Brødrene Hals - Sideversjonshistorikk

Rool på 30. sep. 2025 kl. 21:01

2025-09-30T21:01:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2025 kl. 21:01
Linje 13:		Linje 13:
	Hovedmengden av instrumentene var opprettstående pianoer, som på denne tida var en ganske ny instrumenttype: Det tidligste kjente norskbygde opprettstående piano vi kjenner er bygd av Christian Stoltz i Bergen i 1830-åra.<ref>Kjeldsberg, side 30.</ref> Brødrene Hals var dermed ikke de aller første, men de var ikke desto mindre tidlig ute. De produserte også noen flygel og taffelpiano.		Hovedmengden av instrumentene var opprettstående pianoer, som på denne tida var en ganske ny instrumenttype: Det tidligste kjente norskbygde opprettstående piano vi kjenner er bygd av Christian Stoltz i Bergen i 1830-åra.<ref>Kjeldsberg, side 30.</ref> Brødrene Hals var dermed ikke de aller første, men de var ikke desto mindre tidlig ute. De produserte også noen flygel og taffelpiano.

	Protokollene etter Brødrene Hals er oppbevart hos [[Nasjonalbiblioteket]], og oppgir over 25 000 produksjonsnummer, sortert etter år. Det er verdt å merke seg at ikke alle produksjonsnummer står for nybygde instrumenter, noen av dem er reparasjoner eller lagring. Videre kunne enkelte produksjoner strekke seg over ~~to-tre~~ år, slik at det er vanskelig å datere dem eksakt.		Protokollene etter Brødrene Hals er oppbevart hos [[Nasjonalbiblioteket]], og oppgir over 25 000 produksjonsnummer, sortert etter år. Det er verdt å merke seg at ikke alle produksjonsnummer står for nybygde instrumenter, noen av dem er reparasjoner eller lagring. Videre kunne enkelte produksjoner strekke seg over to–tre år, slik at det er vanskelig å datere dem eksakt.

	Ikke desto mindre gir produksjonsnumrene en pekepinn på når fabrikken produserte flest instrumenter. Tabellen nedenfor gjengir produksjonsnumrene gruppert etter tiår, og viser at produksjonen steg jevnt og trutt fra den første perioden fram til 1860, med 1137 nummer, til 1890-åra og 1900-åra, som hadde over fem tusen nummer hver. I tillegg til dette kommer 1300 harmonium (trøorgel) som ble produsert i perioden ~~1886-1913~~.<ref>Se Kjeldsberg, side ~~84-85~~, samt lenker til originalprotokollene nederst i artikkelen. Tabellen er basert på Kjeldsbergs tabell på side 85.</ref>		Ikke desto mindre gir produksjonsnumrene en pekepinn på når fabrikken produserte flest instrumenter. Tabellen nedenfor gjengir produksjonsnumrene gruppert etter tiår, og viser at produksjonen steg jevnt og trutt fra den første perioden fram til 1860, med 1137 nummer, til 1890-åra og 1900-åra, som hadde over fem tusen nummer hver. I tillegg til dette kommer 1300 harmonium (trøorgel) som ble produsert i perioden 1886–1913.<ref>Se Kjeldsberg, side 84–85, samt lenker til originalprotokollene nederst i artikkelen. Tabellen er basert på Kjeldsbergs tabell på side 85.</ref>

	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	! Periode !! Antall nummer !! Høyeste nummer		! Periode !! Antall nummer !! Høyeste nummer
	\|-		\|-
	\| ~~1847-1860~~ \|\| 1137 \|\| 1137		\| 1847–1860 \|\| 1137 \|\| 1137
	\|-		\|-
	\| ~~1861-1870~~ \|\| 1916 \|\| 3053		\| 1861–1870 \|\| 1916 \|\| 3053
	\|-		\|-
	\| ~~1871-1880~~ \|\| 3396 \|\| 6449		\| 1871–1880 \|\| 3396 \|\| 6449
	\|-		\|-
	\| ~~1881-1890~~ \|\| 3875 \|\| 10324		\| 1881–1890 \|\| 3875 \|\| 10324
	\|-		\|-
	\| ~~1891-1900~~ \|\| 5133 \|\| 15457		\| 1891–1900 \|\| 5133 \|\| 15457
	\|-		\|-
	\| ~~1901-1910~~ \|\| 5148 \|\| 20605		\| 1901–1910 \|\| 5148 \|\| 20605
	\|-		\|-
	\| ~~1911-1920~~ \|\| 3980 \|\| 24585		\| 1911–1920 \|\| 3980 \|\| 24585
	\|-		\|-
	\| ~~1921-1929~~ \|\| 437 \|\| 25022		\| 1921–1929 \|\| 437 \|\| 25022
	\|}		\|}

Linje 46:		Linje 46:
	== Konsertlokale og konsertbyrå ==		== Konsertlokale og konsertbyrå ==
	{{thumb\|Stortingsgata 26 i Oslo blå plakett.JPG\|[[Blå plakett]] på dagens bygning på tomta\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]}}		{{thumb\|Stortingsgata 26 i Oslo blå plakett.JPG\|[[Blå plakett]] på dagens bygning på tomta\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]}}
	Brødrene Hals åpnet et stort konsertlokale i Christiania i tilknytning til pianofabrikken i andre etasje i 1880, med 423 sitteplasser og 122 ståplasser. Salen var dekorert av dekorasjons- og teatermaleren [[Wilhelm Krogh]] (~~1829-1913~~), og langs sideveggene var det byster av norsk komponister.<ref>«Brødrene Hals' Konsertsal», side 103 i ''Oslo byleksikon'' (2010).</ref>		Brødrene Hals åpnet et stort konsertlokale i Christiania i tilknytning til pianofabrikken i andre etasje i 1880, med 423 sitteplasser og 122 ståplasser. Salen var dekorert av dekorasjons- og teatermaleren [[Wilhelm Krogh]] (1829–1913), og langs sideveggene var det byster av norsk komponister.<ref>«Brødrene Hals' Konsertsal», side 103 i ''Oslo byleksikon'' (2010).</ref>

	Konsertsalen ble innviet med en konsert der [[Johan Halvorsen]] dirigerte sin 4. rapsodi tilegnet Hals. Konsertlokalet ble drevet til 1919, og ble også leid ut til andre formål, blant annet til [[Herman Bang]]s forelesninger om ''Hedda Gabler'' i 1890-årene og hans opptreden som ''Hamlet''. Det var også i disse lokalene [[Knut Hamsun]] holdt sine tre berømte foredrag om norsk litteratur i 1891 der han særlig angrep [[Henrik Ibsen]].		Konsertsalen ble innviet med en konsert der [[Johan Halvorsen]] dirigerte sin 4. rapsodi tilegnet Hals. Konsertlokalet ble drevet til 1919, og ble også leid ut til andre formål, blant annet til [[Herman Bang]]s forelesninger om ''Hedda Gabler'' i 1890-årene og hans opptreden som ''Hamlet''. Det var også i disse lokalene [[Knut Hamsun]] holdt sine tre berømte foredrag om norsk litteratur i 1891 der han særlig angrep [[Henrik Ibsen]].
Linje 57:		Linje 57:
	Etter 1920 gikk det dårlig for Brødrene Hals, og firmaet bygde relativt få nye instrumenter. Det siste pianoet ble påbegynt i 13. februar 1925 og solgt i juli samme år. Firmaet fortsatte som reprarasjonsverksted fram til 1929 da det ble overtatt av Grøndahls Flygel- og Pianolager.		Etter 1920 gikk det dårlig for Brødrene Hals, og firmaet bygde relativt få nye instrumenter. Det siste pianoet ble påbegynt i 13. februar 1925 og solgt i juli samme år. Firmaet fortsatte som reprarasjonsverksted fram til 1929 da det ble overtatt av Grøndahls Flygel- og Pianolager.

	Det nyetablerte [[Kringkastingsselskapet A/S]] overtok lokalene i bakgården i 1925, som de brukte til studio og kontrollrom. Dette selskapet gikk inn i [[NRK]] i 1933, som brukte lokalene fram til 1941. Sjølve fabrikkbygningen med konsertsalen ble brukt av [[Chat Noir]] i perioden ~~1919-1927~~, deretter drev [[Agnes Mowinckel]] sitt forsøksteater ''Balkongen'' i lokalene i 1927–1928. Bygningen ble revet i 1930 for å gjøre plass til [[Hotel Continental]].		Det nyetablerte [[Kringkastingsselskapet A/S]] overtok lokalene i bakgården i 1925, som de brukte til studio og kontrollrom. Dette selskapet gikk inn i [[NRK]] i 1933, som brukte lokalene fram til 1941. Sjølve fabrikkbygningen med konsertsalen ble brukt av [[Chat Noir]] i perioden 1919–1927, deretter drev [[Agnes Mowinckel]] sitt forsøksteater ''Balkongen'' i lokalene i 1927–1928. Bygningen ble revet i 1930 for å gjøre plass til [[Hotel Continental]].

	== Referanser ==		== Referanser ==
Linje 78:		Linje 78:

	== Fabrikkens protokoller på Nettbiblioteket ==		== Fabrikkens protokoller på Nettbiblioteket ==
	* ''No. 1-1114'', ~~1847-1860~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_278017}}.		* ''No. 1-1114'', 1847–1860. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_278017}}.
	* ''No. 1115–2504'', ~~1860-1868~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_278018}}.		* ''No. 1115–2504'', 1860–1868. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_278018}}.
	* ''No. 2505–4377'', ~~1868-1875~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_278019}}.		* ''No. 2505–4377'', 1868–1875. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_278019}}.
	* ''No. 4378–6267'', ~~1875-1881~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_278020}}.		* ''No. 4378–6267'', 1875–1881. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_278020}}.
	* ''No. 6268–8107'', ~~1880-1885~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_278021}}.		* ''No. 6268–8107'', 1880–1885. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_278021}}.
	* ''No. 8108–9897'', ~~1885-1890~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_278023}}.		* ''No. 8108–9897'', 1885–1890. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_278023}}.
	* ''No. 9898–11727'', ~~1890-1893~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_278024}}.		* ''No. 9898–11727'', 1890–1893. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_278024}}.
	* ''No. 11728–13597'', ~~1893-1897~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_278025}}.		* ''No. 11728–13597'', 1893–1897. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_278025}}.
	* ''No. 13598–15547'', ~~1897-1900~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_279134}}.		* ''No. 13598–15547'', 1897–1900. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_279134}}.
	* ''No. 15550–17549'', ~~1901-1905~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_279135}}.		* ''No. 15550–17549'', 1901–1905. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_279135}}.
	* ''No. 17550–19549'', ~~1905-1909~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_279136}}.		* ''No. 17550–19549'', 1905–1909. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_279136}}.
	* ''No. 19550–21549'', ~~1909-1913~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_279137}}.		* ''No. 19550–21549'', 1909–1913. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_279137}}.
	* ''21550–23549'', ~~1913-1918~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_279138}}.		* ''21550–23549'', 1913–1918. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_279138}}.
	* ''23550–25549'', ~~1917-1929~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_279139}}.		* ''23550–25549'', 1917–1929. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_279139}}.
	* ''Harmoniums'', ~~1886-1913~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_279140}}.		* ''Harmoniums'', 1886–1913. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_279140}}.

	{{Artikkelkoord\|59.914195\|N\|10.733344\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.914195\|N\|10.733344\|Ø}}

PaulVIF: /* Nedgang og opphør */

2025-09-30T19:46:51Z

Nedgang og opphør

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2025 kl. 19:46
Linje 57:		Linje 57:
	Etter 1920 gikk det dårlig for Brødrene Hals, og firmaet bygde relativt få nye instrumenter. Det siste pianoet ble påbegynt i 13. februar 1925 og solgt i juli samme år. Firmaet fortsatte som reprarasjonsverksted fram til 1929 da det ble overtatt av Grøndahls Flygel- og Pianolager.		Etter 1920 gikk det dårlig for Brødrene Hals, og firmaet bygde relativt få nye instrumenter. Det siste pianoet ble påbegynt i 13. februar 1925 og solgt i juli samme år. Firmaet fortsatte som reprarasjonsverksted fram til 1929 da det ble overtatt av Grøndahls Flygel- og Pianolager.

	Det nyetablerte [[Kringkastingsselskapet A/S]] overtok lokalene i bakgården ~~samme år~~, som de brukte til studio og kontrollrom. Dette selskapet gikk inn i [[NRK]] i 1933, som brukte lokalene fram til 1941. Sjølve fabrikkbygningen med konsertsalen ble brukt av [[Chat Noir]] i perioden 1919-1927, deretter drev [[Agnes Mowinckel]] sitt forsøksteater ''Balkongen'' i lokalene i 1927–1928. Bygningen ble revet i 1930 for å gjøre plass til [[Hotel Continental]].		Det nyetablerte [[Kringkastingsselskapet A/S]] overtok lokalene i bakgården i 1925, som de brukte til studio og kontrollrom. Dette selskapet gikk inn i [[NRK]] i 1933, som brukte lokalene fram til 1941. Sjølve fabrikkbygningen med konsertsalen ble brukt av [[Chat Noir]] i perioden 1919-1927, deretter drev [[Agnes Mowinckel]] sitt forsøksteater ''Balkongen'' i lokalene i 1927–1928. Bygningen ble revet i 1930 for å gjøre plass til [[Hotel Continental]].

	== Referanser ==		== Referanser ==

PaulVIF på 30. sep. 2025 kl. 19:42

2025-09-30T19:42:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2025 kl. 19:42
Linje 100:		Linje 100:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1847]]		[[Kategori:Etableringer i 1847]]
	[[Kategori:Opphør i ~~1925~~]]		[[Kategori:Opphør i 1929]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{F1}}		{{F1}}

PaulVIF: /* Nedgang og opphør */

2025-09-30T19:41:50Z

Nedgang og opphør

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2025 kl. 19:41
Linje 55:		Linje 55:

	== Nedgang og opphør ==		== Nedgang og opphør ==
	Etter 1920 gikk det dårlig for Brødrene Hals, og firmaet bygde relativt få nye instrumenter. ~~Fabrikken~~ ble i 1925 overtatt av Grøndahls Flygel- og Pianolager~~, mens det~~ nyetablerte [[Kringkastingsselskapet A/S]] overtok lokalene i bakgården samme år, som de brukte til studio og kontrollrom. Dette selskapet gikk inn i [[NRK]] i 1933, som brukte lokalene fram til 1941. Sjølve fabrikkbygningen med konsertsalen ble brukt av [[Chat Noir]] i perioden 1919-1927, deretter drev [[Agnes Mowinckel]] sitt forsøksteater ''Balkongen'' i lokalene i 1927–1928. Bygningen ble revet i 1930 for å gjøre plass til [[Hotel Continental]].		Etter 1920 gikk det dårlig for Brødrene Hals, og firmaet bygde relativt få nye instrumenter. Det siste pianoet ble påbegynt i 13. februar 1925 og solgt i juli samme år. Firmaet fortsatte som reprarasjonsverksted fram til 1929 da det ble overtatt av Grøndahls Flygel- og Pianolager.

			Det nyetablerte [[Kringkastingsselskapet A/S]] overtok lokalene i bakgården samme år, som de brukte til studio og kontrollrom. Dette selskapet gikk inn i [[NRK]] i 1933, som brukte lokalene fram til 1941. Sjølve fabrikkbygningen med konsertsalen ble brukt av [[Chat Noir]] i perioden 1919-1927, deretter drev [[Agnes Mowinckel]] sitt forsøksteater ''Balkongen'' i lokalene i 1927–1928. Bygningen ble revet i 1930 for å gjøre plass til [[Hotel Continental]].

	== Referanser ==		== Referanser ==

PaulVIF: /* Nedgang og opphør */

2025-09-30T19:35:46Z

Nedgang og opphør

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2025 kl. 19:35
Linje 55:		Linje 55:

	== Nedgang og opphør ==		== Nedgang og opphør ==
	Etter 1920 gikk det dårlig for Brødrene Hals, og firmaet bygde relativt få nye instrumenter. Fabrikken ble i 1925 overtatt av ~~firmaet Grøndahl~~, mens det nyetablerte [[Kringkastingsselskapet A/S]] overtok lokalene i bakgården samme år, som de brukte til studio og kontrollrom. Dette selskapet gikk inn i [[NRK]] i 1933, som brukte lokalene fram til 1941. Sjølve fabrikkbygningen med konsertsalen ble brukt av [[Chat Noir]] i perioden 1919-1927, deretter drev [[Agnes Mowinckel]] sitt forsøksteater ''Balkongen'' i lokalene i 1927–1928. Bygningen ble revet i 1930 for å gjøre plass til [[Hotel Continental]].		Etter 1920 gikk det dårlig for Brødrene Hals, og firmaet bygde relativt få nye instrumenter. Fabrikken ble i 1925 overtatt av Grøndahls Flygel- og Pianolager, mens det nyetablerte [[Kringkastingsselskapet A/S]] overtok lokalene i bakgården samme år, som de brukte til studio og kontrollrom. Dette selskapet gikk inn i [[NRK]] i 1933, som brukte lokalene fram til 1941. Sjølve fabrikkbygningen med konsertsalen ble brukt av [[Chat Noir]] i perioden 1919-1927, deretter drev [[Agnes Mowinckel]] sitt forsøksteater ''Balkongen'' i lokalene i 1927–1928. Bygningen ble revet i 1930 for å gjøre plass til [[Hotel Continental]].

	== Referanser ==		== Referanser ==

PaulVIF: /* Litteratur */

2025-09-30T19:22:35Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2025 kl. 19:22
Linje 66:		Linje 66:
	* Peter Andreas Kjeldsberg: ''Piano i Norge : «et uundværligt Instrument»''. Utg. Huitfeldt. Oslo. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013121005067}}.		* Peter Andreas Kjeldsberg: ''Piano i Norge : «et uundværligt Instrument»''. Utg. Huitfeldt. Oslo. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013121005067}}.
	* Kari Michelsen: «Brødrene Hals», side 245 i ''Frostmann - Jolson'', bind 3 av ''Cappelens musikkleksikon''. Utg. Cappelen. Oslo. 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014013008120}}.		* Kari Michelsen: «Brødrene Hals», side 245 i ''Frostmann - Jolson'', bind 3 av ''Cappelens musikkleksikon''. Utg. Cappelen. Oslo. 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014013008120}}.
	* Kari Michelsen: [https://www.hf.uio.no/imv/forskning/prosjekter/norgesmusikk/musikkhistarkiv/notetrykk/KariM_bok/08_Kari_M_kap8.pdf Musikkhandel i Norge : Fra begynnelsen til 1909, kap 8 : Flere store aktører kommer, ss. 173–183], Norsk musikkhistorisk arkiv, Inst. for ~~musikkvitenskapDet~~ humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo, 2010		* Kari Michelsen: [https://www.hf.uio.no/imv/forskning/prosjekter/norgesmusikk/musikkhistarkiv/notetrykk/KariM_bok/08_Kari_M_kap8.pdf Musikkhandel i Norge : Fra begynnelsen til 1909, kap 8 : Flere store aktører kommer, ss. 173–183], Norsk musikkhistorisk arkiv, Inst. for musikkvitenskap, Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo, 2010. [https://www.hf.uio.no/imv/forskning/prosjekter/norgesmusikk/musikkhistarkiv/notetrykk/ Bakgrunnsinformasjon]
	* Øyvind Norheim: ''Folkets musikk: Norsk Musikforlag 90 år, 1909–1999'', utstilling i Nasjonalbiblioteket, Oslo, 4. juni–14. august 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009031600115}}.		* Øyvind Norheim: ''Folkets musikk: Norsk Musikforlag 90 år, 1909–1999'', utstilling i Nasjonalbiblioteket, Oslo, 4. juni–14. august 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009031600115}}.
	* Knut Are Tvedt (red.): ''Oslo byleksikon''. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014071406030}}.		* Knut Are Tvedt (red.): ''Oslo byleksikon''. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014071406030}}.

PaulVIF på 30. sep. 2025 kl. 19:20

2025-09-30T19:20:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2025 kl. 19:20
Linje 66:		Linje 66:
	* Peter Andreas Kjeldsberg: ''Piano i Norge : «et uundværligt Instrument»''. Utg. Huitfeldt. Oslo. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013121005067}}.		* Peter Andreas Kjeldsberg: ''Piano i Norge : «et uundværligt Instrument»''. Utg. Huitfeldt. Oslo. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013121005067}}.
	* Kari Michelsen: «Brødrene Hals», side 245 i ''Frostmann - Jolson'', bind 3 av ''Cappelens musikkleksikon''. Utg. Cappelen. Oslo. 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014013008120}}.		* Kari Michelsen: «Brødrene Hals», side 245 i ''Frostmann - Jolson'', bind 3 av ''Cappelens musikkleksikon''. Utg. Cappelen. Oslo. 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014013008120}}.
	* Kari Michelsen: ~~''Musikkhandel i Norge : Fra begynnelsen til 1909''. Norsk musikkhistorisk arkiv, Universitetet i Oslo, 2010.~~ [~~http~~://www.hf.uio.no/imv/forskning/prosjekter/norgesmusikk/musikkhistarkiv/notetrykk/KariM_bok/~~KariM_hele~~.pdf ~~Digital utgave] og [https~~:~~//www~~.~~hf.uio~~.~~no/imv/forskning/prosjekter/norgesmusikk/musikkhistarkiv/notetrykk/ bakgrunnsinformasjon] på hjemmesidene til Institutt~~ for ~~musikkvitenskap~~, Universitetet i Oslo.		* Kari Michelsen: [https://www.hf.uio.no/imv/forskning/prosjekter/norgesmusikk/musikkhistarkiv/notetrykk/KariM_bok/08_Kari_M_kap8.pdf Musikkhandel i Norge : Fra begynnelsen til 1909, kap 8 : Flere store aktører kommer, ss. 173–183], Norsk musikkhistorisk arkiv, Inst. for musikkvitenskapDet humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo, 2010
	* Øyvind Norheim: ''Folkets musikk: Norsk Musikforlag 90 år, 1909–1999'', utstilling i Nasjonalbiblioteket, Oslo, 4. juni–14. august 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009031600115}}.		* Øyvind Norheim: ''Folkets musikk: Norsk Musikforlag 90 år, 1909–1999'', utstilling i Nasjonalbiblioteket, Oslo, 4. juni–14. august 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009031600115}}.
	* Knut Are Tvedt (red.): ''Oslo byleksikon''. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014071406030}}.		* Knut Are Tvedt (red.): ''Oslo byleksikon''. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014071406030}}.

PaulVIF: /* Litteratur */

2025-09-29T14:48:27Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2025 kl. 14:48
Linje 64:		Linje 64:
	* D. Fog og K. Michelsen: ''Norwegian Music Publication since 1800. A preliminary guide to music'', København 1976.		* D. Fog og K. Michelsen: ''Norwegian Music Publication since 1800. A preliminary guide to music'', København 1976.
	* Harald Herresthal: «100 år med musikk i Den Gamle Logen : Fra norske fjell og tyske skoler», s. 86–148 i: D. Andersen (red.): ''Et hus i Europa. Bilder av en fantastisk historie. Gamle Logen 150 år'', Utg. Huitfeldt : Stiftelsen Den gamle logebygning. Oslo. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010121605016}}.		* Harald Herresthal: «100 år med musikk i Den Gamle Logen : Fra norske fjell og tyske skoler», s. 86–148 i: D. Andersen (red.): ''Et hus i Europa. Bilder av en fantastisk historie. Gamle Logen 150 år'', Utg. Huitfeldt : Stiftelsen Den gamle logebygning. Oslo. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010121605016}}.
	* Peter Andreas Kjeldsberg: ''Piano i Norge : ~~"et~~ uundværligt ~~Instrument"~~''. Utg. Huitfeldt. Oslo. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013121005067}}.		* Peter Andreas Kjeldsberg: ''Piano i Norge : «et uundværligt Instrument»''. Utg. Huitfeldt. Oslo. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013121005067}}.
	* Kari Michelsen: «Brødrene Hals», side 245 i ''Frostmann - Jolson'', bind 3 av ''Cappelens musikkleksikon''. Utg. Cappelen. Oslo. 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014013008120}}.		* Kari Michelsen: «Brødrene Hals», side 245 i ''Frostmann - Jolson'', bind 3 av ''Cappelens musikkleksikon''. Utg. Cappelen. Oslo. 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014013008120}}.
	* Kari Michelsen: ''Musikkhandel i Norge : Fra begynnelsen til 1909''. Norsk musikkhistorisk arkiv, Universitetet i Oslo, 2010. [http://www.hf.uio.no/imv/forskning/prosjekter/norgesmusikk/musikkhistarkiv/notetrykk/KariM_bok/KariM_hele.pdf Digital utgave] og [https://www.hf.uio.no/imv/forskning/prosjekter/norgesmusikk/musikkhistarkiv/notetrykk/ bakgrunnsinformasjon] på hjemmesidene til Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo.		* Kari Michelsen: ''Musikkhandel i Norge : Fra begynnelsen til 1909''. Norsk musikkhistorisk arkiv, Universitetet i Oslo, 2010. [http://www.hf.uio.no/imv/forskning/prosjekter/norgesmusikk/musikkhistarkiv/notetrykk/KariM_bok/KariM_hele.pdf Digital utgave] og [https://www.hf.uio.no/imv/forskning/prosjekter/norgesmusikk/musikkhistarkiv/notetrykk/ bakgrunnsinformasjon] på hjemmesidene til Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo.

Aslak Kittelsen på 26. aug. 2025 kl. 13:10

2025-08-26T13:10:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2025 kl. 13:10
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Brødrene Hals konsertlokale og pianofabrikk OB.F01043.jpg\|Brødrene Hals' konsertlokale og pianofabrikk i [[Stortingsgata]] 26. Hovedinngangen til [[Christiania Tivoli]] skimtes i bakgrunnen.\|[[Olaf Martin Peder Væring]] (omkr. 1890).}}		<onlyinclude>{{thumb\|Brødrene Hals konsertlokale og pianofabrikk OB.F01043.jpg\|Brødrene Hals' konsertlokale og pianofabrikk i [[Stortingsgata]] 26. Hovedinngangen til [[Christiania Tivoli]] skimtes i bakgrunnen.\|[[Olaf Martin Peder Væring]] (omkr. 1890).}}
	'''[[Brødrene Hals]]''' var en av de aller viktigste [[piano]]fabrikantene i Norge på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Bedriften ble grunnlagt i 1847 av brødrene [[Karl Marius Anton Johan Hals\|Karl Hals]] (1822–1898) og [[Petter Martin Emil Nilson Hals\|Petter Hals]] (1823–1871), og utviklet seg til å spille en stor rolle i norsk musikkliv og norsk håndverk: I løpet av de nesten åtti åra fabrikken var virksom, produserte Brødrene Hals over tjue tusen piano: flest opprettstående piano, men også noen [[taffelpiano]] og [[flygel]]. I tillegg produserte de over tusen [[harmonium]] (~~trøorgler~~), samt at de drev musikkhandel, musikkforlag og konsertbyrå. Ikke minst var Brødrene Hals’ konsertsal virksom fra 1880 til 1930.</onlyinclude>		'''[[Brødrene Hals]]''' var en av de aller viktigste [[piano]]fabrikantene i Norge på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Bedriften ble grunnlagt i 1847 av brødrene [[Karl Marius Anton Johan Hals\|Karl Hals]] (1822–1898) og [[Petter Martin Emil Nilson Hals\|Petter Hals]] (1823–1871), og utviklet seg til å spille en stor rolle i norsk musikkliv og norsk håndverk: I løpet av de nesten åtti åra fabrikken var virksom, produserte Brødrene Hals over tjue tusen piano: flest opprettstående piano, men også noen [[taffelpiano]] og [[flygel]]. I tillegg produserte de over tusen [[harmonium]] (trøorgel), samt at de drev musikkhandel, musikkforlag og konsertbyrå. Ikke minst var Brødrene Hals’ konsertsal virksom fra 1880 til 1930.</onlyinclude>

	== Pianofabrikk ==		== Pianofabrikk ==

Aslak Kittelsen: flytter litt på bilder.

2025-08-22T15:21:32Z

flytter litt på bilder.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2025 kl. 15:21
Linje 10:		Linje 10:

	== Instrumenter ==		== Instrumenter ==
			{{thumb\|Aamodtgården 4.jpg\|«Et stort sort Brødrene Hals» i [[Aamodtgården (Kongsvinger)\|Aamodtgården]] i Kongsvinger.\|Oskar Aanmoen (2023).}}
	Hovedmengden av instrumentene var opprettstående pianoer, som på denne tida var en ganske ny instrumenttype: Det tidligste kjente norskbygde opprettstående piano vi kjenner er bygd av Christian Stoltz i Bergen i 1830-åra.<ref>Kjeldsberg, side 30.</ref> Brødrene Hals var dermed ikke de aller første, men de var ikke desto mindre tidlig ute. De produserte også noen flygel og taffelpiano.		Hovedmengden av instrumentene var opprettstående pianoer, som på denne tida var en ganske ny instrumenttype: Det tidligste kjente norskbygde opprettstående piano vi kjenner er bygd av Christian Stoltz i Bergen i 1830-åra.<ref>Kjeldsberg, side 30.</ref> Brødrene Hals var dermed ikke de aller første, men de var ikke desto mindre tidlig ute. De produserte også noen flygel og taffelpiano.

Linje 55:		Linje 56:
	== Nedgang og opphør ==		== Nedgang og opphør ==
	Etter 1920 gikk det dårlig for Brødrene Hals, og firmaet bygde relativt få nye instrumenter. Fabrikken ble i 1925 overtatt av firmaet Grøndahl, mens det nyetablerte [[Kringkastingsselskapet A/S]] overtok lokalene i bakgården samme år, som de brukte til studio og kontrollrom. Dette selskapet gikk inn i [[NRK]] i 1933, som brukte lokalene fram til 1941. Sjølve fabrikkbygningen med konsertsalen ble brukt av [[Chat Noir]] i perioden 1919-1927, deretter drev [[Agnes Mowinckel]] sitt forsøksteater ''Balkongen'' i lokalene i 1927–1928. Bygningen ble revet i 1930 for å gjøre plass til [[Hotel Continental]].		Etter 1920 gikk det dårlig for Brødrene Hals, og firmaet bygde relativt få nye instrumenter. Fabrikken ble i 1925 overtatt av firmaet Grøndahl, mens det nyetablerte [[Kringkastingsselskapet A/S]] overtok lokalene i bakgården samme år, som de brukte til studio og kontrollrom. Dette selskapet gikk inn i [[NRK]] i 1933, som brukte lokalene fram til 1941. Sjølve fabrikkbygningen med konsertsalen ble brukt av [[Chat Noir]] i perioden 1919-1927, deretter drev [[Agnes Mowinckel]] sitt forsøksteater ''Balkongen'' i lokalene i 1927–1928. Bygningen ble revet i 1930 for å gjøre plass til [[Hotel Continental]].

	~~== Galleri ==~~
	~~<gallery>~~
	~~Fil:Aamodtgården 4.jpg\|Piano fra Brødrene Hals i [[Aamodtgården (Kongsvinger)\|Aamodtgården]] i Kongsvinger.~~
	~~Fil:Brødrene Hals Annonse fra 1890-1920.jpg\|\|Brødrene Hals Annonse fra ca 1890-1920.~~
	~~</gallery>~~

	== Referanser ==		== Referanser ==
			{{thumb\|Brødrene Hals Annonse fra 1890-1920.jpg\|Annonse for Brødrene Hals fra ca. 1890-1920.}}
	<references />		<references />

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2025 kl. 21:01
Linje 13:		Linje 13:
	Hovedmengden av instrumentene var opprettstående pianoer, som på denne tida var en ganske ny instrumenttype: Det tidligste kjente norskbygde opprettstående piano vi kjenner er bygd av Christian Stoltz i Bergen i 1830-åra.<ref>Kjeldsberg, side 30.</ref> Brødrene Hals var dermed ikke de aller første, men de var ikke desto mindre tidlig ute. De produserte også noen flygel og taffelpiano.		Hovedmengden av instrumentene var opprettstående pianoer, som på denne tida var en ganske ny instrumenttype: Det tidligste kjente norskbygde opprettstående piano vi kjenner er bygd av Christian Stoltz i Bergen i 1830-åra.<ref>Kjeldsberg, side 30.</ref> Brødrene Hals var dermed ikke de aller første, men de var ikke desto mindre tidlig ute. De produserte også noen flygel og taffelpiano.

	Protokollene etter Brødrene Hals er oppbevart hos [[Nasjonalbiblioteket]], og oppgir over 25 000 produksjonsnummer, sortert etter år. Det er verdt å merke seg at ikke alle produksjonsnummer står for nybygde instrumenter, noen av dem er reparasjoner eller lagring. Videre kunne enkelte produksjoner strekke seg over ~~to-tre~~ år, slik at det er vanskelig å datere dem eksakt.		Protokollene etter Brødrene Hals er oppbevart hos [[Nasjonalbiblioteket]], og oppgir over 25 000 produksjonsnummer, sortert etter år. Det er verdt å merke seg at ikke alle produksjonsnummer står for nybygde instrumenter, noen av dem er reparasjoner eller lagring. Videre kunne enkelte produksjoner strekke seg over to–tre år, slik at det er vanskelig å datere dem eksakt.

	Ikke desto mindre gir produksjonsnumrene en pekepinn på når fabrikken produserte flest instrumenter. Tabellen nedenfor gjengir produksjonsnumrene gruppert etter tiår, og viser at produksjonen steg jevnt og trutt fra den første perioden fram til 1860, med 1137 nummer, til 1890-åra og 1900-åra, som hadde over fem tusen nummer hver. I tillegg til dette kommer 1300 harmonium (trøorgel) som ble produsert i perioden ~~1886-1913~~.<ref>Se Kjeldsberg, side ~~84-85~~, samt lenker til originalprotokollene nederst i artikkelen. Tabellen er basert på Kjeldsbergs tabell på side 85.</ref>		Ikke desto mindre gir produksjonsnumrene en pekepinn på når fabrikken produserte flest instrumenter. Tabellen nedenfor gjengir produksjonsnumrene gruppert etter tiår, og viser at produksjonen steg jevnt og trutt fra den første perioden fram til 1860, med 1137 nummer, til 1890-åra og 1900-åra, som hadde over fem tusen nummer hver. I tillegg til dette kommer 1300 harmonium (trøorgel) som ble produsert i perioden 1886–1913.<ref>Se Kjeldsberg, side 84–85, samt lenker til originalprotokollene nederst i artikkelen. Tabellen er basert på Kjeldsbergs tabell på side 85.</ref>

	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	! Periode !! Antall nummer !! Høyeste nummer		! Periode !! Antall nummer !! Høyeste nummer
	\|-		\|-
	\| ~~1847-1860~~ \|\| 1137 \|\| 1137		\| 1847–1860 \|\| 1137 \|\| 1137
	\|-		\|-
	\| ~~1861-1870~~ \|\| 1916 \|\| 3053		\| 1861–1870 \|\| 1916 \|\| 3053
	\|-		\|-
	\| ~~1871-1880~~ \|\| 3396 \|\| 6449		\| 1871–1880 \|\| 3396 \|\| 6449
	\|-		\|-
	\| ~~1881-1890~~ \|\| 3875 \|\| 10324		\| 1881–1890 \|\| 3875 \|\| 10324
	\|-		\|-
	\| ~~1891-1900~~ \|\| 5133 \|\| 15457		\| 1891–1900 \|\| 5133 \|\| 15457
	\|-		\|-
	\| ~~1901-1910~~ \|\| 5148 \|\| 20605		\| 1901–1910 \|\| 5148 \|\| 20605
	\|-		\|-
	\| ~~1911-1920~~ \|\| 3980 \|\| 24585		\| 1911–1920 \|\| 3980 \|\| 24585
	\|-		\|-
	\| ~~1921-1929~~ \|\| 437 \|\| 25022		\| 1921–1929 \|\| 437 \|\| 25022
	\|}		\|}

Linje 46:		Linje 46:
	== Konsertlokale og konsertbyrå ==		== Konsertlokale og konsertbyrå ==
	{{thumb\|Stortingsgata 26 i Oslo blå plakett.JPG\|[[Blå plakett]] på dagens bygning på tomta\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]}}		{{thumb\|Stortingsgata 26 i Oslo blå plakett.JPG\|[[Blå plakett]] på dagens bygning på tomta\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]}}
	Brødrene Hals åpnet et stort konsertlokale i Christiania i tilknytning til pianofabrikken i andre etasje i 1880, med 423 sitteplasser og 122 ståplasser. Salen var dekorert av dekorasjons- og teatermaleren [[Wilhelm Krogh]] (~~1829-1913~~), og langs sideveggene var det byster av norsk komponister.<ref>«Brødrene Hals' Konsertsal», side 103 i ''Oslo byleksikon'' (2010).</ref>		Brødrene Hals åpnet et stort konsertlokale i Christiania i tilknytning til pianofabrikken i andre etasje i 1880, med 423 sitteplasser og 122 ståplasser. Salen var dekorert av dekorasjons- og teatermaleren [[Wilhelm Krogh]] (1829–1913), og langs sideveggene var det byster av norsk komponister.<ref>«Brødrene Hals' Konsertsal», side 103 i ''Oslo byleksikon'' (2010).</ref>

	Konsertsalen ble innviet med en konsert der [[Johan Halvorsen]] dirigerte sin 4. rapsodi tilegnet Hals. Konsertlokalet ble drevet til 1919, og ble også leid ut til andre formål, blant annet til [[Herman Bang]]s forelesninger om ''Hedda Gabler'' i 1890-årene og hans opptreden som ''Hamlet''. Det var også i disse lokalene [[Knut Hamsun]] holdt sine tre berømte foredrag om norsk litteratur i 1891 der han særlig angrep [[Henrik Ibsen]].		Konsertsalen ble innviet med en konsert der [[Johan Halvorsen]] dirigerte sin 4. rapsodi tilegnet Hals. Konsertlokalet ble drevet til 1919, og ble også leid ut til andre formål, blant annet til [[Herman Bang]]s forelesninger om ''Hedda Gabler'' i 1890-årene og hans opptreden som ''Hamlet''. Det var også i disse lokalene [[Knut Hamsun]] holdt sine tre berømte foredrag om norsk litteratur i 1891 der han særlig angrep [[Henrik Ibsen]].
Linje 57:		Linje 57:
	Etter 1920 gikk det dårlig for Brødrene Hals, og firmaet bygde relativt få nye instrumenter. Det siste pianoet ble påbegynt i 13. februar 1925 og solgt i juli samme år. Firmaet fortsatte som reprarasjonsverksted fram til 1929 da det ble overtatt av Grøndahls Flygel- og Pianolager.		Etter 1920 gikk det dårlig for Brødrene Hals, og firmaet bygde relativt få nye instrumenter. Det siste pianoet ble påbegynt i 13. februar 1925 og solgt i juli samme år. Firmaet fortsatte som reprarasjonsverksted fram til 1929 da det ble overtatt av Grøndahls Flygel- og Pianolager.

	Det nyetablerte [[Kringkastingsselskapet A/S]] overtok lokalene i bakgården i 1925, som de brukte til studio og kontrollrom. Dette selskapet gikk inn i [[NRK]] i 1933, som brukte lokalene fram til 1941. Sjølve fabrikkbygningen med konsertsalen ble brukt av [[Chat Noir]] i perioden ~~1919-1927~~, deretter drev [[Agnes Mowinckel]] sitt forsøksteater ''Balkongen'' i lokalene i 1927–1928. Bygningen ble revet i 1930 for å gjøre plass til [[Hotel Continental]].		Det nyetablerte [[Kringkastingsselskapet A/S]] overtok lokalene i bakgården i 1925, som de brukte til studio og kontrollrom. Dette selskapet gikk inn i [[NRK]] i 1933, som brukte lokalene fram til 1941. Sjølve fabrikkbygningen med konsertsalen ble brukt av [[Chat Noir]] i perioden 1919–1927, deretter drev [[Agnes Mowinckel]] sitt forsøksteater ''Balkongen'' i lokalene i 1927–1928. Bygningen ble revet i 1930 for å gjøre plass til [[Hotel Continental]].

	== Referanser ==		== Referanser ==
Linje 78:		Linje 78:

	== Fabrikkens protokoller på Nettbiblioteket ==		== Fabrikkens protokoller på Nettbiblioteket ==
	* ''No. 1-1114'', ~~1847-1860~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_278017}}.		* ''No. 1-1114'', 1847–1860. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_278017}}.
	* ''No. 1115–2504'', ~~1860-1868~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_278018}}.		* ''No. 1115–2504'', 1860–1868. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_278018}}.
	* ''No. 2505–4377'', ~~1868-1875~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_278019}}.		* ''No. 2505–4377'', 1868–1875. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_278019}}.
	* ''No. 4378–6267'', ~~1875-1881~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_278020}}.		* ''No. 4378–6267'', 1875–1881. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_278020}}.
	* ''No. 6268–8107'', ~~1880-1885~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_278021}}.		* ''No. 6268–8107'', 1880–1885. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_278021}}.
	* ''No. 8108–9897'', ~~1885-1890~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_278023}}.		* ''No. 8108–9897'', 1885–1890. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_278023}}.
	* ''No. 9898–11727'', ~~1890-1893~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_278024}}.		* ''No. 9898–11727'', 1890–1893. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_278024}}.
	* ''No. 11728–13597'', ~~1893-1897~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_278025}}.		* ''No. 11728–13597'', 1893–1897. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_278025}}.
	* ''No. 13598–15547'', ~~1897-1900~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_279134}}.		* ''No. 13598–15547'', 1897–1900. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_279134}}.
	* ''No. 15550–17549'', ~~1901-1905~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_279135}}.		* ''No. 15550–17549'', 1901–1905. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_279135}}.
	* ''No. 17550–19549'', ~~1905-1909~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_279136}}.		* ''No. 17550–19549'', 1905–1909. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_279136}}.
	* ''No. 19550–21549'', ~~1909-1913~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_279137}}.		* ''No. 19550–21549'', 1909–1913. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_279137}}.
	* ''21550–23549'', ~~1913-1918~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_279138}}.		* ''21550–23549'', 1913–1918. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_279138}}.
	* ''23550–25549'', ~~1917-1929~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_279139}}.		* ''23550–25549'', 1917–1929. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_279139}}.
	* ''Harmoniums'', ~~1886-1913~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_279140}}.		* ''Harmoniums'', 1886–1913. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_279140}}.

	{{Artikkelkoord\|59.914195\|N\|10.733344\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.914195\|N\|10.733344\|Ø}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2025 kl. 19:22
Linje 66:		Linje 66:
	* Peter Andreas Kjeldsberg: ''Piano i Norge : «et uundværligt Instrument»''. Utg. Huitfeldt. Oslo. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013121005067}}.		* Peter Andreas Kjeldsberg: ''Piano i Norge : «et uundværligt Instrument»''. Utg. Huitfeldt. Oslo. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013121005067}}.
	* Kari Michelsen: «Brødrene Hals», side 245 i ''Frostmann - Jolson'', bind 3 av ''Cappelens musikkleksikon''. Utg. Cappelen. Oslo. 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014013008120}}.		* Kari Michelsen: «Brødrene Hals», side 245 i ''Frostmann - Jolson'', bind 3 av ''Cappelens musikkleksikon''. Utg. Cappelen. Oslo. 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014013008120}}.
	* Kari Michelsen: [https://www.hf.uio.no/imv/forskning/prosjekter/norgesmusikk/musikkhistarkiv/notetrykk/KariM_bok/08_Kari_M_kap8.pdf Musikkhandel i Norge : Fra begynnelsen til 1909, kap 8 : Flere store aktører kommer, ss. 173–183], Norsk musikkhistorisk arkiv, Inst. for ~~musikkvitenskapDet~~ humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo, 2010		* Kari Michelsen: [https://www.hf.uio.no/imv/forskning/prosjekter/norgesmusikk/musikkhistarkiv/notetrykk/KariM_bok/08_Kari_M_kap8.pdf Musikkhandel i Norge : Fra begynnelsen til 1909, kap 8 : Flere store aktører kommer, ss. 173–183], Norsk musikkhistorisk arkiv, Inst. for musikkvitenskap, Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo, 2010. [https://www.hf.uio.no/imv/forskning/prosjekter/norgesmusikk/musikkhistarkiv/notetrykk/ Bakgrunnsinformasjon]
	* Øyvind Norheim: ''Folkets musikk: Norsk Musikforlag 90 år, 1909–1999'', utstilling i Nasjonalbiblioteket, Oslo, 4. juni–14. august 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009031600115}}.		* Øyvind Norheim: ''Folkets musikk: Norsk Musikforlag 90 år, 1909–1999'', utstilling i Nasjonalbiblioteket, Oslo, 4. juni–14. august 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009031600115}}.
	* Knut Are Tvedt (red.): ''Oslo byleksikon''. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014071406030}}.		* Knut Are Tvedt (red.): ''Oslo byleksikon''. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014071406030}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2025 kl. 19:20
Linje 66:		Linje 66:
	* Peter Andreas Kjeldsberg: ''Piano i Norge : «et uundværligt Instrument»''. Utg. Huitfeldt. Oslo. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013121005067}}.		* Peter Andreas Kjeldsberg: ''Piano i Norge : «et uundværligt Instrument»''. Utg. Huitfeldt. Oslo. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013121005067}}.
	* Kari Michelsen: «Brødrene Hals», side 245 i ''Frostmann - Jolson'', bind 3 av ''Cappelens musikkleksikon''. Utg. Cappelen. Oslo. 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014013008120}}.		* Kari Michelsen: «Brødrene Hals», side 245 i ''Frostmann - Jolson'', bind 3 av ''Cappelens musikkleksikon''. Utg. Cappelen. Oslo. 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014013008120}}.
	* Kari Michelsen: ~~''Musikkhandel i Norge : Fra begynnelsen til 1909''. Norsk musikkhistorisk arkiv, Universitetet i Oslo, 2010.~~ [~~http~~://www.hf.uio.no/imv/forskning/prosjekter/norgesmusikk/musikkhistarkiv/notetrykk/KariM_bok/~~KariM_hele~~.pdf ~~Digital utgave] og [https~~:~~//www~~.~~hf.uio~~.~~no/imv/forskning/prosjekter/norgesmusikk/musikkhistarkiv/notetrykk/ bakgrunnsinformasjon] på hjemmesidene til Institutt~~ for ~~musikkvitenskap~~, Universitetet i Oslo.		* Kari Michelsen: [https://www.hf.uio.no/imv/forskning/prosjekter/norgesmusikk/musikkhistarkiv/notetrykk/KariM_bok/08_Kari_M_kap8.pdf Musikkhandel i Norge : Fra begynnelsen til 1909, kap 8 : Flere store aktører kommer, ss. 173–183], Norsk musikkhistorisk arkiv, Inst. for musikkvitenskapDet humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo, 2010
	* Øyvind Norheim: ''Folkets musikk: Norsk Musikforlag 90 år, 1909–1999'', utstilling i Nasjonalbiblioteket, Oslo, 4. juni–14. august 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009031600115}}.		* Øyvind Norheim: ''Folkets musikk: Norsk Musikforlag 90 år, 1909–1999'', utstilling i Nasjonalbiblioteket, Oslo, 4. juni–14. august 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009031600115}}.
	* Knut Are Tvedt (red.): ''Oslo byleksikon''. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014071406030}}.		* Knut Are Tvedt (red.): ''Oslo byleksikon''. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014071406030}}.