Bredt dunkjevle i Østfold - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Østfold» til «Kategori:Østfold fylke»

2024-01-01T09:17:47Z

Teksterstatting – «Kategori:Østfold» til «Kategori:Østfold fylke»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 09:17
Linje 53:		Linje 53:
	[[Kategori:Planter]]		[[Kategori:Planter]]
	[[Kategori:Østfoldflora]]		[[Kategori:Østfoldflora]]
	[[Kategori:Østfold]]		[[Kategori:Østfold fylke]]

OddS: /* Kommentarer */

2023-11-29T22:56:09Z

Kommentarer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2023 kl. 22:56
Linje 42:		Linje 42:
	På mange moderne nettsider fremheves at ulike deler av planten kan spises, men det er foreløpig ikke registrert noe om dette fra Østfold.		På mange moderne nettsider fremheves at ulike deler av planten kan spises, men det er foreløpig ikke registrert noe om dette fra Østfold.
	==Kommentarer==		==Kommentarer==
	Er det tidligere feilangivelser som er verdt å nevne? Feilangivelser i Artskart som er mer eller mindre umulig å fjerne. Sees feil i Artskart bør kilden eller dataeier av aktuelt datasett kontaktes og be om rettelser.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Kallrustad på 29. nov. 2023 kl. 07:40

2023-11-29T07:40:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2023 kl. 07:40
Linje 14:		Linje 14:
	\| sist =2023		\| sist =2023
	\| graf =		\| graf =
	}}[[Bredt dunkjevle i Østfold\|Bredt dunkjevle]] ''Typha latifolia'' er den vanligste av våre to arter av dunkjevle. Dunkjevlene kan bli flere meter høye og med en karakteristisk brun sylindrisk tett blomsterstand i toppen. De er ~~noe~~ av de mest spesielle plantene som finnes i [[Østfold]].		}}[[Bredt dunkjevle i Østfold\|Bredt dunkjevle]] ''Typha latifolia'' er den vanligste av våre to arter av dunkjevle. Dunkjevlene kan bli flere meter høye og med en karakteristisk brun sylindrisk tett blomsterstand i toppen. De er noen av de mest spesielle plantene som finnes i [[Østfold]].

	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==

OddS på 28. nov. 2023 kl. 23:08

2023-11-28T23:08:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2023 kl. 23:08
Linje 17:		Linje 17:

	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Bredt dunkjevle er spontan og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 5x5 km-skalen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget]] vanlig i 1x1 km-skalen. Den forekommer over hele fylket, men med relativt få funn i [[Halden]]. Den forekommer helt ut på de ytterste småøyene i sør. Aller mest vanlig er arten under marin grense hvor det er rikelig med små og store vannforekomster med mineralrik leire som vekstsubstrat langs breddene.		Bredt dunkjevle er spontan og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 5x5 km-skalen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget]] vanlig i 1x1 km-skalen. Den forekommer over hele fylket, men med relativt få funn i [[Halden]]. Den forekommer helt ut på de ytterste småøyene i sør. Aller mest vanlig er arten under marin grense, hvor det er rikelig med små og store vannforekomster med mineralrik leire som vekstsubstrat langs breddene.

	==Økologi==		==Økologi==
	Dunkjevlene er typiske helofytter; høyvokste sumpplanter med det meste av skuddsystemene i lufta, men med langlevde jordstengler og røtter i mudderet, gjerne på grunt vann. Det er typisk at arten(e) danner en sone rundt vannspeilet i tjern og innsjøer, særlig på leirholdig bunn. I den nedre delen av Glomma veksler breddene ofte mellom rene takrørbestand og områder hvor bredt dunkjevle dominerer, men hvor det i tillegg er et mye større artsmangfold enn i takrørsumpene. Naturtypemessig er dunkjevlene knyttet til grunntypene LB-01-02 Moderat kalkrik helofytt-ferskvannssump og LB-01-03 Svært kalkrik helofytt-ferskvannssump<ref>Artsdatabanken. Natur i Norge (NiN), v. 3.0.[https://naturinorge.artsdatabanken.no/NIN-3.0-T-C-PE-NA-MB-L-B-01]</ref>.		Dunkjevlene er typiske helofytter; høyvokste sumpplanter med det meste av skuddsystemene i lufta, men med langlevde jordstengler og røtter i mudderet, gjerne på grunt vann. Det er typisk at arten(e) danner en sone rundt vannspeilet i tjern og innsjøer, særlig på leirholdig bunn. I den nedre delen av Glomma veksler breddene ofte mellom rene takrørbestand og områder hvor bredt dunkjevle dominerer, men hvor det i tillegg er et mye større artsmangfold enn i takrørsumpene. Naturtypemessig er dunkjevlene knyttet til grunntypene LB-01-02 Moderat kalkrik helofytt-ferskvannssump og LB-01-03 Svært kalkrik helofytt-ferskvannssump<ref>Artsdatabanken. Natur i Norge (NiN), v. 3.0.[https://naturinorge.artsdatabanken.no/NIN-3.0-T-C-PE-NA-MB-L-B-01]</ref>. Amerikanske studier indikerer at smalt dunkjevle gjerne vokser noe dypere enn bredt dunkjevle, noe også Hultén har påpekt.

	Den brune delen av toppen av skuddet består av hunnblomster, som hver utvikler ett bittelite frø (ca. 0,2 mm langt) som er utstyrt med en masse hår. Dette er en tilpasning til vindspredning, og de støvlette diasporene kan blåse over store avstander. Hunnblomstene er pakket utrolig tett sammen i den brune kolben, som kan inneholde opptil 250000 hunnblomster. Dette gjør at artene har en utrolig spredningsevne, og de har stor sannsynlighet for å "oppdage" egnede voksesteder. Dette gjør at dunkjevlene opptrer som pionerarter der vannbredder og fuktsig er utsatt for menneskelig forstyrrelse i form av fjerning av masse eller vegetasjon. Veigrøfter er et eksempel på habitater som særlig bredt dunkjevle er flink til å utnytte i det moderne landskapet.		Den brune delen av toppen av skuddet består av hunnblomster, som hver utvikler ett bittelite frø (ca. 0,2 mm langt) som er utstyrt med en masse hår. Dette er en tilpasning til vindspredning, og de støvlette diasporene kan blåse over store avstander. Hunnblomstene er pakket utrolig tett sammen i den brune kolben, som kan inneholde opptil 250000 hunnblomster. Dette gjør at artene har en utrolig spredningsevne, og de har stor sannsynlighet for å "oppdage" egnede voksesteder. Dette gjør at dunkjevlene opptrer som pionerarter der vannbredder og fuktsig er utsatt for menneskelig forstyrrelse i form av fjerning av masse eller vegetasjon. Veigrøfter er et eksempel på habitater som særlig bredt dunkjevle er flink til å utnytte i det moderne landskapet.

OddS på 28. nov. 2023 kl. 23:02

2023-11-28T23:02:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2023 kl. 23:02
Linje 20:		Linje 20:

	==Økologi==		==Økologi==
	Dunkjevlene er typiske helofytter; høyvokste sumpplanter med det meste av skuddsystemene i lufta, men med langlevde jordstengler og røtter i mudderet, gjerne på grunt vann. Det er typisk at arten (e) danner en sone rundt vannspeilet i tjern og innsjøer, særlig på leirholdig bunn. I den nedre delen av Glomma veksler breddene ofte mellom rene takrørbestand og områder hvor bredt dunkjevle dominerer, men hvor det i tillegg er et mye større artsmangfold enn i takrørsumpene. Naturtypemessig er dunkjevlene knyttet til grunntypene LB-01-02 Moderat kalkrik helofytt-ferskvannssump og LB-01-03 Svært kalkrik helofytt-ferskvannssump.		Dunkjevlene er typiske helofytter; høyvokste sumpplanter med det meste av skuddsystemene i lufta, men med langlevde jordstengler og røtter i mudderet, gjerne på grunt vann. Det er typisk at arten(e) danner en sone rundt vannspeilet i tjern og innsjøer, særlig på leirholdig bunn. I den nedre delen av Glomma veksler breddene ofte mellom rene takrørbestand og områder hvor bredt dunkjevle dominerer, men hvor det i tillegg er et mye større artsmangfold enn i takrørsumpene. Naturtypemessig er dunkjevlene knyttet til grunntypene LB-01-02 Moderat kalkrik helofytt-ferskvannssump og LB-01-03 Svært kalkrik helofytt-ferskvannssump<ref>Artsdatabanken. Natur i Norge (NiN), v. 3.0.[https://naturinorge.artsdatabanken.no/NIN-3.0-T-C-PE-NA-MB-L-B-01]</ref>.

	Den brune delen av toppen av skuddet består av hunnblomster, som hver utvikler ett bittelite frø (ca. 0,2 mm langt) som er utstyrt med en masse hår. Dette er en tilpasning til vindspredning, og de støvlette diasporene kan blåse over store avstander. Hunnblomstene er pakket utrolig tett sammen i den brune kolben, som kan inneholde opptil 250000 hunnblomster. Dette gjør at artene har en utrolig spredningsevne, og de har stor sannsynlighet for å "oppdage" egnede voksesteder. Dette gjør at dunkjevlene opptrer som pionerarter der vannbredder og fuktsig er utsatt for menneskelig forstyrrelse i form av fjerning av masse eller vegetasjon. Veigrøfter er et eksempel på habitater som særlig bredt dunkjevle er flink til å utnytte i det moderne landskapet.		Den brune delen av toppen av skuddet består av hunnblomster, som hver utvikler ett bittelite frø (ca. 0,2 mm langt) som er utstyrt med en masse hår. Dette er en tilpasning til vindspredning, og de støvlette diasporene kan blåse over store avstander. Hunnblomstene er pakket utrolig tett sammen i den brune kolben, som kan inneholde opptil 250000 hunnblomster. Dette gjør at artene har en utrolig spredningsevne, og de har stor sannsynlighet for å "oppdage" egnede voksesteder. Dette gjør at dunkjevlene opptrer som pionerarter der vannbredder og fuktsig er utsatt for menneskelig forstyrrelse i form av fjerning av masse eller vegetasjon. Veigrøfter er et eksempel på habitater som særlig bredt dunkjevle er flink til å utnytte i det moderne landskapet.

OddS: lagt til tekst på de siste punktene.

2023-11-28T13:49:04Z

lagt til tekst på de siste punktene.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2023 kl. 13:49
Linje 25:		Linje 25:

	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	I 1827 foretok Mathias Numsen Blytt en reise til Østfold. Fra denne rapporteres bredt dunkjevle fra to gårder på Kirkeøy: Storrød og Bøbakke<ref>Wikström. 1827. [https://books.google.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false Årsberettelse]</ref>. Det eldste herbariebelegget vi har oppdaget, er fra 1842, samlet av H Printz TROM 126936<ref>[https://www.gbif.org/occurrence/1323720551 Herbarieark]</ref> på Asmaløy.		I 1827 foretok Mathias Numsen Blytt en reise til Østfold. Fra denne rapporteres bredt dunkjevle fra to gårder på Kirkeøy: Storrød og Bøbakke<ref>Wikström. 1827. [https://books.google.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false Årsberettelse]</ref>. Det eldste herbariebelegget vi har oppdaget, er fra 1842 (uten dato), samlet av Hans Christian Printz (TROM 126936)<ref>[https://www.gbif.org/occurrence/1323720551 Herbarieark]</ref> på Asmaløy.

			==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==

	Kun første innsamling og første litteraturomtale . Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f.eks. har mistanke om at et utdatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn, eks. 10. juni 1898 før juni 1898, før 1898. Tidsrom f.eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Formen 8.6.1898 eller 8. juni 1898??

	For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books https://books.google.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i ~~Nettbiblioteket~~, ~~samt noen~~ av ~~Axel Blytts "Nye bidrag"~~. ~~Liste med eldste litteratur~~ er ~~distribuert, men den~~ kan ~~inneholde feil, og har flere mangler. Når forfatteren i kilden~~ som ~~bruker igjen bruker en annen kilde så skriv~~ også ~~dette~~. ~~Dette~~ er ~~særlig aktuelt hos Collett 1868~~, f.~~eks. Hans Christian Printz 1842 i Robert~~ Collett ~~1968 (1827 Blytt og 1842 Printz~~, ~~men ikke årstall fra Schübeler)~~. ~~Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall~~ fra ~~opprinnelig kilde~~.		Blytts reise i 1827 gikk gjennom store deler av ytre Østfold, og det nevnes en god del lokaliteter med oppregning av arter fra hvert sted. Likevel er det bare fra de to gårdene på Kirkeøy at bredt dunkjevle blir nevnt. Muligens kan ette tolkes som at arten var sjelden på Blytts tid - også på Hvaler. Collett (1863) skriver i sin Hvalerliste at bredt dunkjevle er "Alm. paa Kirkeøen i Arekilens Søndre Ende, desuden fundet av Pr. paa Asmal"<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. Digital versjon[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001?page=83]Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001?page=83 Digital versjon] på Nettbiblioteket.</ref> Collett refererer altså til Printz' herbarieinnsamling (se ovenfor), men det virker som om han selv ikke har sett arten andre steder enn i Arekilen. Fram til november 2023 er bredt dunkjevle registrert i over 40 km-ruter på Hvaler.

	~~Det er laget en liste med eldste belegg~~ for ~~samtlige taxa som kan inneholde feil~~/~~mangler~~. ~~Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer på belegg, åpne statistikk~~-~~siden~~, ~~og velg antall per år~~. ~~Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1~~.1.~~1842, juni 1842 har blitt 1~~. ~~juni 1842~~. ~~Derfor bør foto av etikett sjekkes når det er tilgjengelig~~. ~~Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold bør nettsiden Virtuella herbariet konsulteres.~~
	~~==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==~~
	~~Sjekk 5x5 km~~-~~karta, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang~~? ~~Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke~~ på ~~nett) og evt~~. ~~med Dalslands flora fra 1981~~ (ikke ~~på nett). Er naturtypene~~ arten ~~opptrer~~ i ~~Østfold~~ i ~~tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt)~~ på ~~noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor -tallet, f.eks. 1950-åra~~.

	~~Når det gjelder tidligere undersøkelser og betraktninger~~ fra ~~Østfold om evt. hyppighet og endringer så er disse de viktigte~~: ~~Andreassen, Kristian 1964~~. ~~Planteliste for Rakkestad~~. ~~Blyttia, observasjoner i perioden 1925?-1963 uten Degernes Johansen~~, ~~Øivind 1981~~. ~~Onsøy's flora, se Bibliografi:Østfoldflora~~. ~~Observasjoner i perioden slutten~~ av ~~1950-åra til 1980~~. ~~Men har med materiale fra andre. Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer 1865, se Bibliografi:Østfoldflora~~. ~~Observasjoner~~ fra ~~1827 (M.N. Blytt)~~, ~~1842 (H~~.~~C. Printz) og 1865 (Collett). Uklart når Schübeler var på Hvaler~~.		Andreassen (1964) skriver i sin planteliste fra Rakkestad: "Typha latifolia L. Gjølstad. Lite bestand, nå ødelagt p.g. av veiarbeid. Nærmeste voksesteder Bredemose i Aremark og Degernes." Han vurderer altså bredt dunkjevle som forsvunnet fra hovedbygda, mens vi pr. november 2023 har registrert arten i over 80 km-ruter i Rakkestad kommune.

	~~Plantelista fra Kråkerøy~~ er ~~mindre viktig og Søndre Asmaløy (~~bare ~~4 km2) minst viktig~~, ~~men ta gjerne~~ en ~~sjekk~~ i ~~disse også~~.		Denne lille vurderingen av historiske opplysninger synes å sannsynliggjøre at bredt dunkjevle var sjeldnere før. Dette inntrykket forsterkes ytterligere av at registreringene er dominert av svært nye funn: Av de 725 km-rutene hvor arten er registrert, er det bare i ca. 20 at den ikke er sett etter 2000. Sett i sammenheng med at arten er god til å utnytte nylig forstyrrede voksesteder, synes det som om vi her har en art som klarer seg godt i det moderne landskapet.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Arten regnes som spontan og livskraftig (LC)<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av bredt dunkjevle Typha latifolia for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.</ref> i Norge.		Arten regnes som spontan og livskraftig (LC)<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av bredt dunkjevle Typha latifolia for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.</ref> i Norge. Også i Østfold må en vurdere arten som livskraftig, og kanskje viser den til og med en økning i forekomst.
			==Kulturhistorie==
			Dunkjevlenes oppsiktsvekkende utseende har selvsagt blitt lagt merke til av folk, og lokale navn gjenspeiler i hovedsak de valse/køllelignende blomsterstandene - "lite høviske navn tildels" ifølge Fægri 1958<ref>Fægri, Knut 1958. ''Norges planter.'' ''Blomster og trær i naturen''. Bind I. - Cappelens forlag. Oslo. 334 s. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007031901043?page=17 Digital versjon] på [[Nettbiblioteket]].</ref>. Ove Arbo Høeg gjengir navnet "fløyelskukk" fra Spydeberg<ref>Høeg, Ove Arbo 1976. ''Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973''. - Universitetsforlaget, Oslo. 751 s. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052600013?page=659 Digital versjon] på [[Nettbiblioteket]].</ref>. Fra sin egen oppvekst på Rolvsøy i 60-årene kan Odd Egil Stabbetorp huske enda mere vulgære betenelser på plantn [pers. medd.].

	~~Sjekk Artsdatabankens~~ nettsider. Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten? Har en egen noe ~~eldre liste på~~ dette.		På mange moderne nettsider fremheves at ulike deler av planten kan spises, men det er foreløpig ikke registrert noe om dette fra Østfold.

	~~Forsøk et forslag på en regional status for~~ Østfold ~~og begrunn det.~~
	~~==Kulturhistorie==~~
	~~Dunkjevlenes oppsiktsvekkende utseende har selvsagt blitt lagt merke til av folkSjekk Ove Arbo Høeg 1974~~.
	==Kommentarer==		==Kommentarer==
	Er det tidligere feilangivelser som er verdt å nevne? Feilangivelser i Artskart som er mer eller mindre umulig å fjerne. Sees feil i Artskart bør kilden eller dataeier av aktuelt datasett kontaktes og be om rettelser.		Er det tidligere feilangivelser som er verdt å nevne? Feilangivelser i Artskart som er mer eller mindre umulig å fjerne. Sees feil i Artskart bør kilden eller dataeier av aktuelt datasett kontaktes og be om rettelser.

OddS på 28. nov. 2023 kl. 11:29

2023-11-28T11:29:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2023 kl. 11:29
Linje 18:		Linje 18:
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Bredt dunkjevle er spontan og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 5x5 km-skalen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget]] vanlig i 1x1 km-skalen. Den forekommer over hele fylket, men med relativt få funn i [[Halden]]. Den forekommer helt ut på de ytterste småøyene i sør. Aller mest vanlig er arten under marin grense hvor det er rikelig med små og store vannforekomster med mineralrik leire som vekstsubstrat langs breddene.		Bredt dunkjevle er spontan og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 5x5 km-skalen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget]] vanlig i 1x1 km-skalen. Den forekommer over hele fylket, men med relativt få funn i [[Halden]]. Den forekommer helt ut på de ytterste småøyene i sør. Aller mest vanlig er arten under marin grense hvor det er rikelig med små og store vannforekomster med mineralrik leire som vekstsubstrat langs breddene.


	Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper.

	==Økologi==		==Økologi==
Linje 28:		Linje 25:

	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	I 1827 foretok Mathias Numsen Blytt en reise til Østfold. Fra denne rapporteres bredt dunkjevle fra to gårder på Kirkeøy: Storrød og Bøbakke<ref>Wikström. 1827. [https://books.google.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false Årsberettelse]</ref>. Det eldste herbariebelegget vi har oppdaget, er fra 1842, samlet av H Printz TROM 126936<ref>[https://www.gbif.org/occurrence/1323720551 Herbarieark]</ref>		I 1827 foretok Mathias Numsen Blytt en reise til Østfold. Fra denne rapporteres bredt dunkjevle fra to gårder på Kirkeøy: Storrød og Bøbakke<ref>Wikström. 1827. [https://books.google.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false Årsberettelse]</ref>. Det eldste herbariebelegget vi har oppdaget, er fra 1842, samlet av H Printz TROM 126936<ref>[https://www.gbif.org/occurrence/1323720551 Herbarieark]</ref> på Asmaløy.

Kallrustad: /* Hyppighet og utbredelse */

2023-11-28T07:02:08Z

Hyppighet og utbredelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2023 kl. 07:02
Linje 17:		Linje 17:

	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Bredt dunkjevle er spontan og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 5x5 km-skalen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget]] vanlig i 1x1 km-skalen. Den forekommer over hele fylket, men med relativt få funn i Halden. Den forekommer helt ut på de ytterste småøyene i sør. Aller mest vanlig er arten under marin grense hvor det er rikelig med små og store vannforekomster med mineralrik leire som vekstsubstrat langs breddene.		Bredt dunkjevle er spontan og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 5x5 km-skalen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget]] vanlig i 1x1 km-skalen. Den forekommer over hele fylket, men med relativt få funn i [[Halden]]. Den forekommer helt ut på de ytterste småøyene i sør. Aller mest vanlig er arten under marin grense hvor det er rikelig med små og store vannforekomster med mineralrik leire som vekstsubstrat langs breddene.


	Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper.		Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper.

	==Økologi==		==Økologi==
	Dunkjevlene er typiske helofytter; høyvokste sumpplanter med det meste av skuddsystemene i lufta, men med langlevde jordstengler og røtter i mudderet, gjerne på grunt vann. Det er typisk at arten (e) danner en sone rundt vannspeilet i tjern og innsjøer, særlig på leirholdig bunn. I den nedre delen av Glomma veksler breddene ofte mellom rene takrørbestand og områder hvor bredt dunkjevle dominerer, men hvor det i tillegg er et mye større artsmangfold enn i takrørsumpene. Naturtypemessig er dunkjevlene knyttet til grunntypene LB-01-02 Moderat kalkrik helofytt-ferskvannssump og LB-01-03 Svært kalkrik helofytt-ferskvannssump.		Dunkjevlene er typiske helofytter; høyvokste sumpplanter med det meste av skuddsystemene i lufta, men med langlevde jordstengler og røtter i mudderet, gjerne på grunt vann. Det er typisk at arten (e) danner en sone rundt vannspeilet i tjern og innsjøer, særlig på leirholdig bunn. I den nedre delen av Glomma veksler breddene ofte mellom rene takrørbestand og områder hvor bredt dunkjevle dominerer, men hvor det i tillegg er et mye større artsmangfold enn i takrørsumpene. Naturtypemessig er dunkjevlene knyttet til grunntypene LB-01-02 Moderat kalkrik helofytt-ferskvannssump og LB-01-03 Svært kalkrik helofytt-ferskvannssump.

OddS på 28. nov. 2023 kl. 06:32

2023-11-28T06:32:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2023 kl. 06:32
Linje 24:		Linje 24:
	Dunkjevlene er typiske helofytter; høyvokste sumpplanter med det meste av skuddsystemene i lufta, men med langlevde jordstengler og røtter i mudderet, gjerne på grunt vann. Det er typisk at arten (e) danner en sone rundt vannspeilet i tjern og innsjøer, særlig på leirholdig bunn. I den nedre delen av Glomma veksler breddene ofte mellom rene takrørbestand og områder hvor bredt dunkjevle dominerer, men hvor det i tillegg er et mye større artsmangfold enn i takrørsumpene. Naturtypemessig er dunkjevlene knyttet til grunntypene LB-01-02 Moderat kalkrik helofytt-ferskvannssump og LB-01-03 Svært kalkrik helofytt-ferskvannssump.		Dunkjevlene er typiske helofytter; høyvokste sumpplanter med det meste av skuddsystemene i lufta, men med langlevde jordstengler og røtter i mudderet, gjerne på grunt vann. Det er typisk at arten (e) danner en sone rundt vannspeilet i tjern og innsjøer, særlig på leirholdig bunn. I den nedre delen av Glomma veksler breddene ofte mellom rene takrørbestand og områder hvor bredt dunkjevle dominerer, men hvor det i tillegg er et mye større artsmangfold enn i takrørsumpene. Naturtypemessig er dunkjevlene knyttet til grunntypene LB-01-02 Moderat kalkrik helofytt-ferskvannssump og LB-01-03 Svært kalkrik helofytt-ferskvannssump.

	Den brune delen av toppen av skuddet består av hunnblomster, som hver utvikler ett bittelite frø (ca. 0,2 mm langt) som er utstyrt med en masse hår. Dette er en tilpasning til vindspredning, og de støvlette diasporene kan blåse over store avstander. Hunnblomstene er pakket utrolig tett sammen i den brune kolben, som kan inneholde opptil 250000 hunnblomster.		Den brune delen av toppen av skuddet består av hunnblomster, som hver utvikler ett bittelite frø (ca. 0,2 mm langt) som er utstyrt med en masse hår. Dette er en tilpasning til vindspredning, og de støvlette diasporene kan blåse over store avstander. Hunnblomstene er pakket utrolig tett sammen i den brune kolben, som kan inneholde opptil 250000 hunnblomster. Dette gjør at artene har en utrolig spredningsevne, og de har stor sannsynlighet for å "oppdage" egnede voksesteder. Dette gjør at dunkjevlene opptrer som pionerarter der vannbredder og fuktsig er utsatt for menneskelig forstyrrelse i form av fjerning av masse eller vegetasjon. Veigrøfter er et eksempel på habitater som særlig bredt dunkjevle er flink til å utnytte i det moderne landskapet.

	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
			I 1827 foretok Mathias Numsen Blytt en reise til Østfold. Fra denne rapporteres bredt dunkjevle fra to gårder på Kirkeøy: Storrød og Bøbakke<ref>Wikström. 1827. [https://books.google.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false Årsberettelse]</ref>. Det eldste herbariebelegget vi har oppdaget, er fra 1842, samlet av H Printz TROM 126936<ref>[https://www.gbif.org/occurrence/1323720551 Herbarieark]</ref>


	Kun første innsamling og første litteraturomtale . Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f.eks. har mistanke om at et utdatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn, eks. 10. juni 1898 før juni 1898, før 1898. Tidsrom f.eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Formen 8.6.1898 eller 8. juni 1898??		Kun første innsamling og første litteraturomtale . Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f.eks. har mistanke om at et utdatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn, eks. 10. juni 1898 før juni 1898, før 1898. Tidsrom f.eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Formen 8.6.1898 eller 8. juni 1898??

OddS: økologi

2023-11-28T06:06:30Z

økologi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2023 kl. 06:06
Linje 17:		Linje 17:

	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Bredt dunkjevle er spontan og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 5x5 km-skalen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget]] vanlig i 1x1 km-skalen. Den forekommer over hele fylket men med relativt få funn i Halden. Den forekommer helt ut på de ytterste småøyene i sør. Aller mest vanlig er arten under marin grense hvor det er rikelig med små og store vannforekomster med mineralrik leire som vekstsubstrat langs breddene.		Bredt dunkjevle er spontan og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 5x5 km-skalen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget]] vanlig i 1x1 km-skalen. Den forekommer over hele fylket, men med relativt få funn i Halden. Den forekommer helt ut på de ytterste småøyene i sør. Aller mest vanlig er arten under marin grense hvor det er rikelig med små og store vannforekomster med mineralrik leire som vekstsubstrat langs breddene.


	Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper.		Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper.
	==Økologi==		==Økologi==
	~~Sjekk floraer~~ og ~~Artsdatabankens nettsider~~, men ~~knytt arten kun~~ til ~~"naturtyper"~~ som ~~finnes~~ i ~~Østfold~~. ~~Vi trenger en liste her?~~		Dunkjevlene er typiske helofytter; høyvokste sumpplanter med det meste av skuddsystemene i lufta, men med langlevde jordstengler og røtter i mudderet, gjerne på grunt vann. Det er typisk at arten (e) danner en sone rundt vannspeilet i tjern og innsjøer, særlig på leirholdig bunn. I den nedre delen av Glomma veksler breddene ofte mellom rene takrørbestand og områder hvor bredt dunkjevle dominerer, men hvor det i tillegg er et mye større artsmangfold enn i takrørsumpene. Naturtypemessig er dunkjevlene knyttet til grunntypene LB-01-02 Moderat kalkrik helofytt-ferskvannssump og LB-01-03 Svært kalkrik helofytt-ferskvannssump.

			Den brune delen av toppen av skuddet består av hunnblomster, som hver utvikler ett bittelite frø (ca. 0,2 mm langt) som er utstyrt med en masse hår. Dette er en tilpasning til vindspredning, og de støvlette diasporene kan blåse over store avstander. Hunnblomstene er pakket utrolig tett sammen i den brune kolben, som kan inneholde opptil 250000 hunnblomster.

	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Kun første innsamling og første litteraturomtale . Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f.eks. har mistanke om at et utdatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn, eks. 10. juni 1898 før juni 1898, før 1898. Tidsrom f.eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Formen 8.6.1898 eller 8. juni 1898??		Kun første innsamling og første litteraturomtale . Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f.eks. har mistanke om at et utdatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn, eks. 10. juni 1898 før juni 1898, før 1898. Tidsrom f.eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Formen 8.6.1898 eller 8. juni 1898??