Brennerplassen (Eiker, Vestby) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Haug prestegård (Øvre Eiker)|» til «[[Haug prestegård (Øvre Eiker gnr. 77)|»

2026-07-09T09:29:14Z

Teksterstatting – «[[Haug prestegård (Øvre Eiker)|» til «[[Haug prestegård (Øvre Eiker gnr. 77)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2026 kl. 09:29
Linje 42:		Linje 42:
	Ved [[folketellingen 1865]] og [[folketellingen 1875]] var plassen bebodd av ekteparet Hans Andersen (født 1809) og Anne Dorthea Kristoffersdatter (født 1808).		Ved [[folketellingen 1865]] og [[folketellingen 1875]] var plassen bebodd av ekteparet Hans Andersen (født 1809) og Anne Dorthea Kristoffersdatter (født 1808).

	De hadde giftet seg i 1837, og da bodde han på [[Prestegårdseie (Eiker)\|Prestegårdseie]] under [[Haug prestegård (Øvre Eiker)\|Haug prestegård]], mens hun var fra Furua (antakelig plassen [[Furua (Eiker, Fossesholm)\|Furua]] under [[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)\|Fossesholm]]).		De hadde giftet seg i 1837, og da bodde han på [[Prestegårdseie (Eiker)\|Prestegårdseie]] under [[Haug prestegård (Øvre Eiker gnr. 77)\|Haug prestegård]], mens hun var fra Furua (antakelig plassen [[Furua (Eiker, Fossesholm)\|Furua]] under [[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)\|Fossesholm]]).
	<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009970387 Klokkerbok for Eiker, vielse 21/12-1837]</ref> Den eneste datteren, Marte Kirstine, ble døpt samme dag som foreldrene giftet seg.<ref>Kirkebok for Eiker, dåp 21/12-1837: Marthe Kirstine, født 14/10-1837 - datter av inderst Hans Andersen, Præstegaardseie og Anne Dorthe Christophersd.</ref> Det er uklart når familien flyttet til Brennerplassen.		<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009970387 Klokkerbok for Eiker, vielse 21/12-1837]</ref> Den eneste datteren, Marte Kirstine, ble døpt samme dag som foreldrene giftet seg.<ref>Kirkebok for Eiker, dåp 21/12-1837: Marthe Kirstine, født 14/10-1837 - datter av inderst Hans Andersen, Præstegaardseie og Anne Dorthe Christophersd.</ref> Det er uklart når familien flyttet til Brennerplassen.

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «gårdsbruk» til «gardsbruk»

2026-07-07T08:48:12Z

Teksterstatting – «gårdsbruk» til «gardsbruk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2026 kl. 08:48
Linje 29:		Linje 29:

	==Beliggenhet==		==Beliggenhet==
	Brennerplassen ligger rett nord for [[Sørlibeken (Eiker)\|Sørlibekken]], i et område som i dag er skogkledt. Den ligger under ~~gårdsbruket~~ [[Vestby (Øvre Eiker, 177/2)\|Nordre Vestby (bnr.2)]], omtrent 550 meter vest-nordvest for gårdstunet. Plassen er avmerket på kart 14 C 8, 1/25000, Prlnt. H. K. Hertzberg 1909-10. Høyde: 144 m.o.h.		Brennerplassen ligger rett nord for [[Sørlibeken (Eiker)\|Sørlibekken]], i et område som i dag er skogkledt. Den ligger under gardsbruket [[Vestby (Øvre Eiker, 177/2)\|Nordre Vestby (bnr.2)]], omtrent 550 meter vest-nordvest for gårdstunet. Plassen er avmerket på kart 14 C 8, 1/25000, Prlnt. H. K. Hertzberg 1909-10. Høyde: 144 m.o.h.

Siri Iversen: /* Beliggenhet */ Bruk malen for koordinater = Artikkelkoord

2026-06-01T11:59:29Z

Beliggenhet: Bruk malen for koordinater = Artikkelkoord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2026 kl. 11:59
Linje 29:		Linje 29:

	==Beliggenhet==		==Beliggenhet==
	Brennerplassen ligger rett nord for [[Sørlibeken (Eiker)\|Sørlibekken]], i et område som i dag er skogkledt. Den ligger under gårdsbruket [[Vestby (Øvre Eiker, 177/2)\|Nordre Vestby (bnr.2)]], omtrent 550 meter vest-nordvest for gårdstunet. Plassen er avmerket på kart 14 C 8, 1/25000, Prlnt. H. K. Hertzberg 1909-10.		Brennerplassen ligger rett nord for [[Sørlibeken (Eiker)\|Sørlibekken]], i et område som i dag er skogkledt. Den ligger under gårdsbruket [[Vestby (Øvre Eiker, 177/2)\|Nordre Vestby (bnr.2)]], omtrent 550 meter vest-nordvest for gårdstunet. Plassen er avmerket på kart 14 C 8, 1/25000, Prlnt. H. K. Hertzberg 1909-10. Høyde: 144 m.o.h.




Linje 38:		Linje 36:
	kart-Brennerplassen-Eiker-200m.png\|Kart som viser beliggenheten av plassen på sørsiden av [[Vestbyveien (Øvre Eiker)\|Vestbyveien]], omtrent 550 meter vest-nordvest for gårdstunet på Nordre Vestby		kart-Brennerplassen-Eiker-200m.png\|Kart som viser beliggenheten av plassen på sørsiden av [[Vestbyveien (Øvre Eiker)\|Vestbyveien]], omtrent 550 meter vest-nordvest for gårdstunet på Nordre Vestby
	</gallery>		</gallery>
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	~~<br>~~
	~~Høyde: 144 m.o.h.~~
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	==Brukere==		==Brukere==

Siri Iversen: koord

2026-06-01T11:58:08Z

koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2026 kl. 11:58
Linje 41:		Linje 41:
	<br>		<br>

	~~Koordinater: {{koord\|59.865343629\|N\|9.809155802\|E\|}} (32V 6636773 545049)~~<br>		<br>
	Høyde: 144 m.o.h.		Høyde: 144 m.o.h.
	<br>		<br>
Linje 81:		Linje 81:
	[[Kategori:Garder]]{{bm}}		[[Kategori:Garder]]{{bm}}
	[[Kategori:Husmannsplasser]]{{bm}}		[[Kategori:Husmannsplasser]]{{bm}}
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}{{Artikkelkoord\|59.865343629\|N\|9.809155802\|Ø}}

Siri Iversen: korrigering av lenker til nettbiblioteket

2026-06-01T11:55:00Z

korrigering av lenker til nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2026 kl. 11:55
Linje 22:		Linje 22:

	==Navnet==		==Navnet==
	Navnene «Brennerplassen/Brennplassen/Brenna» skal ha sammenheng med at det lå et teglbrenneri her. Dette er registrert av navnegransker Alv Muri 1953, som har notert uttalen ''«Brennærplassen»''. Skriftlige kilder bekrefter at det på siste del av 1800-tallet fantes et [[Vestby teglverk]] under gården [[Vestby (Øvre Eiker, 177/2)\|Nordre Vestby (bnr.2)]]. Navnet Brenna ble imidlertid også brukt av Hans Andersens far, pottemaker Anders Nilsen Brenna, som bodde på [[Sundbakken (Eiker)\|Sundbakken]] ved [[Haugsund]].<ref>Johnsen, Nils. ''Eker''. Utg. Kristiania 1914, s.206. ~~[https://www.nb.no/items/5bd269f210e756d16aa88ff3c44bf4c3?page=219&searchText=Brenna~~ {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060723003}}]</ref> Derfor kan også det være opphav til bruken av dette navnet på [[Vestbymoen Eiker)\|Vestbymoen]]. Det kan også tenkes at Hans Brenna hadde erfaring med teglsteinsbrenning og var involvert i driften av [[Vestby teglverk]], men det er ikke funnet noe om dette i kildene.		Navnene «Brennerplassen/Brennplassen/Brenna» skal ha sammenheng med at det lå et teglbrenneri her. Dette er registrert av navnegransker Alv Muri 1953, som har notert uttalen ''«Brennærplassen»''. Skriftlige kilder bekrefter at det på siste del av 1800-tallet fantes et [[Vestby teglverk]] under gården [[Vestby (Øvre Eiker, 177/2)\|Nordre Vestby (bnr.2)]]. Navnet Brenna ble imidlertid også brukt av Hans Andersens far, pottemaker Anders Nilsen Brenna, som bodde på [[Sundbakken (Eiker)\|Sundbakken]] ved [[Haugsund]].<ref>Johnsen, Nils. ''Eker''. Utg. Kristiania 1914, s.206. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060723003}}</ref> Derfor kan også det være opphav til bruken av dette navnet på [[Vestbymoen Eiker)\|Vestbymoen]]. Det kan også tenkes at Hans Brenna hadde erfaring med teglsteinsbrenning og var involvert i driften av [[Vestby teglverk]], men det er ikke funnet noe om dette i kildene.

	Et annet navn på plassen var «Gudbrandsbraaten». Muris hjemmelsmann i 1953 hadde ikke hørt dette navnet, som ble brukt i [[folketellingen 1875]]. Navnet må skyldes at en tidligere bruker het Gudbrand. Det kan i så fall være Gudbrand Gullichsen, som var husmann på [[Vestbyeie Eiker)\|Vestbyeie]] på 1780-tallet.<ref>[Kirkebøker for Eiker: Dåp 18/6-1786: Marthe, barn av Gulbrand Gulliksen Westbye og Anne Helgesd. Dåp 31/8-1788: Gullich, barn av Guldbrand Gullichsen Westbyeie og Anne Helgesd.]</ref>		Et annet navn på plassen var «Gudbrandsbraaten». Muris hjemmelsmann i 1953 hadde ikke hørt dette navnet, som ble brukt i [[folketellingen 1875]]. Navnet må skyldes at en tidligere bruker het Gudbrand. Det kan i så fall være Gudbrand Gullichsen, som var husmann på [[Vestbyeie Eiker)\|Vestbyeie]] på 1780-tallet.<ref>[Kirkebøker for Eiker: Dåp 18/6-1786: Marthe, barn av Gulbrand Gulliksen Westbye og Anne Helgesd. Dåp 31/8-1788: Gullich, barn av Guldbrand Gullichsen Westbyeie og Anne Helgesd.]</ref>

Bent: /* Beliggenhet */

2025-11-19T11:28:05Z

Beliggenhet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2025 kl. 11:28
Linje 35:		Linje 35:

	<gallery>		<gallery>
	kart-Brennerplassen-Eiker-2km.~~jpg~~\|Kart som viser beliggenheten av plassen på Vestby i Bingen, omtrent 5,5 kilometer nordvest for Skotselv		kart-Brennerplassen-Eiker-2km.png\|Kart som viser beliggenheten av plassen på Vestby i Bingen, omtrent 5,5 kilometer nordvest for Skotselv
	kart-Brennerplassen-Eiker-200m.~~jpg~~\|Kart som viser beliggenheten av plassen på sørsiden av [[Vestbyveien (Øvre Eiker)\|Vestbyveien]], omtrent 550 meter vest-nordvest for gårdstunet på Nordre Vestby		kart-Brennerplassen-Eiker-200m.png\|Kart som viser beliggenheten av plassen på sørsiden av [[Vestbyveien (Øvre Eiker)\|Vestbyveien]], omtrent 550 meter vest-nordvest for gårdstunet på Nordre Vestby
	</gallery>		</gallery>
	<br>		<br>
Linje 45:		Linje 45:
	<br>		<br>
	<br>		<br>


	==Brukere==		==Brukere==

Bent: /* Brukere */

2025-11-05T20:25:16Z

Brukere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2025 kl. 20:25
Linje 57:		Linje 57:
	I 1865 var de husmenn med jord, dyrket bygg, havre og poteter og hadde seks sauer.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091012677 Folketellingen 1865: Eker prestegjeld - krets 22, liste 66: Vestbyeie]</ref>. I 1875 ble plassen kalt "Gudbrandsbraaten", mens Hans Andersen ble oppført med Brenna som etternavn.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052123010811 Folketellingen 1875: Øvre Eker herred - krets 24, liste 23: Gudbrandsbraaten]</ref>		I 1865 var de husmenn med jord, dyrket bygg, havre og poteter og hadde seks sauer.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091012677 Folketellingen 1865: Eker prestegjeld - krets 22, liste 66: Vestbyeie]</ref>. I 1875 ble plassen kalt "Gudbrandsbraaten", mens Hans Andersen ble oppført med Brenna som etternavn.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052123010811 Folketellingen 1875: Øvre Eker herred - krets 24, liste 23: Gudbrandsbraaten]</ref>

	Ved [[folketellingen 1891]] bodde Anne Dorthea på plassen som «Enke med Husmandsplads uten jord» sammen med datteren Marthe Kirstine, som var «Sysselsat med kreaturstel og jordbrugsarbeide».[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790000633 Folketellingen 1891: Øvre Eker herred - krets 10, liste 42: Vestbyplads] Dette stemmer med muntlige kilder som forteller at en som het Marthe Brenna har bodd på plassen.[Opplysninger fra Helge Aabye] Hun døde vinteren 1900 og var trolig den siste som bodde på plassen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000008489171 Klokkerbok for Bakke sogn, begravelse 11/2-1900]</ref>		Ved [[folketellingen 1891]] bodde Anne Dorthea på plassen som «Enke med Husmandsplads uten jord» sammen med datteren Marthe Kirstine, som var «Sysselsat med kreaturstel og jordbrugsarbeide».<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790000633 Folketellingen 1891: Øvre Eker herred - krets 10, liste 42: Vestbyplads]</ref> Dette stemmer med muntlige kilder som forteller at en som het Marthe Brenna har bodd på plassen.<ref>Opplysninger fra Helge Aabye</ref> Hun døde vinteren 1900 og var trolig den siste som bodde på plassen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000008489171 Klokkerbok for Bakke sogn, begravelse 11/2-1900]</ref>

	Om mulige brukere og beboere av plassene under [[Vestby (Øvre Eiker)\|Vestby]] - se:		Om mulige brukere og beboere av plassene under [[Vestby (Øvre Eiker)\|Vestby]] - se:

Bent på 5. nov. 2025 kl. 20:24

2025-11-05T20:24:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2025 kl. 20:24
Linje 22:		Linje 22:

	==Navnet==		==Navnet==
	Navnene "Brennplassen/~~Brennarplassen/Brenna"~~ skal ha sammenheng med at det lå et teglbrenneri her. Dette er registrert av navnegransker Alv Muri 1953, som har notert uttalen ~~"Brennærplassen"~~. Skriftlige kilder bekrefter at det på siste del av 1800-tallet fantes et [[Vestby teglverk]] under gården [[Vestby (Øvre Eiker, 177/2)\|Nordre Vestby (bnr.2)]]. Navnet Brenna ble imidlertid også brukt av Hans Andersens far, pottemaker Anders Nilsen Brenna, som bodde på [[Sundbakken (Eiker)\|Sundbakken]] ved [[Haugsund]].<ref>Johnsen, Nils. ''Eker''. Utg. Kristiania 1914, s.206. [https://www.nb.no/items/5bd269f210e756d16aa88ff3c44bf4c3?page=219&searchText=Brenna {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060723003}}]</ref> Derfor kan også det være opphav til bruken av dette navnet på [[Vestbymoen Eiker)\|Vestbymoen]]. Det kan også tenkes at Hans Brenna hadde erfaring med teglsteinsbrenning og var involvert i driften av [[Vestby teglverk]], men det er ikke funnet noe om dette i kildene.		Navnene «Brennerplassen/Brennplassen/Brenna» skal ha sammenheng med at det lå et teglbrenneri her. Dette er registrert av navnegransker Alv Muri 1953, som har notert uttalen ''«Brennærplassen»''. Skriftlige kilder bekrefter at det på siste del av 1800-tallet fantes et [[Vestby teglverk]] under gården [[Vestby (Øvre Eiker, 177/2)\|Nordre Vestby (bnr.2)]]. Navnet Brenna ble imidlertid også brukt av Hans Andersens far, pottemaker Anders Nilsen Brenna, som bodde på [[Sundbakken (Eiker)\|Sundbakken]] ved [[Haugsund]].<ref>Johnsen, Nils. ''Eker''. Utg. Kristiania 1914, s.206. [https://www.nb.no/items/5bd269f210e756d16aa88ff3c44bf4c3?page=219&searchText=Brenna {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060723003}}]</ref> Derfor kan også det være opphav til bruken av dette navnet på [[Vestbymoen Eiker)\|Vestbymoen]]. Det kan også tenkes at Hans Brenna hadde erfaring med teglsteinsbrenning og var involvert i driften av [[Vestby teglverk]], men det er ikke funnet noe om dette i kildene.

	Et annet navn på plassen var ~~"Gudbrandsbraaten"~~. Muris hjemmelsmann i 1953 hadde ikke hørt dette navnet, som ble brukt i [[folketellingen 1875]]. Navnet må skyldes at en tidligere bruker het Gudbrand. Det kan i så fall være Gudbrand Gullichsen, som var husmann på [[Vestbyeie Eiker)\|Vestbyeie]] på 1780-tallet.<ref>[Kirkebøker for Eiker: Dåp 18/6-1786: Marthe, barn av Gulbrand Gulliksen Westbye og Anne Helgesd. Dåp 31/8-1788: Gullich, barn av Guldbrand Gullichsen Westbyeie og Anne Helgesd.]</ref>		Et annet navn på plassen var «Gudbrandsbraaten». Muris hjemmelsmann i 1953 hadde ikke hørt dette navnet, som ble brukt i [[folketellingen 1875]]. Navnet må skyldes at en tidligere bruker het Gudbrand. Det kan i så fall være Gudbrand Gullichsen, som var husmann på [[Vestbyeie Eiker)\|Vestbyeie]] på 1780-tallet.<ref>[Kirkebøker for Eiker: Dåp 18/6-1786: Marthe, barn av Gulbrand Gulliksen Westbye og Anne Helgesd. Dåp 31/8-1788: Gullich, barn av Guldbrand Gullichsen Westbyeie og Anne Helgesd.]</ref>
	<br>		<br>
	<br>		<br>
Linje 52:		Linje 52:
	Ved [[folketellingen 1865]] og [[folketellingen 1875]] var plassen bebodd av ekteparet Hans Andersen (født 1809) og Anne Dorthea Kristoffersdatter (født 1808).		Ved [[folketellingen 1865]] og [[folketellingen 1875]] var plassen bebodd av ekteparet Hans Andersen (født 1809) og Anne Dorthea Kristoffersdatter (født 1808).

	De hadde giftet seg i 1837, og da bodde han på [[Prestegårdseie (Eiker)\|Prestegårdseie]] under [[Haug prestegård (Øvre Eiker)\|Haug prestegård]], mens hun var fra Furua (antakelig plassen [[Furua (Eiker, Fossesholm)\|Furua]] under [[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)\|Fossesholm]].		De hadde giftet seg i 1837, og da bodde han på [[Prestegårdseie (Eiker)\|Prestegårdseie]] under [[Haug prestegård (Øvre Eiker)\|Haug prestegård]], mens hun var fra Furua (antakelig plassen [[Furua (Eiker, Fossesholm)\|Furua]] under [[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)\|Fossesholm]]).
	<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009970387 Klokkerbok for Eiker, vielse 21/12-1837]</ref> Den eneste datteren, Marte Kirstine, ble døpt samme dag som foreldrene giftet seg.<ref>Kirkebok for Eiker, dåp 21/12-1837: Marthe Kirstine, født 14/10-1837 - datter av inderst Hans Andersen, Præstegaardseie og Anne Dorthe Christophersd.</ref> Det er uklart når familien flyttet til Brennerplassen.		<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009970387 Klokkerbok for Eiker, vielse 21/12-1837]</ref> Den eneste datteren, Marte Kirstine, ble døpt samme dag som foreldrene giftet seg.<ref>Kirkebok for Eiker, dåp 21/12-1837: Marthe Kirstine, født 14/10-1837 - datter av inderst Hans Andersen, Præstegaardseie og Anne Dorthe Christophersd.</ref> Det er uklart når familien flyttet til Brennerplassen.

	I 1865 var de husmenn med jord, dyrket bygg, havre og poteter og hadde seks sauer.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091012677 Folketellingen 1865: Eker prestegjeld - krets 22, liste 66: Vestbyeie]</ref>. I 1875 ble plassen kalt "Gudbrandsbraaten", mens Hans Andersen ble oppført med "Brenna" som etternavn.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052123010811 Folketellingen 1875: Øvre Eker herred - krets 24, liste 23: Gudbrandsbraaten]</ref>		I 1865 var de husmenn med jord, dyrket bygg, havre og poteter og hadde seks sauer.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091012677 Folketellingen 1865: Eker prestegjeld - krets 22, liste 66: Vestbyeie]</ref>. I 1875 ble plassen kalt "Gudbrandsbraaten", mens Hans Andersen ble oppført med Brenna som etternavn.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052123010811 Folketellingen 1875: Øvre Eker herred - krets 24, liste 23: Gudbrandsbraaten]</ref>

	Ved [[folketellingen]] ~~1891~~ bodde Anne Dorthea på plassen som «Enke med Husmandsplads uten jord» sammen med datteren Marthe Kirstine, som var «Sysselsat med kreaturstel og jordbrugsarbeide».[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790000633 Folketellingen 1891: Øvre Eker herred - krets 10, liste 42: Vestbyplads] Dette stemmer med muntlige kilder som forteller at en som het Marthe Brenna har bodd på plassen.[Opplysninger fra Helge Aabye] Hun døde vinteren 1900 og var trolig den siste som bodde på plassen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000008489171 Klokkerbok for Bakke sogn, begravelse 11/2-1900]</ref>		Ved [[folketellingen 1891]] bodde Anne Dorthea på plassen som «Enke med Husmandsplads uten jord» sammen med datteren Marthe Kirstine, som var «Sysselsat med kreaturstel og jordbrugsarbeide».[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790000633 Folketellingen 1891: Øvre Eker herred - krets 10, liste 42: Vestbyplads] Dette stemmer med muntlige kilder som forteller at en som het Marthe Brenna har bodd på plassen.[Opplysninger fra Helge Aabye] Hun døde vinteren 1900 og var trolig den siste som bodde på plassen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000008489171 Klokkerbok for Bakke sogn, begravelse 11/2-1900]</ref>

	Om mulige brukere og beboere av plassene under [[Vestby (Øvre Eiker)\|Vestby]] - se:		Om mulige brukere og beboere av plassene under [[Vestby (Øvre Eiker)\|Vestby]] - se:

Bent: /* Brukere */

2025-11-05T20:22:04Z

Brukere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2025 kl. 20:22
Linje 48:		Linje 48:

	==Brukere==		==Brukere==
	Ved [[folketellingen 1801]] er det oppført hele sju husmannsplasser under [[Vestby (Øvre Eiker)\|Vestby]]. Det kan godt tenkes at ~~Brennplassen~~ var en av disse, men det er vanskelig å si noe sikkert om dette.		Ved [[folketellingen 1801]] er det oppført hele sju husmannsplasser under [[Vestby (Øvre Eiker)\|Vestby]]. Det kan godt tenkes at Brennerplassen var en av disse, men det er vanskelig å si noe sikkert om dette.

	Ved [[folketellingen 1865]] og [[folketellingen 1875]] var plassen bebodd av ekteparet Hans Andersen (født 1809) og Anne Dorthea Kristoffersdatter (født 1808).		Ved [[folketellingen 1865]] og [[folketellingen 1875]] var plassen bebodd av ekteparet Hans Andersen (født 1809) og Anne Dorthea Kristoffersdatter (født 1808).

	De hadde giftet seg i 1837, og da bodde han på [[Prestegårdseie (Eiker)\|Prestegårdseie]] under [[Haug prestegård (Øvre Eiker)\|Haug prestegård]], mens hun var fra Furua (antakelig plassen [[Furua (Eiker, Fossesholm)\|Furua]] under [[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)\|Fossesholm]].		De hadde giftet seg i 1837, og da bodde han på [[Prestegårdseie (Eiker)\|Prestegårdseie]] under [[Haug prestegård (Øvre Eiker)\|Haug prestegård]], mens hun var fra Furua (antakelig plassen [[Furua (Eiker, Fossesholm)\|Furua]] under [[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)\|Fossesholm]].
	<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009970387 Klokkerbok for Eiker, vielse 21/12-1837]</ref> Den eneste datteren, Marte Kirstine, ble døpt samme dag som foreldrene giftet seg.<ref>[Kirkebok for Eiker, dåp 21/12-1837: Marthe Kirstine, født 14/10-1837 - datter av inderst Hans Andersen, Præstegaardseie og Anne Dorthe Christophersd.]</ref> Det er uklart når familien flyttet til ~~Brennplassen~~.		<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009970387 Klokkerbok for Eiker, vielse 21/12-1837]</ref> Den eneste datteren, Marte Kirstine, ble døpt samme dag som foreldrene giftet seg.<ref>Kirkebok for Eiker, dåp 21/12-1837: Marthe Kirstine, født 14/10-1837 - datter av inderst Hans Andersen, Præstegaardseie og Anne Dorthe Christophersd.</ref> Det er uklart når familien flyttet til Brennerplassen.

	I 1865 var de husmenn med jord, dyrket bygg, havre og poteter og hadde seks sauer.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091012677 Folketellingen 1865: Eker prestegjeld - krets 22, liste 66: Vestbyeie]</ref>. I 1875 ble plassen kalt "Gudbrandsbraaten", mens Hans Andersen ble oppført med "Brenna" som etternavn.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052123010811 Folketellingen 1875: Øvre Eker herred - krets 24, liste 23: Gudbrandsbraaten]</ref>		I 1865 var de husmenn med jord, dyrket bygg, havre og poteter og hadde seks sauer.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091012677 Folketellingen 1865: Eker prestegjeld - krets 22, liste 66: Vestbyeie]</ref>. I 1875 ble plassen kalt "Gudbrandsbraaten", mens Hans Andersen ble oppført med "Brenna" som etternavn.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052123010811 Folketellingen 1875: Øvre Eker herred - krets 24, liste 23: Gudbrandsbraaten]</ref>

	Ved [[folketellingen]] 1891 bodde Anne Dorthea på plassen som ~~"Enke~~ med Husmandsplads uten ~~jord"~~ sammen med datteren Marthe Kirstine, som var ~~"Sysselsat~~ med kreaturstel og ~~jordbrugsarbeide"~~.		Ved [[folketellingen]] 1891 bodde Anne Dorthea på plassen som «Enke med Husmandsplads uten jord» sammen med datteren Marthe Kirstine, som var «Sysselsat med kreaturstel og jordbrugsarbeide».[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790000633 Folketellingen 1891: Øvre Eker herred - krets 10, liste 42: Vestbyplads] Dette stemmer med muntlige kilder som forteller at en som het Marthe Brenna har bodd på plassen.[Opplysninger fra Helge Aabye] Hun døde vinteren 1900 og var trolig den siste som bodde på plassen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000008489171 Klokkerbok for Bakke sogn, begravelse 11/2-1900]</ref>
	[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790000633 Folketellingen 1891: Øvre Eker herred - krets 10, liste 42: Vestbyplads] Dette stemmer med muntlige kilder som forteller at en som het Marthe Brenna har bodd på plassen.[Opplysninger fra Helge Aabye] Hun døde vinteren 1900 og var trolig den siste som bodde på plassen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000008489171 Klokkerbok for Bakke sogn, begravelse 11/2-1900]</ref>

	Om mulige brukere og beboere av plassene under [[Vestby (Øvre Eiker)\|Vestby]] - se:		Om mulige brukere og beboere av plassene under [[Vestby (Øvre Eiker)\|Vestby]] - se:

Bent på 5. nov. 2025 kl. 18:02

2025-11-05T18:02:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2025 kl. 18:02
Linje 20:		Linje 20:
	<br>		<br>
	<br>		<br>

	~~[[]]~~

	==Navnet==		==Navnet==