Botanikkens historie i Østfold på 1800-tallet - Sideversjonshistorikk

Bplofall på 9. apr. 2026 kl. 19:27

2026-04-09T19:27:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 19:27
Linje 1:		Linje 1:
	Det er først på 1800-tallet at det samles, presses og monteres planter på herbarieark fra [[Østfold]] som senere finner veien til et museum/offentlig samling, heretter kalt belegg. Pr. 15. april 2024 kjenner man ca. 5 000 belegg av karplanter på herbarieark i herbariene ved [[Naturhistorisk museum (Oslo)\|Naturhistorisk museum, Oslo]] (NHM) som har mest materiale; [[Universitetsmuseet i Bergen]]; [[Vitenskapsmuseet\|Vitenskapsmuseet i Trondheim]]; [[Polarmuseet i Tromsø]]; Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås, NLH-herbariet (gitt til NHM i 2022, men materialet er pr. 15. februar 2025 ikke implementert i NHM sin database), Universitetet i Göteborg, herbarium GB; Uppsala Universitet, Evolutionsmuseet; Lund botaniska museum og Oskarshamn herbarium.		Det er først på 1800-tallet at det samles, presses og monteres planter på herbarieark fra [[Østfold]] som senere finner veien til et museum/offentlig samling, [[herbariebelegg]] heretter kalt belegg. Pr. 15. april 2024 kjenner man ca. 5 000 belegg av karplanter på herbarieark i herbariene ved [[Naturhistorisk museum (Oslo)\|Naturhistorisk museum, Oslo]] (NHM) som har mest materiale; [[Universitetsmuseet i Bergen]]; [[Vitenskapsmuseet\|Vitenskapsmuseet i Trondheim]]; [[Polarmuseet i Tromsø]]; Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås, NLH-herbariet (gitt til NHM i 2022, men materialet er pr. 15. februar 2025 ikke implementert i NHM sin database), Universitetet i Göteborg, herbarium GB; Uppsala Universitet, Evolutionsmuseet; Lund botaniska museum og Oskarshamn herbarium.

	De fleste samlinger i [[Norge]] har kommet langt med digitaliseringen av herbarieark, spesielt av norsk materiale. Men fortsatt kan det skjule seg 1800-talls-innsamlinger, og da spesielt i svenske samlinger, og kanskje i [[København]].		De fleste samlinger i [[Norge]] har kommet langt med digitaliseringen av herbarieark, spesielt av norsk materiale. Men fortsatt kan det skjule seg 1800-talls-innsamlinger, og da spesielt i svenske samlinger, og kanskje i [[København]].
Linje 18:		Linje 18:

	== 1830-åra ==		== 1830-åra ==
	Fra botanikeren og hagebrukspioneren [[Frederik Christian Schübeler]] (1815-1892) ~~som var~~ født i Fredrikstad finnes et par hundre belegg samlet i årene 1837-1840, 1858, 1870, 1878 og 1883, hovedsakelig fra Fredrikstad og Hvaler, samt et fåtall fra Moss (kommunegrenser av 2020). Blant disse er 67 arter som er samlet for første gang i Østfold. Potensielt sett kunne det ha vært flere, men ca. halvparten av hans innsamlinger er udaterte, og som ikke lar seg datere i ettertid. F.C. Schübeler ble immatrikulert ved Det Kongelige Fredriks Universitet i 1834, og han var neppe fastboende i Østfold etter den tid.		Fra botanikeren og hagebrukspioneren [[Frederik Christian Schübeler]] (1815-1892), født i Fredrikstad, finnes et par hundre belegg samlet i årene 1837-1840, 1858, 1870, 1878 og 1883, hovedsakelig fra Fredrikstad og Hvaler, samt et fåtall fra Moss (kommunegrenser av 2020). Blant disse er 67 arter som er samlet for første gang i Østfold. Potensielt sett kunne det ha vært flere, men ca. halvparten av hans innsamlinger er udaterte, og som ikke lar seg datere i ettertid. F.C. Schübeler ble immatrikulert ved Det Kongelige Fredriks Universitet i 1834, og han var neppe fastboende i Østfold etter den tid.

	== 1840-åra ==		== 1840-åra ==
Linje 27:		Linje 27:
	I 1844 ble H.C. Printz igjen bevilget 50 specidaler til å foreta ca. 6 ukers botaniske undersøkelser, denne gangen i "Smaalenenes Amt"<ref>Birch-Reichenwald, Christian, Johan Christian Collett & Ludvig Kyhn (red.) 1844. ''Departements-tidende vol. 16 (29)'': 449-464. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014042881074_001\|side=405}}.</ref>. De fleste av innsamlingene er udaterte, og de få fullstending daterte belegg som finnes viste at han var i Østfold i det minste i perioden 21. juni (Spydeberg) - 31. juli 1844 (Aremark) og reiseruta var sannsynligvis etter datidens herreder: [[Hobøl kommune\|Hobøl]], [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]], [[Trøgstad kommune\|Trøgstad]], [[Askim kommune\|Askim]], [[Skiptvet kommune\|Skiptvet]], [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]], [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]], [[Rødenes kommune\|Rødenes]], [[Aremark kommune\|Aremark]] og [[Halden kommune\|Halden]].		I 1844 ble H.C. Printz igjen bevilget 50 specidaler til å foreta ca. 6 ukers botaniske undersøkelser, denne gangen i "Smaalenenes Amt"<ref>Birch-Reichenwald, Christian, Johan Christian Collett & Ludvig Kyhn (red.) 1844. ''Departements-tidende vol. 16 (29)'': 449-464. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014042881074_001\|side=405}}.</ref>. De fleste av innsamlingene er udaterte, og de få fullstending daterte belegg som finnes viste at han var i Østfold i det minste i perioden 21. juni (Spydeberg) - 31. juli 1844 (Aremark) og reiseruta var sannsynligvis etter datidens herreder: [[Hobøl kommune\|Hobøl]], [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]], [[Trøgstad kommune\|Trøgstad]], [[Askim kommune\|Askim]], [[Skiptvet kommune\|Skiptvet]], [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]], [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]], [[Rødenes kommune\|Rødenes]], [[Aremark kommune\|Aremark]] og [[Halden kommune\|Halden]].

	H.C. Printz publiserte ikke noe selv fra turene i 1842 og 1844, og originalmaterialet etter H.C. Printz vet vi ikke skjebnen til. Ellers kan materialet ligge bortgjemt i et eller annet arkiv eller gått tapt. Et unntak finnes likevel med et brev fra H.C. Printz til sognepresten, [[Jørgen Brochmann]], i Rødenes, datert 20. juli 1891 deponert i Riksarkivets Rødenes prestegårds arkiv. I brevet listes 322 plantearter som H.C. Printz fant på sin 1844-reise i Rødenes. Med sine to turer bidrar H.C. Printz med 270 herbarieark hvor 105 arter er førstegangsinnsamlinger ~~fra~~ Østfold.		H.C. Printz publiserte ikke noe selv fra turene i 1842 og 1844, og originalmaterialet etter H.C. Printz vet vi ikke skjebnen til. Ellers kan materialet ligge bortgjemt i et eller annet arkiv eller gått tapt. Et unntak finnes likevel med et brev fra H.C. Printz til sognepresten, [[Jørgen Brochmann]], i Rødenes, datert 20. juli 1891 deponert i Riksarkivets Rødenes prestegårds arkiv. I brevet listes 322 plantearter som H.C. Printz fant på sin 1844-reise i Rødenes. Med sine to turer bidrar H.C. Printz med 270 herbarieark hvor 105 arter er førstegangsinnsamlinger i Østfold.

	== 1850-åra ==		== 1850-åra ==

Cnyborg på 9. jul. 2025 kl. 08:13

2025-07-09T08:13:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2025 kl. 08:13
Linje 71:		Linje 71:
	! style="text-align:left;"" \|PLANTESAMLERNE PÅ 1800-TALLET!!Antall herbarieark!!Eldste herbariark år!!Nyeste herbarieark år!!Antall arter eldste belegg		! style="text-align:left;"" \|PLANTESAMLERNE PÅ 1800-TALLET!!Antall herbarieark!!Eldste herbariark år!!Nyeste herbarieark år!!Antall arter eldste belegg
	\|-		\|-
	\|[[Christen Smith\|Smith, Christen]] (1785-1816)\|\| style="text-align:right;" \|4\|\| style="text-align:right;" \|1807\|\| style="text-align:right;" \|1807\|\| style="text-align:right;" \|3		\|[[Christen Smith (1785–1816)\|Smith, Christen]] (1785-1816)\|\| style="text-align:right;" \|4\|\| style="text-align:right;" \|1807\|\| style="text-align:right;" \|1807\|\| style="text-align:right;" \|3
	\|-		\|-
	\|Sommerfelt, Søren Christian (1794-1838)<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8ren_Christian_Sommerfelt_(1794%E2%80%931838) Søren Christian Sommerfelt] på Wikipedia.</ref> Usikkert\|\| style="text-align:right;" \|4\|\| style="text-align:right;" \|1824?\|\| style="text-align:right;" \|1827?\|\| style="text-align:right;" \|		\|Sommerfelt, Søren Christian (1794-1838)<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8ren_Christian_Sommerfelt_(1794%E2%80%931838) Søren Christian Sommerfelt] på Wikipedia.</ref> Usikkert\|\| style="text-align:right;" \|4\|\| style="text-align:right;" \|1824?\|\| style="text-align:right;" \|1827?\|\| style="text-align:right;" \|

Cnyborg: Teksterstatting – «Christen Smith» til «Christen Smith»

2025-07-09T08:13:13Z

Teksterstatting – «Christen Smith» til «Christen Smith»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2025 kl. 08:13
Linje 6:		Linje 6:

	== 1800-1819 ==		== 1800-1819 ==
	Med [[Jacob Nicolai Wilse]]'s bortgang 1801 så avluttes et stort kapittel i utforskningen av Østfolds natur. 1800-tallets botaniske historie starter med et besøk av første norske botanikkprofesser på norsk jord [[Christen Smith]] (1785-1816) på [[Hvaler kommune\|Hvaler]] i 1807. Christen Smith publiserer ikke noe selv fra turen, men blir gjengitt av botanikeren [[Ove Dahl\|Ove Christian Dahl]] i 1896, basert på korrespondansen til Christen Smith med den danske botanikeren Jens Wilken Hornemann (1770-1841). Fra Hvalerturen finnes 4 herbarieark av 3 arter ved [[Naturhistorisk museum (Oslo)\|Naturhistorisk museum i Oslo]], og Ove Dahl lister 15 arter som Christen Smith skal ha funnet på Hvaler<ref name=":2">Dahl, Ove 1895. ''Breve fra norske botanikere til prof. J. W. Hornemann''. - Kristiania og København. 99 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014082208036\|side=95}}.</ref>. De nevnte herbarieark er originalt udatert, og er datert på grunnlag ovennevnte litteratur. De er for øvrig med sikkerhet de eldste herbarieark vi kjenner fra Østfold i et naturvitenskapelig museum, alle ved Naturhistorisk museum, Oslo (NHM).		Med [[Jacob Nicolai Wilse]]'s bortgang 1801 så avluttes et stort kapittel i utforskningen av Østfolds natur. 1800-tallets botaniske historie starter med et besøk av første norske botanikkprofesser på norsk jord [[Christen Smith (1785–1816)\|Christen Smith]] (1785-1816) på [[Hvaler kommune\|Hvaler]] i 1807. Christen Smith publiserer ikke noe selv fra turen, men blir gjengitt av botanikeren [[Ove Dahl\|Ove Christian Dahl]] i 1896, basert på korrespondansen til Christen Smith med den danske botanikeren Jens Wilken Hornemann (1770-1841). Fra Hvalerturen finnes 4 herbarieark av 3 arter ved [[Naturhistorisk museum (Oslo)\|Naturhistorisk museum i Oslo]], og Ove Dahl lister 15 arter som Christen Smith skal ha funnet på Hvaler<ref name=":2">Dahl, Ove 1895. ''Breve fra norske botanikere til prof. J. W. Hornemann''. - Kristiania og København. 99 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014082208036\|side=95}}.</ref>. De nevnte herbarieark er originalt udatert, og er datert på grunnlag ovennevnte litteratur. De er for øvrig med sikkerhet de eldste herbarieark vi kjenner fra Østfold i et naturvitenskapelig museum, alle ved Naturhistorisk museum, Oslo (NHM).

	Høgskolelektor Jan Ingar I. Båtvik (2000) har påstått at det er biskop [[Johan Ernst Gunnerus]] (1718-1783) har det eldste herbariebelegget fra Østfold<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 2000. Gamle bevarte herbarier, og Østfolds eldste herbariebelegg. - ''Natur i Østfold 19 (1)'': 17-27. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183080_001?page=15 Digital nettversjon] i [[Nettbiblioteket]].</ref>. Det ligger et herbarieark i Vitenskapsmuseet, Trondheim av malurt som er udatert og uten lokalitet. Dette materialet har da blitt tolket som samlet fra Fredrikshald basert på Gunnerus latinske utgave av Flora Norvegica (1766-1772). Men i en oversatt og kommentert utgave av floraen av Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann & Eli Fremstad 2016)<ref>Jørgensen, Per Magnus, Einar Weidemann & Eli Fremstad 2016. Flora Norvegica av J.E. Gunnerus. På norsk med kommentar. - ''Gunneria 80'':1-505.</ref> står det om malurt "ofte sett av meg [Gunnerus] i Akerhus sogn, men i meget store mengder på den gamle kirkegården i Fredrikshald 23. august året 1771"<ref>Gunnerus, Johan Ernst 1766-1772. ''Flora Norvegica. Observationibus presertim oeconomicis panosque norvegici locupletata''. - Vingind, Trondheim. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012081513001?page=271 Digital nettversjon] i [[Nettbiblioteket]].</ref>. Vi kan dermed ikke være helt sikker på at nevnte herbariebelegg er fra Akerhus sogn eller fra [[Halden kommune\|Halden]] i Østfold.		Høgskolelektor Jan Ingar I. Båtvik (2000) har påstått at det er biskop [[Johan Ernst Gunnerus]] (1718-1783) har det eldste herbariebelegget fra Østfold<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 2000. Gamle bevarte herbarier, og Østfolds eldste herbariebelegg. - ''Natur i Østfold 19 (1)'': 17-27. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183080_001?page=15 Digital nettversjon] i [[Nettbiblioteket]].</ref>. Det ligger et herbarieark i Vitenskapsmuseet, Trondheim av malurt som er udatert og uten lokalitet. Dette materialet har da blitt tolket som samlet fra Fredrikshald basert på Gunnerus latinske utgave av Flora Norvegica (1766-1772). Men i en oversatt og kommentert utgave av floraen av Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann & Eli Fremstad 2016)<ref>Jørgensen, Per Magnus, Einar Weidemann & Eli Fremstad 2016. Flora Norvegica av J.E. Gunnerus. På norsk med kommentar. - ''Gunneria 80'':1-505.</ref> står det om malurt "ofte sett av meg [Gunnerus] i Akerhus sogn, men i meget store mengder på den gamle kirkegården i Fredrikshald 23. august året 1771"<ref>Gunnerus, Johan Ernst 1766-1772. ''Flora Norvegica. Observationibus presertim oeconomicis panosque norvegici locupletata''. - Vingind, Trondheim. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012081513001?page=271 Digital nettversjon] i [[Nettbiblioteket]].</ref>. Vi kan dermed ikke være helt sikker på at nevnte herbariebelegg er fra Akerhus sogn eller fra [[Halden kommune\|Halden]] i Østfold.

Cnyborg på 2. jul. 2025 kl. 10:44

2025-07-02T10:44:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2025 kl. 10:44
Linje 137:		Linje 137:
	\|[[Christian Sommerfelt (1819–1903)\|Sommerfelt, Christian]] (1819-1903)\|\| style="text-align:right;" \|232\|\| style="text-align:right;" \|1874\|\| style="text-align:right;" \|1895\|\| style="text-align:right;" \|50		\|[[Christian Sommerfelt (1819–1903)\|Sommerfelt, Christian]] (1819-1903)\|\| style="text-align:right;" \|232\|\| style="text-align:right;" \|1874\|\| style="text-align:right;" \|1895\|\| style="text-align:right;" \|50
	\|-		\|-
	\|[[Louise Andersen\|Andersen, Louise Amalie]] (1850-1919)\|\| style="text-align:right;" \| 6\|\| style="text-align:right;" \|1875\|\| style="text-align:right;" \|1885\|\| style="text-align:right;" \|1		\|[[Louise Amalie Andersen (1850–1919)\|Andersen, Louise Amalie]] (1850-1919)\|\| style="text-align:right;" \| 6\|\| style="text-align:right;" \|1875\|\| style="text-align:right;" \|1885\|\| style="text-align:right;" \|1
	\|-		\|-
	\|Hiorth, Fredrik Wilhelm (1850-1923)<ref>[https://www.wikidata.org/wiki/Q16649316 Fredrik Wilhelm Hiorth] på Wikidata.</ref>\|\| style="text-align:right;" \|8\|\| style="text-align:right;" \| 1875\|\| style="text-align:right;" \|1875\|\| style="text-align:right;" \|1		\|Hiorth, Fredrik Wilhelm (1850-1923)<ref>[https://www.wikidata.org/wiki/Q16649316 Fredrik Wilhelm Hiorth] på Wikidata.</ref>\|\| style="text-align:right;" \|8\|\| style="text-align:right;" \| 1875\|\| style="text-align:right;" \|1875\|\| style="text-align:right;" \|1

Bplofall på 11. mar. 2025 kl. 12:45

2025-03-11T12:45:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2025 kl. 12:45
Linje 50:		Linje 50:
	[[Christian Sommerfelt (1819–1903)\|Christian Sommerfelt]] (1819-1903) utførte sin siste prestegjerning i Trøgstad 1875-1895 av fire prestegjeld spredt i Norge. Han publiserer intet av sine funn fra Trøgstad, men bidrar med ca. 230 innsamlinger hvor ca. 50 er førstegangsinnsamlinger. Og via hans overlevering av sitt herbarium til Botanisk museum, Oslo i 1903 blir også noen innsamling av hans sønner [[Hans Sommerfelt]] (1853-1943) og [[Kristian Sommerfelt]] (1851-1934) med. Disse etikettene er gjerne stemplet eller påført Ex herb. Chr. Sommerfelt.		[[Christian Sommerfelt (1819–1903)\|Christian Sommerfelt]] (1819-1903) utførte sin siste prestegjerning i Trøgstad 1875-1895 av fire prestegjeld spredt i Norge. Han publiserer intet av sine funn fra Trøgstad, men bidrar med ca. 230 innsamlinger hvor ca. 50 er førstegangsinnsamlinger. Og via hans overlevering av sitt herbarium til Botanisk museum, Oslo i 1903 blir også noen innsamling av hans sønner [[Hans Sommerfelt]] (1853-1943) og [[Kristian Sommerfelt]] (1851-1934) med. Disse etikettene er gjerne stemplet eller påført Ex herb. Chr. Sommerfelt.

	Ingeniøren [[Edvard Ellingsen]] (1855-1938), svogeren til Elling Ryan, hadde zoologien som sin største hobby samlet også en del planter som til slutt hovedsakelig fant veien til Göteborg-herbariet. Hans bidrag ~~fører~~ til 56 førstegangsinnsamlinger av karplanter fra Østfold, hovedsakelig ballastplanter fra Fredrikstad.		Ingeniøren [[Edvard Ellingsen]] (1855-1938), svogeren til Elling Ryan, hadde zoologien som sin største hobby samlet også en del planter som til slutt hovedsakelig fant veien til Göteborg-herbariet. Hans bidrag førte til 56 førstegangsinnsamlinger av karplanter fra Østfold, hovedsakelig ballastplanter fra Fredrikstad.

	== 1880-åra ==		== 1880-åra ==

Bplofall: /* 1840-åra */

2025-03-11T10:57:05Z

1840-åra

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2025 kl. 10:57
Linje 25:		Linje 25:
	Legen [[Hans Christian Printz]] (1817-1910) var født i Fredrikshald, men bodde utenfor Østfold i hele sitt voksne liv. Som medisinstudent gjennomførte han 2 botaniske turer med offentlige stipend som berørte Smaalenenes Amt<ref>Nordhagen, Rolf 1952. Hans Christian Printz, s. 178-181; i Norsk biografisk leksikon Bd. 11. - Oslo, Aschehoug. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050700032?page=187 Digital nettversjon] i [[Nettbiblioteket]].</ref>. I 1842 bevilget Stortinget han 50 specidaler til å foreta ca. 6 ukers botaniske undersøkelser på "Øerne i Christianiafjorden"<ref>Møinichen, Erik Røring, Carl Andreas Fougstad & Christian Birch-Reichenwald (red.) 1842. ''Departements-tidende vol. 14 (22)'': 353-368. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014042881074_001\|side=406}}.</ref> hvor han i følge [[Robert Collett]] besøker Hvaler i perioden 8.-18. juli 1842. R. Collett skriver at H.C. Printz fant ca. 450 arter og sammenlignet H.C. Printz' sine spesialfloraer med sine egne spesialfloraer<ref name=":5">Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=56}}.</ref>, se for øvrig 1860-tallet nedenfor. Disse spesialfloraer kan tolkes som plantelister for hver øy eller lokalitet H.C. Printz besøkte.		Legen [[Hans Christian Printz]] (1817-1910) var født i Fredrikshald, men bodde utenfor Østfold i hele sitt voksne liv. Som medisinstudent gjennomførte han 2 botaniske turer med offentlige stipend som berørte Smaalenenes Amt<ref>Nordhagen, Rolf 1952. Hans Christian Printz, s. 178-181; i Norsk biografisk leksikon Bd. 11. - Oslo, Aschehoug. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050700032?page=187 Digital nettversjon] i [[Nettbiblioteket]].</ref>. I 1842 bevilget Stortinget han 50 specidaler til å foreta ca. 6 ukers botaniske undersøkelser på "Øerne i Christianiafjorden"<ref>Møinichen, Erik Røring, Carl Andreas Fougstad & Christian Birch-Reichenwald (red.) 1842. ''Departements-tidende vol. 14 (22)'': 353-368. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014042881074_001\|side=406}}.</ref> hvor han i følge [[Robert Collett]] besøker Hvaler i perioden 8.-18. juli 1842. R. Collett skriver at H.C. Printz fant ca. 450 arter og sammenlignet H.C. Printz' sine spesialfloraer med sine egne spesialfloraer<ref name=":5">Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=56}}.</ref>, se for øvrig 1860-tallet nedenfor. Disse spesialfloraer kan tolkes som plantelister for hver øy eller lokalitet H.C. Printz besøkte.

	I 1844 ble H.C. Printz igjen bevilget 50 specidaler til å foreta ca. 6 ukers botaniske undersøkelser, denne gangen i "Smaalenenes Amt"<ref>Birch-Reichenwald, Christian, Johan Christian Collett & Ludvig Kyhn (red.) 1844. ''Departements-tidende vol. 16 (29)'': 449-464. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014042881074_001\|side=~~505~~}}.</ref>. De fleste av innsamlingene er udaterte, og de få fullstending daterte belegg som finnes viste at han var i Østfold i det minste i perioden 21. juni (Spydeberg) - 31. juli 1844 (Aremark) og reiseruta var sannsynligvis etter datidens herreder: [[Hobøl kommune\|Hobøl]], [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]], [[Trøgstad kommune\|Trøgstad]], [[Askim kommune\|Askim]], [[Skiptvet kommune\|Skiptvet]], [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]], [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]], [[Rødenes kommune\|Rødenes]], [[Aremark kommune\|Aremark]] og [[Halden kommune\|Halden]].		I 1844 ble H.C. Printz igjen bevilget 50 specidaler til å foreta ca. 6 ukers botaniske undersøkelser, denne gangen i "Smaalenenes Amt"<ref>Birch-Reichenwald, Christian, Johan Christian Collett & Ludvig Kyhn (red.) 1844. ''Departements-tidende vol. 16 (29)'': 449-464. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014042881074_001\|side=405}}.</ref>. De fleste av innsamlingene er udaterte, og de få fullstending daterte belegg som finnes viste at han var i Østfold i det minste i perioden 21. juni (Spydeberg) - 31. juli 1844 (Aremark) og reiseruta var sannsynligvis etter datidens herreder: [[Hobøl kommune\|Hobøl]], [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]], [[Trøgstad kommune\|Trøgstad]], [[Askim kommune\|Askim]], [[Skiptvet kommune\|Skiptvet]], [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]], [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]], [[Rødenes kommune\|Rødenes]], [[Aremark kommune\|Aremark]] og [[Halden kommune\|Halden]].

	H.C. Printz publiserte ikke noe selv fra turene i 1842 og 1844, og originalmaterialet etter H.C. Printz vet vi ikke skjebnen til. Ellers kan materialet ligge bortgjemt i et eller annet arkiv eller gått tapt. Et unntak finnes likevel med et brev fra H.C. Printz til sognepresten, [[Jørgen Brochmann]], i Rødenes, datert 20. juli 1891 deponert i Riksarkivets Rødenes prestegårds arkiv. I brevet listes 322 plantearter som H.C. Printz fant på sin 1844-reise i Rødenes. Med sine to turer bidrar H.C. Printz med 270 herbarieark hvor 105 arter er førstegangsinnsamlinger fra Østfold.		H.C. Printz publiserte ikke noe selv fra turene i 1842 og 1844, og originalmaterialet etter H.C. Printz vet vi ikke skjebnen til. Ellers kan materialet ligge bortgjemt i et eller annet arkiv eller gått tapt. Et unntak finnes likevel med et brev fra H.C. Printz til sognepresten, [[Jørgen Brochmann]], i Rødenes, datert 20. juli 1891 deponert i Riksarkivets Rødenes prestegårds arkiv. I brevet listes 322 plantearter som H.C. Printz fant på sin 1844-reise i Rødenes. Med sine to turer bidrar H.C. Printz med 270 herbarieark hvor 105 arter er førstegangsinnsamlinger fra Østfold.

Bplofall på 11. mar. 2025 kl. 10:19

2025-03-11T10:19:41Z

Vis endringer

Bplofall på 7. mar. 2025 kl. 19:25

2025-03-07T19:25:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2025 kl. 19:25
Linje 15:		Linje 15:
	Iflg. M.N. Blytts upubliserte notater, for øvrig ikke er ferdig tolket, listes ca. 700 arter som domineres av karplanter, samt noen alge-, mose- og lavfunn. Notatene inneholder ca. 1950 artslokalitetsfunn. Fra turen ble det samlet 254 belegg, hvor flesteparten er fra Hvaler. Fra sin tur i 1827 bidrar M.N. Blytt med 131 førstegangsinnsamlinger av karplanter i Østfold.		Iflg. M.N. Blytts upubliserte notater, for øvrig ikke er ferdig tolket, listes ca. 700 arter som domineres av karplanter, samt noen alge-, mose- og lavfunn. Notatene inneholder ca. 1950 artslokalitetsfunn. Fra turen ble det samlet 254 belegg, hvor flesteparten er fra Hvaler. Fra sin tur i 1827 bidrar M.N. Blytt med 131 førstegangsinnsamlinger av karplanter i Østfold.

	M.N. Blytt publiserte ikke selv noe fra turen, men han ga sine opplysninger til den svenske botanikeren Johan Emanuel Wikström (1789-1856) som publiserer 192 art-karplantefunn av 141 arter fra Østfold<ref name=":1">Wikström, Johan Emanuel 1828. ''Årsberättelser om framstegen uti botanik for år 1827''. - Kungl. Vetenskaps-academien. Stockholm.</ref>. Blytt omtaler kort selv 1827-reisen gjennom Smaalenene i artikkel i Nyt Magazin for Naturvidenskaberne i 1840 i forbindelse med en reise fra Christiania til søndre deler av Hedmark sommeren 1837. Han lister ingen egne funn fra Smaalenene i 1827, men gir innledningsvis en liten oversikt over hvem som tidligere har omtalt planter fra Smaalenene. I tillegg gir M.N. Blytt kritikk av Jacob Nicolai Wilse's omtale av planter fra Spydebergbeskrivelsen av 1779 med tvilsomme angivelser, funn som fortjener oppmerksomhet og forslag til endring av arter som han mener må være misforståelser. Ellers i 1840-artikkelen ~~presenter M.N.~~ kun et funn som den gang ikke var publisert fra Østfold tidligere. Under angivelsen av Wilse sin ''Anemone pulsatilla'' (mogop) som han mener må være ''Anemone pratensis'' (kubjelle) skriver han "En af mine Tillhørere har bragt mig et Exemplar af samme Art fra Skieberg Sogn"<ref>Blytt, Mathias Numsen 1840. Botanisk Reise i Sommeren 1837. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 2'': 241-296. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023061280038_001\|side=250}}.</ref>. Denne er ikke å finne norske offentlige herbarier som belegg, og arten er heller aldri siden funnet i Skjeberg. Peter Kleppa har i sin Norsk botanisk bibliografi 1814-1964 misforstått eller ikke lest hele M.N. Blytts 1840-artikkel da han fører artikkelen under Østfold<ref>Kleppa, Peter 1973. ''Norsk botanisk bibliografi 1814-1964''. - Universitetsforlaget, Oslo. 334 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012041008062\|side=282}}.</ref>, ikke fra Akershus (jfr. Kleppa s. 269) og Hedmark (jfr. Kleppa s. 271) som artikkelen hovedsakelig beskriver botaniske undersøkelser fra. Denne feil gjentas i boka Botanikkens historie i Norge<ref>Høiland, Klaus & Per M. Jørgensen 2007. Lokale floristiske undersøkelser, s. 131-177 i: Jørgensen, Per M. (red.). ''Botanikkens historie i Norge''. - Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. 396 s.</ref> som tyder på at dennes forfatterne kun har stolt på Kleppas angivelse, og ikke konsultert originalen.		M.N. Blytt publiserte ikke selv noe fra turen, men han ga sine opplysninger til den svenske botanikeren Johan Emanuel Wikström (1789-1856) som publiserer 192 art-karplantefunn av 141 arter fra Østfold<ref name=":1">Wikström, Johan Emanuel 1828. ''Årsberättelser om framstegen uti botanik for år 1827''. - Kungl. Vetenskaps-academien. Stockholm.</ref>. Blytt omtaler kort selv 1827-reisen gjennom Smaalenene i artikkel i Nyt Magazin for Naturvidenskaberne i 1840 i forbindelse med en reise fra Christiania til søndre deler av Hedmark sommeren 1837. Han lister ingen egne funn fra Smaalenene i 1827, men gir innledningsvis en liten oversikt over hvem som tidligere har omtalt planter fra Smaalenene. I tillegg gir M.N. Blytt kritikk av Jacob Nicolai Wilse's omtale av planter fra Spydebergbeskrivelsen av 1779 med tvilsomme angivelser, funn som fortjener oppmerksomhet og forslag til endring av arter som han mener må være misforståelser. Ellers i 1840-artikkelen presentes kun et funn som den gang ikke var publisert fra Østfold tidligere. Under angivelsen av Wilse sin ''Anemone pulsatilla'' (mogop) som han mener må være ''Anemone pratensis'' (kubjelle) skriver han "En af mine Tillhørere har bragt mig et Exemplar af samme Art fra Skieberg Sogn"<ref>Blytt, Mathias Numsen 1840. Botanisk Reise i Sommeren 1837. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 2'': 241-296. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023061280038_001\|side=250}}.</ref>. Denne er ikke å finne norske offentlige herbarier som belegg, og arten er heller aldri siden funnet i Skjeberg. Peter Kleppa har i sin Norsk botanisk bibliografi 1814-1964 misforstått eller ikke lest hele M.N. Blytts 1840-artikkel da han fører artikkelen under Østfold<ref>Kleppa, Peter 1973. ''Norsk botanisk bibliografi 1814-1964''. - Universitetsforlaget, Oslo. 334 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012041008062\|side=282}}.</ref>, ikke fra Akershus (jfr. Kleppa s. 269) og Hedmark (jfr. Kleppa s. 271) som artikkelen hovedsakelig beskriver botaniske undersøkelser fra. Denne feil gjentas i boka Botanikkens historie i Norge<ref>Høiland, Klaus & Per M. Jørgensen 2007. Lokale floristiske undersøkelser, s. 131-177 i: Jørgensen, Per M. (red.). ''Botanikkens historie i Norge''. - Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. 396 s.</ref> som tyder på at dennes forfatterne kun har stolt på Kleppas angivelse, og ikke konsultert originalen.

	== 1830-åra ==		== 1830-åra ==

Bplofall: Litt utfyllende opplysninger

2025-02-22T10:06:11Z

Litt utfyllende opplysninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2025 kl. 10:06
Linje 27:		Linje 27:
	I 1844 ble H.C. Printz igjen bevilget 50 specidaler til å foreta ca. 6 ukers botaniske undersøkelser, denne gangen i "Smaalenenes Amt"<ref>Birch-Reichenwald, Christian, Johan Christian Collett & Ludvig Kyhn (red.) 1844. ''Departements-tidende vol. 16 (29)'': 449-464. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014042881074_001\|side=505}}.</ref>. De fleste av innsamlingene er udaterte, og de få fullstending daterte belegg som finnes viste at han var i Østfold i det minste i perioden 21. juni (Spydeberg) - 31. juli 1844 (Aremark) og reiseruta var sannsynligvis etter datidens herreder: [[Hobøl kommune\|Hobøl]], [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]], [[Trøgstad kommune\|Trøgstad]], [[Askim kommune\|Askim]], [[Skiptvet kommune\|Skiptvet]], [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]], [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]], [[Rødenes kommune\|Rødenes]], [[Aremark kommune\|Aremark]] og [[Halden kommune\|Halden]].		I 1844 ble H.C. Printz igjen bevilget 50 specidaler til å foreta ca. 6 ukers botaniske undersøkelser, denne gangen i "Smaalenenes Amt"<ref>Birch-Reichenwald, Christian, Johan Christian Collett & Ludvig Kyhn (red.) 1844. ''Departements-tidende vol. 16 (29)'': 449-464. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014042881074_001\|side=505}}.</ref>. De fleste av innsamlingene er udaterte, og de få fullstending daterte belegg som finnes viste at han var i Østfold i det minste i perioden 21. juni (Spydeberg) - 31. juli 1844 (Aremark) og reiseruta var sannsynligvis etter datidens herreder: [[Hobøl kommune\|Hobøl]], [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]], [[Trøgstad kommune\|Trøgstad]], [[Askim kommune\|Askim]], [[Skiptvet kommune\|Skiptvet]], [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]], [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]], [[Rødenes kommune\|Rødenes]], [[Aremark kommune\|Aremark]] og [[Halden kommune\|Halden]].

	H.C. Printz publiserte ikke noe selv fra turene i 1842 og 1844, og originalmaterialet etter H.C. Printz vet vi ikke skjebnen til. De kan ligge bortgjemt i et eller annet arkiv eller gått tapt. Med sine to turer bidrar H.C. Printz med 270 herbarieark hvor 105 arter er førstegangsinnsamlinger fra Østfold.		H.C. Printz publiserte ikke noe selv fra turene i 1842 og 1844, og originalmaterialet etter H.C. Printz vet vi ikke skjebnen til. Ellers kan materialet ligge bortgjemt i et eller annet arkiv eller gått tapt. Et unntak finnes likevel med et brev fra H.C. Printz til sognepresten, Jørgen Brochmann, i Rødenes, datert 20. juli 1891 deponert i Riksarkivets Rødenes prestegårds arkiv. I brevet listes 322 plantearter som H.C. Printz fant på sin 1844-reise i Rødenes. Med sine to turer bidrar H.C. Printz med 270 herbarieark hvor 105 arter er førstegangsinnsamlinger fra Østfold.

	== 1850-åra ==		== 1850-åra ==

Bplofall: /* 1890-åra */

2025-02-19T08:36:38Z

1890-åra

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2025 kl. 08:36
Linje 58:		Linje 58:

	== 1890-åra ==		== 1890-åra ==
	Jens Holmboe besøker trolig Smaalenene første gang i 1899. Han besøker bl.a. Linnekleppen hvor han bl.a. gjenfinner strandplanten strandsmelle etter opplysninger fra kand. real. Gran (~~trolig~~ Haaken Gran) som han omtaler i en artikkel<ref>Holmboe, Jens 1899. Strandplanter i det indre af Norge. ''- Naturen 23'': 271-275. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071381051_001\|side=281}}.</ref>. Han starter også feltarbeid på planterester i norske torvmyrer i dette året. I det minste besøker han en av fire myrer i Østfold i 1890-åra som ble publisert i 1903<ref>Holmboe, Jens 1903. ''Planterester i Norske torvmyrer. Et bidrag til den norske vegetations historie efter den sidste istid''. - Videnskabers Selskab i Christiania. I. Matematisk-Naturvitenskapelig Klasse. Christiania. 227 s. + 5pl. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017112148030\|side=3}}.</ref>.		Jens Holmboe besøker trolig Smaalenene første gang i 1899. Han besøker bl.a. Linnekleppen hvor han bl.a. gjenfinner strandplanten strandsmelle etter opplysninger fra kand. real. Gran (= [[Haaken Hasberg Gran]]) som han omtaler i en artikkel<ref>Holmboe, Jens 1899. Strandplanter i det indre af Norge. ''- Naturen 23'': 271-275. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071381051_001\|side=281}}.</ref>. Han starter også feltarbeid på planterester i norske torvmyrer i dette året. I det minste besøker han en av fire myrer i Østfold i 1890-åra som ble publisert i 1903<ref>Holmboe, Jens 1903. ''Planterester i Norske torvmyrer. Et bidrag til den norske vegetations historie efter den sidste istid''. - Videnskabers Selskab i Christiania. I. Matematisk-Naturvitenskapelig Klasse. Christiania. 227 s. + 5pl. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017112148030\|side=3}}.</ref>.

	== Publikasjonene ==		== Publikasjonene ==