Borgarsysle - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Østfold» til «Kategori:Østfold fylke»

2024-01-01T09:13:42Z

Teksterstatting – «Kategori:Østfold» til «Kategori:Østfold fylke»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 09:13
Linje 35:		Linje 35:

	[[Kategori:Distrikt]]		[[Kategori:Distrikt]]
	[[Kategori:Østfold]]		[[Kategori:Østfold fylke]]

	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Viken fylke» til «»

2024-01-01T08:26:27Z

Teksterstatting – «Kategori:Viken fylke» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 08:26
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Distrikt]]		[[Kategori:Distrikt]]
	[[Kategori:Østfold]]		[[Kategori:Østfold]]
	~~[[Kategori:Viken fylke]]~~
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2022-09-20T11:45:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2022 kl. 11:45
Linje 27:		Linje 27:
	* Vemme		* Vemme
	* Mossedal (Hobøl) - tilhørte i senmiddelalderen [[Oslosysle]], og regnes heller ikke tidligere for å ha ligget i Borgarsysle		* Mossedal (Hobøl) - tilhørte i senmiddelalderen [[Oslosysle]], og regnes heller ikke tidligere for å ha ligget i Borgarsysle


	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references/>


	==Litteratur==		==Litteratur==
Linje 39:		Linje 37:
	[[Kategori:Østfold]]		[[Kategori:Østfold]]
	[[Kategori:Viken fylke]]		[[Kategori:Viken fylke]]
			{{bm}}

Kallrustad: oppdatering

2020-04-16T09:28:56Z

oppdatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2020 kl. 09:28
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Borgarsysle]]''' var et verdslig administrativt område i [[Viken]] som utgjorde det meste av ~~dagens~~ [[Østfold]] fylke. Det ble etablert med den verdslige [[sysle]]inndelingen i tiårene rundt 1200, muligens basert på en eldre administrativ enhet. Sysla strakte seg i 1277 "mellom [[Kambo]] og [[Svinesund]]", men inkluderte trolig ikke Marker i øst. Heller ikke [[Hobøl kommune\|Mossedal skipreide (Hobøl)]] ble regnet til sysla.		'''[[Borgarsysle]]''' var et verdslig administrativt område i [[Viken]] som utgjorde det meste av det seinere [[Østfold]] fylke. Det ble etablert med den verdslige [[sysle]]inndelingen i tiårene rundt 1200, muligens basert på en eldre administrativ enhet. Sysla strakte seg i 1277 "mellom [[Kambo]] og [[Svinesund]]", men inkluderte trolig ikke Marker i øst. Heller ikke [[Hobøl kommune\|Mossedal skipreide (Hobøl)]] ble regnet til sysla.

	Området var i likhet med det senere [[Båhuslen]] inndelt i flere overlappende lag av mer lokale såkalte [[lider]], [[Leksikon:Fjerding\|fjerdinger]], [[Herred\|herader]] og [[Skipreide\|skipreider]]. De tre første av disse ser ut til å gå tilbake til vikingtiden og sammen gir de inntrykk av et samfunn som ble gradvis sterkere og sterkere organisert.		Området var i likhet med det senere [[Båhuslen]] inndelt i flere overlappende lag av mer lokale såkalte [[lider]], [[Leksikon:Fjerding\|fjerdinger]], [[Herred\|herader]] og [[Skipreide\|skipreider]]. De tre første av disse ser ut til å gå tilbake til vikingtiden og sammen gir de inntrykk av et samfunn som ble gradvis sterkere og sterkere organisert.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Viken fylke » til «Kategori:Viken fylke »

2020-01-02T08:22:43Z

Teksterstatting – «Kategori:Viken fylke » til «Kategori:Viken fylke »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 08:22
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Distrikt]]		[[Kategori:Distrikt]]
	[[Kategori:Østfold]]		[[Kategori:Østfold]]
	[[Kategori:Viken fylke		[[Kategori:Viken fylke]]
	]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Østfold fylke» til «[[Kategori:Østfold [[Kategori:Viken fylke »

2020-01-02T08:17:24Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Østfold fylke» til «Kategori:Østfold [[Kategori:Viken fylke »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 08:17
Linje 37:		Linje 37:

	[[Kategori:Distrikt]]		[[Kategori:Distrikt]]
	[[Kategori:Østfold fylke]]		[[Kategori:Østfold]]
			[[Kategori:Viken fylke
			]]

Havre: litt til

2017-03-14T09:51:14Z

litt til

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2017 kl. 09:51
Linje 5:		Linje 5:
	Lideordningen i Borgarsysle framstår opprinnelig som en landmilitær mobiliseringsorganisasjon knyttet til [[leidang\|leidangen]]. I [[Sverre Sigurdsson\|Sverres]] saga het det Kongen skrev ut leidang der hver lide skulle stille én mann, ett [[Leksikon:Skippundvekt\|skippund]] mel og ett naut, med opprør som resultat. Muligens hadde liden før Sverres tid andre formål. Senere utgjorde liden et knippe av gårder som sammen skulle betale leidangsskatt. Konkrete lider er dokumentert i Idd, Skjeberg, Rødenes, Trøgstad og Skiptvet.<ref>Pedersen og Norseng 2003, s. 481.</ref>		Lideordningen i Borgarsysle framstår opprinnelig som en landmilitær mobiliseringsorganisasjon knyttet til [[leidang\|leidangen]]. I [[Sverre Sigurdsson\|Sverres]] saga het det Kongen skrev ut leidang der hver lide skulle stille én mann, ett [[Leksikon:Skippundvekt\|skippund]] mel og ett naut, med opprør som resultat. Muligens hadde liden før Sverres tid andre formål. Senere utgjorde liden et knippe av gårder som sammen skulle betale leidangsskatt. Konkrete lider er dokumentert i Idd, Skjeberg, Rødenes, Trøgstad og Skiptvet.<ref>Pedersen og Norseng 2003, s. 481.</ref>

	I følge den eldste kristenretten for Viken var landskapet delt inn i herader, med ansvar for å vedlikeholde heradskirkene. Denne kirkelige inndelingen anses for å peke tilbake på en juridisk og militær inndeling fra den tiden Viken var dansk område og regnes for å være videreført i skipreideinndelingen fra senest begynnelsen av 1200-tallet. I [[Magnus Lagabøte\|Magnus Lagabøters]] testamente fra 1277 het det at det var 16 skipreider i Borgarsysle. Edvard Bull har sannsynliggjort at inndelingen var nærmest den samme allerede tidlig i [[Håkon Håkonsson\|Håkon Håkonssons]] tid.<ref>Bull, Edv. 1920, ''[http://www.nb.no/nbsok/nb/19a1d3e6d66869cb162cd9870a767720?index=1#47 Leding]'', s. 46.</ref> Av disse lar kun 14 seg identifisere, men grensene er ofte uklare og det er ikke sikkert at alle har vært egne skipreider samtidig. Én teori går på at de manglende skipreidene lå i Marker, som dermed allikevel tilhørte Borgarsysle. På 1500-tallet het det at det var 12 skipreider i sysla.		I kirkelig henseende samsvarte Borgarsysle omtrent med det sørlige halvfylket av [[Vingulmork]], ett av tre fylker i [[Oslo bispedømme\|Oslo]] ([[Viken]]) bispedømme, med (halv)fylkeskirke på Tune. Kirken organiserte seg på lavere territorielt nivå i løpet av 1100-tallet, og i følge den eldste kristenretten for Viken var landskapet da delt inn i herader, med ansvar for å vedlikeholde heradskirkene. Denne kirkelige inndelingen anses for å peke tilbake på en juridisk og militær inndeling fra den tiden Viken var dansk område og regnes for å være videreført i skipreideinndelingen fra senest begynnelsen av 1200-tallet.

			I [[Magnus Lagabøte\|Magnus Lagabøters]] testamente fra 1277 het det at det var 16 skipreider i Borgarsysle. Edvard Bull har sannsynliggjort at inndelingen var nærmest den samme allerede tidlig i [[Håkon Håkonsson\|Håkon Håkonssons]] tid.<ref>Bull, Edv. 1920, ''[http://www.nb.no/nbsok/nb/19a1d3e6d66869cb162cd9870a767720?index=1#47 Leding]'', s. 46.</ref> Av disse lar kun 14 seg identifisere, men grensene er ofte uklare og det er ikke sikkert at alle har vært egne skipreider samtidig. Én teori går på at de manglende skipreidene lå i Marker, som dermed allikevel tilhørte Borgarsysle. På 1500-tallet het det at det var 12 skipreider i sysla.

	En såkalt aritmetisk inndeling av herader i fjerdinger er kjent fra Danmark, Båhuslen og Sør-Sverige. Det at fjerdinger der er kjent som en inndeling av herader, mens den i Borgarsysle knyttes til skipreider, er bakgrunnen for at man også antar at en forutgående heradsinndeling har eksistert her.<ref>Pedersen og Norseng 2003, s. 485f</ref> Et fenomen forskerne ikke diskuterer, er at ''antallet'' fjerdinger er i endring. Blant annet var det i Eidsberg seks fjerdinger, mens det i Rakkestad var fem. En nærmere undersøkelse på lokalplan, basert på lokal fjerdingsinndeling og rekonstruerte gårdtall kan dermed antas å bringe oss nærmere en forklaring på forholdet mellom skipreide og herad.		En såkalt aritmetisk inndeling av herader i fjerdinger er kjent fra Danmark, Båhuslen og Sør-Sverige. Det at fjerdinger der er kjent som en inndeling av herader, mens den i Borgarsysle knyttes til skipreider, er bakgrunnen for at man også antar at en forutgående heradsinndeling har eksistert her.<ref>Pedersen og Norseng 2003, s. 485f</ref> Et fenomen forskerne ikke diskuterer, er at ''antallet'' fjerdinger er i endring. Blant annet var det i Eidsberg seks fjerdinger, mens det i Rakkestad var fem. En nærmere undersøkelse på lokalplan, basert på lokal fjerdingsinndeling og rekonstruerte gårdtall kan dermed antas å bringe oss nærmere en forklaring på forholdet mellom skipreide og herad.

Havre: lagt til info

2016-01-05T12:37:15Z

lagt til info

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2016 kl. 12:37
Linje 5:		Linje 5:
	Lideordningen i Borgarsysle framstår opprinnelig som en landmilitær mobiliseringsorganisasjon knyttet til [[leidang\|leidangen]]. I [[Sverre Sigurdsson\|Sverres]] saga het det Kongen skrev ut leidang der hver lide skulle stille én mann, ett [[Leksikon:Skippundvekt\|skippund]] mel og ett naut, med opprør som resultat. Muligens hadde liden før Sverres tid andre formål. Senere utgjorde liden et knippe av gårder som sammen skulle betale leidangsskatt. Konkrete lider er dokumentert i Idd, Skjeberg, Rødenes, Trøgstad og Skiptvet.<ref>Pedersen og Norseng 2003, s. 481.</ref>		Lideordningen i Borgarsysle framstår opprinnelig som en landmilitær mobiliseringsorganisasjon knyttet til [[leidang\|leidangen]]. I [[Sverre Sigurdsson\|Sverres]] saga het det Kongen skrev ut leidang der hver lide skulle stille én mann, ett [[Leksikon:Skippundvekt\|skippund]] mel og ett naut, med opprør som resultat. Muligens hadde liden før Sverres tid andre formål. Senere utgjorde liden et knippe av gårder som sammen skulle betale leidangsskatt. Konkrete lider er dokumentert i Idd, Skjeberg, Rødenes, Trøgstad og Skiptvet.<ref>Pedersen og Norseng 2003, s. 481.</ref>

	I følge den eldste kristenretten for Viken var landskapet delt inn i herader, med ansvar for å vedlikeholde heradskirkene. Denne kirkelige inndelingen anses for å peke tilbake på en juridisk og militær inndeling fra den tiden Viken var dansk område og regnes for å være videreført i skipreideinndelingen fra senest begynnelsen av 1200-tallet. I 1277 het det at det var 16 skipreider i Borgarsysle. Av disse lar kun 14 seg identifisere, men grensene er ofte uklare og det er ikke sikkert at alle har vært egne skipreider samtidig. Én teori går på at de manglende skipreidene lå i Marker, som dermed allikevel tilhørte Borgarsysle. På 1500-tallet het det at det var 12 skipreider i sysla.		I følge den eldste kristenretten for Viken var landskapet delt inn i herader, med ansvar for å vedlikeholde heradskirkene. Denne kirkelige inndelingen anses for å peke tilbake på en juridisk og militær inndeling fra den tiden Viken var dansk område og regnes for å være videreført i skipreideinndelingen fra senest begynnelsen av 1200-tallet. I [[Magnus Lagabøte\|Magnus Lagabøters]] testamente fra 1277 het det at det var 16 skipreider i Borgarsysle. Edvard Bull har sannsynliggjort at inndelingen var nærmest den samme allerede tidlig i [[Håkon Håkonsson\|Håkon Håkonssons]] tid.<ref>Bull, Edv. 1920, ''[http://www.nb.no/nbsok/nb/19a1d3e6d66869cb162cd9870a767720?index=1#47 Leding]'', s. 46.</ref> Av disse lar kun 14 seg identifisere, men grensene er ofte uklare og det er ikke sikkert at alle har vært egne skipreider samtidig. Én teori går på at de manglende skipreidene lå i Marker, som dermed allikevel tilhørte Borgarsysle. På 1500-tallet het det at det var 12 skipreider i sysla.

	En såkalt aritmetisk inndeling av herader i fjerdinger er kjent fra Danmark, Båhuslen og Sør-Sverige. Det at fjerdinger der er kjent som en inndeling av herader, mens den i Borgarsysle knyttes til skipreider, er bakgrunnen for at man også antar at en forutgående heradsinndeling har eksistert her.<ref>Pedersen og Norseng 2003, s. 485f</ref> Et fenomen forskerne ikke diskuterer, er at ''antallet'' fjerdinger er i endring. Blant annet var det i Eidsberg seks fjerdinger, mens det i Rakkestad var fem. En nærmere undersøkelse på lokalplan, basert på lokal fjerdingsinndeling og rekonstruerte gårdtall kan dermed antas å bringe oss nærmere en forklaring på forholdet mellom skipreide og herad.		En såkalt aritmetisk inndeling av herader i fjerdinger er kjent fra Danmark, Båhuslen og Sør-Sverige. Det at fjerdinger der er kjent som en inndeling av herader, mens den i Borgarsysle knyttes til skipreider, er bakgrunnen for at man også antar at en forutgående heradsinndeling har eksistert her.<ref>Pedersen og Norseng 2003, s. 485f</ref> Et fenomen forskerne ikke diskuterer, er at ''antallet'' fjerdinger er i endring. Blant annet var det i Eidsberg seks fjerdinger, mens det i Rakkestad var fem. En nærmere undersøkelse på lokalplan, basert på lokal fjerdingsinndeling og rekonstruerte gårdtall kan dermed antas å bringe oss nærmere en forklaring på forholdet mellom skipreide og herad.

Havre: typo

2014-01-28T13:36:44Z

typo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2014 kl. 13:36
Linje 3:		Linje 3:
	Området var i likhet med det senere [[Båhuslen]] inndelt i flere overlappende lag av mer lokale såkalte [[lider]], [[Leksikon:Fjerding\|fjerdinger]], [[Herred\|herader]] og [[Skipreide\|skipreider]]. De tre første av disse ser ut til å gå tilbake til vikingtiden og sammen gir de inntrykk av et samfunn som ble gradvis sterkere og sterkere organisert.		Området var i likhet med det senere [[Båhuslen]] inndelt i flere overlappende lag av mer lokale såkalte [[lider]], [[Leksikon:Fjerding\|fjerdinger]], [[Herred\|herader]] og [[Skipreide\|skipreider]]. De tre første av disse ser ut til å gå tilbake til vikingtiden og sammen gir de inntrykk av et samfunn som ble gradvis sterkere og sterkere organisert.

	Lideordningen i Borgarsysle framstår opprinnelig som en landmilitær mobiliseringsorganisasjon knyttet til [[leidang\|leidangen]]. I [[Sverre Sigurdsson\|Sverres]] saga het det Kongen skrev ut leidang der hver lide skulle stille én mann, ett [[Leksikon:Skippundvekt\|skippund] mel og ett naut, med opprør som resultat. Muligens hadde liden før Sverres tid andre formål. Senere utgjorde liden et knippe av gårder som sammen skulle betale leidangsskatt. Konkrete lider er dokumentert i Idd, Skjeberg, Rødenes, Trøgstad og Skiptvet.<ref>Pedersen og Norseng 2003, s. 481.</ref>		Lideordningen i Borgarsysle framstår opprinnelig som en landmilitær mobiliseringsorganisasjon knyttet til [[leidang\|leidangen]]. I [[Sverre Sigurdsson\|Sverres]] saga het det Kongen skrev ut leidang der hver lide skulle stille én mann, ett [[Leksikon:Skippundvekt\|skippund]] mel og ett naut, med opprør som resultat. Muligens hadde liden før Sverres tid andre formål. Senere utgjorde liden et knippe av gårder som sammen skulle betale leidangsskatt. Konkrete lider er dokumentert i Idd, Skjeberg, Rødenes, Trøgstad og Skiptvet.<ref>Pedersen og Norseng 2003, s. 481.</ref>

	I følge den eldste kristenretten for Viken var landskapet delt inn i herader, med ansvar for å vedlikeholde heradskirkene. Denne kirkelige inndelingen anses for å peke tilbake på en juridisk og militær inndeling fra den tiden Viken var dansk område og regnes for å være videreført i skipreideinndelingen fra senest begynnelsen av 1200-tallet. I 1277 het det at det var 16 skipreider i Borgarsysle. Av disse lar kun 14 seg identifisere, men grensene er ofte uklare og det er ikke sikkert at alle har vært egne skipreider samtidig. Én teori går på at de manglende skipreidene lå i Marker, som dermed allikevel tilhørte Borgarsysle. På 1500-tallet het det at det var 12 skipreider i sysla.		I følge den eldste kristenretten for Viken var landskapet delt inn i herader, med ansvar for å vedlikeholde heradskirkene. Denne kirkelige inndelingen anses for å peke tilbake på en juridisk og militær inndeling fra den tiden Viken var dansk område og regnes for å være videreført i skipreideinndelingen fra senest begynnelsen av 1200-tallet. I 1277 het det at det var 16 skipreider i Borgarsysle. Av disse lar kun 14 seg identifisere, men grensene er ofte uklare og det er ikke sikkert at alle har vært egne skipreider samtidig. Én teori går på at de manglende skipreidene lå i Marker, som dermed allikevel tilhørte Borgarsysle. På 1500-tallet het det at det var 12 skipreider i sysla.

Havre: typo

2014-01-28T13:35:41Z

typo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2014 kl. 13:35
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Borgarsysle]]''' var et verdslig administrativt ~~området~~ i [[Viken]] som utgjorde det meste av dagens [[Østfold]] fylke. Det ble etablert med den verdslige [[sysle]]inndelingen i tiårene rundt 1200, muligens basert på en eldre administrativ enhet. Sysla strakte seg i 1277 "mellom [[Kambo]] og [[Svinesund]]", men inkluderte trolig ikke Marker i øst. Heller ikke [[Hobøl kommune\|Mossedal skipreide (Hobøl)]] ble regnet til sysla.		'''[[Borgarsysle]]''' var et verdslig administrativt område i [[Viken]] som utgjorde det meste av dagens [[Østfold]] fylke. Det ble etablert med den verdslige [[sysle]]inndelingen i tiårene rundt 1200, muligens basert på en eldre administrativ enhet. Sysla strakte seg i 1277 "mellom [[Kambo]] og [[Svinesund]]", men inkluderte trolig ikke Marker i øst. Heller ikke [[Hobøl kommune\|Mossedal skipreide (Hobøl)]] ble regnet til sysla.

	Området var i likhet med det senere [[Båhuslen]] inndelt i flere overlappende lag av mer lokale såkalte [[lider]], [[Leksikon:Fjerding\|fjerdinger]], [[Herred\|herader]] og [[Skipreide\|skipreider]]. De tre første av disse ser ut til å gå tilbake til vikingtiden og sammen gir de inntrykk av et samfunn som ble gradvis sterkere og sterkere organisert.		Området var i likhet med det senere [[Båhuslen]] inndelt i flere overlappende lag av mer lokale såkalte [[lider]], [[Leksikon:Fjerding\|fjerdinger]], [[Herred\|herader]] og [[Skipreide\|skipreider]]. De tre første av disse ser ut til å gå tilbake til vikingtiden og sammen gir de inntrykk av et samfunn som ble gradvis sterkere og sterkere organisert.