Brandvalboligene (Lillestrøm) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T09:41:57Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 09:41
Linje 11:		Linje 11:
	*Bull, Edvard (red.): ''Arbeidsfolk forteller. Fra sagbruk og høvleri''. Norsk Folkemuseums serie. Oslo 1955.		*Bull, Edvard (red.): ''Arbeidsfolk forteller. Fra sagbruk og høvleri''. Norsk Folkemuseums serie. Oslo 1955.
	*Folketellingen for Skedsmo 1865.		*Folketellingen for Skedsmo 1865.
	*''Fra Lillestrøm Historielag. Til byens befolkning 13.06.98.'' Lillestrøm 1998. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2009031804195}}.		*''Fra Lillestrøm Historielag. Til byens befolkning 13.06.98.'' Lillestrøm 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009031804195}}.
	*[[Harald Hals (1934-)\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. Bind I.'' Lillestrøm 1978. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.		*[[Harald Hals (1934-)\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. Bind I.'' Lillestrøm 1978. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.
	*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie. Bind II.'' Lillestrøm 1978. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.		*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie. Bind II.'' Lillestrøm 1978. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.

	==Fotnoter==		==Fotnoter==

Cnyborg på 1. jun. 2023 kl. 06:33

2023-06-01T06:33:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2023 kl. 06:33
Linje 19:		Linje 19:

	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
	[[Kategori:~~Bygninger~~]]		[[Kategori:Arbeiderboliger]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	~~[[Kategori:Skedsmo]]~~		{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune Kategori:Skedsmo» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:31:28Z

Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:31
Linje 20:		Linje 20:
	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
	[[Kategori:~~Nordre Follo~~ kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T12:47:37Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 12:47
Linje 20:		Linje 20:
	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]

Nils Steinar Våge: Fotoeier

2019-10-10T06:59:58Z

Fotoeier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2019 kl. 06:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Brandvalboligen Lillestrøm.jpg\| Brandvalboligen rives i 1958. Bolighuset var en av de eldste arbeiderboligene Lillestrøm, bygd i 1872-73. Lillestrøm Kinotheater bak til venstre.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Brandvalboligen Lillestrøm.jpg\| Brandvalboligen rives i 1958. Bolighuset var en av de eldste arbeiderboligene Lillestrøm, bygd i 1872-73. Lillestrøm Kinotheater bak til venstre.\|Akershusbasen.}}

	Den første '''[[Brandvalboligene (Lillestrøm)\|Brandvalboligen]]''' i [[Lillestrøm]] ble bygd samtidig med [[Brandvalsaga (Lillestrøm)\|Brandvalsaga]] i 1859, men den brant ned sammen med sagbruket i 1870. En ny bolig sto ferdig i 1872-73, og den var bebodd til den ble revet i 1958. Boligen hadde 18 toromsleiligheter med kjøkken og ett dagligrom. Huset ble kalt Boli’n, og den lå i Brogata 10. Materialene kom fra et herskapshus på en storgård i Enebakk. Den ble revet, og materialene ble fraktet på isen til Lillestrøm. Det ble bygd enda en arbeiderbolig som tilhørte sagbruket.</onlyinclude>		Den første '''[[Brandvalboligene (Lillestrøm)\|Brandvalboligen]]''' i [[Lillestrøm]] ble bygd samtidig med [[Brandvalsaga (Lillestrøm)\|Brandvalsaga]] i 1859, men den brant ned sammen med sagbruket i 1870. En ny bolig sto ferdig i 1872-73, og den var bebodd til den ble revet i 1958. Boligen hadde 18 toromsleiligheter med kjøkken og ett dagligrom. Huset ble kalt Boli’n, og den lå i Brogata 10. Materialene kom fra et herskapshus på en storgård i Enebakk. Den ble revet, og materialene ble fraktet på isen til Lillestrøm. Det ble bygd enda en arbeiderbolig som tilhørte sagbruket.</onlyinclude>
Linje 6:		Linje 6:

	Boforholdene og miljøet i Brandvalboligen blir skildret slik av en beboer i 1955: «Det var en gang det var ni barn ta oss, men det døde en. Vi bodde i ett rom og kjøkken, og kjøkkenet var både verksted og kjøkken. Det var i arbeidsboligen, som dom kaller for Brandvoldboligen den dag i dag. Og han står der han sto den gangen. Det er 20 familier nå, og det var det bestandig, og mange barn hadde dem alle sammen. Men det var omtrent en familie, ute i allfall, på gården. Det var vennskap og sånn. Trivelig å bo der. Jeg nesten grudde meg å fløtta derifrå i 28-års alderen da jeg gifte meg. Jeg syns det var fælt. Da hadde jeg bodd der i all i tid til jeg var 28 år.» <ref>Bull 1955 s. 158.</ref>		Boforholdene og miljøet i Brandvalboligen blir skildret slik av en beboer i 1955: «Det var en gang det var ni barn ta oss, men det døde en. Vi bodde i ett rom og kjøkken, og kjøkkenet var både verksted og kjøkken. Det var i arbeidsboligen, som dom kaller for Brandvoldboligen den dag i dag. Og han står der han sto den gangen. Det er 20 familier nå, og det var det bestandig, og mange barn hadde dem alle sammen. Men det var omtrent en familie, ute i allfall, på gården. Det var vennskap og sånn. Trivelig å bo der. Jeg nesten grudde meg å fløtta derifrå i 28-års alderen da jeg gifte meg. Jeg syns det var fælt. Da hadde jeg bodd der i all i tid til jeg var 28 år.» <ref>Bull 1955 s. 158.</ref>
	{{thumb\|Ambgårdene.jpg\|Beboerne i Brandvalboligen hadde felles vannpost. Dette bildet er fra [[Ambgårdene]] i [[Strømmen]] i 1930.}}		{{thumb\|Ambgårdene.jpg\|Beboerne i Brandvalboligen hadde felles vannpost. Dette bildet er fra [[Ambgårdene]] i [[Strømmen]] i 1930.\|Akershusbasen.}}

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Nils Steinar Våge: /* Kilder og litteratur */ Dig. utg.

2017-02-28T07:00:18Z

Kilder og litteratur: Dig. utg.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2017 kl. 07:00
Linje 11:		Linje 11:
	*Bull, Edvard (red.): ''Arbeidsfolk forteller. Fra sagbruk og høvleri''. Norsk Folkemuseums serie. Oslo 1955.		*Bull, Edvard (red.): ''Arbeidsfolk forteller. Fra sagbruk og høvleri''. Norsk Folkemuseums serie. Oslo 1955.
	*Folketellingen for Skedsmo 1865.		*Folketellingen for Skedsmo 1865.
	*''Fra Lillestrøm Historielag. Til byens befolkning 13.06.98.'' Lillestrøm 1998.		*''Fra Lillestrøm Historielag. Til byens befolkning 13.06.98.'' Lillestrøm 1998. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009031804195}}.
	*[[Harald Hals (1934-)\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. Bind I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.		*[[Harald Hals (1934-)\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. Bind I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.
	*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie. Bind II.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.		*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie. Bind II.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.

Nils Steinar Våge: /* Kilder og litteratur */ Digitale utg

2016-09-15T13:27:02Z

Kilder og litteratur: Digitale utg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2016 kl. 13:27
Linje 12:		Linje 12:
	*Folketellingen for Skedsmo 1865.		*Folketellingen for Skedsmo 1865.
	*''Fra Lillestrøm Historielag. Til byens befolkning 13.06.98.'' Lillestrøm 1998.		*''Fra Lillestrøm Historielag. Til byens befolkning 13.06.98.'' Lillestrøm 1998.
	*[[Harald Hals (1934-)\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. Bind I og II.'' Lillestrøm 1978.		*[[Harald Hals (1934-)\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. Bind I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.
			*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie. Bind II.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.

	==Fotnoter==		==Fotnoter==

Kallrustad på 4. jun. 2015 kl. 07:42

2015-06-04T07:42:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2015 kl. 07:42
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Brandvalboligen Lillestrøm.jpg\| Brandvalboligen rives i 1958. Bolighuset var en av de eldste arbeiderboligene Lillestrøm, bygd i 1872-73. Lillestrøm Kinotheater bak til venstre.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Brandvalboligen Lillestrøm.jpg\| Brandvalboligen rives i 1958. Bolighuset var en av de eldste arbeiderboligene Lillestrøm, bygd i 1872-73. Lillestrøm Kinotheater bak til venstre.}}

	Den første '''[[Brandvalboligene (Lillestrøm)\|Brandvalboligen]]''' i [[Lillestrøm]] ble bygd samtidig med [[Brandvalsaga (Lillestrøm)\|Brandvalsaga]] i 1859, men den brant ned sammen med sagbruket i 1870. En ny bolig sto ferdig i 1872-73, og den var bebodd til den ble revet i 1958. Boligen hadde 18 toromsleiligheter med kjøkken og ett dagligrom. Huset ble kalt Boli’n, og den lå i Brogata 10. Materialene kom fra et herskapshus på en storgård i Enebakk. Den ble revet, og materialene ble fraktet på isen til [[Lillestrøm]]. Det ble bygd enda en arbeiderbolig som tilhørte sagbruket.</onlyinclude>		Den første '''[[Brandvalboligene (Lillestrøm)\|Brandvalboligen]]''' i [[Lillestrøm]] ble bygd samtidig med [[Brandvalsaga (Lillestrøm)\|Brandvalsaga]] i 1859, men den brant ned sammen med sagbruket i 1870. En ny bolig sto ferdig i 1872-73, og den var bebodd til den ble revet i 1958. Boligen hadde 18 toromsleiligheter med kjøkken og ett dagligrom. Huset ble kalt Boli’n, og den lå i Brogata 10. Materialene kom fra et herskapshus på en storgård i Enebakk. Den ble revet, og materialene ble fraktet på isen til Lillestrøm. Det ble bygd enda en arbeiderbolig som tilhørte sagbruket.</onlyinclude>

	Folketellingen i 1865 viser at det bodde 68 personer i den første Brandvalboligen, og de var fordelt på 15 husstander. 11 av familieforsørgerne jobbet på saga, to var skomakere, en var lokomotivpusser og en kalte seg "Arbeidsmand".<ref>{{folketelling\|bf01038019002660\|Dampsagens\|1865\|Skedsmo prestegjeld}}</ref>		Folketellingen i 1865 viser at det bodde 68 personer i den første Brandvalboligen, og de var fordelt på 15 husstander. 11 av familieforsørgerne jobbet på saga, to var skomakere, en var lokomotivpusser og en kalte seg "Arbeidsmand".<ref>{{folketelling\|bf01038019002660\|Dampsagens\|1865\|Skedsmo prestegjeld}}</ref>

Kallrustad: lenker oppslagsord, geografi

2015-06-04T07:42:44Z

lenker oppslagsord, geografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2015 kl. 07:42
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Brandvalboligen Lillestrøm.jpg\| Brandvalboligen rives i 1958. Bolighuset var en av de eldste arbeiderboligene Lillestrøm, bygd i 1872-73. Lillestrøm Kinotheater bak til venstre.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Brandvalboligen Lillestrøm.jpg\| Brandvalboligen rives i 1958. Bolighuset var en av de eldste arbeiderboligene Lillestrøm, bygd i 1872-73. Lillestrøm Kinotheater bak til venstre.}}

	Den første '''Brandvalboligen''' ble bygd samtidig med [[Brandvalsaga (Lillestrøm)\|Brandvalsaga]] i 1859, men den brant ned sammen med sagbruket i 1870. En ny bolig sto ferdig i 1872-73, og den var bebodd til den ble revet i 1958. Boligen hadde 18 toromsleiligheter med kjøkken og ett dagligrom. Huset ble kalt Boli’n, og den lå i Brogata 10. Materialene kom fra et herskapshus på en storgård i Enebakk. Den ble revet, og materialene ble fraktet på isen til [[Lillestrøm]]. Det ble bygd enda en arbeiderbolig som tilhørte sagbruket.</onlyinclude>		Den første '''[[Brandvalboligene (Lillestrøm)\|Brandvalboligen]]''' i [[Lillestrøm]] ble bygd samtidig med [[Brandvalsaga (Lillestrøm)\|Brandvalsaga]] i 1859, men den brant ned sammen med sagbruket i 1870. En ny bolig sto ferdig i 1872-73, og den var bebodd til den ble revet i 1958. Boligen hadde 18 toromsleiligheter med kjøkken og ett dagligrom. Huset ble kalt Boli’n, og den lå i Brogata 10. Materialene kom fra et herskapshus på en storgård i Enebakk. Den ble revet, og materialene ble fraktet på isen til [[Lillestrøm]]. Det ble bygd enda en arbeiderbolig som tilhørte sagbruket.</onlyinclude>

	Folketellingen i 1865 viser at det bodde 68 personer i den første Brandvalboligen, og de var fordelt på 15 husstander. 11 av familieforsørgerne jobbet på saga, to var skomakere, en var lokomotivpusser og en kalte seg "Arbeidsmand".<ref>{{folketelling\|bf01038019002660\|Dampsagens\|1865\|Skedsmo prestegjeld}}</ref>		Folketellingen i 1865 viser at det bodde 68 personer i den første Brandvalboligen, og de var fordelt på 15 husstander. 11 av familieforsørgerne jobbet på saga, to var skomakere, en var lokomotivpusser og en kalte seg "Arbeidsmand".<ref>{{folketelling\|bf01038019002660\|Dampsagens\|1865\|Skedsmo prestegjeld}}</ref>

Cnyborg: folketellingslenke

2014-02-24T09:41:17Z

folketellingslenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2014 kl. 09:41
Linje 3:		Linje 3:
	Den første '''Brandvalboligen''' ble bygd samtidig med [[Brandvalsaga (Lillestrøm)\|Brandvalsaga]] i 1859, men den brant ned sammen med sagbruket i 1870. En ny bolig sto ferdig i 1872-73, og den var bebodd til den ble revet i 1958. Boligen hadde 18 toromsleiligheter med kjøkken og ett dagligrom. Huset ble kalt Boli’n, og den lå i Brogata 10. Materialene kom fra et herskapshus på en storgård i Enebakk. Den ble revet, og materialene ble fraktet på isen til [[Lillestrøm]]. Det ble bygd enda en arbeiderbolig som tilhørte sagbruket.</onlyinclude>		Den første '''Brandvalboligen''' ble bygd samtidig med [[Brandvalsaga (Lillestrøm)\|Brandvalsaga]] i 1859, men den brant ned sammen med sagbruket i 1870. En ny bolig sto ferdig i 1872-73, og den var bebodd til den ble revet i 1958. Boligen hadde 18 toromsleiligheter med kjøkken og ett dagligrom. Huset ble kalt Boli’n, og den lå i Brogata 10. Materialene kom fra et herskapshus på en storgård i Enebakk. Den ble revet, og materialene ble fraktet på isen til [[Lillestrøm]]. Det ble bygd enda en arbeiderbolig som tilhørte sagbruket.</onlyinclude>

	Folketellingen i 1865 viser at det bodde 68 personer i den første Brandvalboligen, og de var fordelt på 15 husstander. 11 av familieforsørgerne jobbet på saga, to var skomakere, en var lokomotivpusser og en kalte seg "Arbeidsmand".<ref> ~~[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=11&filnamn=f60231&gardpostnr=347#nedre Folketellingen~~ 1865 ~~for~~ Skedsmo ~~kommune]~~</ref>		Folketellingen i 1865 viser at det bodde 68 personer i den første Brandvalboligen, og de var fordelt på 15 husstander. 11 av familieforsørgerne jobbet på saga, to var skomakere, en var lokomotivpusser og en kalte seg "Arbeidsmand".<ref>{{folketelling\|bf01038019002660\|Dampsagens\|1865\|Skedsmo prestegjeld}}</ref>

	Boforholdene og miljøet i Brandvalboligen blir skildret slik av en beboer i 1955: «Det var en gang det var ni barn ta oss, men det døde en. Vi bodde i ett rom og kjøkken, og kjøkkenet var både verksted og kjøkken. Det var i arbeidsboligen, som dom kaller for Brandvoldboligen den dag i dag. Og han står der han sto den gangen. Det er 20 familier nå, og det var det bestandig, og mange barn hadde dem alle sammen. Men det var omtrent en familie, ute i allfall, på gården. Det var vennskap og sånn. Trivelig å bo der. Jeg nesten grudde meg å fløtta derifrå i 28-års alderen da jeg gifte meg. Jeg syns det var fælt. Da hadde jeg bodd der i all i tid til jeg var 28 år.» <ref>Bull 1955 s. 158.</ref>		Boforholdene og miljøet i Brandvalboligen blir skildret slik av en beboer i 1955: «Det var en gang det var ni barn ta oss, men det døde en. Vi bodde i ett rom og kjøkken, og kjøkkenet var både verksted og kjøkken. Det var i arbeidsboligen, som dom kaller for Brandvoldboligen den dag i dag. Og han står der han sto den gangen. Det er 20 familier nå, og det var det bestandig, og mange barn hadde dem alle sammen. Men det var omtrent en familie, ute i allfall, på gården. Det var vennskap og sånn. Trivelig å bo der. Jeg nesten grudde meg å fløtta derifrå i 28-års alderen da jeg gifte meg. Jeg syns det var fælt. Da hadde jeg bodd der i all i tid til jeg var 28 år.» <ref>Bull 1955 s. 158.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2015 kl. 07:42
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Brandvalboligen Lillestrøm.jpg\| Brandvalboligen rives i 1958. Bolighuset var en av de eldste arbeiderboligene Lillestrøm, bygd i 1872-73. Lillestrøm Kinotheater bak til venstre.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Brandvalboligen Lillestrøm.jpg\| Brandvalboligen rives i 1958. Bolighuset var en av de eldste arbeiderboligene Lillestrøm, bygd i 1872-73. Lillestrøm Kinotheater bak til venstre.}}

	Den første '''[[Brandvalboligene (Lillestrøm)\|Brandvalboligen]]''' i [[Lillestrøm]] ble bygd samtidig med [[Brandvalsaga (Lillestrøm)\|Brandvalsaga]] i 1859, men den brant ned sammen med sagbruket i 1870. En ny bolig sto ferdig i 1872-73, og den var bebodd til den ble revet i 1958. Boligen hadde 18 toromsleiligheter med kjøkken og ett dagligrom. Huset ble kalt Boli’n, og den lå i Brogata 10. Materialene kom fra et herskapshus på en storgård i Enebakk. Den ble revet, og materialene ble fraktet på isen til [[Lillestrøm]]. Det ble bygd enda en arbeiderbolig som tilhørte sagbruket.</onlyinclude>		Den første '''[[Brandvalboligene (Lillestrøm)\|Brandvalboligen]]''' i [[Lillestrøm]] ble bygd samtidig med [[Brandvalsaga (Lillestrøm)\|Brandvalsaga]] i 1859, men den brant ned sammen med sagbruket i 1870. En ny bolig sto ferdig i 1872-73, og den var bebodd til den ble revet i 1958. Boligen hadde 18 toromsleiligheter med kjøkken og ett dagligrom. Huset ble kalt Boli’n, og den lå i Brogata 10. Materialene kom fra et herskapshus på en storgård i Enebakk. Den ble revet, og materialene ble fraktet på isen til Lillestrøm. Det ble bygd enda en arbeiderbolig som tilhørte sagbruket.</onlyinclude>

	Folketellingen i 1865 viser at det bodde 68 personer i den første Brandvalboligen, og de var fordelt på 15 husstander. 11 av familieforsørgerne jobbet på saga, to var skomakere, en var lokomotivpusser og en kalte seg "Arbeidsmand".<ref>{{folketelling\|bf01038019002660\|Dampsagens\|1865\|Skedsmo prestegjeld}}</ref>		Folketellingen i 1865 viser at det bodde 68 personer i den første Brandvalboligen, og de var fordelt på 15 husstander. 11 av familieforsørgerne jobbet på saga, to var skomakere, en var lokomotivpusser og en kalte seg "Arbeidsmand".<ref>{{folketelling\|bf01038019002660\|Dampsagens\|1865\|Skedsmo prestegjeld}}</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2015 kl. 07:42
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Brandvalboligen Lillestrøm.jpg\| Brandvalboligen rives i 1958. Bolighuset var en av de eldste arbeiderboligene Lillestrøm, bygd i 1872-73. Lillestrøm Kinotheater bak til venstre.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Brandvalboligen Lillestrøm.jpg\| Brandvalboligen rives i 1958. Bolighuset var en av de eldste arbeiderboligene Lillestrøm, bygd i 1872-73. Lillestrøm Kinotheater bak til venstre.}}

	Den første '''Brandvalboligen''' ble bygd samtidig med [[Brandvalsaga (Lillestrøm)\|Brandvalsaga]] i 1859, men den brant ned sammen med sagbruket i 1870. En ny bolig sto ferdig i 1872-73, og den var bebodd til den ble revet i 1958. Boligen hadde 18 toromsleiligheter med kjøkken og ett dagligrom. Huset ble kalt Boli’n, og den lå i Brogata 10. Materialene kom fra et herskapshus på en storgård i Enebakk. Den ble revet, og materialene ble fraktet på isen til [[Lillestrøm]]. Det ble bygd enda en arbeiderbolig som tilhørte sagbruket.</onlyinclude>		Den første '''[[Brandvalboligene (Lillestrøm)\|Brandvalboligen]]''' i [[Lillestrøm]] ble bygd samtidig med [[Brandvalsaga (Lillestrøm)\|Brandvalsaga]] i 1859, men den brant ned sammen med sagbruket i 1870. En ny bolig sto ferdig i 1872-73, og den var bebodd til den ble revet i 1958. Boligen hadde 18 toromsleiligheter med kjøkken og ett dagligrom. Huset ble kalt Boli’n, og den lå i Brogata 10. Materialene kom fra et herskapshus på en storgård i Enebakk. Den ble revet, og materialene ble fraktet på isen til [[Lillestrøm]]. Det ble bygd enda en arbeiderbolig som tilhørte sagbruket.</onlyinclude>

	Folketellingen i 1865 viser at det bodde 68 personer i den første Brandvalboligen, og de var fordelt på 15 husstander. 11 av familieforsørgerne jobbet på saga, to var skomakere, en var lokomotivpusser og en kalte seg "Arbeidsmand".<ref>{{folketelling\|bf01038019002660\|Dampsagens\|1865\|Skedsmo prestegjeld}}</ref>		Folketellingen i 1865 viser at det bodde 68 personer i den første Brandvalboligen, og de var fordelt på 15 husstander. 11 av familieforsørgerne jobbet på saga, to var skomakere, en var lokomotivpusser og en kalte seg "Arbeidsmand".<ref>{{folketelling\|bf01038019002660\|Dampsagens\|1865\|Skedsmo prestegjeld}}</ref>