Brandvals skysstasjoner - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 20. nov. 2025 kl. 13:29

2025-11-20T13:29:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2025 kl. 13:29
Linje 59:		Linje 59:
	*Mandt, Gunnar: Brandvalboka, bind II gårdshistorie (1968)		*Mandt, Gunnar: Brandvalboka, bind II gårdshistorie (1968)
	*Seglsten, Johan (red.): Gamle Roverud – en stasjonsby vokser opp (2004)		*Seglsten, Johan (red.): Gamle Roverud – en stasjonsby vokser opp (2004)

	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	[[Kategori:Brandval]]		[[Kategori:Brandval]]
	[[Kategori:Skysstasjoner]]		[[Kategori:Skysstasjoner]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{ikke koord}}

Per tore på 1. jun. 2025 kl. 14:24

2025-06-01T14:24:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2025 kl. 14:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Brandvals skysstasjoner retusjert 1785.jpg\|Pontoppidans kart fra 1785: «Fra Kongsvinger passeres Glommen til Søndre Nord (i Vinger). Derfra gaar Vey til Brandvold 1½ Miile → til Kongshoug 1¾ Miile, osv». [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{Thumb\|Brandvals skysstasjoner retusjert 1785.jpg\|Pontoppidans kart fra 1785: «Fra Kongsvinger passeres Glommen til Søndre Nord (i Vinger). Derfra gaar Vey til Brandvold 1½ Miile → til Kongshoug 1¾ Miile, osv». [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}
	Brandval annekssogn til [[Grue prestegjeld]] i gamle [[Hedmark\|Hedmark fylke]] var egen kommune mellom 1867 og 1963, nå en del av [[Kongsvinger kommune]]. Her har det vært flere skysstasjoner, alle på østsiden av [[Glomma]]: [[Helgeneset skysstasjon\|Helgeneset]], [[Nor skysstasjon\|Nor]], [[Fagerheim skysstasjon\|Fagerheim]], [[Solvang skysstasjon\|Solvang]], [[Berg skysstasjon\|Berg]] og [[Lunderseter skysstasjon\|~~Lunderseter~~]]. I tillegg hadde Gjølstad (søndre) skyssansvar til Kongsvinger fra 1843 fram til Kongsvinger bru sto ferdig i 1856.		Brandval annekssogn til [[Grue prestegjeld]] i gamle [[Hedmark\|Hedmark fylke]] var egen kommune mellom 1867 og 1963, nå en del av [[Kongsvinger kommune]]. Her har det vært flere skysstasjoner, alle på østsiden av [[Glomma]]: [[Helgeneset skysstasjon\|Helgeneset]], [[Nor skysstasjon\|Nor]], [[Fagerheim skysstasjon\|Fagerheim]], [[Solvang skysstasjon\|Solvang]], [[Berg skysstasjon\|Berg]] og [[Lunderseter skysstasjon\|Lundersæter]]. I tillegg hadde Gjølstad (søndre) skyssansvar til Kongsvinger fra 1843 fram til Kongsvinger bru sto ferdig i 1856.

	Hovedvegen fra Kongsvinger til Solør gikk til å begynne med på østsida av Glomma og med to tilsigelses-stasjoner nevnt 1827, her med avstand til neste stasjon (1 Miile ≈ 11,3 km):		Hovedvegen fra Kongsvinger til Solør gikk til å begynne med på østsida av Glomma og med to tilsigelses-stasjoner nevnt 1827, her med avstand til neste stasjon (1 Miile ≈ 11,3 km):

Per tore på 25. apr. 2025 kl. 13:46

2025-04-25T13:46:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 13:46
Linje 8:		Linje 8:
	NB. Dette er jo før Brandval ble egen kommune, så derfor oppgis stedene å ligge i Grue. Postruta Kongsvinger–Elverum som kom i gang 1838 med ukentlig post, fulgte østsiden av Glomma. Ruta var resultatet av en iherdig innsats fra postmester Ole J. Tommelstad i Kongsvinger.		NB. Dette er jo før Brandval ble egen kommune, så derfor oppgis stedene å ligge i Grue. Postruta Kongsvinger–Elverum som kom i gang 1838 med ukentlig post, fulgte østsiden av Glomma. Ruta var resultatet av en iherdig innsats fra postmester Ole J. Tommelstad i Kongsvinger.
	{{Thumb\|Gjølstad i Brandval kommune ca. 1900.jpg\|Ferge ved Gjølstadsundet omkring år 1900. Bildet tilhører [[Brandval historielag]].}}		{{Thumb\|Gjølstad i Brandval kommune ca. 1900.jpg\|Ferge ved Gjølstadsundet omkring år 1900. Bildet tilhører [[Brandval historielag]].}}
	Ferge over Gjølstad sund ble etablert ved Kgl. Res. 2. aug. 1843. I 1865 var 38-årige Fredrik Pedersen på [[~~Sletholen midtre~~ (Kongsvinger gnr. 94/20)\|~~Sletholen midtre~~]] sundmann, en oppgave Otto Hansen, f. 1865, hadde år 1900. Han bodde i forpakterbolig ved [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/17)#Gjølstadsundet\|Gjølstadsundet]]. Dette ga en ny reiserute:		Ferge over Gjølstad sund ble etablert ved Kgl. Res. 2. aug. 1843. I 1865 var 38-årige Fredrik Pedersen på [[Midtre Slettholen (Kongsvinger gnr. 94/20)\|Midtre Slettholen]] sundmann, en oppgave Otto Hansen, f. 1865, hadde år 1900. Han bodde i forpakterbolig ved [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/17)#Gjølstadsundet\|Gjølstadsundet]]. Dette ga en ny reiserute:

	*''Fra Kongsvinger til Gjølstad i Grue ⅞ Miile → Ved Gjølstad over Glommen med'' ''Færge. Til Nord i Grue 1 Miile'' ''→'' ''til'' ''Vold i Grue 1 Miile, osv.''		*''Fra Kongsvinger til Gjølstad i Grue ⅞ Miile → Ved Gjølstad over Glommen med'' ''Færge. Til Nord i Grue 1 Miile'' ''→'' ''til'' ''Vold i Grue 1 Miile, osv.''

Per tore på 23. apr. 2025 kl. 14:00

2025-04-23T14:00:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2025 kl. 14:00
Linje 8:		Linje 8:
	NB. Dette er jo før Brandval ble egen kommune, så derfor oppgis stedene å ligge i Grue. Postruta Kongsvinger–Elverum som kom i gang 1838 med ukentlig post, fulgte østsiden av Glomma. Ruta var resultatet av en iherdig innsats fra postmester Ole J. Tommelstad i Kongsvinger.		NB. Dette er jo før Brandval ble egen kommune, så derfor oppgis stedene å ligge i Grue. Postruta Kongsvinger–Elverum som kom i gang 1838 med ukentlig post, fulgte østsiden av Glomma. Ruta var resultatet av en iherdig innsats fra postmester Ole J. Tommelstad i Kongsvinger.
	{{Thumb\|Gjølstad i Brandval kommune ca. 1900.jpg\|Ferge ved Gjølstadsundet omkring år 1900. Bildet tilhører [[Brandval historielag]].}}		{{Thumb\|Gjølstad i Brandval kommune ca. 1900.jpg\|Ferge ved Gjølstadsundet omkring år 1900. Bildet tilhører [[Brandval historielag]].}}
	Ferge over Gjølstad sund ble etablert ved Kgl. Res. 2. aug. 1843. I 1865 var 38-årige Fredrik Pedersen på [[Sletholen midtre (Kongsvinger gnr. 94/20)\|Sletholen midtre]] sundmann, en oppgave Otto Hansen, f. 1865, hadde år 1900. Han bodde i forpakterbolig ved [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/7)#Gjølstadsundet\|Gjølstadsundet]]. Dette ga en ny reiserute:		Ferge over Gjølstad sund ble etablert ved Kgl. Res. 2. aug. 1843. I 1865 var 38-årige Fredrik Pedersen på [[Sletholen midtre (Kongsvinger gnr. 94/20)\|Sletholen midtre]] sundmann, en oppgave Otto Hansen, f. 1865, hadde år 1900. Han bodde i forpakterbolig ved [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/17)#Gjølstadsundet\|Gjølstadsundet]]. Dette ga en ny reiserute:

	*''Fra Kongsvinger til Gjølstad i Grue ⅞ Miile → Ved Gjølstad over Glommen med'' ''Færge. Til Nord i Grue 1 Miile'' ''→'' ''til'' ''Vold i Grue 1 Miile, osv.''		*''Fra Kongsvinger til Gjølstad i Grue ⅞ Miile → Ved Gjølstad over Glommen med'' ''Færge. Til Nord i Grue 1 Miile'' ''→'' ''til'' ''Vold i Grue 1 Miile, osv.''

Cnyborg på 11. nov. 2024 kl. 12:39

2024-11-11T12:39:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2024 kl. 12:39
Linje 20:		Linje 20:
	Ved slutten av 1800-tallet var det likevel tre faste skysstasjoner i Brandval. Nor hadde mistet betydning, mens det fortsatt var stort skyssbehov mellom [[Roverud]] og [[Finnskogen]].		Ved slutten av 1800-tallet var det likevel tre faste skysstasjoner i Brandval. Nor hadde mistet betydning, mens det fortsatt var stort skyssbehov mellom [[Roverud]] og [[Finnskogen]].

	==~~<big>~~Skyssordningen~~</big>~~==		==Skyssordningen==
	~~<big><u>~~Skyssplikt~~</u></big>~~		===Skyssplikt===

	Bøndene i Norge hadde skyssplikt for kongen, adelen og embetsmenn fra middelalderen. Også biskoper hadde rett til fri skyss under visitasreiser. Fra 1600-tallet protesterte bøndene etter at oppgavene hadde økt som følge av at stadig flere embetsmenn og tjenestemenn gjorde krav på fri skyss. For å underlette noe ble det langs hovedrutene utpekt ''skyss- og gjestegårder'', samt en skysskar som skaffet tilveie hester etter behov. Etter hvert ble det ytt noe betaling med penger som kom inn fra egen skyss-skatt, men friskyssordningen var krevende for bøndene.		Bøndene i Norge hadde skyssplikt for kongen, adelen og embetsmenn fra middelalderen. Også biskoper hadde rett til fri skyss under visitasreiser. Fra 1600-tallet protesterte bøndene etter at oppgavene hadde økt som følge av at stadig flere embetsmenn og tjenestemenn gjorde krav på fri skyss. For å underlette noe ble det langs hovedrutene utpekt ''skyss- og gjestegårder'', samt en skysskar som skaffet tilveie hester etter behov. Etter hvert ble det ytt noe betaling med penger som kom inn fra egen skyss-skatt, men friskyssordningen var krevende for bøndene.

	~~<big><u>~~Skysstasjoner~~</u></big>~~		===Skysstasjoner===

	Ved egen skysslov fra 1816 ble plikten til gratisskyss opphevet og det ble organisert et eget skyssvesen med betalingstakster for de tjenestene som ble utført. Lokale myndigheter organiserte dette, satte ut skysstasjoner på anbud med noe offentlig støtte og stilte krav til hestehold.		Ved egen skysslov fra 1816 ble plikten til gratisskyss opphevet og det ble organisert et eget skyssvesen med betalingstakster for de tjenestene som ble utført. Lokale myndigheter organiserte dette, satte ut skysstasjoner på anbud med noe offentlig støtte og stilte krav til hestehold.
Linje 33:		Linje 33:
	Avstanden mellom stasjonene var bestemt ut fra hestenes behov for hvile, og det var også fastsatt strenge regler med hensyn til vekt og fart for å ivareta dyrevelferden.		Avstanden mellom stasjonene var bestemt ut fra hestenes behov for hvile, og det var også fastsatt strenge regler med hensyn til vekt og fart for å ivareta dyrevelferden.

	~~<big><u>~~Også kost og losji~~</u></big>~~		===Også kost og losji===

	Skysstasjonene skulle først og fremst sørge for transporten, men der det var behov eller ønske fra de reisende, kunne skyssholdet kombineres med gjesteservering og overnattingstilbud. Myndighetene bestemte ''hvor'' stasjonene skulle være, men stasjonene fikk gjerne navn etter gården hvor stasjonsholderen holdt til, og endret navn når en ny overtok.		Skysstasjonene skulle først og fremst sørge for transporten, men der det var behov eller ønske fra de reisende, kunne skyssholdet kombineres med gjesteservering og overnattingstilbud. Myndighetene bestemte ''hvor'' stasjonene skulle være, men stasjonene fikk gjerne navn etter gården hvor stasjonsholderen holdt til, og endret navn når en ny overtok.
Linje 41:		Linje 41:
	Det offentlige avviklet støtten til skysstasjonene etter hvert som tog, biler og busser overtok, i vårt distrikt rundt 1920, men skyssloven ble først opphevet i 1951.		Det offentlige avviklet støtten til skysstasjonene etter hvert som tog, biler og busser overtok, i vårt distrikt rundt 1920, men skyssloven ble først opphevet i 1951.

	~~<big><u>~~Skyssbetaling~~</u></big>~~		===Skyssbetaling===

	Betalingen var avhengig av både avstand og antall personer, men også hvor mange hester og hvor stor vogn som skulle benyttes. Skyssloven fra 1816 hadde følgende satser:		Betalingen var avhengig av både avstand og antall personer, men også hvor mange hester og hvor stor vogn som skulle benyttes. Skyssloven fra 1816 hadde følgende satser:

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Artiklene om skysstasjonene i Brandval er skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)

2024-05-02T09:05:41Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Artiklene om skysstasjonene i Brandval er skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2024 kl. 09:05
Linje 55:		Linje 55:

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*~~Artiklene om skysstasjonene i Brandval er~~ skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av kirkebøker, gravminner, folketellinger, gårdsmatrikler, panteregistre, gamle kart og aviser, reisehåndbøker, faglitteratur, samt bygdebøker.		*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av kirkebøker, gravminner, folketellinger, gårdsmatrikler, panteregistre, gamle kart og aviser, reisehåndbøker, faglitteratur, samt bygdebøker.
	*[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: Brandvalboka, bind I bygdehistorie (1953)		*[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: Brandvalboka, bind I bygdehistorie (1953)
	*Mandt, Gunnar: Brandvalboka, bind II gårdshistorie (1968)		*Mandt, Gunnar: Brandvalboka, bind II gårdshistorie (1968)

Per tore på 8. aug. 2023 kl. 20:14

2023-08-08T20:14:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2023 kl. 20:14
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Brandvals skysstasjoner retusjert 1785.jpg\|Pontoppidans kart fra 1785: «Fra Kongsvinger passeres Glommen til Søndre Nord (i Vinger). Derfra gaar Vey til Brandvold 1½ Miile → til Kongshoug 1¾ Miile, osv». [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{Thumb\|Brandvals skysstasjoner retusjert 1785.jpg\|Pontoppidans kart fra 1785: «Fra Kongsvinger passeres Glommen til Søndre Nord (i Vinger). Derfra gaar Vey til Brandvold 1½ Miile → til Kongshoug 1¾ Miile, osv». [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}
	Brandval annekssogn til [[Grue prestegjeld]] i gamle [[Hedmark\|Hedmark fylke]] var egen kommune mellom 1867 og 1963, nå en del av [[Kongsvinger kommune]]. Her har det vært flere skysstasjoner, alle på østsiden av [[Glomma]]: [[Helgeneset skysstasjon\|Helgeneset]], [[Nor skysstasjon\|Nor]], [[Fagerheim skysstasjon\|Fagerheim]], [[Solvang skysstasjon\|Solvang]], [[Berg skysstasjon\|Berg]] og [[Lunderseter skysstasjon\|Lunderseter]]. I tillegg hadde Gjølstad (søndre) skyssansvar til Kongsvinger fra 1843 fram til Kongsvinger bru sto ferdig i 1856.		Brandval annekssogn til [[Grue prestegjeld]] i gamle [[Hedmark\|Hedmark fylke]] var egen kommune mellom 1867 og 1963, nå en del av [[Kongsvinger kommune]]. Her har det vært flere skysstasjoner, alle på østsiden av [[Glomma]]: [[Helgeneset skysstasjon\|Helgeneset]], [[Nor skysstasjon\|Nor]], [[Fagerheim skysstasjon\|Fagerheim]], [[Solvang skysstasjon\|Solvang]], [[Berg skysstasjon\|Berg]] og [[Lunderseter skysstasjon\|Lunderseter]]. I tillegg hadde Gjølstad (søndre) skyssansvar til Kongsvinger fra 1843 fram til Kongsvinger bru sto ferdig i 1856.
	~~{{Thumb\|Gjølstad i Brandval kommune ca. 1900.jpg\|Ferge ved Gjølstadsundet omkring år 1900. Bildet tilhører [[Brandval historielag]].}}~~
	Hovedvegen fra Kongsvinger til Solør gikk til å begynne med på østsida av Glomma og med to tilsigelses-stasjoner nevnt 1827, her med avstand til neste stasjon (1 Miile ≈ 11,3 km):		Hovedvegen fra Kongsvinger til Solør gikk til å begynne med på østsida av Glomma og med to tilsigelses-stasjoner nevnt 1827, her med avstand til neste stasjon (1 Miile ≈ 11,3 km):

Linje 7:		Linje 7:

	NB. Dette er jo før Brandval ble egen kommune, så derfor oppgis stedene å ligge i Grue. Postruta Kongsvinger–Elverum som kom i gang 1838 med ukentlig post, fulgte østsiden av Glomma. Ruta var resultatet av en iherdig innsats fra postmester Ole J. Tommelstad i Kongsvinger.		NB. Dette er jo før Brandval ble egen kommune, så derfor oppgis stedene å ligge i Grue. Postruta Kongsvinger–Elverum som kom i gang 1838 med ukentlig post, fulgte østsiden av Glomma. Ruta var resultatet av en iherdig innsats fra postmester Ole J. Tommelstad i Kongsvinger.
			{{Thumb\|Gjølstad i Brandval kommune ca. 1900.jpg\|Ferge ved Gjølstadsundet omkring år 1900. Bildet tilhører [[Brandval historielag]].}}
	Ferge over Gjølstad sund ble etablert ved Kgl. Res. 2. aug. 1843. I 1865 var 38-årige Fredrik Pedersen på [[Sletholen midtre (Kongsvinger gnr. 94/20)\|Sletholen midtre]] sundmann, en oppgave Otto Hansen, f. 1865, hadde år 1900. Han bodde i forpakterbolig ved [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/7)#Gjølstadsundet\|Gjølstadsundet]]. Dette ga en ny reiserute:		Ferge over Gjølstad sund ble etablert ved Kgl. Res. 2. aug. 1843. I 1865 var 38-årige Fredrik Pedersen på [[Sletholen midtre (Kongsvinger gnr. 94/20)\|Sletholen midtre]] sundmann, en oppgave Otto Hansen, f. 1865, hadde år 1900. Han bodde i forpakterbolig ved [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/7)#Gjølstadsundet\|Gjølstadsundet]]. Dette ga en ny reiserute:

Per tore på 3. aug. 2023 kl. 09:40

2023-08-03T09:40:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2023 kl. 09:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Brandvals skysstasjoner retusjert 1785.jpg\|Pontoppidans kart fra 1785: «Fra Kongsvinger passeres Glommen til Søndre Nord (i Vinger). Derfra gaar Vey til Brandvold 1½ Miile → til Kongshoug 1¾ Miile, osv». [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{Thumb\|Brandvals skysstasjoner retusjert 1785.jpg\|Pontoppidans kart fra 1785: «Fra Kongsvinger passeres Glommen til Søndre Nord (i Vinger). Derfra gaar Vey til Brandvold 1½ Miile → til Kongshoug 1¾ Miile, osv». [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}
	Brandval annekssogn til [[Grue prestegjeld]] i gamle [[Hedmark\|Hedmark fylke]] var egen kommune mellom 1867 og 1963, nå en del av [[Kongsvinger kommune]]. Her har det vært flere skysstasjoner, alle på østsiden av [[Glomma]]: [[Helgeneset skysstasjon\|Helgeneset]], [[Nor skysstasjon\|Nor]], [[Fagerheim skysstasjon\|Fagerheim]], [[Solvang skysstasjon\|Solvang]], [[Berg skysstasjon\|Berg]] og [[Lunderseter skysstasjon\|Lunderseter]]. I tillegg hadde Gjølstad (søndre) skyssansvar til Kongsvinger fra 1843 fram til Kongsvinger bru ~~ble~~ ferdig i 1856.		Brandval annekssogn til [[Grue prestegjeld]] i gamle [[Hedmark\|Hedmark fylke]] var egen kommune mellom 1867 og 1963, nå en del av [[Kongsvinger kommune]]. Her har det vært flere skysstasjoner, alle på østsiden av [[Glomma]]: [[Helgeneset skysstasjon\|Helgeneset]], [[Nor skysstasjon\|Nor]], [[Fagerheim skysstasjon\|Fagerheim]], [[Solvang skysstasjon\|Solvang]], [[Berg skysstasjon\|Berg]] og [[Lunderseter skysstasjon\|Lunderseter]]. I tillegg hadde Gjølstad (søndre) skyssansvar til Kongsvinger fra 1843 fram til Kongsvinger bru sto ferdig i 1856.
	{{Thumb\|Gjølstad i Brandval kommune ca. 1900.jpg\|Ferge ved Gjølstadsundet omkring år 1900. Bildet tilhører [[Brandval historielag]].}}		{{Thumb\|Gjølstad i Brandval kommune ca. 1900.jpg\|Ferge ved Gjølstadsundet omkring år 1900. Bildet tilhører [[Brandval historielag]].}}
	Hovedvegen fra Kongsvinger til Solør gikk til å begynne med på østsida av Glomma og med to tilsigelses-stasjoner nevnt 1827, her med avstand til neste stasjon (1 Miile ≈ 11,3 km):		Hovedvegen fra Kongsvinger til Solør gikk til å begynne med på østsida av Glomma og med to tilsigelses-stasjoner nevnt 1827, her med avstand til neste stasjon (1 Miile ≈ 11,3 km):

Per tore på 2. aug. 2023 kl. 14:34

2023-08-02T14:34:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 14:34
Linje 59:		Linje 59:
	*Mandt, Gunnar: Brandvalboka, bind II gårdshistorie (1968)		*Mandt, Gunnar: Brandvalboka, bind II gårdshistorie (1968)
	*Seglsten, Johan (red.): Gamle Roverud – en stasjonsby vokser opp (2004)		*Seglsten, Johan (red.): Gamle Roverud – en stasjonsby vokser opp (2004)
	[[Kategori:~~Vinger~~ kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	[[Kategori:Brandval]]		[[Kategori:Brandval]]
	[[Kategori:Skysstasjoner]]		[[Kategori:Skysstasjoner]]
	{{bm}}		{{bm}}

Per tore på 2. aug. 2023 kl. 14:33

2023-08-02T14:33:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 14:33
Linje 59:		Linje 59:
	*Mandt, Gunnar: Brandvalboka, bind II gårdshistorie (1968)		*Mandt, Gunnar: Brandvalboka, bind II gårdshistorie (1968)
	*Seglsten, Johan (red.): Gamle Roverud – en stasjonsby vokser opp (2004)		*Seglsten, Johan (red.): Gamle Roverud – en stasjonsby vokser opp (2004)
			[[Kategori:Vinger kommune]]
			[[Kategori:Brandval]]
			[[Kategori:Skysstasjoner]]
			{{bm}}