Brente steders regulering - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: malrydding

2025-04-11T08:17:00Z

malrydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2025 kl. 08:17
Linje 8:		Linje 8:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	*~~{{ Kilde bok~~		*Gunnarsjaa, Arne: ''Arkitekturleksikon''. Utg. Abstrakt forl.. Oslo. 2007. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011062408071}}.
	~~\| forfatter=~~Gunnarsjaa, Arne
	~~\| utgivelsesår=2007~~
	~~\| tittel=~~Arkitekturleksikon
	~~\| utgivelsessted=~~Oslo
	~~\| forlag=Abstrakt Forlag AS~~
	~~\| side=123–124~~
	\| ~~isbn=978-82-7935-197~~-9
	}}

	== Se også ==		== Se også ==

Cnyborg på 20. apr. 2023 kl. 06:39

2023-04-20T06:39:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 06:39
Linje 27:		Linje 27:
	{{Wikipedia}}		{{Wikipedia}}

	[[~~kategori~~:~~offentlig forvaltning~~]]		[[Kategori:Offentlig sektor]]
	[[Kategori:Byggeskikk]]		[[Kategori:Byggeskikk]]
	[[Kategori:Etableringer i 1940]]		[[Kategori:Etableringer i 1940]]

Kallrustad: WP-import, på lokalhistoriewiki er det unødvendig å skrive at dette var en "norsk" etat

2022-01-05T08:02:36Z

WP-import, på lokalhistoriewiki er det unødvendig å skrive at dette var en "norsk" etat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2022 kl. 08:02
Linje 1:		Linje 1:
	'''Brente steders regulering''' var en ~~norsk~~ offentlig etat som ble opprettet på initiativ av [[Gjenreisningsnemda]] underlagt [[Administrasjonsrådet]] ved [[Innenriksdepartementet]] i slutten av juni 1940, først under navnet '''Krigsskadde steders regulering'''.		'''[[Brente steders regulering]]''' var en offentlig etat som ble opprettet på initiativ av [[Gjenreisningsnemda]] underlagt [[Administrasjonsrådet]] ved [[Innenriksdepartementet]] i slutten av juni 1940, først under navnet '''Krigsskadde steders regulering'''.

	Institusjonen skulle stå for utarbeidelse av reguleringsplaner for byer og tettsteder i Norge som var rammet av krigsherjinger under [[andre verdenskrig]] i perioden 1940 til 1945. Professor i [[arkitektur]] [[Sverre Pedersen]] var institusjonens leder for statens regning frem til han ble erstattet av [[Erik Rolfsen]] i 1945.		Institusjonen skulle stå for utarbeidelse av reguleringsplaner for byer og tettsteder i Norge som var rammet av krigsherjinger under [[andre verdenskrig]] i perioden 1940 til 1945. Professor i [[arkitektur]] [[Sverre Pedersen]] var institusjonens leder for statens regning frem til han ble erstattet av [[Erik Rolfsen]] i 1945.

	Hver by og hvert tettsted, ~~tilsammen~~ 23 i tallet, fikk hvert sitt lokalkontor med en bestemt gruppe norske arkitekter for å arbeide med reguleringsplaner. Blant annet [[Bodø]], [[Kristiansund]], [[Molde]], [[Åndalsnes]], [[Elverum]], [[Steinkjer]], [[Namsos]], [[Narvik]], [[Voss]] og en rekke byer og fiskevær i [[Finnmark]] er steder institusjonen arbeidet med planer for. Etter krigen ble mange av planene kritisert fordi mange mente de hadde blitt påvirket av den tyske okkupasjonsmakten		Hver by og hvert tettsted, til sammen 23 i tallet, fikk hvert sitt lokalkontor med en bestemt gruppe norske arkitekter for å arbeide med reguleringsplaner. Blant annet [[Bodø]], [[Kristiansund]], [[Molde]], [[Åndalsnes]], [[Elverum]], [[Steinkjer]], [[Namsos]], [[Narvik]], [[Voss]] og en rekke byer og fiskevær i [[Finnmark]] er steder institusjonen arbeidet med planer for. Etter krigen ble mange av planene kritisert fordi mange mente de hadde blitt påvirket av den tyske okkupasjonsmakten

	[[Kaibakken]] i Kristiansund er et av de mest spektakulære eksempler på aksemotivet institusjonen tok initiativ til. Arkitekt Pedersen så på planarbeidet for Kristiansund som ett av sine hovedverk. Brente steders regulering ble offisielt nedlagt 1952, men fungerte i Finnmark til 1955. Institusjonens arkiv er i dag lagret under [[Riksarkivet]].		[[Kaibakken]] i Kristiansund er et av de mest spektakulære eksempler på aksemotivet institusjonen tok initiativ til. Arkitekt Pedersen så på planarbeidet for Kristiansund som ett av sine hovedverk. Brente steders regulering ble offisielt nedlagt 1952, men fungerte i Finnmark til 1955. Institusjonens arkiv er i dag lagret under [[Riksarkivet]].
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Bygninger fra 1940-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1940-åra]]
	[[Kategori:Bygninger fra 1950-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1950-åra]]
			{{bm}}

Aslak Kittelsen: Elverum sto to ganger

2013-02-07T09:38:56Z

Elverum sto to ganger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2013 kl. 09:38
Linje 3:		Linje 3:
	Institusjonen skulle stå for utarbeidelse av reguleringsplaner for byer og tettsteder i Norge som var rammet av krigsherjinger under [[andre verdenskrig]] i perioden 1940 til 1945. Professor i [[arkitektur]] [[Sverre Pedersen]] var institusjonens leder for statens regning frem til han ble erstattet av [[Erik Rolfsen]] i 1945.		Institusjonen skulle stå for utarbeidelse av reguleringsplaner for byer og tettsteder i Norge som var rammet av krigsherjinger under [[andre verdenskrig]] i perioden 1940 til 1945. Professor i [[arkitektur]] [[Sverre Pedersen]] var institusjonens leder for statens regning frem til han ble erstattet av [[Erik Rolfsen]] i 1945.

	Hver by og hvert tettsted, tilsammen 23 i tallet, fikk hvert sitt lokalkontor med en bestemt gruppe norske arkitekter for å arbeide med reguleringsplaner. Blant annet [[Bodø]], [[Kristiansund]], [[Molde]], [[Åndalsnes]], [[Elverum]], [[Steinkjer]], [[Namsos]], [[Narvik~~]], [[Elverum~~]], [[Voss]] og en rekke byer og fiskevær i [[Finnmark]] er steder institusjonen arbeidet med planer for. Etter krigen ble mange av planene kritisert fordi mange mente de hadde blitt påvirket av den tyske okkupasjonsmakten		Hver by og hvert tettsted, tilsammen 23 i tallet, fikk hvert sitt lokalkontor med en bestemt gruppe norske arkitekter for å arbeide med reguleringsplaner. Blant annet [[Bodø]], [[Kristiansund]], [[Molde]], [[Åndalsnes]], [[Elverum]], [[Steinkjer]], [[Namsos]], [[Narvik]], [[Voss]] og en rekke byer og fiskevær i [[Finnmark]] er steder institusjonen arbeidet med planer for. Etter krigen ble mange av planene kritisert fordi mange mente de hadde blitt påvirket av den tyske okkupasjonsmakten

	[[Kaibakken]] i Kristiansund er et av de mest spektakulære eksempler på aksemotivet institusjonen tok initiativ til. Arkitekt Pedersen så på planarbeidet for Kristiansund som ett av sine hovedverk. Brente steders regulering ble offisielt nedlagt 1952, men fungerte i Finnmark til 1955. Institusjonens arkiv er i dag lagret under [[Riksarkivet]].		[[Kaibakken]] i Kristiansund er et av de mest spektakulære eksempler på aksemotivet institusjonen tok initiativ til. Arkitekt Pedersen så på planarbeidet for Kristiansund som ett av sine hovedverk. Brente steders regulering ble offisielt nedlagt 1952, men fungerte i Finnmark til 1955. Institusjonens arkiv er i dag lagret under [[Riksarkivet]].

Robert Øfsti på 23. jan. 2013 kl. 14:25

2013-01-23T14:25:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2013 kl. 14:25
Linje 3:		Linje 3:
	Institusjonen skulle stå for utarbeidelse av reguleringsplaner for byer og tettsteder i Norge som var rammet av krigsherjinger under [[andre verdenskrig]] i perioden 1940 til 1945. Professor i [[arkitektur]] [[Sverre Pedersen]] var institusjonens leder for statens regning frem til han ble erstattet av [[Erik Rolfsen]] i 1945.		Institusjonen skulle stå for utarbeidelse av reguleringsplaner for byer og tettsteder i Norge som var rammet av krigsherjinger under [[andre verdenskrig]] i perioden 1940 til 1945. Professor i [[arkitektur]] [[Sverre Pedersen]] var institusjonens leder for statens regning frem til han ble erstattet av [[Erik Rolfsen]] i 1945.

	Hver by og hvert tettsted, tilsammen 27 i tallet, fikk hvert sitt lokalkontor med en bestemt gruppe norske arkitekter for å arbeide med reguleringsplaner. Blant annet [[Bodø]], [[Kristiansund]], [[Molde]], [[Åndalsnes]], [[Elverum]], [[Steinkjer]], [[Namsos]], [[Narvik]], [[Elverum]], [[Voss~~]], [[Åndalsnes~~]] og en rekke byer og fiskevær i [[Finnmark]] er steder institusjonen arbeidet med planer for. Etter krigen ble mange av planene kritisert fordi mange mente de hadde blitt påvirket av den tyske okkupasjonsmakten		Hver by og hvert tettsted, tilsammen 23 i tallet, fikk hvert sitt lokalkontor med en bestemt gruppe norske arkitekter for å arbeide med reguleringsplaner. Blant annet [[Bodø]], [[Kristiansund]], [[Molde]], [[Åndalsnes]], [[Elverum]], [[Steinkjer]], [[Namsos]], [[Narvik]], [[Elverum]], [[Voss]] og en rekke byer og fiskevær i [[Finnmark]] er steder institusjonen arbeidet med planer for. Etter krigen ble mange av planene kritisert fordi mange mente de hadde blitt påvirket av den tyske okkupasjonsmakten

	[[Kaibakken]] i Kristiansund er et av de mest spektakulære eksempler på aksemotivet institusjonen tok initiativ til. Arkitekt Pedersen så på planarbeidet for Kristiansund som ett av sine hovedverk. Brente steders regulering ble offisielt nedlagt 1952, men fungerte i Finnmark til 1955. Institusjonens arkiv er i dag lagret under [[Riksarkivet]].		[[Kaibakken]] i Kristiansund er et av de mest spektakulære eksempler på aksemotivet institusjonen tok initiativ til. Arkitekt Pedersen så på planarbeidet for Kristiansund som ett av sine hovedverk. Brente steders regulering ble offisielt nedlagt 1952, men fungerte i Finnmark til 1955. Institusjonens arkiv er i dag lagret under [[Riksarkivet]].

Robert Øfsti: lagt til fleire byar og lenker

2013-01-23T14:24:46Z

lagt til fleire byar og lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2013 kl. 14:24
Linje 3:		Linje 3:
	Institusjonen skulle stå for utarbeidelse av reguleringsplaner for byer og tettsteder i Norge som var rammet av krigsherjinger under [[andre verdenskrig]] i perioden 1940 til 1945. Professor i [[arkitektur]] [[Sverre Pedersen]] var institusjonens leder for statens regning frem til han ble erstattet av [[Erik Rolfsen]] i 1945.		Institusjonen skulle stå for utarbeidelse av reguleringsplaner for byer og tettsteder i Norge som var rammet av krigsherjinger under [[andre verdenskrig]] i perioden 1940 til 1945. Professor i [[arkitektur]] [[Sverre Pedersen]] var institusjonens leder for statens regning frem til han ble erstattet av [[Erik Rolfsen]] i 1945.

	Hver by og hvert tettsted, tilsammen 27 i tallet, fikk hvert sitt lokalkontor med en bestemt gruppe norske arkitekter for å arbeide med reguleringsplaner. Blant annet [[Bodø]], [[Kristiansund]], [[Molde]], [[Åndalsnes]], [[Elverum]], [[Steinkjer]], [[Namsos]] og en rekke byer og fiskevær i [[Finnmark]] er steder institusjonen arbeidet med planer for. Etter krigen ble mange av planene kritisert fordi mange mente de hadde blitt påvirket av den tyske okkupasjonsmakten		Hver by og hvert tettsted, tilsammen 27 i tallet, fikk hvert sitt lokalkontor med en bestemt gruppe norske arkitekter for å arbeide med reguleringsplaner. Blant annet [[Bodø]], [[Kristiansund]], [[Molde]], [[Åndalsnes]], [[Elverum]], [[Steinkjer]], [[Namsos]], [[Narvik]], [[Elverum]], [[Voss]], [[Åndalsnes]] og en rekke byer og fiskevær i [[Finnmark]] er steder institusjonen arbeidet med planer for. Etter krigen ble mange av planene kritisert fordi mange mente de hadde blitt påvirket av den tyske okkupasjonsmakten

	[[Kaibakken]] i Kristiansund er et av de mest spektakulære eksempler på aksemotivet institusjonen tok initiativ til. Arkitekt Pedersen så på planarbeidet for Kristiansund som ett av sine hovedverk. Brente steders regulering ble offisielt nedlagt 1952, men fungerte i Finnmark til 1955. Institusjonens arkiv er i dag lagret under [[Riksarkivet]].		[[Kaibakken]] i Kristiansund er et av de mest spektakulære eksempler på aksemotivet institusjonen tok initiativ til. Arkitekt Pedersen så på planarbeidet for Kristiansund som ett av sine hovedverk. Brente steders regulering ble offisielt nedlagt 1952, men fungerte i Finnmark til 1955. Institusjonens arkiv er i dag lagret under [[Riksarkivet]].

Morten Haugen: /* Eksterne lenker */ Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur

2012-12-14T11:06:09Z

Eksterne lenker: Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2012 kl. 11:06
Linje 18:		Linje 18:
	}}		}}

			== Se også ==
			* [[Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur]]
	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
	*[http://www.arkivverket.no/arkivverket/publikasjoner/nett/handbok-ra/inst-dep/brente.html Riksarkivet handbok]		*[http://www.arkivverket.no/arkivverket/publikasjoner/nett/handbok-ra/inst-dep/brente.html Riksarkivet handbok]

Cnyborg: kat

2012-12-14T09:06:52Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2012 kl. 09:06
Linje 25:		Linje 25:
	{{Wikipedia}}		{{Wikipedia}}

			[[kategori:offentlig forvaltning]]
	[[Kategori:Byggeskikk]]		[[Kategori:Byggeskikk]]
	[[Kategori:~~Byer~~]]		[[Kategori:Etableringer i 1940]]
			[[Kategori:Opphør i 1952]]
	[[Kategori:Bygninger fra 1940-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1940-åra]]
	[[Kategori:Bygninger fra 1950-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1950-åra]]

Morten Haugen: {{Wikipedia}}

2012-12-14T08:41:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2012 kl. 08:41
Linje 23:		Linje 23:
	*[http://www.riksantikvaren.no/filestore/motsegn_kristiansund.pdf Høringsuttalelse fra Riksantikvaren til Kristiansund kommune 2008]		*[http://www.riksantikvaren.no/filestore/motsegn_kristiansund.pdf Høringsuttalelse fra Riksantikvaren til Kristiansund kommune 2008]
	* [http://www.gjenreisingsbyer.no/ Gjenreisingsbyer]		* [http://www.gjenreisingsbyer.no/ Gjenreisingsbyer]
			{{Wikipedia}}

	[[Kategori:Byggeskikk]]		[[Kategori:Byggeskikk]]

Morten Haugen: fra Wikipedia, i forbindelse med gjenreisningsarkitektene

2012-12-14T08:37:25Z

fra Wikipedia, i forbindelse med gjenreisningsarkitektene

Ny side

'''Brente steders regulering''' var en norsk offentlig etat som ble opprettet på initiativ av [[Gjenreisningsnemda]] underlagt [[Administrasjonsrådet]] ved [[Innenriksdepartementet]] i slutten av juni 1940, først under navnet '''Krigsskadde steders regulering'''.

Institusjonen skulle stå for utarbeidelse av reguleringsplaner for byer og tettsteder i Norge som var rammet av krigsherjinger under [[andre verdenskrig]] i perioden 1940 til 1945. Professor i [[arkitektur]] [[Sverre Pedersen]] var institusjonens leder for statens regning frem til han ble erstattet av [[Erik Rolfsen]] i 1945.

Hver by og hvert tettsted, tilsammen 27 i tallet, fikk hvert sitt lokalkontor med en bestemt gruppe norske arkitekter for å arbeide med reguleringsplaner. Blant annet [[Bodø]], [[Kristiansund]], [[Molde]], [[Åndalsnes]], [[Elverum]], [[Steinkjer]], [[Namsos]] og en rekke byer og fiskevær i [[Finnmark]] er steder institusjonen arbeidet med planer for. Etter krigen ble mange av planene kritisert fordi mange mente de hadde blitt påvirket av den tyske okkupasjonsmakten

[[Kaibakken]] i Kristiansund er et av de mest spektakulære eksempler på aksemotivet institusjonen tok initiativ til. Arkitekt Pedersen så på planarbeidet for Kristiansund som ett av sine hovedverk. Brente steders regulering ble offisielt nedlagt 1952, men fungerte i Finnmark til 1955. Institusjonens arkiv er i dag lagret under [[Riksarkivet]].

== Litteratur ==
*{{ Kilde bok
| forfatter=Gunnarsjaa, Arne
| utgivelsesår=2007
| tittel=Arkitekturleksikon
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Abstrakt Forlag AS
| side=123–124
| isbn=978-82-7935-197-9
}}

== Eksterne lenker ==
*[http://www.arkivverket.no/arkivverket/publikasjoner/nett/handbok-ra/inst-dep/brente.html Riksarkivet handbok]
*[http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=96 Steinkjerleksikonet]
*[http://www.riksantikvaren.no/filestore/motsegn_kristiansund.pdf Høringsuttalelse fra Riksantikvaren til Kristiansund kommune 2008]
* [http://www.gjenreisingsbyer.no/ Gjenreisingsbyer]

[[Kategori:Byggeskikk]]
[[Kategori:Byer]]
[[Kategori:Bygninger fra 1940-åra]]
[[Kategori:Bygninger fra 1950-åra]]