Borgundfjordfisket - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Birk|» til «[[birk|»

2024-09-26T07:32:55Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Birk|» til «[[birk|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2024 kl. 07:32
Linje 9:		Linje 9:

	==Betydning for folket rundt fjorden==		==Betydning for folket rundt fjorden==
	Det finnes få beretninger om fisket i eldre tid, og det er først [[Hans Strøm]] som i siste del av [[1700-tallet]] gir oss detaljerte opplysninger om fisket i sin samtid. Han forteller at alle fiskerne i området fisker i Borgundfjorden der de både kan sette garn og bruke «Diups-Aagn». Det skal ha vært så store mengder fisk at de i gode år kunne fylle båtene tre ganger daglig. Det var så store mengder med båter at fiskerne risikerte å sette garnene over andres garn, og dermed ødela både sin egens og den andres fangst. ''[[~~Leksikon:Birk~~\|Birkedommer]]'' Bing skal i sin «Beskrivelse av kongeriket Norge» i 1790 ment at den tette bebyggelsen rundt Borgundfjorden kom av det rike fisket. Han ramser opp «Gaardmend, Huusmend, Inderster og Lotser» og mener at de alle får sin hovednæring fra sjøen. I tillegg var det også på grunn av fiskehandelen at det fantes en tallrik handelsmannstand i området.		Det finnes få beretninger om fisket i eldre tid, og det er først [[Hans Strøm]] som i siste del av [[1700-tallet]] gir oss detaljerte opplysninger om fisket i sin samtid. Han forteller at alle fiskerne i området fisker i Borgundfjorden der de både kan sette garn og bruke «Diups-Aagn». Det skal ha vært så store mengder fisk at de i gode år kunne fylle båtene tre ganger daglig. Det var så store mengder med båter at fiskerne risikerte å sette garnene over andres garn, og dermed ødela både sin egens og den andres fangst. ''[[birk\|Birkedommer]]'' Bing skal i sin «Beskrivelse av kongeriket Norge» i 1790 ment at den tette bebyggelsen rundt Borgundfjorden kom av det rike fisket. Han ramser opp «Gaardmend, Huusmend, Inderster og Lotser» og mener at de alle får sin hovednæring fra sjøen. I tillegg var det også på grunn av fiskehandelen at det fantes en tallrik handelsmannstand i området.

	Det er også viktig å huske at det alltid har vært et fåtall av profesjonelle fiskere som har deltatt i fisket, de fleste aktørene var bønder som bodde nært fjorden. De drev fiske i tre måneder, men hadde resten av året gården som sin hovednæringsveg. Ofte kunne det være mannen og kona i huset som fisket i lag. Fisken var viktig som kosttillegg, men deler av fangsten ble også tørket for videresalg.		Det er også viktig å huske at det alltid har vært et fåtall av profesjonelle fiskere som har deltatt i fisket, de fleste aktørene var bønder som bodde nært fjorden. De drev fiske i tre måneder, men hadde resten av året gården som sin hovednæringsveg. Ofte kunne det være mannen og kona i huset som fisket i lag. Fisken var viktig som kosttillegg, men deler av fangsten ble også tørket for videresalg.

PaulVIF på 6. des. 2017 kl. 08:25

2017-12-06T08:25:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2017 kl. 08:25
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Borgundfjorden kart1882.jpg\|Kart over Borgundfjorden om omgjevnader 1882\|}}		<onlyinclude>{{thumb\|Borgundfjorden kart1882.jpg\|Kart over Borgundfjorden om omgjevnader 1882\|}}
	'''[[Borgundfjordfisket]]''' er et torskefiske som hovedsaklig foregår i [[Borgundfjorden]]. Fisket strekker seg over en lengde på 10-12 kilometer og det blir også fisket i [[Hessafjorden]] og i noen gode år blir det også satt garn i [[Aspevågen]]. Fisket begynner i midten av januar, men det er gjerne ikke skikkelig fangst før i februar. I tidligere tider regnet en at fisket varte fra ''[[~~Leksikon:Kyndelsmesse\|~~kyndelsmesse]]'' (2. februar) til ''[[Leksikon:Marimesse\|marimesse]]'' (25. mars).</onlyinclude>		'''[[Borgundfjordfisket]]''' er et torskefiske som hovedsaklig foregår i [[Borgundfjorden]]. Fisket strekker seg over en lengde på 10-12 kilometer og det blir også fisket i [[Hessafjorden]] og i noen gode år blir det også satt garn i [[Aspevågen]]. Fisket begynner i midten av januar, men det er gjerne ikke skikkelig fangst før i februar. I tidligere tider regnet en at fisket varte fra ''[[kyndelsmesse]]'' (2. februar) til ''[[Leksikon:Marimesse\|marimesse]]'' (25. mars).</onlyinclude>

	==Farvannet==		==Farvannet==

Olve Utne: {{bm}}

2017-03-09T18:26:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2017 kl. 18:26
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Fiske]]		[[Kategori:Fiske]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Pmt: Lagt til kategori Ålesund kommune

2016-02-20T16:08:06Z

Lagt til kategori Ålesund kommune

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2016 kl. 16:08
Linje 34:		Linje 34:

	[[Kategori:Møre og Romsdal fylke]]		[[Kategori:Møre og Romsdal fylke]]
			[[Kategori:Ålesund kommune]]
	[[Kategori:Sunnmøre]]		[[Kategori:Sunnmøre]]
	[[Kategori:Sjøbruk]]		[[Kategori:Sjøbruk]]
	[[Kategori:Fiske]]		[[Kategori:Fiske]]
	{{F1}}		{{F1}}

Arnfinn Kjelland på 16. mai 2010 kl. 15:22

2010-05-16T15:22:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2010 kl. 15:22
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Borgundfjordfisket]]''' er et torskefiske som hovedsaklig foregår i [[Borgundfjorden]]. Fisket strekker seg over en lengde på 10-12 kilometer og det blir også fisket i [[Hessafjorden]] og i noen gode år blir det også satt garn i [[Aspevågen]]. Fisket begynner i midten av januar, men det er gjerne ikke skikkelig fangst før i februar. I tidligere tider regnet en at fisket varte fra ''[[Leksikon:Kyndelsmesse\|kyndelsmesse]]'' (2. februar) til ''[[Leksikon:Marimesse\|marimesse]]'' (25. mars).		<onlyinclude>{{thumb\|Borgundfjorden kart1882.jpg\|Kart over Borgundfjorden om omgjevnader 1882\|}}
			'''[[Borgundfjordfisket]]''' er et torskefiske som hovedsaklig foregår i [[Borgundfjorden]]. Fisket strekker seg over en lengde på 10-12 kilometer og det blir også fisket i [[Hessafjorden]] og i noen gode år blir det også satt garn i [[Aspevågen]]. Fisket begynner i midten av januar, men det er gjerne ikke skikkelig fangst før i februar. I tidligere tider regnet en at fisket varte fra ''[[Leksikon:Kyndelsmesse\|kyndelsmesse]]'' (2. februar) til ''[[Leksikon:Marimesse\|marimesse]]'' (25. mars).</onlyinclude>

	==Farvannet==		==Farvannet==
Linje 36:		Linje 37:
	[[Kategori:Sjøbruk]]		[[Kategori:Sjøbruk]]
	[[Kategori:Fiske]]		[[Kategori:Fiske]]
			{{F1}}

Veslemøy Hanken på 14. mai 2010 kl. 20:14

2010-05-14T20:14:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2010 kl. 20:14
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~
	'''[[Borgundfjordfisket]]''' er et torskefiske som hovedsaklig foregår i [[Borgundfjorden]]. Fisket strekker seg over en lengde på 10-12 kilometer og det blir også fisket i [[Hessafjorden]] og i noen gode år blir det også satt garn i [[Aspevågen]]. Fisket begynner i midten av januar, men det er gjerne ikke skikkelig fangst før i februar. I tidligere tider regnet en at fisket varte fra ''[[Leksikon:Kyndelsmesse\|kyndelsmesse]]'' (2. februar) til ''[[Leksikon:Marimesse\|marimesse]]'' (25. mars).		'''[[Borgundfjordfisket]]''' er et torskefiske som hovedsaklig foregår i [[Borgundfjorden]]. Fisket strekker seg over en lengde på 10-12 kilometer og det blir også fisket i [[Hessafjorden]] og i noen gode år blir det også satt garn i [[Aspevågen]]. Fisket begynner i midten av januar, men det er gjerne ikke skikkelig fangst før i februar. I tidligere tider regnet en at fisket varte fra ''[[Leksikon:Kyndelsmesse\|kyndelsmesse]]'' (2. februar) til ''[[Leksikon:Marimesse\|marimesse]]'' (25. mars).

Veslemøy Hanken: /* Betydning for folket rundt fjorden */

2010-05-14T09:54:49Z

Betydning for folket rundt fjorden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2010 kl. 09:54
Linje 12:		Linje 12:

	Det er også viktig å huske at det alltid har vært et fåtall av profesjonelle fiskere som har deltatt i fisket, de fleste aktørene var bønder som bodde nært fjorden. De drev fiske i tre måneder, men hadde resten av året gården som sin hovednæringsveg. Ofte kunne det være mannen og kona i huset som fisket i lag. Fisken var viktig som kosttillegg, men deler av fangsten ble også tørket for videresalg.		Det er også viktig å huske at det alltid har vært et fåtall av profesjonelle fiskere som har deltatt i fisket, de fleste aktørene var bønder som bodde nært fjorden. De drev fiske i tre måneder, men hadde resten av året gården som sin hovednæringsveg. Ofte kunne det være mannen og kona i huset som fisket i lag. Fisken var viktig som kosttillegg, men deler av fangsten ble også tørket for videresalg.

			Når det gjelder muligheten for videresalg har det vært mangel kjøpmenn i området rundt Borgundfjorden, og på 1700- og 1800-tallet var det vanlig at de solgte varer på kreditt. I fiskesesongen leverte fiskerne fangsten til handelsmannen som igjen leverte den til sine egne leverandører i Bergen. [[Syndmørings Fiskervise]] er en vise som illustrerer forholdet mellom fiskebonde og kjøpmann. Teksten er laget av [[Ole Christian Bull]] som var fogd på Sunnmøre fra 1796 til 1804.

	==Line- og garnfiske==		==Line- og garnfiske==

Veslemøy Hanken på 13. mai 2010 kl. 19:05

2010-05-13T19:05:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2010 kl. 19:05
Linje 17:		Linje 17:

	Både line, garn og snøre var vanlig å bruke i Borgundfjordfisket. I statistikken fra første tiår av 1900-tallet kan man se at mengden fisk som var tatt med garn og line er omtrent like stor, noen ganger er det mer som er fisket på line. Senere måtte linebruken vike for garnet.		Både line, garn og snøre var vanlig å bruke i Borgundfjordfisket. I statistikken fra første tiår av 1900-tallet kan man se at mengden fisk som var tatt med garn og line er omtrent like stor, noen ganger er det mer som er fisket på line. Senere måtte linebruken vike for garnet.

			==Tilreisende fiskere==
			Strøm forteller i del to av verket sitt at det var vanlig at fiskere fra de omliggende bygdene kom for å delta i fisket. Da nevner han spesielt de fra de nærmeste nabo-områdene som Vatne, Skodje, hele distriktet rundt Ørsta og halve Volda sogn. I tillegg kunne også fiskere fra Romsdalen delta om fisket der var dårlig. Det var ikke vanlig med rorbuer i dette området, og de fleste tilreisende innlosjerte seg hos private. Før det ble vanlig med «kjøpemat» hadde fiskerne med seg det de trengte av proviant, og hvert fiskelag hadde også en kokk. På 1920-tallet ble det færre og færre tilreisende deltagere i fisket.

	==Litteratur==		==Litteratur==

Veslemøy Hanken: /* Litteratur */

2010-05-13T18:46:43Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2010 kl. 18:46
Linje 20:		Linje 20:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	*Bugge, Kristian 1923: ''Aalesunds historie. Bind I. Utgit av Aalesunds kommune i anledning av byens 75 års jubilæum.'' «Søndmørsposten»s Bok & Akcidenstrykkeri.		*Bugge, Kristian 1923: ''Aalesunds historie. Bind I. Utgit av Aalesunds kommune i anledning av byens 75 års jubilæum.'' «Søndmørsposten»s Bok & Akcidenstrykkeri.
	*Myklebust, Bjørn 1971: ''Borgundfjordfisket'' Fiskeridirektoratet Bergen.		*Myklebust, Bjørn 1971: ''Borgundfjordfisket.'' Fiskeridirektoratet Bergen.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Veslemøy Hanken: /* Line- og garnfiske */

2010-05-13T18:42:14Z

Line- og garnfiske

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2010 kl. 18:42
Linje 15:		Linje 15:
	==Line- og garnfiske==		==Line- og garnfiske==
	I følge [[Kristian Bugge]] ble det klaget på bruk av linefiske blant borgerne allerede i 1625 og 1623. Det gjaldt sammenstøt mellom snørefiskerne og linefiskerne. I 1651 ble det klaget på bruk av torskegarn, da fordi det gikk ut over fangstmulighetene til de som selv ikke hadde garn. Klagen ble vedtatt på fylkestinget for Sunnmøre som ble holdt på [[Vågnesholmen]] på [[Sula]], og forbud ble innført. Dette ble senere opphevet på grunn av de åpenbare fordelene som garnet gav. I følge [[Hans Strøm]] kan oppfinnelsen av torskegarnet tilkjennes en handelsmann på [[Slinningen]] som het [[Klaus Nilssøn]]. Det er oppført et minnesmerke etter han på Slinningen der han får æren for å ha innført bruken av torskegarn til Norge i 1685. Siden garnene var forbudt 34 år tidligere, trolig rundt den tiden Klaus Nilssøn ble født, er det mer sansynlig at det var Nilssøn som tok ''opp igjen'' bruken av garnene etter at forbudet ble innført. Det er mulig at Strøm ikke var klar over at redskapen hadde vært i bruk her tidligere.		I følge [[Kristian Bugge]] ble det klaget på bruk av linefiske blant borgerne allerede i 1625 og 1623. Det gjaldt sammenstøt mellom snørefiskerne og linefiskerne. I 1651 ble det klaget på bruk av torskegarn, da fordi det gikk ut over fangstmulighetene til de som selv ikke hadde garn. Klagen ble vedtatt på fylkestinget for Sunnmøre som ble holdt på [[Vågnesholmen]] på [[Sula]], og forbud ble innført. Dette ble senere opphevet på grunn av de åpenbare fordelene som garnet gav. I følge [[Hans Strøm]] kan oppfinnelsen av torskegarnet tilkjennes en handelsmann på [[Slinningen]] som het [[Klaus Nilssøn]]. Det er oppført et minnesmerke etter han på Slinningen der han får æren for å ha innført bruken av torskegarn til Norge i 1685. Siden garnene var forbudt 34 år tidligere, trolig rundt den tiden Klaus Nilssøn ble født, er det mer sansynlig at det var Nilssøn som tok ''opp igjen'' bruken av garnene etter at forbudet ble innført. Det er mulig at Strøm ikke var klar over at redskapen hadde vært i bruk her tidligere.

			Både line, garn og snøre var vanlig å bruke i Borgundfjordfisket. I statistikken fra første tiår av 1900-tallet kan man se at mengden fisk som var tatt med garn og line er omtrent like stor, noen ganger er det mer som er fisket på line. Senere måtte linebruken vike for garnet.

	==Litteratur==		==Litteratur==