Borgerkrigstida - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?»

2025-10-23T10:17:15Z

Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:17
Linje 46:		Linje 46:
	Håkon Sverresson døde allerede i [[1204]], og ble etterfulgt av [[Guttorm Sigurdsson]], som var sønn av Sverres eldste sønn [[Sigurd Lavard]]. Men baglerne anerkjente ikke Guttorm som konge, og trakk fram nok en angivelig sønn av Magnus Erlingsson, [[Erling Steinvegg]]. Danskekongen [[Valdemar Sejr]] støttet dem, og i 1204 kom de til Norge med en dansk hær. De tok raskt kontroll i Viken. Guttorms styre skulle bli kortvarig, for han døde allerede samme år. Birkebeinerne sto uten en direkte etterkommer etter Sverre, men fant et kongsemne i [[Inge Bårdsson]], sønn av [[Cecilia Sigurdsdotter]] og lendmannen [[Bård Guttormsson]] til Rein.		Håkon Sverresson døde allerede i [[1204]], og ble etterfulgt av [[Guttorm Sigurdsson]], som var sønn av Sverres eldste sønn [[Sigurd Lavard]]. Men baglerne anerkjente ikke Guttorm som konge, og trakk fram nok en angivelig sønn av Magnus Erlingsson, [[Erling Steinvegg]]. Danskekongen [[Valdemar Sejr]] støttet dem, og i 1204 kom de til Norge med en dansk hær. De tok raskt kontroll i Viken. Guttorms styre skulle bli kortvarig, for han døde allerede samme år. Birkebeinerne sto uten en direkte etterkommer etter Sverre, men fant et kongsemne i [[Inge Bårdsson]], sønn av [[Cecilia Sigurdsdotter]] og lendmannen [[Bård Guttormsson]] til Rein.

	Det forekom krigshandlinger i disse årene, men for det meste gikk partene rundt hverandre. Baglerne kontrollerte Viken, mens birkebeinerne holdt Nidaros og Bergen. Erling Steinvegg, baglernes kongsemne, døde av naturlige årsaker i [[1207]], og [[Filippus Simonsson]], biskop Nikolas' nevø, ble baglernes nye kongsemne. Krigstretthet må ha begynt å sette inn, og etter flere mindre sammenstøt endte man høsten [[1208]] opp med [[forliket ved Kvitingsøy]]. Filippus fikk makta i Viken og Oplandene, mens Inge styrte resten av landet. Offisielt var ikke Filippus konge, men han brukte hele tiden kongsnavn. Det eldste bevarte norske [[diplom]]et skrevet av en person som kaller seg konge signert Filippus<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=3&s=n&str= DN I, nr. 3]</ref>. Her bruker han selv kongsnavn, mens brevets innhold er et krav om at en av kong Inges bestemmelser skal overholdes. Dette er også det eldste bevarte brevet på norrønt mål. I det som best kan beskrives som et samkongedømme skulle freden bli bevart helt til [[1217]]. Det finnes også et diplom fra [[1213]] det engelske Johan uten land omtaler Filippus som konge av Norge<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=16058&s=n&str= DN XIX, nr. 103]</ref>.		Det forekom krigshandlinger i disse årene, men for det meste gikk partene rundt hverandre. Baglerne kontrollerte Viken, mens birkebeinerne holdt Nidaros og Bergen. Erling Steinvegg, baglernes kongsemne, døde av naturlige årsaker i [[1207]], og [[Filippus Simonsson]], biskop Nikolas' nevø, ble baglernes nye kongsemne. Krigstretthet må ha begynt å sette inn, og etter flere mindre sammenstøt endte man høsten [[1208]] opp med [[forliket ved Kvitingsøy]]. Filippus fikk makta i Viken og Oplandene, mens Inge styrte resten av landet. Offisielt var ikke Filippus konge, men han brukte hele tiden kongsnavn. Det eldste bevarte norske [[diplom]]et skrevet av en person som kaller seg konge signert Filippus<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=3&s=n&str= DN I, nr. 3]</ref>. Her bruker han selv kongsnavn, mens brevets innhold er et krav om at en av kong Inges bestemmelser skal overholdes. Dette er også det eldste bevarte brevet på norrønt mål. I det som best kan beskrives som et samkongedømme skulle freden bli bevart helt til [[1217]]. Det finnes også et diplom fra [[1213]] det engelske Johan uten land omtaler Filippus som konge av Norge<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=16058&s=n&str= DN XIX, nr. 103]</ref>.

	Det utløsende for ny strid var Inge Bårdssons død. Birkebeinerne valgte [[Håkon IV Håkonsson]] til konge. Det ser ut til at Filippus forsøkte seg på en konspirasjon med en av rikets sterke menn, [[Skule Bårdsson]], som var Inge Bårdssons halvbror. Han hadde egne ambisjoner om å kreve tronen, men ble i stedet leer for [[hird]]en. Men innen brevet til Skule kom fram var Filippus død, antagelig av naturlige årsaker. Birkebeinernes nye konge hadde et sterkt krav på tronen, for han var sønn av [[Håkon Sverresson]]. Årsaken til at han ikke hadde blitt valgt til konge i [[1204]] var at han ble født etter farens død, så han var ukjent for dem. I dette tilfellet ser det ut til å være liten tvil om at farskapet er rettmessig angitt, i en tid hvor de fleste kongsemners påstander var mer eller mindre fri fantasi. Skule brukte slektskapet for hva det var verdt, og klarte å få baglerne til å akseptere Håkon Håkonsson som konge. Flokken deres ble oppløst, og birkebeinernes største fiende var historie.		Det utløsende for ny strid var Inge Bårdssons død. Birkebeinerne valgte [[Håkon IV Håkonsson]] til konge. Det ser ut til at Filippus forsøkte seg på en konspirasjon med en av rikets sterke menn, [[Skule Bårdsson]], som var Inge Bårdssons halvbror. Han hadde egne ambisjoner om å kreve tronen, men ble i stedet leer for [[hird]]en. Men innen brevet til Skule kom fram var Filippus død, antagelig av naturlige årsaker. Birkebeinernes nye konge hadde et sterkt krav på tronen, for han var sønn av [[Håkon Sverresson]]. Årsaken til at han ikke hadde blitt valgt til konge i [[1204]] var at han ble født etter farens død, så han var ukjent for dem. I dette tilfellet ser det ut til å være liten tvil om at farskapet er rettmessig angitt, i en tid hvor de fleste kongsemners påstander var mer eller mindre fri fantasi. Skule brukte slektskapet for hva det var verdt, og klarte å få baglerne til å akseptere Håkon Håkonsson som konge. Flokken deres ble oppløst, og birkebeinernes største fiende var historie.

Cnyborg: Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

2025-10-23T10:13:38Z

Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:13
Linje 46:		Linje 46:
	Håkon Sverresson døde allerede i [[1204]], og ble etterfulgt av [[Guttorm Sigurdsson]], som var sønn av Sverres eldste sønn [[Sigurd Lavard]]. Men baglerne anerkjente ikke Guttorm som konge, og trakk fram nok en angivelig sønn av Magnus Erlingsson, [[Erling Steinvegg]]. Danskekongen [[Valdemar Sejr]] støttet dem, og i 1204 kom de til Norge med en dansk hær. De tok raskt kontroll i Viken. Guttorms styre skulle bli kortvarig, for han døde allerede samme år. Birkebeinerne sto uten en direkte etterkommer etter Sverre, men fant et kongsemne i [[Inge Bårdsson]], sønn av [[Cecilia Sigurdsdotter]] og lendmannen [[Bård Guttormsson]] til Rein.		Håkon Sverresson døde allerede i [[1204]], og ble etterfulgt av [[Guttorm Sigurdsson]], som var sønn av Sverres eldste sønn [[Sigurd Lavard]]. Men baglerne anerkjente ikke Guttorm som konge, og trakk fram nok en angivelig sønn av Magnus Erlingsson, [[Erling Steinvegg]]. Danskekongen [[Valdemar Sejr]] støttet dem, og i 1204 kom de til Norge med en dansk hær. De tok raskt kontroll i Viken. Guttorms styre skulle bli kortvarig, for han døde allerede samme år. Birkebeinerne sto uten en direkte etterkommer etter Sverre, men fant et kongsemne i [[Inge Bårdsson]], sønn av [[Cecilia Sigurdsdotter]] og lendmannen [[Bård Guttormsson]] til Rein.

	Det forekom krigshandlinger i disse årene, men for det meste gikk partene rundt hverandre. Baglerne kontrollerte Viken, mens birkebeinerne holdt Nidaros og Bergen. Erling Steinvegg, baglernes kongsemne, døde av naturlige årsaker i [[1207]], og [[Filippus Simonsson]], biskop Nikolas' nevø, ble baglernes nye kongsemne. Krigstretthet må ha begynt å sette inn, og etter flere mindre sammenstøt endte man høsten [[1208]] opp med [[forliket ved Kvitingsøy]]. Filippus fikk makta i Viken og Oplandene, mens Inge styrte resten av landet. Offisielt var ikke Filippus konge, men han brukte hele tiden kongsnavn. Det eldste bevarte norske [[diplom]]et skrevet av en person som kaller seg konge signert Filippus<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3&s=n&str= DN I, nr. 3]</ref>. Her bruker han selv kongsnavn, mens brevets innhold er et krav om at en av kong Inges bestemmelser skal overholdes. Dette er også det eldste bevarte brevet på norrønt mål. I det som best kan beskrives som et samkongedømme skulle freden bli bevart helt til [[1217]]. Det finnes også et diplom fra [[1213]] det engelske Johan uten land omtaler Filippus som konge av Norge<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=16058&s=n&str= DN XIX, nr. 103]</ref>.		Det forekom krigshandlinger i disse årene, men for det meste gikk partene rundt hverandre. Baglerne kontrollerte Viken, mens birkebeinerne holdt Nidaros og Bergen. Erling Steinvegg, baglernes kongsemne, døde av naturlige årsaker i [[1207]], og [[Filippus Simonsson]], biskop Nikolas' nevø, ble baglernes nye kongsemne. Krigstretthet må ha begynt å sette inn, og etter flere mindre sammenstøt endte man høsten [[1208]] opp med [[forliket ved Kvitingsøy]]. Filippus fikk makta i Viken og Oplandene, mens Inge styrte resten av landet. Offisielt var ikke Filippus konge, men han brukte hele tiden kongsnavn. Det eldste bevarte norske [[diplom]]et skrevet av en person som kaller seg konge signert Filippus<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3&s=n&str= DN I, nr. 3]</ref>. Her bruker han selv kongsnavn, mens brevets innhold er et krav om at en av kong Inges bestemmelser skal overholdes. Dette er også det eldste bevarte brevet på norrønt mål. I det som best kan beskrives som et samkongedømme skulle freden bli bevart helt til [[1217]]. Det finnes også et diplom fra [[1213]] det engelske Johan uten land omtaler Filippus som konge av Norge<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=16058&s=n&str= DN XIX, nr. 103]</ref>.

	Det utløsende for ny strid var Inge Bårdssons død. Birkebeinerne valgte [[Håkon IV Håkonsson]] til konge. Det ser ut til at Filippus forsøkte seg på en konspirasjon med en av rikets sterke menn, [[Skule Bårdsson]], som var Inge Bårdssons halvbror. Han hadde egne ambisjoner om å kreve tronen, men ble i stedet leer for [[hird]]en. Men innen brevet til Skule kom fram var Filippus død, antagelig av naturlige årsaker. Birkebeinernes nye konge hadde et sterkt krav på tronen, for han var sønn av [[Håkon Sverresson]]. Årsaken til at han ikke hadde blitt valgt til konge i [[1204]] var at han ble født etter farens død, så han var ukjent for dem. I dette tilfellet ser det ut til å være liten tvil om at farskapet er rettmessig angitt, i en tid hvor de fleste kongsemners påstander var mer eller mindre fri fantasi. Skule brukte slektskapet for hva det var verdt, og klarte å få baglerne til å akseptere Håkon Håkonsson som konge. Flokken deres ble oppløst, og birkebeinernes største fiende var historie.		Det utløsende for ny strid var Inge Bårdssons død. Birkebeinerne valgte [[Håkon IV Håkonsson]] til konge. Det ser ut til at Filippus forsøkte seg på en konspirasjon med en av rikets sterke menn, [[Skule Bårdsson]], som var Inge Bårdssons halvbror. Han hadde egne ambisjoner om å kreve tronen, men ble i stedet leer for [[hird]]en. Men innen brevet til Skule kom fram var Filippus død, antagelig av naturlige årsaker. Birkebeinernes nye konge hadde et sterkt krav på tronen, for han var sønn av [[Håkon Sverresson]]. Årsaken til at han ikke hadde blitt valgt til konge i [[1204]] var at han ble født etter farens død, så han var ukjent for dem. I dette tilfellet ser det ut til å være liten tvil om at farskapet er rettmessig angitt, i en tid hvor de fleste kongsemners påstander var mer eller mindre fri fantasi. Skule brukte slektskapet for hva det var verdt, og klarte å få baglerne til å akseptere Håkon Håkonsson som konge. Flokken deres ble oppløst, og birkebeinernes største fiende var historie.

Oskar Aanmoen: /* Tredje fase (1184 til 1240) */

2025-06-19T07:14:59Z

Tredje fase (1184 til 1240)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2025 kl. 07:14
Linje 53:		Linje 53:

	{{Thumb\|Klostergata 47 Trondheim 01.jpg\|Borgerkrigstidas siste opprør tok slutt i det som nå er et rolig strøk i Trondheim, der Elgeseter kloster lå. {{byline\|Cato Edvardsen (2009)}}}}		{{Thumb\|Klostergata 47 Trondheim 01.jpg\|Borgerkrigstidas siste opprør tok slutt i det som nå er et rolig strøk i Trondheim, der Elgeseter kloster lå. {{byline\|Cato Edvardsen (2009)}}}}
	Den største trusselen mot freden viste seg nå ikke å være verken langsinte baglere eller nye opprørsflokker med mer eller mindre ekte arvinger, men kongens nærmeste mann. Skule Bårdsson hadde som nevnt ønsket tronen selv, og i [[1223]] fremmet han denne tanken på et møte i [[Bergen]]. Han fikk ikke gjennomslag for dette, og Håkon ble bekreftet som konge av rikets fremste menn. Håkon viste seg å vokse opp til en dyktig konge, og Skules makt minsket som en følge av dette. For å sikre fred mellom dem ble det i [[1225]] bestemt at Håkon skulle gifte seg med Skules datter [[Margrete Skulesdatter]]. Dette skjedde, og Skule ble morfar til Norges neste konge, [[Magnus Lagabøte\|Magnus Håkonsson]], mer kjent som Magnus Lagabøte. I [[1237]] fikk Skule tittelen [[hertug]], som den første i Norge. Bare en annen skulle få denne tittelen senere, hans oldebarn [[Håkon V Magnusson]]. Skule skulle allikevel gå for langt til slutt. I [[1239]] fikk han seg selv hyllet som konge på Øyrating, og gikk til åpent opprør mot Håkon. Han led nederlag i [[slaget om Oslo 1240\|slaget om Oslo]] i [[1240]], og søkte tilflukt i [[Elgeseter kloster]] i Nidaros. Håkons menn fulgte ham dit, og satte klosteret i brann. Skule ble trukket ut og drept sammen med noen av sine menn.		Den største trusselen mot freden viste seg nå ikke å være verken langsinte baglere eller nye opprørsflokker med mer eller mindre ekte arvinger, men kongens nærmeste mann. Skule Bårdsson hadde som nevnt ønsket tronen selv, og i [[1223]] fremmet han denne tanken på et møte i [[Bergen]]. Han fikk ikke gjennomslag for dette, og Håkon ble bekreftet som konge av rikets fremste menn. Håkon viste seg å vokse opp til en dyktig konge, og Skules makt minsket som en følge av dette. For å sikre fred mellom dem ble det i [[1225]] bestemt at Håkon skulle gifte seg med Skules datter [[Margrete Skulesdatter]]. Dette skjedde, og Skule ble morfar til Norges neste konge, [[Magnus Lagabøte\|Magnus Håkonsson]], mer kjent som Magnus Lagabøte.

			Den 16. mai i 1227 stod [[slaget ved Vinger]] som var et større slag mellom kong Håkon Håkonssons birkebeinere og opprørerne kjent som ribbungene, ledet av Sigurd Ribbung, under den norske borgerkrigen. Slaget fant sted i [[Vinger]], i dagens [[Kongsvinger kommune]], som den gang var regnet som en del av [[Solør]], et strategisk område nær grensen til [[Sverige]]. Ribbungene hadde herjet i området, og kongens styrker rykket ut for å slå dem tilbake. Slaget endte med seier for kongens menn, og bidro til å svekke ribbungopprøret ytterligere i kampen om makten i Norge under borgerkrigstiden.

			I [[1237]] fikk Skule tittelen [[hertug]], som den første i Norge. Bare en annen skulle få denne tittelen senere, hans oldebarn [[Håkon V Magnusson]]. Skule skulle allikevel gå for langt til slutt. I [[1239]] fikk han seg selv hyllet som konge på Øyrating, og gikk til åpent opprør mot Håkon. Han led nederlag i [[slaget om Oslo 1240\|slaget om Oslo]] i [[1240]], og søkte tilflukt i [[Elgeseter kloster]] i Nidaros. Håkons menn fulgte ham dit, og satte klosteret i brann. Skule ble trukket ut og drept sammen med noen av sine menn.

	Med hertug Skules død endte også opprøret, og med det endte borgerkrigstida som hadde satt dype spor i landet i mer enn et århundre.		Med hertug Skules død endte også opprøret, og med det endte borgerkrigstida som hadde satt dype spor i landet i mer enn et århundre.

Oskar Aanmoen på 19. jun. 2025 kl. 06:57

2025-06-19T06:57:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2025 kl. 06:57
Linje 72:		Linje 72:
	* Artikler om de enkelte personer, flokker og slag i ''Store norske leksikon'' ([http://www.snl.no/ snl.no])		* Artikler om de enkelte personer, flokker og slag i ''Store norske leksikon'' ([http://www.snl.no/ snl.no])

	[[Kategori:Borgerkrigstida\| ]]		[[Kategori:Borgerkrigstida]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-forøvrig +for øvrig)

2024-11-11T10:15:38Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-forøvrig +for øvrig)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2024 kl. 10:15
Linje 38:		Linje 38:
	Sverre hadde nå makten i landet, men det var ikke lett å skape fred. Magnus og Erling Skakke var borte, men deres mektigste allierte, kirken, utgjorde nå en trussel. Det kom også nye kongsemner. [[Jon Kuvlung]] hevdet å være sønn av Inge Krokrygg, og ble hyllet som konge i [[1185]]. Han falt i [[slaget i Bergen 1188\|slaget i Bergen]] i [[1188]], og hans opprørsflokk [[kuvlungene]] ble oppløst. [[Sigurd Magnusson]] og hans flokk [[øyskjeggene]] forsøkte seg også, med støtte blant annet fra Harald Maddadson Orknøyjarl. Også han møtte sitt endelikt i [[Hordaland]], i [[slaget ved Florvåg]] utenfor Bergen i [[1194]].		Sverre hadde nå makten i landet, men det var ikke lett å skape fred. Magnus og Erling Skakke var borte, men deres mektigste allierte, kirken, utgjorde nå en trussel. Det kom også nye kongsemner. [[Jon Kuvlung]] hevdet å være sønn av Inge Krokrygg, og ble hyllet som konge i [[1185]]. Han falt i [[slaget i Bergen 1188\|slaget i Bergen]] i [[1188]], og hans opprørsflokk [[kuvlungene]] ble oppløst. [[Sigurd Magnusson]] og hans flokk [[øyskjeggene]] forsøkte seg også, med støtte blant annet fra Harald Maddadson Orknøyjarl. Også han møtte sitt endelikt i [[Hordaland]], i [[slaget ved Florvåg]] utenfor Bergen i [[1194]].

	I [[1190]] ble konflikten med kirken så skarp at erkebiskop [[Eirik Ivarsson]] gikk i landflyktighet. I [[1194]] sørget han for å få pave Celestin IIIs støtte til å [[Leksikon:Bannlysing\|bannlyse]] Sverre. De gjenværende biskopene gikk etter erkebiskopens ordre i eksil i Danmark sammen med ham. Biskopene planla neste trekk, og [[Nikolas Arnesson]] av [[Oslo bispedømme\|Oslo]] utpeker seg som en sterk leder. Han var halvbror av Inge Krokrygg, og hadde blant annet kjempet for Magnus Erlingsson på Ilevollene, før han ble biskop. [[Inge Magnusson]], som ble hevdet å være sønn av Magnus Erlingsson, ble deres samlingsmerke, og krigerbiskopen Nikolas fungerte som flokkens leder. Denne flokken ble kalt [[baglerne]], etter ''bagall'' som betyr [[bispestav]]; koblingen til biskopene var svært sterk. Prestene støttet ~~forøvrig~~ i langt større grad Sverre. En kan også merke seg at biskopene nå fraviker kravet om ektefødte arvinger, for i den grad de trodde at Inge i det hele tatt var kong Magnus' sønn er det ingen mulighet for at han var ektefødt.		I [[1190]] ble konflikten med kirken så skarp at erkebiskop [[Eirik Ivarsson]] gikk i landflyktighet. I [[1194]] sørget han for å få pave Celestin IIIs støtte til å [[Leksikon:Bannlysing\|bannlyse]] Sverre. De gjenværende biskopene gikk etter erkebiskopens ordre i eksil i Danmark sammen med ham. Biskopene planla neste trekk, og [[Nikolas Arnesson]] av [[Oslo bispedømme\|Oslo]] utpeker seg som en sterk leder. Han var halvbror av Inge Krokrygg, og hadde blant annet kjempet for Magnus Erlingsson på Ilevollene, før han ble biskop. [[Inge Magnusson]], som ble hevdet å være sønn av Magnus Erlingsson, ble deres samlingsmerke, og krigerbiskopen Nikolas fungerte som flokkens leder. Denne flokken ble kalt [[baglerne]], etter ''bagall'' som betyr [[bispestav]]; koblingen til biskopene var svært sterk. Prestene støttet for øvrig i langt større grad Sverre. En kan også merke seg at biskopene nå fraviker kravet om ektefødte arvinger, for i den grad de trodde at Inge i det hele tatt var kong Magnus' sønn er det ingen mulighet for at han var ektefødt.

	Krigen mellom baglerne og birkebeinerne er den mest kjente delen av borgerkrigen, og den strakk seg langt utover Sverres levetid. Baglerne møtte Sverre i [[slaget om Oslo 1197\|slaget om Oslo]] i [[1197]], der Sverre gikk seirende ut av striden. Baglerne holdt seg etter dette i lengre tid i [[Oplandene]], som sammen med [[Viken]] hadde vært deres maktbase.		Krigen mellom baglerne og birkebeinerne er den mest kjente delen av borgerkrigen, og den strakk seg langt utover Sverres levetid. Baglerne møtte Sverre i [[slaget om Oslo 1197\|slaget om Oslo]] i [[1197]], der Sverre gikk seirende ut av striden. Baglerne holdt seg etter dette i lengre tid i [[Oplandene]], som sammen med [[Viken]] hadde vært deres maktbase.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:06:55Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:06
Linje 52:		Linje 52:
	Tiden var imidlertid ikke inne til å få virkelig fred i riket. Den nye opprørsflokken [[ribbungene]] dukket opp, med [[Sigurd Ribbung]] som kongsemne og leder. Han hevdet å være sønn av [[Erling Steinvegg]]. Om han var det eller ikke spiller liten rolle, Erling Steinvegg ble aldri noe mer enn baglernes kandidat til tronen, i motsetning til Filippus som fikk en stilltiende aksept fra birkebeinerne etter forliket ved Kvitingsøy. Ribbungenes opprør skulle vare i ti år, inntil Sigurd døde av naturlige årsaker og flokken ble oppløst. [[Slittungene]] kom også i 1217, med [[Bene Skinnkniv]] som leder. Han hevdet å være sønn av Magnus Erlingsson. Denne flokken ble slått i 1219 av en allianse av tidligere baglere og birkebeinere.		Tiden var imidlertid ikke inne til å få virkelig fred i riket. Den nye opprørsflokken [[ribbungene]] dukket opp, med [[Sigurd Ribbung]] som kongsemne og leder. Han hevdet å være sønn av [[Erling Steinvegg]]. Om han var det eller ikke spiller liten rolle, Erling Steinvegg ble aldri noe mer enn baglernes kandidat til tronen, i motsetning til Filippus som fikk en stilltiende aksept fra birkebeinerne etter forliket ved Kvitingsøy. Ribbungenes opprør skulle vare i ti år, inntil Sigurd døde av naturlige årsaker og flokken ble oppløst. [[Slittungene]] kom også i 1217, med [[Bene Skinnkniv]] som leder. Han hevdet å være sønn av Magnus Erlingsson. Denne flokken ble slått i 1219 av en allianse av tidligere baglere og birkebeinere.

	{{~~thumb høyre~~\|Klostergata 47 Trondheim 01.jpg\|Borgerkrigstidas siste opprør tok slutt i det som nå er et rolig strøk i Trondheim, der Elgeseter kloster lå. {{byline\|Cato Edvardsen (2009)}}}}		{{Thumb\|Klostergata 47 Trondheim 01.jpg\|Borgerkrigstidas siste opprør tok slutt i det som nå er et rolig strøk i Trondheim, der Elgeseter kloster lå. {{byline\|Cato Edvardsen (2009)}}}}
	Den største trusselen mot freden viste seg nå ikke å være verken langsinte baglere eller nye opprørsflokker med mer eller mindre ekte arvinger, men kongens nærmeste mann. Skule Bårdsson hadde som nevnt ønsket tronen selv, og i [[1223]] fremmet han denne tanken på et møte i [[Bergen]]. Han fikk ikke gjennomslag for dette, og Håkon ble bekreftet som konge av rikets fremste menn. Håkon viste seg å vokse opp til en dyktig konge, og Skules makt minsket som en følge av dette. For å sikre fred mellom dem ble det i [[1225]] bestemt at Håkon skulle gifte seg med Skules datter [[Margrete Skulesdatter]]. Dette skjedde, og Skule ble morfar til Norges neste konge, [[Magnus Lagabøte\|Magnus Håkonsson]], mer kjent som Magnus Lagabøte. I [[1237]] fikk Skule tittelen [[hertug]], som den første i Norge. Bare en annen skulle få denne tittelen senere, hans oldebarn [[Håkon V Magnusson]]. Skule skulle allikevel gå for langt til slutt. I [[1239]] fikk han seg selv hyllet som konge på Øyrating, og gikk til åpent opprør mot Håkon. Han led nederlag i [[slaget om Oslo 1240\|slaget om Oslo]] i [[1240]], og søkte tilflukt i [[Elgeseter kloster]] i Nidaros. Håkons menn fulgte ham dit, og satte klosteret i brann. Skule ble trukket ut og drept sammen med noen av sine menn.		Den største trusselen mot freden viste seg nå ikke å være verken langsinte baglere eller nye opprørsflokker med mer eller mindre ekte arvinger, men kongens nærmeste mann. Skule Bårdsson hadde som nevnt ønsket tronen selv, og i [[1223]] fremmet han denne tanken på et møte i [[Bergen]]. Han fikk ikke gjennomslag for dette, og Håkon ble bekreftet som konge av rikets fremste menn. Håkon viste seg å vokse opp til en dyktig konge, og Skules makt minsket som en følge av dette. For å sikre fred mellom dem ble det i [[1225]] bestemt at Håkon skulle gifte seg med Skules datter [[Margrete Skulesdatter]]. Dette skjedde, og Skule ble morfar til Norges neste konge, [[Magnus Lagabøte\|Magnus Håkonsson]], mer kjent som Magnus Lagabøte. I [[1237]] fikk Skule tittelen [[hertug]], som den første i Norge. Bare en annen skulle få denne tittelen senere, hans oldebarn [[Håkon V Magnusson]]. Skule skulle allikevel gå for langt til slutt. I [[1239]] fikk han seg selv hyllet som konge på Øyrating, og gikk til åpent opprør mot Håkon. Han led nederlag i [[slaget om Oslo 1240\|slaget om Oslo]] i [[1240]], og søkte tilflukt i [[Elgeseter kloster]] i Nidaros. Håkons menn fulgte ham dit, og satte klosteret i brann. Skule ble trukket ut og drept sammen med noen av sine menn.

Kallrustad: /* Første fase (1130 til 1161) */

2023-05-09T09:20:22Z

Første fase (1130 til 1161)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 09:20
Linje 8:		Linje 8:
	Da kong Sigurd døde i [[1130]] gikk Harald Gille raskt tilbake på sitt løfte. Magnus ble hyllet som konge, men Harald krevde tittelen og fikk støtte for dette. Det kom til en ordning hvor de to ble samkonger, men i [[1134]] var freden over. Året etter tok Harald kong Magnus til fange i [[Bergen]]. Magnus ble blindet, kastrert og lemlestet, og deretter sperret inne i et kloster. Han fikk da tilnavnet Magnus Blinde.		Da kong Sigurd døde i [[1130]] gikk Harald Gille raskt tilbake på sitt løfte. Magnus ble hyllet som konge, men Harald krevde tittelen og fikk støtte for dette. Det kom til en ordning hvor de to ble samkonger, men i [[1134]] var freden over. Året etter tok Harald kong Magnus til fange i [[Bergen]]. Magnus ble blindet, kastrert og lemlestet, og deretter sperret inne i et kloster. Han fikk da tilnavnet Magnus Blinde.

	På dette tidspunkt kunne krigen endt, men nok en tronpretendent kom fra Irland. [[Sigurd Slembe]] hevdet også å være sønn av Magnus Berrføtt, og hevdet at han hadde båret jernbyrd i Danmark. Harald Gille aksepterte ikke kravet, og det ble åpen strid mellom de to. Sigurd fikk i [[1136]] myrdet Harald Gille mens han sov, og krevde kongsnavn. Men han hadde ikke den nødvendige støtte, og ble i stedet lyst [[fredløshet\|fredløs]]. Haralds to små sønner, [[Sigurd Munn\|Sigurd]] og [[Inge Krokrygg\|Inge]] Haraldssønner ble utropt til konger. De ble etter hvert		På dette tidspunkt kunne krigen endt, men nok en tronpretendent kom fra Irland. [[Sigurd Slembe]] hevdet også å være sønn av Magnus Berrføtt, og hevdet at han hadde båret jernbyrd i Danmark. Harald Gille aksepterte ikke kravet, og det ble åpen strid mellom de to. Sigurd fikk i [[1136]] myrdet Harald Gille mens han sov, og krevde kongsnavn. Men han hadde ikke den nødvendige støtte, og ble i stedet lyst [[fredløshet\|fredløs]]. Haralds to små sønner, [[Sigurd Munn\|Sigurd]] og [[Inge Krokrygg\|Inge]] Haraldssønner ble utropt til konger. De ble etter hvert kjent som Sigurd Munn og Inge Krokrygg.
	kjent som Sigurd Munn og Inge Krokrygg.

	For å styrke sitt krav på tronen hentet Sigurd Magnus Blinde ut fra klosteret. Magnus, som nå var en blind krøpling i et samfunn der fysisk styrke og hell var avgjørende for å få autoritet som konge, hadde ingen mulighet til å få tilbake tronen på egen hånd, og allierte seg med Sigurd. Krigen varte til [[1139]], uten noen store slag før [[slaget ved Holmengrå]]. Magnus og Sigurd led der et knusende nederlag. Magnus ble drept umiddelbart, mens Sigurd ble pint til døde.		For å styrke sitt krav på tronen hentet Sigurd Magnus Blinde ut fra klosteret. Magnus, som nå var en blind krøpling i et samfunn der fysisk styrke og hell var avgjørende for å få autoritet som konge, hadde ingen mulighet til å få tilbake tronen på egen hånd, og allierte seg med Sigurd. Krigen varte til [[1139]], uten noen store slag før [[slaget ved Holmengrå]]. Magnus og Sigurd led der et knusende nederlag. Magnus ble drept umiddelbart, mens Sigurd ble pint til døde.

Kallrustad: /* Kilder */

2023-05-09T09:19:52Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 09:19
Linje 70:		Linje 70:
	* ''[[Sverres saga]]''		* ''[[Sverres saga]]''
	* ''[[Håkon Håkonssons saga]]''		* ''[[Håkon Håkonssons saga]]''
	* [http://no.wikipedia.org/wiki/Borgerkrigstiden Borgerkrigstiden]] på Wikipedia på bokmål og riksmål		* [http://no.wikipedia.org/wiki/Borgerkrigstiden Borgerkrigstiden] på Wikipedia på bokmål og riksmål
	* Artikler om de enkelte personer, flokker og slag i ''Store norske leksikon'' ([http://www.snl.no/ snl.no])		* Artikler om de enkelte personer, flokker og slag i ''Store norske leksikon'' ([http://www.snl.no/ snl.no])

	[[Kategori:Borgerkrigstida\| ]]		[[Kategori:Borgerkrigstida\| ]]
			{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:33:58Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:33
Linje 8:		Linje 8:
	Da kong Sigurd døde i [[1130]] gikk Harald Gille raskt tilbake på sitt løfte. Magnus ble hyllet som konge, men Harald krevde tittelen og fikk støtte for dette. Det kom til en ordning hvor de to ble samkonger, men i [[1134]] var freden over. Året etter tok Harald kong Magnus til fange i [[Bergen]]. Magnus ble blindet, kastrert og lemlestet, og deretter sperret inne i et kloster. Han fikk da tilnavnet Magnus Blinde.		Da kong Sigurd døde i [[1130]] gikk Harald Gille raskt tilbake på sitt løfte. Magnus ble hyllet som konge, men Harald krevde tittelen og fikk støtte for dette. Det kom til en ordning hvor de to ble samkonger, men i [[1134]] var freden over. Året etter tok Harald kong Magnus til fange i [[Bergen]]. Magnus ble blindet, kastrert og lemlestet, og deretter sperret inne i et kloster. Han fikk da tilnavnet Magnus Blinde.

	På dette tidspunkt kunne krigen endt, men nok en tronpretendent kom fra Irland. [[Sigurd Slembe]] hevdet også å være sønn av Magnus Berrføtt, og hevdet at han hadde båret jernbyrd i Danmark. Harald Gille aksepterte ikke kravet, og det ble åpen strid mellom de to. Sigurd fikk i [[1136]] myrdet Harald Gille mens han sov, og krevde kongsnavn. Men han hadde ikke den nødvendige støtte, og ble i stedet lyst [[fredløshet\|fredløs]]. Haralds to små sønner, [[Sigurd Munn\|Sigurd]] og [[Inge Krokrygg\|Inge]] Haraldssønner ble utropt til konger. De ble ~~etterhvert~~ kjent som Sigurd Munn og Inge Krokrygg.		På dette tidspunkt kunne krigen endt, men nok en tronpretendent kom fra Irland. [[Sigurd Slembe]] hevdet også å være sønn av Magnus Berrføtt, og hevdet at han hadde båret jernbyrd i Danmark. Harald Gille aksepterte ikke kravet, og det ble åpen strid mellom de to. Sigurd fikk i [[1136]] myrdet Harald Gille mens han sov, og krevde kongsnavn. Men han hadde ikke den nødvendige støtte, og ble i stedet lyst [[fredløshet\|fredløs]]. Haralds to små sønner, [[Sigurd Munn\|Sigurd]] og [[Inge Krokrygg\|Inge]] Haraldssønner ble utropt til konger. De ble etter hvert
			kjent som Sigurd Munn og Inge Krokrygg.

	For å styrke sitt krav på tronen hentet Sigurd Magnus Blinde ut fra klosteret. Magnus, som nå var en blind krøpling i et samfunn der fysisk styrke og hell var avgjørende for å få autoritet som konge, hadde ingen mulighet til å få tilbake tronen på egen hånd, og allierte seg med Sigurd. Krigen varte til [[1139]], uten noen store slag før [[slaget ved Holmengrå]]. Magnus og Sigurd led der et knusende nederlag. Magnus ble drept umiddelbart, mens Sigurd ble pint til døde.		For å styrke sitt krav på tronen hentet Sigurd Magnus Blinde ut fra klosteret. Magnus, som nå var en blind krøpling i et samfunn der fysisk styrke og hell var avgjørende for å få autoritet som konge, hadde ingen mulighet til å få tilbake tronen på egen hånd, og allierte seg med Sigurd. Krigen varte til [[1139]], uten noen store slag før [[slaget ved Holmengrå]]. Magnus og Sigurd led der et knusende nederlag. Magnus ble drept umiddelbart, mens Sigurd ble pint til døde.

PaulVIF på 14. mai 2018 kl. 18:20

2018-05-14T18:20:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2018 kl. 18:20
Linje 4:		Linje 4:
	==Første fase (1130 til 1161)==		==Første fase (1130 til 1161)==

	I krigens første fase var det sporadiske kamper mellom kongsemnene etter [[Sigurd Jorsalfare]]s død. Begge hans medkonger, brødrene [[Øystein Magnusson]] og [[Olav Magnusson]], døde før Sigurd og uten arvinger. Dermed ble Sigurds sønn [[Magnus Blinde\|Magnus Sigurdsson]] den åpenbare arving. Men mot slutten av [[1120-åra]] kom [[Harald Gille]] til Norge fra Irland, og hevdet at han var Sigurds halvbror gjennom faren [[Magnus Berrføtt]], som hadde ført krig i Irskesjøen. Harald bare [[jernbyrd]] og klarte denne prøven, og avla så ed om at han ikke ville kreve tronen så lenge Magnus Sigurdsson levde.		I krigens første fase var det sporadiske kamper mellom kongsemnene etter [[Sigurd Jorsalfare]]s død. Begge hans medkonger, brødrene [[Øystein Magnusson]] og [[Olav Magnusson]], døde før Sigurd og uten arvinger. Dermed ble Sigurds sønn [[Magnus Blinde\|Magnus Sigurdsson]] den åpenbare arving. Men mot slutten av [[1120-åra]] kom [[Harald Gille]] til Norge fra Irland, og hevdet at han var Sigurds halvbror gjennom faren [[Magnus Berrføtt]], som hadde ført krig i [[Irskesjøen]]. Harald bare [[jernbyrd]] og klarte denne prøven, og avla så ed om at han ikke ville kreve tronen så lenge Magnus Sigurdsson levde.

	Da kong Sigurd døde i [[1130]] gikk Harald Gille raskt tilbake på sitt løfte. Magnus ble hyllet som konge, men Harald krevde tittelen og fikk støtte for dette. Det kom til en ordning hvor de to ble samkonger, men i [[1134]] var freden over. Året etter tok Harald kong Magnus til fange i [[Bergen]]. Magnus ble blindet, kastrert og lemlestet, og deretter sperret inne i et kloster. Han fikk da tilnavnet Magnus Blinde.		Da kong Sigurd døde i [[1130]] gikk Harald Gille raskt tilbake på sitt løfte. Magnus ble hyllet som konge, men Harald krevde tittelen og fikk støtte for dette. Det kom til en ordning hvor de to ble samkonger, men i [[1134]] var freden over. Året etter tok Harald kong Magnus til fange i [[Bergen]]. Magnus ble blindet, kastrert og lemlestet, og deretter sperret inne i et kloster. Han fikk da tilnavnet Magnus Blinde.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2024 kl. 10:15
Linje 38:		Linje 38:
	Sverre hadde nå makten i landet, men det var ikke lett å skape fred. Magnus og Erling Skakke var borte, men deres mektigste allierte, kirken, utgjorde nå en trussel. Det kom også nye kongsemner. [[Jon Kuvlung]] hevdet å være sønn av Inge Krokrygg, og ble hyllet som konge i [[1185]]. Han falt i [[slaget i Bergen 1188\|slaget i Bergen]] i [[1188]], og hans opprørsflokk [[kuvlungene]] ble oppløst. [[Sigurd Magnusson]] og hans flokk [[øyskjeggene]] forsøkte seg også, med støtte blant annet fra Harald Maddadson Orknøyjarl. Også han møtte sitt endelikt i [[Hordaland]], i [[slaget ved Florvåg]] utenfor Bergen i [[1194]].		Sverre hadde nå makten i landet, men det var ikke lett å skape fred. Magnus og Erling Skakke var borte, men deres mektigste allierte, kirken, utgjorde nå en trussel. Det kom også nye kongsemner. [[Jon Kuvlung]] hevdet å være sønn av Inge Krokrygg, og ble hyllet som konge i [[1185]]. Han falt i [[slaget i Bergen 1188\|slaget i Bergen]] i [[1188]], og hans opprørsflokk [[kuvlungene]] ble oppløst. [[Sigurd Magnusson]] og hans flokk [[øyskjeggene]] forsøkte seg også, med støtte blant annet fra Harald Maddadson Orknøyjarl. Også han møtte sitt endelikt i [[Hordaland]], i [[slaget ved Florvåg]] utenfor Bergen i [[1194]].

	I [[1190]] ble konflikten med kirken så skarp at erkebiskop [[Eirik Ivarsson]] gikk i landflyktighet. I [[1194]] sørget han for å få pave Celestin IIIs støtte til å [[Leksikon:Bannlysing\|bannlyse]] Sverre. De gjenværende biskopene gikk etter erkebiskopens ordre i eksil i Danmark sammen med ham. Biskopene planla neste trekk, og [[Nikolas Arnesson]] av [[Oslo bispedømme\|Oslo]] utpeker seg som en sterk leder. Han var halvbror av Inge Krokrygg, og hadde blant annet kjempet for Magnus Erlingsson på Ilevollene, før han ble biskop. [[Inge Magnusson]], som ble hevdet å være sønn av Magnus Erlingsson, ble deres samlingsmerke, og krigerbiskopen Nikolas fungerte som flokkens leder. Denne flokken ble kalt [[baglerne]], etter ''bagall'' som betyr [[bispestav]]; koblingen til biskopene var svært sterk. Prestene støttet ~~forøvrig~~ i langt større grad Sverre. En kan også merke seg at biskopene nå fraviker kravet om ektefødte arvinger, for i den grad de trodde at Inge i det hele tatt var kong Magnus' sønn er det ingen mulighet for at han var ektefødt.		I [[1190]] ble konflikten med kirken så skarp at erkebiskop [[Eirik Ivarsson]] gikk i landflyktighet. I [[1194]] sørget han for å få pave Celestin IIIs støtte til å [[Leksikon:Bannlysing\|bannlyse]] Sverre. De gjenværende biskopene gikk etter erkebiskopens ordre i eksil i Danmark sammen med ham. Biskopene planla neste trekk, og [[Nikolas Arnesson]] av [[Oslo bispedømme\|Oslo]] utpeker seg som en sterk leder. Han var halvbror av Inge Krokrygg, og hadde blant annet kjempet for Magnus Erlingsson på Ilevollene, før han ble biskop. [[Inge Magnusson]], som ble hevdet å være sønn av Magnus Erlingsson, ble deres samlingsmerke, og krigerbiskopen Nikolas fungerte som flokkens leder. Denne flokken ble kalt [[baglerne]], etter ''bagall'' som betyr [[bispestav]]; koblingen til biskopene var svært sterk. Prestene støttet for øvrig i langt større grad Sverre. En kan også merke seg at biskopene nå fraviker kravet om ektefødte arvinger, for i den grad de trodde at Inge i det hele tatt var kong Magnus' sønn er det ingen mulighet for at han var ektefødt.

	Krigen mellom baglerne og birkebeinerne er den mest kjente delen av borgerkrigen, og den strakk seg langt utover Sverres levetid. Baglerne møtte Sverre i [[slaget om Oslo 1197\|slaget om Oslo]] i [[1197]], der Sverre gikk seirende ut av striden. Baglerne holdt seg etter dette i lengre tid i [[Oplandene]], som sammen med [[Viken]] hadde vært deres maktbase.		Krigen mellom baglerne og birkebeinerne er den mest kjente delen av borgerkrigen, og den strakk seg langt utover Sverres levetid. Baglerne møtte Sverre i [[slaget om Oslo 1197\|slaget om Oslo]] i [[1197]], der Sverre gikk seirende ut av striden. Baglerne holdt seg etter dette i lengre tid i [[Oplandene]], som sammen med [[Viken]] hadde vært deres maktbase.