Breide Samvirkelag - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:52:19Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

Olve Utne: Teksterstatting – «`» til «'»

2024-02-29T11:59:21Z

Teksterstatting – «`» til «'»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 11:59
Linje 67:		Linje 67:
	I praktverket om Snåsa Handelsforening, redigert av Joralf Gjerstad sies det at «Året 1988 vil for Snåsa Handelsforening bli stående som et spesielt år i foreningens historie (…).» De forhandlingene som ble startet med sikte på sammenslåing med Breide Samvirkelag endte til beste for begge parter med fusjon, som også innebar at Handelsforeningen skifta firmanavn fra årsskiftet 1988/89 til [[Snåsa Handelslag]].		I praktverket om Snåsa Handelsforening, redigert av Joralf Gjerstad sies det at «Året 1988 vil for Snåsa Handelsforening bli stående som et spesielt år i foreningens historie (…).» De forhandlingene som ble startet med sikte på sammenslåing med Breide Samvirkelag endte til beste for begge parter med fusjon, som også innebar at Handelsforeningen skifta firmanavn fra årsskiftet 1988/89 til [[Snåsa Handelslag]].
	Kooperatørene på Viosen hadde sterke antipatier mot å melde «Foreninga» inn i Norges Kooperative Landsforening. Men deres likesinnede i Vestbygda så det store nettopp i det å være tilsluttet en landsomfattende samvirkebevegelse. Kan hende var det nettopp denne forskjellen i tenkning som betinget at det etter Foreningas feilslåtte etableringen på Klevsand i [[1885]], aldri kom på tale å etablere en avdeling av Snåsa Handelsforening i Vestbygda?		Kooperatørene på Viosen hadde sterke antipatier mot å melde «Foreninga» inn i Norges Kooperative Landsforening. Men deres likesinnede i Vestbygda så det store nettopp i det å være tilsluttet en landsomfattende samvirkebevegelse. Kan hende var det nettopp denne forskjellen i tenkning som betinget at det etter Foreningas feilslåtte etableringen på Klevsand i [[1885]], aldri kom på tale å etablere en avdeling av Snåsa Handelsforening i Vestbygda?
	Det som skilte de to kooperative laga var tydeligvis nettopp dette forholdet. Hva kan det da være som betinget denne forskjellen i holdning til et så vesentlig organisatorisk anliggende? Mye tyder på at de menn som sto bak foretaket i Viosen var mer selvsentrert og mindre kollektivistisk enn tilsvarende menn i Vestbygda rundt forrige århundreskifte, hvilket i og for seg er en motsigelse, etter som de fleste snåsninger hadde tilnærmet samme bakgrunn. Men vi kan konstatere at folket i Vestbygda var langt mer velvillig stemt overfor NKL enn sine medborgere i nabobygda. Det folket på Breide antagelig så bedre enn «folk opp i by`n», var at den nye tid kom – så å si med jernbanen. Det gjaldt å alliere seg med framtida. På Viosen så de nok ikke det samme før langt opp i [[1970]]-åra, ca 50 år etter at den kom til [[Jørstad (Snåsa)\|Jørstad]].		Det som skilte de to kooperative laga var tydeligvis nettopp dette forholdet. Hva kan det da være som betinget denne forskjellen i holdning til et så vesentlig organisatorisk anliggende? Mye tyder på at de menn som sto bak foretaket i Viosen var mer selvsentrert og mindre kollektivistisk enn tilsvarende menn i Vestbygda rundt forrige århundreskifte, hvilket i og for seg er en motsigelse, etter som de fleste snåsninger hadde tilnærmet samme bakgrunn. Men vi kan konstatere at folket i Vestbygda var langt mer velvillig stemt overfor NKL enn sine medborgere i nabobygda. Det folket på Breide antagelig så bedre enn «folk opp i by'n», var at den nye tid kom – så å si med jernbanen. Det gjaldt å alliere seg med framtida. På Viosen så de nok ikke det samme før langt opp i [[1970]]-åra, ca 50 år etter at den kom til [[Jørstad (Snåsa)\|Jørstad]].
	{{thumb høyre\|Breide S-lag styre 1989.JPG\|Det siste styret i Breide Samvirkelag - før fusjonen med Snåsa Handelsforening til Snåsa Handelslag. Foran fra venstre: Laila Aasum, Jan Heistad (formann)og Randi J. Klev. Bak: Kirsten Tørring, Truls Eggen, Ketil Kjenstad og [[Kåre Teveldal]] (bestyrer).\|Arvid Erlandsen}}		{{thumb høyre\|Breide S-lag styre 1989.JPG\|Det siste styret i Breide Samvirkelag - før fusjonen med Snåsa Handelsforening til Snåsa Handelslag. Foran fra venstre: Laila Aasum, Jan Heistad (formann)og Randi J. Klev. Bak: Kirsten Tørring, Truls Eggen, Ketil Kjenstad og [[Kåre Teveldal]] (bestyrer).\|Arvid Erlandsen}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-23T08:39:57Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2023 kl. 08:39
Linje 116:		Linje 116:
	[[Kategori:Vestbygda (Snåsa)]]		[[Kategori:Vestbygda (Snåsa)]]
	[[Kategori:Jørstad]]		[[Kategori:Jørstad]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Snåsa kommune]]		[[Kategori:Snåsa kommune]]
	[[Kategori:Samvirkelag]]		[[Kategori:Samvirkelag]]

Olve Utne: {{bm}}

2017-09-07T09:31:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2017 kl. 09:31
Linje 123:		Linje 123:
	[[Kategori:Fusjoner i 1989]]		[[Kategori:Fusjoner i 1989]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn bilde

2014-10-22T11:16:28Z

Satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2014 kl. 11:16
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Breide samvirkelag.jpg\|Handelshuset Bredheim som ble drevet av H. Hegli ble Breide Samvirkelags første utsalgssted\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Breide samvirkelag.jpg\|Handelshuset Bredheim som ble drevet av H. Hegli ble Breide Samvirkelags første utsalgssted\|Ukjent}}
	'''[[Breide Samvirkelag]]''' på [[Vestbygda (Snåsa)\|Vestbygda]] i [[Snåsa kommune]] ble stiftet på [[Brede meieri]] den [[22. november]] [[1919]]. Hvem som skal tilskrives æra for å ha tatt det egentlige initiativ, kan det stilles flere spørsmål ved. Noen vil hevde at det var bestyrelsen i Brede meieri som løfta fram tanken i september [[1917]], mens andre heller mer til at det var [[Vestbygda småbrukarlag]]s fortjeneste fra mars 1919. Men uaktet disse små kontroverser: Folket på Vestbygda ville ha et eget samvirkelag. Det står fast. Hva årsaken til dette kan være, kan man også filosofere en god del over. Hvorfor fikk man ikke heller en avdeling av [[Snaasen Handelsforening]], som etablerte seg på [[Viosen (Snåsa)\|Viosen]] i [[1878]]? Men vestbygdingene klarte seg godt alene de. Likevel - i 1989 fusjonerte de med Snåsa Handelsforening og ble da en avdeling av [[Snåsa Handelslag]]</onlyinclude>		'''[[Breide Samvirkelag]]''' på [[Vestbygda (Snåsa)\|Vestbygda]] i [[Snåsa kommune]] ble stiftet på [[Brede meieri]] den [[22. november]] [[1919]]. Hvem som skal tilskrives æra for å ha tatt det egentlige initiativ, kan det stilles flere spørsmål ved. Noen vil hevde at det var bestyrelsen i Brede meieri som løfta fram tanken i september [[1917]], mens andre heller mer til at det var [[Vestbygda småbrukarlag]]s fortjeneste fra mars 1919. Men uaktet disse små kontroverser: Folket på Vestbygda ville ha et eget samvirkelag. Det står fast. Hva årsaken til dette kan være, kan man også filosofere en god del over. Hvorfor fikk man ikke heller en avdeling av [[Snaasen Handelsforening]], som etablerte seg på [[Viosen (Snåsa)\|Viosen]] i [[1878]]? Men vestbygdingene klarte seg godt alene de. Likevel - i 1989 fusjonerte de med Snåsa Handelsforening og ble da en avdeling av [[Snåsa Handelslag]]</onlyinclude>
			{{thumb\|Brede meieri og samvirkelag.jpg\|[[Brede meieri]] og Breide Samvirkelag først på 1920-tallet.\|[[Egge Historielag]]}}
	{{thumb høyre\|10-årsmarkeringa av Breide Samvirkelag.jpg\|«Samtun» ved Jørstad stasjon. Her ble Breide Samvirkelags første egenoppførte hus bygd - på dugnad, og ble det andre utsalgsstedet etter at Bredheim var blitt fraflyttet fordi der var for trangt og umoderne. Her fra markeringa av samvirkelagets 10-årsjubileum i 1929\|Ukjent}}		{{thumb høyre\|10-årsmarkeringa av Breide Samvirkelag.jpg\|«Samtun» ved Jørstad stasjon. Her ble Breide Samvirkelags første egenoppførte hus bygd - på dugnad, og ble det andre utsalgsstedet etter at Bredheim var blitt fraflyttet fordi der var for trangt og umoderne. Her fra markeringa av samvirkelagets 10-årsjubileum i 1929\|Ukjent}}
	== «Vanskelig» opprinnelse ==		== «Vanskelig» opprinnelse ==

Kallrustad: lenke

2014-02-03T12:28:41Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2014 kl. 12:28
Linje 8:		Linje 8:
	Allerede 3. september 1917 valgte styret i Brede meieri 10 menn til å «underhandle med hr. handelsmann H. Hegli om at få håndgivelse på kjøp eller leie av handelsstedet Bredheim (…).»: Størker Jørstad, Harald Finsås, O. Tømmerås, Andreas P. Jørstad, Jon Viom, Bernt A. Klev, E. Holsing, Ole L. Jørstad, T. S. Kjøbli og N. Vekseth. Disse ble også anmodet om «at foreta tegning av medlemmer i et opprettende kooperativt handelslag.» Denne protokollen var i følge Sandnes undertegnet av [[Nikolai Kjenstad]], John Jørstad, Erik L. Viem, John Holsing, Lorents J. Brede og Johan L. Jørstad.		Allerede 3. september 1917 valgte styret i Brede meieri 10 menn til å «underhandle med hr. handelsmann H. Hegli om at få håndgivelse på kjøp eller leie av handelsstedet Bredheim (…).»: Størker Jørstad, Harald Finsås, O. Tømmerås, Andreas P. Jørstad, Jon Viom, Bernt A. Klev, E. Holsing, Ole L. Jørstad, T. S. Kjøbli og N. Vekseth. Disse ble også anmodet om «at foreta tegning av medlemmer i et opprettende kooperativt handelslag.» Denne protokollen var i følge Sandnes undertegnet av [[Nikolai Kjenstad]], John Jørstad, Erik L. Viem, John Holsing, Lorents J. Brede og Johan L. Jørstad.
	Så vet vi ikke mer om de forpostfektninger som Brede meieri foranstaltet i 1917, før åtte mann møttes på meierisalen lørdag [[8. november]] 1919 for å forsøke å konkretisere planene som møtet i småbrukarlaget hadde drøfta i mars. Da var det meieristyrer [[Hans Kvistad]], Johan J. Jørstad og (igjen) Nikolai Kjenstad som inviterte til møte, og de øvrige som møtte var Jon Viem, Ole G. Wikkelsmo, Ole Sandstad, Oluf Klev og Lorents Jørstad. Dette møtet gjorde vedtak om «(…) stiftelse av et handelslag for Vestbygda (som) blir å holde på Brede meieris sal lørdag den 22. november f. k. (…)». Til alt overmål forteller så Jørn Sandnes i Snåsabokas bind 2 at det blant leverandørene til Brede meieri var opprettet et innkjøpslag der hovedbestanddelene var kraftfôr, kunstgjødsel, men også en del husholdningsvarer - og :«På den måten var det samvirketanken slo rot på Vestbygda.» Og når vi dertil får vite at Brede meieri ble påbegynt i [[1893]], og satt i drift i november [[1894]], kan vi jo tenke at samvirketanken var slått rot allerede før århundreskiftet.		Så vet vi ikke mer om de forpostfektninger som Brede meieri foranstaltet i 1917, før åtte mann møttes på meierisalen lørdag [[8. november]] 1919 for å forsøke å konkretisere planene som møtet i småbrukarlaget hadde drøfta i mars. Da var det meieristyrer [[Hans Kvistad]], Johan J. Jørstad og (igjen) Nikolai Kjenstad som inviterte til møte, og de øvrige som møtte var Jon Viem, Ole G. Wikkelsmo, Ole Sandstad, Oluf Klev og Lorents Jørstad. Dette møtet gjorde vedtak om «(…) stiftelse av et handelslag for Vestbygda (som) blir å holde på Brede meieris sal lørdag den 22. november f. k. (…)». Til alt overmål forteller så Jørn Sandnes i Snåsabokas bind 2 at det blant leverandørene til Brede meieri var opprettet et innkjøpslag der hovedbestanddelene var kraftfôr, kunstgjødsel, men også en del husholdningsvarer - og :«På den måten var det samvirketanken slo rot på Vestbygda.» Og når vi dertil får vite at Brede meieri ble påbegynt i [[1893]], og satt i drift i november [[1894]], kan vi jo tenke at samvirketanken var slått rot allerede før århundreskiftet.
	{{thumb høyre\|Styre, betjening og revisorer ved 10-årsjubileet.jpg\|Breide Samvirkelags styre, betjening og revisorer ved 10-årsjubileet. Sittende fra venstre: K. O. Berg, Oluf Klev, Nikolai Kjenstad (formann), O. Aadde (varaformann) og Erik Viem. Stående fra venstre: Nikolai Brede, [[Nils Morch (Snåsa)\|Nils Morch]] (bestyrer), Jørgen Håpnes, Gerhard Jørstad og Kristine Brede.\|Ukjent}}		{{thumb høyre\|Styre, betjening og revisorer ved 10-årsjubileet.jpg\|Breide Samvirkelags styre, betjening og revisorer ved 10-årsjubileet. Sittende fra venstre: K. O. Berg, Oluf Klev, Nikolai Kjenstad (formann), [[Olav Aadde\|O. Aadde]] (varaformann) og Erik Viem. Stående fra venstre: Nikolai Brede, [[Nils Morch (Snåsa)\|Nils Morch]] (bestyrer), Jørgen Håpnes, Gerhard Jørstad og Kristine Brede.\|Ukjent}}

	== Stiftelsen ==		== Stiftelsen ==

Gunnar E. Kristiansen på 26. jul. 2013 kl. 19:45

2013-07-26T19:45:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2013 kl. 19:45
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Breide samvirkelag.jpg\|Handelshuset Bredheim som ble drevet av H. Hegli ble Breide Samvirkelags første utsalgssted\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Breide samvirkelag.jpg\|Handelshuset Bredheim som ble drevet av H. Hegli ble Breide Samvirkelags første utsalgssted\|Ukjent}}
	'''[[Breide Samvirkelag]]''' på [[Vestbygda (Snåsa)\|Vestbygda i Snåsa kommune]] ble stiftet på [[Brede meieri]] den [[22. november]] [[1919]]. Hvem som skal tilskrives æra for å ha tatt det egentlige initiativ, kan det stilles flere spørsmål ved. Noen vil hevde at det var bestyrelsen i Brede meieri som løfta fram tanken i september [[1917]], mens andre heller mer til at det var [[Vestbygda småbrukarlag]]s fortjeneste fra mars 1919. Men uaktet disse små kontroverser: Folket på Vestbygda ville ha et eget samvirkelag. Det står fast. Hva årsaken til dette kan være, kan man også filosofere en god del over. Hvorfor fikk man ikke heller en avdeling av [[Snaasen Handelsforening]], som etablerte seg på [[Viosen (Snåsa)\|Viosen]] i [[1878]]? Men vestbygdingene klarte seg godt alene de. Likevel - i 1989 fusjonerte de med Snåsa Handelsforening og ble da en avdeling av [[Snåsa Handelslag]]</onlyinclude>		'''[[Breide Samvirkelag]]''' på [[Vestbygda (Snåsa)\|Vestbygda]] i [[Snåsa kommune]] ble stiftet på [[Brede meieri]] den [[22. november]] [[1919]]. Hvem som skal tilskrives æra for å ha tatt det egentlige initiativ, kan det stilles flere spørsmål ved. Noen vil hevde at det var bestyrelsen i Brede meieri som løfta fram tanken i september [[1917]], mens andre heller mer til at det var [[Vestbygda småbrukarlag]]s fortjeneste fra mars 1919. Men uaktet disse små kontroverser: Folket på Vestbygda ville ha et eget samvirkelag. Det står fast. Hva årsaken til dette kan være, kan man også filosofere en god del over. Hvorfor fikk man ikke heller en avdeling av [[Snaasen Handelsforening]], som etablerte seg på [[Viosen (Snåsa)\|Viosen]] i [[1878]]? Men vestbygdingene klarte seg godt alene de. Likevel - i 1989 fusjonerte de med Snåsa Handelsforening og ble da en avdeling av [[Snåsa Handelslag]]</onlyinclude>

	{{thumb høyre\|10-årsmarkeringa av Breide Samvirkelag.jpg\|«Samtun» ved Jørstad stasjon. Her ble Breide Samvirkelags første egenoppførte hus bygd - på dugnad, og ble det andre utsalgsstedet etter at Bredheim var blitt fraflyttet fordi der var for trangt og umoderne. Her fra markeringa av samvirkelagets 10-årsjubileum i 1929\|Ukjent}}		{{thumb høyre\|10-årsmarkeringa av Breide Samvirkelag.jpg\|«Samtun» ved Jørstad stasjon. Her ble Breide Samvirkelags første egenoppførte hus bygd - på dugnad, og ble det andre utsalgsstedet etter at Bredheim var blitt fraflyttet fordi der var for trangt og umoderne. Her fra markeringa av samvirkelagets 10-årsjubileum i 1929\|Ukjent}}

Cnyborg på 25. apr. 2013 kl. 05:49

2013-04-25T05:49:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2013 kl. 05:49
Linje 116:		Linje 116:
	[[Kategori:Vestbygda (Snåsa)]]		[[Kategori:Vestbygda (Snåsa)]]
	[[Kategori:Jørstad]]		[[Kategori:Jørstad]]
	[[Kategori:~~Handel i~~ Snåsa kommune]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Samvirkelag ~~i Nord-Trøndelag~~]]		[[Kategori:Snåsa kommune]]
			[[Kategori:Samvirkelag]]
	[[Kategori:Coop NKL]]		[[Kategori:Coop NKL]]
	[[Kategori:Etableringer i 1919]]		[[Kategori:Etableringer i 1919]]
	[[Kategori:Fusjoner i 1989]]		[[Kategori:Fusjoner i 1989]]
	~~[[Kategori:Handelsfolk]]~~
	{{F2}}		{{F2}}

Gunnar E. Kristiansen: Nytt fotografi

2013-02-02T21:14:26Z

Nytt fotografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2013 kl. 21:14
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|~~Bredheim~~.jpg\|Handelshuset Bredheim som ble drevet av H. Hegli ble Breide Samvirkelags første utsalgssted\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Breide samvirkelag.jpg\|Handelshuset Bredheim som ble drevet av H. Hegli ble Breide Samvirkelags første utsalgssted\|Ukjent}}
	'''[[Breide Samvirkelag]]''' på [[Vestbygda (Snåsa)\|Vestbygda i Snåsa kommune]] ble stiftet på [[Brede meieri]] den [[22. november]] [[1919]]. Hvem som skal tilskrives æra for å ha tatt det egentlige initiativ, kan det stilles flere spørsmål ved. Noen vil hevde at det var bestyrelsen i Brede meieri som løfta fram tanken i september [[1917]], mens andre heller mer til at det var [[Vestbygda småbrukarlag]]s fortjeneste fra mars 1919. Men uaktet disse små kontroverser: Folket på Vestbygda ville ha et eget samvirkelag. Det står fast. Hva årsaken til dette kan være, kan man også filosofere en god del over. Hvorfor fikk man ikke heller en avdeling av [[Snaasen Handelsforening]], som etablerte seg på [[Viosen (Snåsa)\|Viosen]] i [[1878]]? Men vestbygdingene klarte seg godt alene de. Likevel - i 1989 fusjonerte de med Snåsa Handelsforening og ble da en avdeling av [[Snåsa Handelslag]]</onlyinclude>		'''[[Breide Samvirkelag]]''' på [[Vestbygda (Snåsa)\|Vestbygda i Snåsa kommune]] ble stiftet på [[Brede meieri]] den [[22. november]] [[1919]]. Hvem som skal tilskrives æra for å ha tatt det egentlige initiativ, kan det stilles flere spørsmål ved. Noen vil hevde at det var bestyrelsen i Brede meieri som løfta fram tanken i september [[1917]], mens andre heller mer til at det var [[Vestbygda småbrukarlag]]s fortjeneste fra mars 1919. Men uaktet disse små kontroverser: Folket på Vestbygda ville ha et eget samvirkelag. Det står fast. Hva årsaken til dette kan være, kan man også filosofere en god del over. Hvorfor fikk man ikke heller en avdeling av [[Snaasen Handelsforening]], som etablerte seg på [[Viosen (Snåsa)\|Viosen]] i [[1878]]? Men vestbygdingene klarte seg godt alene de. Likevel - i 1989 fusjonerte de med Snåsa Handelsforening og ble da en avdeling av [[Snåsa Handelslag]]</onlyinclude>

Gunnar E. Kristiansen: /* Kvinner i Samvirkelaget */

2012-01-10T08:46:55Z

Kvinner i Samvirkelaget

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2012 kl. 08:46
Linje 62:		Linje 62:
	*Elin Vekseth 1968 - 1969		*Elin Vekseth 1968 - 1969
	*Ingebjørg Jørstad 1968 - 1969		*Ingebjørg Jørstad 1968 - 1969
	{{thumb høyre\|Personalet (Breide S-lag).jpg\|Breide Samvirkelag - personalet 1989. Foran: Randi Engstrøm, Kåre Teveldal (bestyrer)og Gudrun Hegge. Bak: Arne Kr. Mælen, Kirsten Tørring, Gunvor Olsen og Trond Nordseth.\|Arvid Erlandsen}}		{{thumb høyre\|Personalet (Breide S-lag).jpg\|Breide Samvirkelag - personalet 1989. Foran: Randi Engstrøm, Kåre Teveldal (bestyrer) og Gudrun Hegge. Bak: Arne Kr. Mælen, Kirsten Tørring, Gunvor Olsen og Trond Nordseth.\|Arvid Erlandsen}}

	== Fusjon – Snåsa Handelsforening + Breide Samvirkelag = Snåsa Handelslag ==		== Fusjon – Snåsa Handelsforening + Breide Samvirkelag = Snåsa Handelslag ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2014 kl. 11:16
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Breide samvirkelag.jpg\|Handelshuset Bredheim som ble drevet av H. Hegli ble Breide Samvirkelags første utsalgssted\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Breide samvirkelag.jpg\|Handelshuset Bredheim som ble drevet av H. Hegli ble Breide Samvirkelags første utsalgssted\|Ukjent}}
	'''[[Breide Samvirkelag]]''' på [[Vestbygda (Snåsa)\|Vestbygda]] i [[Snåsa kommune]] ble stiftet på [[Brede meieri]] den [[22. november]] [[1919]]. Hvem som skal tilskrives æra for å ha tatt det egentlige initiativ, kan det stilles flere spørsmål ved. Noen vil hevde at det var bestyrelsen i Brede meieri som løfta fram tanken i september [[1917]], mens andre heller mer til at det var [[Vestbygda småbrukarlag]]s fortjeneste fra mars 1919. Men uaktet disse små kontroverser: Folket på Vestbygda ville ha et eget samvirkelag. Det står fast. Hva årsaken til dette kan være, kan man også filosofere en god del over. Hvorfor fikk man ikke heller en avdeling av [[Snaasen Handelsforening]], som etablerte seg på [[Viosen (Snåsa)\|Viosen]] i [[1878]]? Men vestbygdingene klarte seg godt alene de. Likevel - i 1989 fusjonerte de med Snåsa Handelsforening og ble da en avdeling av [[Snåsa Handelslag]]</onlyinclude>		'''[[Breide Samvirkelag]]''' på [[Vestbygda (Snåsa)\|Vestbygda]] i [[Snåsa kommune]] ble stiftet på [[Brede meieri]] den [[22. november]] [[1919]]. Hvem som skal tilskrives æra for å ha tatt det egentlige initiativ, kan det stilles flere spørsmål ved. Noen vil hevde at det var bestyrelsen i Brede meieri som løfta fram tanken i september [[1917]], mens andre heller mer til at det var [[Vestbygda småbrukarlag]]s fortjeneste fra mars 1919. Men uaktet disse små kontroverser: Folket på Vestbygda ville ha et eget samvirkelag. Det står fast. Hva årsaken til dette kan være, kan man også filosofere en god del over. Hvorfor fikk man ikke heller en avdeling av [[Snaasen Handelsforening]], som etablerte seg på [[Viosen (Snåsa)\|Viosen]] i [[1878]]? Men vestbygdingene klarte seg godt alene de. Likevel - i 1989 fusjonerte de med Snåsa Handelsforening og ble da en avdeling av [[Snåsa Handelslag]]</onlyinclude>
			{{thumb\|Brede meieri og samvirkelag.jpg\|[[Brede meieri]] og Breide Samvirkelag først på 1920-tallet.\|[[Egge Historielag]]}}
	{{thumb høyre\|10-årsmarkeringa av Breide Samvirkelag.jpg\|«Samtun» ved Jørstad stasjon. Her ble Breide Samvirkelags første egenoppførte hus bygd - på dugnad, og ble det andre utsalgsstedet etter at Bredheim var blitt fraflyttet fordi der var for trangt og umoderne. Her fra markeringa av samvirkelagets 10-årsjubileum i 1929\|Ukjent}}		{{thumb høyre\|10-årsmarkeringa av Breide Samvirkelag.jpg\|«Samtun» ved Jørstad stasjon. Her ble Breide Samvirkelags første egenoppførte hus bygd - på dugnad, og ble det andre utsalgsstedet etter at Bredheim var blitt fraflyttet fordi der var for trangt og umoderne. Her fra markeringa av samvirkelagets 10-årsjubileum i 1929\|Ukjent}}
	== «Vanskelig» opprinnelse ==		== «Vanskelig» opprinnelse ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2013 kl. 19:45
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Breide samvirkelag.jpg\|Handelshuset Bredheim som ble drevet av H. Hegli ble Breide Samvirkelags første utsalgssted\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Breide samvirkelag.jpg\|Handelshuset Bredheim som ble drevet av H. Hegli ble Breide Samvirkelags første utsalgssted\|Ukjent}}
	'''[[Breide Samvirkelag]]''' på [[Vestbygda (Snåsa)\|Vestbygda i Snåsa kommune]] ble stiftet på [[Brede meieri]] den [[22. november]] [[1919]]. Hvem som skal tilskrives æra for å ha tatt det egentlige initiativ, kan det stilles flere spørsmål ved. Noen vil hevde at det var bestyrelsen i Brede meieri som løfta fram tanken i september [[1917]], mens andre heller mer til at det var [[Vestbygda småbrukarlag]]s fortjeneste fra mars 1919. Men uaktet disse små kontroverser: Folket på Vestbygda ville ha et eget samvirkelag. Det står fast. Hva årsaken til dette kan være, kan man også filosofere en god del over. Hvorfor fikk man ikke heller en avdeling av [[Snaasen Handelsforening]], som etablerte seg på [[Viosen (Snåsa)\|Viosen]] i [[1878]]? Men vestbygdingene klarte seg godt alene de. Likevel - i 1989 fusjonerte de med Snåsa Handelsforening og ble da en avdeling av [[Snåsa Handelslag]]</onlyinclude>		'''[[Breide Samvirkelag]]''' på [[Vestbygda (Snåsa)\|Vestbygda]] i [[Snåsa kommune]] ble stiftet på [[Brede meieri]] den [[22. november]] [[1919]]. Hvem som skal tilskrives æra for å ha tatt det egentlige initiativ, kan det stilles flere spørsmål ved. Noen vil hevde at det var bestyrelsen i Brede meieri som løfta fram tanken i september [[1917]], mens andre heller mer til at det var [[Vestbygda småbrukarlag]]s fortjeneste fra mars 1919. Men uaktet disse små kontroverser: Folket på Vestbygda ville ha et eget samvirkelag. Det står fast. Hva årsaken til dette kan være, kan man også filosofere en god del over. Hvorfor fikk man ikke heller en avdeling av [[Snaasen Handelsforening]], som etablerte seg på [[Viosen (Snåsa)\|Viosen]] i [[1878]]? Men vestbygdingene klarte seg godt alene de. Likevel - i 1989 fusjonerte de med Snåsa Handelsforening og ble da en avdeling av [[Snåsa Handelslag]]</onlyinclude>

	{{thumb høyre\|10-årsmarkeringa av Breide Samvirkelag.jpg\|«Samtun» ved Jørstad stasjon. Her ble Breide Samvirkelags første egenoppførte hus bygd - på dugnad, og ble det andre utsalgsstedet etter at Bredheim var blitt fraflyttet fordi der var for trangt og umoderne. Her fra markeringa av samvirkelagets 10-årsjubileum i 1929\|Ukjent}}		{{thumb høyre\|10-årsmarkeringa av Breide Samvirkelag.jpg\|«Samtun» ved Jørstad stasjon. Her ble Breide Samvirkelags første egenoppførte hus bygd - på dugnad, og ble det andre utsalgsstedet etter at Bredheim var blitt fraflyttet fordi der var for trangt og umoderne. Her fra markeringa av samvirkelagets 10-årsjubileum i 1929\|Ukjent}}