoffsåler og spesialproduserte slalåmski for Marius og Stein Eriksen; sistnevnte tok OL-gull i 1952 på ~~«Streamline»~~ alpinski fra Lommedalen med riflet cellulix-såle. Narve Bonna og disponent Jan Willoch utviklet sin første prototyp for glassfiberski i 1958. Metoden ble patentert i 1960. Skiene ble markedsført av skihopperen Birger Ruud, som var salgssjef ved bedriften til 1967. På det meste ble det produsert 12 000 par Bonna-ski i året.		Fjellski, tur- og langrennsski, hopp- og slalåmski ble produsert under navn som ''Bonna-ski'', ''Holmenkollenski'', ''Gresvig-ski'' og ''Sigmund Ruud Ski''. Fabrikken måtte også tilvirke skistaver for tyskerne under [[andre verdenskrig\|krigen]] (60 000 par i året). Høsten 1946 lanserte Bonna en rustfri stålkant uten synlige fester, i én lengde uten skjøt, festet glidbart på skien, slik at den ikke ble stiv. Den første hydrauliske skipressen ble lansert i 1950. Fabrikken utviklet egne kunststoffsåler og spesialproduserte slalåmski for [[Marius Eriksen\|Marius]] og [[Stein Eriksen]]; sistnevnte tok [[OL i Oslo 1952\|OL-gull]] i 1952 på ''Streamline'' alpinski fra Lommedalen med riflet cellulix-såle. Narve Bonna og disponent Jan Willoch utviklet sin første prototyp for glassfiberski i 1958. Metoden ble patentert i 1960. Skiene ble markedsført av skihopperen [[Birger Ruud]], som var salgssjef ved bedriften til 1967. På det meste ble det produsert 12 000 par Bonna-ski i året.

	Selskapet endret navn til AS Bonna-Ski i 1967. Uenighet om plastskienes utforming resulterte i at Narve Bonna i 1965 tok med seg patentet sitt til Askjems Skifabrikk i Stokke i Vestfold. De lanserte Epoke glassfiberski til turbruk i 1967. Produksjonen av skiene, som ble laget av en trekjerne omgitt av glassfiber og en såle av polypropylen, ble overført til Einar Elvrum Teknisk bedrift AS på Billingstad i 1970, med Bonna som konsulent. Epoke-skiene ble etter hvert fremstilt med innlagt trekjerne, som ble produsert ved Lommedalen Trevarefabrikk.		Selskapet endret navn til AS Bonna-Ski i 1967. Uenighet om plastskienes utforming resulterte i at Narve Bonna i 1965 tok med seg patentet sitt til [[Askjems Skifabrikk]] i [[Stokke kommune\|Stokke]] i [[Vestfold]]. De lanserte ''Epoke'' glassfiberski til turbruk i 1967. Produksjonen av skiene, som ble laget av en trekjerne omgitt av glassfiber og en såle av polypropylen, ble overført til [[Einar Elvrum Teknisk bedrift\|Einar Elvrum Teknisk bedrift AS]] på [[Billingstad (Asker)\|Billingstad]] i 1970, med Bonna som konsulent. Epoke-skiene ble etter hvert fremstilt med innlagt trekjerne, som ble produsert ved [[Lommedalen Trevarefabrikk]].

	Bonna-Ski og Splitkein Skiprodukter ble samme år kjøpt opp av investeringsselskapet Securus og slått sammen til AS Norske Skiprodukter. 16. mai 1971 brant fabrikken i Lommedalen, og produksjonen opphørte. De ansatte ble tilbudt arbeid ved Norske Skiprodukters avdelinger i Hønefoss og på Geithus i Modum, der produksjonen senere ble samlet. Epoke ble solgt til Landsem i 1980.		Bonna-Ski og Splitkein Skiprodukter ble samme år kjøpt opp av investeringsselskapet Securus og slått sammen til [[Norske Skiprodukter\|AS Norske Skiprodukter]]. 16. mai 1971 brant fabrikken i Lommedalen, og produksjonen opphørte. De ansatte ble tilbudt arbeid ved Norske Skiprodukters avdelinger i [[Hønefoss]] og på [[Geithus]] i [[Modum kommune\|Modum]], der produksjonen senere ble samlet. Epoke ble solgt til Landsem i 1980.

	{{artikkelkoord\|59.9650319\|N\|10.4819448\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9650319\|N\|10.4819448\|Ø}}

			[[Kategori:Bærum kommune]]
			[[Kategori:Næringsliv]]
			[[Kategori:Skiproduksjon]]
			[[Kategori:Lommedalen]]
			[[Kategori:Etableringer i 1939]]
			[[Kategori:Opphør i 1971]]
			{{AB-leksikon}}

Kallrustad: Ny side: Bonna-Ski AS, Nedre Kirkeby vei 11 i Lommedalen, tidligere skifabrikk etablert under navnet Lommedal Skifabrikk AS i 1939 av skihopperen Narve Bonna og kaptein Håkon Willoch. Bonna, som...

2017-06-12T08:39:20Z

Ny side: Bonna-Ski AS, Nedre Kirkeby vei 11 i Lommedalen, tidligere skifabrikk etablert under navnet Lommedal Skifabrikk AS i 1939 av skihopperen Narve Bonna og kaptein Håkon Willoch. Bonna, som...

Ny side

Bonna-Ski AS, Nedre Kirkeby vei 11 i Lommedalen, tidligere skifabrikk etablert under navnet Lommedal Skifabrikk AS i 1939 av skihopperen Narve Bonna og kaptein Håkon Willoch. Bonna, som tok OL-sølv i hopp i 1924, hadde tidligere arbeidet tre år ved Splitkein Skifabrikk, der han utviklet sine egne patenter. Utviklingen hadde gått fra produksjon av ski i helved til laminerte treski, og Lommedal Skifabrikk la da også om sin produksjon til limte ski. Ulike tresorter ble limt sammen i flere lag til en blokk, som ble delt opp i lameller for videre sammenliming og bearbeiding.

Fjellski, tur- og langrennsski, hopp- og slalåmski ble produsert under navn som Bonna-ski, Holmenkollenski, Gresvig-ski og Sigmund Ruud Ski. Fabrikken måtte også tilvirke skistaver for tyskerne under krigen (60 000 par i året). Høsten 1946 lanserte Bonna en rustfri stålkant uten synlige fester, i én lengde uten skjøt, festet glidbart på skien, slik at den ikke ble stiv. Den første hydrauliske skipressen ble lansert i 1950. Fabrikken utviklet egne kunststoffsåler og spesialproduserte slalåmski for Marius og Stein Eriksen; sistnevnte tok OL-gull i 1952 på «Streamline» alpinski fra Lommedalen med riflet cellulix-såle. Narve Bonna og disponent Jan Willoch utviklet sin første prototyp for glassfiberski i 1958. Metoden ble patentert i 1960. Skiene ble markedsført av skihopperen Birger Ruud, som var salgssjef ved bedriften til 1967. På det meste ble det produsert 12 000 par Bonna-ski i året.

Selskapet endret navn til AS Bonna-Ski i 1967. Uenighet om plastskienes utforming resulterte i at Narve Bonna i 1965 tok med seg patentet sitt til Askjems Skifabrikk i Stokke i Vestfold. De lanserte Epoke glassfiberski til turbruk i 1967. Produksjonen av skiene, som ble laget av en trekjerne omgitt av glassfiber og en såle av polypropylen, ble overført til Einar Elvrum Teknisk bedrift AS på Billingstad i 1970, med Bonna som konsulent. Epoke-skiene ble etter hvert fremstilt med innlagt trekjerne, som ble produsert ved Lommedalen Trevarefabrikk.

Bonna-Ski og Splitkein Skiprodukter ble samme år kjøpt opp av investeringsselskapet Securus og slått sammen til AS Norske Skiprodukter. 16. mai 1971 brant fabrikken i Lommedalen, og produksjonen opphørte. De ansatte ble tilbudt arbeid ved Norske Skiprodukters avdelinger i Hønefoss og på Geithus i Modum, der produksjonen senere ble samlet. Epoke ble solgt til Landsem i 1980.

{{artikkelkoord|59.9650319|N|10.4819448|Ø}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2021 kl. 11:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bonna-Ski\|Bonna-Ski AS]]''', [[Nedre Kirkeby vei]] 11, var en skifabrikk i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. Bedriften ble etablert under navnet ''Lommedal Skifabrikk AS i 1939'' av skihopperen [[Narve Bonna]] og kaptein [[Håkon Willoch]]. Bonna, som tok OL-sølv i hopp i 1924, hadde tidligere arbeidet tre år ved [[Splitkein Skifabrikk]], der han utviklet sine egne patenter. Utviklingen hadde gått fra produksjon av ski i helved til laminerte treski, og Lommedal Skifabrikk la da også om sin produksjon til limte ski. Ulike tresorter ble limt sammen i flere lag til en blokk, som ble delt opp i lameller for videre sammenliming og bearbeiding.		'''[[Bonna-Ski\|Bonna-Ski AS]]''', [[Nedre Kirkeby vei]] 11, var en skifabrikk i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. Bedriften ble etablert under navnet ''Lommedal Skifabrikk AS i 1939'' av skihopperen [[Narve Bonna]] og kaptein [[Håkon Willoch]]. Bonna, som tok OL-sølv i hopp i 1924, hadde tidligere arbeidet tre år ved [[Splitkein Skifabrikk]], der han utviklet sine egne patenter. Utviklingen hadde gått fra produksjon av ski i helved til laminerte treski, og Lommedal Skifabrikk la da også om sin produksjon til limte ski. Ulike tresorter ble limt sammen i flere lag til en blokk, som ble delt opp i lameller for videre sammenliming og bearbeiding.

	Fjellski, tur- og langrennsski, hopp- og slalåmski ble produsert under navn som ''Bonna-ski'', ''Holmenkollenski'', ''Gresvig-ski'' og ''Sigmund Ruud Ski''. Fabrikken måtte også tilvirke skistaver for tyskerne under [[andre verdenskrig\|krigen]] (60 000 par i året). Høsten 1946 lanserte Bonna en rustfri stålkant uten synlige fester, i én lengde uten skjøt, festet glidbart på skien, slik at den ikke ble stiv. Den første hydrauliske skipressen ble lansert i 1950. Fabrikken utviklet egne kunststoffsåler og spesialproduserte slalåmski for [[Marius Eriksen\|Marius]] og [[Stein Eriksen]]; sistnevnte tok [[OL i Oslo 1952\|OL-gull]] i 1952 på ''Streamline'' alpinski fra Lommedalen med riflet cellulix-såle. Narve Bonna og disponent Jan Willoch utviklet sin første prototyp for glassfiberski i 1958. Metoden ble patentert i 1960. Skiene ble markedsført av skihopperen [[Birger Ruud]], som var salgssjef ved bedriften til 1967. På det meste ble det produsert 12 000 par Bonna-ski i året.		Fjellski, tur- og langrennsski, hopp- og slalåmski ble produsert under navn som ''Bonna-ski'', ''Holmenkollenski'', ''Gresvig-ski'' og ''Sigmund Ruud Ski''. Fabrikken måtte også tilvirke skistaver for tyskerne under [[andre verdenskrig\|krigen]] (60 000 par i året). Høsten 1946 lanserte Bonna en rustfri stålkant uten synlige fester, i én lengde uten skjøt, festet glidbart på skien, slik at den ikke ble stiv. Den første hydrauliske skipressen ble lansert i 1950. Fabrikken utviklet egne kunststoffsåler og spesialproduserte slalåmski for [[Marius Eriksen (1922-2009)\|Marius]] og [[Stein Eriksen (1927–2015)\|Stein Eriksen]]; sistnevnte tok [[OL i Oslo 1952\|OL-gull]] i 1952 på ''Streamline'' alpinski fra Lommedalen med riflet cellulix-såle. Narve Bonna og disponent Jan Willoch utviklet sin første prototyp for glassfiberski i 1958. Metoden ble patentert i 1960. Skiene ble markedsført av skihopperen [[Birger Ruud]], som var salgssjef ved bedriften til 1967. På det meste ble det produsert 12 000 par Bonna-ski i året.

	Selskapet endret navn til AS Bonna-Ski i 1967. Uenighet om plastskienes utforming resulterte i at Narve Bonna i 1965 tok med seg patentet sitt til [[Askjems Skifabrikk]] i [[Stokke kommune\|Stokke]] i [[Vestfold]]. De lanserte ''Epoke'' glassfiberski til turbruk i 1967. Produksjonen av skiene, som ble laget av en trekjerne omgitt av glassfiber og en såle av polypropylen, ble overført til [[Einar Elvrum Teknisk Bedrift\|Einar Elvrum Teknisk bedrift AS]] på [[Billingstad (Asker)\|Billingstad]] i 1970, med Bonna som konsulent. Epoke-skiene ble etter hvert fremstilt med innlagt trekjerne, som ble produsert ved [[Lommedalen Trevarefabrikk]].		Selskapet endret navn til AS Bonna-Ski i 1967. Uenighet om plastskienes utforming resulterte i at Narve Bonna i 1965 tok med seg patentet sitt til [[Askjems Skifabrikk]] i [[Stokke kommune\|Stokke]] i [[Vestfold]]. De lanserte ''Epoke'' glassfiberski til turbruk i 1967. Produksjonen av skiene, som ble laget av en trekjerne omgitt av glassfiber og en såle av polypropylen, ble overført til [[Einar Elvrum Teknisk Bedrift\|Einar Elvrum Teknisk bedrift AS]] på [[Billingstad (Asker)\|Billingstad]] i 1970, med Bonna som konsulent. Epoke-skiene ble etter hvert fremstilt med innlagt trekjerne, som ble produsert ved [[Lommedalen Trevarefabrikk]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2017 kl. 08:37
Linje 3:		Linje 3:
	Fjellski, tur- og langrennsski, hopp- og slalåmski ble produsert under navn som ''Bonna-ski'', ''Holmenkollenski'', ''Gresvig-ski'' og ''Sigmund Ruud Ski''. Fabrikken måtte også tilvirke skistaver for tyskerne under [[andre verdenskrig\|krigen]] (60 000 par i året). Høsten 1946 lanserte Bonna en rustfri stålkant uten synlige fester, i én lengde uten skjøt, festet glidbart på skien, slik at den ikke ble stiv. Den første hydrauliske skipressen ble lansert i 1950. Fabrikken utviklet egne kunststoffsåler og spesialproduserte slalåmski for [[Marius Eriksen\|Marius]] og [[Stein Eriksen]]; sistnevnte tok [[OL i Oslo 1952\|OL-gull]] i 1952 på ''Streamline'' alpinski fra Lommedalen med riflet cellulix-såle. Narve Bonna og disponent Jan Willoch utviklet sin første prototyp for glassfiberski i 1958. Metoden ble patentert i 1960. Skiene ble markedsført av skihopperen [[Birger Ruud]], som var salgssjef ved bedriften til 1967. På det meste ble det produsert 12 000 par Bonna-ski i året.		Fjellski, tur- og langrennsski, hopp- og slalåmski ble produsert under navn som ''Bonna-ski'', ''Holmenkollenski'', ''Gresvig-ski'' og ''Sigmund Ruud Ski''. Fabrikken måtte også tilvirke skistaver for tyskerne under [[andre verdenskrig\|krigen]] (60 000 par i året). Høsten 1946 lanserte Bonna en rustfri stålkant uten synlige fester, i én lengde uten skjøt, festet glidbart på skien, slik at den ikke ble stiv. Den første hydrauliske skipressen ble lansert i 1950. Fabrikken utviklet egne kunststoffsåler og spesialproduserte slalåmski for [[Marius Eriksen\|Marius]] og [[Stein Eriksen]]; sistnevnte tok [[OL i Oslo 1952\|OL-gull]] i 1952 på ''Streamline'' alpinski fra Lommedalen med riflet cellulix-såle. Narve Bonna og disponent Jan Willoch utviklet sin første prototyp for glassfiberski i 1958. Metoden ble patentert i 1960. Skiene ble markedsført av skihopperen [[Birger Ruud]], som var salgssjef ved bedriften til 1967. På det meste ble det produsert 12 000 par Bonna-ski i året.

	Selskapet endret navn til AS Bonna-Ski i 1967. Uenighet om plastskienes utforming resulterte i at Narve Bonna i 1965 tok med seg patentet sitt til [[Askjems Skifabrikk]] i [[Stokke kommune\|Stokke]] i [[Vestfold]]. De lanserte ''Epoke'' glassfiberski til turbruk i 1967. Produksjonen av skiene, som ble laget av en trekjerne omgitt av glassfiber og en såle av polypropylen, ble overført til [[Einar Elvrum Teknisk ~~bedrift~~\|Einar Elvrum Teknisk bedrift AS]] på [[Billingstad (Asker)\|Billingstad]] i 1970, med Bonna som konsulent. Epoke-skiene ble etter hvert fremstilt med innlagt trekjerne, som ble produsert ved [[Lommedalen Trevarefabrikk]].		Selskapet endret navn til AS Bonna-Ski i 1967. Uenighet om plastskienes utforming resulterte i at Narve Bonna i 1965 tok med seg patentet sitt til [[Askjems Skifabrikk]] i [[Stokke kommune\|Stokke]] i [[Vestfold]]. De lanserte ''Epoke'' glassfiberski til turbruk i 1967. Produksjonen av skiene, som ble laget av en trekjerne omgitt av glassfiber og en såle av polypropylen, ble overført til [[Einar Elvrum Teknisk Bedrift\|Einar Elvrum Teknisk bedrift AS]] på [[Billingstad (Asker)\|Billingstad]] i 1970, med Bonna som konsulent. Epoke-skiene ble etter hvert fremstilt med innlagt trekjerne, som ble produsert ved [[Lommedalen Trevarefabrikk]].

	Bonna-Ski og Splitkein Skiprodukter ble samme år kjøpt opp av investeringsselskapet Securus og slått sammen til [[Norske Skiprodukter\|AS Norske Skiprodukter]]. 16. mai 1971 brant fabrikken i Lommedalen, og produksjonen opphørte. De ansatte ble tilbudt arbeid ved Norske Skiprodukters avdelinger i [[Hønefoss]] og på [[Geithus]] i [[Modum kommune\|Modum]], der produksjonen senere ble samlet. Epoke ble solgt til Landsem i 1980.		Bonna-Ski og Splitkein Skiprodukter ble samme år kjøpt opp av investeringsselskapet Securus og slått sammen til [[Norske Skiprodukter\|AS Norske Skiprodukter]]. 16. mai 1971 brant fabrikken i Lommedalen, og produksjonen opphørte. De ansatte ble tilbudt arbeid ved Norske Skiprodukters avdelinger i [[Hønefoss]] og på [[Geithus]] i [[Modum kommune\|Modum]], der produksjonen senere ble samlet. Epoke ble solgt til Landsem i 1980.