Brevik stasjon - Sideversjonshistorikk

Rool på 11. jan. 2026 kl. 20:07

2026-01-11T20:07:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2026 kl. 20:07
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Brevik stasjon plattformfasade.jpg\|Stasjonsbygningen sett fra plattformsiden.\|Karl Ragnar Gjertsen\|2018}}		<onlyinclude>{{thumb\|Brevik stasjon plattformfasade.jpg\|Stasjonsbygningen sett fra plattformsiden.\|Karl Ragnar Gjertsen\|2018}}
	'''[[Brevik stasjon]]''' har i dag adresse Strømtangvegen 11 i [[Brevik]] og åpnet 15. oktober 1895 som endestasjon på [[Brevikbanen]]. Bygningen er i en nyromansk stil og er med uthus er tegnet av arkitekt [[Paul Due]].</onlyinclude>		'''[[Brevik stasjon]]''' har i dag adresse [[Strømtangvegen]] 11 i [[Brevik]] og åpnet 15. oktober 1895 som endestasjon på [[Brevikbanen]]. Bygningen er i en [[nyromansk stil]] og er med uthus er tegnet av arkitekt [[Paul Due]].</onlyinclude>

	== Åpningen ==		== Åpningen ==
	{{thumb\|Brevikbanen åpning.png\|Kong [[Oscar II]] holder tale ved åpningen.\|[[Berg & Høeg Fotoatelier]]/[[Norsk jernbanemuseum]]\|1895}}		{{thumb\|Brevikbanen åpning.png\|Kong [[Oscar II]] holder tale ved åpningen.\|[[Berg & Høeg Fotoatelier]]/[[Norsk jernbanemuseum]]\|1895}}
	Stasjonen ble høytidelig åpnet sammen med resten av banen 15. oktober 1895 av kong [[Oscar II]] med følge som blant annet inkluderte kronprins Gustav. Det var stor folkefest, byen var pyntet med flagg og byens forretninger stengte kl 12.00 slik at alle kunne være med.		Stasjonen ble høytidelig åpnet sammen med resten av banen 15. oktober 1895 av kong Oscar II med følge som blant annet inkluderte kronprins Gustav. Det var stor folkefest, byen var pyntet med flagg og byens forretninger stengte kl. 12.00 slik at alle kunne være med.

	Kl 15.00 ankom kongen med følge fra hovedstaden for selve åpningen og holdt tale hvor det var reist en baldakin på plassen foran stasjonen mot plattformene. Det ble skutt en salutt med 21 skudd og kongen holdt en åpningstale hvor han roste byen for sin innsats for å få banen. Det var deretter kongelig festmiddag med 90 deltakere og en rekke taler på Stiansens hotell.		Kl. 15.00 ankom kongen med følge fra hovedstaden for selve åpningen og holdt tale hvor det var reist en baldakin på plassen foran stasjonen mot plattformene. Det ble skutt en salutt med 21 skudd og kongen holdt en åpningstale hvor han roste byen for sin innsats for å få banen. Det var deretter kongelig festmiddag med 90 deltakere og en rekke taler på Stiansens hotell.

	== Arkitektur ==		== Arkitektur ==
Linje 14:		Linje 14:
	Vindusrekken i andre etasje og portalen i første er preget av rundbuestil. Fasaden mot gaten har en midtrisalitt som markerer hovedinngangen i en buet portal og gir bygningen funksjonen som en byport.		Vindusrekken i andre etasje og portalen i første er preget av rundbuestil. Fasaden mot gaten har en midtrisalitt som markerer hovedinngangen i en buet portal og gir bygningen funksjonen som en byport.

	I andre etasje var det tjenesteleilighet for stasjonsmesteren. Bygningen rommet også et ~~telegrafirom~~ og et administrasjonsrom.		I andre etasje var det tjenesteleilighet for stasjonsmesteren. Bygningen rommet også et telegrafistrom og et administrasjonsrom.

	På 1950-tallet var det en omfattende innvendig ombygging. Inngangen til billettsalget og venterommet hadde tidligere hatt inngang fra plattformene, men fikk inngang fra gatesiden i stedet. Samtidig ble det innredet med mer kontorplass og et nytt billettsalg. Mot plattformene ble det bygget et vindfang.</onlyinclude>		På 1950-tallet var det en omfattende innvendig ombygging. Inngangen til billettsalget og venterommet hadde tidligere hatt inngang fra plattformene, men fikk inngang fra gatesiden i stedet. Samtidig ble det innredet med mer kontorplass og et nytt billettsalg. Mot plattformene ble det bygget et vindfang.</onlyinclude>
Linje 21:		Linje 21:
	Ved århundreskiftet var følgende stillinger bemannet ved stasjonen: stasjonsmester, stasjonsbetjent, konduktør, banevokter, jernbanearbeider, sporskifter, kontorist, telegrafist og vognvisitør. I tillegg var det også både kiosk- og restaurantdrift som ble drevet privat.		Ved århundreskiftet var følgende stillinger bemannet ved stasjonen: stasjonsmester, stasjonsbetjent, konduktør, banevokter, jernbanearbeider, sporskifter, kontorist, telegrafist og vognvisitør. I tillegg var det også både kiosk- og restaurantdrift som ble drevet privat.

	I 1920 hadde bemanningen endret seg noe, da var det stasjonsmester, to kontorister, fire telegrafister, fem stasjonsbetjenter og bud. I tillegg var det også ~~ttilknytet stasjonen~~ lokomotivførere, togpersonale, fyrbøtere vognvisitører og lokomotivstallpersonale.		I 1920 hadde bemanningen endret seg noe, da var det stasjonsmester, to kontorister, fire telegrafister, fem stasjonsbetjenter og bud. I tillegg var det også lokomotivførere, togpersonale, fyrbøtere vognvisitører og lokomotivstallpersonale tilknyttet stasjonen.

	== Virkning på byen ==		== Virkning på byen ==
Linje 31:		Linje 31:

	== Trafikk ==		== Trafikk ==
	Fram til Breviksbrua åpnet i 1962 krysset biltrafikken [[Frierfjorden]] med bilferge, og på 1950-tallet ble det anlagt ny gangvei fra stasjonen til fergekaia. Etter åpningen av brua fikk banen sterkt fall i antall passasjerer og en større del av lokaltrafikken gikk over til buss. NSB besluttet derfor å innstille lokaltogene mellom Skien og Brevik fra 1. februar 1964 og [[26. mai~~]] [[~~1968]] ble også ekspresstogene nedlagt og siden har det kun blitt kjørt godstog på banen.		Fram til Breviksbrua åpnet i 1962 krysset biltrafikken [[Frierfjorden]] med bilferge, og på 1950-tallet ble det anlagt ny gangvei fra stasjonen til fergekaia. Etter åpningen av brua fikk banen sterkt fall i antall passasjerer og en større del av lokaltrafikken gikk over til buss. NSB besluttet derfor å innstille lokaltogene mellom Skien og Brevik fra 1. februar 1964 og 26. mai 1968 ble også ekspresstogene nedlagt og siden har det kun blitt kjørt godstog på banen.

	Brevik stasjon var i bruk inntil 1. februar 1982, og jernbanesporet er senere, sammen med deler av stasjonsområdet, blitt revet. I dag blir strekningen fra [[Dalen Portland Cementfabrik]] til [[Porsgrunn]] brukt til godstransport, hovedsakelig kalktransport. Brevikbanen fikk nytt signal- og sikringsanlegg som ble tatt i bruk 24. september 2018.		Brevik stasjon var i bruk inntil 1. februar 1982, og jernbanesporet er senere, sammen med deler av stasjonsområdet, blitt revet. I dag blir strekningen fra [[Dalen Portland Cementfabrik]] til [[Porsgrunn]] brukt til godstransport, hovedsakelig kalktransport. Brevikbanen fikk nytt signal- og sikringsanlegg som ble tatt i bruk 24. september 2018.

Cnyborg: f-merking

2023-01-18T12:31:30Z

f-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2023 kl. 12:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Brevik stasjon plattformfasade.jpg\|Stasjonsbygningen sett fra plattformsiden.\|Karl Ragnar Gjertsen\|2018}}		<onlyinclude>{{thumb\|Brevik stasjon plattformfasade.jpg\|Stasjonsbygningen sett fra plattformsiden.\|Karl Ragnar Gjertsen\|2018}}
	'''[[Brevik stasjon]]''' har i dag adresse Strømtangvegen 11 i [[Brevik]] og åpnet 15. oktober 1895 som endestasjon på [[Brevikbanen]]. Bygningen er i en nyromansk stil og er med uthus er tegnet av arkitekt [[Paul Due]].		'''[[Brevik stasjon]]''' har i dag adresse Strømtangvegen 11 i [[Brevik]] og åpnet 15. oktober 1895 som endestasjon på [[Brevikbanen]]. Bygningen er i en nyromansk stil og er med uthus er tegnet av arkitekt [[Paul Due]].</onlyinclude>

	== Åpningen ==		== Åpningen ==
Linje 9:		Linje 9:

	== Arkitektur ==		== Arkitektur ==
	{{thumb\|Brevik stasjon hovedfasade - mot gata.jpg\|Stasjonsbygningen sett fra gata, med midtrisalitt og hovedinngangen i et buet portal.\|Karl Ragnar Gjertsen\|2018}}		{{thumb\|Brevik stasjon hovedfasade - mot gata.jpg\|Stasjonsbygningen sett fra gata, med midtrisalitt og hovedinngangen i et buet portal.\|Karl Ragnar Gjertsen\|2018}}<onlyinclude>
	Både stasjonsbyygningen og uthuset er bygget i upusset tegl, i en nyromansk stil med hjørnesteinmarkeringer og med rik stukkdekor. Due tegnet også et godshus i tre som er en del av stasjonsanlegget.		Både stasjonsbyygningen og uthuset er bygget i upusset tegl, i en nyromansk stil med hjørnesteinmarkeringer og med rik stukkdekor. Due tegnet også et godshus i tre som er en del av stasjonsanlegget.

Linje 16:		Linje 16:
	I andre etasje var det tjenesteleilighet for stasjonsmesteren. Bygningen rommet også et telegrafirom og et administrasjonsrom.		I andre etasje var det tjenesteleilighet for stasjonsmesteren. Bygningen rommet også et telegrafirom og et administrasjonsrom.

	På 1950-tallet var det en omfattende innvendig ombygging. Inngangen til billettsalget og venterommet hadde tidligere hatt inngang fra plattformene, men fikk inngang fra gatesiden i stedet. Samtidig ble det innredet med mer kontorplass og et nytt billettsalg. Mot plattformene ble det bygget et vindfang.		På 1950-tallet var det en omfattende innvendig ombygging. Inngangen til billettsalget og venterommet hadde tidligere hatt inngang fra plattformene, men fikk inngang fra gatesiden i stedet. Samtidig ble det innredet med mer kontorplass og et nytt billettsalg. Mot plattformene ble det bygget et vindfang.</onlyinclude>

	== Bemanning ==		== Bemanning ==
Linje 60:		Linje 60:
	[[Kategori:Porsgrunn kommune]]		[[Kategori:Porsgrunn kommune]]
	[[Kategori:Brevik]]		[[Kategori:Brevik]]
	{{bm}}{{~~F-merkingsforslag~~}}		{{bm}}{{F2}}

Kallrustad: /* Fredning */ korr.

2020-11-26T07:48:36Z

Fredning: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2020 kl. 07:48
Linje 45:		Linje 45:

	== Fredning ==		== Fredning ==
	Både stasjonsbygningen og uthuset/bryggerhus/[[Privethus ved jernbanestasjoner\|privethuset]] med adresse nr. 11B ble fredet av [[Riksantikvaren]] 26. ~~novemver~~ 2002 i henhold til [[Kulturminneloven]]. I begrunnelsen heter det at fredningen skulle sikre bevaring av «et arkitektonisk, bygningshistorisk og jernbanehistorisk verdifull anlegg fra åpningen av Brevikbanen i 1895. Fredningen skal sikre enkeltbygningene, bygningens innbyrdes sammenheng samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegg som helhet. Fredningen av bygningenes eksteriør skal sikre opprinnelige arkitektur. Videre skal det bevares rominndeling, bygningsdeler og overflater i de deler av interiøret som har opprinnelig karakter.»		Både stasjonsbygningen og uthuset/bryggerhus/[[Privethus ved jernbanestasjoner\|privethuset]] med adresse nr. 11B ble fredet av [[Riksantikvaren]] 26. november 2002 i henhold til [[Kulturminneloven]]. I begrunnelsen heter det at fredningen skulle sikre bevaring av «et arkitektonisk, bygningshistorisk og jernbanehistorisk verdifull anlegg fra åpningen av Brevikbanen i 1895. Fredningen skal sikre enkeltbygningene, bygningens innbyrdes sammenheng samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegg som helhet. Fredningen av bygningenes eksteriør skal sikre opprinnelige arkitektur. Videre skal det bevares rominndeling, bygningsdeler og overflater i de deler av interiøret som har opprinnelig karakter.»

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 53:		Linje 53:
	* {{kulturminne\|87662}}		* {{kulturminne\|87662}}

	{{Artikkelkoord\|59.05185\|N\|9.69211\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.05185\|N\|9.69211\|Ø}}[[Kategori:Jernbanestasjoner]]
	[[Kategori:Jernbanestasjoner]]
	[[Kategori:Bygninger fra 1890-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1890-åra]]
	[[Kategori:Etableringer i 1895]]		[[Kategori:Etableringer i 1895]]

PaulVIF: /* Åpningen */

2020-07-13T16:57:11Z

Åpningen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2020 kl. 16:57
Linje 6:		Linje 6:
	Stasjonen ble høytidelig åpnet sammen med resten av banen 15. oktober 1895 av kong [[Oscar II]] med følge som blant annet inkluderte kronprins Gustav. Det var stor folkefest, byen var pyntet med flagg og byens forretninger stengte kl 12.00 slik at alle kunne være med.		Stasjonen ble høytidelig åpnet sammen med resten av banen 15. oktober 1895 av kong [[Oscar II]] med følge som blant annet inkluderte kronprins Gustav. Det var stor folkefest, byen var pyntet med flagg og byens forretninger stengte kl 12.00 slik at alle kunne være med.

	Kl 15.00 ankom kongen med følge fra hovedstaden for selve åpningen og holdt tale hvor det var reist en baldakin på plassen foran stasjonen. Det ble skutt en salutt med 21 skudd og kongen holdt en åpningstale hvor han roste byen for sin innsats for å få banen. Det var deretter kongelig festmiddag med 90 deltakere og en rekke taler på Stiansens hotell.		Kl 15.00 ankom kongen med følge fra hovedstaden for selve åpningen og holdt tale hvor det var reist en baldakin på plassen foran stasjonen mot plattformene. Det ble skutt en salutt med 21 skudd og kongen holdt en åpningstale hvor han roste byen for sin innsats for å få banen. Det var deretter kongelig festmiddag med 90 deltakere og en rekke taler på Stiansens hotell.

	== Arkitektur ==		== Arkitektur ==

PaulVIF på 13. jul. 2020 kl. 07:02

2020-07-13T07:02:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2020 kl. 07:02
Linje 23:		Linje 23:
	I 1920 hadde bemanningen endret seg noe, da var det stasjonsmester, to kontorister, fire telegrafister, fem stasjonsbetjenter og bud. I tillegg var det også ttilknytet stasjonen lokomotivførere, togpersonale, fyrbøtere vognvisitører og lokomotivstallpersonale.		I 1920 hadde bemanningen endret seg noe, da var det stasjonsmester, to kontorister, fire telegrafister, fem stasjonsbetjenter og bud. I tillegg var det også ttilknytet stasjonen lokomotivførere, togpersonale, fyrbøtere vognvisitører og lokomotivstallpersonale.

	~~Dette~~ gjorde ~~jernbanen~~ til en stor arbeidsplass i byen, og på ~~Strømtangområdet~~ ble det bygget boliger for jernbanepersonalet.		== Virkning på byen ==
			Alle aktivitetene knyttet til jernbanen gjorde denne til en stor arbeidsplass i byen, og på Strømtangen og Trosvik ble det bygget boliger for jernbanepersonalet.

			Strømtangen var tidligere en utkant i byen, men etableringen av stasjonen på Strømtangen flyttet byens sentrum mer mot vest. Det ble da etablert flere butikker, hoteller og restauranter i nærheten av stasjonen for å tjene de som var på gjennomreise. Jernbanen medførte også at det ble etablert en fraktemannstjeneste i Brevik.

			Stasjonsmesteren hadde opprinnelig enerett til å drive en restaurant på stasjonen som en del av sin lønn. Det gjorde han til 1922, da restauranten ble bortforpaktet.

	== Trafikk ==		== Trafikk ==

PaulVIF på 12. jul. 2020 kl. 17:29

2020-07-12T17:29:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2020 kl. 17:29
Linje 56:		Linje 56:
	[[Kategori:Porsgrunn kommune]]		[[Kategori:Porsgrunn kommune]]
	[[Kategori:Brevik]]		[[Kategori:Brevik]]
	{{bm}}		{{bm}}{{F-merkingsforslag}}

PaulVIF: /* Åpningen */

2020-07-12T17:19:19Z

Åpningen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2020 kl. 17:19
Linje 3:		Linje 3:

	== Åpningen ==		== Åpningen ==
	Stasjonen ble høytidelig åpnet sammen med resten av banen 15. oktober 1895 av kong [[Oscar II]] med følge som blant annet inkluderte kronprins Gustav. Det var stor folkefest, byen var pyntet med flagg og byens forretninger stengte kl 12.00 slik at alle kunne være med. Kl 15.00 ankom kongen med følge fra hovedstaden for selve åpningen hvor det var reist en baldakin på plassen foran stasjonen. Det ble skutt en salutt med 21 skudd og kongen holdt en åpningstale hvor han roste byen for sin innsats for å få banen. Det var deretter kongelig festmiddag med 90 deltakere og en rekke taler på Stiansens hotell.		{{thumb\|Brevikbanen åpning.png\|Kong [[Oscar II]] holder tale ved åpningen.\|[[Berg & Høeg Fotoatelier]]/[[Norsk jernbanemuseum]]\|1895}}
			Stasjonen ble høytidelig åpnet sammen med resten av banen 15. oktober 1895 av kong [[Oscar II]] med følge som blant annet inkluderte kronprins Gustav. Det var stor folkefest, byen var pyntet med flagg og byens forretninger stengte kl 12.00 slik at alle kunne være med.

			Kl 15.00 ankom kongen med følge fra hovedstaden for selve åpningen og holdt tale hvor det var reist en baldakin på plassen foran stasjonen. Det ble skutt en salutt med 21 skudd og kongen holdt en åpningstale hvor han roste byen for sin innsats for å få banen. Det var deretter kongelig festmiddag med 90 deltakere og en rekke taler på Stiansens hotell.

	== Arkitektur ==		== Arkitektur ==

PaulVIF på 11. jul. 2020 kl. 08:28

2020-07-11T08:28:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2020 kl. 08:28
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Brevik stasjon plattformfasade.jpg\|Stasjonsbygningen sett fra plattformsiden.\|Karl Ragnar Gjertsen\|2018}}		{{thumb\|Brevik stasjon plattformfasade.jpg\|Stasjonsbygningen sett fra plattformsiden.\|Karl Ragnar Gjertsen\|2018}}
	'''[[Brevik stasjon]]''' har i dag adresse Strømtangvegen 11 og åpnet 15. oktober 1895 som endestasjon på [[Brevikbanen]]. Bygningen er i en nyromansk stil og er med uthus er tegnet av arkitekt [[Paul Due]].		'''[[Brevik stasjon]]''' har i dag adresse Strømtangvegen 11 i [[Brevik]] og åpnet 15. oktober 1895 som endestasjon på [[Brevikbanen]]. Bygningen er i en nyromansk stil og er med uthus er tegnet av arkitekt [[Paul Due]].

	== Åpningen ==		== Åpningen ==

PaulVIF på 10. jul. 2020 kl. 21:03

2020-07-10T21:03:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2020 kl. 21:03
Linje 13:		Linje 13:
	I andre etasje var det tjenesteleilighet for stasjonsmesteren. Bygningen rommet også et telegrafirom og et administrasjonsrom.		I andre etasje var det tjenesteleilighet for stasjonsmesteren. Bygningen rommet også et telegrafirom og et administrasjonsrom.

	På 1950-tallet var det en omfattende innvendig ombygging. Inngangen til billettsalget og venterommet hadde tidligere hatt inngang fra plattformene, men fikk inngang fra gatesiden i stedet. Samtidig ble det ~~inn redet~~ med mer kontorplass og et nytt billettsalg.		På 1950-tallet var det en omfattende innvendig ombygging. Inngangen til billettsalget og venterommet hadde tidligere hatt inngang fra plattformene, men fikk inngang fra gatesiden i stedet. Samtidig ble det innredet med mer kontorplass og et nytt billettsalg. Mot plattformene ble det bygget et vindfang.

	== Bemanning ==		== Bemanning ==
Linje 21:		Linje 21:

	Dette gjorde jernbanen til en stor arbeidsplass i byen, og på Strømtangområdet ble det bygget boliger for jernbanepersonalet.		Dette gjorde jernbanen til en stor arbeidsplass i byen, og på Strømtangområdet ble det bygget boliger for jernbanepersonalet.

			== Trafikk ==
			Fram til Breviksbrua åpnet i 1962 krysset biltrafikken [[Frierfjorden]] med bilferge, og på 1950-tallet ble det anlagt ny gangvei fra stasjonen til fergekaia. Etter åpningen av brua fikk banen sterkt fall i antall passasjerer og en større del av lokaltrafikken gikk over til buss. NSB besluttet derfor å innstille lokaltogene mellom Skien og Brevik fra 1. februar 1964 og [[26. mai]] [[1968]] ble også ekspresstogene nedlagt og siden har det kun blitt kjørt godstog på banen.

			Brevik stasjon var i bruk inntil 1. februar 1982, og jernbanesporet er senere, sammen med deler av stasjonsområdet, blitt revet. I dag blir strekningen fra [[Dalen Portland Cementfabrik]] til [[Porsgrunn]] brukt til godstransport, hovedsakelig kalktransport. Brevikbanen fikk nytt signal- og sikringsanlegg som ble tatt i bruk 24. september 2018.

			== Bruk etter nedleggelsen ==
			Hele første etasje ble ledig etter nedleggelsen av persontrafikken, da godsekspedisjonen ble lagt til pakkhuset. Nabobedriften [[Trosvik Verksted]] innredet første etasje for kontorer for prosjektet som sto for å sette sammen den første oljeboringsriggen. Da dette prosjektet var gjennomført, var det legekontor fram til 1986. Deretter ble deler av denne etasjen brukt til kontorer, mens resten sto tomt.

			I andre etasje ble benyttet av jernbanen fram til 1982, og ble deretter leid av Trosvik Verksted for prosjektledeelsen av de stor offshoremodulene bedrften leverte.

			I disse utleieperiodene for det foretatt noen oppussings- og ombyggingsarbeider som ødela mye av den originale innredningen. Da Trossvik gikk konkurs i 1986 ble bygningen kjøpt av [[Nydalens Compagnie]] som kjøpte den av NSB. Bygningen ble imidlertid stående tom og ble til dels ødelagt av inntrengere. Brevik Management A/S besto av folk som hadde arbeidet ved Trosvik, og disse fikk kjøpt bygningen av Nydalen, og startet renovering og restaurering av denne.

			I 1988 var eksteriøret ferdige, taket ble skiftet, flere hundre rosetter ble fornyet og bygningen ble malt i de originale fargene. Vindfanget mot plattformene fra 1950-tallet ble fjernet. Innvendig var også andre etasje ferdig og ble tatt i bruk. Også uthuset ble etter hvert restaurert.

	== Fredning ==		== Fredning ==
	Både stasjonsbygningen og uthuset/bryggerhus/[[Privethus ved jernbanestasjoner\|privethuset]] med adresse nr. 11B ble fredet av [[Riksantikvaren]] 26. novemver 2002 i henhold til [[Kulturminneloven]]. I begrunnelsen heter det at fredningen skulle sikre bevaring av «et arkitektonisk, bygningshistorisk og jernbanehistorisk verdifull anlegg fra åpningen av Brevikbanen i 1895. Fredningen skal sikre enkeltbygningene, bygningens innbyrdes sammenheng samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegg som helhet. Fredningen av bygningenes eksteriør skal sikre opprinnelige arkitektur. Videre skal det bevares rominndeling, bygningsdeler og overflater i de deler av interiøret som har opprinnelig karakter.»		Både stasjonsbygningen og uthuset/bryggerhus/[[Privethus ved jernbanestasjoner\|privethuset]] med adresse nr. 11B ble fredet av [[Riksantikvaren]] 26. novemver 2002 i henhold til [[Kulturminneloven]]. I begrunnelsen heter det at fredningen skulle sikre bevaring av «et arkitektonisk, bygningshistorisk og jernbanehistorisk verdifull anlegg fra åpningen av Brevikbanen i 1895. Fredningen skal sikre enkeltbygningene, bygningens innbyrdes sammenheng samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegg som helhet. Fredningen av bygningenes eksteriør skal sikre opprinnelige arkitektur. Videre skal det bevares rominndeling, bygningsdeler og overflater i de deler av interiøret som har opprinnelig karakter.»

	~~Bygninbgen brukes i dag til kontorer.~~

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 10. jul. 2020 kl. 20:34

2020-07-10T20:34:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2020 kl. 20:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Brevik stasjon plattformfasade.jpg\|Stasjonsbygningen sett fra plattformsiden.\|Karl Ragnar Gjertsen\|2018}}		{{thumb\|Brevik stasjon plattformfasade.jpg\|Stasjonsbygningen sett fra plattformsiden.\|Karl Ragnar Gjertsen\|2018}}
	~~{{thumb\|Brevik stasjon hovedfasade - mot gata.jpg\|Stasjonsbygningen sett fra gatesiden.\|Karl Ragnar Gjertsen\|2018}}~~
	'''[[Brevik stasjon]]''' har i dag adresse Strømtangvegen 11 og åpnet 15. oktober 1895 som endestasjon på [[Brevikbanen]]. Bygningen er i en nyromansk stil og er med uthus er tegnet av arkitekt [[Paul Due]].		'''[[Brevik stasjon]]''' har i dag adresse Strømtangvegen 11 og åpnet 15. oktober 1895 som endestasjon på [[Brevikbanen]]. Bygningen er i en nyromansk stil og er med uthus er tegnet av arkitekt [[Paul Due]].

Linje 7:		Linje 6:

	== Arkitektur ==		== Arkitektur ==
			{{thumb\|Brevik stasjon hovedfasade - mot gata.jpg\|Stasjonsbygningen sett fra gata, med midtrisalitt og hovedinngangen i et buet portal.\|Karl Ragnar Gjertsen\|2018}}
	Både stasjonsbyygningen og uthuset er bygget i upusset tegl, i en nyromansk stil med hjørnesteinmarkeringer og med rik stukkdekor. Due tegnet også et godshus i tre som er en del av stasjonsanlegget.		Både stasjonsbyygningen og uthuset er bygget i upusset tegl, i en nyromansk stil med hjørnesteinmarkeringer og med rik stukkdekor. Due tegnet også et godshus i tre som er en del av stasjonsanlegget.