Bratsberg - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 13. mai 2025 kl. 08:40

2025-05-13T08:40:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2025 kl. 08:40
Linje 4:		Linje 4:
	\| navn = Bratsberg		\| navn = Bratsberg
	\| bilde = Bratsberg hovedgaard.jpg		\| bilde = Bratsberg hovedgaard.jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst = Bratsberg, gårdsbygningen fra 1880, brant 1911.
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt = 1100-tallet		\| førstnevnt = 1100-tallet
Linje 28:		Linje 28:
	Omkring 1300 hadde gården blitt krongods, og den ble embetsbolig for sysselmannen i Skiensysla. I 1398 ble den lagt under [[Gimsøy kloster]] - for øvrig et kloster som ble grunnlagt av slekta til Gregorius Dagsson, med hans søster [[Baugeid Dagsdotter]] som første abbedisse. Etter sekularisering av klosteret i 1520-åra gikk gården tilbake til kronen. Sysselmannen bodde en tid på klosteret, men da det ble ødelagt av brann i 1546 flytta de over til Bratsberg. Flere lensherrer - som ble den nye tittelen i dansketid - valgte å bo andre steder, siden gården var i dårlig forfatning.		Omkring 1300 hadde gården blitt krongods, og den ble embetsbolig for sysselmannen i Skiensysla. I 1398 ble den lagt under [[Gimsøy kloster]] - for øvrig et kloster som ble grunnlagt av slekta til Gregorius Dagsson, med hans søster [[Baugeid Dagsdotter]] som første abbedisse. Etter sekularisering av klosteret i 1520-åra gikk gården tilbake til kronen. Sysselmannen bodde en tid på klosteret, men da det ble ødelagt av brann i 1546 flytta de over til Bratsberg. Flere lensherrer - som ble den nye tittelen i dansketid - valgte å bo andre steder, siden gården var i dårlig forfatning.

	Gården ble solgt til [[Jørgen Bjelke]] i 1662; han hadde gått av som lensherre i Bratsberg året før. Han solgte det videre, og fra 1666 var admiral [[Cort Adeler]] eier. Bratsberg hadde lenge rettigheter som [[setegård]], men dette forsvant da [[Didrich von Cappelen (1761–1828)\|Didrich von Cappelen]], eidsvollsmannen, kjøpte den i 1823. Hans svigersønn [[Christopher H. Blom]] tok over da von Cappelen døde i 1828, og deretter ble hans sønn Didrik C. Blom eier. Han oppførte en ny gårdsbygning her i 1880~~. (se bilde)~~. Amtmann i Bratsberg [[Viggo Ullmann]], kjøpte gården i 1904 av cand.jur Christopher Blom og planla å bosette seg der, men døde i 1910 uten å ha rukket å flytte hit. Amtet tok da over bygningene. Hovedbygningen hadde en tid vært brukt som herredshus for Gjerpen herred. Bratsberg hovedgård brant i 1911, og ble ikke gjenreist. Selve tuneiendommen ble slettet fra [[Grunnbok\|grunnboka]] før 1950.		Gården ble solgt til [[Jørgen Bjelke]] i 1662; han hadde gått av som lensherre i Bratsberg året før. Han solgte det videre, og fra 1666 var admiral [[Cort Adeler]] eier. Bratsberg hadde lenge rettigheter som [[setegård]], men dette forsvant da [[Didrich von Cappelen (1761–1828)\|Didrich von Cappelen]], eidsvollsmannen, kjøpte den i 1823. Hans svigersønn [[Christopher H. Blom]] tok over da von Cappelen døde i 1828, og deretter ble hans sønn Didrik C. Blom eier. Han oppførte en ny gårdsbygning her i 1880. Amtmann i Bratsberg [[Viggo Ullmann]], kjøpte gården i 1904 av cand.jur Christopher Blom og planla å bosette seg der, men døde i 1910 uten å ha rukket å flytte hit. Amtet tok da over bygningene. Hovedbygningen hadde en tid vært brukt som herredshus for Gjerpen herred. Bratsberg hovedgård brant i 1911, og ble ikke gjenreist. Selve tuneiendommen ble slettet fra [[Grunnbok\|grunnboka]] før 1950.

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==

Aslak Kittelsen på 13. mai 2025 kl. 08:25

2025-05-13T08:25:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2025 kl. 08:25
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:Bratsberg hovedgaard.jpg\|miniatyr]]~~
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| målform = bm		\| målform = bm
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Bratsberg ~~gård~~		\| navn = Bratsberg
	\| bilde =		\| bilde = Bratsberg hovedgaard.jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| altnavn =		\| altnavn =
Linje 23:		Linje 22:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Bratsberg ~~gård~~]]''' var en herregård i [[Gjerpen]], i dag i [[Skien kommune]]. Den var på 1500-tallet sete for lensherren i [[Skiensysla]], og er opphavet til navnet [[Bratsberg len]] og senere [[Bratsberg amt]], som i 1919 ble til [[Telemark fylke]]. Den eneste bevarte delen av bebyggelsen er rester av ei kryptkirke på [[Kapittelberget (Skien)\|Kapittelberget]]. Den befinner seg trolig noen hundre meter sørvest for selve gårdstunet. Høydedraget gården lå på befinner seg bare rundt en kilometer fra dagens bykjerne i Skien, og har fra slutten av 1800-tallet blitt kraftig utbygd.		'''[[Bratsberg]]''' var en herregård i [[Gjerpen]], i dag i [[Skien kommune]]. Den var på 1500-tallet sete for lensherren i [[Skiensysla]], og er opphavet til navnet [[Bratsberg len]] og senere [[Bratsberg amt]], som i 1919 ble til [[Telemark fylke]]. Den eneste bevarte delen av bebyggelsen er rester av ei kryptkirke på [[Kapittelberget (Skien)\|Kapittelberget]]. Den befinner seg trolig noen hundre meter sørvest for selve gårdstunet. Høydedraget gården lå på befinner seg bare rundt en kilometer fra dagens bykjerne i Skien, og har fra slutten av 1800-tallet blitt kraftig utbygd.

	Gården er kjent tilbake til 1100-tallet. Den første eieren vi kjenner navnet på var [[Dag Eilivsson]], som var lendmann under [[Magnus Berrføtt]] og [[Sigurd Jorsalfare]]. Hans sønn [[Gregorius Dagsson]] tok over gården. Da Gregorius under [[Borgerkrigstida\|borgerkrigene]] slutta seg til [[Inge Krokrygg]], overfalt [[Øystein Haraldsson]] gården og brant alle hus der. Gregorius og hans menn hadde fått et forvarsel, og klarte å flykte lenger inn i landet. Etter at Gregorius falt i 1171 tok sønnen [[Gunnar Gregoriusson]] over. Med ham døde slekta ut, og vi vet ikke hvem som eide gården på 1200-tallet.		Gården er kjent tilbake til 1100-tallet. Den første eieren vi kjenner navnet på var [[Dag Eilivsson]], som var lendmann under [[Magnus Berrføtt]] og [[Sigurd Jorsalfare]]. Hans sønn [[Gregorius Dagsson]] tok over gården. Da Gregorius under [[Borgerkrigstida\|borgerkrigene]] slutta seg til [[Inge Krokrygg]], overfalt [[Øystein Haraldsson]] gården og brant alle hus der. Gregorius og hans menn hadde fått et forvarsel, og klarte å flykte lenger inn i landet. Etter at Gregorius falt i 1171 tok sønnen [[Gunnar Gregoriusson]] over. Med ham døde slekta ut, og vi vet ikke hvem som eide gården på 1200-tallet.
Linje 32:		Linje 31:

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==
			* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Bratsberg\|Bratsberg}}.
	* [https://snl.no/Bratsberg Bratsberg~~] i ''Store norske leksikon''~~.
	* Aftenposten, Ugens Nyt, 11. juli 1911		* Aftenposten, Ugens Nyt, 11. juli 1911

Janes på 12. mai 2025 kl. 15:34

2025-05-12T15:34:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2025 kl. 15:34
Linje 29:		Linje 29:
	Omkring 1300 hadde gården blitt krongods, og den ble embetsbolig for sysselmannen i Skiensysla. I 1398 ble den lagt under [[Gimsøy kloster]] - for øvrig et kloster som ble grunnlagt av slekta til Gregorius Dagsson, med hans søster [[Baugeid Dagsdotter]] som første abbedisse. Etter sekularisering av klosteret i 1520-åra gikk gården tilbake til kronen. Sysselmannen bodde en tid på klosteret, men da det ble ødelagt av brann i 1546 flytta de over til Bratsberg. Flere lensherrer - som ble den nye tittelen i dansketid - valgte å bo andre steder, siden gården var i dårlig forfatning.		Omkring 1300 hadde gården blitt krongods, og den ble embetsbolig for sysselmannen i Skiensysla. I 1398 ble den lagt under [[Gimsøy kloster]] - for øvrig et kloster som ble grunnlagt av slekta til Gregorius Dagsson, med hans søster [[Baugeid Dagsdotter]] som første abbedisse. Etter sekularisering av klosteret i 1520-åra gikk gården tilbake til kronen. Sysselmannen bodde en tid på klosteret, men da det ble ødelagt av brann i 1546 flytta de over til Bratsberg. Flere lensherrer - som ble den nye tittelen i dansketid - valgte å bo andre steder, siden gården var i dårlig forfatning.

	Gården ble solgt til [[Jørgen Bjelke]] i 1662; han hadde gått av som lensherre i Bratsberg året før. Han solgte det videre, og fra 1666 var admiral [[Cort Adeler]] eier. Bratsberg hadde lenge rettigheter som [[setegård]], men dette forsvant da [[Didrich von Cappelen (1761–1828)\|Didrich von Cappelen]], eidsvollsmannen, kjøpte den i 1823. Hans svigersønn [[Christopher H. Blom]] tok over da von Cappelen døde i 1828, og deretter ble hans sønn Didrik C. Blom eier. Han oppførte en ny gårdsbygning her i 1880. ~~Da siste Blom på gården døde~~ i ~~1909 hadde han allerede solgt unna store deler av jordveien.~~ [[Viggo Ullmann]]~~, som ble amtmann i Bratsberg amt i 1909~~, kjøpte gården i 1904 og planla å bosette seg der, men døde i 1910 uten å ha rukket å flytte. Amtet tok da over bygningene. Hovedbygningen hadde en tid vært brukt som herredshus for Gjerpen herred. Bratsberg hovedgård brant i 1911, og ble ikke gjenreist. Selve tuneiendommen ble ~~sletta~~ fra [[Grunnbok\|grunnboka]] før 1950.		Gården ble solgt til [[Jørgen Bjelke]] i 1662; han hadde gått av som lensherre i Bratsberg året før. Han solgte det videre, og fra 1666 var admiral [[Cort Adeler]] eier. Bratsberg hadde lenge rettigheter som [[setegård]], men dette forsvant da [[Didrich von Cappelen (1761–1828)\|Didrich von Cappelen]], eidsvollsmannen, kjøpte den i 1823. Hans svigersønn [[Christopher H. Blom]] tok over da von Cappelen døde i 1828, og deretter ble hans sønn Didrik C. Blom eier. Han oppførte en ny gårdsbygning her i 1880. (se bilde). Amtmann i Bratsberg [[Viggo Ullmann]], kjøpte gården i 1904 av cand.jur Christopher Blom og planla å bosette seg der, men døde i 1910 uten å ha rukket å flytte hit. Amtet tok da over bygningene. Hovedbygningen hadde en tid vært brukt som herredshus for Gjerpen herred. Bratsberg hovedgård brant i 1911, og ble ikke gjenreist. Selve tuneiendommen ble slettet fra [[Grunnbok\|grunnboka]] før 1950.

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==

Janes på 12. mai 2025 kl. 15:28

2025-05-12T15:28:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2025 kl. 15:28
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Bratsberg hovedgaard.jpg\|miniatyr]]
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| målform = bm		\| målform = bm

Janes på 12. mai 2025 kl. 15:23

2025-05-12T15:23:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2025 kl. 15:23
Linje 2:		Linje 2:
	\| målform = bm		\| målform = bm
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Bratsberg		\| navn = Bratsberg gård
	\| bilde =		\| bilde =
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
Linje 22:		Linje 22:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Bratsberg]]''' var en herregård i [[Gjerpen]], i dag i [[Skien kommune]]. Den var på 1500-tallet sete for lensherren i [[Skiensysla]], og er opphavet til navnet [[Bratsberg len]] og senere [[Bratsberg amt]], som i 1919 ble til [[Telemark fylke]]. Den eneste bevarte delen av bebyggelsen er rester av ei kryptkirke på [[Kapittelberget (Skien)\|Kapittelberget]]. Den befinner seg trolig noen hundre meter sørvest for selve gårdstunet. Høydedraget gården lå på befinner seg bare rundt en kilometer fra dagens bykjerne i Skien, og har fra slutten av 1800-tallet blitt kraftig utbygd.		'''[[Bratsberg gård]]''' var en herregård i [[Gjerpen]], i dag i [[Skien kommune]]. Den var på 1500-tallet sete for lensherren i [[Skiensysla]], og er opphavet til navnet [[Bratsberg len]] og senere [[Bratsberg amt]], som i 1919 ble til [[Telemark fylke]]. Den eneste bevarte delen av bebyggelsen er rester av ei kryptkirke på [[Kapittelberget (Skien)\|Kapittelberget]]. Den befinner seg trolig noen hundre meter sørvest for selve gårdstunet. Høydedraget gården lå på befinner seg bare rundt en kilometer fra dagens bykjerne i Skien, og har fra slutten av 1800-tallet blitt kraftig utbygd.

	Gården er kjent tilbake til 1100-tallet. Den første eieren vi kjenner navnet på var [[Dag Eilivsson]], som var lendmann under [[Magnus Berrføtt]] og [[Sigurd Jorsalfare]]. Hans sønn [[Gregorius Dagsson]] tok over gården. Da Gregorius under [[Borgerkrigstida\|borgerkrigene]] slutta seg til [[Inge Krokrygg]], overfalt [[Øystein Haraldsson]] gården og brant alle hus der. Gregorius og hans menn hadde fått et forvarsel, og klarte å flykte lenger inn i landet. Etter at Gregorius falt i 1171 tok sønnen [[Gunnar Gregoriusson]] over. Med ham døde slekta ut, og vi vet ikke hvem som eide gården på 1200-tallet.		Gården er kjent tilbake til 1100-tallet. Den første eieren vi kjenner navnet på var [[Dag Eilivsson]], som var lendmann under [[Magnus Berrføtt]] og [[Sigurd Jorsalfare]]. Hans sønn [[Gregorius Dagsson]] tok over gården. Da Gregorius under [[Borgerkrigstida\|borgerkrigene]] slutta seg til [[Inge Krokrygg]], overfalt [[Øystein Haraldsson]] gården og brant alle hus der. Gregorius og hans menn hadde fått et forvarsel, og klarte å flykte lenger inn i landet. Etter at Gregorius falt i 1171 tok sønnen [[Gunnar Gregoriusson]] over. Med ham døde slekta ut, og vi vet ikke hvem som eide gården på 1200-tallet.
Linje 28:		Linje 28:
	Omkring 1300 hadde gården blitt krongods, og den ble embetsbolig for sysselmannen i Skiensysla. I 1398 ble den lagt under [[Gimsøy kloster]] - for øvrig et kloster som ble grunnlagt av slekta til Gregorius Dagsson, med hans søster [[Baugeid Dagsdotter]] som første abbedisse. Etter sekularisering av klosteret i 1520-åra gikk gården tilbake til kronen. Sysselmannen bodde en tid på klosteret, men da det ble ødelagt av brann i 1546 flytta de over til Bratsberg. Flere lensherrer - som ble den nye tittelen i dansketid - valgte å bo andre steder, siden gården var i dårlig forfatning.		Omkring 1300 hadde gården blitt krongods, og den ble embetsbolig for sysselmannen i Skiensysla. I 1398 ble den lagt under [[Gimsøy kloster]] - for øvrig et kloster som ble grunnlagt av slekta til Gregorius Dagsson, med hans søster [[Baugeid Dagsdotter]] som første abbedisse. Etter sekularisering av klosteret i 1520-åra gikk gården tilbake til kronen. Sysselmannen bodde en tid på klosteret, men da det ble ødelagt av brann i 1546 flytta de over til Bratsberg. Flere lensherrer - som ble den nye tittelen i dansketid - valgte å bo andre steder, siden gården var i dårlig forfatning.

	Gården ble solgt til [[Jørgen Bjelke]] i 1662; han hadde gått av som lensherre i Bratsberg året før. Han solgte det videre, og fra 1666 var admiral [[Cort Adeler]] eier. Bratsberg hadde lenge rettigheter som [[setegård]], men dette forsvant da [[Didrich von Cappelen (1761–1828)\|Didrich von Cappelen]], eidsvollsmannen, kjøpte den i 1823. Hans svigersønn [[Christopher H. Blom]] tok over da von Cappelen døde i 1828, og hans ~~etterslekt eide Bratsberg til 1909~~. Da siste Blom på gården døde i 1909 hadde han allerede solgt unna store deler av jordveien. [[Viggo Ullmann]], som ble amtmann i Bratsberg amt i 1909, planla å bosette seg der, men døde i 1910 uten å ha rukket å flytte. Amtet tok da over bygningene. Hovedbygningen hadde en tid vært brukt som herredshus for Gjerpen herred. ~~Den~~ brant i 1911, og ble ikke gjenreist. Selve tuneiendommen ble sletta fra [[Grunnbok\|grunnboka]] før 1950.		Gården ble solgt til [[Jørgen Bjelke]] i 1662; han hadde gått av som lensherre i Bratsberg året før. Han solgte det videre, og fra 1666 var admiral [[Cort Adeler]] eier. Bratsberg hadde lenge rettigheter som [[setegård]], men dette forsvant da [[Didrich von Cappelen (1761–1828)\|Didrich von Cappelen]], eidsvollsmannen, kjøpte den i 1823. Hans svigersønn [[Christopher H. Blom]] tok over da von Cappelen døde i 1828, og deretter ble hans sønn Didrik C. Blom eier. Han oppførte en ny gårdsbygning her i 1880. Da siste Blom på gården døde i 1909 hadde han allerede solgt unna store deler av jordveien. [[Viggo Ullmann]], som ble amtmann i Bratsberg amt i 1909, kjøpte gården i 1904 og planla å bosette seg der, men døde i 1910 uten å ha rukket å flytte. Amtet tok da over bygningene. Hovedbygningen hadde en tid vært brukt som herredshus for Gjerpen herred. Bratsberg hovedgård brant i 1911, og ble ikke gjenreist. Selve tuneiendommen ble sletta fra [[Grunnbok\|grunnboka]] før 1950.

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==

	* [https://snl.no/Bratsberg Bratsberg] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/Bratsberg Bratsberg] i ''Store norske leksikon''.
			* Aftenposten, Ugens Nyt, 11. juli 1911

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-forøvrig +for øvrig)

2024-11-11T10:15:46Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-forøvrig +for øvrig)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2024 kl. 10:15
Linje 26:		Linje 26:
	Gården er kjent tilbake til 1100-tallet. Den første eieren vi kjenner navnet på var [[Dag Eilivsson]], som var lendmann under [[Magnus Berrføtt]] og [[Sigurd Jorsalfare]]. Hans sønn [[Gregorius Dagsson]] tok over gården. Da Gregorius under [[Borgerkrigstida\|borgerkrigene]] slutta seg til [[Inge Krokrygg]], overfalt [[Øystein Haraldsson]] gården og brant alle hus der. Gregorius og hans menn hadde fått et forvarsel, og klarte å flykte lenger inn i landet. Etter at Gregorius falt i 1171 tok sønnen [[Gunnar Gregoriusson]] over. Med ham døde slekta ut, og vi vet ikke hvem som eide gården på 1200-tallet.		Gården er kjent tilbake til 1100-tallet. Den første eieren vi kjenner navnet på var [[Dag Eilivsson]], som var lendmann under [[Magnus Berrføtt]] og [[Sigurd Jorsalfare]]. Hans sønn [[Gregorius Dagsson]] tok over gården. Da Gregorius under [[Borgerkrigstida\|borgerkrigene]] slutta seg til [[Inge Krokrygg]], overfalt [[Øystein Haraldsson]] gården og brant alle hus der. Gregorius og hans menn hadde fått et forvarsel, og klarte å flykte lenger inn i landet. Etter at Gregorius falt i 1171 tok sønnen [[Gunnar Gregoriusson]] over. Med ham døde slekta ut, og vi vet ikke hvem som eide gården på 1200-tallet.

	Omkring 1300 hadde gården blitt krongods, og den ble embetsbolig for sysselmannen i Skiensysla. I 1398 ble den lagt under [[Gimsøy kloster]] - ~~forøvrig~~ et kloster som ble grunnlagt av slekta til Gregorius Dagsson, med hans søster [[Baugeid Dagsdotter]] som første abbedisse. Etter sekularisering av klosteret i 1520-åra gikk gården tilbake til kronen. Sysselmannen bodde en tid på klosteret, men da det ble ødelagt av brann i 1546 flytta de over til Bratsberg. Flere lensherrer - som ble den nye tittelen i dansketid - valgte å bo andre steder, siden gården var i dårlig forfatning.		Omkring 1300 hadde gården blitt krongods, og den ble embetsbolig for sysselmannen i Skiensysla. I 1398 ble den lagt under [[Gimsøy kloster]] - for øvrig et kloster som ble grunnlagt av slekta til Gregorius Dagsson, med hans søster [[Baugeid Dagsdotter]] som første abbedisse. Etter sekularisering av klosteret i 1520-åra gikk gården tilbake til kronen. Sysselmannen bodde en tid på klosteret, men da det ble ødelagt av brann i 1546 flytta de over til Bratsberg. Flere lensherrer - som ble den nye tittelen i dansketid - valgte å bo andre steder, siden gården var i dårlig forfatning.

	Gården ble solgt til [[Jørgen Bjelke]] i 1662; han hadde gått av som lensherre i Bratsberg året før. Han solgte det videre, og fra 1666 var admiral [[Cort Adeler]] eier. Bratsberg hadde lenge rettigheter som [[setegård]], men dette forsvant da [[Didrich von Cappelen (1761–1828)\|Didrich von Cappelen]], eidsvollsmannen, kjøpte den i 1823. Hans svigersønn [[Christopher H. Blom]] tok over da von Cappelen døde i 1828, og hans etterslekt eide Bratsberg til 1909. Da siste Blom på gården døde i 1909 hadde han allerede solgt unna store deler av jordveien. [[Viggo Ullmann]], som ble amtmann i Bratsberg amt i 1909, planla å bosette seg der, men døde i 1910 uten å ha rukket å flytte. Amtet tok da over bygningene. Hovedbygningen hadde en tid vært brukt som herredshus for Gjerpen herred. Den brant i 1911, og ble ikke gjenreist. Selve tuneiendommen ble sletta fra [[Grunnbok\|grunnboka]] før 1950.		Gården ble solgt til [[Jørgen Bjelke]] i 1662; han hadde gått av som lensherre i Bratsberg året før. Han solgte det videre, og fra 1666 var admiral [[Cort Adeler]] eier. Bratsberg hadde lenge rettigheter som [[setegård]], men dette forsvant da [[Didrich von Cappelen (1761–1828)\|Didrich von Cappelen]], eidsvollsmannen, kjøpte den i 1823. Hans svigersønn [[Christopher H. Blom]] tok over da von Cappelen døde i 1828, og hans etterslekt eide Bratsberg til 1909. Da siste Blom på gården døde i 1909 hadde han allerede solgt unna store deler av jordveien. [[Viggo Ullmann]], som ble amtmann i Bratsberg amt i 1909, planla å bosette seg der, men døde i 1910 uten å ha rukket å flytte. Amtet tok da over bygningene. Hovedbygningen hadde en tid vært brukt som herredshus for Gjerpen herred. Den brant i 1911, og ble ikke gjenreist. Selve tuneiendommen ble sletta fra [[Grunnbok\|grunnboka]] før 1950.

Kallrustad på 3. jan. 2024 kl. 10:56

2024-01-03T10:56:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2024 kl. 10:56
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn = [[Gjerpen sokn\|Gjerpen]]		\| sokn = [[Gjerpen sokn\|Gjerpen]]
	\| kommune = [[Skien kommune\|Skien]]		\| kommune = [[Skien kommune\|Skien]]
	\| fylke = [[~~Vestfold og~~ Telemark fylke\|~~Vestfold og~~ Telemark]]		\| fylke = [[Telemark fylke\|Telemark]]
	\| gnr =		\| gnr =
	\| bnr =		\| bnr =

Olve Utne: {{bm}}

2022-05-10T11:08:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2022 kl. 11:08
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Herregarder]]		[[Kategori:Herregarder]]
	[[Kategori:Embetsgarder]]		[[Kategori:Embetsgarder]]
			{{bm}}

Cnyborg på 20. jan. 2022 kl. 13:15

2022-01-20T13:15:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2022 kl. 13:15
Linje 1:		Linje 1:
			{{Infoboks gard
			\| målform = bm
			\| bgfarge =
			\| navn = Bratsberg
			\| bilde =
			\| bildetekst =
			\| altnavn =
			\| førstnevnt = 1100-tallet
			\| ryddet =
			\| utskilt =
			\| sted =
			\| sokn = [[Gjerpen sokn\|Gjerpen]]
			\| kommune = [[Skien kommune\|Skien]]
			\| fylke = [[Vestfold og Telemark fylke\|Vestfold og Telemark]]
			\| gnr =
			\| bnr =
			\| folketellinger=
			\| areal =
			\| bruk =
			\| type = Herregård/setegård, embetsgård
			\| gateadr =
			\| postnr =
			}}
	'''[[Bratsberg]]''' var en herregård i [[Gjerpen]], i dag i [[Skien kommune]]. Den var på 1500-tallet sete for lensherren i [[Skiensysla]], og er opphavet til navnet [[Bratsberg len]] og senere [[Bratsberg amt]], som i 1919 ble til [[Telemark fylke]]. Den eneste bevarte delen av bebyggelsen er rester av ei kryptkirke på [[Kapittelberget (Skien)\|Kapittelberget]]. Den befinner seg trolig noen hundre meter sørvest for selve gårdstunet. Høydedraget gården lå på befinner seg bare rundt en kilometer fra dagens bykjerne i Skien, og har fra slutten av 1800-tallet blitt kraftig utbygd.		'''[[Bratsberg]]''' var en herregård i [[Gjerpen]], i dag i [[Skien kommune]]. Den var på 1500-tallet sete for lensherren i [[Skiensysla]], og er opphavet til navnet [[Bratsberg len]] og senere [[Bratsberg amt]], som i 1919 ble til [[Telemark fylke]]. Den eneste bevarte delen av bebyggelsen er rester av ei kryptkirke på [[Kapittelberget (Skien)\|Kapittelberget]]. Den befinner seg trolig noen hundre meter sørvest for selve gårdstunet. Høydedraget gården lå på befinner seg bare rundt en kilometer fra dagens bykjerne i Skien, og har fra slutten av 1800-tallet blitt kraftig utbygd.

Cnyborg: Ny side: '''Bratsberg''' var en herregård i Gjerpen, i dag i Skien kommune. Den var på 1500-tallet sete for lensherren i Skiensysla, og er opphavet til navnet Bratsberg len…

2022-01-20T13:13:43Z

Ny side: '''Bratsberg''' var en herregård i Gjerpen, i dag i Skien kommune. Den var på 1500-tallet sete for lensherren i Skiensysla, og er opphavet til navnet Bratsberg len…

Ny side

'''[[Bratsberg]]''' var en herregård i [[Gjerpen]], i dag i [[Skien kommune]]. Den var på 1500-tallet sete for lensherren i [[Skiensysla]], og er opphavet til navnet [[Bratsberg len]] og senere [[Bratsberg amt]], som i 1919 ble til [[Telemark fylke]]. Den eneste bevarte delen av bebyggelsen er rester av ei kryptkirke på [[Kapittelberget (Skien)|Kapittelberget]]. Den befinner seg trolig noen hundre meter sørvest for selve gårdstunet. Høydedraget gården lå på befinner seg bare rundt en kilometer fra dagens bykjerne i Skien, og har fra slutten av 1800-tallet blitt kraftig utbygd.

Gården er kjent tilbake til 1100-tallet. Den første eieren vi kjenner navnet på var [[Dag Eilivsson]], som var lendmann under [[Magnus Berrføtt]] og [[Sigurd Jorsalfare]]. Hans sønn [[Gregorius Dagsson]] tok over gården. Da Gregorius under [[Borgerkrigstida|borgerkrigene]] slutta seg til [[Inge Krokrygg]], overfalt [[Øystein Haraldsson]] gården og brant alle hus der. Gregorius og hans menn hadde fått et forvarsel, og klarte å flykte lenger inn i landet. Etter at Gregorius falt i 1171 tok sønnen [[Gunnar Gregoriusson]] over. Med ham døde slekta ut, og vi vet ikke hvem som eide gården på 1200-tallet.

Omkring 1300 hadde gården blitt krongods, og den ble embetsbolig for sysselmannen i Skiensysla. I 1398 ble den lagt under [[Gimsøy kloster]] - forøvrig et kloster som ble grunnlagt av slekta til Gregorius Dagsson, med hans søster [[Baugeid Dagsdotter]] som første abbedisse. Etter sekularisering av klosteret i 1520-åra gikk gården tilbake til kronen. Sysselmannen bodde en tid på klosteret, men da det ble ødelagt av brann i 1546 flytta de over til Bratsberg. Flere lensherrer - som ble den nye tittelen i dansketid - valgte å bo andre steder, siden gården var i dårlig forfatning.

Gården ble solgt til [[Jørgen Bjelke]] i 1662; han hadde gått av som lensherre i Bratsberg året før. Han solgte det videre, og fra 1666 var admiral [[Cort Adeler]] eier. Bratsberg hadde lenge rettigheter som [[setegård]], men dette forsvant da [[Didrich von Cappelen (1761–1828)|Didrich von Cappelen]], eidsvollsmannen, kjøpte den i 1823. Hans svigersønn [[Christopher H. Blom]] tok over da von Cappelen døde i 1828, og hans etterslekt eide Bratsberg til 1909. Da siste Blom på gården døde i 1909 hadde han allerede solgt unna store deler av jordveien. [[Viggo Ullmann]], som ble amtmann i Bratsberg amt i 1909, planla å bosette seg der, men døde i 1910 uten å ha rukket å flytte. Amtet tok da over bygningene. Hovedbygningen hadde en tid vært brukt som herredshus for Gjerpen herred. Den brant i 1911, og ble ikke gjenreist. Selve tuneiendommen ble sletta fra [[Grunnbok|grunnboka]] før 1950.

== Litteratur og kilder ==

* [https://snl.no/Bratsberg Bratsberg] i ''Store norske leksikon''.

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Skien kommune]]
[[Kategori:Gjerpen]]
[[Kategori:Setegarder]]
[[Kategori:Herregarder]]
[[Kategori:Embetsgarder]]