Bredvik Totalafholdsforening - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Bredvik Totalafholdsforening» til «»

2025-10-29T08:30:24Z

Teksterstatting – «Kategori:Bredvik Totalafholdsforening» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2025 kl. 08:30
Linje 69:		Linje 69:
	[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]]		[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]]
	[[Kategori:Troms fylke av D.N.T.]]		[[Kategori:Troms fylke av D.N.T.]]
	~~[[Kategori:Bredvik Totalafholdsforening]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1870-åra]]		[[Kategori:Etableringer i 1870-åra]]
	[[Kategori:Opphør i 1890-åra]]		[[Kategori:Opphør i 1890-åra]]

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Avholdsrørsla» til «»

2025-10-27T12:34:00Z

Teksterstatting – «Kategori:Avholdsrørsla» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2025 kl. 12:34
Linje 65:		Linje 65:
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Breivika (Harstad)]]		[[Kategori:Breivika (Harstad)]]
	~~[[Kategori:Avholdsrørsla]]~~
	[[Kategori:Avholdsorganisasjoner]]		[[Kategori:Avholdsorganisasjoner]]
	[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]]		[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]]

Gunnar E. Kristiansen: /* Lagsaktiviteter */

2025-02-01T09:40:17Z

Lagsaktiviteter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2025 kl. 09:40
Linje 17:		Linje 17:
	</gallery>		</gallery>
	== Lagsaktiviteter ==		== Lagsaktiviteter ==
	I mai 1887 inviterte redaktøren i den nylig etablerte Harstad-avisa [[Senjens Tidende]], [[Peter Oluf Klinge]] til avholdsmøte i [[Trondenes kommune]]s «kommunelokale» i [[Harstad]], søndag kl. 5. Møtet var for «alle totalafholdsforeninger og godtemplarlogen» der møtetemaet var «Er rusdrikhandelen i bygden nødvendig». Andre interesserte ble og innbudt.<ref>Annonse: «Afholdsmøde Søndag aften kl. 5» i Senjens Tidende 14. mai 1887.</ref> Når invitasjonen bruker betegnelsen «alle totalafholdsforeninger» betyr det alle totalavholdsforeninger i avisas nedslagsfelt, som da var [[Trondenes herred]]. Ved en grundig gjennomgang av mikrofilmer og digitaliserte aviser utgitt i [[Troms fylke]] fra tidlig i 1870-åra og fram til [[1920-åra]] er vi kommet til at det i angjeldende annonse fra mai 1887 dreier seg om tre totalavholdsforeninger i Trondenes herred. Nemlig foreningene med nedslagsfelt i [[Kilbotn]], [[Forrahamn]], [[Kila]], [[Osnes]], [[Medkila]], [[Ruggevik]] og [[Breivik]] som ble til [[Bredvik Totalafholdsforening]]. [[Melvik]], [[Sørvik]], [[Brokvik (grend)\|Brokvik]], [[Halsebø]], [[Vollstad]] og [[Fauskevåg]] dannet [[Fuskevaagenes Totalafholdsforening]] og [[Kilhus]], [[Berg]], [[Hagan]], [[Sama (Harstad)\|Sama]], [[Trondenes]]-halvøya, [[Harstadhamn]], [[Harstadsjøen]], [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]], [[Harstadbotn]], [[Gangsås]], [[Stangnes]] og [[Kanebogen]] dannet [[Trondenes Totalafholdsforening]]. Det er ikke funnet noe referat fra møtet i mai, men i september samme år ble det igjen sammenkalt til folkemøte på kommunelokalet. [[Klaus Tobias Bergersen\|K.T. Bergersen]], [[Johs. Jakobsen]] og [[P.O. Klinge]] inviterte til å diskutere Forbudsloven.<ref>Annonse: «Folkemøde» i Senjens Tidende 17. september 1887.</ref> De tre initiativtakerne var alle totalister; Bergersen fra Bredvik Totalafholdsforening og Jakobsen fra Trondenes Totalafholdsforening, mens redaktør Klinge var godtemplar, medlem av [[Losje «Asbjørn Selsbane»\|Loge «Asbjørn Selsbane»]]. Hvordan dette møtet artet seg etter foredraget som skulle holdes av en av de tre, vet vi ikke, men vi kan konstatere at foreningen ikke manglet arbeidsoppgaver. Det ser vi blant annet av en notis i lokalavisa i november 1887: Trondenes herredsstyrelse hadde enstemmig vedtatt å «bevilge øl- og vinrett for handelsstedene [[Gressholman (Harstad)\|Græsholmen]], [[Sandtorg\|Sandtorv]] og [[Skånland\|Skaanland]], samt en ølrett til Harstadsøen».<ref>«Harstad den 19de november» i Senjens Tidende 19. november 1887.</ref>		I mai 1887 inviterte redaktøren i den nylig etablerte Harstad-avisa [[Senjens Tidende]], [[Peter Oluf Klinge]] til avholdsmøte i [[Trondenes kommune]]s «kommunelokale» i [[Harstad]], søndag kl. 5. Møtet var for «alle totalafholdsforeninger og godtemplarlogen» der møtetemaet var «Er rusdrikhandelen i bygden nødvendig». Andre interesserte ble og innbudt.<ref>Annonse: «Afholdsmøde Søndag aften kl. 5» i Senjens Tidende 14. mai 1887.</ref> Når invitasjonen bruker betegnelsen «alle totalafholdsforeninger» betyr det alle totalavholdsforeninger i avisas nedslagsfelt, som da var [[Trondenes herred]]. Ved en grundig gjennomgang av mikrofilmer og digitaliserte aviser utgitt i [[Troms fylke]] fra tidlig i 1870-åra og fram til [[1920-åra]] er vi kommet til at det i angjeldende annonse fra mai 1887 dreier seg om tre totalavholdsforeninger i Trondenes herred. Nemlig foreningene med nedslagsfelt i [[Kilbotn]], [[Forrahamn]], [[Kila]], [[Osnes]], [[Medkila]], [[Ruggevik]] og [[Breivik]] som ble til [[Bredvik Totalafholdsforening]]. [[Melvik]], [[Sørvik]], [[Brokvik (grend)\|Brokvik]], [[Halsebø]], [[Vollstad]] og [[Fauskevåg]] dannet [[Fauskevåg Avholdslag\|Fuskevaagenes Totalafholdsforening]] og [[Kilhus]], [[Berg]], [[Hagan]], [[Sama (Harstad)\|Sama]], [[Trondenes]]-halvøya, [[Harstadhamn]], [[Harstadsjøen]], [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]], [[Harstadbotn]], [[Gangsås]], [[Stangnes]] og [[Kanebogen]] dannet [[Trondenes Totalafholdsforening]]. Det er ikke funnet noe referat fra møtet i mai, men i september samme år ble det igjen sammenkalt til folkemøte på kommunelokalet. [[Klaus Tobias Bergersen\|K.T. Bergersen]], [[Johs. Jakobsen]] og [[P.O. Klinge]] inviterte til å diskutere Forbudsloven.<ref>Annonse: «Folkemøde» i Senjens Tidende 17. september 1887.</ref> De tre initiativtakerne var alle totalister; Bergersen fra Bredvik Totalafholdsforening og Jakobsen fra Trondenes Totalafholdsforening, mens redaktør Klinge var godtemplar, medlem av [[Losje «Asbjørn Selsbane»\|Loge «Asbjørn Selsbane»]]. Hvordan dette møtet artet seg etter foredraget som skulle holdes av en av de tre, vet vi ikke, men vi kan konstatere at foreningen ikke manglet arbeidsoppgaver. Det ser vi blant annet av en notis i lokalavisa i november 1887: Trondenes herredsstyrelse hadde enstemmig vedtatt å «bevilge øl- og vinrett for handelsstedene [[Gressholman (Harstad)\|Græsholmen]], [[Sandtorg\|Sandtorv]] og [[Skånland\|Skaanland]], samt en ølrett til Harstadsøen».<ref>«Harstad den 19de november» i Senjens Tidende 19. november 1887.</ref>

	== Møter ==		== Møter ==

Gunnar E. Kristiansen: Flere kategorier

2025-02-01T09:27:01Z

Flere kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2025 kl. 09:27
Linje 61:		Linje 61:

	{{DEFAULTSORT:Bredvik Totalafholdsforening}}		{{DEFAULTSORT:Bredvik Totalafholdsforening}}

			[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]]
			[[Kategori:Harstad kommune]]
			[[Kategori:Breivika (Harstad)]]
	[[Kategori:Avholdsrørsla]]		[[Kategori:Avholdsrørsla]]
	[[Kategori:Avholdsorganisasjoner]]		[[Kategori:Avholdsorganisasjoner]]

Gunnar E. Kristiansen: /* Sluttord */

2024-08-21T11:31:00Z

Sluttord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2024 kl. 11:31
Linje 48:		Linje 48:
	Det siste som er funnet om Bredvik Totalafholdsforening er to annonser om at laget arrangerte fest i [[Medkila]] søndag den 27. juli 1890 kl. 1600. Festen var åpen for alle – også ikke-medlemmer, og til overmål var det også gratis adgang for alle.		Det siste som er funnet om Bredvik Totalafholdsforening er to annonser om at laget arrangerte fest i [[Medkila]] søndag den 27. juli 1890 kl. 1600. Festen var åpen for alle – også ikke-medlemmer, og til overmål var det også gratis adgang for alle.

	Gjennom de få kilder vi har hatt tilgang til, kan det se ut som at lærer K.T. Bergersen var lagets drivkraft i de år det besto. Et moment det er god grunn til å undre seg over er at Ole Mikkelsen Sama som representerte Bredvik Totalafholdsforening på kretsmøtet i Sørreisa i juli 1886 bodde på Sama, ca. 1 a 2 kilometer nord for sentrum av Harstad, mens Breivika er om lag 8 kilometer sør for Harstad sentrum. Hvorfor han da ville stå i Breivik-laget og ikke meldte seg til Trondenes Totalafholdsforening kan vi jo spekulere litt i: Ni år gammel flyttet han til Kvæfjord, sannsynligvis på grunn av sykdom i familien. Her kom ~~han~~ til å få Hans Christian Bergersen som lærer.		Gjennom de få kilder vi har hatt tilgang til, kan det se ut som at lærer K.T. Bergersen var lagets drivkraft i de år det besto. Et moment det er god grunn til å undre seg over er at Ole Mikkelsen Sama som representerte Bredvik Totalafholdsforening på kretsmøtet i Sørreisa i juli 1886 bodde på Sama, ca. 1 a 2 kilometer nord for sentrum av Harstad, mens Breivika er om lag 8 kilometer sør for Harstad sentrum. Hvorfor han da ville stå i Breivik-laget og ikke meldte seg til Trondenes Totalafholdsforening kan vi jo spekulere litt i: Ni år gammel flyttet han til Kvæfjord, sannsynligvis på grunn av sykdom i familien. Her kom Ole Mikkelsen Sama til å få Hans Christian Bergersen, en bror av Klaus Tobias Bergersen, som lærer. Dette kan ha vært det som i sin tur ledet Ole til å foretrekke Bredvik Totalafholdsforening foran Trondenes. Enn videre ser vi at Ole hadde mistet begge foreldrene per 1886, som igjen kan ha ført ham til å knytte seg nærmere til Klaus Tobias.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Gunnar E. Kristiansen: Galleri

2024-08-21T11:15:13Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2024 kl. 11:15
Linje 10:		Linje 10:

	Av dette kan vi i et hvert fall ikke utelukke at Bredvik Totalafholdsforening kan ha vært stiftet så tidlig som på [[1870-tallet]]. Geografisk omfattet foreningen også handelsstedet [[Forrahamn]] ved [[Kilbotn]] der trønderen [[Johan Johnsen Vold]] etablerte seg i [[1831]], han bygde handelshus og gjorde stedet til en yrende havn for trafikken gjennom [[Tjeldsundet]]. Dette holdt stedet i godt gjenge til henimot 1880-åra, da også handelsmennene i [[Breivika]] og [[Grasholman (Harstad)\|Gressholman]] snart ble utkonkurrert av veksten i [[Harstadsjøen]].<ref>Lysaker, Trygve: ''Trondenes bygdebok: Gårdshistorie for Sandtorg herred'', Harstad 1978. Side 259.</ref>		Av dette kan vi i et hvert fall ikke utelukke at Bredvik Totalafholdsforening kan ha vært stiftet så tidlig som på [[1870-tallet]]. Geografisk omfattet foreningen også handelsstedet [[Forrahamn]] ved [[Kilbotn]] der trønderen [[Johan Johnsen Vold]] etablerte seg i [[1831]], han bygde handelshus og gjorde stedet til en yrende havn for trafikken gjennom [[Tjeldsundet]]. Dette holdt stedet i godt gjenge til henimot 1880-åra, da også handelsmennene i [[Breivika]] og [[Grasholman (Harstad)\|Gressholman]] snart ble utkonkurrert av veksten i [[Harstadsjøen]].<ref>Lysaker, Trygve: ''Trondenes bygdebok: Gårdshistorie for Sandtorg herred'', Harstad 1978. Side 259.</ref>
			<gallery>
			Fil:Annonse om avholdsmøte i kommunelokalet i Harstad 18. september i Senjens Tidende17.09.1887.jpg\|Klaus Tobias Borgersen var en av initiativtakerne til avholdsmøtet på kommunelokalet den 18. september 1887. Senjens Tidende 17. september 1887.
			Fil:Annonse om kretsmøte i Tromsø Kreds under Det norske Totalafholdsselskab i Harstad 11. og 12. juli 1888 i Tromsø Amtstidende 29.06.1888.jpg\|Klaus Tobias Borgersen representerte Bredvik Totalafholdsforening på kretsmøtet i Harstad i juni 1888. Tromsø Amtstidende 29.06.1888.
			Fil:Annonse fra avholdsmenn i Trondenæs i Tromsø Amtstidende 27.10. 1889.jpg\|Klaus Tobias Borgersen fra Bredvik Totalafholdsforening innledet om Statsmonopolet på avholdsmøtet i Harstad den 3. november 1889. Tromsø Amtstidende 27. oktober 1889.
			Fil:Annonse fra Bredviks Totalafholdsforening i Tromsø Amtstidende 10.07.1890.jpg\|Lagets fest i Medkila den 27. juli 1890 ble annonsert i Tromsø Amtstidende 10. og 17. juli 1890.
			</gallery>
	== Lagsaktiviteter ==		== Lagsaktiviteter ==
	I mai 1887 inviterte redaktøren i den nylig etablerte Harstad-avisa [[Senjens Tidende]], [[Peter Oluf Klinge]] til avholdsmøte i [[Trondenes kommune]]s «kommunelokale» i [[Harstad]], søndag kl. 5. Møtet var for «alle totalafholdsforeninger og godtemplarlogen» der møtetemaet var «Er rusdrikhandelen i bygden nødvendig». Andre interesserte ble og innbudt.<ref>Annonse: «Afholdsmøde Søndag aften kl. 5» i Senjens Tidende 14. mai 1887.</ref> Når invitasjonen bruker betegnelsen «alle totalafholdsforeninger» betyr det alle totalavholdsforeninger i avisas nedslagsfelt, som da var [[Trondenes herred]]. Ved en grundig gjennomgang av mikrofilmer og digitaliserte aviser utgitt i [[Troms fylke]] fra tidlig i 1870-åra og fram til [[1920-åra]] er vi kommet til at det i angjeldende annonse fra mai 1887 dreier seg om tre totalavholdsforeninger i Trondenes herred. Nemlig foreningene med nedslagsfelt i [[Kilbotn]], [[Forrahamn]], [[Kila]], [[Osnes]], [[Medkila]], [[Ruggevik]] og [[Breivik]] som ble til [[Bredvik Totalafholdsforening]]. [[Melvik]], [[Sørvik]], [[Brokvik (grend)\|Brokvik]], [[Halsebø]], [[Vollstad]] og [[Fauskevåg]] dannet [[Fuskevaagenes Totalafholdsforening]] og [[Kilhus]], [[Berg]], [[Hagan]], [[Sama (Harstad)\|Sama]], [[Trondenes]]-halvøya, [[Harstadhamn]], [[Harstadsjøen]], [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]], [[Harstadbotn]], [[Gangsås]], [[Stangnes]] og [[Kanebogen]] dannet [[Trondenes Totalafholdsforening]]. Det er ikke funnet noe referat fra møtet i mai, men i september samme år ble det igjen sammenkalt til folkemøte på kommunelokalet. [[Klaus Tobias Bergersen\|K.T. Bergersen]], [[Johs. Jakobsen]] og [[P.O. Klinge]] inviterte til å diskutere Forbudsloven.<ref>Annonse: «Folkemøde» i Senjens Tidende 17. september 1887.</ref> De tre initiativtakerne var alle totalister; Bergersen fra Bredvik Totalafholdsforening og Jakobsen fra Trondenes Totalafholdsforening, mens redaktør Klinge var godtemplar, medlem av [[Losje «Asbjørn Selsbane»\|Loge «Asbjørn Selsbane»]]. Hvordan dette møtet artet seg etter foredraget som skulle holdes av en av de tre, vet vi ikke, men vi kan konstatere at foreningen ikke manglet arbeidsoppgaver. Det ser vi blant annet av en notis i lokalavisa i november 1887: Trondenes herredsstyrelse hadde enstemmig vedtatt å «bevilge øl- og vinrett for handelsstedene [[Gressholman (Harstad)\|Græsholmen]], [[Sandtorg\|Sandtorv]] og [[Skånland\|Skaanland]], samt en ølrett til Harstadsøen».<ref>«Harstad den 19de november» i Senjens Tidende 19. november 1887.</ref>		I mai 1887 inviterte redaktøren i den nylig etablerte Harstad-avisa [[Senjens Tidende]], [[Peter Oluf Klinge]] til avholdsmøte i [[Trondenes kommune]]s «kommunelokale» i [[Harstad]], søndag kl. 5. Møtet var for «alle totalafholdsforeninger og godtemplarlogen» der møtetemaet var «Er rusdrikhandelen i bygden nødvendig». Andre interesserte ble og innbudt.<ref>Annonse: «Afholdsmøde Søndag aften kl. 5» i Senjens Tidende 14. mai 1887.</ref> Når invitasjonen bruker betegnelsen «alle totalafholdsforeninger» betyr det alle totalavholdsforeninger i avisas nedslagsfelt, som da var [[Trondenes herred]]. Ved en grundig gjennomgang av mikrofilmer og digitaliserte aviser utgitt i [[Troms fylke]] fra tidlig i 1870-åra og fram til [[1920-åra]] er vi kommet til at det i angjeldende annonse fra mai 1887 dreier seg om tre totalavholdsforeninger i Trondenes herred. Nemlig foreningene med nedslagsfelt i [[Kilbotn]], [[Forrahamn]], [[Kila]], [[Osnes]], [[Medkila]], [[Ruggevik]] og [[Breivik]] som ble til [[Bredvik Totalafholdsforening]]. [[Melvik]], [[Sørvik]], [[Brokvik (grend)\|Brokvik]], [[Halsebø]], [[Vollstad]] og [[Fauskevåg]] dannet [[Fuskevaagenes Totalafholdsforening]] og [[Kilhus]], [[Berg]], [[Hagan]], [[Sama (Harstad)\|Sama]], [[Trondenes]]-halvøya, [[Harstadhamn]], [[Harstadsjøen]], [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]], [[Harstadbotn]], [[Gangsås]], [[Stangnes]] og [[Kanebogen]] dannet [[Trondenes Totalafholdsforening]]. Det er ikke funnet noe referat fra møtet i mai, men i september samme år ble det igjen sammenkalt til folkemøte på kommunelokalet. [[Klaus Tobias Bergersen\|K.T. Bergersen]], [[Johs. Jakobsen]] og [[P.O. Klinge]] inviterte til å diskutere Forbudsloven.<ref>Annonse: «Folkemøde» i Senjens Tidende 17. september 1887.</ref> De tre initiativtakerne var alle totalister; Bergersen fra Bredvik Totalafholdsforening og Jakobsen fra Trondenes Totalafholdsforening, mens redaktør Klinge var godtemplar, medlem av [[Losje «Asbjørn Selsbane»\|Loge «Asbjørn Selsbane»]]. Hvordan dette møtet artet seg etter foredraget som skulle holdes av en av de tre, vet vi ikke, men vi kan konstatere at foreningen ikke manglet arbeidsoppgaver. Det ser vi blant annet av en notis i lokalavisa i november 1887: Trondenes herredsstyrelse hadde enstemmig vedtatt å «bevilge øl- og vinrett for handelsstedene [[Gressholman (Harstad)\|Græsholmen]], [[Sandtorg\|Sandtorv]] og [[Skånland\|Skaanland]], samt en ølrett til Harstadsøen».<ref>«Harstad den 19de november» i Senjens Tidende 19. november 1887.</ref>
Linje 43:		Linje 48:
	Det siste som er funnet om Bredvik Totalafholdsforening er to annonser om at laget arrangerte fest i [[Medkila]] søndag den 27. juli 1890 kl. 1600. Festen var åpen for alle – også ikke-medlemmer, og til overmål var det også gratis adgang for alle.		Det siste som er funnet om Bredvik Totalafholdsforening er to annonser om at laget arrangerte fest i [[Medkila]] søndag den 27. juli 1890 kl. 1600. Festen var åpen for alle – også ikke-medlemmer, og til overmål var det også gratis adgang for alle.

	Gjennom de få kilder vi har hatt tilgang til, kan det se ut som at lærer K.T. Bergersen var lagets drivkraft i de år det besto. Et moment det er god grunn til å undre seg over er at Ole Mikkelsen Sama som representerte Bredvik Totalafholdsforening på kretsmøtet i Sørreisa i juli 1886 bodde på Sama, ca. 1 a 2 kilometer nord for sentrum av Harstad, mens Breivika er om lag 8 kilometer sør for Harstad sentrum. Hvorfor han da ville stå i Breivik-laget og ikke meldte seg til Trondenes Totalafholdsforening kan vi ~~bare~~ spekulere i.		Gjennom de få kilder vi har hatt tilgang til, kan det se ut som at lærer K.T. Bergersen var lagets drivkraft i de år det besto. Et moment det er god grunn til å undre seg over er at Ole Mikkelsen Sama som representerte Bredvik Totalafholdsforening på kretsmøtet i Sørreisa i juli 1886 bodde på Sama, ca. 1 a 2 kilometer nord for sentrum av Harstad, mens Breivika er om lag 8 kilometer sør for Harstad sentrum. Hvorfor han da ville stå i Breivik-laget og ikke meldte seg til Trondenes Totalafholdsforening kan vi jo spekulere litt i: Ni år gammel flyttet han til Kvæfjord, sannsynligvis på grunn av sykdom i familien. Her kom han til å få Hans Christian Bergersen som lærer.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Gunnar E. Kristiansen: /* Lagsaktiviteter */

2024-08-21T09:05:56Z

Lagsaktiviteter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2024 kl. 09:05
Linje 12:		Linje 12:

	== Lagsaktiviteter ==		== Lagsaktiviteter ==
	I mai 1887 inviterte redaktøren i den nylig etablerte Harstad-avisa [[Senjens Tidende]] [[Peter Oluf Klinge]] til avholdsmøte i [[Trondenes kommune]]s «kommunelokale» i [[Harstad]], søndag kl. 5. Møtet var for «alle totalafholdsforeninger og godtemplarlogen» der møtetemaet var «Er rusdrikhandelen i bygden nødvendig». Andre interesserte ble og innbudt.<ref>Annonse: «Afholdsmøde Søndag aften kl. 5» i Senjens Tidende 14. mai 1887.</ref> Når invitasjonen bruker betegnelsen «alle totalafholdsforeninger» betyr det alle totalavholdsforeninger i avisas nedslagsfelt, som da var [[Trondenes herred]]. Ved en grundig gjennomgang av mikrofilmer og digitaliserte aviser utgitt i [[Troms fylke]] fra tidlig i 1870-åra og fram til [[1920-åra]] er vi kommet til at det i angjeldende annonse fra mai 1887 dreier seg om tre totalavholdsforeninger i Trondenes herred. Nemlig foreningene med nedslagsfelt i [[Kilbotn]], [[Forrahamn]], [[Kila]], [[Osnes]], [[Medkila]], [[Ruggevik]] og [[Breivik]] som ble til [[Bredvik Totalafholdsforening]]. [[Melvik]], [[Sørvik]], [[Brokvik (grend)\|Brokvik]], [[Halsebø]], [[Vollstad]] og [[Fauskevåg]] dannet [[Fuskevaagenes Totalafholdsforening]] og [[Kilhus]], [[Berg]], [[Hagan]], [[Sama (Harstad)\|Sama]], [[Trondenes]]-halvøya, [[Harstadhamn]], [[Harstadsjøen]], [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]], [[Harstadbotn]], [[Gangsås]], [[Stangnes]] og [[Kanebogen]] dannet [[Trondenes Totalafholdsforening]]. Det er ikke funnet noe referat fra møtet i mai, men i september samme år ble det igjen sammenkalt til folkemøte på kommunelokalet. [[Klaus Tobias Bergersen\|K.T. Bergersen]], [[Johs. Jakobsen]] og [[P.O. Klinge]] inviterte til å diskutere Forbudsloven.<ref>Annonse: «Folkemøde» i Senjens Tidende 17. september 1887.</ref> De tre initiativtakerne var alle totalister; Bergersen fra Bredvik Totalafholdsforening og Jakobsen fra Trondenes Totalafholdsforening, mens redaktør Klinge var godtemplar, medlem av [[Losje «Asbjørn Selsbane»\|Loge «Asbjørn Selsbane»]]. Hvordan dette møtet artet seg etter foredraget som skulle holdes av en av de tre, vet vi ikke, men vi kan konstatere at foreningen ikke manglet arbeidsoppgaver. Det ser vi blant annet av en notis i lokalavisa i november 1887: Trondenes herredsstyrelse hadde enstemmig vedtatt å «bevilge øl- og vinrett for handelsstedene [[Gressholman (Harstad)\|Græsholmen]], [[Sandtorg\|Sandtorv]] og [[Skånland\|Skaanland]], samt en ølrett til Harstadsøen».<ref>«Harstad den 19de november» i Senjens Tidende 19. november 1887.</ref>		I mai 1887 inviterte redaktøren i den nylig etablerte Harstad-avisa [[Senjens Tidende]], [[Peter Oluf Klinge]] til avholdsmøte i [[Trondenes kommune]]s «kommunelokale» i [[Harstad]], søndag kl. 5. Møtet var for «alle totalafholdsforeninger og godtemplarlogen» der møtetemaet var «Er rusdrikhandelen i bygden nødvendig». Andre interesserte ble og innbudt.<ref>Annonse: «Afholdsmøde Søndag aften kl. 5» i Senjens Tidende 14. mai 1887.</ref> Når invitasjonen bruker betegnelsen «alle totalafholdsforeninger» betyr det alle totalavholdsforeninger i avisas nedslagsfelt, som da var [[Trondenes herred]]. Ved en grundig gjennomgang av mikrofilmer og digitaliserte aviser utgitt i [[Troms fylke]] fra tidlig i 1870-åra og fram til [[1920-åra]] er vi kommet til at det i angjeldende annonse fra mai 1887 dreier seg om tre totalavholdsforeninger i Trondenes herred. Nemlig foreningene med nedslagsfelt i [[Kilbotn]], [[Forrahamn]], [[Kila]], [[Osnes]], [[Medkila]], [[Ruggevik]] og [[Breivik]] som ble til [[Bredvik Totalafholdsforening]]. [[Melvik]], [[Sørvik]], [[Brokvik (grend)\|Brokvik]], [[Halsebø]], [[Vollstad]] og [[Fauskevåg]] dannet [[Fuskevaagenes Totalafholdsforening]] og [[Kilhus]], [[Berg]], [[Hagan]], [[Sama (Harstad)\|Sama]], [[Trondenes]]-halvøya, [[Harstadhamn]], [[Harstadsjøen]], [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]], [[Harstadbotn]], [[Gangsås]], [[Stangnes]] og [[Kanebogen]] dannet [[Trondenes Totalafholdsforening]]. Det er ikke funnet noe referat fra møtet i mai, men i september samme år ble det igjen sammenkalt til folkemøte på kommunelokalet. [[Klaus Tobias Bergersen\|K.T. Bergersen]], [[Johs. Jakobsen]] og [[P.O. Klinge]] inviterte til å diskutere Forbudsloven.<ref>Annonse: «Folkemøde» i Senjens Tidende 17. september 1887.</ref> De tre initiativtakerne var alle totalister; Bergersen fra Bredvik Totalafholdsforening og Jakobsen fra Trondenes Totalafholdsforening, mens redaktør Klinge var godtemplar, medlem av [[Losje «Asbjørn Selsbane»\|Loge «Asbjørn Selsbane»]]. Hvordan dette møtet artet seg etter foredraget som skulle holdes av en av de tre, vet vi ikke, men vi kan konstatere at foreningen ikke manglet arbeidsoppgaver. Det ser vi blant annet av en notis i lokalavisa i november 1887: Trondenes herredsstyrelse hadde enstemmig vedtatt å «bevilge øl- og vinrett for handelsstedene [[Gressholman (Harstad)\|Græsholmen]], [[Sandtorg\|Sandtorv]] og [[Skånland\|Skaanland]], samt en ølrett til Harstadsøen».<ref>«Harstad den 19de november» i Senjens Tidende 19. november 1887.</ref>

	== Møter ==		== Møter ==
	24. og 29. juni 1888 annonserte Kredsbestyrelsen i Tromsø Kreds under Det norske Totalafholdsselkskab henholdsvis i [[Tromsø Stiftstidende]] og [[Tromsø Amtstidende]] at Kredsmødet for Tromsø Kreds skulle avholdes i Harstad onsdag den 11. og torsdag den 12. juli [[1888]].<ref>Annonse: «Kredsmødet» i Tromsø Amtstidende 29. juni 1888.</ref>		24. og 29. juni 1888 annonserte Kredsbestyrelsen i Tromsø Kreds under Det norske Totalafholdsselkskab henholdsvis i [[Tromsø Stiftstidende]] og [[Tromsø Amtstidende]] at Kredsmødet for Tromsø Kreds skulle avholdes i Harstad onsdag den 11. og torsdag den 12. juli [[1888]].<ref>Annonse: «Kredsmødet» i Tromsø Amtstidende 29. juni 1888.</ref>

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn foto av Ole Mikkelsen Sama

2024-08-21T09:02:41Z

Satt inn foto av Ole Mikkelsen Sama

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2024 kl. 09:02
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Klaus Tobias Bergersen.jpg\|miniatyr\|Lærer ved Bredvik skole og organist i Trondenes kirke Klaus Tobias Bergersen var en ihuga avholdsmann; Totalist.]]		[[Fil:Klaus Tobias Bergersen.jpg\|miniatyr\|Lærer ved Bredvik skole og organist i Trondenes kirke Klaus Tobias Bergersen var en ihuga avholdsmann; Totalist.]]
	'''[[Bredvik Totalafholdsforening]]''' var et totalavholdslag tilsluttet [[Tromsø kreds under Det norske Totalafholdsselskab]]. Vi vet ikke når foreningen ble etablert, men det må ha vært før midt på [[1880-tallet]]. Dette kan vi slutte ut fra et referat fra Tromsø kreds under Det norske Totalafholdsselskabs kretsmøte i [[Sørreisa kommune\|Sørreisa]] den 3. og 4. juli [[1886]]. Her framgår det at [[Ole Mikkelsen Sama]] representerte Bredvikens forening på møtet.<ref>«Kredsmødet for totalafholdsselskabet i Tromsø kreds» i Nordposten 9. juli 1886.</ref>		'''[[Bredvik Totalafholdsforening]]''' var et totalavholdslag tilsluttet [[Tromsø kreds under Det norske Totalafholdsselskab]]. Vi vet ikke når foreningen ble etablert, men det må ha vært før midt på [[1880-tallet]]. Dette kan vi slutte ut fra et referat fra Tromsø kreds under Det norske Totalafholdsselskabs kretsmøte i [[Sørreisa kommune\|Sørreisa]] den 3. og 4. juli [[1886]]. Her framgår det at [[Ole Mikkelsen Sama]] representerte Bredvikens forening på møtet.<ref>«Kredsmødet for totalafholdsselskabet i Tromsø kreds» i Nordposten 9. juli 1886.</ref>
			{{Thumb\|Ole Mikkelsen Sama.jpg\|Den senere Kina-misjonær Ole Mikkelsen Sama var foreningens utsending til kretsmøtet i Sørreisa i 1886.\|Ukjent fotograf.}}
	== Litt historikk ==		== Litt historikk ==
	Foran tar vi som en selvfølge at avholdslaget i Bredvik må ha blitt etablert en tid før de ble representert på kretsmøtet i Sørreisa i 1886. Det er altså ikke lyktes å finne ut når laget ble stiftet, men vi ser at det var tilmeldt «Tromsø kreds», som ble stiftet i [[Tromsø]] i [[1882]]<ref>Johnsen, Hartvig: Norsk Avholdslitteratur II Organisasjonstrykk fra Totalavholdsarbeidets begynnelse 1859, side 179. Oslo 1954.</ref>, noen uker etter at [[Det Norske Totalavholdsselskap]]s 15. generalmøte var avviklet i Tromsø.<ref>Annonse «Totalafholdsforeningen» i Tromsø Stiftstidende 30. juli og 13. august 1882.</ref> Det vi vet for sikkert er at [[Tromsø Avholdslag]], som ble stiftet 4. mars [[1866]] og opptatt som medlem av D.N.T. 11.januar [[1878]]<ref>Johnsen, Hartvig: Norsk Avholdslitteratur II Organisasjonstrykk fra Totalavholdsarbeidets begynnelse 1859, side 181. Oslo 1954.</ref>, tok initiativet til å få stiftet Tromsø krets. Da må nødvendigvis en del foreninger både i amtet og stiftet vært plausible medlemmer av en slik kretsforening. I annonser foran Det norske Totalafholdsselskabs 15. Generalmøde (Landsmøte) skulle holdes i Tromsø 26. og 27. juli 1882 lød teksten: «(…) Totalafholdsforeningerne inden Stiftet opfordres specielt til at sende Deputerede til dette, da Kredsforening agtes stiftet.(...)».<ref>Annonser «Det norske Totalafholdsselskabs 15de Generalmøde» i Tromsø Stiftstidende 25. juni og 9. juli 1882.</ref> Teksten inviterer altså også lag i [[Nordland fylke\|Nordland]] og [[Finnmark fylke\|Finnmark]] til å slutte opp om denne første nordnorske kretsforeningen som var under etablering i 1882. I følge en notis i avisa [[Finmarkens Amtstidende]] skal det ha blitt etablert en totalavholdsforening i [[Vardø]] med «en 60 Medlemmer» i 1879.<ref>«Fra Vardø skrives den 12te dennes» i Finmarkens Amtstidende 22. mars 1879.</ref> Ellers vet vi at det var etablert store foreninger i [[Bodø]], [[Mosjøen]] og andre sentra i Nordland. De kilder vi har hatt tilgjengelige viser imidlertid at finnmarkslaget kun fikk kort tid i kretsen, og ellers er verken finnmarkslaget eller foreninger fra Nordland representert i de kretsmøtene vi har hatt tilgang til fra 1886 og framover.		Foran tar vi som en selvfølge at avholdslaget i Bredvik må ha blitt etablert en tid før de ble representert på kretsmøtet i Sørreisa i 1886. Det er altså ikke lyktes å finne ut når laget ble stiftet, men vi ser at det var tilmeldt «Tromsø kreds», som ble stiftet i [[Tromsø]] i [[1882]]<ref>Johnsen, Hartvig: Norsk Avholdslitteratur II Organisasjonstrykk fra Totalavholdsarbeidets begynnelse 1859, side 179. Oslo 1954.</ref>, noen uker etter at [[Det Norske Totalavholdsselskap]]s 15. generalmøte var avviklet i Tromsø.<ref>Annonse «Totalafholdsforeningen» i Tromsø Stiftstidende 30. juli og 13. august 1882.</ref> Det vi vet for sikkert er at [[Tromsø Avholdslag]], som ble stiftet 4. mars [[1866]] og opptatt som medlem av D.N.T. 11.januar [[1878]]<ref>Johnsen, Hartvig: Norsk Avholdslitteratur II Organisasjonstrykk fra Totalavholdsarbeidets begynnelse 1859, side 181. Oslo 1954.</ref>, tok initiativet til å få stiftet Tromsø krets. Da må nødvendigvis en del foreninger både i amtet og stiftet vært plausible medlemmer av en slik kretsforening. I annonser foran Det norske Totalafholdsselskabs 15. Generalmøde (Landsmøte) skulle holdes i Tromsø 26. og 27. juli 1882 lød teksten: «(…) Totalafholdsforeningerne inden Stiftet opfordres specielt til at sende Deputerede til dette, da Kredsforening agtes stiftet.(...)».<ref>Annonser «Det norske Totalafholdsselskabs 15de Generalmøde» i Tromsø Stiftstidende 25. juni og 9. juli 1882.</ref> Teksten inviterer altså også lag i [[Nordland fylke\|Nordland]] og [[Finnmark fylke\|Finnmark]] til å slutte opp om denne første nordnorske kretsforeningen som var under etablering i 1882. I følge en notis i avisa [[Finmarkens Amtstidende]] skal det ha blitt etablert en totalavholdsforening i [[Vardø]] med «en 60 Medlemmer» i 1879.<ref>«Fra Vardø skrives den 12te dennes» i Finmarkens Amtstidende 22. mars 1879.</ref> Ellers vet vi at det var etablert store foreninger i [[Bodø]], [[Mosjøen]] og andre sentra i Nordland. De kilder vi har hatt tilgjengelige viser imidlertid at finnmarkslaget kun fikk kort tid i kretsen, og ellers er verken finnmarkslaget eller foreninger fra Nordland representert i de kretsmøtene vi har hatt tilgang til fra 1886 og framover.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn foto av K.T. Bergersen

2024-08-20T19:03:29Z

Satt inn foto av K.T. Bergersen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2024 kl. 19:03
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Klaus Tobias Bergersen.jpg\|miniatyr\|Lærer ved Bredvik skole og organist i Trondenes kirke Klaus Tobias Bergersen var en ihuga avholdsmann; Totalist.]]
	'''[[Bredvik Totalafholdsforening]]''' var et totalavholdslag tilsluttet [[Tromsø kreds under Det norske Totalafholdsselskab]]. Vi vet ikke når foreningen ble etablert, men det må ha vært før midt på [[1880-tallet]]. Dette kan vi slutte ut fra et referat fra Tromsø kreds under Det norske Totalafholdsselskabs kretsmøte i [[Sørreisa kommune\|Sørreisa]] den 3. og 4. juli [[1886]]. Her framgår det at [[Ole Mikkelsen Sama]] representerte Bredvikens forening på møtet.<ref>«Kredsmødet for totalafholdsselskabet i Tromsø kreds» i Nordposten 9. juli 1886.</ref>		'''[[Bredvik Totalafholdsforening]]''' var et totalavholdslag tilsluttet [[Tromsø kreds under Det norske Totalafholdsselskab]]. Vi vet ikke når foreningen ble etablert, men det må ha vært før midt på [[1880-tallet]]. Dette kan vi slutte ut fra et referat fra Tromsø kreds under Det norske Totalafholdsselskabs kretsmøte i [[Sørreisa kommune\|Sørreisa]] den 3. og 4. juli [[1886]]. Her framgår det at [[Ole Mikkelsen Sama]] representerte Bredvikens forening på møtet.<ref>«Kredsmødet for totalafholdsselskabet i Tromsø kreds» i Nordposten 9. juli 1886.</ref>

Gunnar E. Kristiansen: Ny side

2024-08-20T16:38:06Z

Ny side

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{DEFAULTSORT:Bredvik Totalafholdsforening}}
 [[Kategori:Avholdsrørsla]]
 [[Kategori:Avholdsorganisasjoner]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2024 kl. 09:02
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Klaus Tobias Bergersen.jpg\|miniatyr\|Lærer ved Bredvik skole og organist i Trondenes kirke Klaus Tobias Bergersen var en ihuga avholdsmann; Totalist.]]		[[Fil:Klaus Tobias Bergersen.jpg\|miniatyr\|Lærer ved Bredvik skole og organist i Trondenes kirke Klaus Tobias Bergersen var en ihuga avholdsmann; Totalist.]]
	'''[[Bredvik Totalafholdsforening]]''' var et totalavholdslag tilsluttet [[Tromsø kreds under Det norske Totalafholdsselskab]]. Vi vet ikke når foreningen ble etablert, men det må ha vært før midt på [[1880-tallet]]. Dette kan vi slutte ut fra et referat fra Tromsø kreds under Det norske Totalafholdsselskabs kretsmøte i [[Sørreisa kommune\|Sørreisa]] den 3. og 4. juli [[1886]]. Her framgår det at [[Ole Mikkelsen Sama]] representerte Bredvikens forening på møtet.<ref>«Kredsmødet for totalafholdsselskabet i Tromsø kreds» i Nordposten 9. juli 1886.</ref>		'''[[Bredvik Totalafholdsforening]]''' var et totalavholdslag tilsluttet [[Tromsø kreds under Det norske Totalafholdsselskab]]. Vi vet ikke når foreningen ble etablert, men det må ha vært før midt på [[1880-tallet]]. Dette kan vi slutte ut fra et referat fra Tromsø kreds under Det norske Totalafholdsselskabs kretsmøte i [[Sørreisa kommune\|Sørreisa]] den 3. og 4. juli [[1886]]. Her framgår det at [[Ole Mikkelsen Sama]] representerte Bredvikens forening på møtet.<ref>«Kredsmødet for totalafholdsselskabet i Tromsø kreds» i Nordposten 9. juli 1886.</ref>
			{{Thumb\|Ole Mikkelsen Sama.jpg\|Den senere Kina-misjonær Ole Mikkelsen Sama var foreningens utsending til kretsmøtet i Sørreisa i 1886.\|Ukjent fotograf.}}
	== Litt historikk ==		== Litt historikk ==
	Foran tar vi som en selvfølge at avholdslaget i Bredvik må ha blitt etablert en tid før de ble representert på kretsmøtet i Sørreisa i 1886. Det er altså ikke lyktes å finne ut når laget ble stiftet, men vi ser at det var tilmeldt «Tromsø kreds», som ble stiftet i [[Tromsø]] i [[1882]]<ref>Johnsen, Hartvig: Norsk Avholdslitteratur II Organisasjonstrykk fra Totalavholdsarbeidets begynnelse 1859, side 179. Oslo 1954.</ref>, noen uker etter at [[Det Norske Totalavholdsselskap]]s 15. generalmøte var avviklet i Tromsø.<ref>Annonse «Totalafholdsforeningen» i Tromsø Stiftstidende 30. juli og 13. august 1882.</ref> Det vi vet for sikkert er at [[Tromsø Avholdslag]], som ble stiftet 4. mars [[1866]] og opptatt som medlem av D.N.T. 11.januar [[1878]]<ref>Johnsen, Hartvig: Norsk Avholdslitteratur II Organisasjonstrykk fra Totalavholdsarbeidets begynnelse 1859, side 181. Oslo 1954.</ref>, tok initiativet til å få stiftet Tromsø krets. Da må nødvendigvis en del foreninger både i amtet og stiftet vært plausible medlemmer av en slik kretsforening. I annonser foran Det norske Totalafholdsselskabs 15. Generalmøde (Landsmøte) skulle holdes i Tromsø 26. og 27. juli 1882 lød teksten: «(…) Totalafholdsforeningerne inden Stiftet opfordres specielt til at sende Deputerede til dette, da Kredsforening agtes stiftet.(...)».<ref>Annonser «Det norske Totalafholdsselskabs 15de Generalmøde» i Tromsø Stiftstidende 25. juni og 9. juli 1882.</ref> Teksten inviterer altså også lag i [[Nordland fylke\|Nordland]] og [[Finnmark fylke\|Finnmark]] til å slutte opp om denne første nordnorske kretsforeningen som var under etablering i 1882. I følge en notis i avisa [[Finmarkens Amtstidende]] skal det ha blitt etablert en totalavholdsforening i [[Vardø]] med «en 60 Medlemmer» i 1879.<ref>«Fra Vardø skrives den 12te dennes» i Finmarkens Amtstidende 22. mars 1879.</ref> Ellers vet vi at det var etablert store foreninger i [[Bodø]], [[Mosjøen]] og andre sentra i Nordland. De kilder vi har hatt tilgjengelige viser imidlertid at finnmarkslaget kun fikk kort tid i kretsen, og ellers er verken finnmarkslaget eller foreninger fra Nordland representert i de kretsmøtene vi har hatt tilgang til fra 1886 og framover.		Foran tar vi som en selvfølge at avholdslaget i Bredvik må ha blitt etablert en tid før de ble representert på kretsmøtet i Sørreisa i 1886. Det er altså ikke lyktes å finne ut når laget ble stiftet, men vi ser at det var tilmeldt «Tromsø kreds», som ble stiftet i [[Tromsø]] i [[1882]]<ref>Johnsen, Hartvig: Norsk Avholdslitteratur II Organisasjonstrykk fra Totalavholdsarbeidets begynnelse 1859, side 179. Oslo 1954.</ref>, noen uker etter at [[Det Norske Totalavholdsselskap]]s 15. generalmøte var avviklet i Tromsø.<ref>Annonse «Totalafholdsforeningen» i Tromsø Stiftstidende 30. juli og 13. august 1882.</ref> Det vi vet for sikkert er at [[Tromsø Avholdslag]], som ble stiftet 4. mars [[1866]] og opptatt som medlem av D.N.T. 11.januar [[1878]]<ref>Johnsen, Hartvig: Norsk Avholdslitteratur II Organisasjonstrykk fra Totalavholdsarbeidets begynnelse 1859, side 181. Oslo 1954.</ref>, tok initiativet til å få stiftet Tromsø krets. Da må nødvendigvis en del foreninger både i amtet og stiftet vært plausible medlemmer av en slik kretsforening. I annonser foran Det norske Totalafholdsselskabs 15. Generalmøde (Landsmøte) skulle holdes i Tromsø 26. og 27. juli 1882 lød teksten: «(…) Totalafholdsforeningerne inden Stiftet opfordres specielt til at sende Deputerede til dette, da Kredsforening agtes stiftet.(...)».<ref>Annonser «Det norske Totalafholdsselskabs 15de Generalmøde» i Tromsø Stiftstidende 25. juni og 9. juli 1882.</ref> Teksten inviterer altså også lag i [[Nordland fylke\|Nordland]] og [[Finnmark fylke\|Finnmark]] til å slutte opp om denne første nordnorske kretsforeningen som var under etablering i 1882. I følge en notis i avisa [[Finmarkens Amtstidende]] skal det ha blitt etablert en totalavholdsforening i [[Vardø]] med «en 60 Medlemmer» i 1879.<ref>«Fra Vardø skrives den 12te dennes» i Finmarkens Amtstidende 22. mars 1879.</ref> Ellers vet vi at det var etablert store foreninger i [[Bodø]], [[Mosjøen]] og andre sentra i Nordland. De kilder vi har hatt tilgjengelige viser imidlertid at finnmarkslaget kun fikk kort tid i kretsen, og ellers er verken finnmarkslaget eller foreninger fra Nordland representert i de kretsmøtene vi har hatt tilgang til fra 1886 og framover.